En temperaturmåler på dagens barnevern hvordan har brukerne det?

Transkript

1 En temperaturmåler på dagens barnevern hvordan har brukerne det? Rica Park Hotel Sandefjord, 15. mars 2013 Arrangør: Fylkesmannen i Vestfold 1 Øyvind Kvello, førsteamanuensis v/ntnu og forsker ved RBUP Øst og Sør

2 Kvalitetsindikasjoner Urie Bronfenbrenner hevdet at kvaliteten ved et samfunn i høy grad kan vurderes ut fra: Brutto nasjonalprodukt Tryggheten for innbyggerne Velferdsgoder Omsorgen for den oppvoksende generasjon 2

3 Stor utvikling i fokus for barnevernet 3 Fra kompensering for ytre nød og fattigdom til barns psykiske utvikling Kunnskapsgrunnlaget om hvor mye som etableres de første 6 måneder og de første tre leveår, som delvis er irreversibelt Sentralnervesystemet Hjernen Selvregulering Tilknytning Hormonsystemet

4 ( forts.) Fra økonomisk bistand og avlastningsordninger til foreldreveiledning og terapeutisk bistand Fra koordinering av saker og rekvirering av tiltak til utvikling av egen tiltaksvifte 4

5 ( forts.) Fra politikk og ideologi mot forskningsbasert virksomhet 5

6 Hva gjenstår? Fortsatt behov for å jobbe for et åpnere barnevern i forhold til: Arbeidsmetoder Effekt av tiltak Bruk av paragrafer 6

7 ( forts.) En sterkere standardisering av arbeidsmetoder og vurderingskriterier Bruk av endringstiltak Litt uklar statistikk, men SSB viser at kun 8 prosent av tiltakene er klart endringsorienterte, og så er det usikkerhet i forhold til ytterligere 14 prosent av hjelpetiltakene 7

8 Forebygging Vurdering Administrering Kompensering: - Avlastning - Økonomisk - Opplevelser - Symptomdemping Stimulering Endring/ kurativt Kontrolltiltak: - Tilsyn - Rustesting - Besøks-/ oppholdsforbud Omsorgstiltak: - Fosterhjem - Institusjon 8

9 En økning i antall brukere 9 I 1996 hadde norsk barnevern brukere det var to tre år etter barnevernløftet, som fikk betegnelsen «Sandman»-midlene i f t «mappe»-barna I 2011 var antallet brukere Det betyr at barnevernet i de fleste kommuner har gått fra å yte bistand til under 2 prosent av barna til å ligge mellom 5-6 prosent Tall fra 2013: Befolkningsmengde: Barn:

10 ( forts.) De såkalte «Lysbakken»-midlene spises opp av underbemanning i forhold til antall saker en økning som fortsetter Ikke reduksjon, men også økning i de andre deler av hjelpeapparatet 10

11 ( forts.) 11 Opprustning av hjelpeapparatet Slutten av 1990-tallet: 300 stillinger overføres fra Statped til PPT (knutepunktstillinger) (dog 150 forsvant rett etter at staten trakk seg ut fra finansieringen, nå vanskelig å finne hvor mange som er igjen, kanskje 70-90) Opptrappingsplanen for psykisk helse ( ): 800 stillinger til helsestasjon og 1036 stillinger til psykisk helsevern Det er berammet 1000 psykologstillinger i kommunen Det er bebudet 1400 stillinger til kommunalt barnevern

12 Skjønnsmessige vurderinger 12 Håndtering av Barnekonvensjonen må fortolkes nokså ulikt på tvers av de parter som har forpliktet seg til den, for eksempel barnets beste eller hva som er støtte for at familier skal holdes sammen og hva som er kvalitet i daginstitusjoner, osv. Hva som defineres som god nok versus ikke god nok omsorg blir ikke bare vurdert forskjellig mellom ulike nasjoner, men også over tid i samme kultur I tråd med velstandsøkning I tråd med kunnskapsutvikling

13 Helsetilstanden hos norske barn og unge prosent av norske barn har psykiske vansker 7 prosent av norske barn og unge innfrir kriteriene for en psykisk lidelse Ref.: Wichstrøm et al. 2012, publikasjoner knyttet til Barn i Bergen, Mor-barn-studien (MoBa) og delvis Ung i Norge Sammenligner vi med andre vestlige land, er forekomsten av psykiske lidelser prosent Arbeidene til Angold, Egger, Rutter 13

14 En tjeneste som er i utvikling Det er slett ikke stillstand i norsk barnevern! Økt norsk forskning Implementering av gode tiltaksmetoder Økt faglighet i utførelsen Styrket tilsyn av innhold 14

