Inkludering og spesialpedagogikk

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Inkludering og spesialpedagogikk"

Transkript

1 Inkludering og spesialpedagogikk Kjell-Arne Solli Høgskolen i Østfold avdeling lærerutdanning Motsetninger eller to sider av samme sak?

2 Tegning af Roald Als i Dagbladet Politiken februar 2009 INCLUSION / EKSKLUSION

3 Tema for paper Fra segregering til inkludering Et kritisk blikk på spesialundervisning (og spesialpedagogikk) Problemet forankret i det enkelte barn Problemet forankret i møtet (relasjonen) mellom det enkelte barn og omgivelse Spenning ideal og praksis dilemmaperspektivet Inkluderende spesialpedagogikk krever fokus og refleksjon på organisasjonsnivå

4 Bakgrunn Forskningsprosjekt (NFR) Barnehagens arbeid med inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i et profesjonsperspektiv Kunnskapsstatus om spesialundervisning i Norge (2005) Artikkel i spesialpedagogikk (2008 nr.5): Spesialundervisning i grunnskolen 2008: et felt på frammarsj eller på stedet hvil

5

6 Status i tellinger og forskninger Spesialundervisning i målgrupper (70 % gutter, norsk/matte/atferd) omfang (5 7 % elever, organisering (ordninger som fører barn bort fra andre barn) viser et stabilt mønster over tid der tradisjonell spesialundervisning dominerer ( fugleperspektivet ) Store variasjoner mellom kommuner (skoler og barnehager?) i omfang, forståelse og organisering ( grevlingsperspektivet ) Øking i antall som søkes til og får spesialundervisning

7 Spesialundervisningens stabilitet Er det fordi vi tross alt er fornøyd med inkludering og spesialundervisning som den er, er alt er såre vel på den spesialpedagogiske arena? Eller er det ut fra at det at vi er kommet så langt det er mulig å komme når det gjelder inkludering? Er grensen nådd? Eller er det tegn på at det er mer eller mindre skjulte mekanismer som regulerer og sikrer stabiliteten? Eller er det slik at mine data ikke fanger opp alternative diskurser eller data om inkludering og spesialundervisning som fortellinger om endringer og dynamikk?

8 Inkluderende barnehage og skole (UNESCO) UTDANNINGSSYSTEMET HAR DET FULLE ANSVAR FOR Å SIKRE RETT TIL LÆRING ER UTSTYRT OG REDE TIL Å HÅNDTERE MANGFOLD GJENNOM: Fleksibilitet i undervisnings og læringsmetoder Endring av lærerutdannelsen Fleksible læreplaner som viser respons til ulike behov og ikke overlastet med akademisk innhold At mangfold ønskes velkommen Involvering av foreldre og nærmiljø Tidlig identifisering og tiltak for barn i risikogrupper FLEKSIBLE LÆRINGSMETODER OG EN INNOVATIV TILNÆRMING TIL LÆREMIDLER, ASSISTENTER OG BRUK AV IKT RESPONSIVE, BARNEVENNLIGE OMGIVELSER PROFESJONELL TILNÆRMING TIL Å ARBEIDE MÅLRETTET OG AKTIVT FOR Å FREMME INKLUDERING FOR ALLE

9 Mel Ainskow 1.Inkludering er en prosess 2.Inkludering handler om å identifisere og fjerne barrierer 3.Inkludering handler om tilstedeværelse, deltakelse og ferdigheter til alle elever 4.Inkludering involverer en særlig framhevelse av de elevgrupper som er i risikosonen for marginalisering, ekskludering eller som gjør det dårligere enn evnene tilsier

10 Inkludering i barnehageprosjektet Etisk eksistensiell dimensjon Inkludering som grad av deltakelse og tilhørighet Inkludering som ønske om å delta og tilhøre Inkludering som opplevelse av å delta og tilhøre Relasjonelt i praksis dimensjon Inkludering i menneskelig samhandling Inkludering som praksis som realiseres av aktive aktører med ønske og vilje til å inkludere Fokus på barnets utvikling og læring, men med blikk for helheten Fokus på det sosiale og faglige miljøet, men med blikk for den enkelte Fokus på de pedagogiske og ressursmessige mulighetene Politisk legal dimensjon Inkludering som politisk begrep Inkludering som verdi og grunnlag i et demokratisk samfunn Inkludering som rettighet eller påbud Institusjonell normativ dimensjon Inkludering som motsetning til ekskludering Inkludering som egenskap ved et miljø, undervisning eller en person (inkluderende, tolerant, åpen) Inkludering i menneskelig samhandling

