Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger

Transkript

1 Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger 1

2 Fylkesmannens oppdrag Stimulerer til tverretatlig og tverrfaglig samarbeid som omfatter barn, oppvekst og opplæring, samt følge med på om slikt samarbeid skjer på lokalt nivå. Stimulere til at spesialpedagogisk hjelp blir bedre forankret i barnehagen. 2

3 Mål for denne samlingen Gjennomgå lov og regelverk på dette området. Trekke fram utfordringer og spørsmål knyttet til systemene for spesialpedagogisk hjelp. Sørge for at vi får gode drøftinger rundt spesialpedagogisk hjelp. Identifisere de viktigste utfordringene når det gjelder spesialpedagogisk hjelp modell. Oppsummere og sammen finne fram til hvordan vi kan jobbe videre med å forbedre den spesialpedagogiske hjelpen til barn med behov for det. 3

4 Modell spesialpedagogisk hjelp Kommunens system for å ivareta barns rettigheter ift 5-7. Økonomi, organisering av spesialpedagoger, assistent og støttepedagog, vedtak. Barnehagenes strukturkvalitet. - Syrer, bemanning, organisering, planer, mål, aktiviteter, tiltak. Opplæringsloven 5-7 rett til spesialpedagogisk hjelp. Sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og IOP. 4

5 Spesialpedagogisk hjelp Sentrale dokumenter er Opplæringsloven 5-7 og 5-3 Meld. St. 24: Framtidens barnehager Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp Meld.St.18 Læring og fellesskap 5

6 Opplæringsloven Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. Hjelpa skal omfatte tilbod om foreldrerådgiving. Hjelpa kan knytast til barnehagar, skolar, sosiale og medisinske institusjonar og liknande, eller organiserast som eige tiltak. Hjelpa kan også givast av den pedagogisk-psykologiske tenesta eller av ein annan sakkunnig instans. For spesialpedagogisk hjelp gjeld 5-4 andre og tredje leddet i lova. 5-5 andre leddet i lova gjeld så langt det passar. 6

7 Spesialpedagogisk hjelp Barn som har behov for det har rett til spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder. Det er ikke nedre grense for når retten inntrer. Barnets behov vurderes på selvstendig grunnlag ikke i forhold til utbytte eller barnehagens generelle tilrettelegging. Det er barnets eget utviklingspotensial som er vurderingsgrunnlag. PPT er sakkyndig instans for å avklare om et barn har rett til spesialpedagogisk hjelp. Kommunen har plikt til å gi spesialpedagogisk hjelp til barn som har behov for det og det fattes enkeltvedtak. Barnets rett til hjelp er uavhengig av barnehageplass retten kan gis på andre arenaer. Retten til spesialpedagogisk hjelp kan organiseres forskjellig. 7

8 Vurdering av behov for spesialpedagogisk hjelp Vurderingen av om et barn har behov skal gjøres på bakgrunn av barnets utvikling, læring, evner og forutsetninger. Målsetningen om tidlig innsats skal tas høyde for når en gjør vurdering om behov for spesialpedagogisk hjelp. Diagnose er ikke avgjørende det er barnets behov for hjelp som skal vurderes. 8

9 Gangen i en sak om spesialpedagogisk hjelp Fase 1 - Før tilmelding og utredning Fase 2 - Tilmelding til PP-tjenesten Fase 3 - Sakkyndig vurdering av barnets behov Fase 4 Vedtak Fase 5 Planlegging og gjennomføring Fase 6 Evalueringsfasen 9

10 De sentrale dokumentene i saksgangen Sakkyndig vurdering Enkeltvedtak 10

11 Sakkyndig vurdering Sakkyndig vurdering skal ta stilling til: Har barnet behov for spesialpedagogisk hjelp? Hvilket tilbud vil gi barnet en forsvarlig utvikling? Hvor detaljert skal en sakkyndig vurdering være? 11

12 Sakkyndig vurdering - forts Opplæringsloven 5-3 regulerer krav til sakkyndig vurdering. For barn som vurderes med tanke på rett til spesialpedagogisk hjelp skal sakkyndig vurdering utrede blant annet disse punktene: Barnets lærevansker eller forsinkede utvikling og andre forhold som har betydning for barnets utvikling. Realistiske mål for barnets utvikling og læring. Hva slags spesialpedagogisk hjelp som vil gi barnet en forsvarlig utvikling? Sakkyndig vurdering skal videre tilrå: Omfang (angis i timer). Organisering bruk av assistent. Veiledning til personalet og foreldre. Innholdet i den spesialpedagogisk hjelpen barnet skal ha. 12

