Tidig upptäckt av barns behov av stöd

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tidig upptäckt av barns behov av stöd"

Transkript

1 Tidig upptäckt av barns behov av stöd NORDENS BARN Tidiga insatser för familjer Stockholm: Øyvind Kvello, førsteamanuensis v/psykologisk institutt, NTNU og forsker ved RBUP Øst og Sør 1

2 Proaktiv versus reaktiv tjeneste Mange av tjenestene i Norge baseres på henvisninger av barn og unge med behov for profesjonell bistand Det er flere betenkeligheter knyttet til dette: En svensk studie viste at mødre oppdager barns behov og forutsetninger ut fra det kunnskapsnivået de har om barn generelt; lite kunnskap om barn leder til at de ikke oppdager at barnet er forsinket i sin utvikling Ref.: Smith et al

3 Foreldre flest synes å streve med å skille mellom hva som er normal versus unormal utvikling hos barn under fire år og vil som en konsekvens av dette underrapportere symptomer eller vansker hos barnet Ref.: Briggs-Gowan & Carter 2008 Mødres stress leder til at de definerer inn flere symptomer i barna enn det som er reelt Ref.: Salomonsson & Sleed

4 4 Overlater man til foreldre å oppdage barns vansker og behov for tiltak, opprettholdes klasseforskjeller. Når man ser hvilke vansker som barnehager og skoler er pådrivere for å henvise til hjelpeapparatet, er mønsteret ikke at barna med de største belastninger henvises, men de barna som sterkest belaster systemene barnehage og skole Derved topper gutter med hyperaktivitet, oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker, atferdsvansker, språkvansker og spesifikke fagvansker henvisningene, og lite på andre vansker Alder 8-12 år

5 Staten (departementer og direktorater) har via lovverk og veiledere gitt føringer for tidlig innsats i barnehage, skole og hjelpeapparatet for barn, unge og familier Staten angir ikke modeller/metoder, det må den enkelte kommune delvis finne ut av selv 5

6 En modell for praktisk gjennomføring Tidsperiode: Oktober februar: Observatørkorps besøker barnehagene Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Helsesøster Fysio-/ergoterapitjenesten Barneverntjenesten 6

7 Praktisk gjennomføring: Barnehagen identifiserer hvilke barn som ikke skal observeres Korpsmedlemmene observerer slik de selv ønsker Korpsmedlemmene spør barnehagens ansatte om det er barn som ønskes observert 7

8 Foreldrene er godt informert om hva modellen inneholder og perioden den gjennomføres Barna er anonyme for korpset 8

9 Etter observasjon, avholdes et drøftingsmøte. Tre utfall: Ingen grunn til tiltak Videre observasjon og noe tilrettelegging bare for en begrenset periode med tydelig ansvar for hvem som skal kontakt barnehagen Samtale med foreldre om behov for henvisning 9

10 Der observasjonene og drøftingsmøtet ikke førte til at man ikke ble klok nok på barnets behov, gås det gjennom sjekkliste av risiko- og beskyttelsesfaktorer en generell på cirka 40 faktorer, men kan også bruke mer spesifikke lister Oversikt i Barn i risiko (2010), oppdatert i Børn i risiko (2013) 10

11 Bruk av risiko- og beskyttelsesfaktorer: a) antall risikofaktorer b) alvorligheten/intensiteten i og varigheten av risikofaktorene, det vil si hvor omfattende de er, og konsekvensene de har for normalutvikling og livskvalitet c) antall beskyttelsesfaktorer d) at de er beskyttende i type overfor den risikofaktoren som personen er utsatt for e) at beskyttelsesfaktoren har varighet og intensitet som den risikofaktoren de skal virke beskyttende mot f) antallet av dem (indikerer grad av ressurser i barnets oppvekstmiljø) 11

12 Deltakere og opplæring: 46 kommuner har implementert modellen Fire dagers opplæring i substans Forsøker å delta på observasjon Demonstrere hvordan et drøftingsmøte ledes Dette er ikke et møte for at hjelpeapparatet skal «støvsuge» barnehagene for brukere, men mer en arena for faglig utvikling 12

13 Tidsbruk: I en barnehage med 100 barn, benyttes 1-1,5 dager per person i observatørkorpset, men siden PPT skal ha en systemvurdering i tillegg til individobservasjon, benytter de gjerne 1,5-2 dager Drøftingsmøtene tar 1-2 dager 13

14 Resultater: Tallene fra kommunene viser at første gang man benytter modellen er det et stort behov for en slik arena, etter to år, reduseres aktiviteten noe 14

15 De to første år Observerer og drøfter 23% av barna (!) 12-15% drøftes, derav 6 % til hjelpeapparatet, resten med tilpasninger i barnehagen Drift etter prosjektperiode Observerer og drøfter 15% av barna Drøfter 10% av barna, derav 6% henvises hjelpeapparatet, resten med tilpasninger i barnehagen 15

