Rutiner for samarbeid internt og eksternt i kommunen

Transkript

1 Enhet for Barn, unge og familier Rutiner for samarbeid internt og eksternt i kommunen Vedtatt av rådmannen, Reviderings ansvarlig: enhetsleder BUF

2 LOVVERK Taushetsplikt og opplysningsrett/plikt Taushetsplikt skal ivareta at opplysninger om noens personlige forhold ikke blir kjent for uvedkommende. Opplysningsplikt skal ivareta at instanser som politi og barnevern får opplysninger som er nødvendig for å kunne hjelpe barn og unge som lever med skadelige oppvekst og livsvilkår. Nedenfor finner du en tekst som beskriver taushetsplikt og opplysningsplikt nærmere. Om taushetsplikt. Utøvere i kommunen vil være omfattet av taushetsplikt, men etter dels ulike lovbestemmelser. Taushetsplikten skal hindre at opplysninger om noens personlige forhold blir kjent for uvedkommende, og innebærer dermed et forbud mot å videreformidle slike opplysninger til andre instanser og tjenester. Det er to hovedsett av regler om taushetsplikt; den forvaltningsmessige taushetsplikt og den profesjonsbestemte taushetsplikt. Den forvaltningsmessige taushetsplikten er generell og gjelder i utgangspunktet for alle som arbeider i offentlig forvaltning og følger av forvaltningsloven. I tillegg finnes det særlige bestemmelser om taushetsplikt i lover som regulerer virksomheten innen de forskjellige områdene og knytter seg til arbeidssted/ oppgaver (bl.a. helse- og omsorgstjenesteloven, opplæringsloven og barnevernloven). Den profesjonsbaserte taushetsplikten er en spesiell taushetsplikt for visse yrkesutøvere og følger av bestemmelser i særlover. Særlig aktuell er helsepersonelloven som regulerer helsepersonells taushetsplikt. Om opplysningsplikt. For å sikre et helhetlig og koordinert tilbud vil det ofte være behov for et samarbeid mellom ulike tjenester, herunder behov for å utveksle opplysninger. For å kunne utveksle opplysninger som er omfattet av taushetsplikten må det foreligge et grunnlag unntak fra taushetsplikten som gir adgang til å videreformidle ellers taushetsbelagte opplysninger. Mest praktisk vil det være at det gis samtykke til at opplysninger gis. Ifølge helselovgivningen har foreldrene eller andre med foreldreansvaret rett til å samtykke til å gi informasjon for barn under 16 år.

3 Når du gir opplysninger, be om samtykke fra foreldre. Etter helsedirektoratets vurdering er det i forhold til samtykke viktig å Gi god informasjon til barn, ungdom og foreldre om behov for å dele informasjon mellom berørte instanser/tjenester. Klargjøre hva det gis samtykke til, hvilke opplysninger det handler om og hvem opplysningene skal deles med Understreke at et samtykke ikke fungerer som en blankofullmakt for hjelpeapparatet til å dele alle slags opplysninger med alle og enhver Det vil i enkelte situasjoner kunne foreligge et lovgrunnlag som enten gir tjenestene en rett eller en plikt til å gi opplysninger. Det må i slike tilfeller foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfellet i forhold til aktuelt regelverk. Sentral i denne sammenheng er opplysningsplikten til barnevernet. Hvem har personlig opplysningsplikt? Personlig Opplysningsplikt gjelder for alle offentlige myndigheter, samt for en rekke yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt, som for eksempel leger, psykologer og sykepleiere (helsepersonelloven). Opplysningsplikten gjelder når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker. Opplysningsplikten til barnevernet reguleres i barnevernloven 6 4, jfr. tilsvarende bestemmelser i andre lover, for eksempel helsepersonelloven 33, opplæringsloven 15 3 og barnehageloven 22. Lovverk og unntak For en nærmere omtale av unntak fra helsepersonells taushetsplikt og bestemmelser som gir en rett og plikt for helsepersonell til å utlevere opplysninger til barneverntjenesten, kommunens helse- og omsorgstjeneste og politiet, vises det til direktoratets rundskriv IS-17/2006. Aktuelle lovbestemmelser i forhold til taushetsplikt og opplysningsrett/plikt er: Helsepersonelloven 32 og 33, jfr. Helse- og omsorgstjenesteloven 2-1 Barnevernloven 6 7, 6 4 Barnehageloven 20, 21 og 22 Opplæringsloven 15 1, 15 3, 15 4 Politiloven 24 første ledd jf. Straffeprossessloven 61a 61 e, Forvaltningsloven 13 13f, og politiloven 24 andre ledd.

