Vurdering av sosial tilbaketrekkingsatferd hos små barn med Alarm Distress Baby Scale (ADBB)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vurdering av sosial tilbaketrekkingsatferd hos små barn med Alarm Distress Baby Scale (ADBB)"

Transkript

1 Vurdering av sosial tilbaketrekkingsatferd hos små barn med Alarm Distress Baby Scale (ADBB) Unni Tranaas Vannebo Helsesøster ster Nasjonalt kompetansenettverk for sped -og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og sørs 1

2 Bakgrunn 1 Vedvarende tilbaketrekkingsatferd i spedbarnsalderen kan være en viktig indikasjon på at noe er galt med barnet Tilbaketrekkingsatferd er en observerbar reaksjon og kan være tegn på en organisk forstyrrelse, og/eller utrykk for en relasjonsvanske Alarm Distress Baby Scale (ADBB) er klinisk instrument utviklet for å måle sosial atferd og tegn på tilbaketrekking. Beregnet for barn i alderen 2 24 måneder 2

3 Bakgrunn: 2 Det fins i dag få instrumenter som kan anvendes for å oppdage alvorlige psykiske reaksjoner hos små barn. Det gjelder spesielt klinisk validerte instrumenter som legger vekt på betydelige unnvikelsesreaksjoner ( social withdrawal ) hos spedbarn. 3

4 Bakgrunn ADBB er utviklet av Antoine Guedeney, en fremtredende fransk barnepsykiater. Guedeney så en sammenheng mellom tidlige tilbaketrekkingsreaksjoner og emosjonelle vansker ( failure to thrive ) hos spedbarn. Depressive tilstander er vanskelige å oppdage i spedbarnsalderen og kan ha alvorlige utviklingsmessige konsekvenser. 4

5 Et nyfødt barn er et sosialt vesen som responderer på sosial interaksjon selv om graden av sosial aktivitet varierer mellom forskjellige barn. 5

6 Spedbarnet er født som et sosialt vesen - de kan ta initiativ til og holde på blikkontakten lage lyder bruke ansiktsuttrykk imitere bruke både kropps- og hodebevegelser for å ta initiativ til og holde på en interaksjon eller provosere fram en reaksjon dersom det ikke hender noe interessant (e.g.: DeCaspar & Fifer, 1980; Field et al., 1982; Heimann,, 1989; Meltzoff & Moore, 1977, 1983; Trevarthen & Aitken,, 2003) 6

7 Noen er lettere å få med i sosiale leker mens andre er mer motvillig Temperamentet er en av faktorene som har betydning for slike individuelle forskjeller -mødrenes sensitivitet -foreldrenes måte å samhandle med barnet på er to andre mulige årsaker 7

8 Tilbaketrekning og vedvarende tilbaketrekning Perioder av tilbaketrekning er en del av barnets normale reguleringsrepertoir Det kan forekomme på grunn av en reaksjon på en mindre forbigående tilpassningsvanske i tidlig foreldre-barn samspill Selv veldig korte episoder av ikke-responsivitet kan forårsake rsake tilbaketrekningsreaksjoner Disse reaksjonenen vedvarer vanligvis ikke.. Barnet er i stand til å komme tilbake til et hensiktsmessig samspill igjen så snart det får tilbake foreldrenes fulle oppmerksomhet igjen (e.g.: Field, 1977; Guedeney,, 1997, Herzog & Rathbuns,, 1982; Spitz, 1951), 8

9 Tilbaketrekning og vedvarende tilbaketrekning Perioder med tilbaketrekningsatferd kan vedvare dersom: Foreldrene og barnet ikke kan re-etablere etablere gjensidig tilfredshet i relasjonen Dersom situasjonen blir repetert eller forlenget (e.g.: Field, 1977; Guedeney,, 1997, Herzog & Rathbuns,, 1982; Spitz, 1951), 9

10 Vedvarende tilbaketrekning kan være et tidlig signal på vansker som kan føre til mindre optimale utviklingsbaner Forhold ved barnet Biomedisinske faktorer hos barnet F.eks sansedefekter Store smerter Forhold ved omsorgsutøvelsen Depresjon hos mor eller andre psykiske plager hos foreldre (e.g.: Field, 1977; Guedeney,, 1997, Herzog & Rathbuns,, 1982; Spitz, 1951), 10

11 Klinisk anvendbar metode Det tar cirka minutter å gjennomføre en undersøkelse som danner grunnlaget for skåring av ADBB. Selve undersøkelsen av barnet kan bestå i en vanlig helsestasjonsobservasjon. Merarbeidet ligger bare i å skåre skalaen. Kan brukes av barneleger, helsesøstre stre, psykologer og andre spesialister innenfor området barns mentale helse 11

12 De åtte områdene til ADBB Ansiktsuttrykk Blikkontakt Generelt aktivitetsnivå Selvstimulerende bevegelser Vokalisering/lydproduksjon Responshurtighet Relasjon Attraktivitet (e.g. Guedeney and Fermanian, 2001) 12

