Grunnverdier og pedagogikk.book Page 3 Friday, October 5, :56 PM INNHOLD
|
|
- Søren Gustavsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Grunnverdier og pedagogikk.book Page 3 Friday, October 5, :56 PM INNHOLD Verdimedvit i pedagogisk verksemd eit mål i seg sjølv eller berre ein reiskap for å fremja læring? Nytt verdimedvit Verdiomgrepet Skulen sitt verdigrunnlag Pedagogikkfaget og verdiar Innhaldsorganisering og målgruppe Litteratur Dokument henta frå internett Del 1 Menneskeverd og likeverd Kapittel 1 Fredsperspektivet i skolen Elie Wiesel Krigshistorien Hva med fredshistorien? Da freden kom Fredsbegrepet Hva lærer så norske barn og ungdommer om fredsarbeid? Praksis i skolen Kunnskapsløftet Et skolepolitisk veiskille? Realisme med eller uten håp? Litteratur Kapittel 2 Hvordan kan skolen legge til rette for en kultur som fremmer fred? En bred tilnærming til fredsarbeid
2 Grunnverdier og pedagogikk.book Page 4 Friday, October 5, :56 PM Hvordan kan skolen bidra til å bevare og bygge fred? Hvordan kan man forhindre at krig gjentar seg? Fredsskapende arbeid i Norge Fredsundervisning i en fredelig tid? Avslutning Litteratur Kapittel 3 Respekt for eleven også for elever med særskilte opplæringsbehov? Å bruke eleven som kilde Respekt for eleven uttrykt gjennom selvbestemmelse Respekt for elevens valg når de skal velge grunnkurs studieprogram Informantenes medvirkning i arbeidet med individuelle opplæringsplaner Respekt opplevd gjennom verdsetting og mestring Organisering av undervisning og hva det har å si for opplevelse av å bli respektert Sammenfattende kommentarer Litteratur Kapittel 4 Kunnskapsløftets antirasistiske verdidiskurs En drøfting av sentrale verdier i skolens antirasistiske verdigrunnlag i Kunnskapsløftets læreplandiskurs Noen sentrale kjennetegn ved rasistisk ideologisk tenkning To grunnleggende målsettinger i antirasistisk pedagogikk: Å være lik og å være forskjellig Hvilke former for antirasistisk verdidiskurs finnes i Kunnskapsløftet? Felles verdier som utgangspunkt for skolens antirasistiske verdiformidling Norsk kultur og minoritetskulturer i skolens antirasistiske verdidiskurs Kunnskapsløftet og den flerkulturelle skolen Den smale veien Litteratur Kapittel 5 Miljø og forbruk Bakgrunn Produksjon og forbruk Hvem tar ansvaret? GRUNNVERDIER OG PEDAGOGIKK
3 Grunnverdier og pedagogikk.book Page 5 Friday, October 5, :56 PM Miljøvennlige valg Bærekraftig utvikling Økt kunnskap er nødvendig Litteratur Internett referanser Kapittel 6 Den pedagogiske relasjonen en relasjon annerledes enn andre relasjoner Den pedagogiske relasjonen i fenomenologisk pedagogikk Den pedagogiske relasjonen er rettet mot barnet Den pedagogiske relasjonen vil det gode for barnet I den pedagogiske relasjonen er den voksne taktfull Den pedagogiske relasjonen påvirker retningen på barns utvikling I den pedagogiske relasjonen handler den voksne ansvarlig Den pedagogiske relasjonen opphører Litteratur Del 2 Grunnlagsspørsmål i skolen Kapittel 7 Kva er det som gjer den gode skolen god? Den forløysande pedagogikken som vegvisar for ein kvalitetsskole Industrisamfunnets skolekonsept Problem og kritiske scenarium Eit nytt læringsperspektiv Den forløysande pedagogikken Oppvekst- og forebyggingsansvar Verdig og inkluderande skolemiljø Kompetanseorientering Pedagogikk for læring og liv Anerkjenning og oppmuntring Positiv fokusering Konklusjonar og vurderingar Litteratur Kapittel 8 Historiske perspektiv på grunnskulens føremålsparagraf Føremålsparagrafen ei konsensustekst Kvifor føremålsparagraf? Kvar ligg ansvaret for oppseding og opplæring? Varige og skiftande lekkar i føremålsparagrafen INNHOLD 5
