Tid: Tirsdag 27. oktober 2015 kl Lunsj serveres kl. 12.

Transkript

1 Vår ref.: KK Lillehammer, 20. oktober 2015 Innkalling til møte i Høgskolestyret 27. oktober 2015 Til: Kari Broberg, Jan Grund, Synnøve Brenden, Peter Nicolai Arbo, Trine Løvold Syversen, Geir Haugsbakk, Ola Dahl, Øyvind Tønnesson, Tore Maritvold, Heidi Christoffersen og Fredrik Strand Oseberg. Kopi: Anja Rynning Veum, Dag Harald Claes, Audun Løhre, Svanhild Sørensen, Ingrid Tvete, Monica Breiby, Hans Anders Hanslien, Kari Ringi, Lasse Heggedal, dekaner og seksjonsledere, hovedtillitsvalgte og hovedverneombud, Studentsamskipnaden i Oppland og Lillehammer studentorganisasjon. Tid: Tirsdag 27. oktober 2015 kl Lunsj serveres kl. 12. I forlengelsen av styremøtet ønsker masterstudent Elise Øby fra HiØ styrets deltakelse i forskningsprosjektet «Survival of the most adaptable». Vi viser til tidligere utsendte forespørsel om deltakelse, samt informasjonsskriv. Fokusgruppen vil ha en varighet på max 60 minutter. Det er frivillig å delta i studien. Sted: Høgskolen i Lillehammer, møterom Ø-201 på plan 2. Med vennlig hilsen Kathrine Skretting Rektor Geir Bergkastet Direktør Vedlagt saksliste Høgskolen i Lillehammer, postboks 952, 2604 Lillehammer. Telefon: Faks E-post: post@hil.no

2 Dagsorden 1. Godkjenning av innkalling og dagsorden 2. Godkjenning av protokoll fra møtet i høgskolestyret 23. september 2015 (vedlagt) 3. Hendt siden sist 4. Referatsaker 53/15 a Møteprotokoll fra avdelingsstyret ØKORG b Protokoll fra møte i Forskningsutvalget c Referat fra møte i Arbeidsmiljøutvalget (AMU) d Møteprotokoll fra avdelingsstyret ASV e Intensjonsavtale av mellom HiL v/ SELL og UiT Norges arktiske universitet v/ Ressurssenter for undervisning, læring og teknologi (Result) f Brev fra KD av vedr. invitasjon til møte g Brev til KD av med forslag til medlemmer av styret i perioden h Brev fra NOKUT av med vedtak om avslag på søknad om akkreditering Master of Business Administration Sustainable Business (fellesgrad) ved HiG og HiL i På rektorfullmakt i perioden: 1. Sammensetning av sakkyndig komité vedr. søknad om opprykk til førsteamanuensis. APS. Godkjent Sammensetning av sakkyndig komité vedr. søknad om opprykk til dosent. APS. Godkjent Sammensetning av sakkyndig komité vedr. vurdering av opprykk til professor. TVF. Godkjent Oppnevning av medlemmer til Studienemnda. Godkjent Oppnevning av utvalg for høgskolepedagogikk. Godkjent Beslutningssaker 54/15 Forslaget til Statsbudsjett for 2016 og planrammer for videre arbeid med budsjettet for /15 Forslag til satsinger utenfor rammen for /15 Studieportefølje samt dimensjonering for studentopptak studieåret 2016/17 57/15 Strategiprosessen - fremdriftsskisse 58/15 Tilsetting av dekan ved avdeling for pedagogikk og sosialfag (APS) U.OFF. Offentlighetsloven 25 59/15 Delegasjon av myndighet 60/15 Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) 6. Eventuelt 61/15 Eventuelt

3 Møtedato Saksansvarlig Rektor Saksbehandler KK Arkivreferanse - 53/15: Referatsaker 53/15 Side a Møteprotokoll fra avdelingsstyret ØKORG b Protokoll fra møte i Forskningsutvalget c Referat fra møte i Arbeidsmiljøutvalget (AMU) d Møteprotokoll fra avdelingsstyret ASV e Intensjonsavtale av mellom HiL v/ SELL og UiT Norges 16 arktiske universitet v/ Ressurssenter for undervisning, læring og teknologi (Result) f Brev fra KD av vedr. invitasjon til møte g h i Brev til KD av med forslag til medlemmer av styret i perioden Brev fra NOKUT av med vedtak om avslag på søknad om akkreditering Master of Business Administration Sustainable Business (fellesgrad) ved HiG og HiL På rektorfullmakt i perioden: 1. Sammensetning av sakkyndig komité vedr. søknad om opprykk til førsteamanuensis. APS. Godkjent Sammensetning av sakkyndig komité vedr. søknad om opprykk til dosent. APS. Godkjent Sammensetning av sakkyndig komité vedr. vurdering av opprykk til professor. TVF. Godkjent Oppnevning av medlemmer til Studienemnda. Godkjent Oppnevning av utvalg for høgskolepedagogikk. Godkjent

4 53/15 a) Møteprotokoll Tid: , 2. juni 2015 Sted: Ø-201, Sørhove, Høgskolen i Lillehammer Avdelingsstyret ØKORG Utskriftdato: 17. juli 2015 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Finn Olsen Leder AD Roar Høstaker Marit Elvsås Medlem Medlem FA FA Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Aksel Hagen Medlem FA Monica Breiby Medlem FA Kjetil Øversveen Silje Gården Lian Varamedlemmer som møtte: Medlem Medlem Navn Møtte for Representerer Svein Bergum Aksel Hagen FA Hans Holmengen Monica Breiby FA ST ST Fra administrasjonen møtte: Navn Linda Terningen Stilling Referent Arkivref 15/00105 Saksliste Godkjenning av innkalling og saksliste... 1 BS 12/15 Justering av avdelingsorganisasjonen på ØKORG... 1 BS 13/15 Eventuelt... 2 Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjent BS 12/15 Justering av avdelingsorganisasjonen på ØKORG Epost fra MPA 29. mai 2015: Til sak BS 12/15 Justering av avdelingsorganisasjonen på ØKORG MPA-miljøet ønsker å melde at vi støtter valgt midlertidig organisatoriske løsning for MPA slik det er formulert i sakspapirene: "Sak om framtidig studietilknytning for MPA utsettes og det utnevnes en koordinator for MPA fra miljøet samtidig som miljøet blir bedt om å komme med en vurdering av hva som er mest hensiktsmessig for dem." 1

5 Vi er godt i gang med arbeidet i MPA-gruppa og dermed i rute i forhold til tidsskjemaet som har 15. oktober som frist for å eventuelt sende sak over til Studienemnda. Det er, som det står i BS 12/15, fornuftig å kople det organisatoriske til denne MPA-saken. Så er vi sjølsagt innstilt på å peke ut en koordinator, når den tid kommer. På vegne av MPA-miljøet Aksel Hovedprinsipp er at alle fagtilsatte skal tilhøre et fagmiljø. Emnene/veiledning på INTOP dekkes av øvrige seksjoner/studiemiljø. Ansattrepresentantene mener at utfordringene med ressursfordeling, studiekvalitet og momenter fra ARK undersøkelsen ikke er løst ved denne modellen. De ønsker grundigere organisatoriske endringer, og økt grad av detaljering og konkretisering. De ønsker en framlagt strategi om hvor skal avdelingen være om 3-5 år, og transparens for utnevning av koordinatorer. MPA må ha samme spilleregler som de andre studiemiljøene. Protokolltilførsel: Avdelingsstyret ber om at avdelingsledelsen i det videre organiseringsarbeidet ser nærmere på: - kartlegging av rutiner og ansvar for ressurstildeling, - videre prosess med og implementering av kompetanseplanlegging, - studiekvalitet spesielt på fellesemner og storklasser, - langsiktig strategi, - tydeliggjør fokusområder i ARK undersøkelsen, og knytter denne opp mot avdelingsorganiseringen (tydelige prosesser, konfliktredusering og felles forståelse). Vedtak (enstemmig): Avdelingsstyret tar forslag til justering av avdelingsorganisasjon til etterretning. BS 13/15 Eventuelt Arbeidet med storklasser Isolert sett er det gjort noen løsninger på et høstemne, men i studieporteføljen er det flere emner som må kvalitetssikres ressursmessig. Det er gjort beregninger på teoretisk timebudsjett hvor det er gitt økt variabelt faktor (antall studenter) fra i fjor, slik at de emnene med mange studenter får mer timer i budsjettet. Ansattrepresentantene etterlyser samarbeid på tvers og en pedagogisk diskusjon på avdelingen. Noen punkter som kom fram var hvilke forkunnskaper som skal kreves for at studenter skal kunne være forberedt til å ta et emne, og hva skal et introduksjons- eller innføringskurs inneholde. 2

6 PROTOKOLL FRA MØTE I FORSKNINGSUTVALGET. 53/15 b) Tid: , kl Sted: Møterom N-501. Til stede: Yvonne Fritze (leder), Jon Helge Lesjø, Leif Rydstedt, Øystein Skundberg, Liv Solheim, Roar Tinholt (vararep. for Sven Thomas Kalfoss), Harald Thuen. I tillegg: Sigbjørn Hernes (obs.), Kathrine Skretting, Yngve Nordkvelle (sak 19/15 og sak 22/15) og Lars Bærøe (ref.). Forfall: Sven Thomas Kalfoss. Sak 16/15: Søknad om dekning av reiseutgifter ved forskningsopphold utenlands Yvonne Fritze. Enstemmig vedtak: Søknad fra Yvonne Fritze om kr ,- til dekning av reise tur/retur Lillehammer/San Fransisco innvilges. Sak 17/15: Søknad om dekning av reiseutgifter ved forskningsopphold utenlands Finn Gjerdrum. Enstemmig vedtak: Søknad fra Finn Gjerdrum om kr ,- til dekning av reise tur/retur Lillehammer/San Fransisco innvilges. Sak 18/15: Tilskuddsordning for Open Access-publisering. Publiseringsfond. Enstemmig vedtak: «Forskningsutvalget anbefaler at det etableres et publiseringsfond på HiL etter retningslinjer gitt i vedlegg til saksdokument 18/15. Formålet med fondet er å finansiere HiL-ansattes publiseringer i OpenAccess-tidsskrifter.» De foreslåtte retningslinjene er vedlagt protokollen. Sak 19/15: Drift av nett-tidsskrift i HiLs regi. Diskusjonssak. Yngve Nordkvelle redegjorde for ulike prinsipielle problemstillinger knyttet til det å drifte et nettidsskrift. Utgangspunktet var avgjørelser som må tas om hvordan Seminar.net skal videreføres. Det var enighet om at Nordkvelle og Jon Helge Lesjø, som representanter for de to nettidsskriftene ved HiL, sørger for at det blir utarbeidet et notat som presenterer to alternativer: 1. Full drift i HiL-regi. 2. Praktisk drift ved egnet forlag kombinert med 3

7 redaksjonelt ansvar ved HiL. I notatet legges særlig vekt på økonomi, eierskap og idéer om videreutvikling av tidsskriftene. Sak 20/15: Innspill til nivåplassering i tellekantsystemet. Orientering. Universitets.- og høgskolerådet har sendt brev til fagrådene med påminnelse om Det nasjonale publiseringsutvalgets frist for nominering av publikasjonskanaler til nivå 2 for Fagmiljøene ved institusjonene kan fremme forslag til nominering overfor fagrådene. Sigbjørn Hernes orienterte utvalget om detaljene i dette. Sak 21/15: Oppnevning til forskningsetisk utvalg. Enstemmig vedtak: «Kåre Letrud, Bente Ohnstad og Fredrik Graver oppnevnes som medlemmer i Forskningsetisk utvalg.» Sak 22/15: Prinsipper for faglig ansattes medvirkning i flere ph.d.-programmer. - en sak for Forskningsutvalget? Yngve Nordkvelle skildret opplevde problemer som følge av ph.d-programmenes varierende holdning til spørsmålet om fagpersoner kan bidra på flere program samtidig. Han stilte spørsmålet om det bør utarbeides institusjonelle retningslinjer for disponering av arbeidskraften innen programmene og de tilstøtende sentrene. Utvalget anbefalte en pragmatisk holdning til spørsmålet om medvirkning i flere programmer. Hvorvidt det bør utarbeides retningslinjer vil naturlig høre hjemme som diskusjonstyema i Ph.d-utvalget. Sak 23/15: Forskningsmeldingen - statusrapport. FU-leder orienterte om sakens historikk og aktuelle status. Professor emeritus Jo Kleiven analyserer foreliggende datamateriale om forskningen på HiL og legger resultatet fram for Forskningsutvalget. Nåværende FU-leder vil fremme for utvalget forslag til prosess for det videre arbeid, inkludert utvalgets rolle. Sak 24/15: Søknad om støtte til Open Access-publisering Hege Merete Somby. Enstemmig vedtak: «Søknad fra Hege Merete Somby om tilskudd til Open Access-publisering avslås». Sak 25/15: Eventuelt. a) Melding om konferansesøknad fra Dag Leonardsen. 4

8 Enstemmig vedtak: «Søknaden godkjennes for behandling». b) Status for tildelte stipendiatstillinger. Leif Rydstedt redegjorde for utlysing/tilsettings-prosessen for stillingen i miljøpsykologi. Harald Thuen og FU-leder ga tilsvarende redegjørelser for 4 stillinger tildelt BUK og 3 stillinger tildelt INTOP. c) Viserektor for forskning. Rektor opplyste at stillingen vil bli lyst ut internt med 50% av full stilling og uten økonomi- og personalansvar. Hovedfokus for stillingen vil være på FoU-strategiske spørsmål. Utlysingstekst vedtas i styremøte HiL, , Lars Bærøe. Vedlegg. Retningslinjer for publiseringsfondet ved Høgskolen i Lillehammer 1. Formål Formålet med fondet er primært å gi HiL-forskere uten annen finansiering en mulighet for å publisere aksepterte artikler i avgiftsbelagte OA-tidsskrifter som er godkjent på nivå 1 eller 2 i Databasen for høyere utdanning (DBH). 2. Hvem kan søke om støtte? Korresponderende forfatter må ha tilknytning til HiL gjennom tilsetting, fast eller midlertidig, eksternfinansiert stipendiat eller gjesteforsker før artikkelen sendes til tidsskriftet, og HiL skal framkomme i artikkelens angivelse av forfatterens institusjonstilhørighet. 3. Hvilke publiseringsavgifter dekkes? Det gis støtte til dekning av forfatterbetaling for fagfellevurderte artikler i OA-tidsskrifter som er listet i DOAJ og som har standard publiseringsavgifter åpent 5

9 tilgjengelig. Tidsskriftene skal være godkjent på nivå 1 eller 2 hos DBH når manuskripter sendes inn, eller det skal dokumenteres at tidsskriftene er meldt inn og vurdert som nytt i kanal 1 før publiseringsstøtte utbetales Det gis ikke støtte til artikler i tidsskrifter som er finansiert gjennom abonnement, inkludert hybridtidsskrifter som bruker en forsinket OA-modell eller tilbyr «Open Choice»-modeller. Med forbehold om budsjett kan fondet dekke inntil hele avgiften for artikler som innvilges støtte, men maksimum støttebeløp for den enkelte forfatter er satt til kr per år. Det gis ikke støtte til dekning av tilleggsavgifter for farger, ekstra illustrasjoner osv. 4. Forutsetninger for støtte Søkeren må kunne dokumentere at tidsskriftet oppfyller kravene for støtte (punkt 3). Fondet gir normalt ikke støtte om artikkelen er basert på ekstern finansiering og de eksterne forskningsmidlene kan dekke utgiftene til OA-publisering. Artikkelen skal meldes til biblioteket og registreres i Cristin. 5. Søknaden Det søkes om støtte på eget skjema som lastes ned fra bibliotekets nettsider (nettadresse). Søknaden sendes Forskningsutvalgets sekretariat som behandler søknadene fortløpende i samråd med biblioteket og gir tilbakemelding til korresponderende forfatter. 6. Retningslinjene I fondets pilotfase vil både retningslinjer og praktiseringen av dem være under vurdering og kan revideres. Slike endringer har ikke tilbakevirkende kraft, og blir straks bekjentgjort i tilknytning til søknadsskjemaet. Ordningen skal evalueres ved utgangen av 2017 før eventuell videreføring. 7. Fondsstørrelse Fondsstørrelsen er på kr ,-. Beløpet legges inn i Forskningsutvalgets budsjett og etterfylles ved oppstart av hvert nytt budsjettår. 6