13 Bedømmingsskalaen 0: Ingen tegn på atypisk atferd 1. Tvilsomt om atferden er atypisk 2. Lett atypisk atferd 3. Klart atypisk atferd 4. Betydelig atypisk atferd Max skåre = 32 Cut off i de fleste studier er foreløbig = rundt 5 13

14 ADBB noen foreløpige psykometriske mål Brukt og validert ( til en viss grad) i flere land (f.eks.: Finland, Frankrike, Australia og Brazil) Sensitivtet og spesifisitet rundt.80 Test-retest stabilitet ( ) Tilfredsstillende indre konsistens (Cronbachs alpha =,83). (e.g.: Guedeney & Feranian, 2001) 14

15 Trondheimsstudien Vil dere bli med, ADBB Hensikten: Undersøke om sosial tilbaketrekning, målt med ADBB egner seg til bruk i en vanlig helsestasjonskonsultasjon Undersøke hvordan tilbaketrekning utvikler seg over det første leveåret Stabilitet og forandringer Utviklingslinjer Undersøke hvordan en kan anslå om tilbaketrekning predikererer og/eller samvarierer med barnets generelle utvikling Undersøke hvordan en kan anslå om tilbaketrekning predikerer og/eller samvarierer med familiefaktorer 15

16 Design: Et longitudinelt design Barnet observeres ved 3, 6, 9, og 12 måneder Mulig å undersøke både stabilitet over tid og innvirkningen av sosial tilbaketrekningsreaksjoner på på forskjellige utviklingsmessige områder observert sosial tilbaketrekning kan relateres til viktige familiekarakteristikker To To kohorter med barn: Fullbårne (n= 238), premature (n = 61) 16

17 Overordnet design og instrumenter som brukes i begge kohorter: Setting and personell: WBC = Well Baby Clinic HN = Health Nurse RN = Research Nurse CP = Clinical psychologist MD = Pediatrician T 1 3m Observation at time (T): T 2 6m T 3 8m T 4 12m Setting helsest helsest helsest Helsest/hjbes Instruments and observations: 1. EPDS = Depression scale 2. JE = Joint Engagement in mother-infant play 2. DIP-Q = Personality Questionnaire 3. ASQ & ITSEA = Socio-Emotional Assessment 4. MR = Medical Records 5. DeGangi = Infant-toddler symptom checklist undersøker Cohort 1 Cohort 2 Instrumenter: Observasioner : helses Lege/helses helses Nettverkshelses/ psykol ADBB EPDS ADBB EPDS ADBB EPDS ADBB ITSEA EPDS ASQ-SE DIP-Q MR DeGangi Video Video Video Video JE 17

18 Prosjektstatus Sterk satsing fra Trondheim kommune: Helsestasjoner fra alle 4 bydeler deltar 10 helsesøstre stre, 1 helsestasjonslege Opplæring startet høsten 2007 Prosjektet startet mars 2008 (slutt( : Des. 2009) Reliabilitetstrening og kontinuerlige vedlikeholdsøvelser velser er integrert i prosjektet 18

19 Kohort 1:Fullbårne Så langt 238 familier har takket ja, alle undersøkt ferdig Inkluderingskriterier: barn født i uke Foreldre som fortrinnsvis kan delta ved alel fire undersøkelsestidspunktene Foreldre snakker og forstår godt norsk Kohort 2:Premature 61 familier takket har takket ja,, 28 undersøkt ferdig barn født uke 30 tom 36 19

20 OPPLÆRING: En gruppe forskere og erfarne klinikere på NKS & S sikrer reliabilitet i forhold til Guedeney et al.s skåringer av franske barn I Trondheim: To introduksjonsdager med Guedeney 5 dager opplæring før prosjektstart (ca 40 timer) Selvstudier med filmer Vedlikehold Erfaringssamlinger med filmer 20

21 Oppsummering: Både suksess og problemer Studien er veldig godt mottatt av både foreldre og fagpersoner Problem med at responsen har vært for positiv. Legger press på opplæringen og treningen (reliability issues) Trening tar tid Ikke enkelt å be personer som ønsker å delta om å vente Veldig høye forventninger knyttet til prosjektet.. Vi vet ikke hvor godt skalaen vil fungere ennå,, men det vil snart foreligge noen foreløbige resultater. 21

22 Medarbeidere: Professor/barnepsykiater Antoine Guedeney Fagpersoner ved NKS & S: Prosjektleder: Professor Mikael Heimann Professor Lars Smith Dr. psychol Vibeke Moe Dr. psychol Kari Slinning Dr. psychol Hanne Cecilie Braarud Helsesøster Unni Tranaas Vannebo 22

23 takk for oppmerksomheten 23

24 Forskningsgrunnlag Guedeney & Fermanian (Infant Mental Health Journal, 2001). En validerings- og reliabilitetsstudie. Dolberg, Feldman, Keren & Guedeney (Infant Mental Heath Journal, 2006). En sammenligning av tilbaketrekkingsatferd hos henviste og ikkehenviste barn. Lopes, Ricas & Mancini. En sammenligning av pediateres ADBB-vurderinger i forhold til kliniske vurderinger gjort av fire uavhengige psykiatere ( gullstandard?). 24