4 Grunnverdier og pedagogikk.book Page 6 Friday, October 5, :56 PM Det varige er det alltid seg sjølv likt? To merknader til den skiftande delen i føremålsparagrafen Litteratur Vedlegg Kapittel 9 Om verdisynet i Generell del av læreplanen Prolog Er skolen, verdimessig sett, en øy i samfunnet? Læreplanens syn på kunnskap og fag Et kristent verdigrunnlag i gavnet, eller bare i navnet? Avsluttende kommentar Litteratur Kapittel 10 Oppdragermandat og oppdrageransvar Norsk lovgivning om oppdragermandat Oppdragermandatet og internasjonalt vedtatte bestemmelser om menneskerettigheter Begrunnelser for hvem som skal velge barnas oppdragelse Pedagogenes rett og ansvar Oppdragermandatet i norsk tradisjon Litteratur Kapittel 11 Objektivitet og nøytralitet pedagogiske begreper? Hvordan og hvorfor «objektiv» og «nøytral» ble tatt i bruk i pedagogisk debatt Å være nøytral i forhold til religion/livssyn Påvirkning i forhold til oppdragelsens og undervisningens vesen Argumenter for livssynsnøytralitet Objektivitet og nøytralitet pedagogiske begreper? Litteratur Kapittel 12 «Det har skjedd noe ved skolen vår» Verdibasert lederopplæring og mentorarbeid som bidrag til skoleutvikling Om etter- og videreutdanning i pedagogisk ledelse Lederopplegget sett i lys av teori om lærende organisasjoner Mentorarbeidet Leder- og mentoropplegget i lys av statlige føringer for kompetanseutvikling, og Fafos evalueringsrapport Litteratur GRUNNVERDIER OG PEDAGOGIKK
5 Grunnverdier og pedagogikk.book Page 7 Friday, October 5, :56 PM Del 3 Danning og pedagogikk Kapittel 13 Kulturpsykologi og verdier et etisk og danningsteoretisk perspektiv på menneskets sjelsliv Kulturpsykologi i spenningsfeltet mellom det individualistiske og kollektivistiske Det meningssøkende og meningsskapende mennesket i sentrum En verdiforankret kultur fremmer en verdiforankret selvforståelse Narrativer gir utdypet selvforståelse Karaktertrekk som utførelse i sosiale situasjoner Dramaturgi som søken etter form og mening Selvskaping gjennom kroppslig iscenesettelse Materialisert kultur former sjelsevner Kulturpsykologi og etiske utfordringer Kulturpsykologiens utfordring til pedagogikkfaget Avslutning Litteratur Kapittel 14 Hva er pedagogikk? Bruksmåtedefinisjon og program Styrende begreper Fire oppfatninger av pedagogikk Pedagogikk som kulturelt mønster Pedagogikk som oppdragelses- og undervisningslære Pedagogikk som normativ humanvitenskap Pedagogikk som «science» - deskriptiv vitenskap Oppfatninger av pedagogikk i Norge Hva bør pedagogikk være? Referanser Forfattaromtale INNHOLD 7
Læreplanen - ny overordnet del
Læreplanen - ny overordnet del Meld. St. 28 (2015-2016) Fag fordypning forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet Vil fornye Generell del for å: Bidra til bedre sammenheng i læreplanverket Utdype verdiene
DetaljerOverordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Tidligere kjent som læreplanens generell del
Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen Tidligere kjent som læreplanens generell del Verdiløft i skolen Vi trenger alle et kompass å styre etter. Verdiene skal hjelpe oss å lære, leve
DetaljerRetningsplan Oppvekst, kultur og kunnskap. Hustadvika kommune
Retningsplan 2020-2030 Oppvekst, kultur og kunnskap Hustadvika kommune Innhold Innledning... 2 IDAR... 2 Målgrupper... 2 Fra plan til handling... 3 Lovverk, nasjonale og lokale føringer... 3 Særskilte
DetaljerSKOLEPOLITISK PLATTFORM
Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune SKOLEPOLITISK PLATTFORM FOR HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret den 23.06.05, sak 24/05 - 2 - Skolene i Holtålen mulighetenes skoler. Skolene i Holtålen,
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerFornyet generell del av læreplanverket
Fornyet generell del av læreplanverket Trøndelagskonferansen 22. oktober 2015 Prosess Skriving i 2015 og 2016 Sammenhengen med NOU 2015:8 (Ludvigsenutvalget) NOU 2015:2 (Djupedalutvalget) Ny rammeplan
DetaljerVedlegg: doc; doc
Høyringsuttale Fra: Anne Hjermann [Anne.Hjermann@post.hfk.no] Sendt: 29. oktober 2007 12:02 Til: Postmottak KD Emne: Høyringsuttale Vedlegg: 110205599-4-200705131-2.doc; 110205599-2-200705131-5.doc Vedlagt
DetaljerINNHOLD. Forord... 11
INNHOLD Forord.... 11 1 Den viktige begynneropplæringen... 13 Aktuelle fagområder og kritiske perspektiver Kirsten Palm, Aslaug Andreassen Becher og Eva Michaelsen Skolestart... 14 Reform 97 skolestart
DetaljerTidlig innsats som pedagogisk prinsipp Statpedkonferansen 2016 Stine Vik
Tidlig innsats som pedagogisk prinsipp Statpedkonferansen 2016 Stine Vik OVERSIKT OVER PRESENTASJONEN Tidlig innsats i norsk samfunnsdabatt Historiske røtter- amerikansk og norsk kontekst Utfordringer
DetaljerOverordnet del og fagfornyelsen
Overordnet del og fagfornyelsen Innlegg Trøndelagskonferansen 19. oktober Avd. dir Borghild Lindhjem-Godal Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av
DetaljerTilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning Temadag for eiere av private familiebarnehager v/anne
DetaljerVår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/ Aase Hynne Høring: NOU 2007:6: Formål for barnehagen og opplæringen
Namdalseid kommune Sentraladministrasjonen Det Kongelige Kunnskapsdepartement Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2007/8266-3 Aase Hynne 29.10.2007 Høring: NOU 2007:6: Formål for barnehagen
DetaljerPRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK
PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og
DetaljerInnhold. Forord Kapittel 1 Innledning Dagens skole aktuelle utfordringer... 15
Innhold Forord... 13 Kapittel 1 Innledning... 15 Dagens skole aktuelle utfordringer... 15 Kapittel 2 Skolen i samfunnet styringsgrunnlaget... 19 Skolens rolle sett utenfra... 20 «i samarbeid og forståing
DetaljerLærarkompetanse i den fleirkulturelle skulen. Astrid Tolo INSTITUTT FOR PEDAGOGIKK Det psykologiske fakultet UiB
Lærarkompetanse i den fleirkulturelle skulen Astrid Tolo INSTITUTT FOR PEDAGOGIKK Det psykologiske fakultet UiB POLITIKK PROFESJON PRAKSIS Lærarkompetanse = å kunne møte behov og arbeidsoppgåver som er
DetaljerLokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing
Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing Hovudelementa på stasjon Arbeidstid Rolleforståing Målsettingar og intensjonar med arbeidstidsavtalen Prosessar Forteljing
DetaljerHelsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning
Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Er helsefremmende arbeid pedagogikk? Helsefremmende arbeid: den prosess som setter
DetaljerPLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE
PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Kilde: Google bilder Avdeling oppvekst Revidert september 2014 INNLEDNING I rammeplan for barnehager, kap. 5.1 heter det: Barnehagen skal, i samarbeid
DetaljerSkolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt
Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og
DetaljerFagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.
