Pedagogikk og elevkunnskap

Transkript

1 Pedagogikk og elevkunnskap Peder Haug Institutt for pedagogikk, Høgskulen i Volda Konferansen: Den nye lærerutdanningen og pedagogikkfaget Western Graduate School of Research, Bergen 18. november

2 Bakgrunn Misnøye med skuleprestasjonane PISA, TIMSS, PIRLS, nasjonale prøver, eksamensstatistikk Resultat frå studiar i klasseromma Misnøye med lærarkvaliteten Krisa i lærarutdanning Teachers matter NOKUT-vurderinga Tilsvarande vurderingar i Sverige og Danmark Tidlegare norske studiar (NNR, 2002, NOU 1996:22) 2

3 NOKUT-vurderinga 2006 (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) Følgde den etablerte metodikken for evaluering av studiar. Ekspertgruppe, eigenevaluering, institusjonsbesøk, innsamling av data Konklusjonar: Profesjonsorienteringa og praksisrelateringa har store manglar. Pedagogikkfaget er lite relevant. Fagdidaktikken står svakt. Manglande samarbeid mellom fag og pedagogikk. Sambandet pedagogikk, studiefag og praksis er tilfeldig eller manglar. Utdanninga er fragmentert. Utdanninga manglar samlande og overordna perspektiv Studentane arbeider for lite, og dei har låge studieføresetnader. 3

4 Nokut om pedagogikk Det uklare omgrepet didaktikk (uklart) Avgrensar didaktikk til læraren sine handlingar Pedagogikkens kompliserte forhold til praksis (uklart) Gjensidig relasjon Sjølvforståinga i pedagogikkfaget Spenninga mellom pedagogikk som vitskap og pedagogikk som praktisk handling Spenninga mellom vitskaplege ambisjonar og utdanningspolitiske intensjonar Faget manglar tydeleg innhald, identitet og profil Faget har svært ulik rolle ved institusjonane Faget manglar sentrale innhaldselement (tilpassa opplæring, foreldresamarbeid osv.) 4

5 Vurdering av utgangspunktet Er skuleresultata låge, og er forklaringa læraren? Er NOKUT sin evalueringsmetode valid? Kva konsentrerer NOKUT-metoden merksemda om og ikkje Instrumentell aktivitet versus den kulturelle (Pedagogikk som profesjonsfag versus pedagogikk som akademisk fag.) Innsideperspektivet versus utsideperspektivet på lærarutdanning Pedagogikk som samlande og yrkesretta innslag i lærarutdanninga i samarbeid og forståing med fag og praksis med sikte å få fram ei heilskapleg utdanning. 5

6 St.meld. nr. 11 ( ): Læreren, rollen og utdanningen Introduserer todelt 4-årig grunnskulelærarutdanning: klasse og klasse. Nytt fag: Pedagogikk og elevkunnskap, 60 stp. 1-7: obligatoriske fag: Norsk, matematikk og pedagogikk og elevkunnskap. 5-10: obligatoriske fag: pedagogikk og elevkunnskap. Mål om 800 lærarstudentar på masternivå innan

7 Pedagogikk og elevkunnskap Faget si rolle i utdanninga Det sentrale og samlande faget som skal skape eit felles grunnlag for utøving av lærarrolla. Det vitskaplege grunnlaget for lærarutdanninga. Overordna ansvar for å utvikle kompetanse til å undervise i grunnleggande dugleikar. Innhaldet og rolla i utdanninga (og faget) må fornyast, men må prioritere. Føreset faglærarar med oppdatert kunnskap. Andre enn fagpedagogar kan trekkast inn som lærarar i faget. Må utviklast kontinuerleg for å vere tilpassa behova i skule og samfunn. 7

8 Pel: Fornya innhald og rolle i lærarutdanninga Fagleg plattform den lærarfaglege plattformen med ein pedagogikk som har god samanheng med røyndomen i skulen, i samarbeid med alle andre impliserte, forskningsbasert og praksisnært og utvikle evne til kritisk refleksjon og fornying av eigen praksis. Metodisk kompetanse ta i vare den instrumentelle delen av læraryrket og nødvendig kompetanse i grunnleggande ferdigheter, tilpassa opplæring, mangfald, IKT, metodevariasjon, mediebruk, kreative arbeidsformer Relasjonell og sosial kompetanse føresetnad for å kunne ta ei samfunns- og danningsrolle, refleksjon om måla med skulen, inkludering, fleirkultur, verdigrunnlag, heilskapleg ansvar for formålet, toleranse, respekt, dialog mellom menneske, felles identitet som lærarar, kontinuerleg utvikle faget. 8

