TIDLIG INNSATS I BARNEHAGEN S T I N E V I K H Ø G S K O L E N I L I L L E H A M M E R T R Ø M S Ø 1 3. O K

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "TIDLIG INNSATS I BARNEHAGEN S T I N E V I K H Ø G S K O L E N I L I L L E H A M M E R T R Ø M S Ø 1 3. O K"

Frank Arntsen
7 år siden
Visninger:

1 TIDLIG INNSATS I BARNEHAGEN S T I N E V I K H Ø G S K O L E N I L I L L E H A M M E R T R Ø M S Ø 1 3. O K

2 4 TEMAER To kulturhistoriske tradisjoner Profesjonalitet og diskurser om tidlig innsats Tidlig innsats og kartlegging Tidlig innsats i individ og systemperspektiv Hva er forskjellen mellom disse to: Å gjøre tingene riktig. Å gjøre de riktige tingene.

3 TO KULTURHISTORISKE TRADISJONER Angloamerikansk Education-tradisjon Kontinental Pädagogik-tradisjon Fundamentalt ulike perspektiver på målet med pedagogisk aktivitet.

4 Angloamerikansk Educationtradisjon Kontinental Pädagogiktradisjon Teoriutvikling basert på innspill fra et interdisiplinært fagfelt; historie, sosiologi, filosofi, psykologi hvor hver enkelt fagdisiplin bidrar med perspektiver på å løse utfordringer i praksis. Autonom disiplin hvor teoriutviklingen baseres på en normativverdi-basert forståelse av hva som er god utdanning/oppdragelse. Målet med pedagogikk er Menchwerdung Education er begrunnet og legitimert på grunnlag av hvilke strategier og metoder kan gjøre institusjonen mest effektiv. Effekt-orientert Pädagogik er begrunnet og drevet av en spesiell interesse for barnets rett til verdighet og selvbestemmelse Verdi-orientert Relasjonen mellom barnet og institusjonen. Relasjonen mellom barnet og den voksne.

5 EDUCATION VS PÄDAGOGIK Education - Utvikle pedagogisk teori - Medierende funksjon - Tverrfaglig praksisrelatert teori - Nytteperpektivet - Ingen autonom disiplinavhengig av tilstøtende disipliner. Pädagogik - Pedagogisk teori med utgangspunkt i oppdragelse- det som påvirker sjelen! - Erzhieung-Bildung - Pädagogik- Didaktik - Pedagogisk teori handler om moral, relasjoner, asymmetriske relasjoner. - Menneskeliggjøring - Selvstendig disiplin

6 EDUCATION VS PÄDAGOGIK Education-perpektivet Smal normalitetsramme Effekt-perspektiv Marginaliseringsprosesser The average child Problemorientert Pädagogik-perpsektiveet Bred normalitetsramme Vekst-perspektiv Inkluderingsprosesser The unique child Mulighetsorientert

7 DRØFTING Hva er forskjellen på de to tradisjonene? Menneskesyn? Type ideologi/verdigrunnlag? Hva er målet med pedagogisk aktivitet i de to perspektivene? Hvilke implikasjoner kan det ha for pedagogisk praksis? Kan du relatere noe i ditt arbeid eller din tenkning til denne inndelingen?

8 PROFESJONALITET OG DISKURSER OM TIDLIG INNSATS Hva er profesjonalitet? Profesjonelt skjønn

9 HVA ER PROFESJONALITET? Eksperten vs den profesjonelle. Å være profesjonell er å utøve skjønn. Profesjonelt skjønn utøves med bakgrunn i et verdigrunnlag- ferdigheter, kunnskap, standarder. Rammene for skjønnsutøvelsen kan være smal og tydelig eller bred og dynamisk.

10 TIL DRØFTING Les teksten Møtet med den andre Kan dette perspektivet knyttes til Angloamerikansk og kontinental pedagogikk? Hvordan?

11 EKSEMPELET KVELLO-MODELLEN Intervju med 6 barnehagelærere som arbeider med Kvellomodellen. Kvello-modellen Tverrfaglig samarbeidsmodell Observasjon og tidlig identifisering av vansker Bygger på et barnevernfaglig teoretisk grunnlag Tema for undersøkelsen: Forståelse av egen profesjonsrolle i arbeidet med tidlig innsats. (Vik 2015)

12 DISKURSER Meningsfellesskap En bestemt måte å omtale, beskrive, forstå et fenomen på. Hegemoniske diskurser «Det bare ER sånn»

13 SKJØNNSDISKURSEN En følelse av at noe skurrer.. Er skjønn intuitivt? SKjønn utøves i forhold til gitte standarder/rammer. Potensiell konflikt hvis det er motsetninger mellom rammene/standardene for skjønnsutøvelsen og pedagogens ideologiske overbevisning/menneskesyn.

