Oppsummering. Barn/ ungdom skal gå på skolen. Feber og alvorlige psykiske lidelser er unntak. Fravær er en god indikator og bør være et varsel

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppsummering. Barn/ ungdom skal gå på skolen. Feber og alvorlige psykiske lidelser er unntak. Fravær er en god indikator og bør være et varsel"

Transkript

1 Skolevegring -Behandling og tiltak Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP, Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II, RKBU, NTNU Oppsummering Barn/ ungdom skal gå på skolen Feber og alvorlige psykiske lidelser er unntak Fravær er en god indikator og bør være et varsel Mange risiki, henger sammen Oppsummert risiko for skolevegring (Tambirajah, et.al, 2008) Skole faktorer Familie faktorer Barnefaktorer Mobbing Endringer i strukturen Separasjonsproblem Overganger mellom skoler Uidentifiserte lærevansker Dårlig skoleklima Høyt fravær/ turnover i lærergruppen Vansker i elevgruppen Utilpassede krav generelt Psykisk helse problem hos foreldre En forelder lite involvert Foreldre som ikke tåler barnets stress Overbeskyttelse Sosial angst Utviklingsproblemer Bekymring for foreldre Avhengighet av foreldre Bekymring for at familien skal gå i oppløsning Ensomhet 1 2 3

2 4 Kartleggingsfase Ved oppstart av enhver sak bør en unne seg en periode der man samler opplysninger, før en iverksetter intervensjoner. OBS! Ift skolevegring er tiden knapp, jo lengre fravær jo verre å komme i gang igjen, bruk ikke for lang tid. Etter kartleggingsfase skal en vite noe om faktorer ved barnet, familien/ nettverket, skolen som er med å opprettholder skolevegringen Ut av denne innsamlingen vil det utkrystalisere seg noen tiltak som er verd å jobbe med/ prioritere. 5 Kartlegging skolevegring Barnet/ ungdommen Hvordan er fraværet? Familien og syn på den Venner/ fritid Skole Trivsel Fag Atferd Overganger Psykiske forhold Familien Alltid viktig Samspill/ grenser Erfaringer med skole Skolevegringen Historie Opprettholdende faktorer Løsninger Barnet Problemer, styrker, løsninger Familien Søsken Forhold foreldre Forventninger 6 Kartlegging skolevegring Skolen Problemet sett fra skolen Skolens bidrag til løsningene Pedagogiske forhold Sosiale forhold Skolens klima Klassemiljø Inkludert unge? Samarbeid Hvem er involvert i familien Hvem kan/skal bidra med hva? Samarbeid hjem-skole Barrierer? Felles problem, felles løsning Skolen proff

3 Sjekkliste Skolevegringssaker Hovedfunn/ faktorer knyttet til heimen: Hovedfunn/ faktorer knyttet til ungdommen: Hovedfunn/ faktorer knyttet til skolen: Intervensjon: Utgangspunkt Hovedfunn instrumenter og intervjuer: Funn andre kartlegginger: Vurdering og oppsummering med prioritering: Tiltak 1: Evalueringsdato: Behandling/ tiltak 1. Barn skal gå på skolen Ikke hjemmeundervisning 2. Det er foreldres jobb å få barnet på skolen, Men det kan hende de trenger hjelp til å få det til Tiltak 2: Evalueringsdato: Tiltak 3: Evalueringsdato: 3. Skolevegring har multiple årsaker Disse har fått utvikle seg over år Det kommer til å ta tid å endre dem Krever koordinering og samarbeid på tvers av etater og linjer tydelige avtaler Tiltak 4: Evalueringsdato: 4. Behandling må møte flere av disse opprettholdende faktorene En plan er helt nødvendig 2 terapeuter er veldig lurt 7 8 9

4 Planlegge intervensjon Skolevegring et tverretatelig prosjekt Oppsummer utredningen Hva vet vi Hva har vi sett, hva har vi hørt? OBS! Folk gjør ofte noe annet enn de sier de gjør. To terapeuter/ medarbeidere Realistiske mål Hvem skal involveres? Skolen må: Skape trygghet og gi tilpasset undervisning Lege: Friskmelde, støtte foreldre i tvilen rundt somatikken PPT: Skape rom for tilpasninger, støtte skolen Barnevern: Støtte foreldre, veiledning, praktisk hjelp BUP: Behandle, veilede og støtte Barnet/ ungdommen

