Tidlig innsats som pedagogisk prinsipp Tromsø 12.okt 2016 Stine Vik, Høgskolen i Lillehammer

Transkript

1 Tidlig innsats som pedagogisk prinsipp Tromsø 12.okt 2016 Stine Vik, Høgskolen i Lillehammer

2 Oversikt Tidlig innsats i norsk kontekst- opprinnelse Bakgrunn og utfordringer ved TI i norsk kontekst Tidlig innsats i norsk samfunnsdebatt. Historiske røtter To kulturhistoriske tradisjoner Diskurser om tidlig innsats Avsluttende merknader Basert på avhandlingen Tidlig innsats i skole og barnehage: Forutsetninger for forståelser av tidlig innsats som pedagogisk prinsipp (Vik, 2015)

3 Tidlig innsats Tidlig innsats: Begrep? Konsept? Strategi? Verktøy? Pedagogisk prinsipp? Meld. St. Nr. 16 ( ) Og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring. 1)Kvaliteten i opplæringssystemet skal forbedres for å øke elevenes skolefaglige nivå. 2) Utdanningssystemet skal benyttes som et redskap for sosial utjevning. Bak prinsippet om tidlig innsats ligger en overbevisning om at iverksetting av tiltak for å minimere eller eliminere et problem på et tidlig tidspunkt, øker graden av et positivt utfall for individet og for samfunnet, jo tidligere innsatsen er satt inn (St. meld nr ). Identifisere vansker på et tidlig tidspunkt. Forebyggende strategi for å forhindre at vansker oppstår eller videreutvikles.

4 TI-satsingen i Norge Eksplisitt formulert i Stortingsmeldinger og NOU er på 2000-tallet. Fra tidlig intervensjon til tidlig innsats. Lite forskningslitteratur om tidlig innsats i Norge. Enkelte publikasjoner etter år Uklart formulert i styringsdokumentene. (Bjørnsrud og Nilsen 2012/2013). Amerikansk forskning som premissleverandør for satsingen på TI i norsk kontekst (Vik og Hausstätter 2014) Den amerikanske litteraturen gjenspeiler et stort fokus på effektforskning og evaluering av ulike program. Inntog av tidlig innsats-programmer i norske barnehager.

5 3 perspektiver 1. Tidlig innsats som sosialpedagogisk strategi 2. Tidlig innsats som spesialpedagogisk strategi 3. Tidlig innsats som allmennpedagogisk strategi

6 Begrunnelser Tidlig innsats eller vente og se? Høyest konsentrasjon spesialundervisning i 10.trinn. Modningsargumenter Utviklingspsykologiske argumenter (Piagets stadier) Organisatoriske forutsetninger.

7 Normalitet Tidlig innsats utfordrer rammene for normalitet Den norske barnehage (og skole) har tradisjonelt sett operert med en bred ramme for normalitet. Tidlig innsats fordrer klare rammer for når normalitet brytes. I konflikt med prinsippet om inkludering.

8 Kritikk av programorientert pedagogikk generelt og knyttet til tidlig innsatsprogrammer spesielt (Løvlie 2013, Tholin 2011) Instrumentalisme-kritikk (Løvlie 2013) Tidlig innsats i norsk samfunnsdebatt Deprofesjonalisering av pedagogen (Pettersvold & Østrem 2012, Østrem og Hennum 2016) Fra et inkluderingsperspektiv til effektivitetsperspektiv(andresen 2012) Determinismen i forebyggingsperspektivet (Hausstätter 2009) Adopsjon av Angloamerikansk forskning og programmer (Vik & Hausstätter 2014)

9 Historiske røtter Amerikansk early intervention-tradisjon Loven om universelle rettigheter til utdanning for alle barn Inntog av psykometrisk orienterte metoder i pedagogikken på 50-tallet. Utløste et ras av store systematiske randomiserte studier. Rettet mot sosialt og økonomisk marginaliserte grupper Sputniksjokket i 1957 Kostnadseffektivitet Samfunnsnytte

10 Den angloamerikanske education-tradisjonen Den kontinentale Pädagogik-tradisjonen To kulturhistoriske tradisjoner Hva er målet med pedagogisk aktivitet? (Biesta 2011/2013)