25 Tilbaketrekkingsatferd hos henviste vs. normalutviklede barn 36 klinisk henviste og 43 kontrollbarn ble observert hjemme. Samspillet ble kodet for vedvarende tilbaketrekkingsatferd og for globalt relasjonsmønster (Feldman, 1998). De henviste barna viste betydelig høyre tilbaketrekkingsatferd enn kontrollbarna. Mer negative relasjonsmønstre ble påvist i den tilbaketrukkede gruppen (dvs. mer negativ invadering fra mødrenes side, mindre gjensidighet i samspillet og mindre involvering fra barnas side). 25

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Vibeke Moe, Førsteamanuensis/Psykologspesialist Klinikk for barn og familier, Psykologisk institutt, UiO

Detaljer

ADBB Alarm Distress Baby Scale

ADBB Alarm Distress Baby Scale ADBB Alarm Distress Baby Scale Et verktøy for å bedømme tilbaketrekningsatferd hos små barn Hvordan dette kan være et nyttig samarbeidsverktøy mellom kommunehelsetjenesten og BUP i samarbeidet om de aller

Detaljer

Måleegenskaper ved den norske versjonen av Alarm Distress Baby Scale (ADBB)

Måleegenskaper ved den norske versjonen av Alarm Distress Baby Scale (ADBB) Måleegenskaper ved den norske versjonen av Alarm Distress Baby Scale (ADBB) Hanne Cecilie Braarud 1 2 (hanne.braarud@uni.no) Jörg Richter 3 (jrichterj@web.de) PsykTestBarn 2014, 2:2 ISSN 1893-9910 Mottatt

Detaljer

Liten i Norge (LIN): En studie av barns utvikling fra graviditet til 18 måneder

Liten i Norge (LIN): En studie av barns utvikling fra graviditet til 18 måneder Liten i Norge (LIN): En studie av barns utvikling fra graviditet til 18 måneder A longitudinal population study of infant vulnerability and plasticity from pregnancy to age 18 months Vibeke Moe, Unni Tranaas

Detaljer

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre

Detaljer

Barns utviklingsbetingelser

Barns utviklingsbetingelser 1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin

Detaljer

Dette er barnet mitt betydningen av fosterforeldres emosjonelle investering for barnets fungering

Dette er barnet mitt betydningen av fosterforeldres emosjonelle investering for barnets fungering Dette er barnet mitt betydningen av fosterforeldres emosjonelle investering for barnets fungering Heidi Jacobsen, PhD, forsker Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse RBUP Øst

Detaljer

CGAS Children s Global Assessment Scale

CGAS Children s Global Assessment Scale CGAS Children s Global Assessment Scale Barne- og ungdomspsykiater Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør Aktuelle instrumenter for å måle psykososialt funksjonsnivå GAS

Detaljer

Nye retningslinjer for helsestasjonen

Nye retningslinjer for helsestasjonen Nye retningslinjer for helsestasjonen Foreldres psykiske helse: Foreldre bør få spørsmål om egen psykiske helse og trivsel (sterk anbefaling) Foreldrenes psykiske helse bør tas opp på hjemmebesøk 7 10

Detaljer

Små i Nord. Universitetet i Tromsø Det helsevitenskapelige fakultet

Små i Nord. Universitetet i Tromsø Det helsevitenskapelige fakultet Små i Nord Kåre S. Olafsen dr.philos Førsteamanuensis/psykologspesialist RBUP Nord, Universitetet i Tromsø; Det nasjonale kompetansenettverk for sped- og og småbarns psykiske helse; BUP Tromsø, UNN Nasjonalt

Detaljer

Psykisk helsehjelp i svangerskap- og barseltid til mor, far og spedbarn. Erfaringer med bruk av Edingburghmetoden

Psykisk helsehjelp i svangerskap- og barseltid til mor, far og spedbarn. Erfaringer med bruk av Edingburghmetoden Psykisk helsehjelp i svangerskap- og barseltid til mor, far og spedbarn Erfaringer med bruk av Edingburghmetoden I 2006 fikk RBUP Øst og Sør ansvar for å opprette og drifte Nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

Sommersang Namsos bhg 2013 lavere oppløsning.m4v

Sommersang Namsos bhg 2013 lavere oppløsning.m4v Sommersang Namsos bhg 2013 lavere oppløsning.m4v Ragnhild Onsøien Psykologspesialist Nasjonalt kompetansenettverk for sped-og småbarns psykiske vnsker » Egne erfaringer, dele kunnskap» Felles interesse,

Detaljer

«Født ekstremt prematurt -hva vet vi om senskader og utfordringer»

«Født ekstremt prematurt -hva vet vi om senskader og utfordringer» Habiliteringssenteret i Vestfold inviterer til kurs «Født ekstremt prematurt -hva vet vi om senskader og utfordringer» Mandag 13.mars 2017 «Etter oppfordringer og gode tilbakemeldinger fra deltakerne på