5 Barn med høyt fravær, hva trenger de? Barnet /ungdommen Psykoedukasjon og formulering Bli sett og trygget Lære seg å ikke unngå Få påvirkning Fokus på målet og det de mestrer (ikke det tapte) Følger planen Struktur Hvor fort skole? Hva må gjøres først? Endringer på skolen? Angst/ tenkning Jobbe med mestringstrategier? Plan for opptrapping? Foreldres rolle? Avtaler ift sykdom og fravær? Fravær fra hjemmet? Mulige komponenter: Psykoedukasjon Plan for tilbake til skolen Aktivitetsregistrering Angstmestring og avspenning Kognitiv restrukturering Problemløsning MÅL: Delt forståelse Det finnes håp hvis vi holder oss til planen Har vi gått glipp av noe/ korrigering av planen Deler forståelse og tanker rundt det å komme i gang på skolen igjen Hva vet vi om skolevegring og hva virker for det Normalisering Sammenhengen mellom tankene/følelsene og skolefravær Hva er angst og evt depresjon, hva virker for det. Sosial eksponering og ferdighetstrening Hva er vårt felles mål? Overordnet og del mål Spesifikke, realistiske, virkelige, målbare

6 Tilbake til skolen Plan Eksempel plan: Den viktigste intervensjonen. Hvordan øke skoleoppmøtet? Hel eller delvis opptrapping? For barn full retur Ungdommer som ikke har vært lenge borte full retur Ungdommer med langt fravær eller stor vegring mot retur gradvis Lages en plan for dette Hvem skal lage den? Ungdommer bør delta i utforming av en slik plan sammen med lærer evt assistent og foreldre Bør ta hensyn til barnets angst/ depresjon Det bør være en gradvis økning i utfordringer Den bør inneholde alles plikter ikke bare barnets Den bør inneholde en beskrivelse av belønning for å oppfylle og konsekvensen for ikke å gjøre det Den bør inneholde evalueringstidspunkt Uke 40: Møte opp grupperom 1. time hente arbeidet for i dag Uke 41: Møte grupperom 2 timer med skolearbeid Uke 42: Møte grupperom 3 timer skolearbeid med 3 klassekompiser Uke 43: 3 timer skoledag i klassen 4 dager, pluss praksisdag Uke 44: 4 timer x 4, praksis Uke 45: Full deltagelse unntatt gym/ svømming Føre logg etter hver skoledag 1 time ekstra datatid hver kveld hvis han holder planen Lærer skal ha plan for dagen klar ved skolestart, matematikk tilpasses ut fra kartlegging Mor ringer skolen hvis NN ikke går til vanlig tid, mor hjelper NN å pakke sekk Sosiallærer henter i såfall NN

7 Motivasjon Å jobbe med foreldre Lav motivasjon er kjennetegn ved mange skolevegringssaker. Barnet og ungdommen vil ikke ha hjelp. Tålmodighet er viktig Motiverende intervju eller andre intervensjoner kan være nyttig Avlastning og ansvarsfordeling viktig Analyse av de opprettholdende faktorene og intervensjon ift disse kan være nødvendig for å endre situasjonen. Familie Dette er foreldre som strever og føler seg mislykket i utgangspunktet Måten de blir møtt på av skole og hjelpeapparat er utrolig viktig De kan selv ha hatt negative opplevelser med skole og har lett for å gå i forsvar Møt dem med åpenhet og respekt. Det er et felles problem som vi må finne felles løsninger på. Løsninger som gjør at alle blir flinkere til å klare sine oppgaver

8 Jobbe med foreldre Jobbe med foreldre Grensesetting Jobbe med usikkerheten; Hvordan ta igjen kontrollen? Diskuter dette. Hva er det med barnet mitt? Legesjekk Riktig skole Hva har vi gjort feil? Bygg ned skyld Sirkulære årsakssammenhenger Hva virker for angst og depresjon Eksponering og aktivitet Hjelpe dem å lage en gjennomførbar plan for morgensituasjon Hjelpe dem å gjøre det kjedelig å være hjemme Teamarbeid Foreldre på lag for ungen, ikke mor og barn på lag mot far (eller omvendt) Foreldre og skole på lag for ungen Tren på det i rommet Hva skjer når de gjør det på annet vis? Hvordan er det for dem å være streng? Be foreldre føre en logg (ordrett) over grenser de setter til neste gang

