Hva er tilstrekkelig undersøkelse når barn er i risiko?

Transkript

1 Hva er tilstrekkelig undersøkelse når barn er i risiko? Innlegg på Barnevernskonferansen 2019 Øyvind Kvello Professor NTNU og USN

2 Forsvarlighetskravet Prop 106 L ( ) Det er ikke nytt, men forsvarlighetskravet løftes fram Barnevernloven 4-3.Rett og plikt for barneverntjenesten til å foreta undersøkelser «Undersøkelsen skal gjennomføres slik at den minst mulig skader noen som den berører, og den skal ikke gjøres mer omfattende enn formålet tilsier» Tilsyn viser gjentatte ganger at undersøkelsene er for lettbente, men det er ikke påpekt det motsatte 2

3 Informasjonsgrunnlaget i en undersøkelse de fire pilarer Samtaler med barnet/den unge Samtaler med omsorgspersonene Informasjon fra andre som kjenner barnet/ungdommen og/eller familien godt Observasjon 3

4 Tilsynets vurdering «De fleste undersøkelsene inneholder omfattende informasjon om barnet og familien. Det gjennomføres samtaler med barn og foreldre og innhentes opplysninger fra andre instanser. I flere saker er det gjort vurderinger og analyser av all informasjon slik at bekymringstemaene er godt belyst. I om lag halvparten av undersøkelsene er det mangler knyttet til oppsummering og analyse av den informasjonen som er framkommet i undersøkelsen. Dette fører til at alvorlig informasjon glipper, og ikke leder til hjelpetiltak som er tilpasset barnets og familiens situasjon.» Ref.: Statens helsetilsyn, 2019, s. 6 4

5 Faglige råd for undersøkelse knyttet til spedog småbarn Spedbarn: 0 18 mnd. Småbarn 18 mnd. og til man fyller 4 år Vurdering av hvordan spedog småbarn har det: Risiko- og beskyttelsesfaktorer knyttet til familien Karakteristika ved omsorgspersonene (hvordan de har levd og lever sine liv, kvaliteten i det sosialt nettverket, psykisk og sosial fungering, osv.) Kvaliteten i forelder barn-samspill Barnets kompetanse/passering av milepæler og tilpasning Symptomvurdering Kilde: Ekspertutvalget v/kvello nedsatt av Bufdir sin anbefaling til BLD

6 Lett å feilbedømme Den store faren er at fagfolk som allmennbefolkningen, antar at alvorlige årsaker skal lede til mange, alarmerende og langvarige symptomer... men under halvparten (i snitt 44 %) av noen av de mest risikoutsatte barn viste alarmerende symptomer Ref.: Bogat et al., 2006; Sayfan et al.,

7 Symptomvurdering hos spedog småbarn er usikkert: 1. Om symptomene er biologisk eller miljømessig betinget 2. Antall symptom sier en del ganger mer om hvor plagsomt enn hvor alvorlig årsaken er 3. Varigheten av symptom varer ofte kun kort tid pga. at symptomer ofte uttrykkes aldersadekvat og derved omskiftelig Utviklingsfasene i første leveår: 1-3 mnd., i andre leveår: 3 mnd., i tredje leveår; 6mnd., fra fjerde til åttende leveår; årvise sprang 4. Intensiteten i symptom sier en del ganger mer om hvor plagsomme de er enn hvor alvorlig årsaken til dem er 5. Frekvensen av symptom sier ofte mer om hvor plagsomme de er enn hvor alvorlig årsaken til dem er 6. Hvor aldersadekvat symptomene er 7. Om symptom påvirker barnets utvikling 8. Omgivelsenes håndtering av symptomer kan forsterke eller dempe dem 7

8 «Når barneverntjenesten griper inn overfor de minste barna, reiser det særskilt alvorlige rettssikkerhetsmessige utfordringer. Det må gjøres grundige vurderinger, og det må oppsummeres hva som er barnets behov med vekt på god kunnskap om spedog småbarn. I de fleste sakene i vårt utvalg er dette gjort. Disse sakene viser at barneverntjenestene har kompetanse til å gjøre grundige vurderinger av barns behov og til å innhente bistand når deres kompetanse må suppleres. I arbeidet med disse barna ser vi mange eksempler på at barneverntjenestene jobber i tråd med god praksis.» Ref.: Statens helsetilsyn, 2019, s. 7 sett opp mot Bufdir,

9 Barnets stemme Barnevernloven 1-6. Barnets rett til medvirkning «Alle barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet etter denne loven. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter. Barnet skal bli lyttet til, og barnets synspunkter skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet. Barn som barnevernet har overtatt omsorgen for, kan gis anledning til å ha med seg en person barnet har særlig tillit til. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om medvirkning og om tillitspersonens oppgaver og funksjon.» 9