16 Dette synes å være rimelig ut fra forekomster: 7 % av norske barn og unge i alderen 4-16 år, innfrir kriteriene for psykiske lidelser Ref.: Heiervang et al., 2007; Wickstrøm et al., 2012 Symptomer hos sped- og småbarn er i perioder høyere Ref.: Mor-barn-studien av Folkehelseinstituttet, Norge, og Skovgaard 2010; Skovgaard et al.,

17 Det negative: Tidkrevende Allerede belastede tjenester øker antall brukere Man får de barna som vanligvis henvises 8 12 år gamle 17

18 Store kommuners utfordringer: I store kommuner når man ikke alle barnehagene, prioriterer: Nystartede De med høy andel barn med vansker/belastede boområder/høy bruk av spesialpedagogisk bistand Barnehager som «soner» til bestemte skoler 18

19 Brukes ikke i barnehager med under 60 barn Barnehagestyrer og pedagogiske ledere inngår i observatørkorps i andre barnehager Kompetansen setter seg sent, og utfordringen er «turnover» 19

20 Gevinster: Man lykkes i å oppdage barn i risiko i en tidlig fase Man får en bredde i typer av vansker, mest behov for foreldreveiledning og stimulering av barnet 20

21 Forutsetninger for suksess: Man må ikke «oppdage» for mange barn (falske positive) Det må i hovedsak gis endringstiltak ikke kompenserende tiltak 21

22 Paradoks: Barnehagen mener de har sett de barn som drøftes etter at korpset har vært på besøk, men det er en vegring på å henvise barn til hjelpeapparatet Innført et etter-besøk for å påse at avtale følges Den vanskelige samtalen som tema 22

23 Kunnskapsgrunnlaget styrket Majoriteten av relasjonsvansker som skaper psykiske lidelser hos 1,5-åringer, kan i hovedsak oppdages før fødsel, eller oppdages innen barn er ti måneder gammle Ref.: Angold & Egger, 2007; Costello et al., 2006; Rutter et al., 2006; Skovgaard,

24 Av den grunn, så Tidlig innsats i barnehagen, Kvello-modellen er et forsøk på å sikre at barn som har behov for tilrettelegging i barnehagen eller der barn/familier behøver bistand fra hjelpeapparatet, så skal de oppdages og få slike tilbud Da modellen ble lansert var målet å oppdage barna før 4-årsalder, nå er målet ved 1-årsalder 24

25 Takk for oppmerksomheten! E-post: 25

kommunen om førskolebarns utvikling

kommunen om førskolebarns utvikling 1 En praktisk modell for samarbeid i kommunen om førskolebarns utvikling Bufdir, 30. september 2009 (kl. 14. 45-15. 30 ) Førsteamanuensis Øyvind Kvello, NTNU 2 Hvorfor denne metoden? Resultatene fra 30

Detaljer

Tidlig innsats i barnehagen, Kvello-modellen

Tidlig innsats i barnehagen, Kvello-modellen 1 Tidlig innsats i barnehagen, Kvello-modellen En innføring i grunnlaget for og innholdet i metoden Øyvind Kvello, førsteamanuensis ved NTNU 2 Bakgrunn for metoden Metoden Tidlig innsats i barnehagen (TI,

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Inger Jevne Arkiv: 233 F47 13/7-2 Dato:

Saksframlegg. Saksb: Inger Jevne Arkiv: 233 F47 13/7-2 Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Inger Jevne Arkiv: 233 F47 13/7-2 Dato: 14.01.2013 STYRKING AV KOMMUNALT BARNEVERN 2013 Vedlegg: «Innføring Kvellomodell» Sammendrag: I statsbudsjettet 2013 er det

Detaljer

En temperaturmåler på dagens barnevern hvordan har brukerne det?

En temperaturmåler på dagens barnevern hvordan har brukerne det? En temperaturmåler på dagens barnevern hvordan har brukerne det? Rica Park Hotel Sandefjord, 15. mars 2013 Arrangør: Fylkesmannen i Vestfold 1 Øyvind Kvello, førsteamanuensis v/ntnu og forsker ved RBUP

Detaljer

SE MEG forebygging og psykisk helse i barnehagen - Arbeidsmodell tidlig innsats overfor barn i barnehage

SE MEG forebygging og psykisk helse i barnehagen - Arbeidsmodell tidlig innsats overfor barn i barnehage SE MEG forebygging og psykisk helse i barnehagen - Arbeidsmodell tidlig innsats overfor barn i barnehage Arbeidsmodellen har en «turnus» som består av at 8 barnehager er inne i en periode på tre år. Kommunepsykologene

