BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

Transkript

1 BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene

2 Et radikalt prosjekt møtt med stor optimisme Et strev å forstå og realisere i praksis Sosiolog på pedagogikkens felt, vilkår som ser ut til å være avgjørende Kritisk og tolkende; er det vilkår som hindrer barns deltakelse? Hvordan og hvorfor blir disse vilkårene til?

3 MATERIALE OG FORSKNINGSMETODER en casestudie av et prosjektarbeid om bærekraftig utvikling med barn gruppeintervjuer med 32 førskolelærere i 13 barnehager gruppeintervjuer med 41 5-åringer i fire barnehager

4 SNUBLESTEINENE Krav og forventninger om hva barnehagen skal utrette som ikke lar seg forene med BRM Bekrefter tendensen i internasjonal forskning, barn blir samarbeidspartnere på voksnes premisser Demokrati, medvirkning og anerkjennelse tre flertydige begreper som kan bety ALT eller INGENTING Når er det relevant å vise til etikk, pedagogikk og ikke retten til å medvirke?

5 Mange gode intensjoner, stor vilje til selvjustis og kritiske refleksjoner over om å få til å jobbe som man ønsker ønsker ikke at dette skal handle om å bli stor, flink og selvstendig eller å gjøre det voksne forventer MEN; Det er mange barn å se og høre i store barnegrupper Jeg må kjenne etter når jeg har kommet hjem om barna har medvirket til noe i dag Mange ting som er viktig for framtida. Som vi veit er viktige for dem.

6 NORMER FOR DELTAKELSE Viktig for barn å mene noe. De må ha lyst til noe. Alle barna her må si hva de mener. De vet jo selvfølgelig ikke at vi vil at de skal medvirke. Men det er jo vår oppgave å dra dem med. Barn skal ikke tre fram som den ene. De skal lære at det er flere. De må ikke få for gode vaner, på skolen kan de nesten ikke bestemme noen ting.

7 «TA PLASS» OG «TA HENSYN» Må ta en viss plass, stille og flinke barn blir et problem. Å delta er en plikt. Må ikke ta for mye plass, ikke være for dominerende eller for høylytt ta hensyn til andre (Barn må snakke akkurat passe mye, ellers blir voksne gale i hodet) Ikke et urimelig krav å ta hensyn, men problematisk dersom det blir viktigere enn hva man skal finne ut av

8 KRAV TIL Å DELTA PÅ DEN «RIKTIGE» MÅTEN Verbalt språk har forrang, andre uttrykksformer er det vanskelig å anerkjenne Medvirkning skjer når de ansatte tillater det Sakene barn skal mene noe om er kanskje lite viktige for barn ganske trivielle En form for arbeid med sosial kompetanse Ikke barns stemmer, men (noen) barns «innestemmer»

9 BARNAS PERSPEKTIVER PÅ DEMOKRATI Å være eldst i barnehagen og snart skal begynne på skolen barna bekrefter at dette begrenser deres innflytelse Andre ting som er viktige for dem, og reglene ansatte sier de har avskaffet finnes det mange av Barna ønsker ikke egentlig å bestemme mer, men de vil ha flere legitime beslutninger

10 ET MER AUTENTISK DEMOKRATI Mer spontant, flerstemmig og vitalt Demokrati forstås som mer enn å velge eller å stemme Helt eller delvis initiert av barn og støttet av de ansatte Sammen om noe som er VIKTIG Ingen fasit eller skjulte agendaer Lav terskel for å delta Mange uttrykksformer Motforestillinger kan uttrykkes, også når det utfordrer voksnes privilegier og posisjoner

11 FORNYELSE, STABILITET OG KOMPETANSE Nye perspektiver innarbeides reflektert langsomt i samsvar med langsiktige målsettinger forpliktende for alle i personalet styrer/ledelsen er delaktig rammebetingelser endres

12 MEDVIRKNING OG KVALITET Den norske barnehagekvaliteten (DMMH 2004): Barns medvirkning er viktig, i forskning, og i barnehagen. Økt deltakelse, fellesskap i opplevelser og dialog mellom alle som er knyttet til barnehagen ble betraktet som helt avgjørende for å utvikle kvalitet Sheridan og Pramling (2001) en studie basert på intervjuer med barn at deltakelse har sammenheng med kvalitet: I barnehager med lav kvalitet, målt etter ECERS skala, oppgir barna at de bestemmer lite og førskolelærerne mye. I barnehager med høy kvalitet beskriver barna situasjoner hvor de deltar på like vilkår, forhandler og finner fram til løsninger etter demokratiske prinsipper. Barna oppmuntres til å gi uttrykk for sine synspunkter og støttes i å utvikle ferdigheter til å argumentere for dem.

13 (Sheridan 2007, 2009): Det som kjennetegner barnehager med høy pedagogisk kvalitet er at barnas perspektiver blir inkludert i det pedagogiske arbeidet, barn blir involvert i beslutninger som berører dem, barna kan og vil gi uttrykk for sine meninger. I barnehager med lav kvalitet er pedagogens kontroll sterk i form av å vise til regler, normer og tilpasning, eller kontrollen er så lav at det nærmest er en laizze-faire-mentalitet.

14 TRE AVGJØRENDE VILKÅR 1)et tolkningsgrunnlag for arbeidet med medvirkning basert på meningsdanning i fellesskap hvor uenighet verdsettes, og motstand eller kritikk anerkjennes 2)noe å være sammen om: faglighetens og saklighetens betydning for å delta 3) førskolelærerens kompetanse og relative autonomi.

15 VIDERE ARBEID. Sammenhengen mellom artikkel 12 i FNs barnekonvensjon og Lov om barnehager Stadig usikkert hvor mye barn deltar i planlegging og vurdering og hvordan De mange og flertydige medvirkningsforståelsene Forbindelsen mellom medvirkning, danning og demokrati herunder hvordan demokrati forstås Spørsmål om anerkjennelse = vilkår for anerkjennelse Barn som medborgere med rett til å bli hørt og rett til å høre til? Mer enn å si sin mening, rett til meningsdanning i fellesskap? Forslag til en tilnærming: Alle barn får, kan og vil bidra til å utforme fellesskapene de inngår i, hvor ulike uttrykksformer er likeverdige og også kritiske ytringer anerkjennes.