10 Det har vært godt dokumentert at barn ikke høres godt nok i barnevernets arbeid Ref.: Stang, 2007; Skauge, 2010; Vis, 2015 Rapporten fra Statens helsetilsyn (2019) viser imidlertid at barnevernet er på riktig vei og absolutt har forbedret sin praksis, men noe gjenstår 10

11 «Barneverntjenesten snakker med barna i de fleste undersøkelsene. Det blir i hovedsak godt referert fra samtalene, og barnevern tjenesten får mye informasjon direkte fra barn selv. Samtalene som gjengis, viser at barn forteller. De er åpne og ærlige om vanskelige temaer, og de gir beskrivelser og opplysninger om sin egen situasjon som er viktige for saken. Det foreligger mange, lange og detaljerte referater fra samtaler med barn. I referatene siterer barnevern tjenesten i noen grad direkte det barn forteller, men som oftest gir barnevern tjenesten en omformulert gjengivelse.» Statens helsetilsyn, 2019; s

12 «Barneverntjenestene snakker med barna i alle faser av arbeidet, men det gjøres i mindre grad når det planlegges og iverksettes hjelpetiltak enn i undersøkelser og i beslutningsprosesser frem mot akuttvedtak eller begjæring om omsorgsovertakelse. Det framgår ikke at referatene er drøftet med barna for å sjekke at de er enige i at det som blir nedskrevet, er det de sa. Selv om synspunktene er nedskrevet, er de ofte ikke tatt inn i vurderingene, eller brukt i argumentasjonen fram til beslutningen. Det er i liten grad dokumentert at barna gis informasjon om rettigheter eller får informasjon om prosessen i barneverntjenestens arbeid. Dette reduserer barnets mulighet til reell medvirkning.» Ref.: Statens helsetilsyn,2019, s. 7 12

13 «I saker der barn ikke er snakket med, går det ikke fram hvorfor. I noen saker kan det se ut som at barneverntjenesten vurderer at de er for unge til å danne seg egne synspunkter. Det gjøres i mange saker for lite for å tilrettelegge for samtaler med observasjoner av de yngste barna.» Statens helsetilsyn,2019, s. 7 «Det er flere saker hvor det er en stor mangel at barnet ikke er snakket med, eller at samtalene ikke er gjennomført på en tilfredsstillende måte.» Statens helsetilsyn, 2019; s

14 «Mange av samtalene med barn i undersøkelsene ser ut til å omhandle barnas hverdagsliv der mange viktige og relevante opplysninger fra barnets hverdagsliv kommer fram. Det er likevel slik i mange saker at samtalene framstår som overfladiske ved at de ikke tar for seg det som faktisk er bekymringen. Samtalene tegner seg da som løst og fast-samtaler uten tydelig plan og rammer, eller at det ikke kommer noe konkret ut av dem. Det kan gjennomføres flere samtaler, men barnet snakkes ikke med om kjerneproblematikk. På denne måten framgår ikke barnets synspunkter på det saken faktisk omhandler.» Statens helsetilsyn, 2019, s

15 Samtaleformen i en undersøkelsessak er: Informasjonsgivende samtaler Avdekkende samtaler Brukermedvirkende samtaler 15

16 16

17 Kvalitetssikring Oversikten har utgangspunkt i en oversikt utarbeidet av Newman og McNeish (2003), og videreutviklet av Øyvind Kvello (2019) 1. Tilrettelegging av samtaler inkluderer bruk av passende lokaler, og samtaleform ut fra barnets forutsetninger og behov Formelle møteformer kan ha negativ effekt på barn 17

18 2. Samtalens form og lengde tilpasses både samtaletemaet og barnets forutsetninger og behov Det krever at den voksne har innsikt i barns utvikling generelt, og er flink til å fange opp signaler fra barnet som man prater med 3. Barnet skal gis tilstrekkelig med informasjon og forklaringer knyttet til den informasjon som det får, slik at det har godt nok uttalelses- og/eller beslutningsgrunnlag (å gjøre barnet meningskompetent) 18

19 4. Informasjonen barnet får skal gis i en ikke-førende stil, slik at barnet ikke påvirkes i bestemte retninger Inkludert i dette er framleggelse av motstridende synspunkter på like nyanserte måter 19

20 5. Den som gir informasjon til barn skal være nøytral i betydningen å ikke ha en egeninteresse i forhold til barnets valg Det kan være etisk riktig å avgrense barnets valgmuligheter slik at barnets valg ikke forkastes umiddelbart fordi de ikke er forenlig med lovbestemmelser, statlige føringer, osv. 20

