Magasinet. Sticos. Sosiale medier i arbeidslivet. Et fagblad for regnskap, lønn og personal

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Magasinet. Sticos. Sosiale medier i arbeidslivet. Et fagblad for regnskap, lønn og personal"

Transkript

1 Sticos Magasinet Nr Et fagblad for regnskap, lønn og personal Sosiale medier i arbeidslivet STATSBUDSJETTET - PENSJONSORDNINGER MED SKATTEFRADRAG - NY NORSK REGNSKAPSSTANDARD

2 2 LEDER Innhold 3 Ny regjering - hva nå? Innhold Leif Arild Grytbak Adm. direktør i Sticos Høstens stortingsvalg ga som kjent et borgerlig flertall på Stortinget, og etter 8 år med rødgrønt styre har vi nå fått en ny regjering bestående av statsråder fra Høyre og Fremskrittspartiet. Like før dette magasinet gikk i trykken, la den avtroppende Stoltenbergregjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for Innenfor mange av de områdene som Sticos arbeider med til daglig, er det foreslått til dels betydelige endringer. Dette kan du lese mer om fra side 18. Den påtroppende regjeringen vil ganske sikkert sette sitt preg også på 2014-budsjettet, selv om det er ventet at de største endringene kommer videre utover i stortingsperioden. Hvilke endringer den nye regjeringen foreslår for 2014 vil bli klart når de legger frem sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet i starten av november. Mange forventer at en større adgang til midlertidige ansettelser, ytterligere skattelettelser og en reduksjon av den såkalte fedrekvoten vil være blant sakene den nye regjeringen vil prioritere høyt. Det store fagmiljøet i Sticos overvåker alle endringer, tolker dem og videreformidler hvilke konsekvenser de ulike forslagene og vedtakene vil medføre i praksis. Du kan derfor være trygg på at dine Sticos-produkter alltid vil være oppdatert med lett tilgjengelig faglig informasjon, uansett hvilke endringer våre myndigheter måtte bestemme. Som abonnent på våre produkter kan du diskutere faglige spørsmål med våre rådgivere. Med høstens endringer i norsk politikk er det i alle fall sannsynlig at vi også de kommende årene vil oppleve hyppige regelendringer som vil påvirke hverdagen til norsk næringsliv. Sticos feiret 30-årsjubileum nå i oktober, og jeg vil benytte anledningen til å takke kunder og samarbeidspartnere som har vært med oss på denne eventyrlige reisen. Vi kan med hånden på hjertet si at vi også i fremtiden vil bidra til at våre brukere skal utvikle sin kompetanse og alltid ha tilgang til oppdatert og kvalitetssikret faglig informasjon. 4 Kost ved rutinemessig tjenesteoppdrag 6 Sosiale medier i arbeidslivet 8 Retningslinjer for bruk av sosiale medier 10 Er du venn med sjefen? 12 Bilder og CV på virksomhetens nettsider 14 Ny norsk regnskapsstandard for øvrige foretak 16 Gjør HMS- og HR-arbeidet enda enklere 17 Styrk din kompetanse 18 Statsbudsjettet for Endringer i bokføringsforskriften 27 Merverdiavgift 35 Sticos jubilerer 36 Pensjonsordninger med skattefradrag 40 Nyttige verktøy for deg som er rådgiver 42 Oppdragstaker eller arbeidstaker? 44 Sticos svarer 46 Sticos produkter 6 18 Utgitt av: Sticos AS Postboks 2934 Sluppen, 7438 TRONDHEIM Idé og utforming: Sticos AS Opplag: Redaksjon og design: Sticos AS Copyright Sticos AS. Eventuell videreformidling og annen bruk må avtales med Sticos AS. 36 Telefon: Foto: Scanstockphoto, Scanpix, Ronny Danielsen, Rasmus Kongsøre, og Sticos AS