9 Innføring av rutiner Tvunget oppmøte? 25 Ofte er rutinene snudd på hodet i disse familiene. Barna er sent i seng, ligger lenge, har ingen plikter osv. Be foreldre om å beskrive de rutiner som finnes i heimen, slik de er, ikke slik de synes de skulle vært. Når står barnet opp Når er det påkledd Når spiser det, ser TV Når gjør det seg klar til skole Hvem hjelper det ut/ til skolen når skjer det Er det likt for andre barn/ voksne i familien? Hvordan forholder foreldre seg i denne prosessen Hvordan håndterer de konfliktsituasjoner med barnet, hvor lang tid tar det? Be foreldre føre en morgen logg Hjelp dem å lag en gjennomførbar og god morgenrutine som de i neste omgang skal implementere Hvis barnet ikke begynner å gå på skolen av seg selv kan tvungent oppmøte være nødvendig Dette krever at alle parter ikke minst foreldre som skal gjennomføre det synes det er greit En må planlegge nøye og beskrive hvordan det i såfall skal skje Barnet må informeres og gis et valg En må sørge for å lykkes Dere bør være i nærheten når det skjer En må ikke skjemme ut barnet i andres påsyn Alder: Lettere med mindre barn Vær også obs på årsak til vegring Lengde og type vegring Skolen/ lærere

10 Skolen og skolevegring Intervensjoner på skolen Intervensjoner på skolen Skolen har en avgjørende rolle for utfallet Eleven og læreren Skolen og vegring Kommunikasjon med heimen KONTAKTLÆRER Samarbeid og fleksibilitet Tilpasning av skolehverdag Støtte og trygghet Informasjon og kollegialitet REKTOR Bygg ned forventningene til det tapte Positiv holdning, fokus på det mestrede Møte etter planen man har lagd sammen Struktur på dagene Eleven og klassen Hvor mye og hvor fort avhenger av lengde på fravær og alder. Ta hensyn til type angst. Forutsigbarhet! Ignorering Hold dem på skolen Plan for avstikning Veiledning til skolen knyttet til deres angst for å skade Skolen og fornøydhet Lett å bli fornøyd og redd tilbakefall Fokus på målet, ikke godta at vi stopper her

Hva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området

Hva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området Erfaringer med 15 års arbeid med skolefravær i Nord-Trøndelag - Konsekvenser for tidlig intervensjon Jørgen Berg Kim Røsvik Geir Olsen Jo Magne Ingul Miljøterapeut Psykologspesialist Agenda Hva er kjennetegner

Detaljer

Skolevegring -Kjennetegn

Skolevegring -Kjennetegn Skolevegring -Kjennetegn Agenda Hva er skolevegring? Hva vet vi om fenomenet? Skal barn gå på skolen? Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP, Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II, RKBU, NTNU Hvordan utrede

Detaljer

Tidlige tegn på skolevegring:

Tidlige tegn på skolevegring: Tidlige tegn på skolevegring: forseintkomming og sporadisk fravær, innadvendt unndrar seg kontakt, diffuse fysiske plager eller forsøker å unngå enkelte fag/situasjoner/aktiviteter HANDLINGSPLAN VED SKOLEFRAVÆR

Detaljer

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING?

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING? Skolevegring 2 SKOLEVEGRING, HVA ER DET? De fleste barn og unge går på skolen frivillig og uten problemer. Det er likevel noen som har vansker med å komme seg på skolen. Ugyldig skolefravær med total varighet

Detaljer

Tiltaksbank for bekymringsfullt fravær

Tiltaksbank for bekymringsfullt fravær Tiltaksbank for bekymringsfullt fravær Fraværets funksjon for den enkelte elev. Innledningsvis kartlegges fraværets funksjon ved hjelp av skjemaene i veilederen for handtering av bekymringsfullt fravær.

Detaljer

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging.

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Retningslinjene er utarbeidet i et tverretatlig samarbeid: PPT-OT, Barnevernstjenesten, Helsestasjon for barn og unge og Oppveksttjenesten

Detaljer

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Side 1 Grethe Elin Larsen MST endringsmodell MST Bedre familiefungering

Detaljer

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Utvidet skolehelsetjeneste -BUP I Skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Hva skal vi snakke om? Samarbeidsprosjektet Bakgrunnen Hva vi har gjort

Detaljer

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Bakgrunnen for prosjektet De videregående skolene Flere suicid ved videregående skoler i Nord-Trøndelag,

Detaljer

ÅRSAKER OG TILTAK SKOLEVEGRING FOR FORELDRE DEL 1

ÅRSAKER OG TILTAK SKOLEVEGRING FOR FORELDRE DEL 1 ÅRSAKER OG TILTAK F o r å d e m p e SKOLEVEGRING FOR FORELDRE DEL 1 WWW.MESTRINGSGLEDE.COM Hei Har du også en sønn eller datter som kvier seg for å gå på skolen hver dag? Kanskje har hun eller han utviklet

Detaljer

Skolevegring. -skolens rolle, utfordringer og muligheter. Skolevegringskonferansen Trude Havik postdoktor

