Innføring av Tidlig innsats i barnehagen Kvello modellen

Transkript

1 Innføring av Tidlig innsats i barnehagen Kvello modellen Innledning: Lillehammer kommune er en bykommune med ca innbyggere. Byen er regionssenter med store institusjoner som sykehuset Innlandet, Fylkesadministrasjonen og Forsvaret. I tillegg har vi Høgskolen i Lillehammer med sine rundt 4000 studenter, fire videregående skoler, inkludert Norges Toppidrettsgymnas. Arbeidsledigheten ligger på ca 2% barn i Lillehammer går i barnehage. De er fordelt på 12 kommunale og 20 private barnehager. De er organisert på ulike måter og med ulikt pedagogiske innhold. Lillehammer har blant annet friluftsbarnehage, Steinerbarnehage, familiebarnehager og barnehage i tilknytning til skole. Bakgrunnen for implementering av Kvello-modellen: Statens Helsetilsyn gjennomførte i 2010 tilsyn med sosialtjenesten, barneverntjenesten og skolehelsetjenesten, og det ble avdekket ett avvik: Lillehammer kommune styrer og kontrollerer ikke samordningen mellom helse-, sosial- og barneverntjenesten slik at alle utsatte barn sikres rett hjelp til rett tid". I 2011 fikk barnevernstjenesten innvilget kompetansemidler fra Fylkesmannen. Disse er brukt på Prosjektet Tidlig innsats i barnehagen, med målsetting om å koordinere en praktisk gjennomføring av tverrfaglig og tverretatlig samarbeid for å bistå barn til god utvikling. Implementering: Det ble ansatt prosjektleder i 25 % stilling fra 1.november I forkant av ansettelsen var prosjektet vedtatt i kommunestyret og to kommunale og tre private barnehager var påmeldt prosjektet via barnehageforvaltningen. Det ble innhentet erfaringer fra andre kommuner om praktisk gjennomføring av Kvello-modellen. Dokumenter fra Tønsberg kommune ble tatt i bruk i gjennomføringen (se vedlegg). Det ble opprettet en styringsgruppe bestående av kommunalsjef og tjenesteområdeledere, og en prosjektgruppe bestående av barnehagestyrere. Prosjektleder deltar i begge gruppene. Fem observasjonskorps fikk tildelt en barnehage hver. Hvert observasjonskorps består av 4 medlemmer. Kun tre medlemmer deltok i to observasjonskorps. Framdriftsplan: 2011 Uke 51: - Informasjonsbrev til foreldre vedr. prosjektet fra Rådmann. - Informasjonsmøte til medlemmene i observasjonskorpsene. Opplysninger om Kvello-modellen og praktisk gjennomføring.

2 2012 Uke 1: Uke 2: Uke 5: Uke 7: Uke 2 8: Uke 8 11: Uke 11-12: Juni 2012: Juni 2012: 4-dagers kurs med Øyvind Kvello. Informasjonsbrev til foreldre fra barnehagestyrer. Foreldremøte i de deltakende 5 barnehagene. Prosjektleder informerer om prosjektet og observasjonsmedlemmene informerer om sitt tjenesteområde. Prosjektleder og 2 styrere er observatører i nabokommunes stormøte. Det avholdes 3-4 lesesirkler i hver barnehage med tilhørende observasjonskorps. Observasjoner i barnehagene Gjennomføring av stormøter. Spørreundersøkelser til foreldre og deltakere i prosjektet. 2 ½ time erfaringsutvekslingsmøte med alle deltakere i prosjektet. Hvert observasjonskorps og barnehage diskuterer konklusjonene fra stormøte, og om tiltak/ henvisninger er foretatt. Konklusjoner etter stormøtene: Antall barnehager Diskuterte barn/antall barn i bhg. Totalt: Konklusjon etter stormøtet: Ingen tiltak Tiltak i bhg. Henvisning PPT Barnevern Helsestasjon Inkl. familieteam Rehab Antall barn som henvises til flere instanser: 5 Annet av Bakgrunn til konkl. (grove trekk) Stille, forsiktig, Levere-/ hentesit. Kontaktsøkende Uro, grensesetting, språk, vekt, bringe-/ hentesit. Atferdsprob. Selvregulering konsentrasjon Hemmet, Gjør seg «liten», vold, grensesetting Hørsel, sen utvikling, atferdsprobl., lekekompetanse tilknytning Sen motorisk utvikling, klønete, beinstillling Hørsel, atferd, Tenner, uttale Statistikken viser at stormøtene har diskutert veldig mange barn, men at de fleste endte på ingen tiltak eller enklere tiltak i barnehagen. I tillegg kom det frem på erfaringsutvekslingsmøtet i juni at det ikke er sendt like mange henvisninger som stormøtet har kommet frem til. Bakgrunnen for dette er ikke oppsummert, men i grove trekk ser det ut til at barnehagene i noen tilfeller er i en prosess med foreldrene angående henvisninger til andre instanser.