Detaljer

Innføring av Tidlig innsats i barnehagen Kvello modellen

Innføring av Tidlig innsats i barnehagen Kvello modellen Innføring av Tidlig innsats i barnehagen Kvello modellen Innledning: Lillehammer kommune er en bykommune med ca. 26 000 innbyggere. Byen er regionssenter med store institusjoner som sykehuset Innlandet,

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Modell for tverrfaglig tidlig innsats overfor barn i barnehage

Modell for tverrfaglig tidlig innsats overfor barn i barnehage Modell for tverrfaglig tidlig innsats overfor barn i barnehage Beskrivelse av lokal variant av Kvellomodellen i Tromsø kommune. 8 barnehager er til enhver tid inne i arbeidsmodellen. Det gjennomføres teoriundervisning,

Detaljer

Barn i risiko for skjevutvikling / skadelige omsorgssituasjoner; hva se etter?

Barn i risiko for skjevutvikling / skadelige omsorgssituasjoner; hva se etter? Mestringsenheten, 12.12.12 Barn i risiko for skjevutvikling / skadelige omsorgssituasjoner; hva se etter? Birthe Holm Rådgiver i fagstab, Barn og unge Om hva se etter og handle etter : Risiko- og beskyttelsesfaktorer

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

TVERRFAGLIG SAMMARBEID I LINDESNESBARNEHAGENE

TVERRFAGLIG SAMMARBEID I LINDESNESBARNEHAGENE TVERRFAGLIG SAMMARBEID I LINDESNESBARNEHAGENE RESSURSTEAM RESSURSTEAM BAKGRUNN FOR ENDRINGEN Vi ønsker en målrettet og effektiv bruk av kommunens tverrfaglige kompetanse for å oppnå tidlig innsats. Kvello

Detaljer

Tidlig innsats i Åmli kommune

Tidlig innsats i Åmli kommune Tidlig innsats i Åmli kommune Side 2 - Tidlig innsats i Åmli kommune Bakgrunn for «Tidlig innsats for god start» Fylkesmannens «levekårssjokk» Midler fra Kunnskapsdepartementet til et 3-årig prosjekt som

Detaljer

Øvre Eiker kommune Pedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet Mai 2015 Offentlighetslova 13. jf. Fvl. 13

Øvre Eiker kommune Pedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet Mai 2015 Offentlighetslova 13. jf. Fvl. 13 Øvre Eiker kommune Pedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet Mai 2015 Offentlighetslova 13. jf. Fvl. 13 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er en tjeneste som er hjemlet i opplæringsloven

Detaljer

finnborg.scheving@statped.no

finnborg.scheving@statped.no finnborg.scheving@statped.no Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen

Detaljer

Hvorfor skal vi varsle?

Hvorfor skal vi varsle? Hvorfor skal vi varsle? Forelesning på konferanse arrangert av Helse Møre og Romsdal Molde, 11. november 2014 Øyvind Kvello Hva skjer? Oversikt fra Statistisk Sentralbyrå viser at nær 5 % av norske barn

Detaljer

Hvordan lykkes med tidlig innsats?

Hvordan lykkes med tidlig innsats? Hvordan lykkes med tidlig innsats? Parallellsesjon på konferansen: Storbyens hjerte og smerte Nordisk storbykonferanse Trondheim, 5. oktober 2017 Kl. 15:45 16.30, Rom: Cosmos 3D Professor Øyvind Kvello

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Satsingen på barn som har foreldre med psykiske vansker og/eller problemer med alkohol og andre rusmidler Modellkommuneforsøket ( )

Satsingen på barn som har foreldre med psykiske vansker og/eller problemer med alkohol og andre rusmidler Modellkommuneforsøket ( ) Satsingen på barn som har foreldre med psykiske vansker og/eller problemer med alkohol og andre rusmidler Modellkommuneforsøket (2007-2014) v/regional koordinator/psykologspesialist Astrid Nygård Side

Detaljer

Tverrfagleg samarbeid: innhald, moglegheiter og fallgruver

Tverrfagleg samarbeid: innhald, moglegheiter og fallgruver 1 Tverrfagleg samarbeid: innhald, moglegheiter og fallgruver Loen, 16 april 2013 Øyvind Kvello, førsteamanuensis v/ntnu og forsker ved RBUP Øst og Sør, rådgiver hos rådmannen i Trondheim kommune, ansatt

Detaljer

F I R F O T M O D E L L E N Kartleggings-verktøy

F I R F O T M O D E L L E N Kartleggings-verktøy F I R F O T M O D E L L E N Kartleggings-verktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret for barnets helse og utvikling Fylles ut sammen med foresatte Aktuelle samarbeidspartnere: familien