3 4 Tema: TjenesteOPPDRAG TEMA: TJENESTEOPPDRAG 5 Kost ved rutinemessig tjenesteoppdrag Hvordan dekkes mat på oppdrag og reiser i jobben? For å avgjøre hva som kan dekkes av diettutgifter, må man skille mellom hva som er en tjenestereise og hva som er et oppdrag som er en naturlig del av arbeidstakers ordinære arbeidsoppgaver. Vi skal her se på dekning av kost for arbeidstakere på rutinemessig tjenesteoppdrag. TEKST: Randi Gjengstø Rådgiver Sticos fagavdeling Egen særavtale Særavtale om kostgodtgjørelse ved rutinemessig tjenesteoppdrag uten overnatting ble innført med virkning fra 1. mai Avtalen omhandler kostgodtgjø- relse ved tjenesteoppdrag som ikke faller inn under definisjonen av tjenestereise i særavtalen for reiser innenlands. Særavtale om kostgodtgjørelse ved rutinemessig tjenesteoppdrag gjelder kun i Norge og kun for dagsreiser. Dersom tjenesteoppdraget medfører overnatting, utbetales kostgodtgjørelse etter satsene i Særavtale for reiser innenlands. En tjenestereise er definert som en pålagt eller godkjent reise av ikke fast karakter i oppdrag for arbeids- eller oppdragsgiver. Reiser som utføres som en fast del av arbeidet og som inngår som faste rutinemessige oppdrag, regnes ikke som tjenestereiser når reisen er uten overnatting. Slike reiser må følge reglene om rutinemessig tjenesteoppdrag. Reiseoppdrag av fast, rutinemessig karakter Med reiseoppdrag av fast rutinemessig karakter menes ordinær tjeneste ved/under utførelse av rutinemessige/faste tjenesteoppdrag som ikke trenger spesiell godkjennelse av arbeidsgiver. Reisen må være rutinemessig for den aktuelle arbeidstakeren. I begrepet rutinemessig ligger at reiseaktiviteten må ha et visst omfang/hyppighet. Det må utføres ordinært arbeid under reisen. Om man er på tjenestereise eller rutinemessig tjenesteoppdrag må knyttes mot den ansattes ordinære arbeidsoppgaver. Hvis arbeidstakeren må utføre rutinemessige reiser for å oppfylle de plikter som følger av arbeidsavtalen er han på rutinemessige tjenesteoppdrag. Reisen krever ikke spesiell godkjenning for å gjennomføres. Dette er naturlig da det ligger i arbeidsavtalen at for å utføre ordinært arbeid må man ut å reise. Tjenestereise eller rutinemessig tjenesteoppdrag Hvem som er på tjenestereise og hvem som har et rutinemessig tjenesteoppdrag må avgjøres i hvert enkelt tilfelle, etter en vurdering av den ansattes faktiske arbeidssituasjon. I noen tilfeller er det opplagt hva som er situasjonen. Det er en typisk tjenestereise der arbeidstaker med fast arbeidssted etter pålegg fra arbeidsgiver er på kurs tre dager. Et eksempel på rutinemessig tjenesteoppdrag kan være selgere som fast driver oppsøkende salg hos sine kunder. Dette er ikke reiser av tilfeldig karakter og det er heller ikke reiser som skal godkjennes av arbeidsgiver. Reiser til kundene er tvert i mot en del av arbeidstakers ordinære arbeidsoppgave som han forventes å utføre. Kun legitimerte utgifter kan dekkes ved rutinemessig tjenesteoppdrag. Særavtalen gir på visse vilkår rett til dekning av legitimerte utgifter til kost ved rutinemessig tjenesteoppdrag. Oppdraget må strekke seg over 6 timer og avstanden fra det faste arbeidsstedet eller reisens utgangspunkt må være mer enn 15 kilometer. Arbeidstaker kan da få dekket legitimerte merutgifter til kost dersom det ikke er mulig/hensiktsmessig, på bakgrunn av oppdragets karakter, å innta måltidet på eget arbeidssted. Følgende satser gjelder fra 1. januar 2013: For reiser f.o.m. 6 inntil 9 timer: kr 120 For reiser f.o.m. 9 inntil 12 timer: kr 195 For reiser over 12 timer: kr 300 Selv om særavtalen oppgir satser, kan arbeidsgiver ikke utbetale noen godtgjørelse i vanlig forstand på slike reiser. Arbeidsgiver kan kun refundere merutgifter på grunnlag av