Spesialundervisning-haldningar, rammer
|
|
- Frøydis Tønnessen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Spesialundervisning-haldningar, rammer og regelverk Utdanningskonferansen Fylkesmannen i Rogaland, Stavanger januar 2018 Peder Haug, Høgskulen i Volda
2 Lite nytt å melde om spesialundervisninga Påstanden er at: Regelverket har vore om lag det same sidan 1975, situasjonen for elevane som får spesialundervisning har endra seg lite sidan den tida. Rammene for å undervise elevane som strevar er lite endra sidan Haldningane til elevane som får spesialundervisning er i skulen framleis prega av skepsis, slik dei var før vedtaket i 1975, og arbeidet med desse elevane er mange stader lågt prioritert.
3 Kva er den tiltenkte funksjonen til spesialundervisninga? Spesialundervisninga har ingen særfunksjon. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven (Opplæringslova 5-1.) Funksjonen til opplæringa er definert i 1-1 i opplæringslova og viktige premissar for gjennomføringa av opplæringa er definert i 9A i opplæringslova. Dei kan kan samanfattast i følgjande krav til skulen og den verksemda elevane skal møte (inkluderande skule): Fellesskap, deltaking, medbestemming og utbyte.
4 Grunnlaget for konklusjonane Resultat frå prosjektet «The function of special education» (SPEED), eit samarbeid mellom Høgskolen i Innlandet og Høgskulen i Volda. (Haug, P. (red.) Spesialundervisning. Innhald og funksjon. Oslo: Samlaget.) Nyare norsk og internasjonal forsking og teoriutvikling om mellom anna: sakkunnige uttalar, IOP-ar, lærarkompetanse, kvalitet i spesialpedagogisk arbeid, inkludering, sambandet mellom spesialundervisning og ordinær opplæring, haldningar, relasjonar, læringsutbyte, engasjement, arbeidsformer, oppleving av skulen m.m..
5 Kva som er typisk for spesialundervisninga I Sakkunnig tilråding Språkleg krevande Legitimiteten henta frå lov og regelverk, men prega av formalitetar. Den byggjer på ekspertuttalar, kartleggingsverkty, vanskekategoriar og diagnosar. Den tek lite omsyn til uttalar frå lærarar, mindre frå foreldre og nesten ingen uttalar frå eleven. Samanhengen mellom «diagnosen» og forslag til tiltak kan vere mangelfull, eller også fråverande. Lærarkompetansen Kompetanse i spesialundervisninga er ikkje ideell for å gi elevane eit tilfredsstillande utbyte av opplæringa. Populasjonen Flest gutar (67 %). Ekskludering Aktive utskiljing, spesialundervisninga mest gitt utanfor klassen. Passiv utskiljing, låge faglege og sosiale forventningar til elevane som får spesialundervisning, og låge faglege prestasjonar.
6 Kva som er typisk for spesialundervisninga II Enkeltvedtak og IOP Svært varierande kvalitet. Kan vere manglande samanheng med sakkunnig uttale. Kan vere svært generelle og lite presise tiltak. IOP-en er brukt i varierande grad, ikkje alle kjenner til innhaldet i han. Oppleving Elevane som får spesialundervisning opplever meir isolasjon, mindre trivsel, er meir engasjerte i læringshemmande aktivitetar, viser meir negativ åtferd og har lågare relasjonar til medelevar enn andre elevar.
7 Kva som er typisk for spesialundervisning III Innhaldet Mest fag (norsk, matematikk og engelsk), mindre om åtferd. Forventningar Lærarforventningane til elevprestasjonar er låge. Kontaktlærar sine karakteristikkar av elevane er særs negative. Elevane sine aspirasjonar og ambisjonar er låge. Relasjonane til lærar Gode, tolka som at lærar er ettergjeven, med låge forventningar og enkel undervisning. Arbeidsformene Læringspotensialet er stort i spesialundervisning. Elevane er meir aktive med oppgåver, dei kommuniserer meir med læraren, dei er mindre engasjerte i læringshemmande åtferd, dei arbeider med meir tilrettelagde oppgåver enn i ordinær opplæring. Samanheng Svak samanheng mellom spesialundervisning og ordinær opplæring.
