Innleiing 4. Styret sitt ansvar 4. Myndigheit til å gjere enkeltvedtak 4. Bruk av rettleiinga 4

Transkript

1 Rettleiingsmateriell Felles nasjonalt tilsyn Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa for skolar godkjende etter privatskolelova 1

2

3 Innhald Innleiing 4 Styret sitt ansvar 4 Myndigheit til å gjere enkeltvedtak 4 Bruk av rettleiinga 4 Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa 5 Skolens arbeid med opplæringa i fag 5 Undervegsvurdering for å auke elevane sitt utbytte av opplæringa 11 Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning 15 Verksemdsbasert vurdering 18 Sjekkliste 22 Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa i fag 22 Verksemdsbasert vurdering 24 3

4 Innleiing I dette rettleiingsmateriellet vil vi forklare enkelte ord og uttrykk undervegs i margen. Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene skal i gjennomføre eit felles nasjonalt tilsyn med skolar og skoleeigarar. Felles nasjonalt tilsyn vil seie at alle fylka fører tilsyn med det same temaet. Temaet for dette tilsynet er skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. I same periode vil dette også vere tema for ei rad tilsyn som Utdanningsdirektoratet fører med skolar som er godkjende etter privatskolelova. Metoden vil vere den same som for tilsynet med dei offentlege skolane, men innhald og omfang vil variere, da krava til offentlege skolar og skolar godkjende etter privatskolelova vil vere noko ulike. Tilsynet for dei private skolane er inndelt i to delar: Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa i fag Verksemdsbasert vurdering Målet med tilsynet er å sjekke om skolen følgjer enkelte reglar i privatskolelova med forskrifter. Det inneber at Utdanningsdirektoratet i dette tilsynet ikkje sjekkar om skolane følgjer alle reglane i privatskolelova. Med ledd er det meint avsnitt i ein paragraf. Delegering: Overføring av avgjerdsmyndigheit. Styret sitt ansvar Mange av pliktene vi har omtalt i rettleiinga, er retta mot dagleg leiar. Det er likevel alltid skoleeigaren ved skolens styre som har det overordna ansvaret. Skolens styre må ha eit forsvarleg system for å sikre at krava i privatskolelova og tilhøyrande forskrifter blir oppfylte. Privatskolelova 5-2 tredje ledd. Myndigheit til å gjere enkeltvedtak På dei fleste områda vi beskriv i denne rettleiinga, har heimekommunen eller heimefylket til eleven myndigheit til å gjere enkeltvedtak. Heimekommunen eller heimefylket kan delegere si myndigheit til skolen. Delegeringa må alltid vere forsvarleg. Dette inneber at kommunen eller fylkeskommunen har eit ansvar for å sikre at skolen har den nødvendige kompetansen til å gjere enkeltvedtak. Bruk av rettleiinga Denne rettleiinga er laga for private skolar og fylkesmenn som rettleier desse skolane. Ho finst berre i digital versjon. Rettleiinga er tilgjengeleg både på bokmål og nynorsk. Kvart fylkesmannsembete vel korleis dei vil bruke dette materiellet når dei rettleier skolane og skoleeigarane. 4

5 Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Denne delen av tilsynet omfattar skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Her går vi nærmare inn på blant anna: Skolens arbeid med opplæringa i fag (lokalt arbeid med læreplanane for skolen og individuelle opplæringsplanar) spørsmål 1-7 Undervegsvurdering for å auke elevane sitt utbytte av opplæringa (krav til organisering og innhald og halvårsvurdering i fag) spørsmål 8-14 Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning (vurdering av tilfredsstillande utbytte, tiltak og læraren si meldeplikt) spørsmål Sikrar dagleg leiar at undervisningspersonalet knyter innhaldet i opplæringa til kompetansemål i det enkelte faget? Private skolar skal drive etter læreplanar som er godkjende av Utdanningsdirektoratet. Dette inneber at ein skole anten skal følgje Læreplanverket for Kunnskapsløftet eller ein eigen læreplan som sikrar elevane jamgod opplæring. Det går fram av godkjenninga av skolen kva for læreplan han er godkjend for å følgje. Dei ulike godkjende læreplanane varierer i utforming og innhald, men alle føreset at skolane forankrar, vidareutviklar og tilpassar kompetansemåla lokalt. Kompetansemåla er utforma slik at dei gir skolane eit lokalt handlingsrom for å tilpasse innhald, arbeidsmåtar og organisering i opplæringa. Når vi viser til Læreplanverket for Kunnskapsløftet, omfattar det også Læreplanverket for Kunnskapsløftet samisk. Elevane har rett til å bli kjende med måla for opplæringa, og kan få auka læringsutbytte dersom dei forstår kva dei skal lære. Skolen bør ta stilling til om det er føremålstenleg å utarbeide læringsmål for å operasjonalisere kompetansemåla og gjere innhaldet meir forståeleg. Læringsmål kan fastsetjast for ein time, ein periode eller eit tema. Dei lokale læreplanane kan omfatte ulike tidsspenn, fag og delar av opplæringa, og kan innehalde læringsmål, arbeidsplanar, vekeplanar, årsplanar eller liknande. Det viktige er at dei lokale planane byggjer på kompetansemåla i den godkjende læreplanen og fremjar det eleven ifølgje kompetansemålet skal meistre. Eksempla som følgjer, er frå læreplanar i Kunnskapsløftet. Kompetansemål frå læreplan i samfunnsfag Vg1/Vg2: Politikk og demokrati: gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg, både norske og samiske, og drøfte fleirtalsdemokratiet Eksempel på læringsmål som fremjar dette kompetansemålet: Eg kan gjere greie for kva maktfordelingsprinsippet inneber, og kva som er roller og oppgåver for dei tre maktene gjere greie for kvifor media kan kallast «den fjerde statsmakta» forklare kva det inneber at Noreg er eit demokratisk, parlamentarisk og monarkisk land gjere greie for fylkesting og kommunestyre/ bystyre sine oppgåver og makt 5

