Oppsummering. Barn/ ungdom skal gå på skolen. Feber og alvorlige psykiske lidelser er unntak. Fravær er en god indikator og bør være et varsel

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppsummering. Barn/ ungdom skal gå på skolen. Feber og alvorlige psykiske lidelser er unntak. Fravær er en god indikator og bør være et varsel"

Transkript

1 Skolevegring -Behandling og tiltak Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP, Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II, RKBU, NTNU Oppsummering Barn/ ungdom skal gå på skolen Feber og alvorlige psykiske lidelser er unntak Fravær er en god indikator og bør være et varsel Mange risiki, henger sammen Oppsummert risiko for skolevegring (Tambirajah, et.al, 2008) Skole faktorer Familie faktorer Barnefaktorer Mobbing Endringer i strukturen Separasjonsproblem Overganger mellom skoler Uidentifiserte lærevansker Dårlig skoleklima Høyt fravær/ turnover i lærergruppen Vansker i elevgruppen Utilpassede krav generelt Psykisk helse problem hos foreldre En forelder lite involvert Foreldre som ikke tåler barnets stress Overbeskyttelse Sosial angst Utviklingsproblemer Bekymring for foreldre Avhengighet av foreldre Bekymring for at familien skal gå i oppløsning Ensomhet 1 2 3

2 4 Kartleggingsfase Ved oppstart av enhver sak bør en unne seg en periode der man samler opplysninger, før en iverksetter intervensjoner. OBS! Ift skolevegring er tiden knapp, jo lengre fravær jo verre å komme i gang igjen, bruk ikke for lang tid. Etter kartleggingsfase skal en vite noe om faktorer ved barnet, familien/ nettverket, skolen som er med å opprettholder skolevegringen Ut av denne innsamlingen vil det utkrystalisere seg noen tiltak som er verd å jobbe med/ prioritere. 5 Kartlegging skolevegring Barnet/ ungdommen Hvordan er fraværet? Familien og syn på den Venner/ fritid Skole Trivsel Fag Atferd Overganger Psykiske forhold Familien Alltid viktig Samspill/ grenser Erfaringer med skole Skolevegringen Historie Opprettholdende faktorer Løsninger Barnet Problemer, styrker, løsninger Familien Søsken Forhold foreldre Forventninger 6 Kartlegging skolevegring Skolen Problemet sett fra skolen Skolens bidrag til løsningene Pedagogiske forhold Sosiale forhold Skolens klima Klassemiljø Inkludert unge? Samarbeid Hvem er involvert i familien Hvem kan/skal bidra med hva? Samarbeid hjem-skole Barrierer? Felles problem, felles løsning Skolen proff

3 Sjekkliste Skolevegringssaker Hovedfunn/ faktorer knyttet til heimen: Hovedfunn/ faktorer knyttet til ungdommen: Hovedfunn/ faktorer knyttet til skolen: Intervensjon: Utgangspunkt Hovedfunn instrumenter og intervjuer: Funn andre kartlegginger: Vurdering og oppsummering med prioritering: Tiltak 1: Evalueringsdato: Behandling/ tiltak 1. Barn skal gå på skolen Ikke hjemmeundervisning 2. Det er foreldres jobb å få barnet på skolen, Men det kan hende de trenger hjelp til å få det til Tiltak 2: Evalueringsdato: Tiltak 3: Evalueringsdato: 3. Skolevegring har multiple årsaker Disse har fått utvikle seg over år Det kommer til å ta tid å endre dem Krever koordinering og samarbeid på tvers av etater og linjer tydelige avtaler Tiltak 4: Evalueringsdato: 4. Behandling må møte flere av disse opprettholdende faktorene En plan er helt nødvendig 2 terapeuter er veldig lurt 7 8 9

4 Planlegge intervensjon Skolevegring et tverretatelig prosjekt Oppsummer utredningen Hva vet vi Hva har vi sett, hva har vi hørt? OBS! Folk gjør ofte noe annet enn de sier de gjør. To terapeuter/ medarbeidere Realistiske mål Hvem skal involveres? Skolen må: Skape trygghet og gi tilpasset undervisning Lege: Friskmelde, støtte foreldre i tvilen rundt somatikken PPT: Skape rom for tilpasninger, støtte skolen Barnevern: Støtte foreldre, veiledning, praktisk hjelp BUP: Behandle, veilede og støtte Barnet/ ungdommen

