Modell for tverrfaglig tidlig innsats overfor barn i barnehage

Transkript

1 Tromsø Kommune, Forebyggende helsetjenester Modell for tverrfaglig tidlig innsats overfor barn i barnehage Kvello-modellen hva er nå det? Figenschow, Wenche,Rådgiver forebyggende barnevern

2 Kommunepsykolog deltar med undervisning og som aktør i observasjon og vurderingene Modellen er utviklet av førsteamanuensis Øyvind Kvello ved Psykologisk institutt, NTNU, Trondheim. Kvello er også veileder for Tromsø kommune i prøvedriftperiode

3 En matrisemodell. Altså på tvers av resultatenhetene. Rådgiver forebyggende barnevern koordinerer implementeringen. Altså i stab/støttefunksjon til enhetslederne Forord Dette er en faglig beskrivelse av hvordan modellen Tidlig Innsats i barnehagen (Kvellomodellen) er implementert i Tromsø kommune. Hensikten med beskrivelsen har to formål: 1) Informasjonsarbeid overfor samarbeidspartnere, foreldre, 4 nye barnehager som skal prøve ut modellen i 2012/2012 2) Et dokument som fungerer som dokumentasjon av metoden oversendt Øyvind Kvello juli 2012 Wenche Figenschow Rådgiver forebyggende barnevern Forebyggende helsetjenester 2

4 Innhold Tromsø kommune noen data Observasjon og vurdering Samarbeid med foreldrene Statistikk Rutiner og maler Kunnskapsgrunnlaget Formål Kompetanseutvikling Implementeringen i Tromsø kommune Ressurser Styrker og svakheter med modellen Kvello-modellen i samhandling med andre modeller Fra ide til prøvedrift - historikk Først informasjon så beslutning Overgang fra informasjon til beslutning Fokus i rekrutteringsprosessen Fra prosjekt til prøvedrift Nærmere presentasjon av Øyvind Kvello og kunnskapsgrunnlaget Fra artikkel /intervju i Helsedirektoratet 2006/2007 med førsteamanuensis i utviklingspsykologi v/ntnu, Øyvind Kvello: I artikkel /intervju Må å gripe inn før det er for sent» i Helsedirektoratet 2006/2007, ( ) Økt kunnskap: Grunnlag: Opplæring: Tiltak: Observasjoner:

5 4.8 Drøftingsmøte: Modellen ivaretar: Andre kommuner:

6 Tromsø kommune noen data Tromsø kommune har pr 1.januar 2012; innbygger. I tillegg kommer ca studenter og ungdom som bor på hybel fra andre kommuner på videregående skole. Antall barn i barnehagealder er ca Vi tar her utgangspunkt i alderen 0 5 år. Tromsø er en by i vekst med mange nye aktører innen næringslivet under etablering. Kommunen har mange stor offentlige arbeidsplasser (UiT, fylkeskommunale og statlige arbeidsplasser). Kommunens barnehagetilbud spiller en viktig rolle i småbarnsforeldres valg av Tromsø som nytt bosted. Tromsø kommune har 41 private barnehager, 44 kommunale barnehager og 15 familiebarnehager. Små distrikts barnehager er en del av de kommunale barnehagene. Totalt 100 barnehager. Kommunen har også 2 åpne barnehager i hhv Familiens Hus på Stakkevollan og Familiens Hus på Langnes. Dekningsgraden var i ,2 % barn 1 2 år og 98,7 % barn 3-5 år. For å overholde rettighet til barnehageplass fra fylte 1 år har kommunen to midlertidige barnehager (Elverhøy og Hvilhaug). Tromsø er en studentby med flere studentbarnehager. Kommunen har også samisk barnehage og en samisk avdeling i en studentbarnehage. Noen barnehager har friluftsavdelinger. Nansenveien barnehage har plasser for barn med funksjonsnedsettelse. Kommunen har egen barnehage for barn med astma og allergi. Steinerbarnehage er Steinerskolens barnehagekonsept. I barnehageløftet, for å fylle rett til barnehageplass, ble det for det meste bygget basebarnehager. 1 Det tverrfaglige teamet (team Kvello) Det tverrfaglige teamet består av ansatte fra helsestasjonen, barneverntjenesten, fysio/ergoterapeut og PP-tjenesten. Observasjoner og påfølgende vurderingsmøte gjennomføres i perioden oktober - februar måned. Det tverrfaglige teamet PPT har et todelt mål med observasjon; de skal observere enkeltbarn i tillegg til at de skal observere barnehagen som system. Det tverrfaglige teamet ble opprettet i mai (jfr. presentasjon av TI Kvellomodellen innledningsvis). Tverrfaglig team består av følgende fagpersoner: to helsesøstre (Else Avlund Andersen og Maren Weum), to fra barneverntjenesten (Hilde Erikstad Jørgensen og Benny Nyborg), tre fysioterapeuter (Tone Elisabeth Isaksen, Nina Elisabeth Henriksen, Marte Bretvik Skjelbred, Annelie Therese 5