6 Kompetansemål fra læreplan i engelsk trinn Eleven skal kunne bruke ulike situasjoner, arbeidsmåter og læringsstrategier for å utvikle egne ferdigheter i engelsk kommentere eget arbeid med å lære engelsk velge ulike digitale ressurser og andre hjelpemidler, og bruke dem på en selvstendig måte i egen språklæring velge og bruke ulike lese- og skrivestrategier tilpasset formålet bruke egne notater og forskjellige kilder som grunnlag for skriving bruke digitale verktøy og formkrav for informasjonsbehandling, tekstproduksjon og kommunikasjon forstå og bruke ulike uttrykk for tall og andre data i kommunikasjon Forslag til læringsmål om ordlæring Eg kan bruke ulike strategier for å forstå ukjente ord og huske ordenes form og betydning gjenkalle ordene i nye sammenhenger bruke ordene skriftlig og muntlig i egne tekster om aktuelle nyheter Innhaldet i opplæringa skal knytast til kompetansemåla i faget. Innhaldet kan både vere lærestoff og aktivitetar. I arbeidet med læreplanane i fag skal skolen velje innhaldet i opplæringa, organiseringa og arbeidsmåtar. Skolen/lærarane må velje og tilpasse lokale læringsmål og innhaldet slik at det medverkar til at eleven meistrar kompetansen som går fram av kompetansemåla. Skolen kan bruke mange typar innhald, og skolen må i det lokale arbeidet med læreplanar velje og prioritere kva skolen vil bruke. For meir informasjon om lokalt arbeid med læreplanar og eksempel, sjå Utdanningsdirektoratets rettleiing i lokalt arbeid med læreplanar. Som dagleg leiar må du ha eit system som sikrar at undervisningspersonalet knyter innhaldet i opplæringa til kompetansemål i fag ved til dømes gjennomgang og diskusjon av kompetansemåla og innhaldet i opplæringa, oppfølging av lokale planar, observasjon av lærarar o.l. Privatskolelova 2-3 og 4-1 6

7 2. Sikrar dagleg leiar at undervisningspersonalet tek vare på den retten eleven har til å kjenne til mål for opplæringa, kva som blir vektlagt i vurderinga av elevane sin kompetanse, og kva som er grunnlaget for vurderinga? Elevane må vite kva dei skal lære, det vil seie å kjenne til måla for opplæringa. I tillegg har dei rett til å få kompetansen sin vurdert. Formålet med vurderinga er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetanse undervegs, og ved avslutninga av faget. For at vurderinga skal støtte elevane si læring, må elevane vite kva læraren legg vekt på. Eit alternativ er å beskrive kriteria eller kjenneteikna på måloppnåing i opplæringa. Det kan medverke til at det er tydeleg, både for lærarar og elevar, kva det er forventa at elevane skal meistre, og kva læraren vektlegg i vurderinga. Det kan òg medverke til at elevane får auka forståing for eigen læringsprosess og for korleis dei kan utvikle seg vidare. Kompetansemål og kjenneteikn på måloppnåing kan beskrivast slik: Kompetansemåla beskriv kva elevane skal meistre etter endt opplæring på ulike trinn, mens kjenneteikn på måloppnåing beskriv kvaliteten på det elevane meistrar i forhold til kompetansemåla. Kjenneteikn på måloppnåing er altså ikkje ei erstatning for kompetansemål. Sjølv om skolen formulerer læringsmål, kriterium eller kjenneteikn, er det framleis kompetansemåla som beskriv kva som er måla for opplæringa, og for den kompetansen elevane skal arbeide for å utvikle. Skolane bruker ulike omgrep om kriterium på måloppnåing. Det vanlegaste er vurderingskriterium eller kjenneteikn på måloppnåing. Det er ikkje avgjerande kva for metode skolen vel, så lenge skolen sørgjer for at eleven kjenner til mål for opplæringa, kva som blir vektlagt i vurdering av kompetanse, og kva som er grunnlaget for vurderinga. Det er dagleg leiar som har ansvaret for at undervisningspersonalet sikrar den retten elevane har til å kjenne målet for opplæringa og grunnlaget for vurderinga. Dagleg leiar kan sikre dette ved til dømes krav i lokale læreplanar om tydelege mål som må kommuniserast til elevane på ein måte som gjer at dei forstår kva dei skal lære. I tillegg bør dagleg leiar og lærarar diskutere seg fram til korleis kompetanse skal vurderast, og korleis lærarane kan utarbeide vurderingskriteria. Dagleg leiar kan òg leggje til rette for diskusjon og oppfølging av lokale planar, observasjon av lærarar m.v. Alternative vurderingsformer Nokre skolar er godkjende med eiga vurderingsordning. Desse skolane følgjer likevel dei føresegnene om vurdering som er omtalte i forskrift til privatskolelova 3-1 andre ledd. Som dagleg leiar skal du sikre at undervisningspersonalet tek vare på den retten elevane har til å kjenne til mål for opplæringa, kva som blir vektlagt i vurderinga av elevane sin kompetanse, og kva som er grunnlaget for vurderinga. Privatskolelova 2-3 og 4-1, og forskrift til privatskolelova 3-1 tredje ledd 7

