Status og meninger om framtiden for spesialundervisningen i Norge Rune Sarromaa Hausstätter Gardermoen

Transkript

1 Status og meninger om framtiden for spesialundervisningen i Norge Rune Sarromaa Hausstätter Gardermoen

2 Bakgrunn Spesialpedagogutdanner ved Høgskolen i Lillehammer. Tro på profesjonell kunnskap: Det jeg tror (ideologisk) + det jeg kan (empirisk/vitenskapelig) = det jeg gjør. Teoretisk kommentator Hva er spesialpedagogikk/spesialundervisning? Empirisk grunnlag status:

3 Antallet elever med vedtak om spesialundervisning 9 8,5 8 7,5 7 6,5 6 5,5 5 4,

4

5 Kvalitativ god spesialundervisning En skole som tenker helhetlig Lærere som kan den jobben de blir satt til Definerte mål og strategier Inkluderende strategier Betydelig bruk av assistenter Integrerte strategier i ulike fasonger En skole der spesialundervisningen lever sitt eget liv. ingen krav til læreren fra eiersiden

6 Spesialundervisningens eget liv Tilpasset opplæring Allmenn undervisning Spesialundervisning

7 Politisk/skoleeiers vilje til god spesialundervisning

8 Diverse stortingsmeldinger m.m. Politisk vilje til fortsatt å satse på spesialundervisning / spesialpedagogisk kompetanse Økt fokus på reduksjon av spesialundervisningen (mindre og bedre) Status er økt bruk av spesialundervisning

9 Proposisjon 84L( ) om endring i opplæringslova En lærer må ha undervisningskompetanse og kompetanse i undervisningsfaget. Men Sjølv om hovudregelen er at kravet til relevant kompetanse i undervisningsfaget også skal gjelde for spesialundervisning, meiner departementet at det er behov for å opne for at det etter konkret vurdering kan gjerast unntak frå kravet i enkeltvedtaket om spesialundervisning. Dette har samanheng med at spesialundervisning varierer i omfang og innhald. (S.21)

10 Argumentet er Kva slags fagkompetanse ein lærar må ha for å kunne gi eleven godt læringsutbytte, vil derfor variere med dei faglege og personlege behova hos eleven knytte til dei måla som kjem til uttrykk i den individuelle opplæringsplanen. I dei fleste tilfella er god fagkompetanse like viktig her som elles. I andre tilfelle kan ein særskild spesialpedagogisk kompetanse vere vel så viktig. For somme elevar vil det ha mykje å seie å unngå hyppige lærarbyte. (S.21)

11 Løsningen er Departementet foreslår såleis at det i kapittel 5 om spesialundervisning i opplæringslova blir teke inn ei føresegn i ny 5 5 tredje ledd som opnar for at kravet om relevant kompetanse i undervisningsfaget kan fråvikast etter ei konkret vurdering av eleven og den aktuelle spesialundervisninga. Dette inneber altså at det i eit enkeltvedtak kan vedtakast at ein tilsett lærar ikkje treng oppfylle det ordinære kravet om relevant kompetanse i undervisningsfaget. (S 22)

12 Hva med nødvendig undervisningskompetanse? Ved innføringa av ny grunnskolelærarutdanning vart det utarbeidd eit nytt og utvida pedagogikkfag: Pedagogikk og elevkunnskap (PEL). I dette faget inngår tema som tradisjonelt har vore lagde til spesialpedagogikken, slik at dei nye grunnskolelærarane både skal kunne fange opp og følgje opp elevar med behov for særskild hjelp og støtte i opplæringa. Faget er det einaste obliga-toriske faget i dei to nye grunnskolelærarutdanningane. I tillegg er det mogleg å velje faget spesialpedagogikk på 30 studiepoeng i det fjerde året i lærarutdanninga. Den nye grunnskolelærarutdanninga vil derfor gjere lærarane betre førebudde til å møte mangfaldet av elevar. Etter departementet si vurdering bør det likevel ikkje no takast inn noko krav om spesialpedagogisk kompetanse. Det er ikkje nødvendigvis slik at det ved alle tilfelle av spesialundervisning er spesialpedagogisk kompetanse som er det viktigaste for eit godt opplæringstilbod for eleven. Ein annan ting er at et det er stort sannsyn for at eit slikt krav vil vere vanskeleg å oppfylle for skoleeigaren. Departementet reknar med at det i svært mange tilfelle derfor ville vere nødvendig å fråvike eit slikt krav..

13 Hva sier egentlig departementet? Forsterker annerledesbarnet i skolen: I dei fleste tilfella er god fagkompetanse like viktig her som elles. I andre tilfelle kan ein særskild spesialpedagogisk kompetanse vere vel så viktig. For somme elevar vil det ha mykje å seie å unngå hyppige lærarbyte. Gir annerledesbarnet reduserte rettigheter: kravet om relevant kompetanse i undervisningsfaget kan fråvikast etter ei konkret vurdering av eleven og den aktuelle spesialundervisninga. Det er ikkje nødvendigvis slik at det ved alle tilfelle av spesialundervisning er spesialpedagogisk kompetanse som er det viktigaste for eit godt opplæringstilbod for eleven.

14 Hva er det avgjørende argumentet.. Setter skoleeiers behov foran en likestilt skolepolitisk strategi: Ein annan ting er at et det er stort sannsyn for at eit slikt krav vil vere vanskeleg å oppfylle for skoleeigaren. Departementet reknar med at det i svært mange tilfelle derfor ville vere nødvendig å fråvike eit slikt krav.. Resultatet er: En naiv tro på tilpasset opplæring, en undergraving av faglig kompetanse som i praksis rydder veien for utstrakt bruk av ufaglært arbeidskraft og degradering av det spesialpedagogiske tilbudet i skolen (eks det nye pedfaget)

15 Spesialpedagogen Allmennlærer / klasselærer/faglærer Fokus kontroll på eleven Oversikt over utfordringene kontroll på lærestoffet Tilpassning av metoden Spesialpedagogen utvikler en IOP på bakgrunn av vanskedefinisjon. Metoden og lærestoffet koordineres Spesialpedagog og allmennlærer utvikler IOP i samarbeid og enes om felles mål. Tilpassning av lærestoffet Allmennlærer utvikler en IOP med utgangspunkt i en kompleksitetsreduksjon av faglige utfordringer. IOP distribueres til andre som informasjon IOP blir en felles strategi. IOP distribueres til andre som informasjon Resultat Fare for at faglige mål blir hindret av etablerte metodiske løsninger. Skolen og lærere står i fellesskap ansvarlig for IOP og skolens allmenne læreplan. Fare for at reduksjonen av faglige mål hindrer framtidig faglig framgang. Lever ved siden av den ordinære undervisningen De totale utfordringene ved undervisningen blir synlige og felles valg kan gjennomføres. Blir prioritert ned når den ordinære undervisningen krever oppmerksomhet.

16 Hvilke faglige kompetanser bør spesialundervisningen inneholde? En grunnleggende forståelse av elevers evner og forutsetninger for å lære En grunnleggende forståelse av strukturers påvirkning på individuell læring En grunnleggende forståelse av målsetningen av et opplæringstilbud

17 TPO+Spesialundervisning Bredt perspektiv på tilpasset opplæring Den allmenne pedagogikkens forutsetninger Den spesielle pedagogikkens forutsetninger Kunnskap om å undervise massene En skole for alle Kunnskap om å undervise den spesielle