7 Sørensen), to ergoterapeuter (Trine Nilsen og Vegard Home), to fra PPT (Kaja Gulbrandsen og Rita Halle). 1.1 Observasjon og vurdering Årlig gjennomføres en observasjon og et drøftingsmøte med tverrfaglig team Til drøftingsmøtet samles teamet og barnehagens ledelse for gjennomgang av observasjonene. Her vil eventuelt videre oppfølging avklares. De som har behov for det skal få forpliktende, samlet og koordinert hjelp I drøftingsmøte kan man komme til følgende typer konklusjoner: 1)det er ingen grunn til bekymring 2) barnehagen mottar veiledning fra hjelpetjenestene for bedre tilrettelegging for barnet i barnehagen 3)det er usikkerhet knyttet til om barnet har behov for bistand og barnehagen skal foreta ytterligere observasjon og konkludere innen Max 3 måneder 4) foreldrene kontaktes med anbefaling om bistand til barnet/familien fra andre instanser 1.2 Samarbeid med foreldrene Bestemmelsene om taushets- og opplysningsplikt skal ivaretas og overholdes av alle involverte. Observasjon og vurdering av enkeltbarn, baserer seg på informert samtykke fra foreldrene til barnet. Det er fagleder som avgjør, på grunnlag av informert samtykke fra foreldre hvilke barn som det skal tverrfaglig observeres og vurderes. Arbeidet utføres altså i nært samarbeid med foreldrene med gjennomføring av samtaler før og Etter observasjoner og hvor bl.a. informert samtykke skal underskrives. All dokumentasjon om det enkelte barn oppbevares forsvarlig i barnehagen, og gis / sendes ikke ut uten foreldre/foresattes samtykke. Barnehagen ved fagleder er ansvarlig for tilrettelegging og organisering av observasjon og vurderingsmøter. Foreldrenes samtykke 6

8 Barnehager som deltar informerer også foreldre muntlig i foreldreutvalg og på foreldremøter. Det sendes ut skriftlig informasjon til alle foreldre fra kommuneledelsen. Dette følges opp med mer spesifikk informasjon fra enhetsledere for de barnehagene det gjelder.. Metoden er tilpasset taushetspliktreguleringene. Vurderinger som gjøres drøftes med foreldrene i etterkant inkludert forslag til oppfølging og bistand. Systemobservasjoner oppbevares på PPT. 1.3 Statistikk Antall barn etter første runde med observasjon og drøftinger i 4 barnehager 2011/12 Her presenteres en foreløpig oversikt. Det tas forbehold om finjusteringer som snart er i boks. Totalt 25 oppmeldte barn til observasjon og vurdering fra Stakkevollan, Gyllenvang, Templarheimen og Workinnmarka. Alle er «nye» barn. Det vil si barn uten noen form for tiltak eller oppfølging fra før. Resultat av observasjon og vurdering: 1. Ingen grunn til bekymring: 5 2. Veiledning i regi av barnehagen: 4 3. Ytterligere observasjon i barnehagen: 7 4. Behov for henvisning: 9 (7 til PPT (språk og sosioemosjonelt), 1 til lege, 1 til fysio) 4 6 «etter-oppmeldte barn»: det betyr at fagteamet har levert informasjon til fagleder i barnehagen vedrørende barn som i utgangspunktet ikke var oppmeldt fra barnehagen. Jfr. krav om informert samtykke fra foreldre for å kunne observere og vurdere det enkelte barn. I drøftingsmøtet tas også opp tema som gjelder system (barnehagen som organisasjon): Drøftingsmøtet har anbefalt en systemobservasjon som må henvises fra barnehagen til PPT. 1.4 Rutiner og maler Det er utarbeidet følgende maler, rutiner og eksempler i løpet av prøvedriften i 2011/2012: Arbeidsbeskrivelser med skjema og maler for barnehagene. Tilrettelegging for observasjon og drøftingsmøte med tverrfaglig team. 7

9 Skjema for registrering av antall observasjoner og henvisninger Informasjonsbrev til foreldrene fra enhetsledere og kommuneledelse høst 2011 Skjema for samtykkeerklæring fra foreldre for observasjon og vurdering Power-point-bilder til bruk på foreldremøter 1.5 Kunnskapsgrunnlaget Mye ny forskning er formidlet til kommunene de senere år om risikofaktorer, beskyttelsesfaktorer og symptomer og hvilke tiltak som virker og kan anbefales. Og hva som er helsefremmende. I undervisningen er det i tillegg lagt vekt på tilknytningsteori emosjonsregulering, former for aggresjon, m.m. FN barnekonvensjonen er fra 2009 løftet frem av Fylkesmannen i Troms i Sjumilssteget. I kommunens egenanalyse av tilstanden; hvordan ivaretar Tromsø for eksempel rett til god omsorg og rett til god helse, er tiltaket om å styrke tverrfaglig samarbeid overfor førskolebarn løftet frem. Sjumilssteget er også en del av kunnskapsgrunnlaget i arbeidet med Kvello-modellen. Referanser: Sped og småbarn i risiko en kunnskapsstatus, Hansen M. B og Jacobsen, H. Oslo, RBUP, 2010 Fra bekymring til handling En veileder om tidlig intervensjon på rusområdet, Hdir Bedre føre var Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger, Folkehelseinstituttet, 2011 Psykiske lidelser blant barn og unge i Norge, Folkehelseinstituttet, 2010 Barn i Risiko, Øyvind Kvello, 2011 I tillegg har vi lokale veiledere: Vold i nære relasjoner og håndtering av mistanke om seksuelle misbruk i barnehage/skole/sfo Mikroseparasjoner. Tilknytning og behandling. Brandtzæg, Smith og Torsteinson,

