Ingen tall for ruseksponerte spedbarn
|
|
- Gaute Pedersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ingen tall for ruseksponerte spedbarn Barn som blir eksponert for rusmidler i mors liv er et så underkjent problem at det i Norge anno 2008 ikke finnes noe tall for hvor mange det handler om verken konkrete tall eller anslag. av Sidsel Skotland Sirus-rapport nr 5/ forteller at det i løpet av 2004 var innlagt 161 barn i institusjoner som tilbyr rusbehandling. Bare omtrent halvparten av disse institusjonene kartlegger barna spesielt, men man må gå ut fra at de fleste av disse var eksponert for rusmidler i fosterlivet. Noen tall utover dette klarer vi ikke å oppdrive verken fra forskere eller fra Medisinsk fødselsregister. Må spre kompetansen - Nei, det finnes ikke tall på dette i Norge. Det er et stort problem, og en av de viktigste oppgavene for kompetansenettverket for sped- og småbarns psykiske helse å endre på, sier dr. psychol Vibeke Moe, forsker ved Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse som ble oppretta høsten Det har rett og slett ikke vært nok oppmerksomhet på ruseksponerte spedbarn i Norge til at det finnes noe systematisk registrering av dette i 1.linja. Helsesøstre og fastleger er verken oppmerksomme nok på problematikken eller har god nok kompetanse til å fange opp mødre med rusproblemer. Og på fødeavdelingene finnes det ikke god nok kompetanse til å fange opp og stille diagnose verken på barn født med neonatalt abstinens syndrom, etter mors opiatbruk, eller Føtalt Alkohol syndrom (FAS) etter mors alkoholbruk. Det er et av målene for Kompetansenettverket å bidra til å få gjort noe med dette. - Det er viktig at diagnostiserings- og utredningskompetansen er spredd at den finnes i den generelle spesialisthelsetjenesten over hele landet, understreker Moe. Samarbeidsstudium Vibeke Moe tok i 2002 doktorgrad på ruseksponerte barn som hun og Kari Slinning fulgte fra de var nyfødt til de var omtrent fire og et halvt år 2. Denne er den eneste undersøkelsen av dette slaget i Norge. Nå er Kompetansenettverket, med Moe i spissen, i gang med en større studie i samarbeid med mange av de institusjonene som har både mor og barn til behandling. Denne multisenterstudien har arbeidstittelen Barn født av mødre med rusproblemer: Reguleringsforstyrrelser og samspillsvansker i de første leveår. Samarbeidsprosjektet skal blant annet tilføre institusjonene kompetanse i å kartlegge og diagnostisere barna ved hjelp av kartleggings- og utredningsverktøy. De skal også tilføres mer og bedre kompetanse i å lese samspill, og bidra til å utvikle samspillet mellom foreldre og barn. Forskerne får på sin side et godt tilfang av data til å kunne si noe om mønstre og sammenhenger i dette komplekse feltet samt noe data om omfanget av problemet, både når det gjelder graden av skade og antallet skadde sped- og småbarn. Hovedformålet med undersøkelsen er å undersøke hvordan det går med barna til mødre som har et rusmiddelproblem. Ved siden av intervjuer med mødrene og behandlerne vil forskerne bruke utviklingstester på barna og filme samspillet mellom mor og barn. Moe begynte denne studien som postdoktorstipendiat ved universitetet i Oslo for noen år tilbake, og har tatt den med seg til Kompetansenettverket. Her blir den ett av de viktigste
2 prosjektene. Det foregår samtidig et parallelt prosjekt hvor Monica Sarfi og Brittelise Bakstad ved psykiatrisk institutt ved Universitetet i Oslo undersøker mødre i LAR og deres barn. De bruker samme design som multisenterstudien, slik at disse studiene kan sees i sammenheng. Kompetanse før tall Denne studien vil først og fremst fange opp barn som er utsatt for illegale rusmidler i mors liv, særlig opiater og blandingsmisbruk. Grunnen til det er at det er mødre som har opiatavhengighet som sitt primære rusproblem som først og fremst er på denne type institusjoner. Samtidig vet vi at det er alkohol de fleste fostre som blir eksponert for rusmidler blir utsatt for, og at det er dette rusmidlet som gir de største og mest varige skadene på barnet. - Hvordan, helt konkret, må en gå til verks for å skaffe fram tall på dette feltet også tall på de som blir eksponert for alkohol i fosterlivet? - Dette prosjektet, samt andre tiltak som både leder oppmerksomheten mot denne problematikken og som sørger for kompetanseheving, er viktige bidrag. For å kunne rapportere om barn født med denne problematikken må en vite hva en skal se etter, både hos den gravide mora, og hos det nyfødte barnet. En må kunne stille en diagnose. Denne kompetansen er det altså få fødeavdelinger, fastleger, og helsestasjoner som har nå, forteller Moe. Dermed blir det heller ikke meldt inn noe om dette til Medisinsk fødselsregister eller rapportert om det på annen måte. Godt å få snakke - Det er også helt avgjørende å ha kunnskap om de gravides bruk av alkohol, medikamenter og andre rusmidler, understreker Kari Slinning. Denne informasjon bør stå i svangerskapsjournalen. Hun understreker at dette krever at leger og jordmødre i svangerskapsomsorgen har en samtale om bruk av rusmidler med alle gravide når de er til første undersøkelse. Det er riktignok allerede et punkt i journalen, men flere undersøkelser tyder på at det her er en grov underrapportering som henger sammen med helsepersonellets måte å snakke med kvinnene om dette temaet på. Mange opplever det fortsatt som tabubelagt. Slinning viser til Mona Gøranson som i sin svenske doktorgradsstudie fra fant at ved å sette av minutter til en samtale om rusmiddelbruk basert på et standardisert spørreskjema, så svarte 80 prosent av de gravide at de hadde drukket noe alkohol tidlig i svangerskapet. Før denne spørremetoden ble tatt i bruk var det bare 30 prosent som oppga noe bruk. - Det viktigste av alt var at kvinnene syntes det var en lettelse å få snakke om dette temaet. Mange bar på en bekymring knytta til at de hadde drukket alkohol før de var klar over graviditeten sin. Dette gir et godt utgangspunkt for å bevisstgjøre kvinner omkring risiko forbundet med rusmiddelbruk i svangerskapet. Tidlig intervensjon En annen konsekvens av den manglende kompetansen er sjølsagt også at mor og barn ikke får hjelp tidsnok til å hindre skjevutvikling av samspillet, med alle de konsekvensene det kan få for barnet. - Sped- og småbarns tidlige erfaringer har stor betydning for hjernens utvikling, og sårbare barn krever spesiell omsorg for å sikre en optimal utvikling, sier Vibeke Moe. Sjøl det helt nyfødte barnet har evne til sosial interaksjon, og samspillet med de aller nærmeste