10 Referat fra AMU-møte 1. oktober 2015 (merknadsfrist 20/10) 53/15 c) Tilstede: Navn Funksjon Representerer Geir Bergkastet (leder) Finn Olsen Jan Aasen Høgskoledirektør Dekan Økonomi- og Arbeidsgiver Arbeidsgiver Arbeidsgiver driftsdirektør Kåre Letrud Turid Thomassen Ane Gunhild Amirnejad Geir Ove Thorsveen Else Marit Steinstad Bakke John Magne Solbakk Lars P. Mathisrud (leder av sekretariatet) Sekretær: Berit Hofsengen Hovedverneombud Førstekonsulent Overingeniør Ekstern repr. Vara for Ingrid Tvete Arbeidstaker Arbeidstaker Arbeidstaker Vara for Trine Løvold Syversen NAV FRISK-HMS Ikke tilstede: Ikke fått beskjed om ny studentrepresentanter 2015/16 før møtet Ingrid Tvete Trine Løvold Syversen 7

11 Referat Møtedato: Tidspunkt: kl Sted: N-501 Sak 16/2015 Godkjenning av innkalling og saksliste Innkalling og saksliste ble godkjent. Sak 17/2015 Godkjenning av referat fra møte 25. juni 2015 Referatet ble godkjent. Ingen kommentarer. Sak 18/2015 Ledelsen og HVO orienterer: Ledelsen orienterer: HMS opplæring:. Opplæringen omfatter ansvar, roller innenfor HMS området. 2 samlinger onsdag med fagavdelingene, og tilsvarende samling for Fellesadministrasjonen den Del 2 av opplæringen skjer på avdeling/enhet- Avviksmeldinger: o Det var usikkerhet på filmskolen angående en person med streptokokk smitte. Saken avklart med lege. o Idrett meldte om skade på student, dette er håndtert og kvittert. o Turid Thomassen melder om skadet student på TVF i forbindelse på Birken dette blir meldt til Personal. Innspill fra John Magne Solbakk angående hvilke deler av studentenes aktivitet som kommer inn under arbeidsmiljøloven. Det har blitt konkretisert i enkelte saker, men dette bør konkretiseres mer. Blir tatt opp senere. Kompetansetiltak: Det ble orientert om nye retningslinjer for kompetanseutviklingstiltak. Det blir lagt ut en nyhetsartikkel i medarbeiderportalen om saken. Stipendiat- oppfølging/nye rutiner: I samarbeid med PhD-utvalget. Det legges opp til endringer på tidspunkt for opptak for doktorgrad. Søknad innen 3 mndr, opptak innen 6 mndr. Legger opp til tettere forhold med kandidaten og veileder. Viktig med god oppfølging de første 6 månedene. Rettighetsbasert fravær stipendiater; alt legemeldt sykefravær skal føre til forlengelse. Kravet til dokumentasjon angående barns sykdom m.m. er fjernet, men det må være et visst omfang av fraværet for at det skal gis automatisk forlengelse. Status arealer/nye lokaler: Det ble orientert om status i arbeidet med å få på plass nye lokaler. I tillegg til lokaler i fakkelgården sees det nå også på andre alternativer (modulbygg eller lokaler utenfor campus).kravspesifikasjon for en eventuell anskaffelseprosess ble 2 8

12 gjennomgått.turid Thomassen påpekte at det er viktig at det finnes kollektive transportmuligheter til nye lokaler. Innspill fra John Magne Solbakk at det er viktig at man ser på risikovurdering av de 3 alternativene på en mer systematisk måte, og ser de i sammenheng. Vedrørende nytt bygg (FOI-bygg) så vil det vil bli holdt et møte med representant for Østlandsforskning og NINA om hvordan forskerne ser muligheter m.m., med et nytt bygg dersom det blir samlokalisering på Storhove. 6. oktober er første møte. Sørhove må oppgraderes, det må i den forbindelse se hvordan man løser kontorproblemene i oppussingstiden (sees i sammenheng med anskaffelse av arealer). Info om IT-løsninger: Lync: Det har kommet lite tilbakemeldinger på innføringen av Lync. Men det observeres at mange bruker mobilen sin i stedet for å ta i bruk Lync. Innspill fra Turid Thomassen om at IT bør se på hvem som ikke har vært koblet på i over 14 dager. «Follow me print» - alle skal bytte ut ansatt kortet. IT har tatt denne løsningen i bruk, og det vil bli informert om dette utover. Det kommer også en trådløs løsning. Spørsmål fra Ane Gunhild Amirnejad om det er gjort en vurdering av de ulike maskiner i forhold til størrelsen av oppgavene. Når en har store oppgaver kan en gå til Storkopi. App til fraværsregistrering: Det har kommet en ny app som kan brukes til fraværsregistering. Det finnes informasjon om dette i medarbeiderportalen. Prosess ved ØID: Det ble orientert om en arbeidsmiljø/reorganiseringsprosess ved ØID. Saken har sitt utspring bl.a. i ARK. Dette er en sak som berører arbeidsmiljø. FRISK og verneombudene har vært med.. Sak nr. 18/2015 Valg av ny AMU leder Ledelse av AMU skal rullere årlig mellom arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden. Direktør Geir Bergkastet har vært leder i studieåret 2014/15. Arbeidstakersiden skal ha ledelsen for inneværende studieår. Turid Thomassen påpekte at det har vekslet mellom direktør og hovedverneombud tidligere. Vedtak: Turid Thomassen velges som leder av AMU for studieåret 2015/16. Eventuelt Hovedverneombud har fått en henvendelse fra kantina angående støy. Det er også flere ansatte som har klaget. Støyproblemet har blitt tatt opp 3 9

13 tidligere med Statsbygg. Det vises til Høgskolen i Volda som har satt i gang tiltak, og at det ble bedre. Kantineutvalget: SOPP har ansvaret for det som skjer i gruppa. Geir følger opp overfor SOPP. Strukturendringer i sektoren rammer SOPP snart og virksomheten i Lillehammer skal fisjoneres ut i forhold til at Gjøvik skal fusjoneres med Trondheim

14 53/15 d) Høgskolen i Lillehammer Avdeling for samfunnsvitenskap ASV AVDELINGSSTYRET (Åpent møte) AVDELINGSSTYRET ASV PROTOKOLL FRA MØTE 03/15 Dato: Tid: kl Sted: møterom I-301 Tilstede: Ansatte valgt: Eva Bakøy, Kåre Letrud, Micheline Egge Grung, Terje Ødegaard Studentrepresentant: Malin Pettersen (til kl. 16, til og med sak 18/15), Emil Henningsmoen Leder: Marit Roland Udnæs, dekan Sekretær: Petra Eichler Forfall: Jo Sondre Moseng, Johan Ludwig Troye Kopi: ASV administrasjon, rektor og direktør. Saksliste Vedtakssaker: Sak 16/15 Godkjenning av innkalling Sak 17/15 Godkjenning av protokoll av 9. juni 2015 Sak 18/15 Internasjonale studier med historie Sak 19/15 Film- og fjernsynsvitenskap og kulturprosjektledelse Sak 20/15 Psykologi avvikling av årsstudium psykologi Sak 21/15 Dimensjonering og studieportefølje studieåret Sak 22/15 Tertialrapport, 2. tertial Orienteringssaker: Sak 23/15 Informasjon om avdelingsstyrets rolle og oppgaver Sak 24/15 Saker på fullmakt av dekan Sak 25/15 Eventuelt 11

15 Vedtakssaker Sak 16/15 Godkjenning av innkalling Vedtak: Innkallingen godkjennes. Sak 17/15 Godkjenning av protokoll Vedtak: Protokoll fra styremøtet godkjennes. Sak 18/15 Internasjonale studier med historie Avdelingsstyret har vurdert de ulike vedtaksforslag som lå i saksunderlaget. Forhold som avdelingsstyret har vektlagt i diskusjonen og vedtaket er knyttet til avdelingens totale sammensetning og ansvar for seksjonene. Saksunderlaget og notat fra seksjonen viser en god vurdering av utfordringer og muligheter. Avdelingsstyret ønsker et videre arbeid for å belyse ISHs framtid på HiL og ASV og har således landet på vedtaksforslag nr. 3 i saken. ISH har respondert på avdelingsstyrets vedtak fra (sak 27/14) og utarbeidet rapporten før avdelingsstyrets oppsatte frist. Rapporten peker på mulige tiltak for utvikling og videreføring av studiet. Avdelingsstyret mener at vedtak i sak 27/14 fordrer at miljøet får mer tid og mulighet for å arbeide videre i inneværende studieår. Det er behov for et videre arbeid og tett oppføling av miljøet: Budsjettmessige prognoser er usikre. Avdelingsstyret kommenterte hvorvidt det planlagte antall årsverk vil medføre en svakhet knyttet til faglig bærekraft og utvikling. Det ble videre ønsket en presisering av hvor miljøet kan hente ressurser fra (eksternt), en konkretisering av hvilke emner man tenker inn på fjerde semester og mulige samarbeidspartnere internt og eksternt. Det er viktig at ISH holder avdelingsstyret og høgskolens ledelse godt orientert om den videre prosess. Vedtak: a. Avdelingsstyret foreslår at studiet Internasjonale studier med historie videreføres med opptak av nye studenter i For å videreføre studieprogrammet skal det lyses ut midlertidige stillinger for å opprettholde undervisningsforpliktelsene for inneværende og kommende studentkull ( ). b. Seksjon for Internasjonale studier med historie skal innen 1. juli 2016 fremlegge en plan for eventuell videreføring av studiet: i. Studieprogrammet skal ha en forankring i HiLs framtidige strategi ii. Seksjonen skal meisle ut en faglig profil og strategi for forskning og faglig samarbeid i nasjonal (og internasjonal) sammenheng iii. Seksjonen skal legge fram en bemanningsplan som samsvarer med premisser for faglig utvikling iv. Seksjonen kan skissere en studieplan der det tydelig framkommer samfunnsrelevans, arbeidslivrelevans og påbygningsmuligheter til masterprogram både ved HiL og andre utdanningsinstitusjoner i Norge og utlandet v. Seksjonen skal legge fram en prognose som viser økonomisk balanse fra

16 Sak 19/15 Film- og fjernsynsvitenskap og kulturprosjektledelse Avdelingsstyret anerkjenner den innsatsen som er gjort gjennom flere år i fagmiljøet FFV/KPL for en bærekraftig økonomisk utvikling. Avdelingsstyret mener at miljøet, som defineres under HiLs mediesatsning, er i vanskelig situasjon og at ressurser ikke optimaliseres gjennom dagens organisering. Avdelingsstyret mener at HiLs ledelse må ta initiativ til en prosess for å belyse dagens organisering av studiemiljøene på FFV og KPL og seksjonens videre utviklingsmuligheter. Vedtak: Avdelingsstyret ber Høgskolestyret om å initiere en prosess vedrørende FFV / KPL og sette ned en arbeidsgruppe med følgende mandat: Belyse og analysere dagens organisering og studieprogram for å frambringe en utredning og forslag til framtidig plan for studiene og seksjonen. Følgende forhold bes tatt med i utredningen: a. Høgskolens mediestrategi b. Høgskolens øvrige film og medieutdanninger c. Studieprogram d. Analyser av faglig og økonomisk bærekraft Høgskolens ledelse henstilles om å oppnevne en arbeidsgruppe bestående av: a. Høgskolens ledelse b. Representanter fra øvrige mediefag c. Seksjonen og studentrepresentanter for FFV / KPL d. Dekan på ASV e. Eksterne representanter bør vurderes Arbeidsgruppen utarbeider et endelig forslag for studienes og seksjonens videre utvikling, inkludert spørsmål om hensiktsmessig avdelingstilhørighet for de to studieprogrammene. Arbeidsgruppens utredning ferdigstilles innen juni Sak 20/15 Psykologi avvikling av årsstudium psykologi Begrunnelsen for vedtaket er gitt i notat fra seksjon for Psykologi. Nedleggelse av årsstudium psykologi medfører et behov for å oppjusterer dimensjoneringstallet for Bachelor psykologi (sak 21/15). Avdelingsstyret støtter forslaget om nedleggelse av årsstudiet. Den nye dimensjoneringen vil ikke medføre en stor økning i totalt antall studenter på studiet. Vedtak: Årsstudium psykologi avvikles fra høsten 2016 og det tas ikke opp studenter til studiet høsten

17 Sak 21/15 Dimensjonering og studieportefølje studieåret En endring i forhold til utsendte sakspapirer ble lagt fram på avdelingsstyremøtet. Dette er knyttet til en nedskalering av dimensjoneringstallet på Master miljøpsykologi fra 25 til 15. Avdelingsstyret diskuterte opptak til studiet og mener at det er et større potensial for søkning og rekruttering til studiet enn hva foregående utlysninger og opptak har resultert i. Det er derfor viktig å arbeide systematisk med rekruttering inn mot relevante studier, herunder egen bachelor i psykologi og mot andre studiesteder i Norge. Vedtak: Avdelingsstyret innstiller en dimensjonering for opptak til studier på ASV for høsten 2016 som vist i saksfremlegget. Avdelingsstyret innstiller videre på at nettstudiene i internasjonal filmhistorie (30 sp) og dokumentarfilmhistorie (15) flyttes over i LO. Avdelingsstyret ber seksjon for psykologi om å utarbeide en plan for framtidig strategi og prosess for markedsføring og rekruttering til Master i miljøpsykologi med sikte på å øke studenttallet. Planen iverksettes fra senest januar Dimensjonering ASV 2016 Egenfinansierte studier Egenfinansierte studier SO (Samordna Opptak) ASVs innstilling LO (Lokalt Opptak) ASVs innstilling BA Idrett 45 MA FFV 10 År Idrett 45 MA MiljøPSY 15 BA Juss 120 Norsk filmhistorie 10 BA PSY 120 Helserett 50 År PSY 0 Totalt 85 BA FFV 30 År FFV 30 BA KPL 20 År KPL 20 BA ISH 45 År ISH 30 Totalt

18 Sak 22/15 Tertialrapport, 2. tertial Vedtak: Avdelingsstyret tar tertialregnskapet for ASV for 2. tertial 2015 til etterretning. Orienteringssaker Sak 23/15 Informasjon om avdelingsstyrets rolle og oppgaver Dekan startet møtet med en presentasjon av avdelingsstyrets rolle, funksjon og oppgaver. Det ble vist til HiLs styringsdokumenter og organisasjonskart. Med dette som utgangspunkt drøftet avdelingsstyret forholdet mellom dekan og avdelingsstyre, forholdet mellom avdelingsstyre og ledergruppen ved ASV, samt avdelingsstyrets rolle og funksjon overfor høgskolestyret. Avdelingsstyret ønsker en revitalisering og en aktiv rolle for å sikre medarbeiderne og studenters medvirkning i viktige beslutningsprosesser for avdelingen. Ansattrepresentanter har innført formøte for avdelingens ansatte før avdelingsstyremøtene. Studentenes rolle i avdelingsstyret er sentral. Avdelingsstyret følger HiLs og høgskolestyrets årshjul og legger sine styremøter i forkant av høgskolestyrets møter. Gjennom dette vil avdelingsstyret få et handlingsrom og anledning til å løfte avdelingens sentrale saker inn mot ledelsen og styret ved HiL. Sak 24/15 Saker på fullmakt av dekan Godkjenning av sensorer. Sak 25/15 Eventuelt referater og tilgjengeliggjøring for studenter ved ASV Avdelingsstyret ønsker at det i tillegg til protokoll skrives referater fra styremøtene og at disse gjøres tilgjengelige for studentene via de enkelte studieprogrammenes felles fronterrom. Vedtak: Det utarbeides referater fra avdelingsstyremøtetene ved ASV. Referatene gjøres tilgjengelig for studentene via de enkelte studieprogrammenenes felles fronterrom. 5 15