5 Barn med høyt fravær, hva trenger de? Barnet /ungdommen Psykoedukasjon og formulering Bli sett og trygget Lære seg å ikke unngå Få påvirkning Fokus på målet og det de mestrer (ikke det tapte) Følger planen Struktur Hvor fort skole? Hva må gjøres først? Endringer på skolen? Angst/ tenkning Jobbe med mestringstrategier? Plan for opptrapping? Foreldres rolle? Avtaler ift sykdom og fravær? Fravær fra hjemmet? Mulige komponenter: Psykoedukasjon Plan for tilbake til skolen Aktivitetsregistrering Angstmestring og avspenning Kognitiv restrukturering Problemløsning MÅL: Delt forståelse Det finnes håp hvis vi holder oss til planen Har vi gått glipp av noe/ korrigering av planen Deler forståelse og tanker rundt det å komme i gang på skolen igjen Hva vet vi om skolevegring og hva virker for det Normalisering Sammenhengen mellom tankene/følelsene og skolefravær Hva er angst og evt depresjon, hva virker for det. Sosial eksponering og ferdighetstrening Hva er vårt felles mål? Overordnet og del mål Spesifikke, realistiske, virkelige, målbare

6 Tilbake til skolen Plan Eksempel plan: Den viktigste intervensjonen. Hvordan øke skoleoppmøtet? Hel eller delvis opptrapping? For barn full retur Ungdommer som ikke har vært lenge borte full retur Ungdommer med langt fravær eller stor vegring mot retur gradvis Lages en plan for dette Hvem skal lage den? Ungdommer bør delta i utforming av en slik plan sammen med lærer evt assistent og foreldre Bør ta hensyn til barnets angst/ depresjon Det bør være en gradvis økning i utfordringer Den bør inneholde alles plikter ikke bare barnets Den bør inneholde en beskrivelse av belønning for å oppfylle og konsekvensen for ikke å gjøre det Den bør inneholde evalueringstidspunkt Uke 40: Møte opp grupperom 1. time hente arbeidet for i dag Uke 41: Møte grupperom 2 timer med skolearbeid Uke 42: Møte grupperom 3 timer skolearbeid med 3 klassekompiser Uke 43: 3 timer skoledag i klassen 4 dager, pluss praksisdag Uke 44: 4 timer x 4, praksis Uke 45: Full deltagelse unntatt gym/ svømming Føre logg etter hver skoledag 1 time ekstra datatid hver kveld hvis han holder planen Lærer skal ha plan for dagen klar ved skolestart, matematikk tilpasses ut fra kartlegging Mor ringer skolen hvis NN ikke går til vanlig tid, mor hjelper NN å pakke sekk Sosiallærer henter i såfall NN

7 Motivasjon Å jobbe med foreldre Lav motivasjon er kjennetegn ved mange skolevegringssaker. Barnet og ungdommen vil ikke ha hjelp. Tålmodighet er viktig Motiverende intervju eller andre intervensjoner kan være nyttig Avlastning og ansvarsfordeling viktig Analyse av de opprettholdende faktorene og intervensjon ift disse kan være nødvendig for å endre situasjonen. Familie Dette er foreldre som strever og føler seg mislykket i utgangspunktet Måten de blir møtt på av skole og hjelpeapparat er utrolig viktig De kan selv ha hatt negative opplevelser med skole og har lett for å gå i forsvar Møt dem med åpenhet og respekt. Det er et felles problem som vi må finne felles løsninger på. Løsninger som gjør at alle blir flinkere til å klare sine oppgaver

8 Jobbe med foreldre Jobbe med foreldre Grensesetting Jobbe med usikkerheten; Hvordan ta igjen kontrollen? Diskuter dette. Hva er det med barnet mitt? Legesjekk Riktig skole Hva har vi gjort feil? Bygg ned skyld Sirkulære årsakssammenhenger Hva virker for angst og depresjon Eksponering og aktivitet Hjelpe dem å lage en gjennomførbar plan for morgensituasjon Hjelpe dem å gjøre det kjedelig å være hjemme Teamarbeid Foreldre på lag for ungen, ikke mor og barn på lag mot far (eller omvendt) Foreldre og skole på lag for ungen Tren på det i rommet Hva skjer når de gjør det på annet vis? Hvordan er det for dem å være streng? Be foreldre føre en logg (ordrett) over grenser de setter til neste gang