8 3. Sikrar dagleg leiar at opplæringa samla dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet/i faget og dei individuelle opplæringsmåla i IOP? Elevane har rett til opplæring i samsvar med den læreplanen skolen har fått godkjent etter privatskolelova. Det inneber at timar og kompetansemål i dei enkelte faga er rettsleg bindande. Dagleg leiar har ansvaret for å organisere skolen i samsvar med den læreplanen skolen har fått godkjent. Det konkrete innhaldet i opplæringa, korleis opplæringa skal organiserast, og kva for arbeidsmåtar som skal brukast i opplæringa, blir bestemt på lokalt nivå. Likevel har dagleg leiar og undervisningspersonalet ei plikt til å gjennomføre og leggje til rette opplæringa i tråd med læreplanane. Dagleg leiar har ansvaret for å forsikre seg om at opplæringa ved skolen dekkjer alle kompetansemåla i læreplanverket for alle elevane. Dersom elevar med spesialundervisning ikkje har opplæring i alle kompetansemåla i læreplanverket eller eigne mål, må skolen sikre at opplæringa dei får, dekkjer dei individuelle opplæringsmåla fastsette i den enkelte elevs IOP. Som dagleg leiar må du sørgje for at opplæringa ved skolen samla sett dekkjer alle kompetansemåla i læreplanane og dei individuelle måla fastsette i IOP-ar. Privatskolelova 2-3, 4-1 og 3-6, jf. opplæringslova 5-5 og forskrift til privatskolelova 3-1 tredje ledd 4. Utarbeider skolen IOP kvart år for alle elevar som har vedtak om spesialundervisning? Skolen skal utarbeide ein individuell opplæringsplan (IOP) når ein elev har fått enkeltvedtak om spesialundervisning. Planen skal utformast på bakgrunn av den sakkunnige vurderinga frå PPT og enkeltvedtaket om spesialundervisning, og skal beskrive innhaldet i og omfanget og organiseringa av opplæringa. IOP-en skal vere eit arbeidsverktøy for skolen og læraren for å sikre at opplæringstilbodet for eleven blir i samsvar med det som eleven har rett til etter enkeltvedtaket. Vedtak om spesialundervisning Det er elevens heimekommune eller heimefylke som etter privatskolelova har ansvar for å gjere vedtak om spesialundervisning. Enkelte har delegert oppgåva til den private skolen. Fylkesmannen i Oslo og Akershus gjer vedtak om spesialundervisning ved norske skolar i utlandet. 8

9 Det er skolen som har hovudansvaret for å utarbeide IOP-en. Det er ikkje eit krav om at skolen samarbeider med foreldra når dei utarbeider IOP-en. Foreldra skal ha fått uttale seg om den sakkunnige vurderinga, og dei skal takast med ved utarbeiding av enkeltvedtaket om spesialundervisning. Dagleg leiar har ansvaret for å leggje til rette for eit godt planarbeid og å sikre at dei IOP-ane som blir utarbeidde, er innanfor krav i lova og i samsvar med enkeltvedtaket. Det er høve til å begynne på arbeidet med IOP før vedtak om spesialundervisning ligg føre, men det er ikkje lov å begynne å bruke ein IOP før det ligg føre eit enkeltvedtak som gir eleven rett til spesialundervisning. Dette gjeld også for elevar som er under utgreiing. Inntil det er blitt gjort eit enkeltvedtak, er det i strid med privatskolelova å gi elevane ei tilrettelegging utover tilpassa opplæring. Det inneber til dømes at det ikkje er lov å gjennomføre eine-undervisning eller å gjere avvik frå læreplanverket før det ligg føre eit enkeltvedtak om spesialundervisning Som dagleg leiar skal du sørgje for at det blir utarbeidd ein IOP så snart ein elev har fått enkeltvedtak om spesialundervisning. Privatskolelova 3-6, jf. opplæringslova Samsvarer innhaldet i IOP med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa, medrekna når det er gjort avvik frå LK06 eller annan godkjend læreplan? IOP-en blir utarbeidd på bakgrunn av det som går fram av enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en kan ikkje innehalde nye eller andre rettar for eleven enn det som går fram av enkeltvedtaket. Det vil seie at beskrivinga av omfanget, det konkrete innhaldet, eventuelle avvik frå læreplanen, organiseringa og kompetansen hos undervisningspersonalet skal vere i samsvar med det som er fastsett i enkeltvedtaket. Som dagleg leiar må du sikre at skolen sørgjer for at innhaldet i IOP-en samsvarer med enkeltvedtaket. Privatskolelova 3-6, jf. opplæringslova 5-5 9

10 6. Har IOP-en eigne mål for opplæringa når eleven si opplæring avvik frå LK06 eller annan godkjend læreplan? IOP-en skal innehalde mål for opplæringa. Måla må setjast med utgangspunkt i enkeltvedtaket og kompetansemåla i læreplanen for skolen. Dei skal opplyse om den kompetansen det er planlagt at eleven skal opparbeide i dei aktuelle faga. Kva slags kompetanse det er aktuelt å føre opp i måla i IOP-en, må vurderast i det enkelte tilfellet. Måla i IOP-en kan også omhandle former for kompetanse som er relatert til den generelle delen av læreplanen for skolen, og som ikkje spesifikt går på fag. Det kan til dømes dreie seg om haldningar og sosial kompetanse. Det kan òg setjast mål knytte til elevar som har åtferdsproblem. ADL-trening kan til dømes vere eit mål i ein IOP, med trening i av- og påkledning, eting og personlig hygiene. IOP-en skal òg opplyse om innhaldet i opplæringa. Mål og innhald heng nøye saman, og skolen må utforme innhaldet på grunnlag av måla for opplæringa. Innhaldet må veljast og avpassast slik at arbeidet medverkar til at eleven opparbeider den kompetansen som går fram av måla. Skolen skal også beskrive kva det blir lagt vekt på i vurderinga av eleven sin kompetanse. Som dagleg leiar må du sørgje for at undervisningspersonalet utarbeider mål for opplæringa der IOP-en inneheld avvik frå læreplanen i fag. Privatskolelova 3-6, jf. opplæringslova 5-5 Med «implementert rutine» er meint ein skriftleg rutine som er systematisk brukt over tid i skolen sitt daglege virke. 7.Har skolen implementert rutine for å sikre at IOP-en er samordna med planane for den ordinære opplæringa (klassen)? Skolen må samordne IOP-en med planane for den ordinære opplæringa, det vil seie planen for basisgruppa eller klassen. I IOP-en skal det stå i kva for fag og delar av eit fag eleven skal få spesialundervisning, og i kva for fag eller delar av fag eleven skal følgje planen for den ordinære opplæringa. Samla sett skal dette medverke til å sikre at eleven får ein heilskapleg opplæringssituasjon. Skolen skal ha utarbeidd skriftlege rutinar for samordning/samarbeid når skolen lagar IOP-en. Rutinen skal være kjend for lærarane. Det er også nokre elevar med spesialundervisning som ikkje i det heile skal følgje planar/fag for klassen, og dette skal da gå fram av IOP-en. Som dagleg leiar må du sørgje for at skolen har ein skriftleg implementert rutine for å sikre at IOP-ar blir samordna med den ordinære opplæringa. Privatskolelova 3-6, jf. opplæringslova 5-1 andre ledd siste punktum og 5-5 første ledd 10