19 53/15 e) 16

20 53/15 f) Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/ Invitasjon til møte Vi viser til Meld. St. 18 ( ) (strukturmeldingen) og til felles brev 7. mai 2015 fra rektorene ved Høgskolene i Lillehammer, Volda og Molde til Kirke-, utdannings- og forskningskomitéen på Stortinget, sendt i kopi til Kunnskapsdepartementet. I brevet orienteres det om mulige planer om en alliansemodell som skal bidra til å styrke institusjonene i lys av kvalitetskriteriene i strukturmeldingen. Meld. St. 18 ( ) viser til at departementet ser særlige utfordringer i høyskolestrukturen på Vestlandet og vil arbeide for å finne hensiktsmessige løsninger som kan gi sterkere institusjoner i regionen. Departementet har lagt til grunn at tidligere skisserte løsninger som innebærer et nytt styringsnivå mellom departementet og institusjonene ikke er hensiktsmessige for å få høyere kvalitet. Imidlertid er departementet åpent for at institusjoner kan legge opp til å øke kvaliteten gjennom forpliktende samarbeid. Slik samarbeid må i så fall kunne møte de utfordringer institusjonene står overfor, og det bør føre til tydelig arbeidsdeling og konsentrasjon. På denne bakgrunn ønsker departementet å invitere Høgskolen i Molde vitenskapelig høgskole i logistikk, Høgskolen i Lillehammer og Høgskulen i Volda til et møte for å Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * høyskoleavdelingen Kasper Aunan 0032 Oslo Org no. postmottak@kd.dep.no

21 diskutere videre prosess. Møtet finner sted 19. oktober 2015 kl. 12:30 i Kunnskapsdepartementets lokaler i Kirkegt. 18. Statssekretær Bjørn Haugstad vil delta på møtet, i tillegg til representanter fra Universitets- og høyskoleavdelingen. Vi ber om tilbakemelding deltagelse på e-post til kasper.aunan@kd.dep.no innen 12. oktober Med hilsen Lars Vasbotten (e.f.) avdelingsdirektør Kasper Aunan førstekonsulent Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 2 18

22 53/15 g) 19

23 20

24 53/15 h) Høgskolen i Lillehammer Postboks LILLEHAMMER Drammensveien 288 Postboks 578, 1327 Lysaker Tlf: Faks: postmottak@nokut.no Saksbehandler: Ingunn Dørve Vår ref: Vår dato: /58-18 Dir. tlf: Deres ref: Deres dato: Vedtak om avslag på søknad om akkreditering - Master of Business Administration - Sustainable Business (fellesgrad) ved Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Lillehammer Vi viser til søknad innsendt til fristen 1. februar 2015 om akkreditering av Master of Business Administration Sustainable Business ved Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Lillehammer. De sakkyndige avga sin uttalelse i vurdering datert 1. juli 2015, med tilleggsvurdering av 4. september Vi har vurdert vilkårene i NOKUTs forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning av 28. februar 2013, og har etter dette truffet følgende vedtak: Søknad om akkreditering av av Master of Business Administration Sustainable Business Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Lillehammer (120 studiepoeng) ved Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Lillehammer avslås. Begrunnelse for vedtaket Følgende krav i forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning av 28. februar 2013 (studietilsynsforskriften) er ikke oppfylt: 7-1 (1) Følgende krav i lov om universiteter og høyskoler skal vurderes for akkreditering: a) Reglement og styringsordning b) Klagenemnd c) Læringsmiljøutvalg d) Utdanningsplan e) Vitnemål og Diploma Supplement f) Kvalitetssikringssystem. 7-1 (2) Krav i aktuelle forskrifter og rammeplaner fra Kunnskapsdepartementet skal være oppfylt. 7-2 (1) Studiet skal ha et dekkende navn. 7-2 (2) Studiet skal beskrives gjennom krav til læringsutbytte, jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Det skal formuleres ett totalt læringsutbytte for hvert studium, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. 21

25 7-2 (3) Studiets innhold og oppbygning skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet oppnås. 7-2 (6) Studiet skal ha en tydelig faglig relevans for arbeidsliv og/eller videre studier. 7-3 (1) Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres. 7-3 (3) Minst 50 prosent av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være personer med minst førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studiet. For de ulike syklusene gjelder i tillegg: a) For første syklus skal minst 20 prosent av det samlede fagmiljøet være ansatte med førstestillingskompetanse b) For andre syklus skal minst 10 prosent av det samlede fagmiljøet være professorer eller dosenter og ytterligere 40 prosent være ansatte med førstestillingskompetanse. 7-3 (4) Fagmiljøet skal drive aktiv forskning, faglig- og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid. For de ulike syklusene gjelder i tillegg: a) For første syklus skal fagmiljøet ha dokumenterte resultater på et nivå som er t ilfredsstillende for studiets innhold og nivå. b) For andre syklus skal fagmiljøet ha dokumenterte resultater på høyt nivå. Se vedlagte tilsynsrapport for utdypende begrunnelse. Hjemmel for vedtaket Etter universitets- og høyskoleloven 1 skal NOKUT ved akkreditering av studier i høyere utdanning vurdere om utdanningen fyller et gitt sett med kriterier. Kunnskapsdepartementet har i forskrift 2 gitt NOKUT hjemmel til å fastsette slike kriterier i egen forskrift og til å gi retningslinjer for utforming og behandling av søknader om akkreditering av studier og institusjoner. NOKUT har fastsatt kriteriene i studietilsynsforskriften 3. Det er informert om våre kriterier og retningslinjer for søknader og søknadsbehandlingen gjennom søkerkurs og i «Veiledning til studietilsynsforskriften, med retningslinjer for utforming av søknader om akkreditering av studier» i gjeldende syklus. Klagefrist Vi gjør oppmerksom på at avslag av en søknad er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens 2. Avgjørelsen om avslag kan påklages etter reglene i forvaltningslovens 28. Vi gjør oppmerksom på at de sakkyndiges faglige vurdering ikke kan påklages 4. Ifølge forvaltningslovens 29 er klagefristen tre uker, regnet fra det tidspunktet vedtaket kom fram til institusjonen. En eventuell klage sendes til NOKUT, jamfør forvaltningslovens 32. Dersom vi opprettholder vedtaket, videresender vi klagen til Klagenemda for vedtak fattet av NOKUT. 1 Lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15, 3-1 første ledd 2 Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning av 1. februar 2010 nr. 96, 3-1 sjette ledd 3 Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning av 28. februar Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning, 1-9 (c). 22

26 Med hilsen Øystein Lund avdelingsdirektør Bjørn R. Stensby seksjonssjef 23

27 53/15 i-1) 24

28 53/15 i-2) 25

29 53/15 i-3) 26

30 53/15 i-4) Medlemmer av studienemnda fra og med høst 2015 t.o.m : Ricardo Lugo (ASV), med vararepresentant Anne Lise With (ASV) Anne Røisehagen (APS) med vararepresentant Bjørn Arne Buer (APS) Fredrik Graver (DNF) med vararepresentant med vararepresentant Line Kristiansen (SeLL) Sigbjørn Hernes (administrasjonen) med vararepresentant Line Kristiansen (SeLL) Jens Uwe Korten (leder av utvalget) med vararepresentant Iben Kardell (administrasjonen) I tillegg er Sveinung Berild med vararepresentant Svein Bergum (ØKORG) medlem av studieutvalget (et år igjen i perioden). Studentene (LiST) oppnevner sine representanter. «Studienemnda Studienemnda er et viktig kvalitetssikrende og kvalitetsutviklende organ for studiene ved HiL. Mye av studienemndas arbeid går til behandling av studieplaner - både nye og revisjoner av eksisterende. Studienemnda er av høgskolestyret gitt mandat og myndighet til å vedta nye studieog emneplaner og revisjoner av eksisterende studie- og emneplaner. Det er utviklet egne godkjenningskriterier og -prosedyrer for dette. Se studienemndas godkjenningsprosedyrer. Studienemnda skal årlig kommentere avdelingenes handlingsplaner. Studienemnda skal årlig behandle avdelingenes kvalitetsrapporter. Studienemndas vurderinger inngår i årsrapport om kvalitetsarbeid til høgskolestyret. Studienemndas mandat Fremme forslag til godkjenningskriterier og godkjenningsprosedyrer for studier for styret Godkjenne studie- og fagplaner på grunnlag av disse kriteriene Fastsette retningslinjer for eksamen og bruk av ekstern sensor Fastsette retningslinjer for evaluering og kvalitetssikring av høgskolens utdanningsvirksomhet Vurdere ideer til nye studier og gi råd til styret om hvilke studier som bør utvikles og igangsettes 27

31 Vurdere og gi råd til styret i andre studiesaker, som for eksempel mulighet for koordinering av virksomheten mellom avdelinger/studier Bidra med innspill til årlig rapport om kvaliteten av høgskolens utdanning og iverksette utviklings- og opplæringstiltak for å bedre høgskolens studiekvalitet Funksjonsperioden for medlemmene er tre år for de ansattes representanter og det er ønskelig at det er to år for studentrepresentantene. Rektor utnevner leder. Utnevning av ansatte til utvalget skjer gjennom innstilling fra avdeling. Rektor oppnevner. Det tilstrebes at alle fagavdelinger er representert. Oppnevning av studentrepresentanter skjer etter urnevalg i regi av LIST. Sammensetting av utvalg Studienemnda består av: leder fem ansattrepresentanter to studentrepresentanter. Sekretariatsfunksjonen ivaretas av Studieadministrasjonen Dekan har møte- og talerett i saker som gjelder godkjenning av avdelingens studieog studieplaner. Det avsettes årlig ressurser til iverksetting av opplærings- og utviklingstiltak. Den praktiske utformingen av dette arbeidet avklares nærmere i dialog mellom høgskolens ledelse og nemnda selv. Studienemnda bidrar også til HiLs årlige studiekvalitetsdager. 28

32 53/15 i-5) 29

33 Møtedato Saksansvarlig Rektor Saksbehandler GB/JAA Arkivreferanse - 54/15: Forslaget til Statsbudsjett for 2016 og planrammer for videre arbeid med budsjettet for Forslag til vedtak Styret tar saken til orientering. Innspill som fremkom i møtet tas med i den videre budsjettprosessen. 2. Sammendrag Bevilgningen fra KD for 2016 utgjør 405,1 millioner kroner. Dette er 35,4 millioner kroner høyere enn i Økningen skyldes i all hovedsak pris- og lønnskompensasjon og bevilgningen for filmskolen vi mottar annethvert år. Reduksjonen i bevilgningen grunnet avbyråkratisering og effektivisering, er økt fra 2,2 millioner kroner i 2015 til 4,1 millioner kroner i For 2017 legger KD opp til noen justeringer av indikatorene for beregningen av den resultatbaserte delen av bevilgningen, men dagens finansieringssystem videreføres stort sett som i dag. Høgskolens inntektsbudsjett for 2016 er 470,5 millioner kroner. De totale eksterne inntektene utgjør 65,4 millioner kroner, hvorav inntektene fra KUF-fondet og OFK utgjør 7,8 millioner kroner og Norges Forskningsråd (NFR) utgjør 7,0 millioner kroner. Av de øvrige eksterne inntektene på 50,6 millioner kroner, utgjør de budsjetterte inntektene for å finansiere virksomheten ved oppdragsenheten SELL 30 millioner kroner. Hovedsatsingene vil også i 2016 fortsatt være knyttet til oppstart og restrukturering av studiene på DNF og TVF. I budsjettprosessen vil vi vurdere behov og mulighetene for å styrke også andre områder. I vedlegg 1 kommenteres noen av de budsjettutfordringene høgskolen har framover. 3. Saksframlegg Om forslag til Statsbudsjett for 2016 og endringer av finansieringssystemet Høgskolens bevilgning fra KD i forslaget til Statsbudsjett for 2016 er 405,1 millioner kroner, noe som er 35 millioner kroner høyere enn i Dette er i hovedsak relatert til lønns- og priskompensasjon og bevilgningen for filmskolen vi mottar annethvert år. Bevilgningen til nye studieplasser er videreført og bevilgningen er redusert med ytterligere 1,9 millioner kroner (0,5%) begrunnet i avbyråkratisering og effektivisering. Det er ikke bevilget nye rekrutteringsstillinger til høgskolen i forslaget til Statsbudsjett. I forslaget til Statsbudsjett tilkjennegir departementet hvilke endringer det blir i finansieringssystemet med virkning fra Slik det ser ut vil dagens finansieringssystem i stor grad bli videreført. Det er foreslått noen nye resultatindikatorer (kandidatproduksjon og bidrag- og oppdragsfinansiert aktivitet) og justeringer av EU-indikatoren til å omfatte 1

34 undervisningssamarbeid og beregning av publiseringspoeng. I figur 1 vises endringene i indikatorene i den resultatbaserte delen av finansieringssystemet. Figur 1 I figur 2 vises komponentene som inngår i basisbevilgningen. Andelene mellom de ulike komponentene vil variere mellom institusjonene. I forslaget til Statsbudsjett konkluderer departementet med at det ikke er grunnlag for å trekke konklusjon om systematiske forskjeller mellom institusjonene med tanke på effektiv ressursbruk og at det ikke vil bli foretatt endringer i basisbevilgningen. 2

35 Figur 2 I forslaget til Statsbudsjett er høgskolens andel basisbevilgning omtalt slik: Høgskolen i Lillehammer har til dømes hatt stor vekst samanlikna med kva dei har fått basismidlar for. Dei yngre universiteta har større auke i produksjonen enn dei gamle universiteta. Gjennomføringa ved desse institusjonane er relativt lik. Auken i studiepoeng kjem derfor av opptak av fleire studentar som ledd i ein vekststrategi eller utnytting av ledig kapasitet. Den ekstra auken har gitt større del resultatbaserte midlar og dermed medverka til lågare del basis av samla rammeløyving. Dette er val institusjonane sjølve har teke ved å utnytte fleksibiliteten i finansieringssystemet. Budsjetterte inntekter for 2016 Tabell Endring Tildeling fra KD: Basistildeling Basistildeling forskning Resultatbasert undervisningsbevilgning Utvekslingsstudenter Resultatbasert forskningsbevilgning Strategisk forskningsbevilgning Små driftsmidler Periodisering bevilgning filmskolen * Sum bevilgning fra KD Budsjetterte NFR-inntekter Budsjetterte øvrige eksterne inntekter Budsjetterte midler til PhD-satsing (KUF-fondet, OFK) Prognose for bevilgninger og eksterne inntekter i * Av bevilgningen fra KD på 405 millioner kroner overføres 9,4 millioner til Bevilgningen fra KD for 2016 utgjør 405,1 millioner kroner. Når vi hensyntar den resultatbaserte undervisningsbevilgningen for filmskolen (9,4 millioner kroner som skal 3