3 omsorgspersonene er helt kritisk i forhold til barnets videre utvikling. Emosjonelt tilgjengelige voksne må til for at utviklinga skal forløpe normalt. Det er vanlig med interaksjonsforstyrrelser mellom høyrisiko-barn og foreldre. Foreldrene er enten ofte for aktive, pågående og kontrollerende, eller for tilbaketrukne og passive. Begge deler blir lett galt overfor et barn som er lite oppmerksomt, stadig unnvikende i blikkontakt, er urolig og kavete og som gir lite smil og tilfredse uttrykk og lyder. - Det de ruseksponerte barna trenger mest av alt er et sensitivt, godt og støttende omsorgsmiljø, understreker Moe. Et slikt miljø gjør ikke at den nevrobiologiske sårbarheten forsvinner, men det vil kunne bidra til en så optimal fungering som mulig i forholdt til barnets forutsetninger. Konsekvenser av ruseksponering Sommeren 2005 anbefalte Sosial- og helsedirektoratet (nå Helsedirektoratet) med ei sentral ekspertgruppe i spissen, totalavhold fra alkohol under svangerskapet. Sjøl små mengder alkohol kan skade fostret, og det er ikke tilrådelig å ta sjansen, var budskapet. Da rapporten fra ekspertgruppa ble lagt fram, uttrykte lederen for arbeidsgruppa, Ann-Mari Brubakk, bekymring for framtida fordi unge kvinner drikker stadig mer og stadig oftere. Brubakk er professor i medisin ved NTNU og overlege ved Barneklinikken ved St.Olavs Hosptial i Trondheim, hvor hun har poliklinikk for barn utsatt for rus i svangerskapet en gang i uka. Hun er utdanna barnelege med spesialfelt nyfødtmedisin. - Alkohol er giftig for fostrets hjerne gjennom hele svangerskapet. Virkninga av den samvarierer med mange andre prosesser, og virker ulikt i forhold til hvor sårbar eller robust den som blir utsatt for gifta er. Men alkohol har virkning på et foster uansett sårbarhet, og uten at gifta nødvendigvis skader. Et foster begynner med pustebevegelser i 18. uke for å trene lungene, og denne pustebevegelsen stopper opp en liten stund når mor drikker alkohol. Denne mekanismen styres av hjernestammen. Det at disse bevegelsene stopper er et helt klart bevis på at alkohol, også i små mengder, påvirker hjernestammen til fosteret, fastslår Brubakk. Skader av alkohol Men effektene av alkoholinntaket på fostret er sannsynligvis langt flere enn dette 4. Inntak av alkohol tidlig i svangerskapet kan resultere i abort, og inntak videre i svangerskapet kan forårsake prematur fødsel og redusert fødselsvekt og -lengde. Den nyfødte kan også ha skjelvinger og sitringer, vise generell irritabilitet, ha en svak sugerefleks og problemer med å ta til seg næring. Andre effekter kan være ulike hjerneskader, grov- og finmotoriske forstyrrelser, mental retardasjon, hyperaktivitet, atferdsforstyrrelser, konsentrasjonsvansker og kognitive vansker alle problemer som varer livet ut. De mest skadde barna får 1) et karakteristisk utseende med blant annet smale lepper og korte øyespalter, 2) betydelig nedsatte kognitive og psykomotoriske ferdigheter, og 3) vekstretardasjon det vil si at de er kortvokste og har påfallende liten hodeomkrets. De såkalte FAS-barna (Føtalt Alkohol Syndrom) har skader innafor alle de tre nevnte hovedområdene. Men det er mange grader av skade og de kan ytre seg svært forskjellig. - For at alkoholeksponerte barn ikke skal stå uten en diagnose dersom de ikke har opplagte skader innen alle tre hovedområdene benyttes i økende grad terminologien FASD som står for Fetal Alcohol spectrum Disorders. Det er flest av disse barna og man antar at for hvert barn
4 med FAS vil det være tre barn med FASD. De utpregede FAS-barna ser vi sjelden i Norge, forteller dr. psychol Kari Slinning ved Folkehelseinstituttet. Skader av opiater Når det gjelder skader som skyldes andre rusmidler enn alkohol viser dyrestudier at opiater gir både forbigående og vedvarende strukturelle og atferdsmessige forandringer i hjernen hos avkommet <referer til note 2>. Det er også antakelig en sammenheng mellom eksponering for kokain og blandingsmisbruk og bestemte effekter på mekanismer som har med regulering av aktivering og oppmerksomhet hos den nyfødte. Barn som er født med såkalt neonatalt abstinenssyndrom, som først og fremst skyldes opiater, kjennetegnes ofte av forstyrra søvnmønster, hyperaktive reflekser, og et overaktivt nervesystem som gjør dem svært irritable. Denne irritabiliteten likner på den irritabiliteten som voksne beskriver i forbindelse med narkotikaabstinenser, forteller Vibeke Moe. Videre kjennetegnes de av høyfrekvent gråt, lydømfintlighet, og hypertoni (økt spenning i kroppen). De kan også oppleve å få pustestopp og forstyrrelser i det autonome nervestystemet for øvrig. Videre kan de få diaré, oppkast, rennende nese, økt tåreproduksjon, samt ha temperaturreguleringsvansker og svette mye. De kan også ha forstyrra sugemønster, vekttap og stoffskifteproblemer. Faren for dehydrering og kramper er stor. Opphopning av risikofaktorer I undersøkelsen som var utgangspunktet for både Vibeke Moe og Kari Slinnings 5 doktoravhandlinger, var det 78 barn som hadde vært eksponert for rusmidler i mors mage. Heroin var hovedstoffet for majoriteten av kvinnene, men det ble også rapportert om bruk av andre stoffer samtidig, og alle brukte tobakk. I og med at alle mødrene var blandingsmisbrukere, så gir ikke denne studien grunnlag for å differensiere mellom effekten av alkohol og andre narkotiske stoffer. Heller ikke effekten av røyking, feilernæring, infeksjoner og stress kan skilles fra rusfaktorene. Men samvariasjon mellom ulike belastningsfaktorer er svært vanlig hos kvinner som eksponerer det ufødte barnet sitt for rusmidler, så resultatene gir likevel viktig informasjon om effekter og symptomer. Andre risikofaktorer som kjennetegnet disse kvinnene var at en høy andel hadde en eller annen form for psykisk lidelse, de hadde lav sosioøkonomisk status, og de fleste hadde fått lite oppfølging under graviditeten. Alle de ruseksponerte barna hadde lavere fødselsvekt og hodeomkrets enn normale barn, og en fjerdedel ble født fortidlig. 78 prosent av barna i studien ble født med neonatalt abstinenssyndrom, de fleste av barna hadde reguleringsvansker gjennom det første halvåret. Dette var reguleringsvansker som problemer med tilstandsregulering, for eksempel ved slitenhet i samspillsituasjoner, og regulering av matinntak. Forstyrrelser i atferdsregulering kunne arte seg som problemer med oppmerksomhet, mye våkenhet, mye affekt og høyt aktivitetsnivå. Dette har generelt en negativ effekt på samspillet med omsorgspersonen. Når denne omsorgspersonen i seg sjøl er svært sårbar er det fare på ferde i samspillet mellom barnet og den voksne, sier Moe. Svak tilstandsregulering i spedbarnsalderen innebærer i neste omgang risiko for utviklingsvansker i form av sensoriske vansker, emosjons-, atferds-, og oppmerksomhetsvansker og også kognitive og motoriske problemer seinere i livet. Det er dermed risiko for både lav samarbeidsevne og tilpasningsevne i småbarnsalder, og det blir en opphopning av risikofaktorer.