14 STATUSDISKURSEN Barnehagelærerprofesjonen har fått økt status. Pedagogene opplever at de gjør en viktig jobb. Hvorfor? Fra førskolelærer til barnehagelærer.

15 REDNINGSDISKURSEN Tidlig innsats som et redskap for å redde barn fra vansker man mener eksisterer eller kan oppstå i framtiden. Å hjelpe. Å hjelpe forutsetter at det er noen som trenger hjelp Hva skal man redde barnet fra?

16 SKOLEFORBEREDELSES-DISKURSEN Faglige og sosiale problemer skal elimineres før barnet starter i skolen. Fra én tilstand over i en annen. Forebygging Hva skal man forebygge mot?

17 TIDLIG INNSATS OG KARTLEGGING

18 NORMATIVE STANDARDER Frembringer kartlegging objektive funn? Enhver standard er normativ! Premissene for disse normative standardene er ofte tilslørt. Hva brukes resultatene til? Pedagogens etiske forpliktelse. Det instrumentalistiske mistaket (Skjervheim 1996)

19 EKSEMPLER Liker du å gå på skolen? Lærer dere om tall i barnehagen?

20 EKSEMPLER PÅ SPØRSMÅL Kan du sende meg den spaden som ikke er grønn? Hvordan forholder barnet seg til voksenledede aktiviteter? Kan barnet vente på tur uten å bli urolig? Deltar barnet i sangleker? Hva kartlegges her?

21 KVELLO-MODELLEN EKSEMPEL Beskriv barnet i lys av følgende dimensjoner: Hvordan lærer det seg og forholder det seg til rutiner? Hvordan lærer det seg og forholder det seg til grenser satt av de ansatte? Beskriv hvordan barnet forholder seg til ulike personer i personalet mønster i relatering til voksne Beskriv barnets fungering i strenget strukturerte, halvstrukturerte og frie aktiviteter (Kvello, 2010: 366)

22 TIDLIG INNSATS I BARNEHAGEN Gråsoner! Individperspektiv eller systemperspektiv Hvem skal ha hjelp? Hva er problemet? Hvem kan hjelpe?

23 SYSTEMRETTET TIDLIG INNSATS Barnets biologiske potensial Familien og nærmiljøets potensial Barnehagens innhold og system 3 nivåer som så sees i sammenheng med hverandre. (Hausstätter 2014)

24 SYSTEMRETTEDE STRATEGIER Kartlegging av barnet. Kartlegging av den voksne? Hva vil det si at den voksne har ansvaret for relasjonen? I tråd med barnets verdighet?

25 PPT- SYSTEMRETTET ARBEID Hvordan jobber dere på systemnivå? Hvordan kommer det til uttrykk i sakkyndig vurdering og tilråding?

26 ERFARINGSDELING Hva er bra? Hvorfor er det bra? Hva kan gjøres bedre? Hvordan kan det gjøres bedre?

27 LITTERATUR 9/ 647

28 LITTERATUR Biesta, G. (2011). Disciplines and theory in the academic study of education: A comparative analysis of the Anglo-American and Continental construction of the field. Pedagogy, Culture & Society, 19(2), Biesta, G. (2013). Å snakke «pedagogikk» til «education»: - Internasjonalisering og problemet med konseptuell hegemoni i studiet av pedagogikk. Norsk pedagogisk tidsskrift, 97(03), Hausstätter, R. S. (2014). Tidlig innsats som systemisk strategi i barnehagen. I Spesialpedagogikk i barnehagen. Oslo: Fagbokforl.

Like dokumenter

Tidlig innsats som pedagogisk prinsipp Tromsø 12.okt 2016 Stine Vik, Høgskolen i Lillehammer

Tidlig innsats som pedagogisk prinsipp Tromsø 12.okt 2016 Stine Vik, Høgskolen i Lillehammer Oversikt Tidlig innsats i norsk kontekst- opprinnelse Bakgrunn og utfordringer ved TI i norsk kontekst Tidlig