originalkvittering. De legitimerte satsene i denne særavtalen gjelder i utgangspunktet kun for statsansatte. For arbeidstakere i private bedrifter er det normalt ingen slik beløpsgrense med hensyn til dekning av legitimerte utgifter. Skattemessig vurdering Det er en forutsetning for fradragsrett for kost på reiser i yrket uten overnatting at reisen har påført skattyter merkostnader fordi det ikke var mulig å innta måltidet på eget arbeidssted eller i kantine, personalrom, spiserom eller lignende. Etter ordlyden i særavtalen for rutinemessig tjenesteoppdrag fremstår særavtalens vilkår som mer lempelig. I særavtalen er det tilstrekkelig at måltidet ikke kan inntas på eget arbeidssted. Det er altså ikke helt samsvar mellom den skattemessige fradragsretten og det beløp som kan kreves refundert etter særavtalen. Dersom det på bakgrunn av særavtalen refunderes kostutgifter i tilfeller der vilkårene for fradragsrett ikke er oppfylt, legger Skattedirektoratet til grunn at dekningen vil være skattepliktig. Dette kan for eksempel være tilfellet hvor en arbeidstaker er på et rutinemessig tjenesteoppdrag utenfor sitt faste arbeidssted, men hvor vedkommende har tilgang til kantine eller annet spiserom på det stedet hvor tjenesteoppdraget utføres.

4 6 TEMA: SOSIALE MEDIER TEMA: SOSIALE MEDIER 7 Sosiale medier i arbeidslivet I dag er ansatte, ledere, eiere og til og med selve virksomheten aktiv på sosiale medier hele døgnet. Har arbeidsgiver rett til å styre sine ansattes deltakelse på sosiale medier? TEKST: Kai Runar Bang Rådgiver Sticos fagavdeling I utgangspunktet har de ansatte ytringsfrihet etter Grunnlovens 100. Denne ytringsfriheten begrenses av arbeidsgivers rett til å organisere, lede, fordele og kontrollere arbeidet. Denne retten, kalt arbeidsgivers styringsrett, er ulovfestet men stadfestet i flere rettsavgjørelser. Spørsmålet videre blir da i hvor langt denne styringsretten strekker seg. I tillegg til dette kommer arbeidstakerens plikt til å opptre lojalt til sin arbeidsgiver. Dette er også et ulovfestet prinsipp som er stadfestet i rettspraksis. Sosiale medier i arbeidstiden Styringsretten gir anledning til å begrense og styre de ansattes bruk av sosiale medier med virksomhetens utstyr eller i arbeidstiden. Det vil si at arbeidsgiver kan bestemme at man ikke skal benytte seg av f.eks. Facebook i arbeidstiden, eller at man ikke skal benytte mobiltelefonen man har til låns fra arbeidsgiver til å oppdatere sosiale medier. Behovet for slike regler begrunnes med at det vil være en fare for sam- menblanding av roller dersom arbeidstakeren ytrer seg online i arbeidstiden og med arbeidsgivers utstyr. Utenforstående vil raskt kunne anta at arbeidstakerens ytringer har sitt utspring i virksomhetens verdigrunnlag, uten at dette er realiteten. Sosiale medier på fritiden Arbeidsgiver kan også angi regler for den ansattes bruk av sosiale medier på fritiden, men må da som hovedregel begrense seg til å legge rammer for hvordan arbeidstakeren skal opptre som ansatt. Dersom man aktivt identifiserer seg som ansatt i en virksomhet, og ikke uttaler seg kun som privatperson, vil arbeidsgiver kunne angi retningslinjer, eller forby det i sin helhet. Likevel vil arbeidstakerens lojalitetsplikt til sin arbeidsgiver begrense hva arbeidstakeren fritt kan ytre seg om, på samme måte som ved alle andre offentlige ytringer. Det er i prinsippet ingen forskjell på ytringer i intervjuer, ordet fritt, eller på Facebook. Om noe er «spredningsfaren» for uheldige ytringer større i sosiale medier enn i andre kanaler man kan