Skolevegring. -skolens rolle, utfordringer og muligheter. Skolevegringskonferansen Trude Havik postdoktor Skolevegring -skolens rolle, utfordringer og muligheter Skolevegringskonferansen 25.11.16 Trude Havik postdoktor Aktuell problematikk Hva skal vi gjøre med de som ikke vil gå på skolen? «Skjerp deg! Du

Detaljer

Orkdal kommunes overordna mål for Barn og familie Oppvekst finner vi i Handlingsplan 2015 18 :

Orkdal kommunes overordna mål for Barn og familie Oppvekst finner vi i Handlingsplan 2015 18 : Orkdal kommune 1 Innhold Innledning... 3 Fravær i skolen... 3 Målgruppe... 3 Definisjoner... 4 Når fravær blir bekymringsfullt:... 6 Kontakt... 6 Kartlegging... 8 Risiko og beskyttelsesfaktorer:... 9 Samhandling

Detaljer

Konferanse om skolevegringsatferd. Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak

Konferanse om skolevegringsatferd. Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak Konferanse om skolevegringsatferd Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak Arrangører: NevSom, Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Vest, Regionalt fagmiljø for autisme,

Detaljer

Troms fylkeskommune Senja videregående skole

Troms fylkeskommune Senja videregående skole Troms fylkeskommune Senja videregående skole Dok.id.: 2.6.1.1.2 Elevsamtalen og bruk av hjelpeapparatet Utgave: 1.00 Skrevet av: Stein-Erik Svendsen Gjelder fra: 02.03.2016 Godkjent av: Stein Erik Svendsen

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Skolevegring Ved/ PP- rådgiver Fride Aasen Holmelid PPT Ålesund

Skolevegring Ved/ PP- rådgiver Fride Aasen Holmelid PPT Ålesund Skolevegring 30.03.17 Ved/ PP- rådgiver Fride Aasen Holmelid PPT Ålesund Skolevegring Når barn vil, men ikke klarer å gå på skolen. Kjennetegnes av sterkt ubehag eller motvilje og kroppslige plager som

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Relasjonen er i sentrum «det dobbelte blikk» Hva kan være årsaken?

Relasjonen er i sentrum «det dobbelte blikk» Hva kan være årsaken? Læringsmiljøteamet ved PPT Rana ønsker å bistå skoler og klasser med å skape gode og inkluderende læringsmiljø der elevene har forsvarlig og tilfredsstillende læringsutbytte. I arbeidet legger vi vekt

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Veileder til Startsamtale

Veileder til Startsamtale Veileder til Startsamtale Dette skal være en veileder til spørreskjemaet, som kan gi deg noen tanker om hvordan skjemaet kan brukes og hvordan samtalen kan gjennomføres. Husk: Målet med denne samtalen

Detaljer

HANDLINGSPLAN BEKYMRINGSFULLT FRAVÆR

HANDLINGSPLAN BEKYMRINGSFULLT FRAVÆR HANDLINGSPLAN BEKYMRINGSFULLT FRAVÆR Hva er bekymringsfullt fravær? Ugyldig fravær fra enkelttime (udokumentert), innbefatter intern skulk og «vandring». Mer enn 2 forsentkomminger i løpet av en uke Mer

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat

TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter Notat Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 15/3135 Lillian Sætern 751 84 881 FD- 19.04.15 TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Foreldreintervju ved bekymringsfullt skolefravær.

Foreldreintervju ved bekymringsfullt skolefravær. Foreldreintervju ved bekymringsfullt skolefravær. Dette er forslag til spørsmål som kan være en støtte i en kartleggende samtale med foreldre til et barn eller ungdom som har bekymringsfullt skolefravær.

Detaljer

Skolevegringsatferd hos elever med autismespekterforstyrrelser, - en eksplorerende studie av forekomst og assosierte faktorer.

Skolevegringsatferd hos elever med autismespekterforstyrrelser, - en eksplorerende studie av forekomst og assosierte faktorer. Skolevegringsatferd hos elever med autismespekterforstyrrelser, - en eksplorerende studie av forekomst og assosierte faktorer. Ellen K Munkhaugen ellmun@ous-hf.no Disposisjon Generelt om skolevegrings

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Stiklestad.29.1.2015. Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jan Egil Wold Avdelingsoverlege/ dr. med; jan.e.wold@hnt.

Stiklestad.29.1.2015. Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jan Egil Wold Avdelingsoverlege/ dr. med; jan.e.wold@hnt. Stiklestad.29.1.2015. Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jan Egil Wold Avdelingsoverlege/ dr. med; jan.e.wold@hnt.no Hva skal vi snakke om? Samarbeidsprosjektet Bakgrunnen

Detaljer

Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune. Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe

Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune. Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe Agenda O Utviklingen av en felles kommunal praksis O Prosessen O Resultater O Alvorlig skolefravær veileder

Detaljer

Skolevegringsatferd hos elever med autismespekterforstyrrelser, - en eksplorerende studie av forekomst og assosierte faktorer.