5 Gutter: det svake kjønnet Et funn som overraska forskerne var at da de kontrollerte for kjønn i materialet sitt var det guttene som trakk ned gjennomsnittet på skårene på utviklingstestene. Jentene var i mye større grad like de barna som var i kontrollgruppa og som ikke var blitt utsatt for rusmidler i mors liv. - Gutter og jenter som tilsynelatende har vært utsatt for samme grad av ruseksponering viser forskjellig utvikling helt opptil tre års alderen, forteller Kari Slinning. Det kan dermed se ut for at guttene av ulike årsaker er betydelig mer sårbare for et ugunstig miljø både i fosterlivet og etter fødsel. - Dette stemmer også med de kliniske erfaringene våre: Vi hadde hyppigere kontakt og veiledet betydelig flere småbarnsfamilier med guttebarn enn med jentebarn. Slinning forteller om studier som tyder på at guttebabyer generelt har dårligere evne til for eksempel sjølregulering: Sjøl om spedbarn har kapasitet til og nyter kontakt og samspill, har det behov for hyppige pauser for å unngå overstimulering. Funn tyder på at jentebabyer er bedre til å sørge for pauser ved for eksempel å vende blikket bort en liten stund for så på nytt søke mammaen eller pappaens ansikt for en ny prate-runde. De styrer altså tempoet mer sjøl. Guttebabyer derimot ser ut til i mindre grad å fornemme når de blir slitne, og kommer til et punkt hvor de blir overstimulerte og urolige. Da viser det seg at de trenger mer hjelp til å roe seg og samle seg før de igjen er klare for en liten prat. Om det virkelig eksisterer grunnleggende kjønnsforskjeller i sjølreguleringsevne kan de tidlige abstinensene og reguleringsvanskene ha forsterka disse forskjellene mellom kjønnene i den ruseksponerte gruppa. Det er for øvrig mye som tyder på at gutter generelt synes å være det svakeste kjønnet medisinsk sett, og at de er mindre robuste også når det gjelder ruseksponering. Det er flest aborter med guttefostre, gutter blir oftere født med medisinske problemer, de får oftere skader av prematur fødsel, de dør oftere i krybbedød, og de er altså mer sårbare enn jentefostrene for påvirkninger i mors liv. Slinning understreker at sjøl om de statistiske analysene viste at det var de ruseksponerte guttene som bidro til gruppeforskjellene, så var det flere ruseksponerte jenter som hadde vansker av ulike slag sammenlikna med jentene i kontrollgruppa. Hun forteller også at ved fireårs-alderen viste resultatene at forskjellene mellom guttene og jentene i den ruseksponerte gruppa var mindre enn tidligere. På dette tidspunktet begynner de ruseksponerte jentene å vise noe lavere utviklingsskårer enn jentene i kontrollgruppa. Slinnig og Moe har også data fra en etterundersøkelse av disse barna ved 8-9-årsalder, men dette materialet er ikke ferdiganalysert og skrevet ut ennå. Hvordan kjønns-og gruppeforskjellene arter seg i tidlig skolealder er et av hovedspørsmålene i denne undersøkelsen. - Det blir veldig spennende å se hvordan forskjellene har utvikla seg da, sier Vibeke Moe. Til barnets eller til mors beste? Tidligere var det ganske vanlig at barn født av rusmiddelavhenige mødre ble adoptert bort eller tidlig kom i fosterhjem. Dette er endra. Nå er grunnpremisset at mødre har rett til å ha barnet hos seg, og at det skal prøves tiltak overfor mor og barn før eventuell omsorgsovertakelse. Hvor lenge det skal prøves må vurderes etter skjønn.