36 avsettes til budsjettåret 2017), utgjør inntektene fra KD 395,7 millioner kroner for I inntektsprognosen er inntekter fra NFR og øvrige eksterne inntekter innarbeidet med 57,6 millioner kroner og 7,8 millioner kroner fra KUF-fondet og Oppland fylkeskommune. De samlede budsjetterte inntektene i 2016 utgjør 470,5 millioner kroner, noe som er 37,3 millioner kroner høyere enn Bevilgningen fra KD øker med 35,4 millioner kroner. Av denne økningen utgjør 18,5 millioner kroner bevilgning for filmskolen som mottas annethvert år og 10,8 millioner kroner kompensasjon for lønns- og prisvekst (2,9%). Øvrige endringer er knyttet til nye studieplasser i 2012, 2014 og 2015 (3,1 millioner kroner), økning i antall utvekslingsstudenter (0,4 millioner kroner), samt økning i forskningsintensiver (0,4 millioner kroner). Bevilgningen for 2016 er redusert med 1,9 millioner kroner grunnet tiltak for avbyråkratisering og effektivisering. De eksterne inntektene i 2016 er budsjettert med 65,4 millioner kroner, noe som er en økning på 1,9 millioner kroner sammenlignet med Midlene fra KUF-fondet og Oppland fylkeskommune er 7,2 millioner kroner høyere enn i 2015, mens de budsjetterte inntektene fra NFR og øvrige eksterne inntekter er redusert med 5,3 millioner kroner. Videre arbeid med budsjettet Hovedutfordringene i budsjettet for 2016 og videre i fireårsperioden blir fortsatt å finansiere omstillingen av TV-utdanningen og masteren i audiovisuelle fortellinger. De foreløpige budsjettene for DNF og TVF tilsier at det i kommende fireårsperiode er behov for forskuttering av midler i størrelsesorden millioner kroner. Så langt ser det ut til at de to avdelingene klarer å gjennomføre tiltakene innenfor de budsjettforutsetningene som er besluttet tidligere av styret. I tillegg til satsingene på DNF og TVF vil vi i den videre budsjettprosessen vurdere behov og mulighetene for å styrke andre områder, herunder midler til investeringer og strategiske midler blant annet knyttet til satsing på idrett som et sterkere og tydeligere element i høgskolens faglige profil. Strukturendringene i sektoren vil også kunne påvirke de prioriteringene vi bør gjøre, selv om det kan være tidsmessige differanser mellom tidspunkt for strukturendring og behovet for tiltak. Reduksjonen i bevilgningen grunnet avbyråkratisering og effektivisering vil med reduksjonen i 2016 utgjøre 4,1 millioner kroner. Som vi har tatt opp overfor KD er det mer krevende for en organisasjon som allerede er blant de mest effektive å finne tiltak for slike kutt. Vi vil i den videre budsjettprosessen vurdere tiltak både på kort og lengre sikt. Departementets endringer av finansieringssystemet fra og med 2017 vil ikke ha store konsekvenser for høgskolen. De nye indikatorene i den resultatbaserte delen av bevilgningen vil kunne slå positivt ut for oss, blant annet indikatorene for kandidatproduksjon og bidragsog oppdragsfinansiert aktivitet (BOA). Basisbevilgningen endres ikke, noe som ville hatt stor effekt for høgskolen hvis det gjennom en dekomponert av basisbevilgningen hadde blitt bedre sammenheng mellom faktisk antall studenter og antall studieplasser som er basisfinansiert. Skal vi lykkes med innovasjonssatsingen og etableringen av innovasjonssenteret, vil dette forutsette at vi klarer å skaffe eksterne midler. Vi har fått tilsagn om midler fra Oppland fylkeskommune, men det er i tillegg viktig å få andre offentlige og private bidragsytere til innovasjonssenteret. Innovasjonssatsingen og samarbeid med andre eksterne partnere vil også 4

37 være viktig for å realisere et forsknings- og innovasjonsbygg på campus og vil kunne bidra til å øke omfanget av NFR- og EU-prosjekter og annen eksternfinansiert aktivitet. Høgskolens arealsituasjon er fortsatt vanskelig og vi ønsker å løse dette gjennom å leie nye lokaler i kombinasjon med en mer effektiv arealdisponering i eksisterende lokaler. Realisering av det planlagte forsknings- og innovasjonsbygget er i stor grad avhengig av at flere leietakere er villig til å forplikte seg. Det pågår forhandlinger med SIVA om leie av lokaler i Fakkelgården og parallelt forbereder vi en anbudsprosess for å leie lokaler i sentrum eller modulbygg på campus. Uavhengig av valg av løsning for nye lokaler, vil det også iverksettes prosjekter for å utnytte dagens arealer mer effektivt og få mer hensiktsmessige lokaler for fremtiden. Det har blitt gjennomført betydelige investeringer for å oppgradere IKT-infrastrukturen og det er viktig å ha et tilstrekkelig investeringsnivået slik at standarden på infrastrukturen opprettholdes. Bruk av IKT i undervisningen og digital eksamen vil innebære behov for investeringer i teknisk utstyr. Som en del av den videre budsjettprosessen vil vi gjennomgå behovet for å oppgradere det tekniske utstyr i auditorier, undervisnings- og møterom. Det videre arbeidet med budsjettet fram til desember vil bli krevende og høgskolens økonomiske handlingsrom vil i stor grad benyttes til å finansiere restruktureringen av studiene på TVF og oppstarten av master i audiovisuelle fortellinger. Tiltak utover dette vil i stor grad måtte finansieres innenfor de ordinære budsjettrammene eller gjennom at det skaffes eksterne midler. I den videre prosessen vil vi sammen med avdelingene vurdere tiltak for å styrke de store bachelorutdanningene for å sikre robuste fagmiljøer og utdanningskvalitet. Vi legger opp til å sluttbehandle budsjettet for 2016 på styremøtet i desember. Behandlingen av statsbudsjettet i Stortinget skjer i desember og forhåpentligvis er rammene i all hovedsak avklart i forkant av styremøtet i desember. Alternativt vil styret sluttbehandle budsjettet for 2015 i februar. Arbeidet med avdelingenes handlingsplaner vil også ses i sammenheng med budsjettprosessen. Vedlegg 1 - Budsjettutfordringer for perioden

38 Vedlegg 1 - Budsjettutfordringer for perioden Restrukturering av studiene på TVF og oppstart av master i audiovisuelle fortellinger på filmskolen. a) Styret gjorde følgende vedtak i sak 70/14 Budsjettrammer for 2015 I forbindelse med restruktureringen av studiene ved TVF gir styret avdelingen anledning til å budsjettere med inntil 1,5 millioner kroner i underskudd i Det akkumulerte underskuddet forutsettes dekket inn i fremtidige bevilgninger og senest i Avdelingen bes utarbeide en detaljplan for omstillingsprosessen hvor behovet for omstillingsmidler for å gjennomføre prosessen inngår. Til grunn for vedtaket lå til grunn en finansieringsplan hvor avdelingen kunne budsjettere med underskudd i perioden 2015 til 2017, for så å finansiere dette i overskudd i perioden 2018 til Totalt i perioden Forslag til budsjettert resultat pr år i mill kr -1,5-3,0-1,5 0,1 2,6 2,6-0,7 Antall årsverk 21,5 22,5 22,5 22,5 22,5 22,5 b) I budsjettet for 2015 ble det bevilget 8,3 millioner kroner for å finansiere oppstart av nye studier på filmskolen, herunder to nye bachelorutdanninger og master i audiovisuelle fortellinger. Bevilgningen tilsvarer den resultatbaserte undervisningsbevilgningen (3,2 mill kroner pr år) og basisbevilgningen (5,1 mill kroner) ved full drift. Studiene startet høsten 2015 slik at den resultatbaserte bevilgningen tidligst mottas i budsjettet for Det innebærer at fram til da er det lagt til grunn at den resultatbaserte bevilgningen finansieres med høgskolens midler til strategiske tiltak. Deretter vil filmskolen finansiere studiene innenfor sin ordinære bevilgning. Oppstart av nye studier Styret har tidligere besluttet at når nye studier startes opp, skal finansieringen av etableringsperioden og den løpende driften inngå i beslutningsgrunnlaget. Finansieringen kan skje gjennom omdisponering av ressurser, bevilgninger over statsbudsjettet og eksterne midler. Forslagene til oppstart av nye studier innarbeides i budsjettet for 2016 som behandles i desember, og som ses i sammenheng med langtidsbudsjettet for perioden Senter for tjenesteinnovasjon - innovasjonssatsingen Styret har tidligere besluttet å styrke innovasjonssatsingen gjennom å opprette et senter for tjenesteinnovasjon i offentlig og privat sektor og ansette en leder for senteret. I 2015 vedtok Oppland fylkeskommune å bidra til etableringen av senteret gjennom å finansiere to stillinger i 2 år og to millioner kroner til drift. Under gitte forutsetninger vil finansieringen av de to stillingene bli videreført i ytterligere tre år og ytterligere en million kroner til drift. Det arbeides med å skaffe flere samarbeidspartnere for å styrke senteret faglig og økonomisk. Anvendt IKT i undervisningen og digital eksamen I forbindelse med Utdanningsmeldingen i 2013 ble det besluttet å legge til rette for IKT-bruk som en del av undervisningen. I budsjettet for 2015 ble det innarbeidet 1,3 millioner kroner til ny stilling (nettpedagog), investeringer i utstyr og kompetansetiltak. Basert på planene for anvendt IKT i undervisningen er behovet for midler i 2016 anslått til 1,6 millioner kroner. 6

39 Det arbeides i sektoren for å ta i bruk digital eksamen i større grad enn i dag. Digital eksamen vil fordre teknisk infrastruktur som strøm, nettverk mv, men også administrativ oppfølging, kompetanse og råd og veiledning i bruk av digital eksamen i forhold til det pedagogiske opplegget mv. For å redusere kostnadene knyttet til infrastruktur vil det legges til rette for at eksamen i større grad gjennomføres i idrettshall/konferanselokaler mv. Det arbeides med å etablere et forprosjekt for å avklare organisering, IKT-løsning, og administrative støttefunksjoner som grunnlag for å estimere ressursbehovet for å innføre digital eksamen. Behovet er så langt anslått til å være i størrelsesorden 1 million kroner pr år i innføringsperioden på 2 3 år. Midlertidige lokaler og nytt bygg på campus Styret har vedtatt å gi direktøren fullmakt til å inngå avtale om leie og drift av midlertidige arealer til kontorarbeidsplasser og/eller undervisningsrom. Det er i budsjettet for 2014 og 2015 avsatt 3 millioner kroner til å finansiere husleieøkningen. Vi er i forhandlinger om å leie lokaler i Fakkelgården. Parallelt blir det innhentet tilbud på lokaler i Lillehammer sentrum, modulbygg på campus og arealeffektivisering i eksisterende bygningsmasse. Bevilgningen til økt leie og drift av lokaler vil bli foreslått videreført. Bygningsmessige tiltak - Oppgradering av auditorium B Statsbygg er i gang med å prosjektere oppgradering av auditorium B og det legges opp til å gjennomføre oppgradere lokalene i Høgskolen må finansiere kostnadene til inventar og utstyr i forbindelse med oppgraderingen, som for eksempel møblering og AV-utstyr. Det ble i budsjettet for 2015 bevilget 1 million kroner, men det er signalisert at høgskolens andel av kostnadene blir noe høyere. - Lokaler filmskolen Filmskolen har meldt inn behov for arealer til snekkerverksted, lager til rekvisitter/modeller mv i størrelsesorden 600 kvm. Vi vurderer hvordan dette kan løses innenfor eksisterende bygningsmasse og/eller i kombinasjon med de øvrige planene for nye bygg på campus (forskningsbygget). Planprosessene er i innledende fase, slik at det er for tidlig å si noe om kostnader og når lokalene eventuelt er klar til å tas i bruk. - Arealeffektivisering Høgskolen har som mål å gjennomføre tiltak for å bruke arealene mer effektivt og i tråd med framtidens behov. Erfaringene som gjøres gjennom dette arbeidet, vil inngå i forberedelsene til reforhandling av leiekontrakten med Statsbygg når denne utløper i Vi planlegger med å gjennomføre et forprosjekt i 2016 med bruk av ekstern bistand, hvor målet er å teste ut metodikk og innhente beslutningsgrunnlag for å kunne beregne kostnadene for å tilpasse lokalene til nye behov og mer effektiv arealbruk. - Oppgradering/ utskifting av alarm- og adgangskontrollsystem Høgskolens alarm- og adgangskontrollsystem er snart 15 år gammelt og består av i underkant 200 kortlesere. Hele/deler av systemet må skiftes ut/oppgraderes og anskaffelsesprosessen er startet opp. Kostnadene knyttet til oppgradering/utskifting vil bli avklart når leverandør er valgt. - Utskifting av kjølemaskiner På grunn av endrede miljøkrav må kjølemaskiner som er basert på gassen K22 skiftes ut i løpet av De fleste maskinene dette gjelder, skiftes ut av Statsbygg. For noen av maskinene knyttet til serverrom, kjølerom i kjøkkenet i kantina mv må høgskolen finansiere utskiftingen. Midler til IKT-investeringer I perioden har det vært gjennomført en oppgradering av IKT-infrastrukturen og IT-enhetens bemanning er styrket. Det ble i 2013 bevilget 5 millioner kroner til 7

40 ekstraordinære IKT-investeringer, samt at det ordinære investeringsbudsjettet til IKT er økt med 1 million kroner pr år. For å opprettholde god kvalitet på IKT-infrastrukturen vil vi i den videre budsjettprosessen vurdere behovet for ytterligere å øke investeringsbudsjettet. Bemanningsressurser i de tekniske og administrative tjenestene De administrative tjenestene tilbys både av seksjonene i fellesadministrasjonen og avdelingsadministrasjonene. Det er særlig to utfordringer knyttet til de tekniske og administrative funksjonen; - Sårbarhet ved at det er en eller få personer som innehar kompetansen på fagområdet og at utøvelsen av tjenesten er avhengig at denne/disse er tilstede - Manglende kapasitet i forhold til behovet for tjenester For flere av de tekniske og administrative tjenestene oppleves det at bemanningsressursene ikke er tilstrekkelig for å kunne tilby det omfanget av tjenester som etterspørres. Innenfor de fleste tjenestene vil det også være delområder hvor det er stor grad av sårbarhet, fordi det er få personer som arbeider med fagområdet. Samtidig skal det gjennomføres tiltak for å avbyråkratisere og effektivisere virksomheten. I det videre arbeidet med budsjettet legges det ikke opp til å øke bemanningsressursene i de tekniske og administrative tjenestene, men vurdere mulighetene for å omdisponere ressurser. Reduksjonene i bevilgningen knyttet til avbyråkratisering og effektivisering I budsjettet for 2015 ble bevilgningen fra KD redusert med 2,2 millioner kroner for besparelser relatert til avbyråkratisering og effektivisering. I forslaget til Statsbudsjett for 2016 er reduksjonen i bevilgningen økt ytterligere med 1,9 millioner kroner. Totalt er bevilgningen fra KD redusert med 4,1 millioner kroner for besparelser relatert til avbyråkratisering og effektivisering. I 2015 ble reduksjonen i bevilgningen håndtert gjennom reduserte kostnader til strøm (forbruk og pris tilsvarende 1 mill kr), frikvote studentprint ble tatt bort (0,2 mill kr halvår), økt inntjeningskrav oppdragsenheten SELL (0,2 mill kr) og prosentvis reduksjon totalbevilgning avdelinger og enheter (0,26% / 0,75 mill kr). I den videre budsjettprosessen vil det bli arbeidet med inndekningen av budsjettreduksjonen i 2016, men også mer langsiktige tiltak som for eksempel økt bruk av digitale løsninger herunder digitale møter, mer effektiv administrativ oppgaveløsning og samhandling for å redusere dobbeltarbeid og vurdere omfanget av saksbehandling og møter knyttet til råd og utvalg. 8