13 Sakkyndig vurdering som grunnlag for vedtak Drøft i grupper: Hva krever kommunen av PPT s sakkyndighetsarbeid? Er sakkyndig vurdering tilstrekkelig saksforberedende for vedtak kommunen fatter om spesialpedagogisk hjelp? Hvordan påser barnehagemyndigheten at PPT s sakkyndige vurderinger er tilfredsstillende for vedtaksorganet? 13

14 PPT i en posisjon preget av faglig skvis Kommunens sakkyndige instans Veiledende råd om barnets behov for spesialpedagogisk hjelp Tilrå tiltak og hjelp slik de mener best bidrar til at barnet har en forsvarlig utvikling. PPT må ha god svært god kjennskap til kommunens system for å gi spesialpedagogisk hjelp 14

15 Samarbeid mellom PPT og barnehagene: Drøft i grupper: Hvordan er samarbeidet mellom PPT og barnehagene i din kommune? Hvordan bidrar kommunen som barnehagemyndighet i dette samarbeidet? Hvor godt er kommunens «modell» eller system for tildeling av hjelp og spesialpedagogiske ressurser kjent? For barnehagene For PPT For spesialpedagogene 15

16 Enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp Det er de samme kravene til vedtak etter 5-7 som til vedtak etter 5-1. Det skal framgå tydelig av vedtaket hvilket tilbud barnet er tilbudt. Vedtaksorganet skal begrunne et eventuelt vedtak som ikke følger PPT s sakkyndige tilråding. Dette må kun skje etter samråd med foresatte. Det skal både i sakkyndig vurdering og i vedtak framgå hvem som skal organisere hjelpen og hvordan hjelpen skal organiseres. 16

17 Enkeltvedtak og kommunens ansvar Kommunens ansvar for barn med rett til spesialpedagogisk hjelp går langt kommunen har ansvar for at barn som har retten faktisk får den. Uavhengig av hvor hjelpen gis. Barnets behov er avgjørende for hvordan hjelpen skal gis. 17

18 Enkeltvedtak hvilke utfordringer har dere knyttet til å fatte enkeltvedtak? 18

19 Spesialpedagogisk hjelp hvilket tilbud blir faktisk gitt? Spesialpedagogisk hjelp kan anses som den hjelpen som gis til barn med spesielle behov for å sikre en forsvarlig utvikling. Tradisjonelt har spesialpedagogisk hjelp ofte blitt gitt av en spesialpedagog i en til en oppfølging av et eller en gruppe barn. Mange regner nå spesialpedagogisk hjelp som langt videre, og definisjonene kan sprike mer? Spesialpedagogisk hjelp kan være systematisk hjelp til en utvikling som ikke følger normal progresjon, og innebære det akkurat dette barnet har behov for i en forsvarlig utvikling. Det er i mange saker systematisk hjelp i den motoriske, språklige, sosiale og intellektuelle utviklingen som er behovet, og denne kan som oftest gis i de daglige situasjonene i barnehagen. 19

20 Det faktiske tilbudet til barnet? Punkter til drøfting i grupper: Hvilket syn på spesialpedagogisk hjelp ligger til grunn for den måten hjelpen er organisert på i din kommune? Hvordan utformes det faktiske tilbudet til det enkelte barnet? Hvilke rammefaktorer er styrende for utformingen av tilbudet til barnet / barna? 20

21 Modell spesialpedagogisk hjelp Kommunens system for å ivareta barns rettigheter ift 5-7. Økonomisk, organisering av spesialpedagoger, assistent og støttepedagog, vedtak. Opplæringsloven 5-7 rett til spesialpedagogisk hjelp. Sakkyndig vurdering, enkeltvedtak og IOP. Barnehagen s strukturkvalitet - Syrer, avdelingsledere, avdelinger, planer med mål for året og aktiviteter, oppfølging av barnas utvikling 21

22 Hva skal til for at disse tre faktorene spiller sammen slik at tilbudet til barnet blir best mulig? 22

23 Barnehagen Lov og regelverk som regulerer den spesialpedagogiske hjelpen og barnas rettigheter. Barnehagemyndigheten Kommunens system for spes.pedhjelp PPT 23

24 Spesialpedagogisk hjelp - hva er de sentrale utfordringene på dette området? Drøft i gruppene. (Knytt gjerne samtalene til følgende punkter). Spesialpedagogisk kompetanse Barnehagens strukturkvalitet Kommunens system for å ivareta barns rett til spesialpedagogisk hjelp Regelverkskjennskap PPT Samarbeid mellom instanser Klager på spesialpedagogisk hjelp 24

25 Sentrale utfordringer forts. Hva kan Fylkesmannen bidra med i disse utfordringene? Hvordan kan det videre arbeidet på dette området se ut? 25

26 Veien videre 26