3 Resultater fra spørreundersøkelse fra ansatte som har deltatt i Kvello-prosjektet: Det ble laget en spørreundersøkelse på nett, der deltakerne i prosjektet fikk mulighet til å besvare spørsmål vedrørende praktisk gjennomføring og lærdom i etterkant av prosjektet. Forberedelser før oppstart av observasjoner: Stort behov for praktisk informasjon i forkant av prosjektstart i barnehagene. Ansatte opplevde et faglig løft ved å delta på Øyvind Kvellos kurs. Lesesirkler: Svært nyttig måte å bli kjent med andre profesjoner og god anledning til å diskutere fagstoff man tilegner seg. Enkle case-fremlegg ble også anvendt som utgangspunkt for diskusjon. Praktisk gjennomføring av observasjoner: Individuelt om man tilbringer hele eller halve dager på observasjon i barnehagen. Det kommer tydelig frem at observasjonene bør innbefatte både bringe- og hentesituasjon. Observatørene ønsker å observere litt alene, men flesteparten ønsker å observere sammen med andre. Det ønskes også litt i tid i etterkant av observasjonene til å notere mer. Nyttig å observere både ute og inne, voksenstyrt og i frilek. Stormøtet: I store barnehager bør sakene fordeles over to dager, og møtene må ledes stramt for å rekke over alle sakene. Det ble gjort ulikt i barnehagene om de pedagogiske lederne var tilstede under hele møtet, eller kun når «deres» barn ble diskutert. Møtene fungerte også best når pedagogisk leder visste hvilke barn som skulle tas opp og hadde forberedt seg i forkant. 36,7% av medlemmene i stormøte er enige i alle konklusjonene, mens 56,7 % er uenige i 1-2 saker. Systemtilbakemelding: Halvparten av observasjonskorpset gav systemtilbakemeldinger til PPT som fikk i oppgave å formidle dette videre til barnehagestyrer. Undersøkelsen viser at faginstansene ønsker å være mer delaktig i og/eller få mer informasjon om hva som blir formidlet til barnehagen. Spørsmål kun til pedagogiske ledere: Vedrørende forberedelser til foreldresamtaler i etterkant av stormøte: Mange syns det er viktig med veiledning fra styrer før foreldresamtalen, men flere leste faglitteratur og mottok veiledning fra andre instanser som forberedelser til samtalen. Nesten 90% av pedagogiske lederne mener at prosjektet har gjort dem bedre i stand til å ta opp følsomme tema i foreldresamtale. De pedagogiske lederne opplever at foreldrene stort sett er enige i konklusjonene fra stormøtet og at foreldrene oftest samtykker til videre kartlegging i barnehagen, eller henvisninger til andre instanser.

4 Oppsummering av utbyttet av å være deltaker i prosjektet: Prosjektdeltakerne opplever at de har identifisert de barna som trenger å bli sett, og at diskusjonene rundt barnet og familien ble foretatt på en god måte. Ansatte opplever i svært stor grad at det var lærerikt å høre andre faggruppers synspunkter angående det enkelte barn. 90 % mener at de i tillegg har fått økt innsikt i andre tjenesters ansvarsområder, og innsikt i hvor man kan henvende seg ved en senere anledning. Prosjektet bekrefter også manglende rutiner og samhandling for informasjonsutveksling mellom tjenesteområder. 93,3% mener at de har fått økt sin fagkompetanse gjennom deltakelse i prosjektet. 96,6% er svært tilfreds, eller tilfreds, med å delta i prosjektet. Resultater fra spørreundersøkelse fra foreldre: Det ble laget en papirversjon med spørsmål til alle foreldrene. Svarene skulle leveres anonymt i barnehagen. Tilbakemeldingene viser at foreldrene ønsker mest mulig informasjon både i forkant og etterkant av observasjonene i barnehagen. Informasjon om prosjektet bør tilkomme foreldrene i ulike kanaler og de flest foreldrene mener at informasjonsbrev fra styrer og informasjonsmøte i barnehagen, var den mest nyttige informasjonskilden. Svært mange av foreldrene til barn som er anbefalt tiltak i barnehagen eller av andre instanser, vil anbefale andre foreldre til å delta i Kvello- prosjektet. Mange av foreldrene til barn der det er uaktuelt med tiltak, vil anbefale prosjektet eller har ingen formening. Oppsummering av første halvår i prosjektperioden: I oppstartsfasen er det mange praktiske spørsmål vedrørende gjennomføring av observasjoner, møter og ansvarsfordeling. Det oppleves svært nyttig å få tilgang til andre kommuners erfaringer med praktisk gjennomføring av prosjektet, og at en person holder tak i prosjektet og sørger for at det praktiske blir lagt til rette. Det viser seg at samarbeid mellom instanser generer stort behov for informasjon, og at det kan være vanskelig å sette grenser for involvering. Engasjementet er stort, men på et tidspunkt må deltakerne stole på at systemet ivaretar barnet og familien, uten at de vet alle detaljer. Det har vært et lærerikt halvår, der deltakerne i prosjektet opplever at de får nyttiggjort seg fagkunnskap og utvekslet erfaringer, med andre faggrupper. Vi mener at en av suksessfaktorene er at alle involverte parter deltok på et 4-dagers «Kvello-kurs» der det ble skapt stort engasjement. Alle deltakerne deltok på lesesirkler, og observasjonene kom raskt i gang etter kurset slik at kunnskapen var «varm» og engasjementet fortsatt tilstede. Generelt opplever deltakerne at prosjektet var tidkrevende, men at det har medført et faglig løft som oppveier tidsbruken.