Detaljer

Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig

Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig AUD R. MISUND FØRSTEAMANUENSIS, HIOA, MASTER I PSYKISK HELSEARBEID Dette vil jeg belyse: o Mitt fokus o Å føde for tidlig o Hva vet vi om foreldre til prematurt

Detaljer

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Reguleringsvansker Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Definisjon; Distinkte mønstre av atypisk atferd som er koblet sammen med

Detaljer

Små barns følelser for høye forventninger? Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad

Små barns følelser for høye forventninger? Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad Små barns følelser for høye forventninger? Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad Tema Viktige begrep Betydningen av emosjonell kompetanse Utvikling av emosjonell kompetanse Forskning på trønderbarn

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

«Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste

«Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste Dilemmaer fra barnevernfaglig praksis «Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste Mette Sund Sjøvold Sjefpsykolog Aline poliklinikk Aline og Frydenberg barnevernsenter BFE, Oslo

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre

Detaljer

Sped- og småbarnsnettverket i Norge Et kunnskapsbasert grunnlag for tilbudet til de minstes psykisk helse og utvikling

Sped- og småbarnsnettverket i Norge Et kunnskapsbasert grunnlag for tilbudet til de minstes psykisk helse og utvikling Sped- og småbarnsnettverket i Norge Et kunnskapsbasert grunnlag for tilbudet til de minstes psykisk helse og utvikling MARIT BERGUM HANSEN SPED- OG SMÅBARNSNETTVERKET PSYKISKE HELSE OG UTVIKLING 2 NATIONAL

Detaljer

Eberhard-Gran, M., & Slinning, K. (2007): Nedstemthet og depresjon i forbindelse med fødsel. Oslo: Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

Eberhard-Gran, M., & Slinning, K. (2007): Nedstemthet og depresjon i forbindelse med fødsel. Oslo: Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Pensumlitteratur Azak, S. (2010). Sped- og småbarn med deprimerte mødre. I V. Moe, K. Slinning & M. Bergum Hansen (Red.), Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse (s. 347-359). Oslo: Berg-Nielsen, T.

Detaljer

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land?

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Familie fra Eritrea som har vært i Norge i tre år, bosatte flyktninger. De har en jente på 5 mnd. og en gutt på 3 år. Far snakker

Detaljer

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Inger Pauline Landsem, Alta, september 2012 Prosjektets idé Kan sensitivitetstrening

Detaljer

Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser

Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser Tidlige tegn og arenaer for oppdagelse Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse

Detaljer

Om foredragsholderne; Anne Lindboe. Kevin Nugent

Om foredragsholderne; Anne Lindboe. Kevin Nugent Om foredragsholderne; Anne Lindboe Anne Lindboe er barnelege og har vært barneombud juni 2012. Hun er det første ombudet ansatt på åremål for seks år uten mulighet for forlengelse. Nytt var det også at

Detaljer

nye PPT-mal barselkvinner

nye PPT-mal barselkvinner Seksjon for primærhelsetjenesten Screening Kunnskapsesenterets for depresjon barselkvinner nye PPT-mal Liv Merete Reinar, forskningsleder Spørsmålet Ulike screeningtester nøyaktighet for å identifisere

Detaljer

Sped- og småbarn i familier med rusproblemer- hvorfor er tidlig intervensjon sås

Sped- og småbarn i familier med rusproblemer- hvorfor er tidlig intervensjon sås Sped- og småbarn i familier med rusproblemer- hvorfor er tidlig intervensjon sås viktig? v/ Dr. Psychol Vibeke Moe, Forsker ved kompetansenettverk for sped ed- og småbarns psykiske helse, R.BUP Øst og

Detaljer

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre?

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Heidi Jacobsen Psykolog Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør. Helsesøsterkongressen,

Detaljer

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization (Fenotyper av alvorlige psykiske lidelser assossiasjon med genetiske varianter) Vidje Hansen Forskningsleder, Psykiatrisk forskningsavdeling,

Detaljer

Latter, tårer og bleier

Latter, tårer og bleier Forespørsel om deltagelse i et forskningsprosjekt om ulike tiltak for småbarnsforeldre i regi av Nasjonalt Kompetansenettverk for Sped- og Småbarns Psykiske helse: Latter, tårer og bleier Foreldre-barn

Detaljer

Hvordan nå de minste barna?