15 De ansatte En emosjonelt belastende jobb Å være tett på skjebner «Stammespråket» vitner om at det er krevende, men det er ikke alltid så gode systemer for å ivareta Unge medarbeidere Gapet mellom hva utdanningene gir og hva som kreves for stillingen 15

16 Faglige krav Avveiningen mellom hvor belastende det er for privat part å bli en undersøkelsessak i barnevernet og det å kunne dokumentere og vurdere godt nok Jf. 3 (6) måneder på å gjennomføre en undersøkelse 16

17 Hva er utfordringene? Alder Henvisningstopp ved 8 12 års alder i hjelpeapparatet så også i barnevernet En svak økning i meldinger til barnevernet på de minste, men det blir «de små talls statistikk» En økning på 22 prosent fra Ref.: Clausen & Valset 2012 Barnehager og helsestasjon har for lav andel bekymringsmeldinger 17

18 Alder

19 ( forts.) Samspillsbaserte vansker kan i hovedsak oppdages før fødsel Ref.: Skovgaard 2010 Tidlig utviklingsvansker kan i høy grad oppdages før barnet er 10 måneder gammelt, og enda mer tydelig fra 1,5 år Ref.: Skovgaard

20 ( forts.) ¼ av barn som får en diagnose på psykisk lidelse var oppdaget av helsesøster før barnet var 1,5 år gammelt gjerne 10 måneder Ref.: Skovgaard 2010, Wichstrøm et al. under utarbeidelse 20

21 Vurdering av symptomer hos sped- og småbarn 1. Antall 2. Frekvens 3. Intensitet 4. Varighet 5. Aldersadekvat 6. Konsekvenser for barnet/omgivelsene 7. Omgivelsenes forståelse og håndtering 21

22 ( forts.) Troen på alarmerende symptomer eller spesielle symptomer på de mest utsatte barna, viser seg å være feil Ref.: Bogat et al. 2006, Lundy & Grossman, 2005, Sayfan et al

23 ( forts.) Så hva gjør vi når symptomer bare gir begrenset innsikt? Foreldrenes fungering/tilpasning Karakteristika i forelder barn-samspill Risiko- og beskyttelsesfaktorer Barnets passering av milepæler/kompetanse/framtoning/tilpasning Symptomer 23

24 ( forts.) Ungdom med store behov Psykisk helsevern Veileder for BUP poliklinikk av 2008 Samarbeidspartnere trekker seg for ofte ut når barnevernet går inn 24

25 ( forts.) Skoler som melder etter at elever har sluttet (sommeren etter syvende og tiende klassetrinn) For få utsatt for seksuelle overgrep oppdages historier som kommer i besøkshjem og fosterhjem 25

26 ( forts.) Barnas plass i saksbehandlingen Ref.: Skauge 2011, Stang 2011 FNs Barnekomité Ventetid for nemndsbehandling opp til 7 9 måneder Barnevernet har i snitt vært inne i saker i tre år før omsorgsovertakelse 26

27 ( forts.) Familier med innvandrerbakgrunn Det ukjente og fremmede må skilles fra det skadelige Tilknytning, sensitivitet, mentalisering, osv., kommunikasjon, lek hvor kultursensitivt? 27

28 ( forts.) Over halvparten av kontakten barnevernet tar med Fagteam i Bufetat er akutt Er det barnevernet som har feilvurdert? Er det andre etater som har forsømt seg? Hvem er situasjonen akutt for? Hva tjener og hva påføres ved akuttplassering? 28

29 ( forts.) Økning i utilsiktede brudd i fosterhjem For lite differensiert institusjonstilbud 29

30 Tiltaksvalg Parallell framfor seriell innsats Intensive perioder framfor sparsom kontakt Primær-, sekundær- og tertiærproblematikk å holde tungen rett i munnen på hva som er hva og hvordan hjelpe 30

31 Primærvansker Sekundærvansker Tertiærvansker Medfødte: - Syndromer (Downs, autisme, ADHD, osv.) - Fysiske funksjonshemninger - Alvorlige sykdommer Miljø-/samspillskapte: - Belastede boområder - Dårlig kvalitet i barnehage/skole - Foreldre som karakteriseres av: - Rusmiddelmisbruk - Høyt konfliktnivå/vold - Psykiske lidelser - Foreldre utenfor ord. samfunnsliv - Stigmatiserte grupper - Utviklingsforsinkelse som følge av svak stimulering - Traumatisert (PTSD) - Atferdsvansker - Depresjon - Angstlidelser - Utrygg tilknytning (D) - Sosial utstøting - Svak lekekompetanse - Underyting i skolefag - Skoleskulk/skoleangst - Selvskading - Rusmiddelmisbruk - Kriminalitet 31