8 Kva som er typisk for spesialundervisning IV Undervisninga I spesialundervisninga blir det høge potensialet for læring ikkje utnytta. Læringstrykket er lågt. Instrumentell «losing» både i ordinær opplæring og i spesialundervisning. «doing without learning». Resultat Dei som får spesialundervisning skårar lågare enn dei andre elevane på prøver i norsk og matematikk. Innanfor begge faga er mange av feiltypane dei same for alle elevar konsekvens for ordinær opplæring? Elevar som får spesialundervisning, har ei mindre gunstig utvikling over eitt år i matematikk, enn samanliknbare elevar. Elevane med problemåtferd og som får spesialundervisning opplever eit langt dårlegare skulemiljø enn andre elevar. Undervisnings- og læringsmiljøet har mindre forklaringsbidrag på læringsresultata til elevar som får spesialundervisning, enn til elevar som ikkje får spesialundervisning Å få spesialundervisning betrar ikkje elevane sin trivsel, reduserer ikkje sosial isolasjon eller utagerande sosial åtferd.
9 Funksjonen til spesialundervisninga Empirien og forskinga vi byggjer på, viser store variasjonar. Nokre elevar med spesialundervisning har god støtte, hjelp og høve til utvikling og læring. Det mest dominerande resultatet er at for mange elevar treng spesialundervisninga ikkje ha noko å seie i det heile, eller den kan verke negativt. Prosessane frå sakkunnig vurdering og til gjennomføring og evaluering oppfyller i mange høve korkje reglar eller forskrifter, faglege forventingar eller pedagogiske kvalitetar. Omsyna til fellesskap, deltaking, medbestemming og utbyte er i varierande grad oppfylte for elevane som får spesialundervisning. Å få spesialundervisning kan vere utstøyting og marginalisering, meir enn eit tiltak for å ta i vare retten til opplæring og eit godt skulemiljø. Spesialundervisninga har ein dobbel funksjon, eit vern for elevar som strevar og eit vern mot dei same elevane.
10 Hovudforklaringar på varierande positiv funksjon Lærarkompetansen varierer og er mangelfull for mange elevar. Kontaktlærar gir negative karakteristikkar av elevane og har låge forventingar og krav til dei som får spesialundervisning. Svakt samband mellom spesialundervisninga og den ordinære opplæringa. Den ordinære opplæringa for elevar som får spesialundervisning har manglar. Mest merksemd om den sakkunnige uttalen og enkeltvedtaket. Mindre merksemd om kvaliteten på opplæringa. Skulen er lite fleksibel, meir oppteken av kva som tener skulen sine rutinar, enn kva som gagnar eleven.
Kva er typisk for spesialundervisninga i Norge?
Kva er typisk for spesialundervisninga i Norge? Peder Haug, Høgskulen i Volda, Norge Innlegg på konferansen: Har vi behov for to typer av undervisning i en inkluderende skole? Aarhus Universitet 26. april
DetaljerKvaliteten på spesialundervisninga i dagens skule og kva utfordringar dette skaper for PPT.
Kvaliteten på spesialundervisninga i dagens skule og kva utfordringar dette skaper for PPT. Statped i Nord-Norge, Landsdelssamlinga 2018, Tromsø 30. oktober Peder Haug Høgskulen i Volda PPT har viktige
DetaljerKorleis utvikle PP-tenesta til å verte byggande for barnehage og skule i framtida? Fagtorg Midt 2018, Stjørdal Peder Haug Høgskulen i Volda
Korleis utvikle PP-tenesta til å verte byggande for barnehage og skule i framtida? Fagtorg Midt 2018, Stjørdal Peder Haug Høgskulen i Volda PPT har viktige oppdrag. I mange høve er oppgåvene svært krevjande
DetaljerKvalitet i spesialundervisninga
Kvalitet i spesialundervisninga Analyse Tilsyn Utfordring Kva så? Rådgivar Bjørnar Midtbust Regionsamlingar januar 2017 1 The function of special education Speed Ei svært enkel oppsummering av Peder Haug
DetaljerKorleis kan PPT bruke resultata frå forsking i arbeidet i kommunane?
Korleis kan PPT bruke resultata frå forsking i arbeidet i kommunane? Peder Haug Høgskulen i Volda Innlegg på Nasjonal nettverkskonferanse for PPT, Gardermoen den 24. september 2015 Kva PPT bør ta omsyn
DetaljerThe function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015
SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1 SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom
DetaljerFunksjonen til spesialundervisninga. Peder Haug LP-konferansen 2017, Hamar september
Funksjonen til spesialundervisninga Peder Haug LP-konferansen 2017, Hamar 19.-20. september Kva funksjon har spesialundervisninga? Spesialundervisninga er bakveggen i skulesystemet, og skal sikre at alle
DetaljerRetten til spesialundervisning
Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte
DetaljerRettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne
Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring
DetaljerUtfordringar og nye vegar i spesialundervisninga knytt til tidleg innsats. Peder Haug Høgskulen i Volda Innlegg på Statpedkonferansen, 16.