Detaljer

Kommunalt foreldreutvalg Levanger kommune 20.mai 2010

Kommunalt foreldreutvalg Levanger kommune 20.mai 2010 Kommunalt foreldreutvalg Levanger kommune 20.mai 2010 PPT Levanger Bjørg Holmen, fagleder PPT Levanger, mai 2010 1 Innhold PPT: 1. Hvem er vi 2. Hva gjør vi, hvorfor og for hvem 3. Hvem kontakter oss for

Detaljer

Landsstyremøte. Skien, juni 2015

Landsstyremøte. Skien, juni 2015 Landsstyremøte. Skien, juni 2015 Folk først. Leders tale. Trine Skei Grande «Ja, tenke det; ønske det, ville det med; - men gjøre det! Nej; det skjønner jeg ikke!» Når og hvor bør vi bruke de store ressursene?

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for skole Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Arbeidsmodell for tverrfaglig tidlig innsats overfor barn i barnehage

Arbeidsmodell for tverrfaglig tidlig innsats overfor barn i barnehage Arbeidsmodell for tverrfaglig tidlig innsats overfor barn i barnehage Arbeidsmodellen har en «turnus» som består av 8 barnehager i en periode på tre år. Kommunepsykologene har utarbeidet undervisningsprogrammet

Detaljer

Psykisk helsehjelp i svangerskap- og barseltid til mor, far og spedbarn. Erfaringer med bruk av Edingburghmetoden

Psykisk helsehjelp i svangerskap- og barseltid til mor, far og spedbarn. Erfaringer med bruk av Edingburghmetoden Psykisk helsehjelp i svangerskap- og barseltid til mor, far og spedbarn Erfaringer med bruk av Edingburghmetoden I 2006 fikk RBUP Øst og Sør ansvar for å opprette og drifte Nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

Tverrfaglig og tverretatlig arbeid i Malvik kommune

Tverrfaglig og tverretatlig arbeid i Malvik kommune Tverrfaglig og tverretatlig arbeid i Malvik kommune Loen 16.april 2013 Virksomhetsleder barnehager Ann Kristin Aalberg Virksomhetsleder Barne- og familietjenesten Anne Furan http://newson.no/malvik/malvik_kommune_kort_versjon.zip

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnehage Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Pedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet April 2011 Offentlighetslova 13. jf. Fvl. 13

Pedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet April 2011 Offentlighetslova 13. jf. Fvl. 13 Pedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet April 2011 Offentlighetslova 13. jf. Fvl. 13 Det ønskes kontakt med Pedagogisk - psykologisk tjeneste vedrørende Sakkyndig vurdering iht opplæringslova

Detaljer

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09 Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09 1 Verdal kommune Kommunens over ordnede mål og visjon er: Livskvalitet og vekst. I vår kommunale strategiplan for oppvekst

Detaljer

TIDLIG INNSATS I LÆRENDE FELLESSKAPER

TIDLIG INNSATS I LÆRENDE FELLESSKAPER Kvello modellen TIDLIG INNSATS I LÆRENDE FELLESSKAPER TILF BAKGRUNN LOV 1992-07-17 nr100 3-1 - Kommunen skal følge nøye med i de forhold barn lever under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge

Detaljer

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING?

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING? Skolevegring 2 SKOLEVEGRING, HVA ER DET? De fleste barn og unge går på skolen frivillig og uten problemer. Det er likevel noen som har vansker med å komme seg på skolen. Ugyldig skolefravær med total varighet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg oppvekst og kultur

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg oppvekst og kultur SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg oppvekst og kultur Arkivsaksnr: 2009/7251 Klassering: F40 Saksbehandler: Gunlaug Rønsberg NY STRATEGI FOR FOREBYGGENDE

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnevern Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Mot til å se evne til å handle

Mot til å se evne til å handle Mot til å se evne til å handle Fokusområder i kommunene: Utvikle barnehage, skole og hjelpeapparat som en helhet Tidlig innsats Tilrettelegge et læringsmiljø som er tilpasset det enkelte barn sitt behov

Detaljer

HENVISNINGSSKJEMA TIL PP - TJENESTEN

HENVISNINGSSKJEMA TIL PP - TJENESTEN Randaberg Interkommunale PPT PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTEKONTOR for kommunene Kvitsøy, Rennesøy og Randaberg. HENVISNINGSSKJEMA TIL PP - TJENESTEN Henvisningen gjelder: Telefon Født: Kjønn: Barnehage/skole:

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU

May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU I 2008 fikk 3,3 % av barn i barnehage ekstra ressurser 1,7% etter opplæringsloven 5-7 (ofte spesialpedagog) 1,6% via statstilskuddet (ofte assistentressurs)