11 Spesialpedagogikk - To posisjoner? Grunnlaget for vansker Tilnærming til vansker Følger for det videre arbeid Forståelse av lærerrollen Kategorisk eller kompensatorisk det individuelle perspektiv Lokalisert (eller båret ) av individet /dysfunksjoner hos individet Kategorisere, finne diagnosen mislykkethetsterminologi Spesielle løsninger monolog Segregerende spesialpedagogikk Ansvarsfraskrivelse eksperter (som spesialpedagoger) vet løsninger Det relasjonelle perspektiv (systemperspektiv, kritisk perspektiv) Relasjonen medfører ekskludering Barnehagens og skolens organisasjon har iboende ekskluderende mekanismer Samfunnet medfører ulikheter og marginalisering Helhetstenkning, system og relasjonsanalyse Mulighetsterminologi Inkluderende praksis dialog Inkluderende spesialpedagogikk Medansvar, fellesskap i å finne muligheter, hva låser og hva løser en vanske Forståelse av vansken Barnet/eleven med vansker Barnet/eleven i vansker

12 Spesialpedagogiske dilemmaer Segregering inkludering Tilpasning danning Behandling didaktikk Diagnose ressurs- og kompetanseorientering Individ fellesskap Synliggjøring usynliggjøring Barn som kultur barn som natur Klassifikasjonens orden menneskets uorden Kategorisk perspektiv relasjonsperspektiv Myndiggjøring umyndiggjøring og marginalisering Pedagogikk - spesialpedagogikk Tilpasset opplæring spesialundervisning Tidlig intervensjon tidlig differensiering Evaluering/måling - dokumentasjon

13 Julie Allan (2003: 178) Becoming inclusive, I have suggested, means becoming political; listening to what children and their parents say about what inclusion means for them; and recognizing the way in which we ourselves are implicated in practices that exclude. Our responsibilities with regard to inclusion may be contradictory, pulling us in different directions, and I am arguing here that we need to find a way of working with these tensions, rather than seeking to reduce these to a single solution or a compromise

14 Spesialpedagogikk i et inkluderingsperspektiv Reflektere over spesialpedagogikkens plass/funksjon i en barnehage/skole for alle Politisk-legalt (samfunn) Institusjonelt (samspill) Relasjonelt i - praksis Etisk Kompetanse og kunnskap for mangfold som muliggjør inkludering og rydder unna en del unødvendige hindringer og begrensninger( å styrke barn/unges deltakelse i kulturen og fellesskapet og aktivt motvirke forhold eller faktorer som virker ekskluderende) Organisasjonsutvikling innleiret i inkluderende kultur, strategier og praksis (å medtenke inklusjonsperspektivet i praksis) Fokusere (synliggjøre) og låse opp i dilemmaer som håndteres ved de kloke valg the inclusive turn En inkluderende spesialpedagogikk er et teamarbeid hvor barn/elever, foreldre, lærere, barnehagepedagoger, assistenter, spesialpedagogen og andre profesjonelle sammen finner veien mot mulighetene. Ikke så mye et spørsmål om nye/fler teknikker/metoder, men spørsmål om den etablerte forståelse og om en ny forståelse Pedagogikk for alle, spesialpedagogikk for alle, tilpasset opplæring for alle, bedre læring for alle?

Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Kjell-Arne Solli

Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser. Kjell-Arne Solli Barnehagekonferanse: inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser Kjell-Arne Solli 1 Oversikt over presentasjon Spesialpedagogikk i barnehagen Spesialpedagogisk hjelp i et inkluderingsperspektiv

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Forskningsperspektiv på spesialpedagogikk i en barnehage for alle

Forskningsperspektiv på spesialpedagogikk i en barnehage for alle Forskningsperspektiv på spesialpedagogikk i en barnehage for alle Kjell-Arne Solli, Høgskolen i Østfold: Presentasjon på avslutningsseminar 22.mai 2012 for prosjektet «Barnehagens arbeid med inkludering