41 Møtedato Saksansvarlig: Rektor Saksbehandler GB/JUK/JAA Arkivreferanse - 55/15: Forslag til satsinger utenfor rammen for Forslag til vedtak Styret vedtar å fremme følgende forslag til satsinger utenfor rammen for 2017: 1. Styrking av utdanningskvalitet 2. Flere studieplasser til film- og fjernsynsutdanningene 3. Midler til stipendiatstillinger på doktorgradsområdene og til utvikling av idrettssatsingen I tillegg prioriterer høgskolen følgende infrastrukturtiltak A. Midler til prosjektering og oppføring av bygg til undervisning og forskning B. Midler til prosjekt for å kartlegge tiltak for mer effektiv arealbruk og gjennomføre prosesser for å avklare fremtidig arealbehov som forberedelse til reforhandling av husleiekontrakt med Statsbygg C. Ekstraordinære investeringer utstyr til film- og fjernsynsutdanningen D. Sikring av høgskolens kunstverk Styret gir rektor fullmakt til å sluttføre og oversende forslagene til satsinger utenfor rammen i 2017 til KD innen fristen 1. november Sammendrag I tråd med tildelingsbrevet for 2015 skal høgskolen fremme forslag til nye tiltak som skal finansieres utenfor den ordinære rammen for Fristen for oversendelse til KD er 1. november De foreslåtte tiltakene i 2017 knyttet til kjernevirksomheten er i hovedsak basert på forslagene for I tillegg foreslår administrasjonen et nytt tiltak for å styrke utdanningskvaliteten. Forslagene til infrastrukturtiltak er også en videreføring av forslagene for 2016 med et nytt punkt B grunnet arealeffektivisering og forberedelse til reforhandling av husleiekontrakten som utløper i Saksframlegg Tiltakene utenfor rammen som foreslås skal være prioritert og begrunnet i høgskolens strategi og være av en slik art at de er utover det som forventes utført innenfor de ordinære tildelingene. Tiltakene skal sendes i prioritert rekkefølge, begrunnet, og med et kostnadsanslag. For bygningsmessige tiltak er det kompensasjon for økt husleie og drift samt midler til investeringer i inventar og utstyr det søkes om. 1

42 Forslagene til tiltak er delvis basert på tiltakene som ble fremmet for Nytt tiltak er en egen satsing på å styrke utdanningskvaliteten som er begrunnet i høgskolens strategiske satsinger og departementets styringssignaler om økt satsing på kvalitet i undervisning. Plassproblemene på høgskolen representerer en stor utfordring. Det søkes om finansiering til utvidelse av undervisnings- og forskningsarealer. Som en forberedelse til reforhandlingen av leiekontrakten med Statsbygg som utløper i 2023, er det foreslått midler til å gjennomføre behovsavklaringer og kartlegge mulige tiltak for å utnytte dagens arealer mer effektivt. Kunstsamlingen ved høgskolen representerer en verdi vi er forpliktet til å forvalte best mulig. Utvidet bruk av lokalene på kveldstid og generell utnyttelse av arealene aktualiserer behovet for gjennomgang av sikringstiltak. Nedenfor er en kort omtale av hvert av tiltakene. I vedlegg 1 er en utfyllende omtale og begrunnelse som vil være grunnlaget for oversendelse til KD. Teksten vil fram til fristen for oversendelse til KD den 1. november bli bearbeidet og kvalitetssikret. Tiltak 1: Satsing for å styrke utdanningskvaliteten Utdanningskvaliteten i høgskolens studier er jevnt over god ifølge tall fra bl.a. studiebarometeret. Det er likevel en rekke områder der høgskolen ønsker å styrke innsatsen markant for å oppnå bedre resultater. Det gjelder internasjonaliseringen, samarbeid med arbeidsliv/praksis, pedagogisk bruk av digitale undervisningsressurser og styrking av utdanningsledelse. Internasjonalisering var tema for årets studiekvalitetsdager. Til tross for en ambisiøs strategi for internasjonalisering de siste årene er resultatene for mobilitet og internasjonalisering hjemme fremdeles ikke på det nivået vi ønsker. Det trengs derfor en systematisk innsats rundt inn- og utreise av studenter og arbeidet med økt integrering av internasjonale perspektiver i alle emner og programmer. Konkret foreslås det å øke ressursene til internasjonalt kontor for å kunne utvide nedslagsfeltet. Denne investeringen vil på lengre sikt øke andelen mobilitetsmidler. Samarbeid med arbeidslivet er det andre områder der det er potensialet for å heve utdanningskvaliteten i de fleste programmene. Pr. i dag har alle profesjonsutdanninger et utstrakt samarbeid med arbeidslivet, mens de fleste andre studier, disiplin- og bransjestudier, har for lite direkte samarbeid og tilrettelegging for praksisrelatert undervisning. Den foreslåtte satsing vil legge til rette for mer erfaringsdeling blant studiemiljøene med sikte på å øke kontakten med arbeidsliv der det er lite fra før. Høgskolen har en utfordring i å legge undervisningsformene mer til rette for økt studentaktiv læring. Med til dels store kull er dette en oppgave som trenger systematisk kompetanseutvikling blant undervisningspersonale. Det er forventninger fra dagens og morgensdagens studentene om større variasjon bl.a. med større innslag av mer medierte undervisningsformer, deriblant digital eksamen, noe som også vil være mer egnet for å utvikle fleksibiliserte studieprogrammer. På dette området har høgskolen ingen kandidatstudier som er tilrettelagt for off-campus studenter, dette til tross for mange toppidrettsstudenter. Satsingen som foreslås tar tak i disse utfordringene med mål om å utvikle mer varierte og studentaktive undervisningsformer og etablering av fleksibiliserte kandidatstudier. En nøkkel for å utvikle utdanningskvaliteten i studieprogrammene ytterlige er god utdanningsledelse på alle nivåer. Erfaringene de siste årene har vist at det er krevende å rekruttere studieledere og det er krevende å være studieleder. Denne posisjonen er imidlertid avgjørende for utvikling av utdanningskvaliteten. Det er et stort behov å utvikle kompetansen 2

43 for utdanningsledelse. Høgskolen har allerede gjennomført et kurs for alle studieledere, men det viser seg at dette tiltak ikke var tilstrekkelig for å styrke dette ledelsesleddet permanent. Det planlegges derfor å intensivere kompetanseutviklingen blant utdanningsledere. Tiltak 2: Flere studieplasser til film- og fjernsynsutdanningene De nye studieplassene det søkes om inngår som en del av finansieringen av programmet for å modernisere film- og fjernsynsutdanningene, og kommer i tillegg til studieplassene til masterstudiet vi fikk i Det søkes om basisbevilgning for 46 studieplasser i kategori A til: Antall Studium 2 studieplasser til master i Audiovisuelle fortellinger 12 studieplasser til bachelorlinjene «Digital visual design» og «Dokumentarregi» 20 studieplasser i forbindelse med restruktureringen av studiene på fjernsynsutdanningen (Den norske TV-skolen) 12 studieplasser til kunstfaglig spillutdanning (i samarbeid med Høgskolen i Gjøvik). 3 mill kroner til Kunstfaglig spillutdanning - oppstartskostnader hardware, software, rekruttering mv. I tillegg inngår etableringen av et helhetlig etter- og videreutdanningstilbud innen film og fjernsyn i programmet. Høgskolen er i dialog med Kulturdepartementet om finansiering av EVU over Statsbudsjettet. Tiltak 3: Midler til stipendiatstillinger på doktorgradsområdene og til utvikling av idrettssatsingen Høgskolen har tre doktorgradsstudier hvorav en fellesgrad med NTNU samt ansvar for kunstnerisk utdanning på tredje syklusnivå innen film. For at studiene skal være bærekraftig må det over tid være minst 15 stipendiatstillinger på hvert av doktorgradsområdene. Høgskolen har i dag 22 stipendiatstillinger finansiert av KD, samt at det arbeides for å få finansiert stipendiatstillinger med eksterne midler. Høgskolen har idrett som en av sine satsningsområder, både gjennom å videreutvikle studietilbudet (master) og forskning. Det å øke antall stipendiatstillinger innenfor idrett er derfor prioritert. Selv om det legges opp til å øke antall stipendiatstillinger gjennom eksternfinansierte prosjekter og samarbeidsavtaler, er det behov for å øke antall stipendiatstillinger finansiert av KD for å gjøre doktorgradsområdene og idrettssatsingen mer robust. Det søkes derfor om 10 nye stipendiatstillinger hvor økningen fordeler seg over budsjettårene 2017 og Forslag til infrastrukturtiltak Tiltak A: Midler til prosjektering og oppføring av bygg til undervisning og forskning Det foreslåtte undervisnings- og forskningsbygget vil inneholde følgende arealer: - Nytt auditorium og visningssal - Nytt studio og felles logistikkenhet for film og fjernsyn - kontorplasser til høgskolens undervisnings- og forskningsvirksomhet - kontorplasser for utleie til Østlandsforskning 3

44 - Bibliotek og læringssenter - Lokaler til kurs- og konferanser Det foreslåtte nybygget vil være på om lag kvm som plasseres i området mellom høgskolen og Fakkelgården. I samarbeid med Statsbygg og sentrale aktører i regionen er det utarbeidet en utviklingsplan for Lillehammer Campus, hvor det nye undervisnings- og forskningsbygget er en viktig del av videreutviklingen av Lillehammer Campus. Utviklingsplanen er tilgjengelig på høgskolens hjemmeside Tiltak B: Midler til prosjekt for å kartlegge tiltak for mer effektiv arealbruk og gjennomføre prosesser for å avklare fremtidig arealbehov som forberedelse til reforhandling av husleiekontrakt med Statsbygg I forberedelsene til reforhandling av leiekontrakten er det behov for ressurser til: a) Kartlegging av høgskolens arealbehov og krav til lokalenes utforming i års perspektiv b) Kartlegge og prioritere tiltak for å utnytte dagens arealer mer effektivt basert på aktivitetsbasert utforming, både på kort (resterende kontraktsperiode) og lang sikt (neste leieperiode) c) Bistand til å gjennomføre interne prosesser og forhandlingene om ny leiekontrakt (prosessbistand, rådgivningstjenester og juridisk bistand) Målsettingen med prosjektet er at når/hvis en ny leiekontrakt inngås med Statsbygg, inngår det i kontrakten planer for finansiering og gjennomføring for nødvendige oppgraderinger av lokalene slik at disse er fremtidsrettede, arealeffektive, tilpasset nye tekniske krav og har en utforming som gir fleksibel bruk og enkelt å ombygge til fremtidige behov. Tiltak C: Ekstraordinære investeringer utstyr til film- og fjernsynsutdanningen Med utgangspunkt i beregningen av investeringsbehovet knyttet til det tekniske plattformskiftet (oversendt departementet blant annet i rapport og planer for 2010), er det tidligere stipulert et totalt investeringsbehov i størrelsesorden 30 mill kroner. Høgskolen har så langt mottatt bevilgninger på 12,5 mill kroner til investeringer i plattformskiftet. Basert på gjenstående investeringsbehov har høgskolen beregnet at behovet for investeringer i teknisk utstyr, både modernisering og utskifting av nåværende utstyr og utstyr knyttet til den økte aktiviteten, fortsatt vil utgjøre mellom 10 og 15 mill kroner. Tiltak D: Sikring av høgskolens kunstverk Høgskolen i Lillehammer har en kunstnerisk utsmykning av betydelig økonomisk verdi, hvor OL-kunsten utgjør en vesentlig del. Hovedparten av kunsten er plassert lett tilgjengelig for brukerne av huset, primært i fellesområdene. Dette gir en sikkerhetsmessig utfordring, hvor sikkerhet avveies mot tilgjengelighet. Utvidet bruk av lokalene på kveldstid og generell utnyttelse av arealene aktualiserer behovet for gjennomgang av sikringstiltak. For å sikre kunsten sammen med at tilgjengeligheten til bygget opprettholdes, søkes det om tilleggsbevilgning for sikringstiltak av kunsten med alarmsystem og supplering av kameraovervåkning. 4

45 Vedlegg 1 Omtale av forslagene til nye tiltak i 2017 Tiltak 1: Satsing for å styrke utdanningskvalitet a) Internasjonalisering En økt satsing på internasjonalisering krever først og fremst flere ressurser ved internasjonalt kontor. Det søkes om å tilføye en rådgiver i staben for en periode på tre år. b) Samarbeid med arbeidsliv/praksisrelaterte emner For å styrke samarbeid med arbeidsliv og utvikling av flere praksisrelaterte emner ønsker vi å starte et eget prosjekt som har som formål å etablere bransjeråd i alle relevante utdanninger, styrke samarbeid mellom RSA og bransjerådene, utvikle egne emner der det ikke finnes egnete tilbud for studentene i dag og ansette en prosjektleder for dette området. c) Pedagogisk bruk av ikt/fleksibiliering av kandidatstudier/digital eksamen Vi ønsker å styrke seksjon for anvendt ikt med tre personer for å kunne realisere planer om økt støtte til de undervisningsstaben på dette området, utvikling og tilrettelegging av kandidatstudier for off-campus studenter og innføring av digital eksamen. d) Utdanningsledelse Det planlegges å starte et kompetanseutviklingsprogram i utdanningsledelse for ledere på alle nivå, med et spesielt fokus på studieledere. Programmet omfatter kurs, workshop, kollegeveiledning og en styrking av førstelektorprogrammet med et eget fokus på utdanningsledelse. Tiltak 2: Flere studieplasser til film- og fjernsynsutdanningene De nye studieplassene inngår som en del av finansieringen av programmet for å modernisere film- og fjernsynsutdanningene. Det søkes om basisbevilgning for 46 studieplasser i kategori A til: Antall Studium 2 studieplasser til master i Audiovisuelle fortellinger 12 studieplasser til bachelorlinjene «Digital visual design» og «Dokumentarregi» 20 studieplasser i forbindelse med restruktureringen av studiene på fjernsynsutdanningen (Den norske TV-skolen) 12 studieplasser til kunstfaglig spillutdanning (i samarbeid med Høgskolen i Gjøvik). 3 mill kroner til Kunstfaglig spillutdanning - oppstartskostnader hardware, software, rekruttering mv. I tillegg inngår etableringen av et helhetlig etter- og videreutdanningstilbud innen film og fjernsyn i programmet. Høgskolen er i dialog med Kulturdepartementet om finansiering av EVU over Statsbudsjettet. Master i audiovisuelle fortellinger Høgskolen fikk i Statsbudsjett for 2014 bevilget basisbevilgning for 12 studieplasser til master i audiovisuell fortelling. Basert på at filmskolens syv linjer på bachelorstudiet, vil det være hensiktsmessig at antall studieplasser økes til 14. Det søkes om to studieplasser i kategori A til master i audiovisuelle fortellinger. 5

46 Bachelorlinjene «Digital visual design» og «Dokumentarregi». Det søkes om basisfinansiering for 12 studieplasser i kategori A for oppstart av to nye bachelorlinjer fra 2016: a) Digital visual design Er en ny spesialisering, som er oppstått i takt med digitaliseringen av filmproduksjon. Vi ser digital visual designer som en egen fagfunksjon på et moderne filmteam. Fagfunksjonen er sterkt etterspurt i bransjen. b) Dokumentarregi. Der finnes pr i dag ikke en kunstfaglig dokumentarutdanning i Norge. Det er helt naturlig å inkludere en dokumentarregiutdanning i filmskolens tilbud, noe som også inngikk i planene for filmskolen ved oppstarten i Vi ønsker at den nye linjen skal være fullt integrert med de øvrige linjene på filmskolen og dermed stor grad av fellesundervisning med de øvrige studentene på nåværende bachelorutdanning. Kunstfaglig spillutdanning (i samarbeid med HiG) SAK-prosjekt mellom Filmskolen på HiL og Avdeling for medieteknikk på HiG har resultert i utviklingen av en kunstfagligbasert spillutdanning. De to fagmiljøene vil sammen utvikle en utdanning som skal løfte det kunstneriske nivået på spill-fortellingen, slik at de unge generasjonene kan oppleve den kvalitative fortellingen i sitt eget medium. Masterutdanningen i spill kan bli det første sitt slag i Skandinavia som satser på eliteutdanning med fokus på kjernefunksjonene i spillproduksjon. Kostnadene for masterutdanningen er basert på at deler av undervisningen er felles med masterutdanningen innen film og fjernsyn. Spillutdanningen er dimensjonert med 18 studenter, hvorav 12 tilhører HiL og 6 HiG, med opptak annet hvert år og finansiert som kategori A i finansieringssystemet. HiLs oppstartskostnader til hardware, software, rekruttering mv utgjør om lag 3,0 mill kroner. Restrukturering av studiene ved fjernsynsutdanningen (Den norske TV-skolen) Som en del av oppfølgingen av utdanningsmeldingen arbeides det med å konkretisere innholdet i konseptet Den norske tv-skolen. Status i dette arbeidet viser at deler av avdelingens (TVF) studietilbud må omstruktureres i kombinasjon med utvikling av nye tilbud. For å få en mest mulig hensiktsmessig studieplan, baseres den nye studieplanen på at opptaket økes fra 45 til 65 studenter pr år fra Etter- og videreutdanning innen film- og fjernsyn DNF har for noen år siden fått hovedansvar for etter- og videreutdanning (EVU) innen film og TV-bransjen. Sammen med bransjen har DNF utviklet et helhetlig EVU-program som er budsjettert til ca. 8 mill kroner årlig, hvorav 2,5 mill kroner kan finansieres med eksterne midler og studieavgifter. Det vil også være mulig å gjennomføre kurs, workshops mv felles med masterutdanningene. Så langt har det ikke vært mulig for DNF å tilby bransjen EVU-tilbud i det omfang som ønsket på grunn av manglende bevilgninger over statsbudsjettet. I og med det er snakk om en «free-lance» bransje, har deltakerbetalingen historisk sett vært lav. Bransjens behov for etter - og videreutdanning er særlig stort som følge av overgangen fra analog til digital produksjon, distribusjon og visning av film. 6