Detaljer

Steinkjer kommune har, blant annet gjennom Modellkommuneforsøket

Steinkjer kommune har, blant annet gjennom Modellkommuneforsøket Rus Bedre hjelp til barn av mødre med rusproblemer Ofte blir rusmisbruk først oppdaget når noe er alvorlig galt. Gjennom prosjektet «Mor-barn-rus» i Steinkjer er målet å avdekke problemet mye tidligere,

Detaljer

Modell for tverrfaglig tidlig innsats overfor barn i barnehage

Modell for tverrfaglig tidlig innsats overfor barn i barnehage Tromsø Kommune, Forebyggende helsetjenester Modell for tverrfaglig tidlig innsats overfor barn i barnehage Kvello-modellen hva er nå det? Figenschow, Wenche,Rådgiver forebyggende barnevern 10.9. 2012 Kommunepsykolog

Detaljer

Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker?

Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Utarbeidet av psykologtjenester i familiesentrene i Larvik Kommune, 2014 Hvor kan barn/ungdom/familie få hjelp med psykiske vansker? Det er mange

Detaljer

Fra bekymring for et barns utvikling til utredning

Fra bekymring for et barns utvikling til utredning Fra bekymring for et barns utvikling til utredning Tidlig hjelp til sårbare barnehjerner Barnehjernen fra fødsel til 6 år Fødsel: Alle 100milliarder nerveceller på plass Men mye gjenstår Forgreninger og

Detaljer

Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge

Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge Fagansvarlig: Professor Monica Martinussen Praktisk tilrettelegging: Rådgiver Line S. Forssman Viktig faglig vinkling

Detaljer

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID PORSGRUNN KOMMUNE FORELDRESAMARBEID Foreldre er barnas viktigste ressurs og støttespillere. Godt foreldresamarbeid er avgjørende for at flest mulig barn og unge får utnyttet

Detaljer

Psykisk helse og kognitiv funksjon

Psykisk helse og kognitiv funksjon Psykisk helse og kognitiv funksjon Drammen 19.september 2013 Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD Universitetssykehuset Nord-Norge Oversikt Bakgrunn Prosjekt og resultat Implikasjoner helsetjenesten

Detaljer

OBS! Overgang barnehage-skole

OBS! Overgang barnehage-skole OBS! Overgang barnehage-skole FORORD Kommunen har et overordnet ansvar for at barn får en god overgang fra barnehage til skole. Barnehage er første del av utdanningsløpet, og kompetansen barnet har tilegnet

Detaljer

ADBB Alarm Distress Baby Scale

ADBB Alarm Distress Baby Scale ADBB Alarm Distress Baby Scale Et verktøy for å bedømme tilbaketrekningsatferd hos små barn Hvordan dette kan være et nyttig samarbeidsverktøy mellom kommunehelsetjenesten og BUP i samarbeidet om de aller

Detaljer

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt -Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon Innhold: Kort

Detaljer

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE Unntatt offentlighet - off.lov 13 HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE Henvisningsgrunn Ny henvisning for vurdering av behov for spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning Vurdering av behov

Detaljer

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Disposisjon Utgangspunkt Barn som bor hjemme Belastet omsorgssituasjon Motstandsdyktighet Relasjonskompetanse Barnehage

Detaljer

Samfunnsviternes innspill til ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging

Samfunnsviternes innspill til ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging Oslo, 9. oktober 2017 Samfunnsviternes innspill til ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging INNLEDNING

Detaljer

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Karakteristika som man finner hos foreldre til barn utsettes for omsorgssvikt:

Detaljer

Fra ung ufør til føre var Haugesund 3.10.13

Fra ung ufør til føre var Haugesund 3.10.13 Fra ung ufør til føre var Haugesund 3.10.13 Ideen bak Haugalandsløftet Antallet barn som mottar spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning i barnehage og skole er høyt på Haugalandet. Haugalandsløftet

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.

Detaljer

Pedagogisk rapport barnehageversjon

Pedagogisk rapport barnehageversjon TINN KOMMUNE Helse- og familietjenester Pedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet Jf. lov om offentlighet i forvaltningen 5a Pedagogisk rapport barnehageversjon Navn: Viktig at navn og fødselsnummer

Detaljer

Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger

Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger 1 Fylkesmannens oppdrag Stimulerer til tverretatlig og tverrfaglig samarbeid som omfatter barn, oppvekst og opplæring, samt følge med på om slikt

Detaljer

på vegne av barn og unge

på vegne av barn og unge HAUGALANDSLØFTET på vegne av barn og unge HAUGALANDSLØFTET SKAL BIDRA TIL AT BARN OG UNGE FÅR UTNYTTE SINE RESSURSER OG BLI GODT INKLUDERT I DET ORDINÆRE OPPLEGGET I BARNEHAGE OG SKOLE 4 hovedområder for