10 9

11 10

12 11

13 1.6 Formål Metoden Tidlig innsats i barnehagen (TI, Kvello-modellen) har som formål å kvalitetssikre barnehagetilbudet for å kunne iverksette tiltak på et så tidlig tidspunkt som mulig Metoden understøtter barns rett til et tilpasset tilbud i barnehage, sikrer at det barn har rett til og behov for blir møtte og ivaretatt, samt kvalitetssikring av barnehagetilbudet som system. Metodens fokus er blant annet på samarbeid mellom aktører i det kommunale hjelpeapparatet. Arbeidsmodellen har altså som mål å implementere en systematisk innsats, på både individ- og systemnivå, i barnehager. For å sikre et godt tilrettelagt barnehagetilbud som tilbyr bistand til barn i en tidlig fase av en mulig utvikling av vansker. 1.7 Kompetanseutvikling Førsteamanuensis Øyvind Kvello ved Psykologisk Institutt, NTNU er modellutvikleren., Han tilbyr tre dager opplæring i metoden. I tillegg etableres det lesesirkel for fagledere, pedledere, deltakere i det tverrfaglige teamet, Øyvind Kvello har i 2012 initiert dokumentasjon fra alle deltakerkommunene med leveringsfrist Deretter vil dette bli publisert i egen rapport ved Øyvind Kvello. Tidlig innsats krever faglig trygghet, oversikt og tilgang på kunnskap og kompetanse. 12

14 Personalet har fått opplæring av Øyvind Kvello, kommunepsykolog Evelyn Johnsen. Psykolog Else Marie Molund, PPT. Samt deltatt på fagdager «vold i nære relasjoner». Fagpersoner i tverrfaglig team og barnehagene har gjennomført lesesirkler. Øyvind Kvello gjennomførte opplæringen i Tromsø kommune medio oktober 2011, og lesesirkler ble etablert i etterkant av denne opplæringen. 1.8 Implementeringen i Tromsø kommune Utprøving av Kvello-modellen ledes av rådgiver forebyggende barnevern Wenche Figenschow og pedagog Rita Halle ved PPT (ca. 20 % stilling ). Det samarbeides tett med enhetslederne for de 4 barnehagene; Anna Helene Larsen og Hilde Dahl Djupnes. Det gjennomføres samarbeidsmøter kvartalsvis med alle aktørene (fagledere, pedledere, deltakere i tverrfaglig team) hvor også enhetslederne til teammedlemmer fra barneverntjenesten, PPT, Forebyggende helsetjeneste og rehabiliteringen (fysio/ergo) inviteres inn. Jurist og tillitsvalgte inviteres inn ved behov. Implementeringen tar fra fire til ni måneder. I Tromsø kommune gjennomføres prøvedrift i 4 store kommunale barnehager i 2011 og I tildelingsbrevet for barnehageplass høst 2012 i en av disse prøvedriftbarnehagene, vil foreldre få informasjon om hvordan det arbeides tverrfaglig og hvilken struktur dette har. Fire barnehager inngår i utprøvingen: Stakkevollan, Gyllenvang, Templarheimen og Workinnmarka, hvorav Stakkevollan og Gyllenvang startet senhøsten 2011 og Templarheimen og Workinnmarka i januar Kjennetegn i utviklingsarbeidet: Barn og unges rettigheter Sjumilssteget Tidlig innsats i problemforløp Lavterskel Folkehelseperspektiv Tverrfaglig samhandling og deling på kompetanse Kompetanseheving Kunnskapsbasert Evalueringsfokus Arenafokus 13

15 Kontekstfokus Bærekraftige forankringer av nye tiltak 1.9 Ressurser Perioden for å gjennomføre en observasjon og ett vurderingsmøte er: oktober februar. Ett medlem i tverrfaglig team skal da i våre nåværende 4 Kvello-barnehager i utgangspunktet bruke 4 dagsverk i mellom oktober februar. Vi har for å gjøre dette fleksibelt to fagpersoner fra hver tjeneste. Og derfor er det snakk om to dagsverk per fagperson i tverrfaglig team. I sammenheng med utvidelse til 4 nye barnehager i 2012 vurderes den ulike løsning som å fylle på med to nye fagpersoner fra hver enhet eller at nåværende teammedlem tar 8 barnehager. Det betyr 8 dagsverk pr fagperson i motsetning til 4 dagsverk nå. Enhetslederne har dette til vurdering internt i egen tjeneste. Imidlertid er det gitt klarsignal om å rekruttere 4 nye Kvello-barnehager. Rehabiliteringen er få (totalt 5) fagpersoner og har gitt signaler om at de legger seg på en bestiller ordning. Det betyr at de 4 gamle Kvello-barnehagene bestiller når de ønsker fysio/ergo med på observasjon og vurdering må bestiller dette. De 4 nye barnehagene vil ha fysio/ergo fast inne i tverrfaglig team Styrker og svakheter med modellen Vi er enda i en tidlig fase med utprøving av modellen som skal evalueres innen utgangen av Da har vi prøvd ut modellen i totalt 8 barnehager. Implementeringen av modellen er krevende fordi det er en kombinasjon av implementeringer; 1)strukturer vedrørende oppbygging av tverrfaglig observasjonsteam, koordineringsfunksjoner og aktørene skal forstå sitt mandat. Barnehagene må finne løsninger på struktur og organisering parallelt med nytt mandat i koordinering av observasjon og vurderinger av eksterne fagpersoner. 2)Frigjøring av personell til teamet. Hvor mye tid tar ting? Vi har måttet finne spesialløsninger for fysio/ergo fordi de er kun 5 totalt. 3)Parallelt skal nytt kunnskapsgrunnlag implementeres. Det er en utfordring og nå frem til assistentene i barnehagen 4)Det er viktig å ha tiltakskjeden klar fordi observasjon og vurderingsmøtene fører til avdekking av behov tidligere og dermed behov for blant annet foreldreveiledning. I vår kommune trenger dette et løft. De statlige foreldreveiledningsprogrammene er ikke optimalt implementert i vår kommune. Av ulike grunner. 5)Barnehagen må verdsette egen kompetanse og holde den tydelig frem for ikke å komme i skyggen av «ekspertene» fra fysio/ergo/ppt/barnevern/helsestasjon 14