Andre skisse kjerneelementer i samfunnsfag Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer
DetaljerHØRINGSSVAR PÅ UTKAST TIL OVERORDNET DEL VERDIER OG PRINSIPPER
1 HØRINGSSVAR PÅ UTKAST TIL OVERORDNET DEL VERDIER OG PRINSIPPER Uttalelse fra forskergruppen Challenges of Sustainability in Educational Research (COSER) Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet
DetaljerInnhold. virksomhet og møtested Solveig Østrem
Innhold kapittel 1 Barnehagen som velferdsordning, pedagogisk virksomhet og møtested.... 11 Solveig Østrem Ambisjoner for barnehagen... 12 Utydelig eller mangfoldig?.... 14 Barnehagen som velferdsordning....
DetaljerInnhold. Forord Innledning... 13
Forord... 11 Innledning... 13 Kapittel 1 Sosialpedagogikk i lys av endrede historiske og kulturelle vilkår tid for fornyelse... 16 Mira Aurora Marlow & Kari Søndenå Innledning... 16 Barndomshistorie og
DetaljerTverrfagleg og heilskapleg arbeid
Tverrfagleg og heilskapleg arbeid Fakta «Du skjemmer ikkje hendene dine på ærleg arbeid» 901 elevplassar 2016/2017 + lærlingar og vaksenkurselevar 222 tilsette 6 yrkesfaglege utdanningsprogram 1 studieførebuande
DetaljerOverordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene
2015-2016 Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene Den som slutter å bli bedre slutter å være bra Vennesla kommune Kompetanseplan for Vennesla-barnehagene 2015-2016 1 Nasjonal strategi: Kompetanse
DetaljerLæreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for
DetaljerMarianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform
Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene
DetaljerPedagogisk plattform
Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:
DetaljerROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON :
Årsplan 2007 2008 ROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON : Vi vardar vegen Varde er nemninga på ein haug med steinar som vert lødd opp som vegmerking. På veg til den store varden der målet er, passerer vi
Detaljer"Kvalitet og effektivitet i det sakkyndige arbeidet - en oppnåelig kombinasjon?
Avdeling for PPT og spesialskoler "Kvalitet og effektivitet i det sakkyndige arbeidet - en oppnåelig kombinasjon? Walter Frøyen Oslo Oslo er fylke og Oslo er kommune Vugge til grav 188 opplæringssteder
DetaljerDET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter)
DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i Spesialpedagogikk Høstsemesteret 2012 Åpen Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) Veileder: Ella Maria Cosmovici Idsøe
DetaljerLOV OM GRUNNSKOLEN LOV OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING LOV OM FAGOPPLÆRING I ARBEIDSLIVET LOV OM VOKSENOPPLÆRING LOV OM FOLKEHØGSKOLAR
LOV OM GRUNNSKOLEN 1. FØREMÅL Grunnskolen skal i forståing og samarbeid med heimen hjelpe til med å gje elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle deira evnar, åndelig og kroppsleg, og gje dei god
DetaljerSAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG
SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet
DetaljerBarnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen?
Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Utlysingstekst for nye studentar: Barnevernsakademiet 1935 «En kvinnelig utdanning på hjemmets grunn» Ved denne praktiske og pedagogiske
DetaljerFagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.
Andre skisse kjerneelementer i historie vgo Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer
DetaljerHalmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15
Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens
DetaljerForskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning
Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde
DetaljerAlle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage
Alle med En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Vår barnehage består av barn i alderen 1 til 5 år. Den er preget av mangfold og ulikheter. Hvert enkelt barn skal bli ivaretatt
DetaljerBarnehagens samfunnsmandat vår etiske fordring DANNING OG OPPDRAGELSE
Barnehagens samfunnsmandat vår etiske fordring DANNING OG OPPDRAGELSE HVORFOR DANNING OG OPPDRAGELSE? 1. Utfordringene som følger av forvirringen rundt dannings- og oppdragelsesbegrepet 2. Problemer som
DetaljerLÆREPLANER PÅ TVERS: UTDRAG FRÅ NOEN AV FAGPLANENE SOM ER SENDT UT PÅ HØRING
LÆREPLANER PÅ TVERS: UTDRAG FRÅ NOEN AV FAGPLANENE SOM ER SENDT UT PÅ HØRING 18.03.2019 FREMMEDSPRÅK + ENGELSK+ NORSK Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Å lære nye språk fremmer elevenes
DetaljerVERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN
VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN Professor, dr. philos Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet TRE FORHOLD MÅ AVKLARES FØR VI REDEGJØR FOR VERDIER SOM LEDERVERKTØY: 1. Hva er lederskap? 2.