11 8. Rettleier lærarane elevane om kva for kompetansemål frå LK06 eller annan godkjend læreplan eller mål i IOP-en som opplæringa er knytt til? Eleven skal vere kjend med måla for opplæringa. Det vil seie at elevane, uavhengig av årstrinn, skal informerast og rettleiast om kva som er kompetansemåla i læreplanen for dei enkelte faga. For elevar med eigne mål i ein IOP må læraren informere eleven om innhaldet i denne planen. Dette skal gjere elevane i stand til å forstå kva dei skal lære, og kva som er formålet med opplæringa. Ansvaret til læraren: Som lærar skal du informere elevane om kompetansemåla i læreplanane og eventuelle mål fastsette i IOP. Forskrift til privatskolelova 3-1 tredje ledd 9. Rettleier lærarane elevane i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i det enkelte faget? Lærarane skal rettleie/la elevane bli kjende med kva det blir lagt vekt på i vurderinga av kompetansen deira. Det inneber at elevane skal kjenne til kva du som lærar legg vekt på når du vurderer arbeidet til elevane og kompetanse. Det kan vere situasjonar der eleven skal bli kjend med kva som skal til for å oppnå dei ulike karakterane, men læraren står her fritt til å vurdere detaljeringsgraden. Kravet til at dette skal vere kjent for eleven, inneber at det ikkje held at informasjonen ligg på Internett, eller at eleven kan få informasjonen ved å spørje dagleg leiar eller lærar. Ansvaret til læraren: Som lærar skal du la eleven bli kjend med kva det blir lagt vekt på i vurderinga av hans/hennar kompetanse. På trinn og skolar med karakter inneber dette å la eleven bli kjend med kva som skal til for å oppnå dei ulike karakterane. Forskrift til privatskolelova 3-1 tredje ledd 11

12 10. Gir lærarane elevane tilbakemeldingar på kva dei meistrar i faga? Formålet med vurdering er både å fremje læring og gi uttrykk for kompetanse undervegs og ved avslutninga av opplæringa. Undervegsvurdering er ein reiskap i denne læreprosessen, og skal gi lærarane grunnlag for tilpassa opplæring og elevane moglegheit til å auke kompetansen sin i det enkelte faget. Dette inneber at elevane må få tydeleg og god tilbakemelding og rettleiing i løpet av opplæringa. Undervegsvurderinga skal ein gi løpande og systematisk, og ho kan vere både munnleg og skriftleg. Undervegsvurderinga er todelt. Ho skal gi informasjon om elevens kompetanse vurdert etter kompetansemåla i dei enkelte faga, og ho skal gi rettleiing om korleis eleven kan auke kompetansen. Eleven må derfor få tilbakemelding på kva han eller ho meistrar i faget, ut frå dei ulike kompetansemåla i læreplanen for fag. Ei god undervegsvurdering er kjenneteikna ved at læraren og eleven systematisk bruker informasjonen dei får gjennom vurdering og tilbakemelding til å fremje læringa. Den kompetansen eleven har oppnådd ved avslutninga av opplæringa i faget, skal komme til uttrykk i ei sluttvurdering. Undervegsvurderinga og sluttvurderinga har ulike formål i vurderingsprosessen, men ein må sjå dei i samanheng for å forbetre opplæringa til eleven. Dette inneber at læraren må begynne å tenkje på sluttvurdering allereie i starten av opplæringa, og synleggjere kva som kjenneteiknar kompetansen som krevst for å få dei ulike standpunktkarakterane. Ansvaret til læraren: Som lærar skal du sørgje for at elevane under opplæringsprosessen får tilbakemeldingar på kva dei meistrar i faga, gjennom bruk av mellom anna jamlege undervegsvurderingar. Forskrift til privatskolelova 3-2 og 3-11 Meir informasjon om (undervegs)vurdering finn du i Utdanningsdirektoratets rundskriv Udir : og i Utdanningsdirektoratets brosjyrar om vurdering som du finn her: Vurdering--no-gjeld-det/ 12