11 Education vs Pädagogik (Vik 2015) Angloamerikansk Educationtradisjon Teoriutvikling basert på innspill fra et interdisiplinært fagfelt; historie, sosiologi, filosofi, psykologi hvor hver enkelt fagdisiplin bidrar med perspektiver på å løse utfordringer i praksis. Kontinental Pädagogiktradisjon Autonom disiplin hvor teoriutviklingen baseres på en normativverdi-basert forståelse av hva som er god utdanning/oppdragelse. Målet med pedagogikk er Menchwerdung Education er begrunnet og legitimert på grunnlag av hvilke strategier og metoder kan gjøre institusjonen mest effektiv. Pädagogik er begrunnet og drevet av en spesiell interesse for barnets rett til verdighet og selvbestemmelse Effekt-orientert Verdi-orientert Relasjonen mellom barnet og institusjonen. Relasjonen mellom barnet og den voksne.

12 Profesjonalitet I education-perspektivet er profesjonalitet knyttet til pedagogens evne til å velge teorier og modeller, fra ulike tilstøtende fagfelt, som på best mulig måte kan bidra til å oppfylle de mål som formuleres i institusjonen. Med andre ord gjøre utdanningsinstitusjonen mest mulig effektiv. I pädagogik-perspektivet er profesjonalitet knyttet til profesjonelle vurderinger som skal bidra til å ivareta barnets verdighet. Det betyr at pedagogens profesjonelle rolle ikke legitimeres gjennom institusjonelle standarder men gjennom relasjonen pedagogen klarer å skape til barnet.

13 Eksempelet tidlig innsats (Vik 2015)

14 Tidlig innsats som del av den nyliberale kunnskapsfors tåelsen Kan for eksempel knyttes til politiske, ideologiske, organisatoriske forhold som dermed preger forståelsen av skolens og barnehagens innhold og formål. Nyliberalisme bygger på en økonomisk logikk, og hensynet til marked og samfunnsøkonomisk vekst. «Kunnskapsøkonomi» og «kunnskapssamfunn» er sentrale begreper i en nyliberal diskurs. Kunnskap blir makt.

15 Determinisme Å velge den rette vei basert på dagens situasjon. Å spå i fremtiden.

16 Sammenhenger? (Söder 1992 s. 50) Treghetsperspektiver:

17 Eksempelet Kvellomodellen Intervju med 6 barnehagelærere som arbeider med Kvellomodellen. Kvello-modellen Tverrfaglig samarbeidsmodell Observasjon og tidlig identifisering av vansker Bygger på et barnevernfaglig teoretisk grunnlag Tema for undersøkelsen: Forståelse av egen profesjonsrolle i arbeidet med tidlig innsats (Kvello-modellen)

18 To diskurser Språkdiskursen- felles språkbruk = felles forståelse. Risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer Kan føre til at én spesiell måte å forstå tidlig innsats på blir den rette - ekskluderer andre forståelsesformer.

19 Barnets bestediskursen Et ønske om å gjøre det beste for barnet. Det forutsetter en normativ vurdering- at pedagogen vet hva som er barnets beste og hva som kan bidra til et godt liv. Barnets beste er et uangripelig argument!

20 Education-perpektivet Pädagogik-perpsektiveet Utfordringer med TI i norsk kontekst (Vik 2015) Smal normalitetsramme Effekt-perspektiv Marginaliseringsprosesser The average child Bred normalitetsramme Vekst-perspektiv Inkluderingsprosesser The unique child Problemorientert Mulighetsorientert

21 Avsluttende kommentar Tilbake til den norske debatten: Partene står i to ulike pedagogiske tradisjoner som har to ulike måter å forstå målet med pedaogisk aktivitet på, og dermed også målet med utdanning og oppdragelse.

22 Litteratur

23 Litteratur Biesta, G. (2011). Disciplines and theory in the academic study of education: A comparative analysis of the Anglo-American and Continental construction of the field. Pedagogy, Culture & Society, 19(2), Biesta, G. (2013). Å snakke «pedagogikk» til «education»: - Internasjonalisering og problemet med konseptuell hegemoni i studiet av pedagogikk. Norsk pedagogisk tidsskrift, 97(03), Hausstätter, R. S. (2014). Tidlig innsats som systemisk strategi i barnehagen. I Spesialpedagogikk i barnehagen. Oslo: Fagbokforl.