DetaljerInnhald SPESIALPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PÅ FRAMTIDA
Innhald Forord... 11 Spesialpedagogikk, skole og oppvekst i lys av ein forfattarskap... 13 Reidun Tangen Innleiing... 13 Spesialpedagogiske perspektiv på framtida i tilbakeblikk.. 15 Oppvekst, skole og
Detaljer-den beste starten i livet-
Verdiplakaten Jesus Kristus til nye generasjoner -den beste starten i livet- Barnehagefellesskap www.barnehagefellesskap.no 1 av 8 Den beste starten i livet Innhold Innledning Visjonen Loven, rammeplanen
DetaljerForord Kapittel 1 Rehabiliteringsprosesser som narrativ omsorg
Innhold Forord... 11 Litteratur... 16 Kapittel 1 Rehabiliteringsprosesser som narrativ omsorg... 17 Introduksjon... 17 Metode... 22 Resultater... 24 Etiske utfordringer og dilemmaer i rehabiliteringsprosesser...
DetaljerHva står i loven? Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
Hva står i loven? 1 Regelverk Utviklingsarbeid KVALITETSUTVIKLING 2 Hva er tilsyn? Lovlighetskontroll Dypdykk i en/noen bestemmelser Fra paragraf til rettslige krav Å undersøke praksis Tilsyn eller veiledning?
DetaljerÅrsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no
Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...
DetaljerInnledning Elementer fra skolens historie
Innhold Innledning... 13 Lærernes handlingsrom Peder Haug Eksempler på sammenhenger... 14 Utøya 22. juli 2011... 14 Kristendomsfaget blir til religion, livssyn og etikk... 15 Svekket lærerautoritet...
DetaljerDato: Vår ref: 17/ Deres ref: 17/1340- Svar på høring om forslag til generell del av læreplanverket for grunnopplæringen
DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd KR 29.1/17 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 18.05.2017 Vår ref: 17/03703-2 Deres ref: 17/1340- Svar på høring om
DetaljerUtkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning
Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.
DetaljerDet magiske klasserommet fred Lærerveiledning
Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg
DetaljerKritisk tenkning i læreplanfornyelsen
Kritisk tenkning i læreplanfornyelsen Workshop 2018 DEKOM FØN utviklingsveilederne i Akershus Intensjon Starte arbeidet med å utvikle felles forståelse for kritisk tenkning i arbeidet med læreplanfornyingen.
DetaljerInnhold. Forord... 11
Innhold 5 Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Introduksjon til nærmiljø og samfunn... 13 Innledning... 13 Et lavt prioritert «tredje ledd»?... 13 Noen faglige begreper med relevans for området... 15 Samfunn...
DetaljerHovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser
Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon
DetaljerOm boken... 17 Bidragsyternes tema og spørsmål... 19 Bokens målgruppe... 25 Litteratur... 25
Kompetanse for mangfold... 17 Om boken... 17 Bidragsyternes tema og spørsmål... 19 Bokens målgruppe... 25 Litteratur... 25 KAPITTEL 1 Det flerkulturelle i et kritisk perspektiv... 27 Ka ria ne Westr heim
DetaljerSamspill mellom bygg og læringsutbytte
Overskrift Tekst Samspill mellom bygg og læringsutbytte Banning and Canard (1986); Among the many methods employed to foster student development, the use of the physical environment is perhaps the least
DetaljerMÅL: FOKUS PÅ LIVET OG MØTET MELLOM MENNESKER. KJELL INGE BRÅTVEIT. Stavanger
MÅL: FOKUS PÅ LIVET OG MØTET MELLOM MENNESKER KJELL INGE BRÅTVEIT. Stavanger 11.06.2019 ARNE NÆSS «Å være» VERDIBASERT LEDELSE» Det er i det enkelte møtet som verdiene vises, det er der du viser hvem du
Detaljer5 Bøndenes skole-abc. Synnøve Borge
5 Bøndenes skole-abc Synnøve Borge Skolekultur og agri-kultur er to svært forskjellige kulturer. Hvis samarbeidet skal kunne lykkes, må bonden få et innblikk i både premissene som styrer lærernes gjerninger,
DetaljerKvalitet i barnehagen mer en rett til plass. Betty Steinsvik, UiT-Norges arktiske universitet, 2017
Kvalitet i barnehagen mer en rett til plass Betty Steinsvik, UiT-Norges arktiske universitet, 2017 08.03.2017 UiT, Betty Steinsvik 2017 1 Historien og noen pionerer 08.03.2017 UiT, Betty Steinsvik 2017
DetaljerAndre skisse kjerneelementer i Samfunnsfag VG1/VG2
Andre skisse kjerneelementer i Samfunnsfag VG1/VG2 Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer
DetaljerMål Metode Kilder Læreplanmål. «Det er mitt valg» Kap. 1 «Vi lager et godt skolemiljø», leksjon 3 «Vi er høflige» og 4 «Vi lager regler».
Sosial læreplan FAG: Klassens time KLASSE: 2.trinn SKOLEÅR: 2017/2018 LÆRERE: Lene Andrine Sæbø Høgalmen og Anne Siv Hestad Bang Kilder og læreverk: RVTS: Link til. og relasjoner» av Robert Mjelde Flatås.
DetaljerSkolebiblioteket i framtidas skole. Anne Kristine Larsen Utdanningsdirektoratet
Skolebiblioteket i framtidas skole Anne Kristine Larsen Utdanningsdirektoratet Hvordan står det til i dag? Skolebibliotek i dag Opplæringsloven 9: «Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek» «Skolane
DetaljerFagfornyelsen - engelsk. Mai v/mary Ann Ronæs. Avdeling for rammeplan barnehage og læreplan skole. Utdanningsdirektoratet
Fagfornyelsen - engelsk Mai 2018 v/mary Ann Ronæs Avdeling for rammeplan barnehage og læreplan skole Utdanningsdirektoratet Why change? Society changes The curricula is too extensive Students learn too
DetaljerDen norske grunnskolen. Roy Wiken
Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil
DetaljerUtdanningsdirektoratets arbeid med barnehage-, skolemiljø og mobbing. Udir v/ Cecilie Langholm
Utdanningsdirektoratets arbeid med barnehage-, skolemiljø og mobbing. Udir v/ Cecilie Langholm Utdanningsdirektoratets arbeid med barnehage-, skolemiljø og mobbing. Jeg skal si litt om: 1. Utdanningsdirektoratet
DetaljerSAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN. Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike
SAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike 2017 2021 Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike 2017 2021 Norge står foran en nasjonal innholdsreform i skolen, der nye læreplaner
DetaljerEleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08
Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom
DetaljerFag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet
Fag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Linn-Hege Lyngby Eliassen, opplæringsavdelingen i 02.06.2016 Ny generell del Hele læreplanverket skal fornyes Bedre sammenhengen i læreplanverket:
DetaljerErfaringer, utfordringer og synergi i overgangen Ny GIV og Ungdomstrinn i utvikling høsten Lone Lønne Christiansen
Erfaringer, utfordringer og synergi i overgangen Ny GIV og Ungdomstrinn i utvikling høsten 2013 Lone Lønne Christiansen Synergi = reflektert samarbeid, medvirkning, samvirkning, gjensidig forsterkning
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3
Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar
DetaljerLæreren Eleven Læreren og fellesskapet
VEDLEGG: I Organisering av Læringsutbyttebeskrivelser (LUBer) Dybde forståelse Dybde Pedagogikk og elevkunnskap: GLU/NGLU/NGLUSS 5-10 (PEL 501, 502 og 503) - studieåret 2015-2016 forståelse DIDAKTIKK DIDAKTIKK
DetaljerHvorfor forestiller menneskene seg verden annerledes enn den er? - Det skyldes opprørskhet, sier Vargas Llosa.