13 11. Rettleier lærarane elevane om kva dei må gjere for å auke kompetansen sin i det enkelte faget? I tillegg til å gi uttrykk for oppnådd kompetanse, skal undervegsvurderinga gi eleven tydeleg informasjon om fagleg utvikling, og kva han eller ho må gjere for å auke kompetansen sin i faget. Det er derfor viktig at læraren ikkje avgrensar tilbakemeldinga i undervegsvurderinga til det eleven faktisk har lært, men òg gir rettleiing om kva eleven må jobbe meir med for å auke kompetansen sin. På den måten medverkar undervegsvurderinga til å fremje elevane si læring. Ansvaret til læraren: Som lærar må du sørgje for å gi eleven tilbakemeldingar på kva han/ho kan gjere for å auke kompetansen sin. Forskrift til privatskolelova 3-2 og Sørgjer lærarane for å involvere elevane i vurderinga av eige læringsarbeid? Eleven skal delta i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling. Eigenvurdering er ei moglegheit for eleven til å få eit bevisst forhold til eiga læring og utvikling, og er viktig for å utvikle læringsstrategiar og kritisk tenking. Ein elev som har eit bevisst forhold til sin eigen kompetanse i faget, og til kva for lærebehov han eller ho har, kan gi læraren verdifull informasjon for å kunne tilpasse opplæringa best mogleg. Det er derfor viktig at læraren legg til rette for at eleven får moglegheit til ei slik eigenvurdering. Ansvaret til læraren: Som lærar må du sørgje for at eleven får moglegheit til å vurdere eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling. Forskrift til privatskolelova

14 13. Har skolen implementert rutine som sikrar at det i halvårsvurderinga: a) blir gitt informasjon om elevens kompetanse i faga? b) blir gitt rettleiing om korleis eleven kan auke kompetansen sin? 14. Har skolen implementert rutine som sikrar at årsrapporten inneheld ei vurdering av elevens utvikling ut frå måla i IOP-en? Elevane har rett til ei halvårsvurdering i faga som ein del av undervegsvurderinga. Halvårsvurderinga skal beskrive elevens kompetanse i forhold til kompetansemåla i læreplanverket, og ho skal gi eleven rettleiing om korleis han eller ho kan auke kompetansen sin i det aktuelle faget. Det inneber at ei halvårsvurdering som utelukkande består av ein karakter frå og med 8. trinn, vil vere i strid med krava i forskrifta. Skolen må sørgje for å ha ein implementert rutine for å utarbeide halvårsvurderingar. Rutinen skal òg seie noko om innhaldet i halvårsvurderinga. På den enkelte skolen er det dagleg leiar som har ansvaret for at faglæraren gjennomfører halvårsvurderingar i tråd med regelverket. Dagleg leiar må sørgje for at faglæraren gjennomfører halvårsvurdering både med og utan karakter. 1 Sommaren vart halvårsrapportane for elevar med spesialundervisning erstatta med ein årleg rapport. I den årlege rapporten skal skolen gi ei oversikt over den opplæringa eleven har fått, og ei vurdering av utviklinga til eleven i forhold til måla som er fastsette i elevens IOP. Denne årsrapporten kjem i tillegg til halvårsvurderingane som alle elevar har krav på, også elevar med spesialundervisning. Skolen må derfor sørgje for å ha ein rutine for å utarbeide årsrapportar for elevar med spesialundervisning. Som dagleg leiar må du sørgje for at skolen har ein skriftleg implementert rutine som sikrar at elevens rett til halvårsvurdering og eventuell årsrapport blir oppfylt. Rutinen må sikre at halvårsvurderinga gir informasjon både om elevens noverande kompetanse og kva eleven kan gjere for å auke sin kompetanse. Rutinen må sikre at årsrapporten inneheld ei vurdering av elevens utvikling ut frå måla i IOP-en. Som dagleg leiar må du sørgje for at faglærarane gjennomfører halvårsvurderingar for alle elevane, også for elevar med spesialundervisning. Forskrift til privatskolelova 3-13 og 3-1 tredje ledd, privatskolelova 3-6, jf. opplæringslova Steinerskolane gir berre halvårsvurdering utan karakter. 2 Lovendring frå 21. juni

15 15. Har skolen implementert rutine for å sikre at lærarane systematisk og løpande vurderer om alle elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa? Ein del av undervegsvurderinga inneber å vurdere om eleven får tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Gjennom undervegsvurderinga kan lærarane avdekkje at det er behov for tilpassa opplæring innanfor det ordinære opplæringstilbodet. Det kan òg avdekkjast at ein elev kan ha rett til spesialundervisning. Alle lærarar har ei plikt til å vurdere om elevane har eit tilfredsstillande utbytte. Lærarane må vurdere elevane sitt utbytte løpande og kontinuerleg på alle årstrinn, for at skolen skal kunne setje inn tiltak raskt dersom det er nødvendig. For å synleggjere at det inneber eit løpande og kontinuerleg arbeid, vart plikta teken inn som ein del av undervegsvurderinga i Skolen må sørgje for å ha ein implementert rutine som sikrar at lærarane løpande vurderer om eleven får tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Som dagleg leiar må du sørgje for at skolen har ein implementert skriftleg rutine som sikrar at læraren løpande vurderer om eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Forskrift til privatskolelova 3-11 fjerde ledd, privatskolelova 3-6. jf. opplæringslova 5-1 og Har skolen implementert rutine for å sikre at det for elevar som ikkje får tilfredsstillande utbytte av opplæringa, blir gjennomført vurdering av: a) arbeidsmåtar? b) vurderingspraksis? c) læringsmiljøet? Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hos den enkelte elev. Det vil seie at skolen har ei plikt til å tilpasse opplæringa slik at kvar enkelt elev kan få tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Tilpassa opplæring gjeld for alle elevar, både elevar som har vanskar med å følgje opplæringa, og elevar som ikkje får tilstrekkelege utfordringar. Fagleg sterke elevar som ikkje får tilstrekkelege utfordringar, har ikkje rett til å få spesialundervisning. Deira behov skal sikrast gjennom tilpassa opplæring. 15