6 - Dette premisset krever langt bedre oppfølging enn det som gis i dag, sier psykolog Kari Slinning. Hun mener ressursene som brukes til oppfølging ikke står i forhold til intensjonene om at mor i det lengste skal ha omsorgen. Det er veldig uheldig for barna. Man har ikke klart å integrere forståelsen av hvilke konsekvenser ruseksponering har for en nyfødt og for samspillet mellom mor og barn med dette premisset om at omsorg fra mor er det beste. - Det hersker en slags forestilling om at bare disse kvinnene blir stabilisert altså blir rusfrie, får seg fast bolig og noen rammer i livet har de også omsorgsevne. Dette synet ser vi særlig når det gjelder metadonklienter som i stor grad får beholde omsorgen for barna. Men det er ikke noen automatikk i at mødre får omsorgsevne igjennom at de får et stabilt liv, sier forskeren. - Glemt er hele biten som handler om omsorgspersonens psykiske helse, evne til sensitivitet, sosiale nettverk og andre ressurser. Kvinner som selv knappest har hatt stabile relasjoner i hele sitt liv, skal plutselig ta ansvaret for et barn ofte som aleinemor, og ofte for et barn som er russkadd. Oppdragerrolla som aleineforelder er krevende nok for foreldre med normal bakgrunn med normalt fungerende barn. Behandlingsoptimisme Det er en stor behandlingsoptimisme i dette feltet, mener Slinning. Kanskje får mor støttetiltak i et års tid, og en håper at det deretter skal gå bra. Men dette er på langt nær nok for de fleste. Slinning understreker at det må jobbes bredt og langvarig overfor disse små familiene, og de som følger dem opp må si i fra tidlig nok når de ser det ikke går. Barna må ikke bli prøvekluter. Dette viser seg ikke alltid å være så lett i praksis, sjøl om alle har barnets beste som intensjon. - Det er lett å ta moras perspektiv i sånne saker, det er grusomt å bli fratatt et barn, og den nye barnevernsloven fra 1993, som ikke er så ny lenger, gjør overtakelse av omsorgen vanskelig. Det er ofte sterke advokater som taler moras sak, og disse vil alltid mene at det ikke er prøvd nok. Mange behandlere er redde for å legge fram overtakelsessaker for fylkesnemda som er de som avgjør til sjuende og sist. Likevel understreker Kari Slinning faren ved å generalisere og å si at langvarig, tung rusmiddelavhengighet er ensbetydende med uegnethet i foreldrerolla. - Vi har imidlertid plikt til å se alvoret i et slikt langvarig levesett. Derfor må vi gjøre en grundig utredning for å få tak i både omfanget og graden av belastninger, men også de ressursene som ligger hos hver og en. Det er totalbildet av den voksne sett i lys av barnets behov og ressurser som må være grunnlaget for de beslutningene vi tar. Men det er ikke bare den lille familien det handler om, fortsetter hun. For i dette inngår også viljen og evnen til de lokale hjelpeinstansene til å sette inn tilstrekkelige ressurser for å støtte familien til god utvikling, mestring og trivsel hos både liten og stor. Slinning har flere eksempler på at det går bra med god hjelp og støtte. Og hun er full av beundring for disse mødrene og fedrene. Hun har også sett tilfeller hvor det endte med overtakelse, men hvor utfallet trolig kunne blitt annerledes dersom foreldrene hadde fått mer støtte og mer bredspektra og helhetlig oppfølging. - Mange blir for aleine og isolert. Oppgava blir rett og slett for tung, sjøl om omsorgsevnen er god nok. Også sped- og småbarn har psykisk helse
7 Målet for Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse er å bidra til kunnskapsutvikling, kompetanseheving og styrking av tiltak som fremmer sped- og småbarns psykiske helse, forteller leder Marit Bergum Hansen. Marit Bergum Hansen var tidligere leder ved Aline barnevernssenter. Det er Regionsenter for barn og unges psykiske helse (R-bup), helseregion Øst og Sør som på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet oppretta dette kompetansenettverket som ble etablert som fast tiltak 1.september Ni ansatte er tilknytta nettverket, derav tre forskere. Kompetansenettverket er lokalisert i Oslo, men har aktiviteter og oppgaver knytta til de øvrige regionsentrene i Bergen, Trondheim og Tromsø. At begrepet nettverk og ikke senter er benytta handler om en erkjennelse av at denne kompetansen må finnes i hele landet, og ikke ligge sentralisert i et kompetansesenter. Spesialisthelsetjenestene over hele landet må ha denne kunnskapen, så både diagnostisering og behandling kan foregå lokalt, sier Bergum Hansen. Tverrfaglig utdanning Målet for kompetansenettverket er å bidra til kunnskapsutvikling, kompetanseheving og styrking av tiltak som fremmer sped- og småbarns psykiske helse. Kompetansenettverket skal gi støtte til etablering og utvikling av tverrsektorielle tilbud, slik at 1. og 2. linjetjenesten i større grad kan samarbeide om tiltak overfor gravide, sped- og småbarn. Også barnevernets fagteam blir viktige aktører i dette samarbeidet. Det blir lagt vekt på å øke kunnskap og utvikle kompetanse om utviklingsvansker hos spedog småbarn både i helsetjenesten, barnevernet og i samarbeidende instanser. Et tiltak for kompetanseheving er en tverrfaglig 2-årig videreutdanning. To kull er uteksaminert i Oslo. Andre kull hadde i tillegg en satellitt i Kristiansand. Høsten 2007 ble det starta opp et kull i Bergen. Det kan også bli aktuelt å starte denne utdanninga i Trondheim og Tromsø. Vi har også planer om å starte en virtuell klinikk hvor leger, psykologer og annet helsepersonell kan få videoveiledning og direkteoverførte samtaler fra miljøene med høy kompetanse, forteller Bergum Hansen. Fransk screeningverktøy Videre skal nettverket bidra til utvikling, bruk og kvalitetssikring av kartleggings- og utredningsverktøy. - Vi har vurdert mange verktøy og vil blant annet satse på et fransk som kalles ADBB (Alarm Distress Baby Scale). Dette verktøyet vil fange opp barn mellom 3 og 24 måneder med vedvarende tilbaketrekning. Målet er å lære opp alle helsestasjoner i landet i dette. Samtidig skal vi foreta en valideringsstudie for å forsikre oss om at dette verktøyet passer for norske forhold. Med ei så omfattende implementering skal det bli mulig å fange opp langt flere risikobarn i Norge mens de er babyer, slik at de og familiene deres tidlig kan få hjelp. Ved hjelp av dette verktøyet vil det også etter hvert bli bygget opp en solid database med tall og materiale ved blant annet Folkehelseinstituttet.