47 Oppsummert Ant Studium studieplasser til master i Audiovisuelle fortellinger studieplasser til bachelorlinjene «Digital visual design» og 12 «Dokumentarregi» studieplasser i forbindelse med restruktureringen av studiene på 20 fjernsynsutdanningen (Den norske TV-skolen) studieplasser til kunstfaglig spillutdanning (i samarbeid med 12 Høgskolen i Gjøvik). I till Kunstfaglig spillutdanning - oppstartskostnader hardware, software, rekruttering mv SUM tiltak 1 - Flere studieplasser til film- og fjernsynsutdanningene Bevilgning må ses i sammenheng med forslaget om midler til ekstraordinære investeringer i utstyr til film- og fjernsynsutdanningen (Infrastrukturtiltak B). Det er i beregningen benyttet standard sats for studieplasser i kategori A (basisbevilgning). Som det fremgår av tidligere dialog med KD er kostnadene knyttet til en bachelor-student på filmskolen i underkant av kroner, mens standard basisbevilgning og resultatbasert undervisningsbevilgning utgjør kroner. Tiltak 3: Midler til finansiering av stipendiatstillinger knyttet til doktorgradsområdene og idrettssatsingen Høgskolen har fått godkjent tre doktorgradsstudier hvorav en fellesgrad med NTNU. For at studiene skal være bærekraftig må det over tid være minst 15 stipendiatstillinger på hvert av doktorgradsområdene. Høgskolen har i dag 22 stipendiatstillinger finansiert av KD, samt at det arbeides for å få finansiert stipendiatstillinger med eksterne midler. Høgskolen har fått midler fra KUF-fondet til de to doktorgradsprogrammene BUK og INTOP. Midlene skal benyttes til stipendiatstillinger og post-doc-stillinger. KUF-fondet har også gitt økonomisk støtte til fellesprosjekter mellom HiL, HiG og Sintef, noe som også vil kunne styrke mulighetene for å få finansiert flere stipendiatstillinger som en del av eksternfinansierte prosjekter. Oppland fylkeskommune har bevilget midler til to stillinger for å støtte opprettelsen av Innovasjonssenteret, disse stillingene vil bidra til å styrke fagmiljøet knyttet til innovasjonssatsingen. Som en del av innovasjonssatsingen legges det opp til å etablere samarbeidsavtaler med offentlige og private virksomheter, hvor samarbeid om finansiering av stipendiatstillinger kan være en mulighet. Høgskolen har idrett som en av sine satsningsområder, både gjennom å videreutvikle studietilbudet (master) og forskning. Det å øke antall stipendiatstillinger innenfor idrett er derfor prioritert. Selv om det legges opp til å øke antall stipendiatstillinger gjennom eksternfinansierte prosjekter og samarbeidsavtaler, er det behov for å øke antall stipendiatstillinger finansiert av KD for å gjøre doktorgradsområdene og idrettssatsingen mer robust. Det søkes om 11,4 mill kroner til 10 nye stipendiatstillinger hvor økningen fordeler seg over budsjettårene 2017 og

48 Infrastrukturtiltak Tiltak A: Prosjektering og oppføring av bygg til undervisning og forskning Høgskolen har i dag en bygningsmasse på ca kvm og 4300 egenfinansierte studenter. Antall kvm per student i 2012 var 6,8 kvm mens gjennomsnittet i sektoren var 9,6 kvm. Denne forskjellen tilsvarer om lag kvadratmeter med dagens antall studenter. Andelen husleie av bevilgning utgjør 16 % som er samme som gjennomsnittet i sektoren, men sett i forhold til at vi har et lavere antall kvm per student er andelen husleie av bevilgningen i realiteten høyere enn gjennomsnittet i sektoren. Veksten i antall studenter innebærer også en økning i antall ansatte. Vi har i dag store problemer med å ha egnede kontorplasser til ansatte, og det er stort press på undervisningsrom, grupperom, og arealer knyttet til lesesal og bibliotek. Det er også behov for et nytt stort auditorium, og egnede lokaler til kurs- og konferansevirksomheten. Etableringen av Ph.d-programmene øker behovet for kontorarbeidsplasser, bl.a til doktorgradsstipendiatene. Høgskolens satsing på forskning både i doktorgradsområdene og i fagmiljøene generelt, gir behov egnede lokaler til denne virksomheten. For å ivareta rollen som regional utviklingsaktør og samarbeidet med næringslivet, vil bygget bidra til å knytte høgskolens virksomhet sammen med virksomheten i Fakkelgården. Bygget vil fungere som møteplass mellom næringsliv, undervisning, forskning og samfunnslivet for øvrig. Østlandsforskning var tidligere lokalisert på Storhove i bygget som ble benevnt som «veksthuset», men som brant ned og ikke er blitt erstattet. For at Østlandsforskning skal kunne ha tilhold på campus, må det bygges nytt. Satsingen på Film- og TV-utdanningen innebærer behov for økt studiokapasitet, ny visningskino, samordning av logistikk, og oppgradering av øvrig teknisk utstyr. Vi merker også at den tekniske infrastrukturen generelt er preget av at bygningsmassen er 20 år gammel. Høgskolens satsing på idrett fordrer tilrettelegging for både undervisning og forskning. Arealer til spesielt forskning krever spesialrom og arealer til gjennomføring av tester. Deler av dette er arealkrevende, og stiller krav til godt og stabilt inneklima. I tilknytning til idrettssatsing og studentvelferd, så har det vært prosjektert et idrettsbygg /-hall. Det er ønskelig å integrere dette i et nytt bygg for å legge til rette for bedre studentvelferd, forskning og undervisning innen idrett. Det foreslåtte undervisnings- og forskningsbygget vil inneholde følgende arealer: - Nytt auditorium og visningssal - Nytt studio og felles logistikkenhet for film og fjernsyn - kontorplasser til høgskolens undervisnings- og forskningsvirksomhet - kontorplasser for utleie til Østlandsforskning - Bibliotek og læringssenter - Lokaler til kurs- og konferanser Det foreslåtte nybygget vil være på om lag kvm som plasseres i området mellom høgskolen og Fakkelgården. I samarbeid med Statsbygg og sentrale aktører i regionen er det utarbeidet en utviklingsplan for Lillehammer Campus, hvor det nye undervisnings- og forskningsbygget er en viktig del av videreutviklingen av Lillehammer Campus. Utviklingsplanen er tilgjengelig på høgskolens hjemmeside 8

49 Som en del av utviklingen av Lillehammer Campus arbeides det også med å avklare finansiering av en idrettshall på campus. Finansieringen av idrettshallen forutsettes å være tippemidler, kommunalt og fylkeskommunalt tilskudd, bidrag fra studentsamskipnaden samt leieinntekter. Høgskolen vil være en av leietakerne og benytte hallen til undervisning og forskning, velferdstilbud for ansatte og studenter, større arrangementer og til eksamensavvikling. Tiltak B: Midler til prosjekt for å kartlegge tiltak for mer effektiv arealbruk og gjennomføre prosesser for å avklare fremtidig arealbehov som forberedelse til reforhandling av husleiekontrakt med Statsbygg (post 45) Høgskolen leier kvm av Statsbygg og leiekontraktene utløper i Ved utløpet av kontraktsperioden vil bygningsmassen være 30 år. Lokalenes utforming og tekniske løsninger er i stor grad som det ble bygd på 90-tallet, og det vil være behov for omfattende ombygginger og oppgraderinger for å tilpasse lokalene til fremtidens arbeidsformer, universell utforming, miljøvennlige løsninger og en effektiv arealutnyttelse. Det er også deler av bygningsmassen vi leier i dag som er svært lite egnet til undervisnings- og forskningsformål, som det i løpet av prosessen en må vurdere å avhende eller finne andre bruksområder for. I forberedelsene til reforhandling av leiekontrakten er det behov for ressurser til: d) Kartlegging av høgskolens arealbehov og krav til lokalenes utforming i års perspektiv e) Kartlegge og prioritere tiltak for å utnytte dagens arealer mer effektivt basert på aktivitetsbasert utforming, både på kort (resterende kontraktsperiode) og lang sikt (neste leieperiode) f) Bistand til å gjennomføre interne prosesser og forhandlingene om ny leiekontrakt (prosessbistand, rådgivningstjenester og juridisk bistand) Målsettingen med prosjektet er at når/hvis en ny leiekontrakt inngås med Statsbygg, inngår det i kontrakten planer for finansiering og gjennomføring for nødvendige oppgraderinger av lokalene slik at disse er fremtidsrettede, arealeffektive, tilpasset nye tekniske krav og har en utforming som gir fleksibel bruk og enkelt å ombygge til fremtidige behov. For deler av prosessene ville det vært naturlig å be Statsbygg om å bidra med kompetanse og ressurser i arbeidet. Men i og med at Statsbygg er kontraktspart, mener vi det er nødvendig at høgskolen også har tilgang til rådgivningsressurser og prosessbistand i arbeidet med å forberede og gjennomføre forhandlingene. Prosessen må legges opp slik at departementet og høgskolen har reelle alternativer hvis forhandlingene med Statsbygg ikke fører frem. Tiltak C: Ekstraordinære investeringer utstyr til film- og fjernsynsutdanningen (post 45) Det er nødvendig at studentene får opplæring på utstyr som tilsvarer det de selv skal bruke profesjonelt. Økningen i antall studenter sett i sammenheng med at film- og fjernsynsutdanningen allerede har relativt gammelt teknisk utstyr, innebærer behov for modernisering og oppgradering. Med utgangspunkt i beregningen av investeringsbehovet knyttet til det tekniske plattformskiftet (oversendt departementet blant annet i rapport og planer for 2010), er det tidligere stipulert et totalt investeringsbehov i størrelsesorden 30 mill kroner. Høgskolen har så langt mottatt bevilgninger på 12,5 mill kroner til investeringer i plattformskiftet. 9

50 Basert på gjenstående investeringsbehov har høgskolen beregnet at behovet for investeringer i teknisk utstyr, både modernisering og utskifting av nåværende utstyr og utstyr knyttet til den økte aktiviteten, fortsatt vil utgjøre mellom 10 og 15 mill kroner. Digitaliseringen har forsert utviklingstakten og kostnadene mer enn vi kunne forutse for noen år tilbake. En engangsbevilgning knyttet til oppstart av masterstudiet i film- og fjernsyn vil også bidra til å gi et nødvendig løft som også kan komme bachelor- og det nye årsstudiet til nytte. Tiltak D: Sikring av høgskolens kunstverk (post 45) Høgskolen i Lillehammer har en kunstnerisk utsmykning av betydelig økonomisk verdi, hvor OL-kunsten utgjør en vesentlig del. Hovedparten av kunsten er plassert lett tilgjengelig for brukerne av huset, primært i fellesområdene. Dette gir en sikkerhetsmessig utfordring, hvor sikkerhet avveies mot tilgjengelighet. Så langt har høgskolen vært forskånet for tyveri og hærverk av kunstverkene. Høgskolens bygg har tidligere fått ekstrabevilgning fra departementet til utvendig sikring av bygningsmassen, som hovedsakelig er benyttet til å anskaffe kameraer til overvåkning av inngangsdører og alarmsystem. Kunstsamlingen ved høgskolen representerer en verdi vi er forpliktet til å forvalte best mulig. Utvidet bruk av lokalene på kveldstid og generell utnyttelse av arealene aktualiserer behovet for gjennomgang av sikringstiltak. For å sikre kunsten sammen med at tilgjengeligheten til bygget opprettholdes, søkes det om tilleggsbevilgning for sikringstiltak av kunsten med alarmsystem og supplering av kameraovervåkning. Kostnadsoverslag hvert år (i 1000 kroner) Tiltak 1 Kap./post Satsing for å styrke Kap 260 / 5,5 mill 5,5 mill 5,5 mill utdanningskvalitet Post 50 Tiltak 2 Kap./post Flere studieplasser (basisbevilgning) til film- og fjernsynsutdanningene Kap 260 / Post 50 8,0 mill 10,0 mill 10,0 mill Tiltak 3 Kap./post Midler til nye stipendiatstillinger på doktorgradsområdene og idrettssatsingen Kap 260 / Post 50 5,7 mill 11,4 mill 11,4 mill Tiltak A (infrastrukturtiltak) Prosjektering og oppføring av bygg til undervisning og forskning Midler til inventar og utstyr i nytt bygg Kap./post Kap 260/ Post 50 Kap 281/ Post mill 28 mill 7 mill 5 mill Tiltak B Kap./post

51 (infrastrukturtiltak) Midler til prosjekt for å kartlegge tiltak for mer effektiv arealbruk og gjennomføre prosesser for å avklare fremtidig arealbehov som forberedelse til reforhandling av husleiekontrakt med Statsbygg Kap 281/ Post 45 1,5 mill 1,5 mill 1,5 mill Tiltak C (infrastrukturtiltak) Ekstraordinære investeringer utstyr til film- og fjernsynsutdanningen Kap./post Kap 281/ Post mill 12 mill Tiltak D (infrastrukturtiltak) Sikring av høgskolens kunstverk Kap./post Kap 281/ Post 45 2,0 mill 0,8 mill 0,8 mill 11

52 Møtedato Saksansvarlig Rektor Saksbehandler ATO, BKL, IKA, JUK Arkivreferanse 56/15: Studieportefølje samt dimensjonering for studentopptak studieåret 2016/17 Forslag til vedtak: 1. Styret slutter seg til forslag til dimensjonering av studentopptaket 2016/ Rektor gis fullmakt til å foreta endringer i dimensjonering, der det er nødvendig som følge av avdelingens prosesser med studieporteføljen. Sammendrag Høgskolestyret behandler høgskolens studieportefølje i oktobermøte i tråd med nasjonal frist for innmelding av studieprogram til samordnet opptak ( ). Utdanningsmeldingen er, sammen med avdelingenes handlingsplaner, hoveddokumentet som setter agenda for arbeid med utvikling, omorganisering og endringer av høgskolens tilbud av studieprogram. Rammene for arbeidet er som tidligere: Avdelingene vurderer faglig kompetanse og økonomiske ressurser jf. kriterier for robuste studiemiljøer og høgskolens budsjettprinsipper. Studieprogrammene skal være forankret i høgskolens strategiske plan og ivareta høgskolens strategiske profil. Dimensjonering av studieporteføljen vedtas i styremøtet 27. oktober. I hovedsak foreslås det at studieporteføljen og dimensjoneringen videreføres på dagens nivå med noen justeringer. Det er i tråd med ønskene fra avdelingene og anbefalingene fra prorektor for utdanning. Rammer for arbeidet med dimensjonering av studieporteføljen Styret har tidligere vedtatt at når det besluttes å starte opp nye studier, skal finansieringen av etableringsperioden og den løpende driften inngå i beslutningsgrunnlaget. Finansieringen kan skje gjennom omdisponering av ressurser, bevilgninger over statsbudsjettet og/eller ekstern støtte. Forslagene til oppstart av nye studier innarbeides i budsjettet for 2016 som behandles i desember, og som ses i sammenheng med langtidsbudsjettet for perioden Når høgskolen starter nye studier uten å motta basisbevilgning, finansieres oppstartsperioden på to år innenfor høgskolens ordinære budsjettrammer. Deretter finansieres kostnadene innenfor den resultatbaserte undervisningsfinansieringen. For 2016 får høgskolen i forslaget til statsbudsjett en konsekvensjustert tildeling av studieplasser som en videreføring og opptrappingseffekt av budsjettvedtaket fra 2012 og Høgskolen ble tildelt 60 uspesifiserte plasser i 2012, frie plasser i kategori D og 25 spesifiserte plasser til juridiske fag. Oppfølging fra tildelingen utgjør kr kr. 1