Hvordan nå de minste barna? 108 Fra prakis Hvordan nå de minste barna? Erfaringer fra omorganisering av en BUP i distriktet Spesialisthelsetjenesten har vært lite eksplisitte på hvordan poliklinikker for barn og unge kan etablere

Detaljer

Funn fra en longitudinell studie om atferdsproblemer og sosial kompetanse. Ane Nærde og Harald Janson Psykologikongressen 2015

Funn fra en longitudinell studie om atferdsproblemer og sosial kompetanse. Ane Nærde og Harald Janson Psykologikongressen 2015 Funn fra en longitudinell studie om atferdsproblemer og sosial kompetanse Ane Nærde og Harald Janson Psykologikongressen 2015 Ane Psykolog fra UiO Utviklingsarbeid innen helsestasjonsvirksomheten Doktorgrad

Detaljer

Tidlige tegn på autisme

Tidlige tegn på autisme Tidlige tegn på autisme Kenneth Larsen Teamleder Glenne regionale senter for autisme Studier viser at tidlig innsats er av avgjørende betydning for barn med autisme (Lovaas, 1987; Sheinkopf og Siegel,

Detaljer

Observasjon og kartlegging av barn av rusmisbrukende foreldre

Observasjon og kartlegging av barn av rusmisbrukende foreldre Observasjon og kartlegging av barn av rusmisbrukende foreldre Utarbeidet i samarbeid mellom TK og St. Olav og Lade behandlingssenter september 2014. Deltagere Liv Hilde Lothe (St.Olav), Ann-Mari Brubakk

Detaljer

FORSTERKET HELSESTASJON KRISTIANSAND

FORSTERKET HELSESTASJON KRISTIANSAND FORSTERKET HELSESTASJON KRISTIANSAND Når ble forsterket helsestasjon etablert? 1993 et prosjekt Bjørg Hjerkinn - lege Sosionom, Jordmor og helsesøster Organisering Kommunalt tilbud Oppvekstsektor Familiens

Detaljer

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? May Britt Drugli Professor, RKBU Midt, NTNU Tromsø, 1. februar 2013 Barnehage og ettåringen Å begynne i barnehage innebærer Separasjon fra foreldre

Detaljer

Barn av mødre i LAR gjennom 10 år

Barn av mødre i LAR gjennom 10 år Barn av mødre i LAR gjennom 10 år Carolien Konijnenberg* og Annika Melinder *E-post: caroliko@psykologi.uio.no Bakgrunn Legemiddelassistert rehabilitering (LAR): Behandling av opiatavhengighet med opioidholdige

Detaljer

Epidemiology of Autism Spectrum Disorders. M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD.

Epidemiology of Autism Spectrum Disorders. M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD. Epidemiology of Autism Spectrum Disorders M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD. Publikasjoner I. Posserud, M. B., Lundervold, A. J., & Gillberg,

Detaljer

Barn av flyktninger risiko eller suksess? Bup-dagene 2011 8.4.11 Aina Basilier Vaage overlege BUP-Sandnes, SUS

Barn av flyktninger risiko eller suksess? Bup-dagene 2011 8.4.11 Aina Basilier Vaage overlege BUP-Sandnes, SUS Barn av flyktninger risiko eller suksess? Bup-dagene 2011 8.4.11 Aina Basilier Vaage overlege BUP-Sandnes, SUS 1 Psykisk helse hos vietnamesiske flyktninger Perspektiv over tid og generasjoner 2 Bakgrunn

Detaljer

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie.

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie. Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie. Sverre Varvin og Marianne Opaas NKVTS JUBILEUMSSEMINAR, 19. november 2014: Et bedre liv for flyktninger i Norge

Detaljer

Diagnostisk stabilitet i førskolealderen

Diagnostisk stabilitet i førskolealderen Diagnostisk stabilitet i førskolealderen Synnve Schjølberg Prosjektleder Språk og Læring, Klinisk Rådgiver ABC studien Nasjonalt Folkehelseinstitutt Plan Utfordringer i å diagnostisere Endrete kriterier,

Detaljer

Tilknytning i barnehagen

Tilknytning i barnehagen Tilknytning i barnehagen May Britt Drugli Professor RKBU/NTNU og RBUP øst-sør Småbarnsdagene i Gausdal - 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Å være forankret i en tilknytningsrelasjon

Detaljer

En App for det meste?

En App for det meste? En App for det meste? Om hvordan ulike e-helse-verktøy kan styrke pasienters medvirkning og involvering i egen helse Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Detaljer

The Mother-Infant Transaction Program. Effekt av en tidlig intervensjon på samspill mellom mødre og moderat og lett premature

The Mother-Infant Transaction Program. Effekt av en tidlig intervensjon på samspill mellom mødre og moderat og lett premature The Mother-Infant Transaction Program Effekt av en tidlig intervensjon på samspill mellom mødre og moderat og lett premature Førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus Institutt for sykepleie e-mail:

Detaljer

Tromsø. Oktober 2014

Tromsø. Oktober 2014 Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There

Detaljer

Viser spedbarn i risiko høyere grad av sosial tilbaketrekning enn spedbarn uten risiko?