16 Før det blir aktuelt å gi spesialundervisning til ein elev som har vanskar med å følgje den ordinære opplæringa, må skolen vurdere om vanskane kan avhjelpast gjennom tilpassa opplæring. Dette inneber at skolen må vurdere om eleven vil kunne få eit tilfredsstillande utbytte ved at skolen til dømes endrar vurderingspraksis og arbeidsmåtar gjennom å gi andre arbeidsoppgåver eller bruke anna lærestoff og andre læremiddel. Skolen må òg vurdere om det må gjerast endringar i læringsmiljøet som kan føre til at eleven får eit tilfredsstillande utbytte, til dømes gjennom å variere organiseringa av og intensiteten i opplæringa. Som dagleg leiar må du sørgje for at lærarane vurderer om eleven kan få eit tilfredsstillande utbytte ved å gjere tilpassingar innanfor den ordinære opplæringa. Privatskolelova 3-4a og 3-6, jf. opplæringslova 5-1 og 5-4 og forskrift til privatskolelova 3-11 fjerde ledd 17. Gjennomfører skolen tiltak i dei tilfella det blir avdekt at elevane ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa? I dei tilfella der skolen mistenkjer at ein elev ikkje får tilfredsstillande utbytte av opplæringa, pliktar skolen å vurdere om dei kan gjere nokre endringar eller setje inn tiltak innanfor den ordinære opplæringa. Når skolen vurderer det slik at eleven vil få tilfredsstillande utbytte ved å gjere enkelte tilpassingar innanfor den ordinære opplæringa, pliktar skolen å sørgje for at tiltaka blir sette i verk snarast. Når læraren meiner at eleven, trass i tilpassingar, ikkje vil kunne få tilfredsstillande utbytte, pliktar læraren å melde frå til dagleg leiar om dette. Dagleg leiar skal da be PPT vurdere eleven sitt behov for spesialundervisning. Ansvaret til læraren: Som lærar pliktar du å varsle dagleg leiar dersom det er mistanke om at ein elev ikkje har tilfredsstillande utbytte av den ordinære opplæringa. Som dagleg leiar har du ansvar for at skolen så raskt som mogleg set inn tiltak som gjer at eleven får eit tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Privatskolelova 3-6, jf. opplæringslova 5-1 og Har skolen implementert rutine for a) å vurdere om elevane har behov for spesialundervisning? b) at lærarane melder behov for spesialundervisning til dagleg leiar? Læraren har ei plikt til å vurdere om elevane får tilfredsstillande utbytte av opplæringa, og sørgje for at den enkelte får tilpassa opplæring. Dersom læraren vurderer at vanskane til ein elev ikkje kan avhjelpast innanfor den ordinære opplæringa, pliktar læraren å melde 16

17 frå til daglig leiar om eit mogleg behov for spesialundervisning. Eleven sjølv eller foreldra kan òg krevje at skolen gjer dei undersøkingane som er nødvendige for å vurdere om eleven har behov for spesialundervisning. Eleven og foreldra må ikkje sende ein skriftleg søknad. Det er tilstrekkeleg at dei tek kontakt med skolen og uttrykkjer uro eller ber om at det blir gjort undersøkingar. Når dagleg leiar har fått melding om mogleg behov for spesialundervisning, skal dette følgjast opp så raskt som mogleg. Det inneber at dagleg leiar får inn samtykke frå eleven eller foreldra før det blir utarbeidd sakkunnig vurdering frå PPT. For å sikre at skolen oppfyller sine plikter om å melde frå og undersøkje om elevar har behov for spesialundervisning, skal skolen ha ein rutine som alle tilsette kjenner til. Rutinen skal vere skriftleg og beskrive framgangsmåten ved vurdering av og melding om behov for spesialundervisning. Kravet til ein slik rutine ligg i plikta til styret for skolen om å sjå til at krava i regelverket blir etterlevde. Som dagleg leiar må du sørgje for at skolen har ein skriftleg rutine for å vurdere behov for spesialundervisning. Som dagleg leiar må du sørgje for at alle lærarane er kjende med plikta til å melde frå til deg, og å ha ein rutine som beskriv når og korleis læraren skal melde frå om eit mogleg behov for spesialundervisning. Som dagleg leiar har du plikt til å setje i gang nødvendige undersøkingar for å finne ut om eleven har rett til spesialundervisning. I Utdanningsdirektoratets rettleiing om spesialundervisning kan de lese meir om den plikta undervisningspersonalet har til å melde frå til dagleg leiar: tidlig-innsats/veilederene-i-fulltekst/ Spesialundervisning Som dagleg leiar må du sørgje for at skolen har ein rutine for korleis slike meldingar/førespurnader om behov for spesialundervisning skal følgjast opp. Privatskolelova 3-6, jf. opplæringslova

