Hvorfor skal vi varsle?

Transkript

1 Hvorfor skal vi varsle? Forelesning på konferanse arrangert av Helse Møre og Romsdal Molde, 11. november 2014 Øyvind Kvello

2 Hva skjer? Oversikt fra Statistisk Sentralbyrå viser at nær 5 % av norske barn og unge har kontakt med barneverntjenesten Det er trolig riktig antall; 5 7 % (Kvello 2007) Det er en liten økning av meldinger på barn i førskolealder, men den har over alle år vært påfallende lav Det er forventninger til å oppdage barn utsatt for omsorgssvikt og mishandling og der det er betydelige vansker i forelder barn-samspillet Ref.: Skovgaard, 2010; Staal et al., 2013

3 Kompetanseøkning Utvidelse av innholdet i tilsynet med barneverntjenesten Nær dobling av antall barnevernssaker over de siste ti årene og økning i de andre deler av hjelpeapparatet

4 En styrkning i form av antall stillingshjemler i barnevernet 1400 Opptrappingsplanen for psykisk helse; stillinger til helsestasjon og 1036 til psykisk helsevern Overføring av 300 stillinger fra Statped som knutepunktstillinger i PPT 1000 psykologstillinger i kommunen Nedbygging av tjenester fra Bufetat

5 Melding etter endt kontakt Det er velkjent for mange barnevernsansatte at etter at sommerferien så vidt er påbegynt, kommer mange meldinger fra barnehager og skoler når barnet har sluttet hos dem, altså ved overgang fra barnehage til skole, fra barnetrinn til ungdomstrinn, eller ved inngangen til videregående studier Omkring hver fjerde bruker av barnevernet har erfart at det er sendt bekymringsmelding til barnevernet uten at de ble tatt med i prosessen eller informert om det Ref.: Marthinsen et al., 2013

6 Det er uheldig yrkesetikk, selv om man kan forstå fagpersoners unnvikelse av det de kan frykte blir en konfrontasjon med omsorgspersonene og barnet Barnevernet møter derved mange brukere som selv ikke har bedt om hjelp og ei heller visste at det ble sendt en bekymringsmelding på dem, med de utfordringer det gir for å skape gode allianser Ref.: Marthinsen et al., 2013

7 1 av 2 brukere av barnevernet opplyser å være positive til tjenesten, mens hver 3. er negativ eller ambivalent Som forventet, er det de som er fratatt daglig omsorg av barna som er de minst tilfredse, men 57 % av dem hadde tillit til barnevernet Marthinsen et al., 2013

8 Meldere til barneverntjenestene Antall Lege/somatisk sykehus 1890 Helsestasjon/skolehelsetjenesten 1792 Psykisk helsevern for barn, ungdom og voksne 1701 Barnehage 1868 Skole 4587 PPT (trolig har de oppfordret barnehager og skoler til å melde) 224 Krisesenter 271 Asylmottak/UDI 441 Politi/lensmann 3846 Barnevern 5042 Barnevernvakt 2043 Barnet selv 427 Foresatte 4110 Øvrig familie 970 Naboer 632 Øvrige meldere 4747

9 Det er en bekymringsfull økning i akuttplasseringer Forteller det noe om: Et barnevern med for dårlig kunnskap om vanskene i familien Å jobbe med de mest utsatte barn og familier og ustabiliteten mange av dem kjennetegnes av En kommune på hælene som ikke makter å verne om barn

10 Et tøffere tilsyn Fylkesmannen i Vestfold viser vei og har gitt flere påpekninger av begått meldepliktsbrudd Det er vanskelig for barnevernets ansatte å opplyse en sak tilstrekkelig og vurdere barns livssituasjon om det holdes tilbake mye og vesentlig informasjon fra samarbeidspartnere

11 Jakten på bevis Anbefaling for vurdering av sped- og småbarn: Foreldrenes framtoning/tilpasning Risiko- og beskyttelsesfaktorer i familien Kvaliteten i samspill forelder barn Barnets passering av milepæler, utvikling Symptomer hos barnet Ref.: Ekspertutvalgets innstilling v/kvello til BLD, desember 2012

12 Symptomvurdering hos sped- og småbarn er usikkert: 1. Om symptomene er biologisk eller miljømessig betinget 2. Antall symptom sier mer om hvor plagsomt enn hvor alvorlig årsaken er 3. Varigheten av symptom varer ofte kun kort tid pga. at symptomer ofte er aldersadekvat. 1. Utviklingsfasene i første leveår: 1-3 mnd., i andre leveår: 3 mnd., i tredje leveår; 6mnd., fra fjerde til åttende leveår; ett år 4. Intensiteten i symptom sier mer om hvor plagsomt enn hvor alvorlig årsaken er 5. Frekvensen av symptom sier mer om hvor plagsomt enn hvor alvorlig årsaken er 6. Hvor aldersadekvat symptomene er ofte er barn rundt tre år før man ser særlig med regresjon 7. Om symptom påvirker barnets normalutvikling 8. Omgivelsenes håndtering av symptom