Viser spedbarn i risiko høyere grad av sosial tilbaketrekning enn spedbarn uten risiko? Viser spedbarn i risiko høyere grad av sosial tilbaketrekning enn spedbarn uten risiko? Anne-Brit Sveine MASTEROPPGAVE Master i barnevern Høst 2014/vår 2015 Det psykologiske fakultet HEMIL - Senteret Hovedveileder:

Detaljer

Måleegenskaper ved den norske versjonen av Ages & Stages Questionnaire: Social and Emotional, ASQ:SE

Måleegenskaper ved den norske versjonen av Ages & Stages Questionnaire: Social and Emotional, ASQ:SE Måleegenskaper ved den norske versjonen av Ages & Stages Questionnaire: Social and Emotional, ASQ:SE Lene-Mari P. Rasmussen 1 (lene-mari.p.rasmussen@uit.no) Monica Martinussen 1 (monica.martinussen@uit.no)

Detaljer

Hanne Cecilie Braarud og Kjell Morten Stormark

Hanne Cecilie Braarud og Kjell Morten Stormark 499 Psyke & Logos, 2008, 29, 499-511 SOSIALE FERDIGHETER HOS SMÅ SPEDBARN Undersøkelser av mødre og spedbarn i Double Video paradigme Hanne Cecilie Braarud og Kjell Morten Stormark Double Video paradigmet

Detaljer

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture Transaksjonsmodellen og dens betydning for vår forståelse av tilknytning. Charlotte Reedtz Arv eller miljø? Francis Galton,

Detaljer

Legemiddelbruk hos barn. Joachim Frost Lege i spesialisering, ph.d. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF

Legemiddelbruk hos barn. Joachim Frost Lege i spesialisering, ph.d. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF Legemiddelbruk hos barn Joachim Frost Lege i spesialisering, ph.d. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF Legemiddelbruk hos barn Sykeligheten og dødeligheten blant barn og unge er svært

Detaljer

Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen

Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Emosjoner Grunnleggende emosjoner -søking/utforsking, frykt, sinne, seksuell lyst,

Detaljer

Det tidlige affektive samspillet - hvilken betydning har det for barns utvikling?

Det tidlige affektive samspillet - hvilken betydning har det for barns utvikling? Det tidlige affektive samspillet - hvilken betydning har det for barns utvikling? Vibeke Moe, Dr.Psychol/Psykologspesialist Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, R.BUP Øst

Detaljer

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Lars Lien Leder Nasjonalt kompetansesenter for rus og psykisk lidelse. Professor II Høgskolen i Hedmark, Avdeling for Folkehelse Hva er spesielt med den psykiske

Detaljer

NIDCAP er en omsorgsfilosofi, hvor en observasjonsmetode er et hovedelement. Newborn Individualized Developmental Care Assessment Program

NIDCAP er en omsorgsfilosofi, hvor en observasjonsmetode er et hovedelement. Newborn Individualized Developmental Care Assessment Program side 1 Newborn Individualized Developmental Care Assessment Program = Utviklingstilpasset, Familifokusert Neonatalomsorg side 2 NIDCAP er en omsorgsfilosofi, hvor en observasjonsmetode er et hovedelement.

Detaljer

MÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR?

MÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR? MÅ DET EN DIAGNOSE TIL FOR AT VI TAR SORG PÅ ALVOR? Psykolog, dr. philos. Atle Dyregrov, Faglig leder, Senter for Krisepsykologi Fortunen 7, 5013 Bergen atle@krisepsyk.no www.krisepsyk.no www.kriser.no

Detaljer

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel?

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? -en oversikt over de ulike verktøyene brukt ved Haugaland A-senter Outcome Rating Scale (ORS) Gi ved starten av hver time

Detaljer

Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, tiltak nr. 40.

Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, tiltak nr. 40. Urolige spedbarn Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse

Detaljer

Samspill og primær intersubjektivitet Mot en ny forståelse av sosial kognisjon

Samspill og primær intersubjektivitet Mot en ny forståelse av sosial kognisjon Samspill og primær intersubjektivitet Mot en ny forståelse av sosial kognisjon Kjell Morten Stormark Disposisjon Sosial kognisjon Intersubjektiv motivasjon hos spedbarn Mentalisering Speilnevron Samspill

Detaljer

FYSIOTERAPI I OPPFØLGINGEN AV FOR TIDLIG FØDTE BARN

FYSIOTERAPI I OPPFØLGINGEN AV FOR TIDLIG FØDTE BARN FYSIOTERAPI I OPPFØLGINGEN AV FOR TIDLIG FØDTE BARN Tverrfaglighet i oppfølgingen Bred vurdering som ivaretar komleksiteten i barnets eventuelle vansker Tverrfaglighet betyr at aktuelle fagpersoner samarbeider

Detaljer

Den digitale tidsklemma

Den digitale tidsklemma Den digitale tidsklemma En kvalitativ studie om småbarnsmødres tanker og erfaringer ved bruk av smarttelefon når de er sammen med barnet i dets første leveår Ved Sølvi Skjørestad Johnsen Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese

Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese Relasjoner til psykisk helse, helserelatert livskvalitet og deltakelse Avhandling for graden PhD Kjersti Ramstad UiO Medisinsk fakultet

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Ikke bare greit å være tidlig ute! Signalene, reaksjonene, tiltakene og erfaringene

Ikke bare greit å være tidlig ute! Signalene, reaksjonene, tiltakene og erfaringene Ikke bare greit å være tidlig ute! Signalene, reaksjonene, tiltakene og erfaringene Anne Margrethe Rostad (psykologspesialist/phd, mor og mormor) Siri Marie Balstad (mor og datter) Hovedpersonen i dag:

Detaljer

Manual for observasjon og refleksjon i personalgrupper basert på Marte Meo elementer.