Utfordringar og nye vegar i spesialundervisninga knytt til tidleg innsats Peder Haug Høgskulen i Volda Innlegg på Statpedkonferansen, 16. mars 2016 Tidleg innsats og spesialundervisning/spesialpedagogisk
DetaljerPPT no og i framtida.
PPT no og i framtida http://liuandco.uk/news/diversity-within-architecture Har du møtt ei PP-teneste har du møtt ei PP-teneste FINN PPT! Oppgåvene til PPT Opplæringslova 5.6 - Tenesta skal hjelpe skulen
DetaljerRETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET
Ikkje offentleg jf. Forvaltningslova 13 Skulens navn RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET Namnet til eleven Adresse Dato: VEDTAK OM SPESIALUNDERVISNING SKULEÅRET Namnet til eleven: Født: Utdanningsprogram:
DetaljerTilpasset opplæring Geir Nordal-Pedersen Gro Hartvedt
Tilpasset opplæring Sentrale begreper Tilpasset opplæring Spesialundervisning Spesialpedagogisk hjelp Likeverdig opplæring Inkluderende opplæring Opplæringsloven 1-2 Formålet med opplæringen Opplæringa
DetaljerSpesialpedagogisk hjelp. 1 Rett til spesialpedagogisk hjelp 2 Innhald 3 Organisering 4 saksgang
Spesialpedagogisk hjelp 1 Rett til spesialpedagogisk hjelp 2 Innhald 3 Organisering 4 saksgang Rett til spesialpedagogisk hjelp individuelle rett, regulert i opplæringslova 5.7 gjeld uavhengig av om barnet
DetaljerBruk av IKT i spesialundervisninga
Bruk av IKT i spesialundervisninga Terje Mølster Høgskolen i Innlandet Kvifor er dette viktig? The reason for the importance of ICT in special needs education is a consequence of the many innovations that
DetaljerOppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget.
Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget. Anne Randi Fagerlid Festøy Stipendiat ved Høgskulen i Volda og Høgskolen i Innlandet Forskningsspørsmål Kva funksjon
DetaljerOvergang barnehage barneskule -ungdomsskule
Overgang barnehage barneskule -ungdomsskule For tryggleik, trivsel og læring for barnet for foreldra Regelverksamling 26.10.2016 Elin Røyseth, styrar Anne Finsveen Midtbø, rektor barneskule Åge Stafsnes,
DetaljerFelles nasjonalt tilsyn Tema: Skulemiljø
Felles nasjonalt tilsyn 2018-2021 Tema: Skulemiljø Om tilsynet Tilsynet har 2 hovudtema: 1. Skulens aktivitetsplikt for å sikre at elevane har eit trygt og godt skulemiljø 2. Skulens plikt til å arbeide
DetaljerKorleis utvikle eit inkluderande læringsmiljø?
Korleis utvikle eit inkluderande læringsmiljø? Peder Haug Høgskulen i Volda Skuleleiarkonferansen 2011 Inkluderande læringsmiljø 1 Inkluderande læringsmiljø 2 Rädslans pedagogik Inkluderande læringsmiljø
DetaljerEin skule for alle, også utviklingshemma?
Ein skule for alle, også utviklingshemma? AV PEDER HAUG Institutt for pedagogikk, Høgskulen i Volda I dag er skulen den einaste fellesarenaen for alle barn og unge i landet vårt, difor er han særs viktig.
DetaljerHovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13
DetaljerInkludering med vekt på faglige forventninger Kari Nes
Inkludering med vekt på faglige forventninger 20.09.2017 Kari Nes Disposisjon 1. Om forventninger og inkludering og hvorfor begrepene hører sammen 2. Data fra SPEED-prosjektet 3. Hva kan gjøres? Eksempler
Detaljer«Med rom for alle» Rådet for funksjonshemmede Hilde Forfang
«Med rom for alle» Rådet for funksjonshemmede 7.2.14 Hilde Forfang VISJON: Elever og foresatte i Lillehammer opplever en skole der de blir møtt med åpenhet, tillit og respekt, og der elevene får støtte
DetaljerInnsøking og organisering. -Ein tydeleg medspelar
Innsøking og organisering -Ein tydeleg medspelar Klare retningslinjer: Opplæringslova 3-1. Rett til vidaregåande opplæring for ungdom Veilederen spesialundervisning Opplæringslova 8-2. Organisering av
DetaljerTema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon
SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT UTBYTE AV OPPLÆRINGA Spørsmål som skal vurderast og svarast på Ja/nei Skuleleiinga si vurdering av situasjonen ved skulen grunngjeving for svara i førre kolonne SKULEN
DetaljerFagsamling PPT Oppland 3. februar 2016
Fagsamling PPT Oppland 3. februar 2016 Forståelse av tilpasset opplæring (T. Overland etter Bachmann og Haug, 2006) Smalt perspektiv vs. Bredt perspektiv En nødvendig diskusjon Er det grunnlag for å hevde
DetaljerSPESIALUNDERVISNING. Presisering av opplæringslova 5-1 til 5-6 og 4A-2, gjeldande rutinar og ansvarsforhold i Volda kommune.
VOLDA KOMMUNE Skuleavdelinga SPESIALUNDERVISNING Presisering av opplæringslova 5-1 til 5-6 og 4A-2, gjeldande rutinar og ansvarsforhold i Volda kommune. Ein viser også til heftet Spesialundervisning. Veileder
DetaljerThe Function of special education «Speed-Prosjektet»
.11.17 Ulike elevgruppers utvikling av prestasjonar i matematikk med eller utan spesialundervisning Resultat frå SPEED-prosjektet «Sammen om oppdraget!» Gardermoen 1. november 17 Leif Bjørn Skorpen Høgskulen
DetaljerOpplæringsloven. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte
Opplæringsloven Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte http://www.youtube.com/watch?v=dmdtbep3w9c 21.09.2016 Lov- og avtalesystemet Stortinget Lover Partar
Detaljertil beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Regelverket om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning - og om å sikre gode overgangar
Regelverket om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning - og om å sikre gode overgangar Spesialpedagogisk hjelp, barnehagelova kapittel V A Rett til spesialpedagogisk hjelp, 19 a Samarbeid med barnets
DetaljerVaksenopplæringa i Sula
Vaksenopplæringa i Sula Vedlikehald av kunnskap, læring og utvikling. Kommunikasjon Meistring Engasjement Glede og latter Sosial kompetanse Kommunikasjon For oss kan kommunikasjon vere å formidle og å
DetaljerTilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.
Sykkylven kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.07.2015 2013/865-8136/2015 Saksbeh.: Steinar Nordmo Saksnr Utval Møtedato Levekårsutvalet 20.08.2015 Kommunestyret Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven
DetaljerFNT SPESIALUNDERVISNING. Kompetanseløft Finnmark
FNT SPESIALUNDERVISNING Kompetanseløft Finnmark 18.10.2018 MÅL FOR DAGEN Økt forståelse for regelverketpå området spesialundervisning Få kunnskap om hvordan skoleeier, skolene og PPT kan bruke materiellet
DetaljerLæring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl
Læring, undervisning og relasjoner 29.01.11 Utfordringer i skolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene
DetaljerEvaluering av NSSU AUD- rapport nr. 2-11
Evaluering av NSSU AUD- rapport nr. 2-11 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) 2011 1 2 Metode Undersøkinga er gjennomført av AUD på oppdrag frå, og i samarbeid med Opplæringsavdelinga. Gjennomføringsperiode:
DetaljerVårt felles ansvar. Korleis skape gode møteplassar mellom barnehage og PPT? 2. Mars Ann Therese Stamnesfet
Vårt felles ansvar Korleis skape gode møteplassar mellom barnehage og PPT? 2. Mars 2016 Ann Therese Stamnesfet Ulike møteplassar der barnehage og PPT samhandlar: Ressursteam: bhg, ppt (helsesøster, barnevern)
DetaljerInntaksmøte
-Ein tydeleg medspelar Inntaksmøte 30.03.2017 Velkommen Tal etter inntak Behov 14/15 15/16 16/17 17/18 Før inntak Vanske, behov for tilrettelegging Spesialundervisning inneverande skoleår 565 631 830
DetaljerTil Kunnskapsdepartementet
Fra: fmrohbo@fylkesmannen.no Sendt: 2. januar 2015 13:31 Til: Postmottak KD Emne: E-post: Høring Forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven - Kompetansekrav for å undervise i fag - Barneverntjenestens
Detaljertil beste for folk, samfunn og livsgrunnlag
Bakgrunn for meldinga - KD Nesten alle barn går i barnehage Summen små barn i barnehage har auka betrakteleg seinare åra Trygge barnehagar med høg kvalitet For stor skilnad i kvaliteten på det allmennpedagogiske
DetaljerSPESIALUNDERVISNING PRESISERING AV OPPLÆRINGSLOVA 5-1 TIL 5-6 OG 4A-2, GJELDANDE RUTINAR OG ANSVARSFORHOLD
VOLDA KOMMUNE Opplæring og oppvekst SPESIALUNDERVISNING PRESISERING AV OPPLÆRINGSLOVA 5-1 TIL 5-6 OG 4A-2, GJELDANDE RUTINAR OG ANSVARSFORHOLD Viser og til Veilederen Spesialpedagogisk hjelp og Veilederen
DetaljerOrientering, veiledning og maler. Tilpasset opplæring er et overordnet mål i grunnskolen og gjelder alle elever.
BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Rundskriv Rundskriv nr.: 02/2011 Dato: 4. januar 2011 Saksnr.: 201100004-2 Saksbehandler: LIAG Emnekode: SARK-20 Til skolene SPESIALUNDERVISNING I GRUNNSKOLEN
DetaljerBarnehage til beste for barn
Barnehage til beste for barn Fagdag Etikk, danning og læring Region Sogn til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Assistent Barnehageeigar til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Pedagogisk leiar
DetaljerTilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015
Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Bakgrunn / heimel: Opplæringslova 13-10 andre ledd (Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)) 1 Innleiing Tilstandsrapporten omtalar dei mest sentrale områda innanfor
DetaljerUtviklingsarbeid Lonevåg skule
Utviklingsarbeid Lonevåg skule SKULE vs PPT Gi meg den ressursen eleven treng Det er du som er ressursen gjer jobben din.. Grunnlag for eit godt samarbeid mellom PPT og skule: Realistiske forventningar
DetaljerPLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE
Kultur og oppvekst PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE KAP. 1. SØKNADSRUTINER FOR SPESIALUNDERVISNING FOR SKULEN OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP BARNEHAGEN. 1.0 INNLEIING Det er viktig å utvikle
DetaljerSpørsmålsrunde
Spørsmålsrunde 02.11.16 Kvifor har ikkje Sogn og Fjordane søkbare tilbod for alternativ opplæring? I Norge har fellesskolen lange tradisjoner. Fellesskolen er gjennomsyret av prinsippene om inkludering,
Detaljertil beste for folk, samfunn og livsgrunnlag
Bakgrunn for meldinga - KD Nesten alle barn går i barnehage Summen små barn i barnehage har auka betrakteleg seinare åra Trygge barnehagar med høg kvalitet For stor skilnad i kvaliteten på det allmennpedagogiske
DetaljerUTVIKLINGSPLAN Bø skule
UTVIKLINGSPLAN 2018-2019 Bø skule 1.0 Mål... 3 1.1 Lesing... 3 1.2 Inkluderande og trygt skulemiljø... 3 2.0 Nå-situasjonen ved Bø skule... 3 2.1 Nå-situasjonen knyta til lesing... 3 2.2 Nå-situasjonen
DetaljerTidlig innsats innen barnehage og skole
Tidlig innsats innen barnehage og skole Tidlig innsats i barnehage og skole Innsendt spørsmål: Sentrale regler og bestemmelser som legger føringer for gjeldende praktisering Hvilke krav bør stilles til
DetaljerInntak til vidaregåande skule for søkjarar med fortrinnsrett, søkjarar med rett til individuell handsaming og minoritetsspråklege søkjarar.