Skolevegringsatferd hos elever med autismespekterforstyrrelser, - en eksplorerende studie av forekomst og assosierte faktorer. Skolevegringsatferd hos elever med autismespekterforstyrrelser, - en eksplorerende studie av forekomst og assosierte faktorer. Ellen K Munkhaugen ellmun@ous-hf.no Disposisjon Generelt om skolevegrings

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd

Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd Kreftkonferansen i Stavanger 25.09.2015 Ragnhild Jansen Bakkedal Birgit Aadland Hvorfor et slikt tema? Alle vet at skolegang er viktig Alle vet at helse

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. Jo Magne Ingul

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. Jo Magne Ingul Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler Jo Magne Ingul Bakgrunnen for prosjektet De videregående skolene Flere suicid ved videregående skoler i Nord-Trøndelag ønske om åforebygge Mange slutter

Detaljer

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere

Detaljer

PSYKISK HELSEPLAN. Jeriko skole. ~2015-2016~ Revidert september 2015. Side 1 av 11

PSYKISK HELSEPLAN. Jeriko skole. ~2015-2016~ Revidert september 2015. Side 1 av 11 PSYKISK HELSEPLAN Jeriko skole ~2015-2016~ Revidert september 2015 Side 1 av 11 Side 2 av 11 MÅL UNIVERSELT NIVÅ: 1. Lærere skal få økt kompetanse om hva det er som fremmer god psykisk helse og kjennetegn

Detaljer

Anneli Otnes Psykolog, spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi Enerhaugen familievernkontor

Anneli Otnes Psykolog, spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi Enerhaugen familievernkontor Talenter for framtida 16. september 2016 Anneli Otnes Psykolog, spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi Enerhaugen familievernkontor Tre suksessfaktorer i arbeid med skolefravær: RELASJON Mellom

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

DROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring

DROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring DROP-IN METODEN Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning

Detaljer

Fravær - bekymringsfullt fravær

Fravær - bekymringsfullt fravær Fravær - bekymringsfullt fravær Hovedmål: Redusere fraværet hos elever i Nes-skolen. Omfatter ordinært fravær og bekymringsfullt fravær. Problemstilling: Hvordan forebygge fravær generelt og skolevegring

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

«Hun ser jo så godt ut»

«Hun ser jo så godt ut» «Hun ser jo så godt ut» Fra henviser Ei jente, 17 år som trenger bistand til å komme i gang med skolefagene. Faglig sterk, aktiv i fritiden, synger i kor, har drevet med idrett, blir oppfattet som ressurs

Detaljer

F O R E D R A G B E S T I L L E T F O R E D R A G M E D C O A C H R O G E R K V A L Ø Y FOREDRAGENE SOM GIR FORSTÅELSE, INNSIKT OG VARIG ENDRING

F O R E D R A G B E S T I L L E T F O R E D R A G M E D C O A C H R O G E R K V A L Ø Y FOREDRAGENE SOM GIR FORSTÅELSE, INNSIKT OG VARIG ENDRING FOREDRAG B E S T I L L E T M E D C O A C H R O G E R K V A L Ø Y FOREDRAGENE SOM GIR FORSTÅELSE, INNSIKT OG VARIG ENDRING Hva om stadig nye teknikker, metoder og verktøy for å '"fikse" livet eller jobben

Detaljer

Halden videregående skole

Halden videregående skole 1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at

Detaljer

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Helseforetak Jeg vil bli frisk! Jeg vil være som før! Hvordan???

Detaljer

Hvorfor oppdages psykosepasienter så sent Og

Hvorfor oppdages psykosepasienter så sent Og Hvorfor oppdages psykosepasienter så sent Og hvorfor faller de så ofte ut av behandling. Jo Erik Brøyn Overlege Oslo universitetssykehus Faktorer som hindrer kontakt Faktorer ved pasienten Faktorer ved

Detaljer

Oppgave. 3 ting fra veske/ sekk/ lommer. Velvære. Problem. Håp og mestring

Oppgave. 3 ting fra veske/ sekk/ lommer. Velvære. Problem. Håp og mestring Oppgave 3 ting fra veske/ sekk/ lommer Velvære Problem Håp og mestring Ungdommen nå til dags: - Er mer veltilpasset enn før - Hjemmekjære - Har et godt forhold til sine foreldre - Trives på skolen - Ruser