Manual for observasjon og refleksjon i personalgrupper basert på Marte Meo elementer. Manual for observasjon og refleksjon i personalgrupper basert på Marte Meo elementer. Bakgrunn og historikk Utviklet av Hanne Musum Breen og Gunn Hege Seljeseth. Prosjekt i Byneset barnehager fra 2008

Detaljer

Mamma Mia Et webprogram for gravide og nybakte foreldre. V/Elin O. Kallevik Spedbarnsnettverket, RBUP

Mamma Mia Et webprogram for gravide og nybakte foreldre. V/Elin O. Kallevik Spedbarnsnettverket, RBUP Mamma Mia Et webprogram for gravide og nybakte foreldre V/Elin O. Kallevik Spedbarnsnettverket, RBUP Internett er en effektiv kanal: DIGITAL MEDIA WEB, MOBILE PHONES, DIGITAL TV Tilgjengelighet Anonymitet

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Tidig upptäckt av barns behov av stöd

Tidig upptäckt av barns behov av stöd Tidig upptäckt av barns behov av stöd NORDENS BARN Tidiga insatser för familjer Stockholm: 3.-4.12.2012 Øyvind Kvello, førsteamanuensis v/psykologisk institutt, NTNU og forsker ved RBUP Øst og Sør 1 Proaktiv

Detaljer

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?.

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Martin Bystad Psykolog v/ alderspsykiatrisk, UNN og stipendiat, Institutt for Psykologi, UiT. Hensikten med foredraget: Gi en kort presentasjon

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Rogaland

NAV Arbeidslivssenter Rogaland NAV Arbeidslivssenter Rogaland Å sette psykisk helse på dagsorden, bidrar til økt trygghet hos alle i virksomheten Psykisk sykdom er årsak til Hver 5. fraværsdag Hver 4. nye uføretrygdet Hver 3. som er

Detaljer

Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn

Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn Utdanningskonferansen 17.11.2014 - Sammen om endring Professor Ingunn Størksen, Læringsmiljøsenteret UiS 24.11.2014 Læringsmiljøsenteret.no Hovedmål

Detaljer

Utviklet siden 70-tallet

Utviklet siden 70-tallet En kort historie Graviditeten var ikke planlagt og Katrine og barnefar hadde kjent hverandre i kort tid. Likevel var de enige om å gjennomføre graviditeten og «gjøre det det beste ut av det». Det var uklart

Detaljer

Profilen tilhører:...

Profilen tilhører:... Profilen tilhører:... Bakgrunn til Pediatrisk profil Pediatrisk profil er et verktøy som er utviklet for å kunne observere og vurdere r hos barn med alvorlige nevrologiske funksjonsnedsettelser. Materialet

Detaljer

Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel

Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel Innledning: Det er en glidende overgang mellom normalbruk og problemfylt bruk av rusmidler. Folkehelseperspektivet kan være utgangspunktet for å

Detaljer

Barn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS

Barn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS Barn i katastrofer Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS DEN TRAUMATISKE HENDELSEN Hvordan er barns oppfatning og vurdering av fare? Har foreldrenes opplevelser

Detaljer

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge:

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: En kontrollert behandlingsstudie gjennomført innenfor polikliniske rammer i Helse Midt-Norge. Robert Valderhaug, dr.philos. Psykologspesialist

Detaljer

Noen Statistiske utfordringer ved analyse av PROM

Noen Statistiske utfordringer ved analyse av PROM Noen Statistiske utfordringer ved analyse av PROM Kyrre Breivik Uni Research Helse, RKBU-Vest RKBU-Vest Pasientrapporterte data Flere statistiske utfordringer ved analyse av PROM (f.eks. missing, validitet,

Detaljer

TIDLIG INNSATS FOR GRAVIDE OG SMÅBARNSFORELDRE

TIDLIG INNSATS FOR GRAVIDE OG SMÅBARNSFORELDRE TIDLIG INNSATS FOR GRAVIDE OG SMÅBARNSFORELDRE hvordan kan fedre trekkes mer inn? Har vi nok fokus på fedre og fødselsdepresjoner, og hvordan kan det oppdages? FAGARTIKKEL Av: Maren Løvås KoRus - vest

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

Antall (estimerte)fødsler i LAR i perioden

Antall (estimerte)fødsler i LAR i perioden 8.Nasjonale LAR-konferanse 28.09.2010 Miniseminar 3. Sammen står vi sterkere foreldre i LAR og deres barn 1 Antall (estimerte)fødsler i LAR i perioden 1996-2008 50 45 40 35 30 25 20 TOTALT metadon buprenorfin

Detaljer

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? 1 Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 2016 Norsk Psykolog Forening, Oslo, 14-15 april Førsteamanuensis/psykologspesialist Psykologisk institutt,

Detaljer

Konferanse om skolevegringsatferd. Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak

Konferanse om skolevegringsatferd. Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak Konferanse om skolevegringsatferd Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak Arrangører: NevSom, Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Vest, Regionalt fagmiljø for autisme,

Detaljer

Kan skalaer og strukturerte instrumenter øke kvaliteten på kliniske selvmordsrisikovurdering?

