May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU"

Gøran Martinsen
8 år siden
Visninger:

1 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU

I 2008 fikk 3,3 % av barn i barnehage ekstra ressurser 1,7% etter opplæringsloven 5-7 (ofte spesialpedagog) 1,6% via statstilskuddet (ofte assistentressurs) Midlene blir først og fremst benyttet til

2 I 2008 fikk 3,3 % av barn i barnehage ekstra ressurser 1,7% etter opplæringsloven 5-7 (ofte spesialpedagog) 1,6% via statstilskuddet (ofte assistentressurs) Midlene blir først og fremst benyttet til personalressurser (assistent og spesialpedagog), noe til hjelpemidler Psykisk utviklingshemming, kognitive problemer, språkvansker (norske og flerspråklige barn), atferdsvansker, motoriske problemer (St.m. 41,

3 Nesten alle norske barn er nå i barnehage = barnehagens betydning både som risiko og beskyttelsesfaktor har økt Kvaliteten på tilbudet betyr mer for flere Flere barn med behov for hjelp kan avdekkes = øker muligheten for tidlig intervensjon ved problemutvikling De som ikke er i barnehage (ca. 13% i 2008), har foreldre med lavere inntekt, lavere utdanningsnivå og i større grad andre fødeland enn Norge (St.m. 41) Får disse barna den hjelpen de trenger?

4 I 1 av 4 barnehager har 27% eller færre førskolelærerutdanning I 1 av 4 barnehager har 43% eller mer førskolelærerutdanning Store kompetanseforskjeller på basistilbudet barnehager i mellom Konsekvenser for spesialpedagogisk arbeid og for når dette er nødvendig Barnehagen har generelt svært fornøyde brukere (foreldrene) Hindrer dette systemkritikk? Sovepute for myndighetene? Foreldrene vet lite om hva som skjer i barnehagen

5 Barnehagen gir i utgangspunktet gode vilkår for inkludering (Tøssebro & Lundby, 2002) De fleste barnehager oppgir å ha jobbet bevisst med at det enkelte barn skal bli sett og hørt, samt med å skape et et inkluderende fellesskap (Østrem mfl, 2009) Vi vet mindre om hvorvidt dette faktisk skjer for alle Opptatt av det kompetente barnet Åpen holdning til at barn er forskjellige Normalitetsbegrepet favner vidt for vidt? Leken en unik arena for læring og utvikling men noen faller lettere utenfor Noen av disse er de som også tas mest ut fra gruppen av spesialpedagogen (Tøssebro & Lundby, 2002)

6 Ansatte i barnehagene er opptatt av ikke å stigmatisere barn = kan føre til at barns problemer tilsløres Vi er skeptiske til diagnoser Alle barn trenger hjelp med noe Det er mye som er normalt Hvis vi henviser til BUP får de jo en merkelapp i pannen Ressurs og innhold i tiltak en sammenheng? Lettere å fokusere på rettigheter og timer enn hva de faktisk omfatter Flere hender men til hva? Også foreldre er ofte opptatt av timene

7 Ansatte i barnehagen kan være skeptisk til evidensbaserte systematiske tiltak Det finnes ingen fasit Jeg bruker det jeg synes passer Disse nye metodene er jo ikke-humanistiske For usystematisk hjelp til enkelte barn?

8 Ansatte i barnehagene vil ha et godt forhold til foreldrene = kan føre til at enkelte problemer ikke blir tatt opp Alt vi har bygd opp, kan rives ned De kan ta barnet ut av barnehagen Det er lettest å snakke om språkvansker Tilsløres sammensatte vansker? Barnehagen mangler ofte strategier for det vanskelige foreldresamarbeidet Opptatt av harmoni, vegrer seg for konflikt Foreldrene får ofte legge premissene for det man snakker om (Drugli mfl, 2008) Når barn har atferdsvansker: samarbeider dårligst med foreldre med lav utdanning og egne psykiske vansker (Drugli mfl, 2009) = rammer risikoutsatte barn

9 Førskolelærere har få begreper for å beskrive sin bekymring for barn og kan fremstå som noe tafatte i forhold til å se barn som trenger hjelp (Bø & Løge, 2010) Få faguttrykk til å hjelpe seg med Vente og se holdning ved mer diffuse problemer? Er det barnet som må bevise at det trenger hjelp? St. Melding 41: Det kan se ut som om barnehagene ikke alltid oppdager barn med behov for særskilt tilrettelegging og at dette avdekkes først i skolen + barnehagen synes også i liten grad å oppdage og reagere på psykiske vansker hos barna Mye tyder på behov for økt kompetanse i vurdering av risiko, beskyttelse og skjevutvikling - behov for mer treffsikre vurderinger og tiltak