Hvorfor forestiller menneskene seg verden annerledes enn den er? - Det skyldes opprørskhet, sier Vargas Llosa. Vargas Llosa Litteraturen og the human mind. Litteratur og kognitiv teori F. eks. Mark Turner:
DetaljerLOKAL RAMMEPLAN FOR BARNEHAGANE I SELJORD
LOKAL RAMMEPLAN FOR BARNEHAGANE I SELJORD ********** Barnehagen er eit pedagogisk tilbod for barn under skulealder. Barnehagen er det fyrste frivillige ledd i utdanningsløpet, og bygger si verksemd på:
DetaljerEndringsdokument 1 for endringer i læreplanene til VGS, basert på humanistiske verdier
Endringsdokument 1 for endringer i læreplanene til VGS, basert på humanistiske verdier Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Læreplanens generelle del... 1 Skolens formål og verdigrunnlag... 1 Overblikk
DetaljerKvalitetsplan for SFO Rullert
Kvalitetsplan for SFO 2019 2021 Rullert 03.09.2019 nannestad.kommune.no Innhold Formål... 3 Verdigrunnlag og mål... 3 Sentrale styringsdokumenter... 3 Lokale styringsdokumenter... 3 Innspill fra SFOs aktører...
DetaljerBarnehage- og skolebasert kompetanseutvikling
Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling 17. november 2015 Utdanningsdirektoratet Radisson Blue Gardermoen Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling
DetaljerTEMA 1 TEORETISKE PERSPEKTIVER FOR Å BELYSE PRAKSIS... 23
7 Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Studienes plassering i det barnehagevitenskapelige feltet... 15 Eva Marianne Johansson og Anita Berge Tema 1) Teoretiske perspektiver for å belyse praksis... 17 Tema 2)
DetaljerRetten til spesialundervisning
Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle
DetaljerJoakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet /
Joakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet / høyskole) Geir Salvesen (universitet / høyskole) Ingeborg
DetaljerStrategi for FN-sambandet
Strategi for FN-sambandet 2020-2023 Vedtatt på landsmøtet 21.05.2019. Visjon: Med FN for en bærekraftig verden. Formål: Formidle kunnskap om FN og internasjonale spørsmål som skaper engasjement for globale,
DetaljerUttalelsen er også oversendt departementet på e-post jøm Olavesen CJ ' Z
113 Moss kommune Ii.ArAVF:: OG FA"tIL.IIsDF:F'. Atå1\a ÅR.3 NOV 2005 Barne- og familiedepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO. ; C-7 SIGN `'' l Deres ref.: Vår ref.: Dato: 120051001860/A10/0s 20.10.2005
DetaljerLOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring
LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt
DetaljerFilosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?
Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-UKE 37. Kompetansemål:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 37 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I KRLE 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling,
DetaljerMangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet
Kunnskapsdepartmentet postmottak@kd.dep.no Vår dato: 29.09.2010 Vår ref.: KA-7310 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Kjersti Ø. Tveit Høringssvar til Kunnskapsdepartementet: Mangfold og mestring. Flerspråklige
DetaljerTenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK
Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse
DetaljerTIDLIG INNSATS I BARNEHAGEN S T I N E V I K H Ø G S K O L E N I L I L L E H A M M E R T R Ø M S Ø 1 3. O K
TIDLIG INNSATS I BARNEHAGEN S T I N E V I K H Ø G S K O L E N I L I L L E H A M M E R T R Ø M S Ø 1 3. O K 2 0 1 6 4 TEMAER To kulturhistoriske tradisjoner Profesjonalitet og diskurser om tidlig innsats
DetaljerKap. 1 Barnehagens verdigrunnlag
Sámi allaskuvla - Samisk høgskole, avdeling for Duoji ja oahpaheaddjeoahpuid goahti/department of Duodji and Teacher Education, presenterer i dette dokumentet synspunkter og forslag til endring i forslaget
DetaljerHøringsuttalelese formål for barnehagen - Nedre Eiker kommune
Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Grete Oshaug Direkte tlf.: 32 23 27 87 Dato: 28.09.2007 L.nr. 20690/2007 Arkiv: 2007/3848 - A10/&13
DetaljerInnhold. Kapittel 1 Sentrale samspillsfaktorer i kvalitetsutvikling av tilpasset opplæring og spesialundervisning... 13
Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Sentrale samspillsfaktorer i kvalitetsutvikling av tilpasset opplæring og spesialundervisning... 13 Jorun Buli-Holmberg og Sven Nilsen Introduksjon... 13 Samspill mellom
DetaljerBedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet
Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet Praksisfortellinger fra Rønholt skole - om hvordan tydelig skoleeierskap og samarbeid om skoleutvikling i en kommune, legger godt og
DetaljerHvordan støtte fosterforeldrene til å stå i krevende omsorgsoppdrag? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA
Hvordan støtte fosterforeldrene til å stå i krevende omsorgsoppdrag? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA PAGE 1 Slik er det ikke. PAGE 2 Kunnskapsbasert praksis i barnevernet Med kunnskapsbasert barnevern menes
DetaljerSøknad til Skoleeierprisen for 2016
Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør
DetaljerStrategisk plan Hordvik skole Del 2 Arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse
n Strategisk plan 2016-2020 Hordvik skole Del 2 Arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse Strategisk plan Grunnlag og målsetting Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen
DetaljerDei nye grunnskulelærarutdanningane: - Differensiering - Intergrering - Forskingsforankring. Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund
Dei nye grunnskulelærarutdanningane: - Differensiering - Intergrering - Forskingsforankring Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund PISA 2010 Our teachers are well educated and well dedicated
DetaljerKompetanseheving i Voldaskulen 17. August 2016 Lene Nupen. Opplæring og oppvekst 1
Kompetanseheving i Voldaskulen 17. August 2016 Lene Nupen 1 17.08.2016 2 Vurdering for læring, pulje 7 17.08.2016 3 17.08.2016 4 Litt om satsinga Vurdering for læring Deltakarar til no (pulje 1-6) 261
DetaljerOPPLÆRINGSKONTORETS SYSTEM FOR VURDERING VURDERING AV OG FOR LÆRING
Matindustriens Opplæringskontor i Oslo og Akershus OPPLÆRINGSKONTORETS SYSTEM FOR VURDERING VURDERING AV OG FOR LÆRING Bedriftens vurdering av lærlinger Opplæringskontorets oppfølging av lærlinger Opplæringskontorets
DetaljerSERVICEERKLÆRING FÅSET SKOLE
SERVICEERKLÆRING FÅSET SKOLE Serviceerklæring Tynset kommune mars 2009 TYNSETSKOLENE Visjon for grunnskolene i Tynset: Elevene i Tynsetskolene skal daglig tilegne seg kunnskap og oppleve mestring, i en
DetaljerSamarbeid mellom skole og hjem. serie HEFTE. Nr
Samarbeid mellom skole og hjem serie Nr. 1 2005 www.utdanningsforbundet.no Innhold Forord............................. 4 En god dialog...................... 5 Informasjon, dialog og medvirkning.. 7 Utfordringer.......................
DetaljerSaksnummer Utvalg/komite Møtedato 006/17 Komite for omsorg, oppvekst og kultur /17 Bystyret
NARVIK KOMMUNE Fag- og forvaltningsenheten ENH Saksframlegg Arkivsak: 17/1057 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2 - B13 Saksbeh: Morgan, Michael James Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 006/17 Komite for omsorg,
Detaljer