9 Innføring av rutiner Tvunget oppmøte? 25 Ofte er rutinene snudd på hodet i disse familiene. Barna er sent i seng, ligger lenge, har ingen plikter osv. Be foreldre om å beskrive de rutiner som finnes i heimen, slik de er, ikke slik de synes de skulle vært. Når står barnet opp Når er det påkledd Når spiser det, ser TV Når gjør det seg klar til skole Hvem hjelper det ut/ til skolen når skjer det Er det likt for andre barn/ voksne i familien? Hvordan forholder foreldre seg i denne prosessen Hvordan håndterer de konfliktsituasjoner med barnet, hvor lang tid tar det? Be foreldre føre en morgen logg Hjelp dem å lag en gjennomførbar og god morgenrutine som de i neste omgang skal implementere Hvis barnet ikke begynner å gå på skolen av seg selv kan tvungent oppmøte være nødvendig Dette krever at alle parter ikke minst foreldre som skal gjennomføre det synes det er greit En må planlegge nøye og beskrive hvordan det i såfall skal skje Barnet må informeres og gis et valg En må sørge for å lykkes Dere bør være i nærheten når det skjer En må ikke skjemme ut barnet i andres påsyn Alder: Lettere med mindre barn Vær også obs på årsak til vegring Lengde og type vegring Skolen/ lærere

10 Skolen og skolevegring Intervensjoner på skolen Intervensjoner på skolen Skolen har en avgjørende rolle for utfallet Eleven og læreren Skolen og vegring Kommunikasjon med heimen KONTAKTLÆRER Samarbeid og fleksibilitet Tilpasning av skolehverdag Støtte og trygghet Informasjon og kollegialitet REKTOR Bygg ned forventningene til det tapte Positiv holdning, fokus på det mestrede Møte etter planen man har lagd sammen Struktur på dagene Eleven og klassen Hvor mye og hvor fort avhenger av lengde på fravær og alder. Ta hensyn til type angst. Forutsigbarhet! Ignorering Hold dem på skolen Plan for avstikning Veiledning til skolen knyttet til deres angst for å skade Skolen og fornøydhet Lett å bli fornøyd og redd tilbakefall Fokus på målet, ikke godta at vi stopper her

Skolevegring -Kjennetegn

Skolevegring -Kjennetegn Skolevegring -Kjennetegn Agenda Hva er skolevegring? Hva vet vi om fenomenet? Skal barn gå på skolen? Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP, Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II, RKBU, NTNU Hvordan utrede

Detaljer

Tidlige tegn på skolevegring:

Tidlige tegn på skolevegring: Tidlige tegn på skolevegring: forseintkomming og sporadisk fravær, innadvendt unndrar seg kontakt, diffuse fysiske plager eller forsøker å unngå enkelte fag/situasjoner/aktiviteter HANDLINGSPLAN VED SKOLEFRAVÆR

Detaljer

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Utvidet skolehelsetjeneste -BUP I Skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Hva skal vi snakke om? Samarbeidsprosjektet Bakgrunnen Hva vi har gjort

Detaljer

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging.

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Retningslinjene er utarbeidet i et tverretatlig samarbeid: PPT-OT, Barnevernstjenesten, Helsestasjon for barn og unge og Oppveksttjenesten

Detaljer

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING?

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING? Skolevegring 2 SKOLEVEGRING, HVA ER DET? De fleste barn og unge går på skolen frivillig og uten problemer. Det er likevel noen som har vansker med å komme seg på skolen. Ugyldig skolefravær med total varighet

Detaljer

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Bakgrunnen for prosjektet De videregående skolene Flere suicid ved videregående skoler i Nord-Trøndelag,

Detaljer

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Side 1 Grethe Elin Larsen MST endringsmodell MST Bedre familiefungering

Detaljer

Orkdal kommunes overordna mål for Barn og familie Oppvekst finner vi i Handlingsplan 2015 18 :

Orkdal kommunes overordna mål for Barn og familie Oppvekst finner vi i Handlingsplan 2015 18 : Orkdal kommune 1 Innhold Innledning... 3 Fravær i skolen... 3 Målgruppe... 3 Definisjoner... 4 Når fravær blir bekymringsfullt:... 6 Kontakt... 6 Kartlegging... 8 Risiko og beskyttelsesfaktorer:... 9 Samhandling

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Stiklestad.29.1.2015. Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jan Egil Wold Avdelingsoverlege/ dr. med; jan.e.wold@hnt.