Detaljer

Hva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl

Hva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl Hva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl 27.10.17 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING

Detaljer

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder 2. FAGPLAN PEDAGOGIKK Emnets navn: Pedagogikk Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Innledning: Denne emnebeskrivelsen omfatter 30 studiepoeng pedagogikk på praktisk-pedagogisk

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Spesialpedagogisk hjelp som vilkår for deltakelse i barnefellesskap for de yngste barna i barnehagen. Statpedkonferansen 2016

Spesialpedagogisk hjelp som vilkår for deltakelse i barnefellesskap for de yngste barna i barnehagen. Statpedkonferansen 2016 Spesialpedagogisk hjelp som vilkår for deltakelse i barnefellesskap for de yngste barna i barnehagen Statpedkonferansen 2016 Spesialpedagogisk hjelp: en annerledes barnehagehverdag B Spesialpedagog Assistent/

Detaljer

Korleis kan PPT bruke resultata frå forsking i arbeidet i kommunane?

Korleis kan PPT bruke resultata frå forsking i arbeidet i kommunane? Korleis kan PPT bruke resultata frå forsking i arbeidet i kommunane? Peder Haug Høgskulen i Volda Innlegg på Nasjonal nettverkskonferanse for PPT, Gardermoen den 24. september 2015 Kva PPT bør ta omsyn

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Spesialpedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet i spesialpedagogikk er et deltidsstudium på 30 studiepoeng. Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng.

Detaljer

«Vi sprenger grenser» - inkluderende læringsmiljø og økt læringsutbytte. Landsdelssamlinga

«Vi sprenger grenser» - inkluderende læringsmiljø og økt læringsutbytte. Landsdelssamlinga «Vi sprenger grenser» - inkluderende læringsmiljø og økt læringsutbytte Landsdelssamlinga 13.10.2016 Disposisjon Kort om oppdraget «Vi sprenger grenser» Glimt fra barnehagepiloten i Statped nord Glimt

Detaljer

Tilpasset opplæring forskning og praksis

Tilpasset opplæring forskning og praksis Mette Bunting Tilpasset opplæring forskning og praksis 104449 GRMAT Tilpasset opplaering i forskning og 140101.indd 3 10.06.14 10:16 Forord «Anvendbar kunnskap» og «kunnskapsbasert praksis» er begreper

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Høringssvar fra Nordnes skole i forhold til «Rapport om det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune»

Høringssvar fra Nordnes skole i forhold til «Rapport om det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune» Høringssvar fra Nordnes skole i forhold til «Rapport om det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune» Høringsfrist 15.02.13 Høringen har vært drøftet i skolens ledergruppe, spesialpedagogiske team og

Detaljer

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk 2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.

Detaljer

Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl

Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl 16.01.18 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING

Detaljer

Inklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl 29.09.11

Inklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl 29.09.11 Inklusjon, fellesskap og læring Thomas Nordahl 29.09.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Forståelse av inklusjon Hva gir elever et godt læringsutbytte? Ledelse av klasser og undervisningsforløp

Detaljer

System for styrka læring. Korleis kan programmet bidra til «styrka tilpassa opplæring, auka læringsutbyte og redusert spesialundervisning»?

System for styrka læring. Korleis kan programmet bidra til «styrka tilpassa opplæring, auka læringsutbyte og redusert spesialundervisning»? System for styrka læring Korleis kan programmet bidra til «styrka tilpassa opplæring, auka læringsutbyte og redusert spesialundervisning»? Regional samling Balestrand 27.09.12 Marit Mjøs Spesialpedagog

Detaljer

Mellom kunnskap, ideologi og hverdag Spesialpedagogikk og spesialundervisning i skolen Professor Thomas Nordahl 08.12.10

Mellom kunnskap, ideologi og hverdag Spesialpedagogikk og spesialundervisning i skolen Professor Thomas Nordahl 08.12.10 Mellom kunnskap, ideologi og hverdag Spesialpedagogikk og spesialundervisning i skolen Professor 08.12.10 Kunnskap, ideologi og praksis Kunnskap, ideologi og praksis i spesialpedagogikk og spesialundervisning

Detaljer

Høring - Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien videre, rapport fra Ekspertgruppen for spesialpedagogikk

Høring - Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien videre, rapport fra Ekspertgruppen for spesialpedagogikk Høring - Utdanning og forskning i spesialpedagogikk veien videre, rapport fra Ekspertgruppen for spesialpedagogikk Høringsuttalelse fra URLU Det vises til høringsbrev fra Kunnskapsdepartementet 08.07.2014.