Detaljer

Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger

Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger 22.01.2016 1 2.2.2016: «Flyktninger ikke garantert psykisk hjelp Det er helt opp til kommunene hvilken hjelp de vil gi flyktninger til å takle angst

Detaljer

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD ADHD Norges fagkonferense 2009 Oslo 2.03.09 Helsestasjonens rolle Helsestasjonen er et lavterskeltilbud En trenger ikke henvisning for å få samtale med helsesøster

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Ung i Vestfold Ekspertkommentar

Ung i Vestfold Ekspertkommentar Ung i Vestfold Ekspertkommentar Arne Holte Professor, Dr. Philos. Assistrende Direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Ung i Vestfold Vestfold Fylkeskommune Park Hotell, Sandefjord, 25. nov, 2013 Når den

Detaljer

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7 forteller hvordan kartlegging av døve og sterkt tunghørte barns tospråklige utvikling

Detaljer

Også barn og unge blir psykisk syke - da er det bra det finnes fagfolk

Også barn og unge blir psykisk syke - da er det bra det finnes fagfolk Også barn og unge blir psykisk syke - da er det bra det finnes fagfolk 1 Det medisinske fakultet Institutt for nevromedisin Hver fjerde nordmann blir psykisk syk. Noen blir det allerede som små barn, andre

Detaljer

Også barn og unge blir psykisk syke - da er det bra det finnes fagfolk

Også barn og unge blir psykisk syke - da er det bra det finnes fagfolk Også barn og unge blir psykisk syke - da er det bra det finnes fagfolk 1 Det medisinske fakultet Institutt for nevromedisin - da er det bra det finnes forskere som forsøker å finne svar på - hvorfor? -

Detaljer

Spesialpedagogisk hjelp

Spesialpedagogisk hjelp Spesialpedagogisk hjelp Sentrale elementer Utdrag fra veilederen for spesialpedagogisk hjelp, udir.no/tidlig innsats v/ Monja Myreng og Christina Nyeng Thon Spesialpedagogisk hjelp Alle barn under opplæringspliktig

Detaljer

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK 1 Temaplan RUSPOLITISK PLAN 2010-2013 Uttalelse fra n, Levanger kommune 1. Planens struktur, språk layout Planen er meget oversiktlig godt strukturert.(kollonner for ansvar kostnad bør utvides litt) Planen

Detaljer

Adresse: Postnr: Sted: Tlf. jobb: Behov for tolk? Ja Nei Behov for tolk? Ja Nei Personopplysninger for eventuelle andre omsorgspersoner:

Adresse: Postnr: Sted: Tlf. jobb: Behov for tolk? Ja Nei Behov for tolk? Ja Nei Personopplysninger for eventuelle andre omsorgspersoner: Etternavn: HENVISNING TIL PP-TJENESTEN I SANDE KOMMUNE Unntatt fra offentlighet (Off.loven 13) HENVISNING AV ENKELTPERSON - BARN/UNGDOM Fornavn: Gutt: Jente: Fødselsnr. (11 siffer): Norsk: Annen nasjonalitet,

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Kapellveien habiliteringssenter. - Stiftelsen Nordre Aasen - juni 2010

Kapellveien habiliteringssenter. - Stiftelsen Nordre Aasen - juni 2010 Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen - Kapellveien habiliteringssenter juni 2010 Kapellveien habiliteringssenter Hvem er vi? Stiftelsen Nordre Aasen Oslo Universitetssykehus avd. Ullevål,

Detaljer

Varför tidiga insatser?

Varför tidiga insatser? Varför tidiga insatser? Terje Ogden, Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) 05.12.2012 Side 1 Barns tidlige utvikling Det finnes kritiske, sensitive eller

Detaljer

TIDLIG INNSATS I LÆRENDE FELLESSKAPER 0-6 ÅR (TILF)

TIDLIG INNSATS I LÆRENDE FELLESSKAPER 0-6 ÅR (TILF) RISØR KOMMUNE TIDLIG INNSATS I LÆRENDE FELLESSKAPER 0-6 ÅR (TILF) 2015-2019 En god barndom varer hele livet VEDTATT AV RISØR BYSTYRE 04.12.2014, POLITISK SAK141/2014, ARKIVSAK 2014/1941 Vi skal vokse -

Detaljer

Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier

Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier Husk barnet - Bodø, 18. mars 2014 Solveig Vilhelmsen, koordinator og foreldreveileder Mørkved Familiesenter Solveig.vilhelmsen@bodo.kommune.no

Detaljer

Henvisning til PP-tjenesten Grunnskole

Henvisning til PP-tjenesten Grunnskole Henvisning til PP-tjenesten Grunnskole Veiledning Sakkyndig vurdering Logoped Annet Postadresse Postboks 8001, 4068 Stavanger Besøksadresse Torgveien 23, 3 et, 4016 Stavanger Telefon 51507401 E-post oppvekst.ppt.adm@stavanger.kommune.no