18 Verksemdsbasert vurdering Verksemdsbasert vurdering er skolen si jamlege vurdering av eiga verksemd og måloppnåing. Styret for skolen har ansvaret for at skolen oppfyller alle krava i regelverket. Dermed har styret for skolen også ansvaret for å sørgje for at den verksemdsbaserte vurderinga blir gjennomført på skolen. Styret for skolen må ha skriftleg rutine for å passe på at skolen gjennomfører verksemdsbasert vurdering. Styret for skolen har òg plikt til å få inn skriftleg informasjon om den verksemdsbaserte vurderinga frå skolen. Den verksemdsbaserte vurderinga vil òg vere eigna som grunnlag for den informasjonen styret for skolen treng for å ta seg av det ansvaret dei har for forsvarleg system og oppfølging av nasjonale kvalitetsvurderingar. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnopplæringa (tilstandsrapporten). Den verksemdsbaserte vurderinga vil kunne vere ein del av denne rapporten. Privatskolelova 5-2 tredje ledd og forskrift til privatskolelova Har skolen vurdert kva for kunnskapsgrunnlag som krevst for å vite om måla i læreplanverket/dei godkjende læreplanane nås av alle elevgruppene? Skolen har ei plikt til jamleg å vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til at elevane når måla i den generelle delen av læreplanen og i dei enkelte læreplanane for fag. Dette blir kalla verksemdsbasert vurdering og er skolens interne vurdering av praksis og målrealisering 3. Målet med verksemdsbasert vurdering er at skolen skal utvikle og forbetre praksisen sin til det beste for elevane. For å kunne vurdere om skolens arbeid medverkar til å nå måla i læreplanverket, må skolen vurdere samanhengen mellom elevane sitt læringsutbytte, arbeidsprosessane og ressursbruken ved skolen. For å kunne gjere dette må skolen ha eit kunnskapsgrunnlag. Kjeldene for kunnskapsgrunnlaget må skolen velje ut frå det som gir eit godt bilete av skolen. Aktuelle kjelder kan til dømes vere eksamensresultat, nasjonale prøver, kartleggingsprøver, Elev-, Foreldre- eller Lærarundersøkinga, analysedokument o.l. Nasjonale kvalitetsvurderingar finst mellom anna i Skoleporten. Som dagleg leiar må du sørgje for at skolen vurderer kva for kjelder og data som skal danne grunnlag for den verksemdsbaserte vurderinga. 3 St.meld. 47( ) pkt

19 2. Bruker skolen kunnskapsgrunnlaget til å vurdere om måla i læreplanverket/dei godkjende læreplanane er nådd? Det er ikkje tilstrekkeleg berre å vurdere kva kjelder og data som kan vere aktuelle i den verksemdsbaserte vurderinga. Skolen må òg sørgje for at desse kjeldene faktisk blir nytta når skolen vurderer elevane si måloppnåing i forhold til måla i den godkjende læreplanen. Ansvaret til dagleg leiar Som dagleg leiar må du sørgje for at skolen bruker kunnskapsgrunnlaget til å vurdere om elevane har nådd måla i læreplanverket/den godkjende læreplanen. 3. Er kunnskapsgrunnlaget skolen nyttar, relevant for å vurdere elevane si måloppnåing? Skal den verksemdsbaserte vurderinga vere eit verktøy som gjer at skolen utviklar sin eigen praksis til det beste for elevane, må kunnskapsgrunnlaget vere relevant. Når skolen vurderer organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa, må det vere ut frå relevante kjelder. Kjeldene skal kunne vise i kva grad elevane når kompetansemåla. Skolen må derfor vurdere om kunnskapsgrunnlaget som blir nytta, er eigna til å vurdere måloppnåing. Som dagleg leiar må du sørgje for at skolens utvalde kunnskapsgrunnlag er relevant for den verksemdsbaserte vurderinga. 4. Vurderer skolen organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa basert på konklusjonane om måloppnåing? Den verksemdsbaserte vurderinga skal gi skolen informasjon om arbeidet og organiseringa ved skolen medverkar til at elevane når måla i læreplanverket. Dersom skolen konkluderer med at måloppnåing i forhold til måla i læreplanverket ikkje er god nok, må skolen vurdere om han skal endre organiseringa, tilrettelegginga eller gjennomføringa av opplæringa for å auke måloppnåing for alle elevane. Som dagleg leiar skal du sørgje for at skolen vurderer om konklusjonane i den verksemdsbaserte vurderinga tilseier endringar i organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa. 19

20 5. Dersom den verksemdsbaserte vurderinga viser behov for endringar, er endringane sette i verk? Dersom skolen konkluderer med at det er behov for å endre skolens praksis, må han sørgje for at dei nødvendige endringane faktisk blir sette i verk. For å sikre det må alle konklusjonar vere skriftlege. Skolen må sørgje for at alle involverte partar blir informerte om konklusjonane, slik at skolen kan setje inn tiltak for å følgje opp og utvikle skolen. Som dagleg leiar skal du sørgje for at skolen set i verk endringar og set inn nødvendige tiltak i tråd med konklusjonane frå den verksemdsbaserte vurderinga. 6. Er det brei og representativ medverknad i arbeidet med verksemdsbasert vurdering? Skolen må involvere alle dei partane det gjeld både i analysen og i arbeidet med konklusjonen. Det inneber at ikkje berre skoleleiinga, men også lærarane eller representantar for lærarane må delta i analysen av ulike resultat og i utforminga av tiltak. Skolen kan òg involvere elevane. Skolen vurderer kven som skal delta ut frå dei tema som er omhandla. Som dagleg leiar må du sørgje for at det er brei og representativ medverknad ved gjennomføringa av den verksemdsbaserte vurderinga. 7. Har skolen rutine for når den verksemdsbaserte vurderinga skal gjennomførast? 8. Er eventuell rutine for å gjennomføre verksemdsbasert vurdering i samsvar med spørsmål 1 til 7? Den verksemdsbaserte vurderinga må planleggjast langsiktig og utførast systematisk. For å kunne sikre at skolen vurderer eiga verksemd opp mot måla i læreplanen, må skolen ha ein implementert skriftleg rutine for når den verksemdsbaserte vurderinga skal gjennomførast. Ei forsvarleg verksemdsbasert vurdering er ein nødvendig føresetnad for at skolane skal kunne avdekkje eventuelle behov og setje i verk nødvendige tiltak. Skolen skal derfor jamleg gjennomføre verksemdsbasert vurdering. Dette inneber at det i utgangspunktet skal gjerast ei årleg vurdering. Det må likevel brukast skjønn der tidsbruk må vurderast opp mot det forsvarlege. Skolen må sjå til at alle lærarane er kjende med regelen om verksemdsbasert vurdering. Rutinen må i tillegg innehalde dei elementa som er gjennomgått i spørsmåla 1 til 7. 20