Detaljer

Inkludering og spesialpedagogiske tiltak motsetninger eller to sider av samme sak?

Inkludering og spesialpedagogiske tiltak motsetninger eller to sider av samme sak? Inkludering og spesialpedagogiske tiltak motsetninger eller to sider av samme sak? Kjell-Arne Solli I denne artikkelen stilles spørsmålet om spesialpedagogiske tiltak fungerer som en støtte eller en barriere

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Porsgrunn Kommune. Porsgrunn 03.12.2009. Åge Lundsholt fagleder

Porsgrunn Kommune. Porsgrunn 03.12.2009. Åge Lundsholt fagleder Porsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 1 ARBEID RETTET MOT ELEVER SOM VISER PROBLEMATFERD I GRUNNSKOLEN Porsgrunn 03.12.2009 Åge Lundsholt fagleder 1 Mål Vi vil gi skolene / lærerne bistand

Detaljer

Inkludering på hvilke premisser? Oslo 09.04.2013

Inkludering på hvilke premisser? Oslo 09.04.2013 Inkludering på hvilke premisser? Oslo 09.04.2013 1 Fra segregering til inkludering Spesialskoleloven av 1951 Segregering som det rådende prinsipp Spesialundervisning i samsvar med reparasjonsprinsippet

Detaljer

2MIT05 Tilpasset opplæring i et vidt didaktisk perspektiv

2MIT05 Tilpasset opplæring i et vidt didaktisk perspektiv 2MIT05 Tilpasset opplæring i et vidt didaktisk perspektiv Emnekode: 2MIT05 Studiepoeng: 20 Språk Norsk Forkunnskaper Fullført MIT 01-02 Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon har følgende

Detaljer

Integrering. Inkludering. Jens Petter Gitlesen. Integrering på nærskolen. Jenta fra Oz. Artikkelens argumenter. Jens Petter Gitlesen

Integrering. Inkludering. Jens Petter Gitlesen. Integrering på nærskolen. Jenta fra Oz. Artikkelens argumenter. Jens Petter Gitlesen Jens Petter Gitlesen Integrering på nærskolen Jens Petter Gitlesen Far til fire jenter. Emilie er 8 år og har Downs syndrom Fattet interesse for atferdsanalyse rett etter Emilie kom til. Marci J. Hansons

Detaljer

PATIENCE TÅLMODIGHET. Is the ability to wait for something. Det trenger vi når vi må vente på noe

PATIENCE TÅLMODIGHET. Is the ability to wait for something. Det trenger vi når vi må vente på noe CARING OMSORG Is when we show that we care about others by our actions or our words Det er når vi viser at vi bryr oss om andre med det vi sier eller gjør PATIENCE TÅLMODIGHET Is the ability to wait for

Detaljer

Departementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne arbeide systemrettet (s.91)

Departementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne arbeide systemrettet (s.91) TILPASSET OPPLÆRING FORVENTNINGER TIL PP-TJENESTEN I LYS AV MELD. ST. 18 (2010-2011) LÆRING OG FELLESSKAP Departementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne

Detaljer

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE PROSEDYRER SPESIALPEDAGOGISK HJELP/SPESIALUNDERVISNING HOLTÅLEN OG RØROS 2008 2 INNHOLD 1 Tilpassa opplæring i barnehage og skole s 3 1.1 Barnehagen s 3 1.2 Skolen

Detaljer

Skolelederkonferansen. Johans Tveit Sandvin

Skolelederkonferansen. Johans Tveit Sandvin Skolelederkonferansen 2010 Johans Tveit Sandvin Rett til læring Prinsipper som inkludering, likeverdig tilbud og tilpasset opplæring følger av rett og plikt til opplæring Retten til opplæring er ikke bare

Detaljer

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1 SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom

Detaljer

Jan-Birger Johansen. Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin.

