Tidlig innsats i barnehagen, Kvello-modellen

Transkript

1 1 Tidlig innsats i barnehagen, Kvello-modellen En innføring i grunnlaget for og innholdet i metoden Øyvind Kvello, førsteamanuensis ved NTNU

2 2 Bakgrunn for metoden Metoden Tidlig innsats i barnehagen (TI, Kvello-modellen) ble utviklet for å jobbe systematisk på individ- og systemnivå i barnehager for å sikre godt tilrettelagte barnehagetilbud og å tilby bistand til barn i en tidlig fase av en mulig utvikling av vansker

3 3 Rehabilitering Indikerte tiltak Selekterte tiltak Universelle tiltak

4 4 Fokus er alltid på hva som er det gode barnehagetilbudet for barn som har behov for noe ekstra eller litt annet enn en del av de andre barna

5 5 Utfordringer som har vært vanskelig å løse Det kommunale hjelpeapparatet og spesialisttjenesten har stor vansker med å gi bistand i forhold til dimensjonering og etterspørsel Det er for tung innsats på utredning og for ujevnt på tiltak

6 6 Det rapporteres for lang avstand mellom barnehage og hjelpeapparat, og tjenestene/etatene har lite kjennskap til hverandres arbeidsinnhold og arbeidsmetoder

7 7 Det er posisjonsstyrte blikk på barn slik at man må ha flere blikk for å danne et godt blikk Prosentene: 20 (flere informanter), 60 (samme psosisjon/rolle overfor barnet), 75 (dreven og spesialtrente klinikere), 80 (ved sterk utagering), 30 (snittet)

8 8 Min gjennomgang av statistikker fra SSB, SINTEF, diverse hjelpetjenesters årsrapporter etc., viser at til tross fro iherdig informasjonsspredning de siste 30 årene så har ikke det påvirket praksis nevneverdig når det gjelder hvem som oppdager hvilke barn i hvilke aldre, men med litt dreining på å oppdage nye vansketyper

9 9 Nyere statlige føringer og utvalg som har gitt indikasjoner på retning Tidlig innsats føringer for alle som jobber med barn, unge og familier enten det er barnehage, skole, kommunalt hjelpeapparat eller spesialisttjenesten Kommunene skal finne sin form

10 10 Barnekonvensjonen om barnets beste og barnets rett til å utvikle seg i tråd med sine behov og sitt potensial uansett hvor det geografisk sett bor, sosioøkonomisk bakgrunn, etnisitet, rase etc.

11 11 NOU 22 (2009): Det du gjør, gjør det helt St.meld. 47 ( ): Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid

12 12 TI i f t tradisjonell innsats Tradisjonell: Henvisningsbasert Symptomfokus Utredning (og viderehenvisning for behandling) Topp når barn er fra 8-12 år av TI: Ut og oppdage, lavterskel Risiko- og beskyttelsesfaktorer for å oppdage høyrisiko-grupper - prediktorer Intervensjon spissede, ikke allmenne Sterkt ønske om å komme inn før barn er 6-8 år gamle

13 13 TI handler om altså å drøfte barn som kan ha behov for noe ekstra i barnehagen og å vurdere om barn er i en risikogruppe for eller i en tidlig fase av en vanskeutvikling og derved nytte av bistand

14 14 Bistand må innebære stimulering og endringsorienterte tiltak mindre på forebyggende, opplevelsesorienterte eller kompenserende tiltak

15 15 Implementering Kan vi lære noe av andre store etater? En gjennomgang av studier av trening av lærere i skolen viser at trening basert på teori og diskusjon bare ga moderat effekt i form av kunnskap og ferdigheter i de kunstige treningssettingene, men ikke merkbare endringer i de ordinære klasserommene. Økt innsats innebar deretter demonstrasjon, praktisering og feedback i tillegg til teorigjennomgang og diskusjoner i form av workshops. Fortsatt ble ikke ferdighetene i nevneverdig grad benyttet i det ordinære klasserommet Ref.: Joyce & Showers 2002

16 16 Lignende funn er dokumentert i studier av leger Ref.: Davis 1995 Veiledning på jobb i naturlige settinger, økte bruk av ferdigheter i praksis Ref.: Joyce & Showers 2002

17 17 Enkelte stipulerer at kun omkring 10 % av hva man har trent på, overføres til jobben Ref.: Rogers 2002

18 18 Trening i form av workshops bør inneholde: a) presentasjon av informasjon, b) demonstrere de vesentlige ferdigheter i programmet i praksis enten live eller via video, c) deltakerne får rikelig med muligheter til å trene på disse ferdighetene Ref.: Joyce & Showers 2002

19 19 I en studie fant man at de fire faktorene: i) opplæring i ferdigheter, ii) styrke selvtilliten, iii) skape en trygg atmosfære og iv) rikelig med tid til å øve på spesifikke ferdigheter, stod for 62 % av utfallene knyttet til veiledning Ref.: Walker et al. 2002

20 20 Det er studier som viser at omfanget av opplæring henger sammen med hvor mye av programmene de har hatt opplæring i benyttes og hvor lenge de benytter programmet etter opplæringen Ref.: McCormick et al Intensiv opplæring synes som en forutsetning for å lykkes med implementering Ref.: Dixon et al. 1999

21 21 Man finner klare sammenhenger mellom at jo mer tro veilederne er mot metoden, praksis eller program, desto mer lojale vil de som veiledes også bli Ref.: Schoenwald et al. 2003

22 22 Hva skjer konkret? Forankring i politisk og administrativ ledelse i kommunen Rekruttere barnehager og observatørkorps

23 23 Informasjon til foreldre Foreldreutvalg/-kontakter Skriftlig informasjon i egne brev fra kommuneledelse og fra barnehagestyrer

24 24 Gjerne gi ut pamfletter, nevn det i e-poster, bulletiner på informasjonstavler etc. Foreldremøte på sensommeren Denne informasjonen de tre første strekpunkt, utgår når man går fra prosjekt til drift da inkluderes det sammen med øvrig informasjon fra kommunen

25 25 Opplæring av barnehager og hjelpeapparat Lesesirkel drives av barnehagestyrer Kursing Kommunen tar selv 1-2 dager med temaet observasjon ØK tar 3 dager med opplæring i metoden

26 26 ØK kommer på gjennomføring av et stormøte eller ved evaluering av metoden

27 27 Implementeringen tar gjerne fra 4 9 mnd Metoden gjennomføres i oktoberfebruar mnd