9 Pel: danne studentane som yrkesutøvarar i eit profesjonelt fellesskap med høgt yrkesetisk medvit, god vurderingsevne og evne til å leie læringsarbeid i ei mangfaldig samansett elevgruppe. med grunnleggjande forståing for formål, mandat, handlingsrom og rolle for skulen. med god innsikt i skulen som organisasjon og som ser det nødvendige i at skulen har godt leiarskap med forståing for verdien av endring og utvikling og med ei kritisk reflektert haldning til eigen og skulens praksis. med kunnskapar og haldningar som bidreg til å skape betre læringsresultat for den enkelte elev og heile skulen. 9

10 Pedagogikk i St.meld. vurdert Følgjer i stor grad opp perspektiva frå NOKUTvurderinga Yrkesretting forstått som det å meistre klasserommet Pedagogikk er tildelt ei rekkje funksjonar som går ut over faget sjølv, medan faget og særpreget ved faget er gjort meir diffust. Det instrumentelle perspektivet og profesjonsperspektivet er forsterka. Aktualiserer forholdet mellom pedagogikk som akademisk fag og pedagogikk som profesjonsfag. 10

11 Arbeidet med rammeplan for ny lærarutdanning Rammeplanutval, mai? 2010 Pedagogikkgruppa, juni 2009 Første møte 27. august Utkast retningslinjer for faget 7. november 2009, endeleg forslag 4. januar 2010 Innspel til indikatorar 4. januar Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning ( ). Læringsutbyte på tre nivå: Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse 11

12 Faget i lærerutdanningen Pedagogikk og elevkunnskap er et overordnet profesjonsfag i lærerutdanningen. Det skal være samlende og skal i samarbeid med de andre fagene i utdanningen og praksisopplæringen danne et felles grunnlag for utøvelsen av lærerrollen. Faget skal gi et godt grunnlag for praktisk pedagogisk virksomhet og samtidig være et kulturfag som kopler perspektiv på historie, kultur og politikk med oppdragelse, utdanning og danning. Faget skal synliggjøre de spenninger og den kompleksiteten som finnes i læreryrket. Læring er kjernen i faget, og det skal bidra til at lærere gjennom undervisningen synliggjør og støtter alle elevers faglige og sosiale læring. Forankring i forskningsbasert kunnskap og til vitenskaplig tenkning er en forutsetning for alle emnene i faget. 12

13 Strukturen i faget År 1, emne 1: Læreren, eleven og arbeidet med læring (15 studiepoeng). År 2, emne 2: Elevenes faglige og sosiale læring (15 studiepoeng). År 3 emne 3: Fellesskap og læring (15 studiepoeng). År 3 emne 4: Bacheloroppgave (15 studiepoeng). 13

14 År 1, emne 1: Læreren, eleven og arbeidet med læring Kunnskapsmål Studentene skal ha kunnskaper om de sentrale arbeids- og vurderingsformene i skolen, om læreren som leder av læringsarbeid, om betingelser for utvikling av et godt læringsmiljø og om forutsetningene for et inkluderende læringsfellesskap. Ferdighetsmål Studentene skal kunne begrunne sine valg av tiltak med referanse til kunnskaps og ferdighetsmålene for emnet. Generell kompetanse Studentene skal kunne vurdere, veilede og gi omsorg til den enkelte elev og samtidig legge til rette for gjensidig ansvar og utholdenhet i læringsarbeidet. 14

15 Utfordringar Tidspresset Få møtepunkt Nasjonal styring versus høgt abstraksjonsnivå Kvalifikasjonsrammeverket og formatet Presset frå andre om å kome inn og definere faget, kvar skal kampane kjempast? Manglande utviklingsperspektiv Kravet til det substansielle innhaldet, profesjonsfag versus akademisk fag, instrumentalitet versus kulturorientering 15

16 Pel: Allmenne oppgåver/mål Vie særleg merksemd til grunnleggande dugleikar. Lærarfaglege plattform. Samarbeid med andre fag/praksis om å utvikle denne plattforma. Samarbeid med andre fag/praksis om undervisning, arbeidsoppgåver, FoU prosjekt osv. Praksisnært og forskingsbasert. Reiskap for utvikling av evne til kritisk refleksjon og fornying. Ivareta utviklinga av dei instrumentelle delane av yrket. Gi studentane ein felles identitet som lærarar, plattform for profesjonell utvikling. Føresetnad for å ta ei samfunns- og danningsrolle. Kunne handskast med sosiale fenomen utanfor skulen. Kompetanse for å ivareta særleg utsette barn. 16