Stiklestad.29.1.2015. Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jan Egil Wold Avdelingsoverlege/ dr. med; jan.e.wold@hnt. Stiklestad.29.1.2015. Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jan Egil Wold Avdelingsoverlege/ dr. med; jan.e.wold@hnt.no Hva skal vi snakke om? Samarbeidsprosjektet Bakgrunnen

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

PSYKISK HELSEPLAN. Jeriko skole. ~2015-2016~ Revidert september 2015. Side 1 av 11

PSYKISK HELSEPLAN. Jeriko skole. ~2015-2016~ Revidert september 2015. Side 1 av 11 PSYKISK HELSEPLAN Jeriko skole ~2015-2016~ Revidert september 2015 Side 1 av 11 Side 2 av 11 MÅL UNIVERSELT NIVÅ: 1. Lærere skal få økt kompetanse om hva det er som fremmer god psykisk helse og kjennetegn

Detaljer

Skolevegringsatferd hos elever med autismespekterforstyrrelser, - en eksplorerende studie av forekomst og assosierte faktorer.

Skolevegringsatferd hos elever med autismespekterforstyrrelser, - en eksplorerende studie av forekomst og assosierte faktorer. Skolevegringsatferd hos elever med autismespekterforstyrrelser, - en eksplorerende studie av forekomst og assosierte faktorer. Ellen K Munkhaugen ellmun@ous-hf.no Disposisjon Generelt om skolevegrings

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? ..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? Erfaringer fra samarbeid rundt barn av psykisk syke foreldre i kommune og spesialisthelsetjeneste v / psyk. sykepleiere Ragnhild Smistad og Nina

Detaljer

Fravær - bekymringsfullt fravær

Fravær - bekymringsfullt fravær Fravær - bekymringsfullt fravær Hovedmål: Redusere fraværet hos elever i Nes-skolen. Omfatter ordinært fravær og bekymringsfullt fravær. Problemstilling: Hvordan forebygge fravær generelt og skolevegring

Detaljer

SKOLEVEGRING -hvordan forstå og forebygge-

SKOLEVEGRING -hvordan forstå og forebygge- SKOLEVEGRING -hvordan forstå og forebygge- Rådgiversamling i Bergen, 6. november 2012. Innlegg ved Kari Fasting og Guri Holgersen, Ambulante tjenester ved Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU)

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Hva er skolevegring? Hvordan behandles skolevegring? Hva er effekten av det? Hvorfor virker det dårligere på ungdom med sosial fobi?

Hva er skolevegring? Hvordan behandles skolevegring? Hva er effekten av det? Hvorfor virker det dårligere på ungdom med sosial fobi? Angst og skolevegring hos ungdom: Kan behandlingsforskning rundt sosial fobi bedre effekten av tiltakene våre? Jo Magne Ingul Psykologspesialist/ Førsteamanuensis II BUP Sykehuset Levanger, RKBU, NTNU

Detaljer

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008 Berit Widerøe Njølstad Spesialergoterapeut Rikshospitalet Helseforetak Jeg vil bli frisk! Jeg vil være som før! Hvordan???

Detaljer

DROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring

DROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring DROP-IN METODEN Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med:

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med: Autisme Kjennetegn Spesifikke vansker med: Visuell oppmerksomhet, konsentrasjon og hukommelse Orienteringsevne (rom- og retningssans) Berøringssansen Oppgaver som krever sammensatt motorikk Generell problemløsning

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Halden videregående skole

Halden videregående skole 1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at

Detaljer

Tilnærming til ungdom- erfaring fra ARA poliklinikk (Psykiatrisk ungdomsteam)

Tilnærming til ungdom- erfaring fra ARA poliklinikk (Psykiatrisk ungdomsteam) Tilnærming til ungdom- erfaring fra ARA poliklinikk (Psykiatrisk ungdomsteam) Klinisk sosionom Anne Marie Willesen Spesialsykepleier Karen Reinholtsen Øidne PUT (Psykiatrisk Ungdomsteam) Etablert i midten

Detaljer

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat

TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter. Notat Hattfjelldal kommune Hattfjelldal oppvekstsenter Notat Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 15/3135 Lillian Sætern 751 84 881 FD- 19.04.15 TILTAKSPLAN MOT MOBBING HATTFJELLDAL OPPVEKSTSEKTOR

Detaljer

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE. MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring.