53 Kobling til strategisk plan og styringsdialogen med KD Arbeidet med studieporteføljen er i tråd med føringene i strategisk plan for , virksomhetsmålene som ble vedtatt for 2014 og forslaget til reviderte virksomhetsmål for I Rapport og planer 2014 og 2015 er virksomhetsmål 1.1 formulert slik: Høyskolen skal ha en studieportefølje (BA, MA, ph.d. og EVU) med hovedvekt på en medie- og samfunnsfaglig profil. Undervisningstilbudet skal være forskningsbasert og om mulig, være forankret i regionens arbeidsliv. Det skal stimulere til entreprenørskap og innovasjon og inneholde perspektiver på internasjonalisering. Relevante tiltak oppsummeres som følger 1 : Videreføre arbeidet med å videreutvikle bærekraftige studier på ASV og ØKORG. Tydeliggjøre sammenhengen mellom BA, MA og PH.D programmene. TVFs samlede studietilbud skal være i økonomisk balanse. Innholdet og profilen i konseptet Den norske TV-skolen skal tydeliggjøres. Etablere en minimumsstandard for samarbeid med arbeidslivet og realisering av entreprenørielle og internasjonale perspektiver, som innarbeides i studieplanene. Arbeide videre med planene for etablering av nye studier jf. utdanningsmeldingen Dette arbeidet har vært spesielt krevende for TVF, ØKORG og ASV. Arbeidet med en ny strategi for høgskolen som styret etter planen skal avslutte i løpet av våren 2016, kan medføre noen endringer i hvordan enkelte studier er organisert og hvilken avdelingstilknytning disse kan få. Det er særlig forventning om faglig, pedagogisk og økonomisk bærekraft og robusthet som kan være grunnlag for eventuelle forandringer. Bygningsmessige og administrative utfordringer Arealmessig har høgskolen utfordringer som i fjor på følgende områder: 1. En del av eksamensgjennomføring må foregå i innleide bygninger utenfor egne arealer, 2. Kapasitetsbegrensningen av auditorier innebærer at det er lite plass til mer undervisning mellom kl. 8:15 og kl. 18:00 (mandag-torsdag) på campusområdet, 3. Auditoriene er fortsatt under utbedring, 4. Det er behov for flere grupperom og flate gulv til ferdighetstrening for profesjonsstudiene ved APS. Forholdstall mellom antall studenter og antall kvadratmeter bygningsmasse er blant de laveste i sektoren ved HiL. Økning i studietilbudet er isolert sett utfordrende, men også omlegginger av studier kan ha konsekvenser, som f.eks. vil en revisjon av MA i innovasjon og næringsutvikling fra deltidstilbud (samlingsbasert) til heltidsmaster kreve mer areal samlet sett til undervisning. Økningen i studiepoengproduksjon, der inntektene tilfaller uavkortet fagavdelingene, medfører utfordringer for det studieadministrative arbeidet i fellesadministrasjonen, som har en økning i arbeidet med opptak og eksamen, men ikke tilsvarende økninger i sine budsjetter. 1 s. 69 i rapport og planer 2

54 Opptaksrutiner for å oppnå ønsket dimensjonering Dimensjoneringen som fremlegges for høgskolestyret indikerer antall aktive studenter som det er realistisk å nå på tellingstidspunktet 1. oktober neste år. På dette tidspunkt har studentene frist til å betale semesteravgift. Vurderingen tar i stor grad utgangspunkt i tidligere års søker- og opptakstall. Forslaget er lagt fram for fagavdelingene og korrigert etter dialog vedrørende ressurssituasjonen samt kvalitetsvurdering, jf. poenggrenser for de studier der dette er aktuelt. Oppfølging i opptaksprosessen består i at opptakskontoret er i løpende dialog med avdelingene gjennom opptaksperioden for å avgjøre hvor mange tilbud som skal gis til søkere for å oppnå dimensjonering. Dimensjonering er retningsgivende under opptaksprosessen. Fagavdelingen kan ut fra ulike begrunnelser ha behov for å endre dimensjoneringen i vårsemesteret. Slike endringsforslag vurderes av rektor på fullmakt fra styret. Det kan også være behov for avlysninger av studieprogram, dersom det er for lav søkning, noe som besluttes av rektor. I en situasjon der enkelte studieprogram har nedadgående rekruttering over lengre tid og sviktende økonomisk og faglig bærekraft er det behov for forutsigbare prosedyrer før eventuelt vedtak om nedleggelse av studieprogram fattes. Vi vil utarbeide forslag til slik prosedyre og legge den frem for høgskolestyret. Studentantall ved HiL etter innrapportering fra årets høstopptak Resultat av årets opptaksprosess viser at høgskolen har omtrent samme antall studenter på campus 4255 (4207) ved studiestart som ved tellingstidspunktet i oktober i fjor. Det er totalt 4904 studenter ved HiL (4727 i fjor), når en legger til de eksternfinansierte tilbudene. Studenter med tidligere utdanning som kan innpasses til 2. og 3. år, blir tatt opp i tillegg til vedtatte dimensjonering (jf. Or sak 65/14 om opptak). Resultatet av dette har bidratt til at høgskolen opprettholder totalantallet og tilfredsstiller tildelingen av studieplasser som er gitt av departementet de siste årene. Behandling av innpasningssøknader slår svært ulikt ut for studiene, men bidrar til å opprettholde forventet produksjon. Avdelingenes har i dialog med studiedirektør kommentert og dimensjonert studieporteføljen på grunnlag av faglig kapasitet ved de respektive studier. Studiedirektør følger avdelingens innspill for dimensjonering slik at det er avdelingens forslag som legges fram for høgskolestyret. Det er fagavdelingene som har ansvar for finansieringen av studiene som resultatenheter og det forutsettes at differansen mellom produksjonstall og aktivitetsbehov i et budsjettår hentes inn gjennom innsparinger ved andre studier som gir overskudd, eller andre midler innenfor avdelingens rammer. Det er produksjonstallene for undervisning som skal legges til grunn for ressursberegning og personalplanlegging innenfor rammene for budsjettet. Der det er behov for å ta hensyn til permanent vekst som går ut over disse rammene, avklares det særskilt i budsjettprosessen. I fjor var dette tilfellet for omleggingen av fjernsynsstudiene ved TVF, samt ved etablering av to nye linjer ved DNF. I år må evt. oppstart av nye masterstudier ved fagavdelingene vurderes og legges fram for høgskolestyret i desember. Dette gjelder; Master i Sports and Exercise Psychology og Master i idrettsvitenskap med fordypning i prestasjonsfysiologi og helse. 3

55 Endringer i dimensjonering av studieporteføljen fra 2015 til 2016 Rammene for dimensjoneringen som foreslås for 2016 innebærer en videreføring og opprettholdelse av tilsvarende dimensjonering som i Innenfor denne totale rammen for dimensjoneringen gir nedjusteringer på enkelte fag mulighet for nyetablering og økning andre steder. For studieporteføljen 2016/17 er det foreslått følgende forandringer i dimensjoneringen: Ny engelskspråklig MA i Special education - social enterprices, 15 studenter (finansieringskategori D), som finansieres hovedsakelig gjennom endringer i masterporteføljen ved avdelingen. Resultat av avdelingens behandling presenteres på neste styremøte. Det taes ikke opp nytt kull til Bachelor i vernepleie, deltid, 50 studenter (neste opptak vurderes høst 2018). Opptak til årsstudiet og bachelor i internasjonale studier med historie, er under behandling i fagavdelingen. Det foreslås samme dimensjonering som før. TVFs bachelorstudier beholder dimensjoneringen med 65 studenter. Opptaket i år viser at det manglet 9 studenter for å nå dette tallet. Avdelingen er i prosess med å vurdere etablering av fordypning i Postproduksjon i TV teknikk for å komme opp på dette antall studenter fra høsten Årsstudiet i psykologi avvikles, slik det i fjor ble gjort på juss studiet. BA psykologi oppjusteres til 120 studenter. Master i miljøpsykologi som ble avlyst i 2015 dimensjoneres i 2016 med 15 plasser. Planer for nye studier Etablering av en Master i idrettspsykologi (Joint Masters Degree in Sports and Exercise Psychology med University of Greenwhich) ved ASV. Søknad er til behandling hos NOKUT. Saken legges fram for styret når evt. godkjenning foreligger. Ønsket oppstart 2016/17. Master i treningsfysiologi ved ASV. Søknad er til behandling hos NOKUT. Saken legges fram for styret når evt. godkjenning foreligger. Ønsket oppstart 2016/17. Studiet i toppidrett (30 stp.) ved ASV, som har som hovedmål å forberede toppidrettsutøveren på det å være student (lokalt opptak). Videreutdanningsstudiet Personalutvikling 2 (PU 2) ved ØKORG, etableres med 40 studenter, forutsatt positiv behandling i fagavdelingen i november. Studieplasstildelingen fra KD i perioden fra 2012 er videreført i 2016, noe som bidrar til at nåværende studieportefølje kan opprettholdes med mindre justeringer. Framlagt dimensjonering tar høyde for økt tildeling av studieplasser slik videreføringen fra departementet tilsier. Samlet innebærer forslaget til dimensjonering av studieporteføljen for 2016/17 en konsolidering av høgskolens studieportefølje. Der avdelingene fortsatt er i prosess med oppfølging av enkelte studier vil sakene legges fram for styret i desember. 4

56 Vedlegg Dimensjonering av studieportefølje på studienivå Samordna Opptak Rammer for dimensjonering for Lokalt opptak Egenfinansierte studier - SO (Samordna opptak) Oppt Sp Møttop ptak 1.okt.- 14 Møttop ptak 1.okt.- 15 Reg.st ud. 1.okt - 15 HiL Totalt - SO studier Dim oppt ak 2016 Ca.an tall stud. Høst 16 Endri ng dim fra AVDELING FOR PEDAGOGIKK OG SOSIALFAG( APS ) Bachelor i Vernepleie ( ) SO Desentralisert Vernepleie ( ) SO Bachelor i Barnevern ( ) SO Bachelor i Sosialt arbeid (210080) SO Bachelor i Pedagogikk (210852) SO Årsstudium Pedagogikk ( ) SO Årsstudium Pedagogikk - Deltid ( ) SO AVDELING FOR SAMFUNNSVITENSKAP ( ASV ) Bachelor i Idrett ( ) SO Årsstudium i Idrett ( ) SO Bachelor i Juss ( ) SO Bachelor i Psykologi ( ) SO Årsstudium i Psykologi ( ) SO Bachelor i Film- og fjernsynsvitenskap ( ) SO Årsstudium i Film- og fjernsynsvitenskap ( ) SO Bachelor i Kulturprosjektledelse ( ) SO Årsstudium i Kulturprosjektledelse ( ) SO Bachelor i Internasjonale studier med Samtidshistorie ( ) SO Årsstudium i Internasjonale studier med Samtidshistorie ( ) SO SO 180 AVDELING FOR ØKONOMI OG ORGANISASJONSVITENSKAP (ØKORG) Bachelor i Øk.adm ( ) SO Årsstudium i økonomi og administrasjon ( ) SO Bachelor i organisasjon og ledelse ( ) SO Bachelor i Reiselivsutvikling ( ) SO Årsstudium i Reiseliv og turisme ( ) SO Bachelor i Markedsføring og ledelse av turismeopplevelser( tidligere opplevelses- og attraksjonsutvikling ) SO Bachelor i sports management - (210485) SO Årsstudium i Sports and Outdoorsn - (210172) SO AVDELING FOR TV-FAG(TVF) Bachelor i TV-ledelse (tidligere produksjons- og prosjektledelse ) SO Bachelor i TV-regi ( tidligere dokumentar )) SO Bachelor i TV-Teknikk (Tidligere flerkameraproduksjon ) SO

57 Egenfinansierte studier - LO (Lokalt opptak) Op pt Møtt pr 1.ok t-14 Møtt pr 1.ok t-15 Reg.st ud 1.okt- 15 Dim.t all Oppta k 2016 Ca. antall stud. Høst 2016 Endring dim fra 2015 Sp HiL Totalt - LO studier Avdeling for pedagogikk og sosialfag( APS ) Master i Arbeid med barn og unge (3008) LO Master i sosial- og velferdsfag(3010) LO Master i spes ped(3011) - fordypning i rådgivning og endringsarbeid LO Master i spes ped (3029) - fordypning i språk, lesing, skriving - utvikling og vansker LO MA i Special education, - social enterprices NY( AVLYST -15 ) LO Master Pedagogikk (3012) LO Master i karriereveiledning-bredde(3041) LO Master i karriereveiledning-dybde(3040) LO Master psykososialt arbeid med barn og unge-2.året (3035- MARBU) LO Økonomisk rådgivning(1502) LO Karriereveiledning(1503) LO Veiledning i Arbeids- og velferdsforvaltningen (1029-NAV) LO Språk, lesing, skriving - utvikling og vansker(1577) LO Spes. Ped. Deltakelse og marginalisering(1508) LO Studentveiledning i praksis LUKKET LO 15 Avdeling for samfunnsvitenskap( ASV ) Master i Film og fjernsynsvitenskap(3015) LO Master i miljøpsykologi (3039) LO Norsk filmhistorie(1514) LO Helserett(1501) LO Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap (ØKORG) Master -Innovasjon og næringsutvikling(3009) LO Master - MPA - Bredde(3013) LO Master - MPA - Dybde(3014) LO Deltidsstudium i PU1 Deltid(1005) LO Deltidsstudium i PU2 Deltid LO Avdeling for TV-fag(TVF) Den norske filmskolen (DNF) FOTO LO LYD LO KLIPP LO MANUS LO PRODUSENT LO DESIGN LO REGI LO DVD LO KDR-DOKUMENTARREGI LO Master i film og fjernsyn ved DNF LO

58 Møtedato Saksansvarlig Rektor Saksbehandler KS/GB Arkivreferanse - 57/15: Strategiprosessen fremdriftsskisse 1. Forslag til vedtak Styret tar skissen til fremdriftsplan og prosess til orientering. 2. Sammendrag På forrige styremøte ba styret administrasjonen utarbeide en fremdriftsplan for strategiprosessen. 3. Saksframlegg Administrasjonen legger opp til følgende fremdriftsplan for strategiprosessen. Administrasjonen er innkalt til møte med KD 23.9 for å drøfte alliansesplanene som tidligere er spilt inn sammen med Høgskulen i Volda (HiVo) og Høgskolen i Molde (HiM). Det er siden forrige styremøte avholdt et møte med ledelsen ved Høgskolen i Hedmark samt et møte mellom HiL, HiVo og HiM. På styremøte vil administrasjonen redegjøre for de pågående sonderinger. Strategiprosessen premisser og forslag til fremdriftsplan: Premisser for den nye strategien: Stm. 18 Tilbakemeldinger fra styringsdialoger med KD Andre politiske signaler. Foreliggende HiL-strategi. Notat til styret den Prosess - fremdrift 1. Innen primo desember Styringsdialoger med avdelingene (samt de administrative seksjonene og SELL) innen primo desember. Kjøres nå for å gi grunnlagsmateriale til strategiprosessen, men skal bli en årlig foreteelse. Vi skal se på status (hvor er avdelingens styrker og svakheter), og tanker om veien videre - også fra grasrota. Orientere LIST om strategiarbeidet, invitere til innspill. 2. Før jul eller i januar: A: Et par allmøter om ny strategi. Et om profil, styrker og svakheter, ett om fusjon og allianser. B: Eksterne innspill møter med RSA (Rådet for samarbeid med arbeidslivet) og Kompetansenettverket i Lillehammer. 3. Januar Strategiutkast legges fram for ledermøtet. Lederne drøfter strategiutkastet på sine avdelinger, og fyller inn avdelingens strategier og/eller handlingsplaner. Avdelingsstyrene får strategiutkastet til behandling, og bidrar inn mot de lokale prioriteringene

59 Få innspill fra LIST om strategien. Fellesadministrasjonen behandler strategien i sine enheter. Alle frister Februar Utkastet som skal diskuteres med Styret, diskuteres først med fagforeningene. Strategiseminar med styret (en halv dag felles med ledermøtet?). 5. Mars/april Endelig vedtak i høgskolestyret.