Kan skalaer og strukturerte instrumenter øke kvaliteten på kliniske selvmordsrisikovurdering? Kan skalaer og strukturerte instrumenter øke kvaliteten på kliniske selvmordsrisikovurdering? Erlend Mork, Ph.D. Spesialist i klinisk psykologi, førsteamanuensis Nasjonalt senter for selvmordsforskning

Detaljer

Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens

Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens Masteroppgave i klinisk helsevitenskap Spesialergoterapeut Ann-Elin Johansen Sør-Trøndersk demensforum 31.mai 2017

Detaljer

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Omsorgsbelastning og livstilfredshet hos pårørende etter alvorlig traumatisk hjerneskade. En norsk multisenterstudie Unn Sollid Manskow, spesialsykepleier,

Detaljer

Familieorientert nyfødtmedisin tidlig innsats overfor prematurfødte barn betydningen av familien i oppfølgingen

Familieorientert nyfødtmedisin tidlig innsats overfor prematurfødte barn betydningen av familien i oppfølgingen Familieorientert nyfødtmedisin tidlig innsats overfor prematurfødte barn betydningen av familien i oppfølgingen Kåre S. Olafsen Psykologspesialist dr. philos. Åsebråten BUK, Sykehuset Østfold; Spedbarnsnettverket,

Detaljer

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne

Detaljer

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra

Detaljer

Psyktestbarn. Monica Martinussen, RKBU-Nord

Psyktestbarn. Monica Martinussen, RKBU-Nord Psyktestbarn Monica Martinussen, RKBU-Nord Hva er en test? En psykologisk test er et utvalg adferd innhentet under standardiserte betingelser med etablerte regler for skåring. Eks evnetester, personlighets-inventorier,

Detaljer

Kvalitetsmåling på årskonferansen

Kvalitetsmåling på årskonferansen Kvalitetsmåling på årskonferansen Seminar A: Kan kvalitet måles? 11.20-12.15 Pasienterfaringer i Norge og Danmark 13.00-14.30 30-dagers overlevelse ved slag, hjerteinfarkt og lårhalsbrudd Plenumsforedrag:

Detaljer

NORSK PÅ LATIN! Olav Sylte Publisert TORSDAG kl Publisert :23

NORSK PÅ LATIN! Olav Sylte Publisert TORSDAG kl Publisert :23 NORSK PÅ LATIN! Publisert 2015-05-14 18:23 Bilde: Lytt og lær - og ti still! (P)SYK BEGREPS BRUK Olav Sylte olav@advokatsylte.no Publisert TORSDAG 14.05.2015 kl. 18.10 Etter Raundalenutvalgets rapport

Detaljer

Program undervisning K 2

Program undervisning K 2 Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål

Detaljer

Sosioøkonomisk status og psykisk helse hos barn og unge. Tormod Bøe

Sosioøkonomisk status og psykisk helse hos barn og unge. Tormod Bøe Sosioøkonomisk status og psykisk helse hos barn og unge Tormod Bøe tormod.boe@uni.no MYE H E L S E P R O B L E M LITE LAV SOSIOØKONOMISK STATUS HØY Adler, N. E., et al. (1994).Socioeconomic status and

Detaljer

Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner

Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner Siw Lisbet Karlsen, seniorrådgiver BUFetat Kjersti Sandnes, psykologspesialist og universitetslektor RBUP Sensitiv omsorg Når foreldrene opplever

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Eksamen psyc 4305 høst sem Du jobber med nevropsykologiske utredninger som psykolog i spesialisthelsetjenesten og får en henvisning fra

Eksamen psyc 4305 høst sem Du jobber med nevropsykologiske utredninger som psykolog i spesialisthelsetjenesten og får en henvisning fra Eksamen psyc 4305 høst sem. 2016 Du jobber med nevropsykologiske utredninger som psykolog i spesialisthelsetjenesten og får en henvisning fra fastlege med ønske om nevropsykologisk undersøkelse og diagnostiske

Detaljer

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning Finnes det emosjonelt sårbare barn og unge? Det biologiske

Detaljer

Dr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi

Dr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi Dr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi Professor, Ins;tu= for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Forsker I, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Vest Mindfulness

Detaljer

Betydningen av tidlig intervensjon for utsatte spedbarnsfamilier

Betydningen av tidlig intervensjon for utsatte spedbarnsfamilier Betydningen av tidlig intervensjon for utsatte spedbarnsfamilier Kari Slinning, Dr.psychol/ forsker Nasjonal kompetansenettverk for sped-og småbarns psykiske helse, R-bup Helse Øst og Sør, og Nasjonalt

Detaljer

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS foredragets oppbygning: innledning intervensjon bakgrunn/metode/design

Detaljer