21 Som dagleg leiar må du sørgje for at skolen har ein skriftleg rutine for når han skal gjennomføre verksemdsbasert vurdering. Som dagleg leiar må du sørgje for at den skriftlege rutinen inneheld elementa i spørsmål

22 Sjekkliste på bakgrunn av kontrollspørsmåla i FNT Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Som dagleg leiar må du ha eit system som sikrar at undervisningspersonalet knyter innhaldet i opplæringa til kompetansemål i fag ved til dømes gjennomgang og diskusjon av kompetansemåla og innhaldet i opplæringa, oppfølging av lokale planar, observasjon av lærarar o.l. Som dagleg leiar skal du sikre at undervisningspersonalet tek vare på elevane sin rett til å kjenne til mål for opplæringa, kva som blir vektlagt i vurderinga av kompetansen til elevane, og kva som er grunnlaget for vurderinga. Som dagleg leiar må du sørgje for at skolens opplæring samla sett dekkjer alle kompetansemåla i læreplanane og dei individuelle måla fastsette i IOP-ar. Som dagleg leiar skal du sørgje for at det blir utarbeidd IOP så snart ein elev har fått enkeltvedtak om spesialundervisning. Som dagleg leiar må du sikre at skolen sørgjer for at innhaldet i IOP-en samsvarer med enkeltvedtaket. Som dagleg leiar må du sørgje for at undervisningspersonalet utarbeider mål for opplæringa der IOP-en inneheld avvik frå læreplanen i fag. Som dagleg leiar må du sørgje for at skolen har ein skriftleg implementert rutine for å sikre at IOP-en er samordna med den ordinære opplæringa. Som lærar skal du informere elevane om kompetansemåla i læreplanane og eventuelle mål fastsette i IOP. Som lærar skal du gjere eleven kjend med kva som blir vektlagt i vurderinga av hans/hennar kompetanse. På trinn med karakter inneber dette å gjere eleven kjend med kva som skal til for å oppnå dei ulike karakterane. Som lærar skal du sørgje for at elevane under opplæringsprosessen får tilbakemeldingar på kva dei meistrar i faga, gjennom bruk av mellom anna jamlege undervegsvurderingar. Som lærer må du sørgje for å gi eleven tilbakemeldingar på det han/ho kan gjere for å auke kompetansen sin. Som lærar må du sørgje for at eleven får moglegheit til å vurdere eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling. Som dagleg leiar må du sørgje for at skolen har ein skriftleg implementert rutine som sikrar at eleven sin rett til halvårsvurdering og eventuell årsrapport blir oppfylt. 22

23 Rutinen må sikre at halvårsvurderinga gir informasjon om elevens noverande kompetanse og kva eleven kan gjere for å auke sin kompetanse. Rutinen må sikre at årsrapporten inneheld ei vurdering av elevens utvikling ut frå måla i IOP-en. Som dagleg leiar må du sørgje for at faglærarane gjennomfører halvårsvurderingar for alle elevane, også for elevar med spesialundervisning. Som dagleg leiar må du sørgje for at skolen har ein implementert skriftleg rutine som sikrar at læraren løpande vurderer om eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Som dagleg leiar må du sørgje for at lærarane vurderer om eleven kan få eit tilfredsstillande utbytte ved å gjere tilpassingar innanfor den ordinære opplæringa. Som lærar pliktar du å varsle dagleg leiar dersom det er mistanke om at ein elev ikkje har tilfredsstillande utbytte av den ordinære opplæringa. Som dagleg leiar har du ansvar for at skolen så raskt som mogleg set inn tiltak som gjer at eleven får eit tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Som dagleg leiar må du sørgje for at skolen har ein skriftleg rutine for å vurdere behov for spesialundervisning. Som dagleg leiar må du sørgje for at alle lærarane er kjende med plikta til å melde frå til deg, og ha ein rutine som beskriv når og korleis læraren skal melde frå om eit mogleg behov for spesialundervisning. Som dagleg leiar har du plikt til å setje i gang nødvendige undersøkingar for å finne ut om eleven har rett til spesialundervisning. Som dagleg leiar må du sørgje for at skolen har ein rutine for korleis slike meldingar/ førespurnader om behov for spesialundervisning skal følgjast opp. 23

24 Verksemdsbasert vurdering Som dagleg leiar må du sørgje for at skolen vurderer kva for kjelder og data som skal danne grunnlag for den verksemdsbaserte vurderinga. Som dagleg leiar må du sørgje for at skolen bruker kunnskapsgrunnlaget til å vurdere om elevane når måla i læreplanverket /den godkjende læreplanen. Som dagleg leiar må du sørgje for at skolens utvalde kunnskapsgrunnlag er relevant for den verksemdsbaserte vurderinga. Som dagleg leiar skal du sørgje for skolen vurderer om konklusjonane i den verksemdsbaserte vurderinga tilseier endringar i organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa. Som dagleg leiar skal du sørgje for at skolen set i verk endringar og set inn nødvendig tiltak i tråd med konklusjonane frå den verksemdsbaserte vurderinga. Som dagleg leiar må du sørgje for at det er brei og representativ medverknad ved gjennomføringa av den verksemdsbaserte vurderinga. Som dagleg leiar må du sørgje for at skolen har ein skriftleg rutine for når han skal gjennomføre verksemdsbasert vurdering. 24

25

26 Forsidefoto: Jannecke Sanne Normann Telefon Utgitt juni 2014 Oppdatert høst 2014