16 6)Vedlikehold av kunnskapsgrunnlaget og spredning må settes i system. Ikke å være en prosjektlignende engangsforeteelse. Tromsø kommune har 100 barnehager hvor halvparten er private og øvrige familiebarnehager. Implementering av ny kunnskap og metodeutvikling må skje i samarbeid med flere eiere. Kommunen er tilsynskommune overfor private barnehager. Altså ikke i arbeidsgiverfunksjon med arbeidsgivers styringsrett som i kommunale barnehager. Dette gir ulike implementeringsprosesser. 2 Kvello-modellen i samhandling med andre modeller Noen arbeidsmodeller for tverrfaglig samarbeid avgrenser til seg til strukturer for eksempel møtestrukturer, hvem som skal være aktører og regler for samhandling. Kvello-modellen har også en struktur (aktører med regler om observasjon og drøftingsmøte i etterkant mv.). Men først og fremst er Kvello-modellen en kompetanseutviklingsmodell. Og det handler om å dele kompetanse tverrfaglig. Modellen forutsetter et bestemt kunnskapsgrunnlag om tidlig innsats. Kompetanse om risikofaktorer, beskyttelsesfaktorer, symptomer og hvordan handle ut, tilknytningsteori etc. BTI-modellen (bedre tverrfaglig innsats) skal prøves ut i noen norske kommuner. Tromsø kommune har vist interesse for denne modellen som omtales som stafettpinnen. Det handler om å unngå at en aktør kaster den fra seg og ikke tar ansvar. Altså at barnet faller mellom flere stoler og ingen sikre fremdrift og fokus i arbeidet med utsatte barn. BTI-modellens kunnskapsgrunnlag er referert til som Helsedirektoratets veileder «Fra bekymring til handling» som bygger på samme kunnskapsgrunnlag, men ikke så omfattende. For eksempel gir ikke veilederen informasjon om tilknytningskunnskap. For å ta i bruk stafettpinnen må altså ikke aktørene gjennomføre omfattende undervisning og lesesirkler. Kvello-modellen og BTI kan overordnet sett samhandle med hverandre. For å lykkes med implementeringen av begge modellene krever dette at fagmiljøene er innforstått med hva som er likt og ulikt. Altså å unngå at fagmiljøene oppfatter dette som konkurrerende modeller. BTI å strukturere og styrer samhandlingen mellom ulike aktører, tverrfaglig, for å unngå at barnet ikke får hjelp på grunn av uklart og ikke forpliktende ansvar mellom ulike 15

17 tjenester. Stafettpinnen vil fungere som en regel for samhandling og hvilken atferd kommunen forventer av den enkelte. Altså et fokus mot samhandling og struktur. Kvello-modellen handler om felles tverrfaglig observasjon og felles tverrfaglig drøfting i etterkant av observasjon. Fokus er faglige metoder (hvordan) ut fra et felles kunnskapsgrunnlag (hvorfor og hva risikofaktor for eksempel). Kvello - modellen legger også føringer for struktur og regler for samhandling. At fagteam med eksterne aktører samarbeider med fagpersoner i barnehagene om observasjon og drøfting av barna en gang i løpet av barnehageåret er eksempel på en struktur og regler for samhandling. Men i tillegg samarbeider eksterne samarbeidspartnere (fagteam) metodisk innad på barnehagens arena og i samhandling med foreldrene og fagpersoner i barnehagene i foreldresamtaler i etterkant av observasjon og drøfting. Distinksjonen her er at BTI ikke omhandler tverrfaglig og metodisk observasjon og samhandling inne i klasserommet eller inne i foreldresamtaler med lærer og elevens foreldre. Med andre ord BTI legger ikke føringer for pedagogisk metodikk inne i klasserommeteller inne i en barnehage. For en Kvello-barnehage vil stafettpinnen være en regel for tverrfaglig samhandling når barnet trenger tiltak i etterkant av observasjon og vurdering. Og tidlig innsats overfor barnehagebarna gjennom hele året. 3 Fra ide til prøvedrift - historikk Bydelspilot Nordøya ble initiert i 2009 med formål om tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid. Det handler om tre pilarer; 1) Familiens Hus med åpen barnehage og helsestasjonstjenester 2) Styrke kunnskapsgrunnlag og handlingskompetanse om barn i risiko ordinære barnehager og 3) Bydelsforum samarbeid med lokalsamfunnsfokus med frivillig sektor og barn/unge. Tromsø kommune er også med i Modellkommuneforsøket vedrørende barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige. På dette tidspunktet forespurte kommunen om mulighetene for å delta i KS-prosjektet «Sammen for barn og unge». Vi fikk avslag fordi vi var med i Modellkommuneforsøket. Det ble så søkt KS prosjektet «Flink med folk i første rekke». Og vi ble innvilget prosjektstøtte og midler fra KS. Effektmålene i dette prosjektet var å styrke kunnskapsgrunnlag og handlingskompetanse overfor barn i risiko barnehagebarn. Midlene ble brukt til frikjøp av prosjektmedarbeider Rita Halle ved PPT i 20 % stilling. Samtidig ble det også i samarbeid med Rbup nord ved UiT etablert studiemodulene «Psykisk helsearbeid med barn og unge» Det vises til effektmålet om å styrke 16