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Skøyenåsen skole Foreldremøte 8.trinn. Onsdag 23.august, kl

Oslo kommune Utdanningsetaten. Skøyenåsen skole Foreldremøte 8.trinn. Onsdag 23.august, kl Skøyenåsen skole Foreldremøte 8.trinn Onsdag 23.august, kl. 18.00 Dagsorden Bli bedre kjent med Skøyenåsen skole Få hilse på våre samarbeidspartnere Treffe kontaktlærere og andre foreldre i klassen Skolens

Detaljer

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde: www.forskningsradet.no

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde: www.forskningsradet.no En skole for alle, med blikk for den enkelte Elverum kommune Bilde: www.forskningsradet.no FORORD Skole er viktig for alle Dette heftet beskriver hvilke forventninger det er mellom skole og hjem i Elverum.

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

OPPFØLGING AV FRAVÆR. Retningslinjer og rutiner for grunnskolene i Indre Fosen kommune

OPPFØLGING AV FRAVÆR. Retningslinjer og rutiner for grunnskolene i Indre Fosen kommune OPPFØLGING AV FRAVÆR Retningslinjer og rutiner for grunnskolene i Indre Fosen kommune Vedtatt av oppvekstutvalget i Indre Fosen kommune 20. juni 2017 Innhold 1 Formål... 3 2 Definisjoner... 3 3 Ansvar...

Detaljer

SNART SKOLESTART! Føttene i verdensarven, hodet i framtida! L I F E S T Y L E

SNART SKOLESTART! Føttene i verdensarven, hodet i framtida!  L I F E S T Y L E SNART SKOLESTART! L I F E S T Y L E www.rjukanbs.no Føttene i verdensarven, hodet i framtida! Til høsten er det ditt barn sin tur til å starte ved Rjukan Barneskole. I dette hefte følger informasjon om

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Løpende oversikt over folkehelsen

Løpende oversikt over folkehelsen Løpende oversikt over folkehelsen Orientering i Helse- og omsorgskomiteen 15. mars 2017 Rådgiver Malin Paust Kortversjon - oppsummering Funn innen hvert temaområde: Risør sett i forhold til landet Særlige

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Tilnærming til ungdom- erfaring fra ARA poliklinikk (Psykiatrisk ungdomsteam)

Tilnærming til ungdom- erfaring fra ARA poliklinikk (Psykiatrisk ungdomsteam) Tilnærming til ungdom- erfaring fra ARA poliklinikk (Psykiatrisk ungdomsteam) Klinisk sosionom Anne Marie Willesen Spesialsykepleier Karen Reinholtsen Øidne PUT (Psykiatrisk Ungdomsteam) Etablert i midten

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing Glomfjord skole. Avdekke, stoppe og forebygge mobbing.

Handlingsplan mot mobbing Glomfjord skole. Avdekke, stoppe og forebygge mobbing. Handlingsplan mot mobbing Glomfjord skole Avdekke, stoppe og forebygge mobbing. FORORD Glomfjord skole har utarbeidet en tiltaksplan mot mobbing, denne planen ivaretar bestemmelsene som er gitt i Opplæringslovens

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Ørmelen skole 2016/17

Handlingsplan mot mobbing. Ørmelen skole 2016/17 VERDAL KOMMUNE ØRMELEN SKOLE Alle skal med, et trivelig sted! 27.09.2016 Handlingsplan mot mobbing Ørmelen skole 2016/17 Ørmelen skole Prost Brants veg 3 7653 Verdal Telefon: 74 04 82 80 Epost: ormelen.skole@verdal.kommune.no

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

Samarbeid hjem-skole. v/leder i FUG I. Elisabeth Strengen Gundersen. Tenor Skole, 17. september 2014

Samarbeid hjem-skole. v/leder i FUG I. Elisabeth Strengen Gundersen. Tenor Skole, 17. september 2014 Samarbeid hjem-skole v/leder i FUG I. Elisabeth Strengen Gundersen Tenor Skole, 17. september 2014 Profet i eget land? Mor til 4 og fostermor til 4 til - lykkelig gift med verdens beste mann Klassekontakt

Detaljer

Kristin Stava, MST Ski og Rita Nilsen-Nygaard, MST Bodø. Nasjonal fagkonferanse 2014 Rita Nilsen-Nygaard og Kristin Stava

Kristin Stava, MST Ski og Rita Nilsen-Nygaard, MST Bodø. Nasjonal fagkonferanse 2014 Rita Nilsen-Nygaard og Kristin Stava Kristin Stava, MST Ski og Rita Nilsen-Nygaard, MST Bodø. Hva er MST? En nærmiljøbasert, familiedrevet behandling for familier med ungdom med alvorlige atferdsproblemer Fokus på å myndiggjøre omsorgspersoner

Detaljer

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011 ET EKSEMPEL FRA Kjerringøy Skole 1 1 KJERRINGØY SKOLE Nordland fylke, Bodø Kommune Kjerringøy - halvøy 4 mil Nord for Bodø PALS-skole siden 2006/2007 Fådelt skole, 1. - 10.klasse Nominert til Dronning

Detaljer

Inneholder: Handlingsplan for fravær, samarbeidsavtale ved fravær, kartleggingsskjema elev, kartleggingsskjema fra skole.