ytre seg i, og den ansatte må derfor være ekstra aktsom. Den ansatte har en plikt til å opptre på en slik måte at det ikke skader arbeidsgivers legitime interesser. Begrensningen i ytringsfriheten til arbeidstaker som følge av styringsrett/lojalitetsplikt må være forholdsmessig til de interesser som arbeidsgiver ønsker å verne. Det er de ytringer som påviselig skader eller påviselig kan skade arbeidsgivers interesser på en unødvendig måte som kan anses å være illojale 1. Det vil si at den ansatte ikke fritt kan omtale virksomheten, kunder eller samarbeidspartnere på en måte som kan skade virksomhetens omdømme. Ledere i virksomheter vil ha et skjerpet ansvar. Hvilken rolle, ansvar og myndighet man har i virksomheten vil påvirke i hvor stor grad medarbeideren vil bli identifisert med arbeidsgiver. Dersom en ansatt i lederstilling kommer med upassende ytringer vil det kunne tenkes at virksomheten kan forsvare å gå til oppsigelse, men dersom en medarbeider i en mindre sentral rolle kommer med nøyaktig samme melding vil kanskje en advarsel være tilstrekkelig. Arbeidsgiver har også både rett og plikt til å gripe inn hvis man blir kjent med saker hvor medarbeidere omtaler kolleger på en måte som kan føre til et uforsvarlig psykososialt arbeidsmiljø 2. Dette gjelder selv om det foregår på fritiden. Forbud og styring Enkelte arbeidsgivere ønsker å nekte sine ansatte å ha profiler på sider som Facebook, Twitter eller Instagram. Andre vil legge retningslinjer for om ansatte har lov til å knytte seg til kontakter fra andre selskaper, eller legge ned forbud mot å registrere profil og CV på «headhunter-arenaer» som LinkedIn. Man har også eksempler på at arbeidsgiver pålegger sine ansatte å reklamere for bedriften ved å dele bilder, konkurranser og andre innlegg på sosiale medier. Alle disse eksemplene representerer inngrep i den ansattes privatliv som ligger utenfor både styringsretten og lojalitetsplikten og vil kreve særskilt lovhjemmel for å være lovlig. De ansatte har ytringsfrihet og rett til privatliv. Del- takelse på sosiale medier er opp til den ansatte å styre på lik linje som når man velger hvilke aviser man abonnerer på og hvem man sender leserbrev til. 1. St. meld. Nr. 26 ( ) 2. Jf. arbeidsmiljøloven 4-3.

5 8 TEMa: SoSIaLE MEDIER TEMa: SoSIaLE MEDIER 9 Retningslinjer for bruk av sosiale medier Vær i forkant. For å unngå konflikter i forbindelse med sosiale medier, kan det være lurt at ditt firma har skriftlige retningslinjer for dette. TEKST: Ranveig Fjellheim Tunaal Rådgiver Sticos fagavdeling Som leder kan det være vanskelig å vite hvordan ytringer på sosiale medier skal håndteres. ofte kan det være enklere å ta standpunkt til dette i forkant, før en eventuell konfl ikt oppstår. arbeidsgiver bør derfor utarbeide retningslinjer for bruk av sosiale medier. Retningslinjer vil bevisstgjøre arbeidstakers lojalitetsplikt og redusere risikoen for uheldig omtale og omdømmetap for virksomheten. Interne retningslinjer kan være avgjørende i en eventuell tvist dersom man mener at arbeidstaker har brutt sin lojalitetsplikt. Ved utarbeidelse av retningslinjer for sosiale medier er det viktig at disse tilpasses den enkelte virksomheten det gjelder. Retningslinjene bør utformes i dialog med ansatte eller drøftes med ansatte på forhånd. Retningslinjene bør i utgangspunktet klart si noe om hva arbeidstakere kan uttale seg om og forhold som det ikke er greit å uttale seg om i sosiale medier. På neste side ligger forslag til punkter som det kan være greit at arbeidsgiver gjennomgår sammen med