18 kunnskapsgrunnlaget. Og det ble arbeidet spesielt med informasjon inn mot barnehagesektoren for å sikre god deltakelse derfra. Palallelt med dette arbeidet var vi på leting i andre kommuner og i KS etter gode modeller/strukturer for tverrfaglig samarbeid om barnehagebarn. På en samling (landsbasis) høst 2009 anbefaler sentral prosjektledelse i Bufdir Kvello modellen for prosjektkommunene i Modellkommuneforsøket. Fordi modellen egner seg for målgruppen 0-6 år/barnehagebarn. Hva visste vi om Kvello modellen høst 2009? Den var innført for eksempel i Fredrikstad, Tønsberg, Haram, Fjell, Sør-Varanger og Trondheim kommune. Den ble totalt brukt i 25 kommuner. Den var omtalt i både NOU (2009) «Det du gjør, gjør det helt» og kjent for Midtlyngutvalget, NOU 18 (2009) «Rett til Læring». Den skulle evalueres ved NTNU. Det skulle lages en veileder for innføring av modellen. Og modellen hadde til dels samme kunnskapsgrunnlag som i Modellkommuneforsøket. Kvello-modellen har en videre målgruppe på mange måter enn Modellkommuneforsøket som er avgrenset til barn som pårørende av psykisk syke foreldre og rusmiddelmisbrukere. Barneverntjenesten hadde i et par års tid hatt samarbeid med Øyvind Kvello om kompetanseutvikling i barneverntjenesten og i kontakt med Øyvind Kvello høst ble vi invitert inn på erfaringskonferanse i Ålesund vår Her fikk vi tips om hvilke kommuner som vi kunne hente informasjon og erfaringer fra. 3.1 Først informasjon så beslutning Fokus i arbeidsprosessen var først å få nok informasjon til å kunne ta beslutning om implementering. Prosjektmedarbeider Rita Halle, PPT og rådgiver forebyggende barnevern Wenche Figenschow samarbeidet med enhetsledere for barnehagene Tromsøya nord og Tromsøya vest. Det ble arbeidet med informasjon overfor Arbeidsgruppe tverrfaglig arbeid barn unge, interne møter vår 2010 i PPT, barnehager, rehabiliteringstjenesten, forebyggende helsetjeneste, barneverntjenesten. På erfaringskonferansen i Ålesund vår 2010 deltok enhetsleder fra barnehagene Tromsøya nord og PPT, fagkonsulent i barneverntjenesten, rådgiver forebyggende barnevern og prosjektmedarbeider. Prosjektmedarbeider var på studietur til Fredrikstad i regi av Modellkommuneforsøket. Det ble avholdt dagsseminar med informasjon fra Sør-Varanger 10. september Formålet var informasjon fra ulike profesjoners ståsted om implementeringen. Dagsseminar med info fra KS «Sammen for barn og unge» 24. september samlet mange tverrfaglige aktører som ville bli implisert ved implementering av modellen. Formålet var å speile Kvello-modellen i andre modeller. 17

19 Vi gjennomførte også halvdagsmøte 14. oktober 2010 med Øyvind Kvello og de impliserte aktørene i modellen (forebyggende helsetjeneste, barneverntjenesten, rehabiliteringstjenesten, PPT ). Formålet var å gi førstehåndsinformasjon til de impliserte før noen avgjørelse ble tatt om veien videre. Spørsmålet vi arbeidet med på arbeidsseminar i oktober var «Er dette en modell som kan være aktuell for oss å prøve ut i Bydelspilot Nordøya?» 3.2 Overgang fra informasjon til beslutning Enhetsledere, fagledere og ped.ledere i barnehagene undersøker internt interesse for å delta. Signaler om interesse for deltakelse. Parallelljobbing med rekruttering til tverrfaglig team som skal gjennomføre observasjon og vurdering sammen med fagpersoner i barnehagene. Vi valgte å ha to fra hver tjeneste for å gjøre det mer fleksibelt og bærekraftig. På møte i Arbeidsgruppe tverrfaglig arbeid barn unge i oktober var det enighet om å gå videre mot implementering av modellen. 3.3 Fokus i rekrutteringsprosessen Vi var ute etter 4 store kommunale barnehager med interesse og høy egenmotivasjon for å prøve modellen. Barnehagene knyttet til Bydelspilot nordøya ble invitert til å søke. Samtidig ble det rekruttert interesserte og motiverte medlemmer til tverrfaglig team. 4 barnehager søkte og det var det vi trengte for å komme i gang: Gyllenvang, Workinnmarka, Stakkevollan og Templarheimen. 3.4 Fra prosjekt til prøvedrift Nå var vi over i selve implementeringen. Og i samarbeid med alle impliserte aktører ble det laget en tettpakket fremdriftsplan for Hvor det handlet om både skriftlig og muntlig informasjon til foreldre i disse 4 barnehagene. Det var nødvendig med generelt samtykke fra foreldrene til å få prøve ut modellen. Undervisning fra kommunepsykolog for barn og unge Evelyn Johnsen og psykolog Else Marie Molund, PPT Prøve ut tverrfaglig observasjon og vurdering i en barnehage Kvartalsvise samarbeidsmøter Og Lage arbeidsbeskrivelser for barnehagene 18