8 Brobygger Kompetansesenteret skal bidra til evaluering, implementering og utvikling av behandlingsstrategier, og det skal sørge for at forskinga i Norge om sped- og småbarns psykiske helse blir styrka ved hjelp av egne forskere og forskningsprosjekter. Nettverket skal også stå for etablering av et nasjonalt nettverk for forsking og utviklingsarbeid, og være brobygger mellom praksisfelt, forsking og undervisning innen området utsatte sped- og småbarn, samt bidra til etablering av nasjonale nøkkeltall om sped- og småbarns psykiske helse. Faktaboks Følgende institusjoner i Norge tilbyr rusbehandling for mødre/foreldre med små barn: * Sykehuset Innlandet, familieavdelinga * Aline barnevernssenter * Bergen barn og foreldresenter, avdeling Sudmannske * Borgestadklinikken * Lade behandlingssenter * Origosenteret * Stiftelsen Riisby behandlingssenter * Østerbo evangeliesenter * Tyrilistiftelsen har ikke lenger spesialtilbud til denne gruppa, men tar likevel av og til inn foreldre med barn 1 Solbakken, B., Lauritzen, G., og Ødegård Lund, M. K. (2005): Barn innlagt sammen med foreldre som er i behandling for rusmiddelproblemer, SIRUS-rapport nr. 5/ Vibeke Moe (2002): A prospective, longitudinal study of children prenatally exposed to drugs. Prediction and developmental outcome at 4 ½ years, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo 3 Gøransson, Mona (2004): Alcohol consumptionduring pregnancy: how do we separate myth from reality? Karolinska Institutet, Stockholm, Sweden. 4 Sosial- og helsedirektoratet (2005): Alkohol og graviditet. Hva er farlig for fosteret? Hvordan forebygge og behandle? Rapport fra en ekspertgruppe. 5 Slinning (2004): A prospective, longitudinal study of children prenatally exposed to substances: With special emphasis on attention and self-regulation.; Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse
RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i
DetaljerUllevål-team Rus i svangerskapet, hva gjør jeg for å hjelpe?
Rus i svangerskapet, hva gjør jeg for å hjelpe? Egen poliklinikk Et tverrfaglig team på Kvinneklinikken, OUS Ullevål Hanne Støre, klinisk sosionom Siss Wold, jordmor/psykisk helse Jorid Eide, jordmor/teamleder
DetaljerBarnet & Rusen Misbrukets konsekvenser for det fødte og ufødte barnet. Prosjektdirektør Mari Trommald
Barnet & Rusen Misbrukets konsekvenser for det fødte og ufødte barnet Prosjektdirektør Mari Trommald 12 10 8 6 4 2 0 Alkohol konsum 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 Iceland Denmark
DetaljerBarn av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR)
Barn av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Hvordan foregår den kognitive og sosiale utviklingen over tid? Carolien Konijnenberg* og Annika Melinder EKUP konferanse 2015 *E-post: caroliko@psykologi.uio.no
DetaljerHvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg?
Rusmiddelproblematikk i et barne- og familieperspektiv Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg? Psykologspesialist Astrid Nygård Psykologspesialist Astrid Nygård Hva er et rusproblem?
DetaljerSmå i Nord. Universitetet i Tromsø Det helsevitenskapelige fakultet
Små i Nord Kåre S. Olafsen dr.philos Førsteamanuensis/psykologspesialist RBUP Nord, Universitetet i Tromsø; Det nasjonale kompetansenettverk for sped- og og småbarns psykiske helse; BUP Tromsø, UNN Nasjonalt
DetaljerGRAVIDE OG SMÅBARNSFAMILIER MED RISIKOFYLT RUSBRUK
GRAVIDE OG SMÅBARNSFAMILIER MED RISIKOFYLT RUSBRUK Rusfaglig Forum og nettverk for psykisk helsearbeid Røros Hotell 03. september 2013 Marit Kristiansen, spes.sosionom, Avdeling for gravide og småbarnsfamilier,
DetaljerRutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel
Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel Innledning: Det er en glidende overgang mellom normalbruk og problemfylt bruk av rusmidler. Folkehelseperspektivet kan være utgangspunktet for å
DetaljerGravideenheten. ved Rogaland A-senter
Gravideenheten ved Rogaland A-senter 127.11.2014 Statistikk 2014 15 pasienter pr 30.11.4 (17 innleggelser) 11 innleggelser på frivillig grunnlag 5 innleggelser mot pasientens samtykke (Helse- og omsorgstjenesteloven
Detaljer«Jeg er gravid» Svangerskap og rus
«Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter
Detaljer1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G
D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.
DetaljerFORSTERKET HELSESTASJON KRISTIANSAND
FORSTERKET HELSESTASJON KRISTIANSAND Når ble forsterket helsestasjon etablert? 1993 et prosjekt Bjørg Hjerkinn - lege Sosionom, Jordmor og helsesøster Organisering Kommunalt tilbud Oppvekstsektor Familiens
DetaljerHvem skal trøste knøttet?
Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv
DetaljerBehandlingstilbudet for gravide rusmiddelavhengige etter 6-2a En gjennomgang. Hanan Koleib Forsker
Behandlingstilbudet for gravide rusmiddelavhengige etter 6-2a En gjennomgang Hanan Koleib Forsker DISPOSISJON Introduksjon Bakgrunn og problemstillinger Dilemmaer og utfordringer Hva sier forskningen Hva
DetaljerOppvekstmiljøet er viktigst
Oppvekstmiljøet er viktigst Hvordan går det med små barn født av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering? Bedre enn mange tror, fant Monica Sarfi. TEKST: Nina Strand PUBLISERT 5. oktober 2012 NYE
DetaljerADBB Alarm Distress Baby Scale
ADBB Alarm Distress Baby Scale Et verktøy for å bedømme tilbaketrekningsatferd hos små barn Hvordan dette kan være et nyttig samarbeidsverktøy mellom kommunehelsetjenesten og BUP i samarbeidet om de aller
DetaljerNye retningslinjer for helsestasjonen
Nye retningslinjer for helsestasjonen Foreldres psykiske helse: Foreldre bør få spørsmål om egen psykiske helse og trivsel (sterk anbefaling) Foreldrenes psykiske helse bør tas opp på hjemmebesøk 7 10
Detaljer«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid "
«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid " Presentasjon av masteroppgave i psykososialt arbeid selvmord, rus, vold og traumer Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Bente Kristin Høgmo, Helsesøster
DetaljerGravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk.