5 Gjennomføring av observasjon Aktivitet Tidspunkt Ansvarlig Kommentarer Styrer mottar fagpersonen og presenterer bilder av barna deler ut meldeskjema gir informasjon om hvem som ikke skal observeres (barn som har hjelpetiltak) Fagpersonene anbefales å benytte flere økter/dele observasjonen avhengig av størrelse på barnehagen eller ut fra andre behov Styrer Dagen skal avvikles som vanlig, men barnehagen tilrettelegger de ulike aktivitetene slik at det blir så enkelt som mulig for de som skal observere. Styrer koordinerer dagene. Det tas hensyn til foreldres aktive reservasjon. Etter endt observasjon, gir styrer informasjon om hvilke barn de ønsker observert ved å bruke bilde og kode hvilke barn eventuelt foreldre ønsker skal observeres Barnehagen som system observeres Etter at fagpersonen er ferdig med egen observasjon Styrer Av PPT, eventuelt også andre av de som observerer Foreldre trenger ikke å bli varslet i forkant om barnehagen ønsker et barn observert. Foreldrenes eget ønske om at deres barn blir sett, formidles også. PPT drøfter med styrer i forkant av stormøte. Det oppfordres til systemobservasjon!! Innspill gis til PPT Alle notater leveres til styrer Når observasjonen er ferdig Fagpersonen Styrer samler notatene. Ingen observasjonsnotater skal ut av barnehagen Den som har observert, Samme dag melder opp barn på skjema 1 med kode til Stormøtet Vær obs på: falske positive funn som faktisk ikke utvikler vansker funn må justeres innenfor en vid normal vær obs på beskyttelsesfaktorene Fagpersonen leverer skjema til styrer Skal sikre en oversikt over hvilke barn som skal drøftes i stormøte Ved for mange positive falske funn, kan det oppstå kapasitetsproblemer i fht oppfølging og tilrettelegging (Kvello, mai 2010).

6 Sted og tidsbruk Ledelse Stormøtet En hel arbeidsdag i barnehagen for alle som har observert - eventuelt mer. Pedagogisk leder deltar for sine barn og er forberedt på hvilke barn som skal opp til drøfting. Styrer leder møtet, og har med nødvendige papirer. Verktøy Alle utfylte meldeskjema. Skjema nr 1 Utdeling av notatbøker Evt. barnas kartleggingsskjema for språk (TRAS) Listen over risiko og beskyttelsesfaktorer, se kapitel 5 Barn i risiko Bildeoversikten er tilgjengelig Etter innledende stikkord fra den/de som har meldt barnet opp, gjennomgås Metode risiko- og beskyttelsesfaktorer ved behov. Begynn med risikofaktorer. Gangen i møtet Styrer er møteleder og referent. Skjema nr. 2 brukes. Det lages ett skjema for hvert barn som er meldt opp. Det noteres på skjema underveis. Observatørene presenterer kort sine observasjoner. Pedagogisk leder på avdelingen gir sine observasjoner. Det konkluderes med: 1. Det er ingen grunn til bekymring. 2. Tilrettelegging i barnehagen 3. Det er usikkerhet knyttet til om barnet har behov for bistand, og barnehagen skal foreta ytterligere observasjoner og konkludere innen maks 3 måneder og det avtales møte med foreldrene. 4. Foreldrene anbefales å søke bistand til barnet/familien. Møte mellom foreldrene, barnehagen og eventuelt andre observasjonskorpset avtales av styrer. Det vises til vedlagte skjema I saker med en av de siste to konklusjoner vurderes det om flere enn pedagogisk leder er med i samtalen med foreldrene. Tenk hensiktsmessig, tillit og alvorlighetsgrad. Det anbefales spissa tiltak i barnehagen (optimal tilrettelegging) Foreldreveiledning anbefales som et godt tiltak Foreldresamtalene skal skje raskt etter samarbeidsmøtet. Det kan være hensiktsmessig at foreldre med barn som ikke er drøftet i samarbeidsmøtet, også får en tilbakemelding. Beregn god nok tid til samtalene. Foreslåtte tiltak følges opp av ansvarlig tjeneste/virksomhet. Skriftlige konklusjoner Disse oppbevares i barnets fysiske mappe, med kopi til foreldre