20 Undervisning ved Øyvind Kvello Lesesirkler Plan for oppstart av observasjon og vurdering i desember 2011 og januar 2012 Kompetanse i tverrfaglig team Vi løftet frem kompetanse og la dette på baksiden av samtykkeerklæringen som skulle benyttes for informert samtykke: Barnefysioterapeuten har inngående kunnskap om barns motorikk, muskel-og skjelettapparat og hva som kan påvirke barns motoriske uttrykk og utfoldelse. Barnefysioterapeuten arbeider for å fremme eller bevare barns motoriske kompetanse gjennom økt bevegelsesglede, deltakelse i lek og fysisk aktivitet. Dette gjøres i samråd med foreldre og kan være i form av tverrfaglige tiltak, veiledning, direkte behandling og tilrettelegging av barns naturlige læringsmiljø. Barneergoterapeuten har spesiell kunnskap om barns forutsetning for finmotorisk lek og andre daglige aktiviteter som er naturlige for barn. Barneergoterapeuten støtter barns evner og muligheter til å utvikle seg gjennom målrettet aktivitet. Barneergoterapeuten har spesiell kunnskap i å legge til rette for aktivitet gjennom tilpasning av miljøet og gjennom bruk av tekniske hjelpemidler. Dette gjøres i samråd med foreldre og kan være i forma av tverrfaglige tiltak, veiledning, direkte behandling og tilrettelegging av barnets naturlige læringsmiljø. Helsesøsteren jobber helsefremmende og har kompetanse på barns og unges totale utvikling fysisk, psykisk og sosialt (inkl. språklig utvikling). Helsesøster har likeledes kompetanse på å se familiens totale situasjon, da dette har betydning ifht hvordan tilrettelegge for hvert enkelt barn og familien. Barnevernsarbeideren har kompetanse til å se barnets totale situasjon barns utvikling mentalt og sosialt. Barnets grunnleggende behov, oppvekstsituasjon. PPT-arbeideren yter tjenester til barn, unge og voksne med særskilte vansker og opplæringsbehov. I tillegg har PPT-arbeideren kompetanse på systemarbeid; hvordan barnehagen har organisert virksomheten sin. 4 Nærmere presentasjon av Øyvind Kvello og kunnskapsgrunnlaget 4.1 Fra artikkel /intervju i Helsedirektoratet 2006/2007 med førsteamanuensis i utviklingspsykologi v/ntnu, Øyvind Kvello: Må gripe inn før det er for sent. 19

21 Nesten hvert femte barn i Norge har psykiske vansker. Fanges barna opp som to- til fireåringer, kan de få hjelp før de utvikler alvorlige lidelser, sier Øyvind Kvello. Samarbeid med barnehagen: Barn i risikosonen for å utvikle atferds eller psykiske vansker peker seg tidlig ut. Vi må ha et apparat som fanger opp disse barna i tide, sier Kvello. Han påpeker at spesialisthelsetjenesten har blitt flinkere til å hjelpe barn med alvorlige problemer, men at mange barn i gråsonen ikke oppdages tidlig nok. Han mener at helsestasjoner og barnehager er de beste steder å nå disse barna, og at vi trenger større grad av samhandling mellom spesialisthelsetjenesten, det kommunale hjelpeapparatet, barnehagen og skolen. Øyvind Kvello er førsteamanuensis i psykologi og pedagogikk ved NTNU i Trondheim, og utdannet familieterapeut innen kognitiv atferds modifikasjon. De senere år, har han bl.a. arbeidet med opplæring i kommuner knyttet til utredninger i barneverntjenesten og tiltak/modeller for screening av barn i barnehager. 4.2 I artikkel /intervju Må å gripe inn før det er for sent» i Helsedirektoratet 2006/2007, ( ) Sier han bl.a.: Fanges barna opp som to- til fireåringer, kan de få hjelp før de utvikler alvorlige lidelser. Kvello påpeker at spesialisthelsetjenesten har blitt flinkere til å hjelpe barn med alvorlige problemer, men at mange barn i gråsonen ikke oppdages tidlig nok. Han mener at helsestasjoner og barnehager er de beste steder å nå disse barna, og at vi trenger større grad av samhandling mellom spesialisthelsetjenesten, det kommunale hjelpeapparatet, barnehagen og skolen. Kvello har utviklet en tidlig intervensjonsmodell som blant annet innebærer at helsesøster, barnevern, fysio/ergo, og PPT følger opp barn som allerede viser vansker eller er i risikosonen for å utvikle vansker. Barna vil deretter bli fulgt opp videre, i samarbeid med barnehage og foreldre, og med tilbud om nødvendig hjelp. Kvello er opptatt av at kunnskap spres lettere når de ulike tjenester jobber sammen. Gode samarbeidsmodeller gir bedre resultater enn bare å dele erfaringer og kunnskap. Sitter man alene med en bekymring, avventer man. Hvis flere deler bekymringen, handler man ofte mer målrettet. Barn som trenger og har krav på bistand, skal ikke lide for vegring som bunner i faglig og personlig usikkerhet. Kvello ser imidlertid at tidspress og kapasitetsproblemer er en utfordring for ansatte i hjelpeapparatet, barnehager og skoler. Hjelpeapparatet må hele tiden prioritere ut fra hvor alvorlige vansker barnet har. Dilemmaet er ofte at når barnets problemer har blitt 20