1 Målgruppe Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk. Foreldres psykiske vansker, volds- og rusproblem innebærer betydelig utrygghet for barn. Det fører
DetaljerUrolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse
Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre
DetaljerForebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak
Forebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak Seniorrådgiver Marianne Virtanen, Helsedirektoratet KoRus-samling, Ålesund, 15.- 16.10.2013 Økte helseutfordringer med usunn livsstil Flere
DetaljerBarn eksponert for rusmidler og medikamenter i svangerskapet
Barn eksponert for rusmidler og medikamenter i svangerskapet - Oppfølging i Helse Fonna Kjersti N. Bårdsen Funksjonsleder Familieambulatoriet Bakgrunn Omfang Tiltakskjede Oppfølgende barneundersøkelse
DetaljerSped- og småbarnsnettverket i Norge Et kunnskapsbasert grunnlag for tilbudet til de minstes psykisk helse og utvikling
Sped- og småbarnsnettverket i Norge Et kunnskapsbasert grunnlag for tilbudet til de minstes psykisk helse og utvikling MARIT BERGUM HANSEN SPED- OG SMÅBARNSNETTVERKET PSYKISKE HELSE OG UTVIKLING 2 NATIONAL
DetaljerVold og Rus skader på barnet. Marthe Bjørnnes og Lene Langseth Hesselberg
Vold og Rus skader på barnet Marthe Bjørnnes og Lene Langseth Hesselberg Omsorgssvikt bredt spekter av ikke god nok omsorgsutøvelse, generelt Forsømmelse og vanskjøtsel, ikke ivaretakelse av barnets grunnleggende
Detaljer«SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER»
«SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER» Benedicte Frøystad Jonassen (barnevernspedagog) Bente Lovise Løvdal (spesialsykepleier barn) BAKGRUNN FOR TILTAKSKJEDEN
DetaljerBedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.
Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn
DetaljerPROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014
PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 Velkommen til opplæringsdager Barn i rusfamilier- Tidlig intervensjon Maren Løvås Korus
DetaljerKommunene Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan
OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Kommunene Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan D A G 1D E L EN September 2016 Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Presentasjon Hvem er jeg Hvem er dere? Hva er Tidlig
DetaljerVold i svangerskapet
Vold i svangerskapet Marianne Ryeng, psykolog og Gro Morken Nilssen, psykologspesialist Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN
DetaljerBarn av mødre i LAR gjennom 10 år
Barn av mødre i LAR gjennom 10 år Carolien Konijnenberg* og Annika Melinder *E-post: caroliko@psykologi.uio.no Bakgrunn Legemiddelassistert rehabilitering (LAR): Behandling av opiatavhengighet med opioidholdige
DetaljerFamilieambulatoriet i Helse Fonna
Familienettverket 3.-5. september 2018 Solveig Haraldseid Spesialpedagog Kjersti N. Bårdsen Funksjonsleder/Spesialsykepleier Familieambulatoriet i Helse Fonna Tema: Familieambulatoriet i Helse Fonna- Et
DetaljerAntall (estimerte)fødsler i LAR i perioden
8.Nasjonale LAR-konferanse 28.09.2010 Miniseminar 3. Sammen står vi sterkere foreldre i LAR og deres barn 1 Antall (estimerte)fødsler i LAR i perioden 1996-2008 50 45 40 35 30 25 20 TOTALT metadon buprenorfin
DetaljerForebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre
Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre V/ Ingvil Holtedahl. Jordmor - KK -UNN Agenda Historikk Presentasjon av Rusfri start på livet -prosjekt Målgruppe og målsetting Plan for
DetaljerAlarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning
Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Vibeke Moe, Førsteamanuensis/Psykologspesialist Klinikk for barn og familier, Psykologisk institutt, UiO
DetaljerOm foredragsholderne; Anne Lindboe. Kevin Nugent
Om foredragsholderne; Anne Lindboe Anne Lindboe er barnelege og har vært barneombud juni 2012. Hun er det første ombudet ansatt på åremål for seks år uten mulighet for forlengelse. Nytt var det også at
DetaljerArbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling
Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende
DetaljerThe International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study
The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study Samarbeid med: ICASA (Nederland, Frankrike, Sveits, Spania, Ungarn, Norge, Sverige, Belgia, Australia og USA) Norsk bidrag finansiert
DetaljerVelkommen til basiskurset God kunnskap Bedre praksis
Velkommen til basiskurset God kunnskap Bedre praksis Karen Hafslund, Tone Skjellet, Jeanette Rundgren KoRus-Øst www.rus-ost.no Opplæringen disse to dagene: Grunnleggende kunnskap om vansker knyttet til
DetaljerÅ bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
DetaljerModellkommuneforsøket 2007-2014
Modellkommuneforsøket 2007-2014 Psykologspesialist/regional koordinator Astrid Nygård Side 1 Fra bekymring til handling - gjør noe med det / 06.10.2010 Side 2 Fra bekymring til handling - gjør noe med
DetaljerBarns utviklingsbetingelser
1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin
DetaljerFødt med alkoholskade - FASD
Født med alkoholskade - FASD Hvordan kan rus/alkohol skade fosteret Hva er FASD Film Vanlige begrensninger og misforståelser Pedagogiske anbefalinger Foreldresamarbeid «Verktøykasse» Magasin Brosjyrer
DetaljerAlkohol og graviditet
Alkohol og graviditet Å tematisere bruk av alkohol i graviditeten D A G 2 Foto: google.com Dag 2 side 1 MÅL Lære å bruke kartleggingsinstrumenter som bakgrunn for samtale om alkoholbruk Øke kompetanse
DetaljerFRIDA. Livstilsamtale med gravide
FRIDA Livstilsamtale med gravide FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner samarbeid mellom Helsedirektoratet, KoRus vest - Stavanger og prosjektkommunene i Gjesdal, Hå, Klepp, Sandnes,
DetaljerFORSTERKET HELSESTASJON
FORSTERKET HELSESTASJON HELSESTASJON FOR GRAVIDE OG SMÅBARNS BARNS- MØDRE MED RUSPROBLEMER Hvem er brukerne på Forsterket Helsestasjon? Tilbakeblikk på 8 års virksomhet. Hvem jobber på FSH Jordmor 50%
DetaljerSped- og småbarn i familier med rusproblemer- hvorfor er tidlig intervensjon sås
Sped- og småbarn i familier med rusproblemer- hvorfor er tidlig intervensjon sås viktig? v/ Dr. Psychol Vibeke Moe, Forsker ved kompetansenettverk for sped ed- og småbarns psykiske helse, R.BUP Øst og
DetaljerDet nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst
Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle
Detaljer..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet
Skjermet enhet Enhet for gravide rusmiddelsmisbrukere Tilbakeholdes etter 6-2a i LOST 7 plasser; 4 plasser til Helse SørS 3 plasser til andre regioner Ragnhild Myrholt 30.05.07 MÅL..hindre eller begrense
DetaljerOPPFØLGNING AV GRAVIDE I KOMMUNEN. Fagteam Rus, Mestringsenheten, Sandnes kommune Lise Vold
OPPFØLGNING AV GRAVIDE I KOMMUNEN Fagteam Rus, Mestringsenheten, Sandnes kommune Lise Vold Hvem er disse kvinnene? Melding om graviditet og rus/mulig graviditet og rus? Kvinnene Mangfoldige. Ukjente og
DetaljerErfaring fra nyfødt intensiv med barn utsatt for rus i svangerskapet
Erfaring fra nyfødt intensiv med barn utsatt for rus i svangerskapet Overlege Randi Stornes Avdeling for barne- og ungdomsmedisin Sykehuset Telemark, Skien «Barnet og rusen» 25.09.18 Sykehuset Telemark
DetaljerForskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien
Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien Hva vektlegges? og hvilke funn har man gjort? NHS-konferanse Psykisk helse Oslo 14.10.04 Forskningssjef Sonja Heyerdahl Regionsentre for barn og unges psykiske
DetaljerAlkoholbruk i svangerskapet. Astri Vikan prosjektleder
Alkoholbruk i svangerskapet Astri Vikan prosjektleder Restart 15.2. 2011. Diskusjon med Rek-Nord.Hvordan presentere frivillighet i deltagelse på en undersøkelse som er obligatorisk i norsk svangerskapskontroll.
