Tidlig innsats som pedagogisk prinsipp Statpedkonferansen 2016 Stine Vik

Transkript

1 Tidlig innsats som pedagogisk prinsipp Statpedkonferansen 2016 Stine Vik

2 OVERSIKT OVER PRESENTASJONEN Tidlig innsats i norsk samfunnsdabatt Historiske røtter- amerikansk og norsk kontekst Utfordringer ved TI i norsk kontekst To kulturhistoriske tradisjoner Eksempelet Kvello-modellen En studie av barnehagelæreres profesjonsforståelse Avsluttende merknader Basert på avhandlingen Tidlig innsats i skole og barnehage: Forutsetninger for forståelser av tidlig innsats som pedagogisk prinsipp (Vik, 2015)

3 TIDLIG INNSATS Tidlig innsats: Begrep? Konsept? Strategi? Verktøy? Pedagogisk prinsipp? Meld. St. Nr. 16 ( ) Og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring. 1)Kvaliteten i opplæringssystemet skal forbedres for å øke elevenes skolefaglige nivå. 2) Utdanningssystemet skal benyttes som et redskap for sosial utjevning. Bak prinsippet om tidlig innsats ligger en overbevisning om at iverksetting av tiltak for å minimere eller eliminere et problem på et tidlig tidspunkt, øker graden av et positivt utfall for individet og for samfunnet, jo tidligere innsatsen er satt inn (St. meld nr ). Identifisere vansker på et tidlig tidspunkt. Forebyggende strategi for å forhindre at vansker oppstår eller videreutvikles.

4 TIDLIG INNSATS Sosialpedagogisk strategi Spesialpedagogisk strategi Allmennpedagogisk strategi.

5 TIDLIG INNSATS I NORSK SAMFUNNSDEBATT Kritikk av programorientert pedagogikk generelt og knyttet til tidlig innsatsprogrammer spesielt (Løvlie 2013, Tholin 2011) Instrumentalisme-kritikk (Løvlie 2013) Deprofesjonalisering av pedagogen (Pettersvold & Østrem 2012, Østrem og Hennum 2016) Fra et inkluderingsperspektiv til effektivitetsperspektiv(andresen 2012) Determinismen i forebyggingsperspektivet (Hausstätter 2009)

6 HISTORISKE RØTTER Amerikansk early intervention-tradisjon Sputniksjokket i 1947 Loven om universelle rettigheter til utdanning for alle barn Inntog av psykometrisk orienterte metoder i pedagogikken på 50-tallet. Utløste et ras av store systematiske randomiserte studier. Rettet mot sosialt og økonomisk marginaliserte grupper Kostnadseffektivitet Samfunnsnytte

7 TI-SATSINGEN I NORGE Eksplisitt formulert i Stortingsmeldinger på 2000-tallet. Fra tidlig intervensjon til tidlig innsats. Tidlig innsats som allmennpedagogisk strategi. Begrunnelsen for tidlig innsats knyttes til prinsippet om tilpasset opplæring og inkludering. Lite forskningslitteratur om tidlig innsats i Norge. Enkelte publikasjoner etter år Amerikansk forskning som premissleverandør for satsingen på TI i norsk kontekst (Vik og Hausstätter 2014) Litteraturen på feltet domineres av amerikansk litteratur knyttet til ulike programmer for tidlig innsats. Den amerikanske litteraturen gjenspeiler et stort fokus på effektforskning og evaluering av ulike program. Inntog av tidlig innsats-programmer i norske barnehager.

8 PEDAGOGIKKENS FREMVEKST I TO KULTURHISTORISKE TRADISJONER Den angloamerikanske education-tradisjonen Den kontinentale Pädagogik-tradisjonen Hva er målet med pedagogisk aktivitet?

9 EDUCATION VS PÄDAGOGIK Angloamerikansk Educationtradisjon Teoriutvikling basert på innspill fra et interdisiplinært fagfelt; historie, sosiologi, filosofi, psykologi hvor hver enkelt fagdisiplin bidrar med perspektiver på å løse utfordringer i praksis. Education er begrunnet og legitimert på grunnlag av hvilke strategier og metoder kan gjøre institusjonen mest effektiv. Effekt-orientert Relasjonen mellom barnet og institusjonen. Kontinental Pädagogiktradisjon Autonom disiplin hvor teoriutviklingen baseres på en normativ verdi-basert forståelse av hva som er god utdanning/oppdragelse. Målet med pedagogikk er Menchwerdung Pädagogik er begrunnet og drevet av en spesiell interesse for barnets rett til verdighet og selvbestemmelse Verdi-orientert Relasjonen mellom barnet og den voksne.

10 IDENTITET OG LEGITIMITET Mens identiteten til det anglo-amerikanske education studies kan karakteriseres som objektiv ved at den er holdt sammen av et bestemt studieobjekt (education), kan en si at identiteten til Pädagogik er karakterisert som interessert, ved at den er knyttet til en bestemt (verdiladet) interesse for barnets selvbestemmelse (Biesta, 2013: 179).

11 PROFESJONALITET I education-perspektivet er profesjonalitet knyttet til pedagogens evne til å velge teorier og modeller, fra ulike tilstøtende fagfelt, som på best mulig måte kan bidra til å oppfylle de mål som formuleres i institusjonen. Med andre ord gjøre utdanningsinstitusjonen mest mulig effektiv. I pädagogik-perspektivet er profesjonalitet knyttet til profesjonelle vurderinger som skal bidra til å ivareta barnets verdighet. Det betyr at pedagogens profesjonelle rolle ikke legitimeres gjennom institusjonelle standarder men gjennom relasjonen pedagogen klarer å skape til barnet.

12 PROBLEMET MED TI I NORSK KONTEKST Education-perpektivet Smal normalitetsramme Effekt-perspektiv Marginaliseringsprosesser The average child Problemorientert Pädagogik-perpsektiveet Bred normalitetsramme Vekst-perspektiv Inkluderingsprosesser The unique child Mulighetsorientert

13 EKSEMPELET KVELLO-MODELLEN Intervju med 6 barnehagelærere som arbeider med Kvellomodellen. Kvello-modellen Tverrfaglig samarbeidsmodell Observasjon og tidlig identifisering av vansker Bygger på et barnevernfaglig teoretisk grunnlag Tema for undersøkelsen: Forståelse av egen profesjonsrolle i arbeidet med tidlig innsats (Kvellomodellen)

14 KVELLO-MODELLEN Beskriv barnet i lys av følgende dimensjoner: Hvordan lærer det seg og forholder det seg til rutiner? Hvordan lærer det seg og forholder det seg til grenser satt av de ansatte? Beskriv hvordan barnet forholder seg til ulike personer i personalet mønster i relatering til voksne Beskriv barnets fungering i strenget strukturerte, halvstrukturerte og frie aktiviteter (Kvello, 2010: 366)

15 FUNN Felles språkbruk= felles forståelse Økt status for barnehagen/barnehagelæreren Til barnets beste Pedagogisk skjønn Har barnehagelæreren fått avmontert sitt profesjonelle skjønn eller ikke?

16 AVSLUTTENDE KOMMENTAR Tilbake til den norske debatten: Partene står i to ulike pedagogiske tradisjoner som har to ulike måter å forstå målet med pedaogisk aktivitet og dermed også målet med utdanning og oppdragelse.