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE. MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring. STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE OG AKTIVITETSSKOLE MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring. INNHOLD: Ordensregler Mobbing Fellestiltak

Detaljer

Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune. Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe

Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune. Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe Agenda O Utviklingen av en felles kommunal praksis O Prosessen O Resultater O Alvorlig skolefravær veileder

Detaljer

Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole. Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune

Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole. Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune 1 2 Prosjekt Helsefremmende videregående skoler Formål; «Bidra til at flere består,

Detaljer

Samarbeid hjem-skole. v/leder i FUG I. Elisabeth Strengen Gundersen. Tenor Skole, 17. september 2014

Samarbeid hjem-skole. v/leder i FUG I. Elisabeth Strengen Gundersen. Tenor Skole, 17. september 2014 Samarbeid hjem-skole v/leder i FUG I. Elisabeth Strengen Gundersen Tenor Skole, 17. september 2014 Profet i eget land? Mor til 4 og fostermor til 4 til - lykkelig gift med verdens beste mann Klassekontakt

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

Plan for tilpasset opplæring

Plan for tilpasset opplæring Plan for tilpasset opplæring Nøtterøy videregående skole, 2015 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Tilpasset

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd

Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd Kreftkonferansen i Stavanger 25.09.2015 Ragnhild Jansen Bakkedal Birgit Aadland Hvorfor et slikt tema? Alle vet at skolegang er viktig Alle vet at helse

Detaljer

GOD SKOLESTART for alle Vg1-elever

GOD SKOLESTART for alle Vg1-elever GOD SKOLESTART for alle Vg1-elever Et program om trivsel, trygghet og tilhørighet og psykisk helse i skolen Skolestartprogrammet for Vg1-elevene har to hovedhensikter 1. Elevene skal få en god skolestart

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning Finnes det emosjonelt sårbare barn og unge? Det biologiske

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Kurs i Stressmestring

Kurs i Stressmestring Kurs i Stressmestring Poliklinikk Oslo/ Raskere tilbake / Sunnaas sykehus HF v/psykolog Solveig Grenness klinisk sosionom Birgitta Erixon Halck og fysioterapeut Karine Bokerød Hansen Målgruppe Pasienter

Detaljer

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov Rusforum Nordland 11.februar 2009 Lars Linderoth Overlege ved Nordlandssykehuset HF Førsteamanuensis ved HiBo KRITERIER 1. Alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Kristin Stava, MST Ski og Rita Nilsen-Nygaard, MST Bodø. Nasjonal fagkonferanse 2014 Rita Nilsen-Nygaard og Kristin Stava

Kristin Stava, MST Ski og Rita Nilsen-Nygaard, MST Bodø. Nasjonal fagkonferanse 2014 Rita Nilsen-Nygaard og Kristin Stava Kristin Stava, MST Ski og Rita Nilsen-Nygaard, MST Bodø. Hva er MST? En nærmiljøbasert, familiedrevet behandling for familier med ungdom med alvorlige atferdsproblemer Fokus på å myndiggjøre omsorgspersoner

Detaljer

FRA BEKYMRING TIL HANDLING. 26 mars 2014. Haugaland videregående skole

FRA BEKYMRING TIL HANDLING. 26 mars 2014. Haugaland videregående skole FRA BEKYMRING TIL HANDLING. 26 mars 2014 Haugaland videregående skole Haugaland videregående skole Yrkesfaglig og studiespesialiserende vg skole. Helse og oppvekst Design og håndverk Teknisk industriell

Detaljer

ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør

ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør Børge Holden Grunnleggende tankegang Transperspektiv: Ikke problemers utforming, men funksjon (som i atferdsanalyse ellers): Mye patologi

Detaljer

Barn og unge med biopsykososialt strev: kommunale barnehjelpere og fastlegens muligheter. Psykologspesialist Hanne Dahlin BUP BUK