DetaljerEn studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser
2011 En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser I denne rapporten presenterer vi de første funnene fra forskningsprosjektet ROP-Nord. Rapporten handler om sammenhengen
DetaljerRusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver
Rusutløste psykoser og andre psykoser Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser Mann 28 år Bodd på ulike lavterskeltiltak i flere år. Stadig flyttet videre til andre, pga vandalisering
DetaljerTil dere som venter barn eller nylig har blitt foreldre
Til dere som venter barn eller nylig har blitt foreldre Samtale på helsestasjonen om psykisk helse, rus og vold i nære relasjoner Det kan være vanskelig å ta opp enkelte temaer med jordmor eller helsesykepleier
DetaljerNasjonalt spisskompetanseområde: Gravide rusmiddelmisbrukere og familier med små barn. Langsiktig arbeidsplan for perioden 2009 2013
Nasjonalt spisskompetanseområde: Gravide rusmiddelmisbrukere og familier med små barn Langsiktig arbeidsplan for perioden 2009 2013 Innholdsfortegnelse STATLIGE FØRINGER FOR ET SPISSKOMPETANSEOMRÅDE....
DetaljerNår foreldre strever Barn som pårørende
Når foreldre strever Barn som pårørende Elisabeth Gerhardsen psykologspesialist SANKS Samisk Nasjonal kompetansetjeneste psykisk helsevern og rus Barns oppgitte hovedutfordringer ved sykdom og/eller rus:
DetaljerEr kartleggingsverktøyet «TWEAK med tilleggsspørsmål» til hjelp for jordmor og den gravide?
Er kartleggingsverktøyet «TWEAK med tilleggsspørsmål» til hjelp for jordmor og den gravide? v/rosanne Kristiansen, Kompetansesenter rus - region sør, Borgestadklinikken Disposisjon Bakgrunn for undersøkelsen
DetaljerÅ hjelpe seg selv sammen med andre
Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører
DetaljerTidlig I nn og M otiverende samtale i BTI modellen
Tidlig I nn og M otiverende samtale i BTI modellen Solveig Storbækken KoRus vest, Bergen KoRus Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene KoRus Bergen arbeider på oppdrag fra Opplæringsprogrammet Tidlig Inn Nasjonal
DetaljerI trygge hender. Elin Lunde Pettersen. Helsesykepleier i Levanger kommune
I trygge hender Elin Lunde Pettersen Helsesykepleier i Levanger kommune Ta opp temaet Gjøre observasjoner 2 3 La oss gjøre noe veldig stort for de veldig små! 4 Hva trenger vi å vite om vold og overgrep?
DetaljerFamilieambulatoriet i Nord-Trøndelag
Familieambulatoriet i Nord-Trøndelag Målgruppe Gravide og/eller blivende fedre med psykososiale og rusrelaterte problemer Gravide som bruker legemidler og er bekymret for fosteret. Gravide og/eller blivende
DetaljerSCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET
SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET Begrunnelser for bruk av screeningsverktøy Presentasjon av TWEAK med tilleggspørsmål/ TWEAK for gravide Praktisk bruk Forskning viser at av alle rusmidler er det alkohol
DetaljerFagkurs på Frambu. Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for godt liv og utvikling
Fagkurs på Frambu 5. februar 2014 Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for godt liv og utvikling Kurset blir videooverført Fagkurs på Frambu, 5. februar 2014 Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for
DetaljerNordreisa Familiesenter
Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt
DetaljerOslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid.
Oslo, 23.09.16 Innspill til Bergens barn byens fremtid. Vi takker for muligheten til å komme med innspill til Bergens barn byens fremtid. Felles plan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, psykisk
DetaljerInformasjon til seksjonsleder Anne, september UNN 5 mars Fagkoordinator for skolehelsetjenesten/helsesøster Lisbeth Karlsen
Informasjon til seksjonsleder Anne, september 2017 BARN Britt Margareth SOM Simonsen, PÅRØRENDE enhetsleder UNN 5 mars 2018 Fagkoordinator for skolehelsetjenesten/helsesøster Lisbeth Karlsen Lovverk Lov
DetaljerTIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner
Opplæringsprogrammet TIDLIG INN Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtale metodikk i møte med gravide
DetaljerAlkohol og graviditet
Alkohol og graviditet Å tematisere bruk av alkohol i graviditeten D A G 2 Foto: google.com Dag 2 side 1 MÅL Lære å bruke kartleggingsinstrumenter som bakgrunn for samtale om alkoholbruk Øke kompetanse
DetaljerSped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner
Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner Siw Lisbet Karlsen, seniorrådgiver BUFetat Kjersti Sandnes, psykologspesialist og universitetslektor RBUP Sensitiv omsorg Når foreldrene opplever
DetaljerTre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985
Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger
DetaljerDepressive symptomer når kvinner og menn blir foreldre: Mønstre, parprosesser og utfall for barna
Depressive symptomer når kvinner og menn blir foreldre: Mønstre, parprosesser og utfall for barna Eivor Fredriksen, psykolog, ph.d. stipendiat Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Er fødselsdepresjon
DetaljerGjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING:
FRA BEKYMRING TIL HANDLING: Gjøre noe med det! Tidlig intervensjon innen psykisk helse, alkohol og vold. Introduksjonskurs i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre.