7 Oppfølging etter stormøtet Aktivitet Tidspunkt Ansvarlig Kommentarer Det innkalles til foreldresamtale Senest 2 uker (gjerne raskere) etter stormøtet Barnehagen. Styrer avgjør, sammen med foreldrene, hvem som er aktuelle å innkalle og sørger for at disse blir innkalt Det er hensiktsmessig å koordinere de ordinære foreldresamtalene med oppfølgingssamtalene som skal gis etter stormøtet. Barnehagen får samtykke fra foreldrene til mer kartlegging/ utprøving av tiltak og/eller tilrettelegging i barnehagen Maksimum 3 mnd etter foreldresamtalen skal det foreligge en skriftlig rapport av hva som er gjort og hva man har sett Styrer og/eller pedagogisk leder Konklusjon fra foreldresamtalen nedtegnes og arkiveres i barnets mappe Ny samtale med foreldrene. Observasjonskorpset kontaktes/innkalles til møte Barnehagen får samtykke fra foreldrene til å viderehenvise Umiddelbart Styrer i samarbeid med foreldrene Konklusjon fra foreldresamtalen nedtegnes og arkiveres i barnets mappe Saker går til aktiv oppfølging i den instans saken er henvist Innen 8 uker etter mottatt henvisning Fagpersonen Håndtering av observasjonsnotater Styrer, foreldre, fagperson Hovedregel er at de makuleres, men de kan etter avtale bli en del av videre utredningsmateriale og oppbevares i barnets mappe i barnehagen Statistikk Etter at foreldresamtalen har funnet sted og konklusjoner er gjort Styrer En samlet anonym oversikt over antall barn meldt til stormøtet, antall barn fordelt på de ulike konklusjoner og antall barn som førte til henvisning/ tiltak sendes prosjektleder. Det benyttes mal for utfylling fra prosjektleder

8 Meldeskjema (skjema nr 1 leveres styrer etter observasjonen) Dato for observasjon Hvem drøftingen gjelder (kode): Hvem har meldt barnet opp til drøfting (sett X): PPT Barnevern Helsestasjonen Barnehagen Rehab.

9 Stormøte mellom barnehagen og observasjonskorpset (Skjema 2- oppbevares av styrer) Barnehage: Dato Hvem drøftingen gjelder: (kode) Hvem har meldt barnet opp til drøfting: (sett kryss foran tjenesten) PPT Barnevern Helsesøster Rehab Barnehagen Kort om årsak til drøftingen: Konklusjon: (sett ring rundt tallet) 1. Det er ingen grunn til bekymring 2. Det er usikkert om barnet har behov for bistand. Barnehagen skal foreta ytterligere observasjoner ift med evt bistand fra Ny konklusjon innen (maks 3 mnd) 3. Foreldrene anbefales samarbeid med / veiledning fra barnet vurderes av. Årsak 4. Barnet bør utredes ved PPT. Årsak 5. Det må sendes bekymringsmelding til barnevernstjenesten 6. Annet: Begrunnelse/ stikkord for konklusjonen: To-leder/styrer:

10 Samarbeidsmøte mellom barnehagen og foreldre (Skjema 3- til bruk i møte med foreldre, oppbevares i barnets mappe) Barnets navn Født: Adresse Konklusjon fra stormøte i barnehage, den 1. Det er ingen grunn til bekymring 2. Det er usikkert om barnet har behov for bistand. Barnehagen skal foreta ytterligere observasjoner ift med evt bistand fra Ny konklusjon innen (maks 3 mnd) 3. Det anbefales samarbeid med / veiledning fra Styrer avtaler møte 4. Barnet bør vurderes av. Årsak: 5. Barnet bør utredes ved PPT. Barnehagen henviser. 6. Det må sendes bekymringsmelding til barnevernstjenesten 7. Annet Lillehammer dato Foreldre Foreldre Styrer

11