Barn og unge med biopsykososialt strev: kommunale barnehjelpere og fastlegens muligheter. Psykologspesialist Hanne Dahlin BUP BUK Barn og unge med biopsykososialt strev: kommunale barnehjelpere og fastlegens muligheter. Psykologspesialist Hanne Dahlin BUP BUK Hvem kan fastlegen samarbeide med? Alle barn og unge har følgende, som

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011 ET EKSEMPEL FRA Kjerringøy Skole 1 1 KJERRINGØY SKOLE Nordland fylke, Bodø Kommune Kjerringøy - halvøy 4 mil Nord for Bodø PALS-skole siden 2006/2007 Fådelt skole, 1. - 10.klasse Nominert til Dronning

Detaljer

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Ergoterapeut Mari Aanensen Enhet for fysikalsk medisin og forebygging Sørlandet sykehus Kristiansand HVORFOR KAN DETTE VÆRE NYTTIG FOR DERE? Større innsikt

Detaljer

Trenerveiledning del 1. Mattelek

Trenerveiledning del 1. Mattelek Trenerveiledning del 1 Mattelek 1 TRENING MED MATTELEK Mattelek er et adaptivt treningsprogram for å trene viktige matematiske ferdigheter som antallsoppfatning, den indre mentale tallinja og mønsterforståelse.

Detaljer

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde: www.forskningsradet.no

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde: www.forskningsradet.no En skole for alle, med blikk for den enkelte Elverum kommune Bilde: www.forskningsradet.no FORORD Skole er viktig for alle Dette heftet beskriver hvilke forventninger det er mellom skole og hjem i Elverum.

Detaljer

Skolevegring en hetrogen gruppe?

Skolevegring en hetrogen gruppe? Skolevegring en hetrogen gruppe? v/helene Grønvold Pedagogisk-psykologisk rådgiver PPT Oslo Bodø 21.10.2014 Dagens tekst Forståelse av begrepet skolevegring Skolevegringens funksjon og forekomst tidlige

Detaljer

Årsmelding for skoleåret 2012 2013

Årsmelding for skoleåret 2012 2013 Årsmelding for skoleåret 2012 2013 Selvik skole ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Side: 1 Innholdsfortegnelse: 1. God oppvekst Side 3 a. Tidlig

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Hafjellseminaret, Hafjell, 05.05.11 Jørn Isaksen, SIHF www.kompetanseformidling.net Are Karlsen www.pedagogikk.no Innledning I forhold til atferdsanalytisk

Detaljer

Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no

Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no FOU BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag FOU BUP/ARP Helse FOU Nord-Trøndelag BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag Strategiplan

Detaljer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved

Detaljer

Oppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal

Oppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal Oppfølging av barn og unge med CFS/ME Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal Oppfølging Et samarbeid Utgangspunkt for samarbeid er relasjon Fundamentet for utvikling av mestringskurs

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

ALVORLIG SKOLEFRAVÆR. En veileder for forebygging og oppfølging. Frogn kommune 2013-2016

ALVORLIG SKOLEFRAVÆR. En veileder for forebygging og oppfølging. Frogn kommune 2013-2016 ALVORLIG SKOLEFRAVÆR En veileder for forebygging og oppfølging Frogn kommune 2013-2016 Vedtatt av Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur 11. juni 2013 0 Innhold 1. ALVORLIG SKOLEFRAVÆR, TEORI... 2

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014 Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag Stiklestad 10. september 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Ansvar for folkehelse og utdanning 5000 ungdommer Mange å ires for Det aller verste: Å miste elever

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

Detaljer

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Kunnskapsministeren Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Deres ref Vår ref Dato 201104481-/CAA 04.10.2011 Opplæringen for ungdom

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Proaktive strategier hva er dét, og

Proaktive strategier hva er dét, og Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd

Detaljer

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår. - et utøver og et trenerperspektiv. Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb

Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår. - et utøver og et trenerperspektiv. Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår - et utøver og et trenerperspektiv Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb Drammen svømmeklubb Mer enn bare svømming - svømmeglede, muligheter og utfordringer

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNINGEN GJELDER Navn: Klassetrinn: Skole: Kontaktlærer Foresatte: Foresattes adresse: Land: Født: HENVISNINGSGRUNN Gi

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Ung på godt og vondt

Ung på godt og vondt Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn

Detaljer

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret Firfotmodellen Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret ungdomspsykiatri. 1 ungdomspsykiatri. 2 It takes a village to raise a child (Afrikansk uttrykk) ungdomspsykiatri.