21 6. Barnet skal gis rimelig med tid slik at det ikke stresses til å uttale seg eller beslutte før det har gjort seg opp en mening 7. Barnet skal støttes under beslutningsprosessen. Det kan inkludere å gi supplerende informasjon, gjentagelse av gitt informasjon som synes misforstått, glemt, osv., understreking av retten til og viktigheten i å gjøre seg opp en mening 21

22 8. Den fagpersonen som har hørt barnets mening skal sikre at dette frontes når viktige avgjørelser på relevante områder tas Det kan gjøres direkte ved å referere til barnets valg eller beslutte i tråd med barnets valg, eller indirekte ved å gi informasjon videre til relevante personer og fora (som barnet er informert om og som hovedregel; barnet har samtykket til) 22

23 9. Hvis barnet ikke har ønsket eller kan meddele seg, kan det representeres ved å forsøke å ha et barneperspektiv Dette er ikke synonymt med barnets perspektiv. Sistnevnte kan bare barnet ha, mens førstnevnte kan baseres på kjennskap til barn generelt 10. Barnet skal få tilbakemelding på hva det konkret har påvirket/medvirket til, eller hvordan dets meninger/valg er forsøkt ivaretatt i relevante fora og beslutninger 23

24 Observasjon «I de fleste undersøkelsene gjennomfører barneverntjenesten hjemmebesøk. Vi ser derimot i liten grad at barnevern tjenesten dokumenterer gjennomføring av planlagte observasjoner i undersøkelsen, selv om det i enkelte saker er filming og planlagte strukturerte observasjoner ved hjemmebesøk eller på andre arenaer som skole og barnehage. I disse sakene handler observasjonen om samspill. I de få sakene strukturerte observasjoner gjennomføres, framkommer det tilhørende vurderinger tydelig og i sammenheng med det som observeres.» Statens helsetilsyn, 2019, s

25 «Barneverntjenesten gjengir observasjoner av barnet, foreldrene, samspill og omgivelser etter ordinære samtaler og hjemmebesøk. Det varierer om vurderinger framkommer eksplisitt. I de aller fleste sakene er observasjoner kun skrevet innimellom og generelt sammen med øvrig informasjon som gjengis etter den aktiviteten som er gjennomført. Det gjengis ofte omfattende og detaljerte beskrivelser, men det er utydelig hvordan barneverntjenesten tolker og legger vekt på det de har observert. Det blir dermed utydelig både hvilke observasjoner som er gjort, og hvordan de er tatt opp med foreldrene. De observasjonene som ser ut til å få størst betydning, er gjengivelse av observasjoner fra andre instanser som er i kontakt med barnet og familien. Det er særlig gjengivelse av observasjoner fra barnehage og skole med beskrivelser av barnet som blir sentrale, men også observasjoner fra instanser med særskilt kompetanse, slik som fødeavdeling ved bekymring for nyfødte og ppt for barn med særskilte behov.» Statens helsetilsyn, 2019, s

26 Det er lite forskning på metoden observasjon av barn i samspill Kunnskapsgrunnlaget er i høy grad erfaringer fra praksisfeltet og teori Flere barnevernsansatte har tilegnet seg kompetanse i observasjonsmetoder i samspill, slik som Tolkning av barns atferd i fremmed-rom-prosedyren Egne observasjonsformer Crowell-prosedyren Marte Meo Marschak Interaction Method (MIM) 26

27 Om observasjonene har en tydelig struktur (oppgaver som skal gjennomføres) og man filmer, er ofte noen 10-minutters-sekvenser tilstrekkelig for å få et godt bilde av samspillskvaliteten Ref.: Biringen, 2005; McCall et al., 2010 Om man observerer i hjemmet slik familien vanligvis har det, bør observasjonslengden være av minst én times varighet Ref.: Wilson et al.,

28 Ikke-strukturerte situasjoner leder til at en bredere variasjon i forelderatferd vises enn i strukturerte aktiviteter blant annet når det gjelder involvering/engasjement Reguleringsferdigheter kommer ofte best til uttrykk i strukturerte aktiviteter Frilek gir godt rom for at fryd/glede/engasjement vises Fiendtlighet/utpreget negativisme hos foreldre overfor barnet kan komme til uttrykk når det er stress i situasjonen 28

29 Kvalitetssikring ved observasjoner Om det du observerer oppleves som ekte eller kunstig. Dette baseres på den ansattes fornemmelser og intuisjon. Omsorgspersonens og barnet/den unges rapportering om det observerte var forholdsvis likt eller ikke med det samspillet som de vanligvis har 29

30 Om det samspillet du observerer er slik det vanligvis er, rimer det da med barnet/den unges fungering? Barnet/den unges involvering av omsorgspersonen (barnets initiativ, eller fravær av initiativ der det er forventet) Stikkord: Volum / hyppighet Innhold Form Barnet/den unges reaksjoner på omsorgspersonen (barnets respons på den voksne generelt og på den voksnes initiativ) 30