22 alvorlige nok da er det ofte sent å gi god nok hjelp. Samtidig gjør frykten for å stigmatisere barnet at det ofte ventes for lenge med å gripe inn. Kvello opplever at barnehager og skoler, grunnet fokus og kompetanse, sjelden henviser etter grad av belastning i barnet, men fordi barnet er en belastning for miljøet. Vi må utvikle det kommunale hjelpeapparat, fremfor systemenes. Dette krever at vi tar i bruk virksomme metoder for aktivt å oppsøke og finne de barna som trenger hjelp. 4.3 Økt kunnskap: Kvello ser positivt på den generelle kunnskap søkningen om psykiske vansker i befolkningen. Folk kjenner lettere igjen signalene hos seg selv og andre. Skammen har minsket, og det har blitt lettere å be om hjelp. Vi ser en voldsom økning av familier og barn som selv ber om hjelp sier han. Samtidig har helseapparatet fått flere og bedre metoder og programmer for å fange opp barn med problemer. Kunnskapen vi har opparbeidet oss om psykiske vansker hos barn de siste tjue årene er enorm. Utfordringer fremover er å bli bedre på informasjonsflyt og samarbeid mellom linjetjenestene. Vi trenger flere og bedre tiltak for å fange opp barna og gi den hjelp i tide. Som modellkommune deltok Tromsø kommune på Modellkommunenes nasjonale konferanse i Oslo i Sept Med utgangspunkt i Kvello s foredrag En praktisk modell for samarbeid i kommunen om førskolebarns utvikling, vil vi her kort presentere bakgrunn, oppbygging, og gjennomføring av modellen, samt noen foreløpige resultater fra kommuner som har prøvd ut modellen: 4.4 Grunnlag: Statens føringer for tidlig innsats er grunnlaget i modellen, likeså tenkning om kvalitetssikring av barnehagens tilbud, og bedret tilgjengelighet og samarbeid mellom det kommunale hjelpeapparatet. Kapasitetsproblemer i hjelpeapparatet løses ikke med tilførsel av nye stillingshjemler, mener Kvello, og han mener at det er for mye usikkerhet som hindrer fagpersoner fra å handle. Spørsmålet hans blir hvordan trygge og hvordan utvide kunnskap? Han mener at kursing ikke er nok for å skape knowhow, og han mener at posisjonsstyrte blikk bare gir 30 % overlapp i meninger om barn mellom flere informanter, mens det gir 60 % når man har samme rolle overfor barnet. Videre formidler han at førskolebarn lider av at både foreldre og fagfolk tenderer å se an situasjonen og ha en sterk tiltro til spontan helling, selv om forskning viser at betydelige psykososiale vansker hos spedbarn tenderer å vare i flere år. 21

23 Modellen legger opp til at hjelpetjenestenes kompetanse trekkes inn i barnehagene. Foruten barnehagens ansatte, involveres PPT, helsesøster, fysio- /ergoterapitjenesten, og ansatte i barneverntjenesten. Informasjon til foresatte: Foresatte til barna i barnehagen vil bli informert gjennom informasjonsbrev fra Kommunalsjef /enhetsleder vedheftet brev fra fagansvarlig/styrer i barnehagen. 4.5 Opplæring: Det vil bli avholdt årlige seminarer med Øyvind Kvello 2-3 dager pr år for de som skal jobbe etter denne modellen, der det foreleses om / veiledes i hva Kvello-modellen går ut på, om tilknytningsforstyrrelser, om risiko- og beskyttelsesfaktorer for barnet, og om ulike observasjonsteknikker. I tillegg skal det etableres lesegrupper, der aktuell faglitteratur leses og drøftes. I Tromsø er det også igangsatt en studiemodul på 15 studiepoeng Psykisk helsearbeid med barn og unge i regi av Rbup nord/uit. 4.6 Tiltak: Modellen forutsetter at familier som får tilbud om hjelp og oppfølging, skal få dette innen 6 uker (påbegynt innen). Det er derfor viktig at de virksomhetene som deltar i prosjektet, forplikter seg til å prioritere disse sakene. 4.7 Observasjoner: Modellen legger opp til at ansatte i hver av hjelpetjenestene i kommunen, går ut i barnehagen og observerer barna. Dette gjøres anonymt, uten at den som observerer kjenner barnas identitet. For PPT er det et todelt mål med observasjonen; enkeltbarn på lik linje med de andre aktørene, og observasjoner på systemnivå v/behov. Barnehagens ansatte v/styrer opplyser hvilke barn som har et tilbud i hjelpeapparatet disse barna observeres ikke. Fagpersoner observerer deretter barn ut fra hvem som synes å ha særskilte behov. Barnehagens ansatte kan be om at enkeltbarn observeres, og /eller at barnehagen som system observeres. 4.8 Drøftingsmøte: Etter at alle fagpersonene har observert, holdes et drøftingsmøte hvor alle aktørene drøfter hva man har observert på individnivå. Man kan peke på bilder for å identifisere barn. Ingenting av det som er skrevet om barna skal tas ut av barnehagen unntatt systemobservasjoner, som oppbevares på PPT som systemsak. Man drøfter alle barn noen av observatørene har merket seg. 22