4 Fra bekymring til handling BESLUTNINGS- FASER TRINN 1: HVOR BEKYMRET ER DU? 1 A: ANALYSER BEKYMRINGEN 1 B: DISKUTER BEKYMRINGEN MED LEDER 1 C: OPPSUMMER/ KONKLUDER TRINN 2: HVA GJØR ARBEIDSPLASSEN VIDERE? 2.1 A: FORESATTE INNVOLVERES Alternativ 1: VI KLARER DETTE SELV 2.1 B: DET LAGES EN TILTAKSPLAN MED FORESATTE 2.2 A: DRØFT SAKEN ANONYMT I TVERRFAGLIG TEAM Alternativ 2: VI TRENGER HJELP FRA ANDRE TIL VURDERING 2.2 B: NNHENTE SAMTYKKE FRA FORESATTE TIL VIDERE SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER 2.3 A: MED SAMTYKKE/SAMA RBEID MED FORESATTE Alternativ 3: BEKYMRING MELDES DIREKTE TIL BARNEVERN/ POLITI 2.3 B: UTEN SAMTYKKE

5 1. Meldinger til barneverntjenesten Se rutinebeskrivelse i Compilo 2. Henvisning til PPT Se rutinebeskrivelse i Compilo 3. Samarbeidsarenaer a. Møter mellom barneverntjenesten og andre tjenester (skolene v/rektorene, helsestasjonen, PPT, barnehagene v/styrerne/ barnehagekonsulent/ enhetsleder, Rus/psykiatri, NAV) 1. Barneverntjenesten og hver av tjenestene skal ha to faste møter pr år. 2. Barnevernleder innkaller til vårmøtet og sikrer at det skrives referat. 3. Lederne for de andre tjenestene innkaller til høstmøtet og sikrer at det skrives referat. 4. Formålet med møtene er å utveksle erfaringer av mer generell karakter og samarbeide om felles forebyggende oppgaver. b. Samarbeid mellom Barneverntjenesten og de ulike tjenestene i enkeltsaker: Barneverntjenesten innkaller til samarbeidsmøter og ansvarsgruppemøter. Formålet med møtene er å fordele oppgaver og ansvar for tiltak rundt et barn, koordinere og evaluere disse. Forutsatt at foresatte/barnet samtykker, informerer barneverntjenesten om iverksatte tiltak. Dersom foresatte ikke samtykker skal det vurderes om det med hjemmel i lov kan gis informasjon uten foresatte/barnets samtykke. Deltakerne er de personer og instanser som er involvert i barnet og familien. Foreldre skal delta på møtene c. Samarbeid mellom PP-tjenesten og andre tjenester PPT-skoler: - TO-team (tilrettelagt opplæringsteam). Deltakere: PPT, skolene. Andre som for eksempel helsesøster innkalles ved behov. Formål: TO-teamene skal bidra til at kvaliteten på tilpasset opplæring (ordinær og spesialundervisning) øker. TO-teamene skal medvirke til å sikre at skolene foretar en vurdering av om eleven kan få utbytte av opplæringen før PP-tjenesten kontaktes. Se rutinebeskrivelse i Kvalitetslosen - PPT leder deltar på skoleledermøter 4 ganger per år