Jan-Birger Johansen. Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin. Jan-Birger Johansen Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin.no +47 99 69 31 85 Spesialpedagogisk veiledning en systemisk utfordring

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

God kompetanse en kritisk variabel Lasse Arntsen, regiondirektør Statped midt

God kompetanse en kritisk variabel Lasse Arntsen, regiondirektør Statped midt God kompetanse en kritisk variabel 17.01.18 Lasse Arntsen, regiondirektør Statped midt God kompetanse en kritisk variabel 17.01.18 Lasse Arntsen, regiondirektør Statped midt Ifølge en pedagogisk rapport

Detaljer

Presentasjon av ASSIST Modellen og Kursplanen

Presentasjon av ASSIST Modellen og Kursplanen Presentasjon av ASSIST Modellen og Kursplanen Ved Elisabeth Almaz Eriksen Høgskolelektor i pedagogikk ved førskolelærerutdanningen på Høgskolen i Oslo ASSIST Modellen og Kursplanen Hovedmomentene i presentasjonen

Detaljer

Eksamensoppgave i PED3041 Grunnleggende spesialpedagogiske problemstillinger

Eksamensoppgave i PED3041 Grunnleggende spesialpedagogiske problemstillinger Pedagogisk institutt Eksamensoppgave i PED3041 Grunnleggende spesialpedagogiske problemstillinger Faglig kontakt under eksamen: Lena Buseth Tlf.: 924 90 778 Eksamensdato: 8.12 2014 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2009/2010 Studieplan 2009/2010 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Studiet i spesialpedagogikk er et fulltidsstudium som består av to moduler, hver på 15 studiepoeng. Progresjonen i studiet innebærer

Detaljer

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Profesjonelle standarder for barnehagelærere Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.

Detaljer

Felles mål, ulike roller, felles ansvar - utfordringer i spesialundervisningen. Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning 22.09.

Felles mål, ulike roller, felles ansvar - utfordringer i spesialundervisningen. Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning 22.09. Felles mål, ulike roller, felles ansvar - utfordringer i spesialundervisningen Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning 22.09.11 Opplæringsloven Elevar som ikkje har eller som ikkje

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport

Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport 11. JANUAR 2016 Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø To grupper i praksis Gammel modell: TOS Markert med «TOS» på tildelingslister

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket

Detaljer

Kapittel 9a sett fra et spesialpedagogisk perspektiv

Kapittel 9a sett fra et spesialpedagogisk perspektiv Kapittel 9a sett fra et spesialpedagogisk perspektiv Regiondirektør Lasse Arntsen og avdelingsleder Anne Karin Veisetaune, Statped midt 15.12.17 Ifølge en pedagogisk rapport fra skolen hadde han «betydelige

Detaljer

God opplæring for alle

God opplæring for alle God opplæring for alle Feil ressursbruk Økt kompetanse i system Vi er på vei! Mange elever går ut av grunnskolen uten å realisert sitt potensial for læring. Alle elever lærer og oppnår gode resultater

Detaljer

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet 27.10.09 Hovedproblemstilling Hvilken sammenheng er det mellom ulike innsatsfaktorer i spesialundervisning (organisering, innhold,

Detaljer

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Kristin Børte, PhD og Lotta Johansson, PhD Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning Faglig råd for PP-tjenestens konferanse

Detaljer

Internasjonalisering i grunnskolen

Internasjonalisering i grunnskolen Internasjonalisering i grunnskolen Internasjonalisering - flerkulturell skole, kulturmangfold, interkulturell kompetanse, inkluderende skole Norsk skole 2015 er internasjonal Hva klarer vi voksne å gjøre

Detaljer

Gemensama vägar, Lycksele 2015 Læring og trivsel i barnehagens og skolens fellesskap - i et spesialpedagogisk perspektiv

Gemensama vägar, Lycksele 2015 Læring og trivsel i barnehagens og skolens fellesskap - i et spesialpedagogisk perspektiv Gemensama vägar, Lycksele 2015 Læring og trivsel i barnehagens og skolens fellesskap - i et spesialpedagogisk perspektiv v/gisle Johnsen Universitetet i Nordland, Bodø. http://www.nkart.no/ i barnehagens

Detaljer

Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo

Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Utdanningsforbundet er landets største fagforening for pedagogisk personale med sine ca. 149 000 medlemmer. Utdanningsforbundet vedtok i 2001 å opprette en egen nasjonal avdeling for å ivareta de spesifikke

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Tilpasset opplæring i et systemperspektiv