13 PRIMÆRVANSKER SEKUNDÆRVANSKER TERTIÆRVANSKER KVARTÆRVANSKER Omsorgspersonene, f. eks.: Medfødte vansker hos barn, f. eks.: Konkrete uttrykk av gryende vansker hos barn, f. eks.: Hovedgrupper av vansker hos barn, f. eks.: - Belastet sosial arv (stigmatisering, utenfor ordinært samfunnsliv, armod/generell ressursfattigdom/ kumulativ (oppsamlet) risiko) - Kompleks traumatisering (type 2) - Biologisk/genetisk betingede vansker (f.eks. lavt evnenivå, autismespektrumlidelse r) - Rusmiddelmisbruk - Alvorlige somatiske sykdommer eller betydelige funksjonsnedsettelser - Moderate eller alvorlige psykiske lidelser - Kriminalitet (inkl. voldsutøvelse) - Alvorlige, langvarige somatiske sykdommer -Prematurfødt med komplikasjoner - Betydelige fysiske funksjonshemninger - Psykiske funksjonshemninger - Ekstreme uttrykk av temperamentstrekk Omsorgsperson: - Omsorgssvikt - Mishandling - Seksuelle overgrep/utnyttelse - Familievold - Høyt konfliktnivå - Disharmonisk familie - Dysfunksjonell familie Fra førskolealder av: - Utrygg tilknytning - Utviklingsforsinkelser grunnet understimulering - Sosial utstøting/isolasjon/ mobbing - Svak lekekompetanse - Språkvansker - Dyresadisme Fra barneskolealder av: - Parentifisering - Dissosiering - Skolefaglig underytelse - Høyt barnehage-/skolefravær (inkl. skolevegring/skoleangst og skoleskulk - Somatiseringstendenser (ikke-ondartede smerter) - Patologisk løgnaktighet Fra sen barneskolealder av: - Medlem i avvikergrupper - Bekymringsfull rusmiddelbruk - Selvskading - Suicidalitet - Omfattende nasking/kriminalitet - Seksuelle krenkelser/overgrep - Brannstifting - Rømninger/vagabondering - Promiskuøs livsstil - Kompleks traumatisering (type 2) - Omfattende rusmiddelavhengighet - Atferdsvansker - Angstlidelser - Depresjoner - Spiseforstyrrelser - Påbegynt utvikling av personlighetsforstyrrelser - Psykose

14 Hva holder en tilbake fra å melde? Faglig usikker Personlig usikker Identifiserer seg med de voksne Mistillit til barnevernet generelt og/eller den spesifikke barneverntjenesten eller den enkelte ansatt

15 Lite kunnskap om barnevernets tiltak og arbeidsformer Tenker bekymringsmelding som en beskyldning og med påfølgende krav om bevis, men det er barneverntjenesten som bærer bevisbyrden Tenker barnevernet snarere som en straff og fratakelse av omsorg, enn støtte og bistand til foresatte til å bedre omsorgsutøvelsen

16 Frykten for omsorgsovertakelse Gjennomsnittlig 3 års arbeid i saker før omsorgsovertakelse (Haviks studier) En svært liten andel av sakene ender med omsorgsovertakelse En god andel av omsorgsovertakelser er frivillige Å drøfte saker en lettelse (katarsis)

17 Avsluttende betraktninger Det er en for høy turnover av ansatte i mange barneverntjenester Mange ansatte er unge, har kort formell utdanning og mange rekker ikke å lese mappen skikkelig før de møter familien eller samarbeidspartnere Hovedregelen er tre måneders undersøkelsestid gjerne utført av 1,5 personer

18 Barnevernet har vært gjennom enorme omstillinger: Fra ytre nød og armod psykisk helse og samspill Avlastende og kompenserende tiltak l stimulerings- og endringstiltak Fra ideologi og politikk forskningsbasert empiri Fra ensidighet allsidighet i form av bredde i tiltaksviften

19 For meldere å mestre den vanskelige samtalen hvordan bekrefte, opplyse og støtte For samarbeidspartnere og barneverntjenesten: Utvikling av overgangsformer til barneverntjenesten, for allianse og tillit følger ikke med henvisninger eller bekymringsmeldinger Offentlig melder får nå informasjon i saker slik at de vet litt om hva som kom ut av kontakten

20 1980-tallets erfaringer gjelder fortsatt; når noen melder bekymring til barneverntjenesten så trekker de seg ut Akkurat som man «avviser» å gi bistand til barn og unge som lever under dårlige omsorgsforhold Barnevernets brukere har omfattende behov for helsehjelp Ref.: Clausen & Kristofersen, 2008; Marthinsen et al., 2013

21 Takk for oppmerksomheten!