6 PPT-barnehager: -Rutinebesøk alle kommunale og private barnehager 1-2 ganger per halvår - Fag- og samhandlingsmøte Enhetsleder barnehage, leder spesialpedagogisk team og leder PPT 2 ganger per år d. Samarbeid mellom helsestasjonen/skolehelsetjenesten og andre tjenester Se retningslinjer for samarbeid Follokommunene og BUF. Se Rutiner for samarbeid barn som pårørende. Samarbeidsavtale tannhelsetjenesten og helsestasjon Samarbeidsavtale mellom helsesøstertjenesten, jordmortjenesten og fastlegene ( her mangler noen elektroniske forutsetninger) e. Samarbeid mellom Familietjenesten og andre tjenester Barneverntjenesten og Familietjenesten møtes 2 ganger fast pr. år. Barnevernleder kaller inn til vårmøtet, og leder for Familietjenesten kaller inn til høstmøtet. PPT og Familietjenesten møtes 2 ganger fast pr. år. Leder for PPT kaller inn til vårmøtet, og leder for Familieteamet kaller inn til høstmøtet. Disse møtene legges i tilknytning til allerede eksisterende fagmøter. Møtene skal ha som hensikt: å fremme gjensidig forståelse av tjenestene å bidra til deling av fagkunnskap og erfaringer å avklare grenseoppganger og forventninger mellom tjenestene Agenda blir avklart i forkant av møtet av den som er ansvarlig for innkallingen. f. Samarbeid mellom boligene for enslige mindreårige flyktninger og andre tjenester Samarbeidsrutiner EMF og Barnevern 2012.docx g. Tverrfaglig team Faste medlemmer: Ledergruppen i BUF Foreldre/foresatte/barn over 15 år/tjenesten som har meldt inn saken, deltar i den aktuelle sak.

7 Tid for møter: Hver tirsdag fra kl Teamets formål: Bidra til løsning av alvorlig sammensatte saker som trenger rask og tverrfaglig intervensjon Bidra til løsning av saker hvor den enkelte tjeneste står «fast» Utnytte kommunens tverrfaglige kompetanse h. Buf sitt tilbud til skolene Hva BUF kan tilby i fht skolene.docx i. Skolehelseteam 1. Alle de offentlige grunnskolene i Frogn kommune skal ha skolehelseteam. 2. I disse deltar skolens ledelse, sosiallærer, PPT, helsesøster, familieteamet og barnevernet. 3. Skolehelseteamet har møter 2 ganger pr. år etter nærmere oppsatt plan for den enkelte skole. 4. Det er skolen som innkaller til disse møtene 5. Møtene skal brukes til temadiskusjoner. 6. Skolen innkaller aktuelle instanser til tverrfaglig møte ang konkret barn, etter behov. Foreldrene/ungdom over 15 år skal delta i møtet. Dette gjelder samarbeid som beskrevet på trinn 2 i tiltakstrappa. 7. Formålet med møtene er drøfting av faglige temaer og utfordringer, og å utveksle faglig kompetanse / erfaring, til beste for barn/unge i Frogn kommune. j. Observasjonskorps Deltakere: Barnehager; Helsesøster; Ergoterapaut/fysioterapaut; PPT/SPT (spesialpedagog); Barnevernet Familietjenesten

8 Oppgaver: Deltagerne i korpset er i barnehagen og observerer barnegruppene (til ulike tider), èn gang pr. år. Innen tre uker etter observasjonen, skal man gjennomføre et stormøte. k. Stormøter Medlemmer: Observasjonskorpset, samt ped.lederne og styrer deltar. Oppgaver: a. Drøfte hva medlemmene I observasjonskorpset har observert b. Alle i korpset har taushetsplikt. Alle drøftinger foregår anonymt. Det vil si at kjennskap til barnet fra annen arena (eks helsestasjon) vil ikke bli presentert eller formidlet under stormøtet. Det er kun observasjonene fra barnehagen som er gjenstand for drøfting. Link: Kvello l. Handlingsplan mot alvorlig skolefravær m. Barn av psykisk syke/rusmisbrukere rutiner for samarbeid barn som pårørende.doc n. Samarbeid mellom helsesøstertjenesten, jordmortjenesten og fastlegene Se rutinebeskrivelse i Compilo o. Samarbeid mellom helsesøstertjenesten og tannhelsetjenesten Se rutinebeskrivelse i Compilo p. Samarbeid med krisesenteret Under utarbeidelse q. Samarbeid med BUP Forslag Retningslinjer for samarbeide Follo k og bup.doc

9 Drøbak, Revideres innen Revidert