24 Det man har observert eller kartlagt kan være tilstrekkelig til å vurdere behov. Man går da igjennom bestemte lister av risiko- og beskyttelsesfaktorer for barn som man ikke makter avklare om har bistandsbehov eller ikke. Man kan komme frem til tre ulike konklusjoner etter drøftingene av barna: 1) Ingen grunn til bekymring / tiltak ut over ordinært barnehagetilbud. 2) Behov for mer kartlegging / utprøving av tiltak / tilrettelegging i barnehagen Det settes en tidsfrist, og det gis rapport etter kort tid til avtalt person 3) Kontakte foreldrene med forespørsel om henvisning. Den med hovedansvar skal aktivt jobbe i saken innen 6 uker etter mottatt henvisning. Metoden er tilpasset taushetspliktreguleringene. I Pilotkommunene: Kvello formidler at man har funnet at de barn som oppdages i barnehagen og som gis tilbud om bistand fra hjelpeapparatet, er de samme barn som man vet blir henvist hjelpeapparatet med vansker gjerne i alderen åtte til tolv år. Mange av metodene man har til rådighet mister mye av sin effekt når barnet er i den alderen. Derved er det både et bevis på at man oppdager barn som har / vil få reelle hjelpebehov, og at man sikrer seg å nå ut med tiltak mens de ennå har klar effekt. 4.9 Modellen ivaretar: Den sikrer et systematisk systemrettet tiltak i barnehage som er en føring for PPT. Den sikrer en drøfting av innholdet i barnehager for barn som er i gråsonen og for de med tydelige vansker kjerneoppgaver for barnehagen og PPT. Den sikrer tidlig innsats og ikke en avventing en nasjonal føring for alle deltakere. Den sikrer at barn får den bistand de har krav på og ikke er sterkt avhengig av hvordan de ansatte i barnehagen vurderer. Det gis tilbud til barn ut fra behov og rettigheter og styres ikke av foreldres bakgrunn eller ferdigheter til å komme seg til eller igjennom systemer. Den øker det tverrfaglige samarbeidet og bryter ned en del misnøye med hverandre og svak kunnskap om hverandres kompetanse og arbeidsmåter. Den forplikter i form av å gi tilbud til tjenester. Det opereres ofte med ventelistegarantier i en del av kommunene. 23

25 Den bidrar til økt kompetanse i barnehagene både på å oppdage og å vurdere barns behov, men også i forhold til tiltak. For de barn som det gis tilbud til i hjelpeapparatet bidrar denne modellen til at man har fått startet på noe veiledning til barnehagen om tilrettelegging. Det gjelder for eksempel barn det senere skrives sakkyndige vurderinger for, der det gis tilbud om stimulering eller foreldreveiledning etc. Metoden er tidkrevende når den kjøres i stor skala. Den sikrer derimot pålagte arbeidsoppgaver for hjelpeapparatet, og bidrar til kompetanseøkning etter noen år, slik at man kan prioritere andre barnehager. Kvello-modellen har barnehagene som utgangspunkt for vurdering av barns situasjon. Ved bruk av denne modellen, blir barn under 1 år og barn som ikke går i barnehage utelatt. Helsestasjonens deltakelse i prosjektet vil derfor måtte ha fokus på denne gruppen barn. 5 Andre kommuner: Tidlig innsats i barnehagen, Kvello-modellen er innført i flere andre kommuner. Det er vist interesse for metoden fra statlig hold, der det drøftes om denne metoden skal overføres stat for opplæring av nye kommuner. Det jobbes for en uavhengig evaluering av effekten av metoden, bl.a. via en stipendiatstilling som forsøkes etablert. Oyvind.kvello@svt.ntnu.no Sandnes kommune har hatt et prosjekt fra august 2006 til mai 2008, som heter screening i barnehager En metode og et verktøy for å gi barn og familier rett hjelp så tidlig som mulig, der 5 utvalgte barnehager har jobbet etter Kvello-modellen. Erfaringene fra prosjektet viser at 23 % av de observerte barna ble meldt opp til tverrfaglig drøftingsmøter. ( 74 av totalt 310 observerte barn). Av disse ble 16 % konkludert med behov for videre utredning / tiltak. Barnehagen selv kunne ivareta hovedtyngden av denne oppfølgingen. Det var ressurshelsestasjonen i kommunen som fikk flest henvisninger fra prosjektet, noe som gjenspeiler det forhold at prosjektet skulle fange opp barn med problematikk på så tidlig tidspunkt som mulig. Samtlige deltakere i prosjektet opplever å ha fått økt innsikt i hverandres kompetanse og økt felles kunnskapsgrunnlag. En forelder har gitt tilbakemelding om at han/hun ikke opplever seg og sitt barn ivaretatt gjennom denne arbeidsformen, ellers gjennomgående positive tilbakemeldinger. De involverte resultatenhetene (eksklusiv barnehagene) gir uttrykk for at tidsbruk knyttet til metoden ikke står i forhold til metoden og PPT stiller spørsmål om tidsbruk står i forhold til resultat. 24

26 Sør-Varanger kommune har hatt prosjekt med 3 barnehager, 2 skoler, helsestasjon, PPT, og barneverntjeneste involvert. Prosjektet oppsummeres positivt med hensyn til å oppdage tidlig, bedre rutiner for samarbeid etatene imellom, og økt kompetanse for alle involverte. Spørsmålet om implementering i hele kommunen ble kommunestyrebehandlet og vedtatt i mars Prosjektleder og representant fra barnehage og helsestasjon informerte nærmere om dette prosjektet på møte den 10.sept. i Tromsø. Fra Tromsø deltok representanter fra alle involverte instanser. Barneverntjenesten i Stavanger kommune har tatt initiativ til et felles prosjekt i kommunen. I sept ble mandat for prosjektet Rett hjelp, - tidlig vedtatt av direktør for oppvekst og levekår. Tidlig innsats Barnehage Kvello-modellen vil bli benyttet, og det vil være 5-6 barnehager knyttet opp mot prosjektet. Fra 2011 utvides utvalget med 12 nye barnehager. Målet er at hvert observasjonskorps/samarbeidsteam skal dekke 5-6 barnehager hver. 25