10 Spiller spesialpedagogikken og allmennpedagogikken i barnehagen nok på lag? Mitt barn versus alles barn Er Lisa et barn? hun er jo alltid sammen med en voksen Kommunens organisering av det spesialpedagogiske arbeidet, kontakt med Habiliteringstjenesten, BUP med mer kan forsterke fokus på mitt barn Felles veiledning av spesialpedagog/assistent og resten av personalet = felles fortsåelse og bedre hjelp til barnet hele dagen, hver dag Vil fremme inkludring av barnet Enetiltak, smågrupper, støtte i storgruppen eller en blanding? Tjuvtrener alene eller i liten gruppe, men det er fungering i den store gruppen som gjelder Noen tiltak kan samordnes, men må ikke kompromisse for mye mht de individuelle behovene Ulik praksis på samme problematikk basert på ideologi eller evidens?

11 Lettere vansker kan løses i den ordinære strukturen når denne er god nok Barnehager varierer sterkt mht hva de søker om ekstra ressurser til og hvor mye Når barnehagen har Inkluderende holdninger i personalgruppen Faglig kvalitet hos alle på vansker med høy forekomst Tilgang på spesialpedagog som sikrer spisskompetanse Gode rutiner og strukturer Kvalitet på relasjoner mellom voksne og barn Kvalitet på gruppeledelse Kvalitet på foreldresamarbeidet også ved bekymringer og problemer vil muligheten til et godt spesialpedagogisk arbeid lettes man får mye å spille på i det daglige barnehagelivet alle ansatte bidrar

12 TI i barnehagen for barn i risiko fremme school readiness Gi akkurat nok hjelp Tren mest mulig i barnegruppen Jobb målrettet Mye struktur, men ikke streng/rigid Tett voksenkontakt i de situasjonene det trengs Øv opp mestring med støtte, ta bort støtte gradvis til barnet greier så mye som mulig på egen hånd Jfr. Barn med atferdsvansker spesialpedagogisk ressurs brukt til å passe på barnet uten langsiktige mål for egenregulering (Drugli mfl, 2008) For tett hjelp kan hindre egen fungering i barnegruppen

13 PPT viktig og nær samarbeidspart Fungerer når man får til et kompetansesamspill For eksempel faste møter med faste personer og PPT har et systemperspektiv på sitt arbeid PPT bygger på barnehagens kunnskap evt hjelper barnehagen med å få frem denne PPT tilfører barnehagen kompetanse som de ikke har + opptatt av å utvikle personalets kompetanse For eksempel logoped, barnehage og språk færre henvisninger av lettere saker til PPT Ofte vet ikke barnehagen hva PPT, barnevern eller BUP gjør+ lite kontakt = lite kompetansespredning fra spesialist til de som jobber nær barna (Drugli, mfl, 208) Her kan samlede ressurser trolig utnyttes langt bedre

14 Det søkes om flere spesialpedagogiske ressurser i 1. klasse enn i barnehagen Tilslører barnehagen problemer, eller blir problemene faktisk mindre innen barnehagens kontekst? Kan skolen lære noe av barnehagen vedr. hva som fungerer for enkeltbarn? Ikke alltid like hensiktsmessig å være opptatt av blanke ark / ny start Barnehagen kjenner barnet godt, kan vite hva som fungerer Barnehagen opplever ofte: mer opptatt av å formidle informasjon om barn de jobber spesielt med enn skolen er opptatt av å ta i mot/etterspørre Vil barn med spesielle behov være tjent med bedre samarbeid?

15 Barnehagen en unik arena for tidlig avdekking av behov for støtte og for tidlig intervensjon nesten alle barn tilbringer svært mange timer der + engasjerte voksne med sterkt barnefokus Krever at ansatte i barnehagen innehar kompetanse blant annet til å avdekke barn som faktisk trenger hjelp tør å snakke med foreldre også om bekymringer iverksette tiltak som virker jobbe systematisk - fokus på evaluering av effekt henvise saker til de riktige instanser finne balansen mellom hjelp i det daglige livet og reelle behov for å trene utenfor storgruppen samarbeide godt internt og med andre fagpersoner være opptatt av faglig utvikling Andre instanser må også tenke barnehage som system når de er involvert i enkeltbarn Alle barna er alles ansvar og alle barn skal føle tilhørighet blant barn og voksne i barnehagen

Like dokumenter

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Disposisjon Utgangspunkt Barn som bor hjemme Belastet omsorgssituasjon Motstandsdyktighet Relasjonskompetanse Barnehage