Detaljer

TIBIR programmet og implementeringen

TIBIR programmet og implementeringen TIBIR programmet og implementeringen Familjecentraler en arena för tidiga insatser i Norden Helsinki 8. Maj 2012 Elisabeth Askeland, Fagdirektør Atferdssenteret, Universitetet i Oslo 09.05.2012 Side 1

Detaljer

Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig

Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig AUD R. MISUND FØRSTEAMANUENSIS, HIOA, MASTER I PSYKISK HELSEARBEID Dette vil jeg belyse: o Mitt fokus o Å føde for tidlig o Hva vet vi om foreldre til prematurt

Detaljer

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene Samhandling på lang sikt - Tilbake til kommunene De to som snakker Leder for barneverntjenesten i Bamble kommune: Dag Bratberg Seksjonsleder ved BUP Vestmar: Petter Langlo Dette er ikke beskrivelse av

Detaljer

Modell for tverrfaglig tidlig innsats overfor barn i barnehage Kvello-modellen hva er nå det?

Modell for tverrfaglig tidlig innsats overfor barn i barnehage Kvello-modellen hva er nå det? 2013 Modell for tverrfaglig tidlig innsats overfor barn i barnehage Kvello-modellen hva er nå det? Modellen er utviklet av førsteamanuensis Øyvind Kvello ved Psykologisk institutt, NTNU, Trondheim. Kvello

Detaljer

Årsmelding for PPT NG 2013

Årsmelding for PPT NG 2013 Årsmelding for PPT NG 2013 Innhold: Innhold s 1 Innledning s 1 Aktiviteter og hendelser i 2013 s 1 Statistikk s 2 Oversikt antall saker pr kommune s 2 Henvisningsgrunn s 2 Henvisningsgrunn pr kommune s

Detaljer

OPPFØLGING AV FRAVÆR. Retningslinjer og rutiner for Rissa-skolen

OPPFØLGING AV FRAVÆR. Retningslinjer og rutiner for Rissa-skolen OPPFØLGING AV FRAVÆR Retningslinjer og rutiner for Rissa-skolen Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur xx.xx.2016 1 Formål Tidlig intervensjon skal hindre at elever opparbeider seg et høyt udokumentert

Detaljer

Barn og unge med biopsykososialt strev: kommunale barnehjelpere og fastlegens muligheter. Psykologspesialist Hanne Dahlin BUP BUK

Barn og unge med biopsykososialt strev: kommunale barnehjelpere og fastlegens muligheter. Psykologspesialist Hanne Dahlin BUP BUK Barn og unge med biopsykososialt strev: kommunale barnehjelpere og fastlegens muligheter. Psykologspesialist Hanne Dahlin BUP BUK Hvem kan fastlegen samarbeide med? Alle barn og unge har følgende, som

Detaljer

PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE Postadresse: Postboks 99, 4097 SOLA Besøksadresse: Soltunvegen 8, 4050 SOLA Tlf: Telefax:

PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE Postadresse: Postboks 99, 4097 SOLA Besøksadresse: Soltunvegen 8, 4050 SOLA Tlf: Telefax: PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE Postadresse: Postboks 99, 4097 SOLA Besøksadresse: Soltunvegen 8, 4050 SOLA Tlf: 51 65 33 90 Telefax: 51 65 35 55 SOLA KOMMUNE HENVISNINGSSKJEMA FOR BARN I FØRSKOLEALDER

Detaljer

Hva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området

Hva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området Erfaringer med 15 års arbeid med skolefravær i Nord-Trøndelag - Konsekvenser for tidlig intervensjon Jørgen Berg Kim Røsvik Geir Olsen Jo Magne Ingul Miljøterapeut Psykologspesialist Agenda Hva er kjennetegner

Detaljer

PLAN for tverrfaglig forebyggende satsning på BARN - fra før fødsel til skolealder

PLAN for tverrfaglig forebyggende satsning på BARN - fra før fødsel til skolealder PLAN for tverrfaglig forebyggende satsning på BARN - fra før fødsel til skolealder 2007-2011 1 Tallet på stønads - mottakere øker 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 0 1997

Detaljer

EVALUERING AV DE UTROLIGE ÅRENE (DUÅ) FORELDRETRENING OG BARNEGRUPPE. May Britt Drugli Førsteamanuensis, RBUP Midt Norge

EVALUERING AV DE UTROLIGE ÅRENE (DUÅ) FORELDRETRENING OG BARNEGRUPPE. May Britt Drugli Førsteamanuensis, RBUP Midt Norge EVALUERING AV DE UTROLIGE ÅRENE (DUÅ) FORELDRETRENING OG BARNEGRUPPE May Britt Drugli Førsteamanuensis, RBUP Midt Norge DELTAGERE I DUÅ STUDIEN 127 barn 4-8 år Rekruttert til behandling for alvorlige atferdsvansker