Inneholder: Handlingsplan for fravær, samarbeidsavtale ved fravær, kartleggingsskjema elev, kartleggingsskjema fra skole. Målselv kommune Prosedyrenavn: Handlingsplan for fravær i ungdomssskolen Godkjent av: Rektor Elin Gamst Gjelder for: Bardufoss ungdomsskole Inneholder: Handlingsplan for fravær, samarbeidsavtale ved fravær,

Detaljer

Barn og psykisk helse

Barn og psykisk helse Barn og psykisk helse Barn og psykisk helse Barne- og familietjenesten i Lerkendal Familietiltak Hilde Taarneby Nordstrand Kine K. Mæhle Kristin Nygård Ellen Cecilie Lien Psykiske helse En opplevelse av

Detaljer

Informasjonsmøte for 1.trinns foresatte

Informasjonsmøte for 1.trinns foresatte Auglend skole Informasjonsmøte for 1.trinns foresatte Onsdag 4. mai 2016 Velkommen til Auglend skole Informasjon til 1. klasse-foreldre 4.mai 2016 Informasjonsmøte for 1.trinns foresatte Presentasjon av

Detaljer

Samarbeide med barn og ungdom, barneverntjeneste, psykisk helsevern og andre

Samarbeide med barn og ungdom, barneverntjeneste, psykisk helsevern og andre Samarbeide med barn og ungdom, barneverntjeneste, psykisk helsevern og andre Hilde Baardsen Barne-, ungdoms- og familieetaten Hva gjør vi? Medvirkning Mitt liv institusjon Undersøkelser der ungdom svarer

Detaljer

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE. MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring.

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE. MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring. STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE OG AKTIVITETSSKOLE MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring. INNHOLD: Ordensregler Mobbing Fellestiltak

Detaljer

Barn og unge med biopsykososialt strev: kommunale barnehjelpere og fastlegens muligheter. Psykologspesialist Hanne Dahlin BUP BUK

Barn og unge med biopsykososialt strev: kommunale barnehjelpere og fastlegens muligheter. Psykologspesialist Hanne Dahlin BUP BUK Barn og unge med biopsykososialt strev: kommunale barnehjelpere og fastlegens muligheter. Psykologspesialist Hanne Dahlin BUP BUK Hvem kan fastlegen samarbeide med? Alle barn og unge har følgende, som

Detaljer

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt -Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon Innhold: Kort

Detaljer

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?

Detaljer

Ivaretagelse og oppfølging av elever med angst og depresjon. Hanne-Marthe Liabø og Cecilie Steinsland, Psykologteamet i Hordaland

Ivaretagelse og oppfølging av elever med angst og depresjon. Hanne-Marthe Liabø og Cecilie Steinsland, Psykologteamet i Hordaland Ivaretagelse og oppfølging av elever med angst og depresjon Hanne-Marthe Liabø og Cecilie Steinsland, Psykologteamet i Hordaland Psykisk helse Psykisk helse handler om evne til å mestre tanker, følelser

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Hva er skolevegring? Hvordan behandles skolevegring? Hva er effekten av det? Hvorfor virker det dårligere på ungdom med sosial fobi?

Hva er skolevegring? Hvordan behandles skolevegring? Hva er effekten av det? Hvorfor virker det dårligere på ungdom med sosial fobi? Angst og skolevegring hos ungdom: Kan behandlingsforskning rundt sosial fobi bedre effekten av tiltakene våre? Jo Magne Ingul Psykologspesialist/ Førsteamanuensis II BUP Sykehuset Levanger, RKBU, NTNU

Detaljer

SKOLEVEGRING -hvordan forstå og forebygge-

SKOLEVEGRING -hvordan forstå og forebygge- SKOLEVEGRING -hvordan forstå og forebygge- Rådgiversamling i Bergen, 6. november 2012. Innlegg ved Kari Fasting og Guri Holgersen, Ambulante tjenester ved Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU)

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med:

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med: Autisme Kjennetegn Spesifikke vansker med: Visuell oppmerksomhet, konsentrasjon og hukommelse Orienteringsevne (rom- og retningssans) Berøringssansen Oppgaver som krever sammensatt motorikk Generell problemløsning

Detaljer

Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår. - et utøver og et trenerperspektiv. Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb

Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår. - et utøver og et trenerperspektiv. Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår - et utøver og et trenerperspektiv Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb Drammen svømmeklubb Mer enn bare svømming - svømmeglede, muligheter og utfordringer

Detaljer

BARNEVERN I DAG OG I FREMTIDEN

BARNEVERN I DAG OG I FREMTIDEN BARNEVERN I DAG OG I FREMTIDEN Møte med Komite for helse og sosial 31. januar 2017 Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Hvem er barnevernsbarna? Familiene i barnevernet: Kjennetegnes ofte ved lavere inntekt

Detaljer

Trenerveiledning del 1. Mattelek

Trenerveiledning del 1. Mattelek Trenerveiledning del 1 Mattelek 1 TRENING MED MATTELEK Mattelek er et adaptivt treningsprogram for å trene viktige matematiske ferdigheter som antallsoppfatning, den indre mentale tallinja og mønsterforståelse.

Detaljer

Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum november 2007

Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum november 2007 Utarbeidet av PPT/OT og Karriere Asker og Bærum november 2007 Opplæringslovens 8.2 sier at -.. Kvar elev skal vere knytt til ein lærar (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative

Detaljer

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET NORDPOLEN SKOLE OG AKTIVITETSSKOLE MÅL: Et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring og som er fritt for mobbing og krenkelser INNHOLD: Ordensregler Krenkende

Detaljer

OPPFØLGING AV FRAVÆR. Retningslinjer og rutiner for grunnskolene i Indre Fosen kommune

OPPFØLGING AV FRAVÆR. Retningslinjer og rutiner for grunnskolene i Indre Fosen kommune OPPFØLGING AV FRAVÆR Retningslinjer og rutiner for grunnskolene i Indre Fosen kommune Vedtatt av oppvekstutvalget i Indre Fosen kommune xx.xx.2017 Innhold 1 Formål... 2 2 Definisjoner... 2 3 Ansvar...

Detaljer

Aktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME

Aktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME Aktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME 22.-23.05 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Jeg bare orker ikke! Er jeg lat? Hva skjer med

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017

Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017 Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017 Kort om RKHR. Statistikk. Kartlegging og tilnærming. Erfaringer. Agenda Generelt om

Detaljer

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014 Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag Stiklestad 10. september 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Ansvar for folkehelse og utdanning 5000 ungdommer Mange å ires for Det aller verste: Å miste elever

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

Kontaktetablering og allianseoppbygging

Kontaktetablering og allianseoppbygging Kontaktetablering og allianseoppbygging Det å møte en kvinne eller mann som er en kjærlighetspartner som er forelder med et rusmiddelproblem. inkludering av samlivspartner/ektefelle. De to som et par.

Detaljer

31. mai 2011 FORELDREMØTE FOR NYE 1. KLASSINGER

31. mai 2011 FORELDREMØTE FOR NYE 1. KLASSINGER 31. mai 2011 FORELDREMØTE FOR NYE 1. KLASSINGER Dagens agenda Innledning informasjon om skolen og satsingsområder Informasjon om 1. klasse Informasjon fra SFO Informasjon om hjertelesing og lese- og skriveopplæringen

Detaljer

"FORTELL MEG OG JEG GLEMMER, VIS MEG OG JEG HUSKER, LA MEG GJØRE DET OG JEG LÆRER" Kine Spigseth, Spesialpedagog Hanne Fiskaa, Vernepleier

FORTELL MEG OG JEG GLEMMER, VIS MEG OG JEG HUSKER, LA MEG GJØRE DET OG JEG LÆRER Kine Spigseth, Spesialpedagog Hanne Fiskaa, Vernepleier "FORTELL MEG OG JEG GLEMMER, VIS MEG OG JEG HUSKER, LA MEG GJØRE DET OG JEG LÆRER" Kine Spigseth, Spesialpedagog Hanne Fiskaa, Vernepleier Byåsen skole, Trondheim DISPOSISJON FOR FORELESNINGEN: Historien

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Sånn he me dæ på Jæren! - Ung i Rogaland 2016

Sånn he me dæ på Jæren! - Ung i Rogaland 2016 Sånn he me dæ på Jæren! - Ung i Rogaland 2016 Me lyfter stein og vert lokka av stjerner. (Oddveig Klyve). Ingen kultur er statisk - Jæren er ikke det samme i 2017 som i 1967. Forandring skjer blant annet

Detaljer