60 Møtedato Saksansvarlig Rektor Saksbehandler LPM Arkivreferanse 59/15: Delegasjon av myndighet 1. Forslag til vedtak 1. Høgskolestyret tar informasjon om delegasjon slik det fremkommer av denne saken, til orientering. 2. Styret bekrefter tidligere delegasjoner på de områder som fremkommer i dokumentet Organisering, styring og ledelse en oversikt over høgskolens styringsordning datert xx. oktober Sammendrag Overgangen fra valgt til tilsatt rektor innebærer at rektor nå er daglig leder for institusjonens faglige og administrative virksomhet. Administrasjonen har foretatt en gjennomgang av delegasjonsvedtak, roller og ansvarsbeskrivelser som følge av overgangen. Med mindre annet besluttes av styret, eller delegeres fra rektor, trer rektor inn i alle roller hvor direktør tidligere hadde et selvstendig ansvar etter universitets- og høyskoleloven. I denne saken redegjøres det for de endringer i ansvars- og myndighetsbeskrivelser som er foretatt, og de områder der det vil bli lagt fram saker senere. 3. Saksframlegg Høgskolestyret er slik det fremgår av Universitets- og høyskoleloven 9, institusjonens øverste organ. I 9-1 (2) fremgår følgende: «Alle beslutninger ved institusjonen truffet av andre enn styret, treffes etter delegasjon fra styret og på styrets ansvar. Styret kan delegere sin avgjørelsesmyndighet til andre ved institusjonen i den utstrekning det ikke følger av denne lov at styret selv skal treffe vedtak, eller det andre særlige begrensninger i adgangen til å delegere». Denne bestemmelsen er tolket slik at når det i de enkelte paragrafer i loven er benyttet begrepet «styret selv» kan myndighet ikke delegeres fra styret. Når begrepet «styret» er benyttet kan myndighet delegeres. Rettsreglene for videredelegasjon følger det samme som ved delegasjon og begrensninger i delegasjonsadgangen. Et forvaltningsnivå som har fått delegert myndighet på et område, kan delegere videre til undernivå(er) med mindre styret har vedtatt at dette ikke kan skje ved å sette «selv» i delegasjonsvedtaket. Generelt Gjennom UH-loven 10-4 er det i loven fastsatt delegasjon fra styret til tilsatt rektor. Høgskolen i Lillehammer har videre med utgangspunkt i UH-lovens kapittel 9 (Styret) og kapittel 10 (Rektor. Administrerende direktør) fastsatt instruks for virksomhetsledelse hvor en rekke oppgaver er delegert til rektor (styresak 29/15). Instruksen for virksomhetsledelse er sammen med øvrige beskrivelse av styrets rolle og ansvar, delegasjon fra styret eller rektor til råd og utvalg og de enkelte avdelings- og enhetsledere ansvar og myndighet tatt inn i 1

61 dokumentet Organisering, styring og ledelse en oversikt over høgskolens styringsordning. Dokumentet som sist er oppdatert 16. oktober 2015, følger vedlagt. Budsjettdisponering Når det gjelder budsjettdisponeringsmyndighet så heter det i Hovedinstruks fra Kunnskapsdepartementet om økonomiforvaltningen ved universiteter og høyskoler pkt at styreleder har budsjettdisponeringsmyndighet og kan delegere den helt eller delvis. Alle delegeringsvedtak og vedtak om interne disponeringer skal dokumenteres skriftlig. I tråd med denne bestemmelsen har styreleder Kari Broberg delegert budsjettdisponeringsmyndighet til rektor (jf. vedlagte dokument datert ). Rektor har videredelegert budsjettdisponeringsmyndighet til ledere og i enkelte begrensete områder direkte til medarbeidere med særlig ansvar (jf. vedlagte dokument datert ). HMS-ansvar I ansvars og rollebeskrivelsen er rektors overordnete ansvar for å etablere og videreutvikle det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsansvaret ved høgskolen beskrevet. Det går videre fram i beskrivelsen at rektor har delegert det daglige ansvaret for å følge opp og koordinere det overordnede ansvaret til direktør. Beredskapsansvar Som øverste faglige og administrative leder er rektor også leder av høgskolens beredskapsgruppe. Varslingsplan er oppdatert. Tilsettingsmyndighet Høgskolestyret vedtok sammensetning av tilsettingsutvalget for undervisnings- og forskerstillinger i styresak 11/2009. Rektor erstattet direktør som leder av utvalget med virkning fra august Det er videre gjennomført nye forhandlinger med tjenestemannsorganisasjonene om personalreglement for høgskolen i Lillehammer. Gjennom endringene i personalreglementet overtar rektor det ansvar som direktør har hatt tidligere. I reglementet er det gjennomgående benyttet «rektor eller den rektor bemyndiger». Personalreglementet er sendt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet via Kunnskapsdepartementet for stadfestelse. Så snart stadfestelse foreligger vil videredelegasjon av myndighet gitt i personalreglementet bli gjennomgått. Samarbeid med tjenestemannsorganisasjonene tilpasningsavtale til Hovedavtalen i staten. Høgskolens tilpasningsavtale til Hovedavtalen i staten ble reforhandlet mellom partene i møte 17. september. Tilpasningsavtalen angir nå rektor eller den han/hun bemyndiger som arbeidsgiverpart ved Høgskolen i Lillehammer. Studieadministrasjon Innenfor det studieadministrative området er det særlig studieforskriften (forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Lillehammer, sist fastsatt av styret ), og ansvars og myndighetsbeskrivelsen i kvalitetssystemet, som er viktige med tanke på ansvar og myndighet. Studieforskriften er under gjennomgang og vil bli lagt fram for høgskolestyret i desember Kvalitetssystemets rolle og ansvarsbeskrivelse vil bli gjennomgått og oppdatert i tråd med rektors øverste administrative rolle. Studieforskriften beskriver regelverk for grunnutdanning, videreutdanning og masterutdanning. I tillegg til denne kommer forskrift for graden PhD ved HiL. Styret har gjennom denne forskriften i all hovedsak gitt myndighet til et PhD utvalg. Det er derfor ikke behov for endringer i denne forskriften som følge av endringen i styringsordning. 2

62 Videre oppfølging Som det går fram av denne saken er det foretatt formelle endringer på en rekke områder som følge av endringen i styringsordning. Endringene vil på mange områder innebære behov for videredelegering fra rektor slik det allerede er gjort bl.a. på budsjettdisponeringsmyndighet. I tillegg vil det være behov for å se på oppgavefordelingen i toppledergruppen slik at delegasjonen fra rektor er tydelig både internt i gruppen og for organisasjonen. Dette vil bli fulgt opp ifm. rekruttering av pro- og viserektor. Vedlegg: 1. Organisering, styring og ledelse en oversikt over høgskolens styringsordning (16. oktober 2015) 2. Delegering av budsjettdisponeringsmyndighet fra styreleder til rektor (datert ) 3. Delegering av budsjettdisponeringsmyndighet fra rektor (datert ). 3

63 HØGSKOLEN I LILLEHAMMER Organisering, styring og ledelse ved Høgskolen i Lillehammer VEDLEGG 1 HØGSKOLEN I LILLEHAMMER Organisering, styring og ledelse ved Høgskolen i Lillehammer En oversikt over høgskolens styringsordning HiL, oktober 2015 Side 1 av 25

64 HØGSKOLEN I LILLEHAMMER Organisering, styring og ledelse ved Høgskolen i Lillehammer Endringsoversikt: Versjonsnr. Forfatter Dato Kommentar Høgskolestyret 1.1 Micheline Egge Grung Revidert på bakgrunn av styrebehandling i juni Lars P. Mathisrud Revidert organisasjonskart, kapittel 6.2, 7.3., 9.2 og 10.2., er oppdatert 1.3 Lars P. Mathisrud Høgskolestyret Revidert på bakgrunn av endret organisering, og rammer for studielederfunksjonen 1.4 Lars P. Mathisrud Høgskolestyret Revidert på bakgrunn av endret organisering, nye funksjoner fra Kap. 2.1, 2.2, 4.3, 6 og 7 er oppdatert. 1.5 Lars P. Mathisrud Kap. 6 er oppdatert med tekst om PhD utvalg og Førstelektorutvalg og ledergruppens møtestruktur. Kap. 9 nytt navn på studentorganisasjonen ved HiL. 1.6 Lars P. Mathisrud Instruks for rektor og direktør vedtatt av styret er innarbeidet i kap 5 og 6. Nytt kapittel 4 om virksomhetsledelse. Revidert kap (likeverds- og likestillingsutvalg) 1.7. Lars P. Mathisrud Dokumentet oppdatert med henvisninger til styrevedtak om mandat og sammensetning av råd og utcvalg, samt enkelte tekstlige oppdateringer Lars P. Mathisrud Kap. 2. og 3 endret i samsvar med styrevedtak om sentral lederstruktur (sak 20/15) og virksomhetsledelse (sak 29/15). Kap. 4 endret i tyråd med opprettelse av høgskolepedagogisk utvalg 1.9 Lars P. Mathisrud Endringer i kap 4 vedrørende tilsettingsmyndighet og faste møtefora på virksomhetsnivå (ledergruppen). Side 2 av 25

65 HØGSKOLEN I LILLEHAMMER Organisering, styring og ledelse ved Høgskolen i Lillehammer Kapitteloversikt Innhold 1 Høgskolens formål og oppgaver Lov om universiteter og høyskoler Høgskolens organisasjonsstruktur Organisasjonsstruktur Organisasjonskart Virksomhetsledelse Styrets myndighet etter universitets- og høyskoleloven Særlig om styreleders rolle Rektors funksjon og rolle Instruks for rektor (fastsatt av Høgskolestyret med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler 9-2 (3)) Rektorat og direktør Prorektor for utdanning Viserektor for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid Direktør Høgskolens sentrale utvalg, nemnder og møtefora Sentrale utvalg og nemnder Studienemnd PhD utvalg Høgskolepedagogisk utvalg Læringsmiljøutvalg Forskningsutvalg Internasjonalt utvalg Klagenemnd Tilsettingsorgan Arbeidsmiljøutvalg Likeverds- og likestillingsutvalg Valgstyre Faste møtefora på virksomhetsnivå Høgskolens ledergruppe Informasjons-/drøftings- og forhandlingsmøter etter hovedavtalen og hovedtariffavtalen (IDFmøter) Kontaktmøter med studentorganisasjonen Side 3 av 25

66 HØGSKOLEN I LILLEHAMMER Organisering, styring og ledelse ved Høgskolen i Lillehammer Studielederforum Møtereglement for utvalg og nemnder Fagavdelingene Organer Avdelingsstyret Andre organer på avdelingsnivå Dekan Dekanens myndighet Prodekan Kontorsjef Ledelse på fag-/studiemiljønivå Studieleder Seksjonsleder Masterprogramleder og PhD leder Undervisningsleder Teknisk leder Avdelingens ledergruppe Medarbeiderne Studieutvalgene Fellesadministrasjonen (FA) Organisering og ledelse Ledere i fellesadministrasjonen Økonomi-, innkjøps- og driftsdirektøren Personal- og organisasjonsdirektøren Studiedirektøren Hovedbibliotekar IT-direktør Senter for livslang læring (SeLL) SeLL-leders myndighet Kontorsjef ved SeLL Mellomleder Studentorganisasjonen og studenttillitsvalgte Side 4 av 25

67 HØGSKOLEN I LILLEHAMMER Organisering, styring og ledelse ved Høgskolen i Lillehammer 1 Høgskolens formål og oppgaver 1.1 Lov om universiteter og høyskoler De overordnede bestemmelser for høgskolens virksomhet er fastsatt i Lov om universiteter og høyskoler av 2005, i 1 3: 1 3. Institusjonenes virksomhet Universiteter og høyskoler skal arbeide for å fremme lovens formål ved å: a) tilby høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. b) utføre forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. c) forvalte tilførte ressurser effektivt og aktivt søke tilføring av eksterne ressurser. d) bidra til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. e) bidra til innovasjon og verdiskapning basert på resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. f) legge til rette for at institusjonens ansatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten. g) bidra til at norsk høyere utdanning og forskning følger den internasjonale forskningsfronten og utviklingen av høyere utdanningstilbud. h) samarbeide med andre universiteter og høyskoler og tilsvarende institusjoner i andre land, lokalt og regionalt samfunns- og arbeidsliv, offentlig forvaltning og internasjonale organisasjoner. i) tilby etter- og videreutdanning innenfor institusjonens virkeområde. 2 Høgskolens organisasjonsstruktur 2.1 Organisasjonsstruktur Høgskolen faglige virksomhet er inndelt i 5 avdelinger. Administrative støttefunksjoner er dels lagt under den enkelte avdeling, dels organisert som egne enheter. Avdeling for samfunnsvitenskap Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Avdeling for pedagogikk og sosialfag Avdeling for TV fag Den Norske Filmskolen Høgskolens fellesadministrasjon (FA) omfatter Økonomi-, innkjøp og driftsseksjonen Personal- og organisasjonsseksjonen Studieadministrasjonen Ledelsens stab Bibliotektjenesten IT-tjenesten Høgskolens EVU-enhet er Senter for livslang læring (SeLL) Side 5 av 25

68 HØGSKOLEN I LILLEHAMMER Organisering, styring og ledelse ved Høgskolen i Lillehammer 2.2 Organisasjonskart 3 Virksomhetsledelse Overordnede rammer for styring og ledelse av HiL følger av lov om universiteter og høyskoler 9-1 og 9-2 som er sitert nedenfor. Høgskolestyret vedtok i sak 64/14 at høgskolens styringsordning fra er tilsatt rektor jf. universitets- og høyskoleloven Styrets myndighet etter universitets- og høyskoleloven Styret er det øverste organ ved institusjonen, og dets myndighetsområde er fastsatt i Lov om universiteter og høyskoler kapittel 9: 9-1. Ansvar for institusjonens virksomhet (1) Styret er det øverste organet ved institusjonen. Det har ansvar for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet og for at institusjonene drives effektivt og i overensstemmelse med de lover, forskrifter og regler som gjelder, og de rammer og mål som gis av overordnet myndighet. (2) Alle beslutninger ved institusjonen truffet av andre enn styret, treffes etter delegasjon fra styret og på styrets ansvar. Styret kan delegere sin avgjørelsesmyndighet til andre ved institusjonen i den utstrekning det ikke følger av denne lov at styret selv skal treffe vedtak, eller det er andre særlige begrensninger i adgangen til å delegere Styrets oppgaver (1) Styret skal trekke opp strategien for institusjonens utdannings- og forskningsvirksomhet og annen faglig virksomhet og legge planer for den faglige utvikling i samsvar med de mål som er gitt av overordnet myndighet for sektoren og institusjonen. (2) Styret skal fastsette mål og resultatkrav og har ansvaret for at institusjonens økonomiske ressurser og eiendom disponeres i overensstemmelse med bestemmelser om dette gitt av overordnet myndighet, og etter forutsetninger for tildelte bevilgninger eller andre bindende vedtak. (3) Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse av virksomheten. Styret skal fastsette instruks for institusjonens daglige ledelse. (4) Styret selv fastsetter virksomhetens interne organisering på alle nivåer. Organiseringen må sikre at studentene og de ansatte blir hørt. Side 6 av 25