Detaljer

I pedagogisk lederteam vil det fortløpende bli tatt en helhetlig vurdering av fordeling av ressursbruken av miljøarbeider i Rennebuskolen.

I pedagogisk lederteam vil det fortløpende bli tatt en helhetlig vurdering av fordeling av ressursbruken av miljøarbeider i Rennebuskolen. Tjenestebeskrivelse LFH/ Helsesøstertjenesten Miljøarbeider i Rennebuskolen Gyldig fra: 01.08.2007 1635-1000-0001-0000 Revidert: 01.02.2010 Side 1 av 5 Revisjon nr:. Formål og omfang Revisjon Malen for

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

SKOLEVEGRING. - Forståelse, tiltak og psykisk helse. Stig Bjønness Klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie. Oslo, 9. februar 2010 Stig Bjønness 1

SKOLEVEGRING. - Forståelse, tiltak og psykisk helse. Stig Bjønness Klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie. Oslo, 9. februar 2010 Stig Bjønness 1 SKOLEVEGRING - Forståelse, tiltak og psykisk helse Stig Bjønness Klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie Oslo, 9. februar 2010 Stig Bjønness 1 Disposisjon Hva er skolevegring -forståelse, historie,

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Pedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet April 2011 Offentlighetslova 13. jf. Fvl. 13

Pedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet April 2011 Offentlighetslova 13. jf. Fvl. 13 Pedagogisk-psykologisk tjeneste Unntatt offentlighet April 2011 Offentlighetslova 13. jf. Fvl. 13 Det ønskes kontakt med Pedagogisk - psykologisk tjeneste vedrørende Sakkyndig vurdering iht opplæringslova

Detaljer

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil

Detaljer

Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem)

Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem) Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem) Nasjonal Fagkonferanse 14.11.2012 Kharim Lekhal, Behandlingsleder MTFC, Bufetat reg Øst Kyrre Lønnum, Spesialrådgiver, Atferdssenteret Plan for dagen Kort om

Detaljer

Folk først verksted 6. Barnevern og skole. Randi Segtnan, utdanningsdirektør

Folk først verksted 6. Barnevern og skole. Randi Segtnan, utdanningsdirektør Folk først verksted 6 Barnevern og skole Randi Segtnan, utdanningsdirektør Mål for verkstedet Pågående arbeid på feltet Status Motta innspill som kan tas med i videre arbeid God skole er godt barnevern

Detaljer

Oktoberseminar 2011 Solstrand

Oktoberseminar 2011 Solstrand Klinikk psykisk helsevern for barn og unge - PBU Oktoberseminar 2011 Solstrand Avdelingssjef Poliklinikker PBU Bjørn Brunborg Avd.sjef Bjørn Brunborg BUP Øyane sitt opptaksområde: Sund kommune: 1611

Detaljer

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt -Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon Innhold: Kort

Detaljer

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde:

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: Kategori: 4. Oppvekst- og undervisningstjenester 4.3 Grunnskole TIDLIG SAMHANDLING OM ELEVER MED BEKYMRINGSFULLT FRAVÆR Ansvarlig: Rådmannen Godkjent den: 15.05.2015 For rådmannen:

Detaljer

Hvordan har vi brukt UngData?

Hvordan har vi brukt UngData? UUng i Agder 2016 Hvordan har vi brukt UngData? Tone Worren Kløcker, Rådgiver Folkehelse og levekår DET SYSTEMATISKE FOLKEHELSEARBEIDET Folkehelse og levekårsrapport 2014 Planstrategi 2016-2020, Arendal

Detaljer

Ligger helt sør i Eidsvoll, 5 mil nord for Oslo og 15 min fra Gardermoen.

Ligger helt sør i Eidsvoll, 5 mil nord for Oslo og 15 min fra Gardermoen. DAL SKOLE I EIDSVOLL KOMMUNE DAL SKOLE Ligger helt sør i Eidsvoll, 5 mil nord for Oslo og 15 min fra Gardermoen. 1.-7. trinn Ca. 400 elever Ca. 60 ansatte (ca 20 assistenter) Ca. 140 barn på SFO Ferdig

Detaljer