Tilpasset opplæring i et systemperspektiv Tilpasset opplæring i et systemperspektiv Hvordan sikre at opplæringen fremmer læring best mulig? Bodø, 18.11.16 Gamle prinsipper og tradisjoner lever videre Spesialskoleloven av 1951 Segregering som det

Detaljer

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til

Detaljer

Eksamen UVEXFAC - Høst 2012

Eksamen UVEXFAC - Høst 2012 Eksamen UVEXFAC - Høst 2012 Du skal besvare én av de to drøftingsoppgavene nedenfor og de tre kortsvaroppgavene Besvar enten oppgave A eller oppgave B: 1. Gjør rede for John Deweys reformpedagogiske ideer.

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

- et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal

- et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal - et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal BARNEHAGELOVEN Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i

Detaljer

Læreren Eleven Læreren og fellesskapet

Læreren Eleven Læreren og fellesskapet VEDLEGG: I Organisering av Læringsutbyttebeskrivelser (LUBer) Dybde forståelse Dybde Pedagogikk og elevkunnskap: GLU/NGLU/NGLUSS 5-10 (PEL 501, 502 og 503) - studieåret 2015-2016 forståelse DIDAKTIKK DIDAKTIKK

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet

God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet God praksis er ikke smittsomt FLiK (2013 2017) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet 24.08.17 Kartleggingsoversikt Område Informant 2013 - T1 2015 - T2 2017 T3 Barnehage Barn x x x Kontaktpedagog x x x

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

Forståelser av barn og funksjonshemming - betydning for deltakelse

Forståelser av barn og funksjonshemming - betydning for deltakelse Habilitering og barns deltagelse Forståelser av barn og funksjonshemming - betydning for deltakelse Regional rehabiliteringskonferanse 21.10.2013 Sigrid Østensjø Høgskolen i Oslo og Akershus Snakk med

Detaljer

Tidlig innsats i Asker kommune - veien videre. Kai Erik Lund Direktør for oppvekst og utdanning

Tidlig innsats i Asker kommune - veien videre. Kai Erik Lund Direktør for oppvekst og utdanning Tidlig innsats i Asker kommune - veien videre Kai Erik Lund Direktør for oppvekst og utdanning Innhold Kort om Asker kommune Hvordan forstår vi Tidlig innsats? Hva var utfordringsbildet i Asker? Sånn gjør

Detaljer

Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente»

Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente» Høringssvar NOU 2016:14 «Mer å hente» Dato: 8. desember 2016 Statped vil innledningsvis peke på det gode arbeidet som er gjort i utvalget. NOU 2016:14 gir, etter Statpeds oppfatning, et svært godt fundament

Detaljer

NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012

NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012 NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012 VANSKELIGE ELEVER ELLER VANSKELIGE RELASJONER? Vi forsøker å forstå og forklare situasjoner ut fra en kategorisering som gir

Detaljer

Grunnlagsdokument for arbeidet med barnehage- og skolemiljø, mobbing og andre krenkelser

Grunnlagsdokument for arbeidet med barnehage- og skolemiljø, mobbing og andre krenkelser Grunnlagsdokument for arbeidet med barnehage- og skolemiljø, mobbing og andre krenkelser Nina Grini Læringsmiljøsenteret.no Delmål, forankring og oppbygning av dokumentet Dokumentet skal vise sammenhengen

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11 Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 25.08.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Resultater fra arbeidet med LP-modellen Elevenes motivasjon Ledelse

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

PP-tjenesten som partner for godt læringsmiljø

PP-tjenesten som partner for godt læringsmiljø PP-tjenesten som partner for godt læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU To separate verdener Lovverk Spesialpedagogikk Utdanning Forskningsmiljøer Samarbeidsinstanser Stortings meldinger Generell pedagogikk

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Leder, Karmøy PPT

Kjetil Andreas Hansen Leder, Karmøy PPT Kjetil Andreas Hansen Leder, Karmøy PPT Opplæringsloven 5-6 Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Svar på én av disse to oppgavene (enten oppgave 1 eller oppgave 2): a) Gjør rede for hovedtrekk i teorien om mange intelligenser i klasserommet.