DetaljerScreening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 4. September 2018
Screening, metoder og instrumententer Rune Tore Strøm 4. September 2018 Hva er screening? Screening er en test for å avdekke om det er ett bestemt problem for en gruppe. screening P O P U L A S J O n problem
DetaljerBehandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten
Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører
DetaljerTrygg Start - Ulstein For familier med psykiatri/rus /vold med barn 0-2 år. Prosjektgruppe: Jorunn (leiar ), Ellen Grete, Elin og Gry
Trygg Start - Ulstein For familier med psykiatri/rus /vold med barn 0-2 år Prosjektgruppe: Jorunn (leiar ), Ellen Grete, Elin og Gry Tilbud til: Familier der det er /har vore rusrelaterte problem Familier
DetaljerFASD Fetal Alcohol Spectrum Disorder
FASD Fetal Alcohol Spectrum Disorder Etiske utfordringer Klinisk bilde Prognose Tiltak og oppfølging hva vet vi? Phd Gro CC Løhaugen, nevropsykolog Leder Regional Kompetansetjeneste Medfødte Russkader
DetaljerVeileder i diagnostikk og behandling av ADHD hos voksne
Veileder i diagnostikk og behandling av ADHD hos voksne Kortversjon for fastleger Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Innhold Diagnostikk og behandling... 2 Fastlegens oppgaver (i henhold til retningslinjen)...
DetaljerBarn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040
Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut
DetaljerMANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)
ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45
Detaljer«SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.»
MER OM: «SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.» 2 EN OPPVEKST VARER LIVET UT Trine hadde aldri med seg matpakke på skolen. Jeg er jo bare 9 år og jeg klarer ikke å skjære tynne brødskiver. Og
DetaljerKROPP: Barns motorikk og utfoldelse har tradisjonelt ikke vært innenfor psykologiens interessefelt. Foto: Stefan Schmitz / Flickr
Ny metode like funn Det er ikke nødvendigvis originaliteten ved forskningen som er drivkra en til Mari Vaage Wang. TEKST: Per Olav Solberg PUBLISERT 2. juli 2014 KROPP: Barns motorikk og utfoldelse har
DetaljerOgså barn og unge blir psykisk syke - da er det bra det finnes fagfolk
Også barn og unge blir psykisk syke - da er det bra det finnes fagfolk 1 Det medisinske fakultet Institutt for nevromedisin Hver fjerde nordmann blir psykisk syk. Noen blir det allerede som små barn, andre
Detaljer- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal
Screening av gravide - et forsøksprosjekt i fire kommuner Ole K Hjemdal Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen: Vi anbefaler foreløpig ikke jordmor eller lege å bruke screeningverktøy for å
DetaljerScreening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 15.09.2015
Screening, metoder og instrumententer Rune Tore Strøm 15.09.2015 Hva er screening? Screening er en test i forhold til om det er et problem for en gruppe. screening P O P U L A S J O n problem nei ja Kartlegging
DetaljerÅrsaker til innleggelse i en nyfødtavdeling hos barn i alderen 4-28 dager - et 8-års materiale. Kristine Gundersen Medisinstudent UiT
Årsaker til innleggelse i en nyfødtavdeling hos barn i alderen 4-28 dager - et 8-års materiale. Kristine Gundersen Medisinstudent UiT Regionalt Perinataltkurs Tromsø 28.april Innhold Bakgrunn Barsel
DetaljerGod omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?
God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? May Britt Drugli Professor, RKBU Midt, NTNU Tromsø, 1. februar 2013 Barnehage og ettåringen Å begynne i barnehage innebærer Separasjon fra foreldre
DetaljerTilbakemeldingsskjema. Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger Frist for innspill: Mandag 20. mai Tilbakemelding: Vær vennlig å gi tilbakemelding på vedlagte skjema
DetaljerFra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet
Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Silje C. Wangberg, Cand Psychol, PhD, Regional koordinator for implementering av ovenfornevnte veileder Kompetansesenter for
DetaljerDalane seminaret 04.12.15
Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen
DetaljerTidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten
Tidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten 15.11.12 Det sosiale spedbarnet Spedbarnsforskningen har gitt oss ny viten om spedbarnets kapasiteter
DetaljerBarnepleierkonferanse 2013
Barnepleierkonferanse 2013 Hvordan oppdage fødselsdepresjon? Hvilke konsekvenser kan depresjon få for tilknytningen mellom mor og barn? Hvem er dere? Hva har formet dere til de yrkesutøvere dere er i dag?
DetaljerTIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner
Opplæringsprogrammet TIDLIG INN Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtale metodikk i møte med gravide
Detaljerstarter lenge før fødsel
29 Foreldreskap tidlig i livet: Å bli mamma starter lenge før fødsel I et svangerskap gjennomgår kvinnen en reorganisering av psyken, som gjør henne bedre forberedt til å ta ansvar for barnet ved fødselen.
DetaljerBehandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold
Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD
DetaljerJeg er verdifull. jeg skal bli mor
Jeg er verdifull jeg skal bli mor Et hefte til deg som er gravid og ønsker inspirasjon og oppmuntring til å holde deg helt unna alkohol og andre rusmidler Blå Kors Borgestadklinikken Tilhører: Litt om
DetaljerNARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)
NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på
Detaljer1D E L. Harstad og Kvæfjord. Februar OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G
D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Harstad og Kvæfjord 1D E L EN Februar 2017 Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Presentasjon Hvem er vi? Hvem er dere? Hva er Tidlig inn? Dag 1 del en side 2 Dagens
DetaljerAbstinens hos nyfødte Rusmisbruk hos mor - konsekvenser for barnet. Perinatalkurs Helse Nord Bodø, April 2012 Claus Klingenberg, Barneavd.
Abstinens hos nyfødte Rusmisbruk hos mor - konsekvenser for barnet Perinatalkurs Helse Nord Bodø, April 2012 Claus Klingenberg, Barneavd. UNN Neonatalt abstinens syndrom (NAS) et begrep som dekker de
Detaljer- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer
-Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved
Detaljer