31 Om det observerte rimer med fakta, f.eks. kan omsorgspersonen tidligere ha vært deprimert over en lengre tidsperiode, eller omsorgspersonen svinger betydelig i form ut fra rusmiddelmisbruk osv., så vil det gjengse samspillet gjerne være annerledes enn det man observerer. Ut fra responstid/pauser, om det virker som om eksplisitt versus implisitt mentalisering ble benyttet (handler om ferdighetene er internaliserte eller ikke). Ref.: Kvello,

32 Tema som bør dekkes i en undersøkelse Barnet/ungdommen: Egenvurdering av livssituasjon samt behov og ønsker som det har Barnet/den unges fungering (på tvers av arenaer, psykisk og somatisk) Barnet/den unges vennskapsforhold Fritidsaktiviteter/hobbyer/interesser 32

33 Omsorgspersonene: Omsorgspersonenes forståelse av barnet/den unge Omsorgspersonens samspill med barnet/den unge (sensitivitet; regulering; stimulering; beskyttelse/tilsyn) Omsorgspersonens psykiske, fysiske og sosiale fungering, arbeidstilknytning og sosialt nettverk 33

34 Familielivet: Familieatmosfære, kommunikasjonsstil, roller og rutiner/oppfølging av barnet/den unge, konflikter osv. Boforhold Økonomi 34

35 Risiko- og beskyttelsesfaktorer (sikrer at man kartlegger bredt nok) Straffbare forhold Kriminalitet Mishandling/vold Seksuelle overgrep 35

36 Bistand som er gitt: En oversikt over alle hjelpetiltak som har vært tilbudt, de avbrutte og evaluering av de som har vært gjennomført En analyse av informasjonen og oppsummering/konklusjon/vedtak 36

37 Når informasjonen/vurderingene spriker Når det er stort sprik mellom de meningsberettigede, bør dette analyseres: Hvilket tidspunkt informantene har vært i kontakt med barnet/den unge/familien på. Omfanget av den kontakten informanten har hatt med barnet/den unge/familien. Lengden på kjennskapet som informantene har hatt til barnet/den unge/familien. Om informantene har gjennomført undersøkelse/utredning eller tiltak eller begge deler. 37

38 Om informantene har direkte eller indirekte kjennskap til barnet/den unge/familien. Om informantene har kontakt med foreldrene og/eller barnet/den unge. Om informantene er i familie med/medlem i det private sosiale nettverket, offentlig ansatt, privat næringsdrivende eller annet. Om informantenes utdanning og/eller yrkeserfaring inkluderer kunnskap om barn/unge i risiko. 38

39 Om informantene vektlegger symptomer, tilpasning/fungering og/eller relasjoner i sin vurdering av hvordan barn/unge har det (symptom debuterer etter at man har sett mangelfull/skadelig omsorg, derfor bekymring til ulik tid). Hvor ofte og hvor grundig barnet/den unges/familiens situasjon er evaluert eller effekten av tiltak er vurdert. Informantenes antall yrkesaktive år. Hvor mange bekymringsmeldinger informantene tidligere har gitt på andre barn/unge. 39

40 Kultur På tvers av mange kulturer vektlegges følgende tema i barneomsorg, men hvordan dette kommer til uttrykk, varierer mellom kulturer Tilknytningsstøttende omsorg vektlegges i studerte kulturer (trøst og utforsking) Å sikre at barn får stimulering til å utvikle seg Sensitivitet/varme Å beskytte barn Å regulere barn Ref.: Posada et al., 2004; Posada et al., 2013; Posada et al.,

41 Det handler ikke om å være sensitiv 24/7, det som synes å være utslagsgivende er at omsorgspersonen er sensitiv når barnet/den unge er oppbrakt/stresset Ref.: Belsky & Fearon, 2008; Forbes et al., 2007; Groh & Roisman, 2009; Hofer, 2006; Howes & Spieker, 2008; Landry et al., 2006; McElwain & Booth-LaForce, 2006; Thompson 2008 Mødres sensitivitet vises ofte best i interaksjon med snakking/ansikt til ansikt, mens fedre mer i lekpregede aktiviteter 41

42 Beslutningsstil Allwood & Salo (2012): Rasjonell beslutningsstil. Omstendelig informasjonssøking og systematisk evaluering Intuitiv beslutningsstil. Usystematisk informasjonsprosessering, tar avgjørelser basert på egne følelser Avhengig beslutningsstil. Avhengig av råd fra andre for å ta beslutninger Unngående beslutningsstil. Prøver å unngå å ta avgjørelser, utsetter prosesser Spontan beslutningsstil. Søker å ta beslutningen svært raskt og spontant 42