Svar på én av disse to oppgavene (enten oppgave 1 eller oppgave 2): a) Gjør rede for hovedtrekk i teorien om mange intelligenser i klasserommet. Bokmål INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultet Torsdag 27. november 2014 Ingen hjelpemidler tillatt Svar på én av disse to oppgavene (enten oppgave 1 eller oppgave 2): Oppgave

Detaljer

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Barnehagens samfunnsmandat: Nye diskurser nye barn, nye voksne og nye muligheter? Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Pedagogisk kvalitet Finner vi i holdninger mellom personale og barn I pedagogenes

Detaljer

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017 Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017 NRLU rådsmøte 16.02.17 Lene Karin Wiberg Avdelingsdirektør Avdeling for barnehage og lærerutdanninger Virksomhetsmål

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Fagansvarlig Barbro Finanger Lande Telefon 72 42 81 37 Spesialpedagog/ logoped Kirsten Stubsjøen Telefon 72 42 81 38 Side 2 Hva er pedagogisk

Detaljer

Dialogens helbredende krefter

Dialogens helbredende krefter Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Hvordan støtte kunnskap, ferdigheter og yrkesidentitet i et mangeprofesjonelt miljø? Elisabeth Willumsen. Professor i sosialt arbeid

Hvordan støtte kunnskap, ferdigheter og yrkesidentitet i et mangeprofesjonelt miljø? Elisabeth Willumsen. Professor i sosialt arbeid Hvordan støtte kunnskap, ferdigheter og yrkesidentitet i et mangeprofesjonelt miljø? Elisabeth Willumsen Professor i sosialt arbeid Disposisjon Noen rammer for det tverrprofesjonelle samarbeidet Noen begreper

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger

Detaljer

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse UTKAST 2

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse UTKAST 2 Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse UTKAST 2 Marijana Kelentrić Avdeling for analyse og teknologi Europeisk kommisjon (2016) Ulike definisjoner på lærerens digitale kompetanse

Detaljer

ansatte med nedsatt funksjonsevne tilgjengelighet Sykehusets møte med pasienter og - om kropp, sårbarhet og likeverdig

ansatte med nedsatt funksjonsevne tilgjengelighet Sykehusets møte med pasienter og - om kropp, sårbarhet og likeverdig Sykehusets møte med pasienter og ansatte med nedsatt funksjonsevne - om kropp, sårbarhet og likeverdig tilgjengelighet Inger Marie Lid Teolog, ph.d., førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus, fakultet

Detaljer

Læring i fellesskapet å tilpasse skolen til elevmangaldet. Seniorrådgiver Herlaug Hjelmbrekke Statped midt

Læring i fellesskapet å tilpasse skolen til elevmangaldet. Seniorrådgiver Herlaug Hjelmbrekke Statped midt Læring i fellesskapet å tilpasse skolen til elevmangaldet Seniorrådgiver Herlaug Hjelmbrekke Statped midt Både usikkerheit og entusiasme knytta til Hans-Kristian sin skolestart Kva skulle dei legge vekt

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER 8.4.16

ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER 8.4.16 ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER 8.4.16 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane og

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall

Detaljer

Målet med planen er å øke læringsutbyttet til barn og unge i Porsgrunn Prosessen frem mot den ferdige planen Bakgrunn for satsingsområdene

Målet med planen er å øke læringsutbyttet til barn og unge i Porsgrunn Prosessen frem mot den ferdige planen Bakgrunn for satsingsområdene Målet med planen er å øke læringsutbyttet til barn og unge i Porsgrunn Barnehage- og, virksomhetsledere og pedagoger skal sammen og gjennom langsiktig systematisk arbeid sørge for at alle barn og unge

Detaljer

Barn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet

Barn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet Barn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet Elin Reikerås Førsteamanuensis Lesesenteret, Universitetet i Stavanger et samarbeidsprosjekt mellom Stavanger

Detaljer

Relasjonen er i sentrum «det dobbelte blikk» Hva kan være årsaken?

Relasjonen er i sentrum «det dobbelte blikk» Hva kan være årsaken? Læringsmiljøteamet ved PPT Rana ønsker å bistå skoler og klasser med å skape gode og inkluderende læringsmiljø der elevene har forsvarlig og tilfredsstillende læringsutbytte. I arbeidet legger vi vekt

Detaljer

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Grunnskolen Hva har barn krav på? Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til

Detaljer