Detaljer

Veileder s team - sirkel PPT Indre Salten September 2016 Revidert høst 2017

Veileder s team - sirkel PPT Indre Salten September 2016 Revidert høst 2017 Veileder s team - sirkel PPT Indre Salten September 2016 Revidert høst 2017 NYE PPT Indre Salten Beiarn, Fauske, Saltdal, Steigen, Sørfold Vertskommune Fauske. Besøksadresse: Storgata 52. Tlf. 75 60 45

Detaljer

Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder

Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder Barn med særskilte behov. Om retten til spesialpedagogiske tiltak Funksjonshemmede førskolebarn, funksjonshemmede grunnskoleelever,

Detaljer

Henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste

Henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste Halden og Aremark kommuner Henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste Skjema for barn før opplæringspliktig alder Hvilke tjenester ønskes fra Enhet PPT? Pedagogisk-psykologisk undersøkelse/veiledning

Detaljer

Forholdet mellem børns deltagelse i dagtilbuddet og sprog- og adfærdsmæssig udvikling i barndommen. Ratib Lekhal

Forholdet mellem børns deltagelse i dagtilbuddet og sprog- og adfærdsmæssig udvikling i barndommen. Ratib Lekhal Forholdet mellem børns deltagelse i dagtilbuddet og sprog- og adfærdsmæssig udvikling i barndommen. Ratib Lekhal Barnehagelivet i endring de siste 15 årene Kvalitetsvariasjoner mellom barnehager. Viktigheten

Detaljer

HENVISNING TIL PEDAGOGISK - PSYKOLOGISK TJENESTE FOR VALDRES

HENVISNING TIL PEDAGOGISK - PSYKOLOGISK TJENESTE FOR VALDRES Unntatt offentlighet jf. Off.loven 13 HENVISNING TIL PEDAGOGISK - PSYKOLOGISK TJENESTE FOR VALDRES Tilrettelegging, kartlegging og oppfølging før henvisning Jf. Opplæringsloven 5-4 skal skolen ha gjennomført

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret Firfotmodellen Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret ungdomspsykiatri. 1 ungdomspsykiatri. 2 It takes a village to raise a child (Afrikansk uttrykk) ungdomspsykiatri.

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Hvorfor arbeidet er igangsatt Nasjonale retningslinjer for forebygging

Detaljer

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne

Detaljer

Plan for barnehagetilbud

Plan for barnehagetilbud Stavanger kommune Oppvekst og levekår Gjennomgang av Plan for barnehagetilbud Innledning - Mette Sømme fagstab barnehage Pedagogisk plan - Berit Refsland, pedagogisk psykologisk tjeneste Henvisningsskjema

Detaljer

E-post. E-post. Hvis foresatte har behov for tolk, hvilket språk: Hvem har foreldreansvaret? Hvem har daglig omsorg? (Jfr.

E-post. E-post. Hvis foresatte har behov for tolk, hvilket språk: Hvem har foreldreansvaret? Hvem har daglig omsorg? (Jfr. HENVISNING til PPT Orkdal og Agdenes 0-16 år GJELDER Fornavn Etternavn Fødselsnummer 11 Sett kryss foran Gutt Jente Fastlege Kulturbakgrunn Morsmål FORESATTES NAVN Fornavn Etternavn Tlf E-post Fødselsnummer

Detaljer

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst )

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst ) KoRus-Øst (Kompetansesenter rus region øst ) www.rus-ost.no KoRus-Øst er lokalisert i Sykehuset Innlandet HF, Kjonerud kompetansesenter, Ottestad KoRus-Øst er ett av syv kompetansesentre i et landsomfattende

Detaljer

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) FOKUSOMRÅDER 2014/2015 PPT leder TIDLIG INNSATS Bidra til at barn og unge med særskilte behov får rask, treffsikker og helhetlig hjelp Fleksibilitet i bruk av kompetanse

Detaljer

Innlandsmodellen- Med barnet i mente

Innlandsmodellen- Med barnet i mente Innlandsmodellen- Med barnet i mente Behandlingslinjer for sped og småbarn som er i risiko på grunn av foreldrenes rusproblemer og/eller psykiske vansker Opplæringsprogrammet Tidlig Inn,arbeidsseminarer,

Detaljer

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling 1 Hvorfor tidlig innsats i barnehagen? Problematisk bruk av rusmidler hos om lag 300.000 nordmenn og kvinner, i hovedsak alkohol. (SIRUS 2009) Rundt

Detaljer