Inntak til vidaregåande skule for søkjarar med fortrinnsrett, søkjarar med rett til individuell handsaming og minoritetsspråklege søkjarar. Søknadsfristen er 1.februar. Nytt for skuleåret 2017-2018: Alle
DetaljerSpesialpedagogisk hjelp. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus
Spesialpedagogisk hjelp Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Opplæringsloven 5-7 Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder «Barn som har særlege behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til
DetaljerForeldre til barn som strevar si oppleving av samarbeidet mellom heim og skule. Åshild Askeland Johnsen
Foreldre til barn som strevar si oppleving av samarbeidet mellom heim og skule. FN si erklæring om menneskerettar artikkel 26: foreldre har fortrinnsvis rett til å bestemme kva slags undervisning deres
DetaljerSvar på én av disse to oppgavene (enten oppgave 1 eller oppgave 2):
Det utdanningsvitenskapelige fakultet Bokmål Fredag 27. mai 2016 Ingen hjelpemidler tillatt Svar på én av disse to oppgavene (enten oppgave 1 eller oppgave 2): Oppgave 1: Evaluering og spesialpedagogisk
DetaljerSkule og barnehage i det postmoderne samfunnet Nødvendig kompetanse for arbeid i dagens barnehage og skule
Skule og barnehage i det postmoderne samfunnet Nødvendig kompetanse for arbeid i dagens barnehage og skule Peder Haug, Institutt for pedagogikk, Høgskulen i Volda Innlegg ved: Innlandets utdanningskonferanse,
DetaljerSøknader om fortrinnsrett kan delast i fire grupper, etter følgjande i forskrift til opplæringslova:
Informasjon om A Søknad om fortrinnsrett B Søknad om individuell handsaming C Søknad for elevar som kan ha behov for spesialundervisning, fysisk tilrettelegging eller sosialpedagogisk oppfølging A Søknad
DetaljerPedagogikk og elevkunnskap
Pedagogikk og elevkunnskap Peder Haug Institutt for pedagogikk, Høgskulen i Volda Konferansen: Den nye lærerutdanningen og pedagogikkfaget Western Graduate School of Research, Bergen 18. november 2009
DetaljerBarnerettane i SKULEN
Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i SKULEN Aktivitetsark med oppgåveidéar og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring
Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Kartlegging 1.-3.trinn s. 4 Prioriterte utviklingsområder
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter
DetaljerTorsdag 31.oktober 2013 FAGSAMLING OM SKULE
Torsdag 31.oktober 2013 FAGSAMLING OM SKULE Sentrale hensyn bak bestemmelsene (frå udir sin gjennomgang) Ivareta søkernes rettssikkerhet Likere praksis Hindre usaklig forskjellsbehandling Prioritet i inntaket
DetaljerI Barneombudets fagrapport «Uten mål og mening» fra 2017 uttaler ombudet noen bekymringer:
Det utdanningsvitenskapelige fakultet Bokmål Fredag 2. juni 2017, 6 timer Ingen hjelpemidler tillatt Svar på én av disse to oppgavene (enten oppgave 1 eller oppgave 2): Oppgave 1: Tidlig innsats og evaluering
DetaljerKapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring
Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring har rett til vurdering etter reglane i
DetaljerNy skole Dovre - eit styrkingstiltak i grunnskolen
Ny skole Dovre - eit styrkingstiltak i grunnskolen 2009: Faresignal høg andel spesialundervisning, stigande tendens lite spesialundervisning i dei yngste klassane, mykje i ungdomsskolen høgt fråfall i
DetaljerFylkeskommunen i Nord-Trøndelag, torsdag 16. februar 2017
Fylkeskommunen i Nord-Trøndelag, torsdag 16. februar 2017 Bestilling: Sakkyndig vurdering av behovet for spesialundervisning Overgangene mellom sakkyndig vurdering og enkeltvedtak om spesialundervisning
Detaljer«Alt fungere best når hainn e sammen med de andre» Barnehage og skole -pedagogisk tilrettelegging i eit inkluderande perspektiv
«Alt fungere best når hainn e sammen med de andre» Barnehage og skole -pedagogisk tilrettelegging i eit inkluderande perspektiv Inkludering noen tema Auke barns deltaking og redusere ekskluderinga fra
DetaljerHenvisning til PPT Grunnskole Aukra, Midsund og Molde
Henvisning til PPT Grunnskole Aukra, Midsund og Molde Unntatt offentlighet Offl. 13 jfr.fvl. 13 Opplæringslova 5-1. Rett til spesialundervisning Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredstillande
DetaljerGod praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet
God praksis er ikke smittsomt FLiK (2013 2017) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet 24.08.17 Kartleggingsoversikt Område Informant 2013 - T1 2015 - T2 2017 T3 Barnehage Barn x x x Kontaktpedagog x x x
DetaljerSPESIALUNDERVISNING I GRUNNSKOLEN
BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Unntatt offentlighet Off.l. 13 jfr. 13 forv.l Rundskriv Rundskriv nr.: 3/2015 Dato: 6. januar 2015 Saksnr.: 201500011-3 Saksbehandler: LIAG Emnekode:
DetaljerKVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR
Sveio kommune KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR 2010-2013 FORORD Plan for kvalitetsutvikling skular og barnehagar 2010-2013 har fokus på retning og målsettingar for arbeidet i området i perioden 2010-2013.
DetaljerLedelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU
Ledelse av et inkluderende læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU Disposisjon Begrepet læringsmiljø Læringsmiljø og læringsutbytte Skole hjem samarbeid Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og
DetaljerRettleiing i forkant av FNT
Rettleiing i forkant av FNT 2014-2017 Utbytte av opplæringa forvaltningskompetanse skulebasert vurdering 2014 2015 2016 2017 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Inneber ei
DetaljerPEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE Postadresse: Postboks 99, 4097 SOLA Besøksadresse: Soltunvegen 8, 4050 SOLA Tlf: Telefax:
PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE Postadresse: Postboks 99, 4097 SOLA Besøksadresse: Soltunvegen 8, 4050 SOLA Tlf: 51 65 33 90 Telefax: 51 65 35 55 SOLA KOMMUNE HENVISNINGSSKJEMA FOR BARN I FØRSKOLEALDER
Detaljer«Mestringsforventningar»
Presentasjon av korleis lærararar og leiar på Førde barneskule har opplevd gjennomføringa av forskingsprosjektet: «Mestringsforventningar» Therese Helland- rektor Førde barneskule Mestringsforventningar
DetaljerFelles nasjonalt tilsyn - Spesialundervisning. Elin Jernberg Beate Marswall Marit Aarflot 8. Mai 2018
Felles nasjonalt tilsyn - Spesialundervisning Elin Jernberg Beate Marswall Marit Aarflot 8. Mai 2018 Plan for dagen Hvem er Fylkesmannen og hva er felles nasjonalt tilsyn (FNT)? Funn fra tidligere tilsyn
DetaljerOrientering, veiledning og maler. Tilpasset opplæring er et overordnet mål i grunnskolen og gjelder alle elever.
BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Unntatt offentlighet Off.l. 13 Rundskriv Rundskriv nr.: 02/ 2012 Dato: 17. januar 2012 Saksnr.: 201200020-2 Saksbehandler: LIAG Emnekode: SARK-20 Til
DetaljerENDELEG TILSYNSRAPPORT
Norddal kommune v. rådmann Postboks 144 6211 Valldal ENDELEG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Norddal kommune Eidsdal skule Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing
DetaljerSvar på én av disse to oppgavene (enten oppgave 1 eller oppgave 2):
INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Tirsdag 3. juni 2014 Ingen hjelpemidler tillatt Svar på én av disse to oppgavene (enten oppgave 1 eller oppgave 2): Oppgave 1: Drøft språk som en mulig risikofaktor for
DetaljerPedagogisk plattform
Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:
DetaljerLoven og prosedyrar ved søking til vidaregåande skole. Orienteringsmøta hausten 2010
Loven og prosedyrar ved søking til vidaregåande skole Orienteringsmøta hausten 2010 Inntaksforskrifta til opplæringslova 6-7 Søknadsfrist og kunngjering, første ledd: Søknadsfristen for inntak på grunn
DetaljerRettane til sterkt svaksynte og blinde elevar Udir
Rettane til sterkt svaksynte og blinde elevar Udir-9-2012 Sterkt svaksynte og blinde elevar har rett til nødvendig opplæring i punktskrift og opplæring i bruk av nødvendige tekniske hjelpemiddel. Elevane
DetaljerTil: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi:
Gol kommune Internt notat Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Årsmelding - Gol ungdomsskule Årsmelding Gol ungdomsskuleskule 2014 (Kultur
DetaljerHenvisning til PPT Grunnskole Aukra, Midsund og Molde
Henvisning til PPT Grunnskole Aukra, Midsund og Molde Unntatt offentlighet; offentlighetsloven 13 i medhold av forvaltningsloven 13 Opplæringslova 5-1. Rett til spesialundervisning Elevar som ikkje har
DetaljerAlversund skule 5911 Alversund Tlf
Alversund skule 5911 Alversund Tlf. 56 37 50 50 FØREORD Kvart år reiser elevar frå Alversund skule ei veke på leirskule. Her får dei ta del i praktisk tilrettelagt undervisning inne og ute. Under leirskuleopphaldet
DetaljerHaugalandsløftet Haugalandsløft
Haugalandsløftet informasjon Kommunalt FAU 21. Mai 2012 MÅL Færre elevar i spesialundervisning Fleire elevar i ordinær undervisning Ikkje ut frå økonomisk motiv, men for at skulen skal inkludere alle elevar.
DetaljerTILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging. Lindås kommune Knarvik barneskule
TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Lindås kommune Knarvik barneskule 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Lindås kommune Knarvik barneskule... 3 2.1 Fylkesmannen
DetaljerINTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009
INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009 1 Kapittel 1: Definisjoner Tilpasset opplæring: Følgende definisjoner av tilpasset
DetaljerNy Øyra skule. Pedagogisk plattform
Ny Øyra skule Pedagogisk plattform PEDAGOGISK PLATTFORM Visjon Øyra skule vil arbeide for å nå dei overordna nasjonale målsettingane i Kunnskapsløftet gjennom ein inkluderande skule med mottoet: Ein god
DetaljerUtviklingsplan Lye ungdomsskule
Utviklingsplan 2015-2016 Læringsresultat og læringsmiljø Olweusundersøkinga 2010-2015 Kategori A. Elever som er blitt mobba 2-3 gangar i månaden eller meir (Spørsmål 3) Kategori B. Elever som er blitt
DetaljerSakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland
Sakkyndighet og juss Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Elementer fra praksis Tilfredsstillende utbytte? Skjønnsmessig Krav på et likeverdig tilbud Inkludering som prinsipp i lovverket
DetaljerPlan for eit trygt og godt skulemiljø
Plan for eit trygt og godt skulemiljø Ved Sviland skule skal alle elevar og føresette føle seg velkomne og tatt vare på. Vi jobbar for å verkeleggjere målet frå opplæringslovens 9A - at den enkelte elev
DetaljerTil administrasjonene. Tilpasset opplæring er et overordnet mål i grunnskolen og gjelder alle elever.
BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Rundskriv Rundskriv nr.: 5/2009 Dato: 7. januar 2009 Saksnr.: 200900009-5 Saksbehandler: LIAG Emnekode: SARK-20 Til administrasjonene SPESIALUNDERVISNING
DetaljerLæring i fellesskapet å tilpasse skolen til elevmangaldet. Seniorrådgiver Herlaug Hjelmbrekke Statped midt
Læring i fellesskapet å tilpasse skolen til elevmangaldet Seniorrådgiver Herlaug Hjelmbrekke Statped midt Både usikkerheit og entusiasme knytta til Hans-Kristian sin skolestart Kva skulle dei legge vekt
DetaljerTrudvang skule og fysisk aktivitet
Trudvang skule og fysisk aktivitet Eit heilskapleg system for dagleg FysAk for alle i eit folkehelse- og pedagogisk perspektiv gjennomført av kompetent personale Bjarte Ramstad rektor Trudvang skule 1
DetaljerStatus og meninger om framtiden for spesialundervisningen i Norge Rune Sarromaa Hausstätter Gardermoen
Status og meninger om framtiden for spesialundervisningen i Norge Rune Sarromaa Hausstätter Gardermoen 05.05.12 Bakgrunn Spesialpedagogutdanner ved Høgskolen i Lillehammer. Tro på profesjonell kunnskap:
DetaljerC:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6
KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A.
RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A. Formål Retningslinjene skal sikre at dei tilsette i skulen er kjende med aktivitetsplikta som vedkjem elevane sin rett til eit trygt og godt skulemiljø,
DetaljerFrå sakkunne til undervising
Frå sakkunne til undervising Om spesialundervising og tilrettelegging i ordinær klasse Sigfrid Teigland og Elisabeth Andreassen OT/PPT region Nord Innlegg på rådgiversamling i Bergen Oppdraget vårt OT/PPT
DetaljerFelles nasjonalt tilsyn
Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Skolens arbeid med opplæringen i fag Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte Underveisvurdering som grunnlag
DetaljerAlle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg
Alle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg 26.04.18 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING Det overordnede målet med ekspertgruppens arbeid
DetaljerHøyring Masfjorden kommune med saksnummer034/2018 Svar på høyring om samanslåing av ungdomskular frå FAU ved Matre Skule
Høyring Masfjorden kommune med saksnummer034/2018 Svar på høyring om samanslåing av ungdomskular frå FAU ved Matre Skule Dei tre skulane våre i kommunen har stor betyding for nærmiljøet i bygdene våre.
Detaljer