arbeidstakerne. Eksempel: Retningslinjer for bruk av sosiale medier i vår virksomhet I bruken av sosiale medier er det viktig at du som ansatt: Er bevisst din rolle som ansatt i virksomheten. Er bevisst din lojalitetsplikt som arbeidstaker. Er bevisst at du kan bli identifi sert med virksomheten også ved privat bruk av sosiale medier. Viser respekt for ledelse og øvrige medarbeidere. Ikke bruker sosiale medier til å gi uttrykk for misnøye med arbeidsplassen. Dette tar du opp internt i virksomheten. Ikke bruker sosiale medier til å kommenter kunder, konkurrenter eller samarbeidspartnere. Bruk av sosiale medier for private formål i arbeidstiden Begrenset privat bruk av sosiale medier er tillatt i den grad dette ikke går utover utførelsen av arbeidsoppgaver. Virksomhetens navn i sosiale medier Du kan oppgi virksomhetens navn og logo som arbeidssted i sosiale medier. Vær imidlertid oppmerksom på hvordan virksomheten profi leres. Bruk av jobbmail og jobbtelefon i sosiale medier Bruk av jobbmailadresse eller arbeidsgivers telefonnummer ved opprettelse eller endring av profil i sosiale medier må avklares med ledelse først. Deltakelse i faglige diskusjoner på sosiale medier Dersom du skal delta i faglige diskusjoner hvor tilknytning til virksomheten fremkommer skal det klareres med nærmeste overordnede først.

6 10 TEMA: SOSIALE MEDIER TEMA: SOSIALE MEDIER 11 Er du venn med sjefen? Bruken av sosiale medier har blitt svært utbredt. Normalt er profilene på sosiale medier private. Mange har likevel kolleger eller sjefen som kontakter og det er vanlig å legge inn arbeidsgiver i sin profil. Har du tenkt på din bruk av sosiale medier i forhold til jobben? TEKST: Marit Ingvaldsen Risvaag Særtrekk ved sosiale medier Det som kjennetegner sosiale medier er at disse er åpne for kommunikasjon mellom brukerne, man tillater publisering og utveksling av brukernes eget innhold. Et annet særtrekk er at det ikke er en overordnet redaktør eller noen særskilt kvalitetssikring av det som publiseres. For brukerne er det typisk at bruken av sosiale medier skjer hyppig og gjerne impulsivt. Mange brukere av sosiale medier tror at deres publiseringer er mer private enn de faktisk er. Innhold som publiseres vil ofte være søkbart. Arbeidsplassen og sosiale medier Profiler på sosiale medier er oftest brukt i privat sammenheng. Brukerne legger ut informasjon om dagligdagse hendelser, arrangementer og bilder av venner og familie. Selv om sosiale medier benyttes privat er det vanlig at kolleger og også arbeidsgiver er venn eller kontakt på disse profilene. Tenker du på dette når du publiserer noe på din profil? Et spørsmål du kan stille deg er om det du deler på nettet er noe du ville fortalt dine kolleger under lunsjen. Som leder bør man ha et bevisst forhold til om man ønsker å være venn med ansatte på Facebook eller andre tilsvarende nettsteder. I en undersøkelse Respons har utført for Adecco blant ledere, opplyser 43 % at de har ansatte som venner på Facebook. Det er forskjellige oppfatninger om dette er greit eller ikke. Mange er redd for at det å slippe ansatte inn i sin «private» sfære vil redusere lederens autoritet. Poenget er at leder gjør seg opp en mening om dette og er bevisst ved de valgene han gjør. Et annet spørsmål er om sjefen skal ta initiativ til å be om kontakt eller sende venneforespørsler til sine ansatte. Dette kan stille de ansatte i en vanskelig situasjon hvor vedkommende føler seg presset til å akseptere invitasjonen. Stilling og roller Profilen inneholder ofte en rekke opplysninger om bruker, blant disse finnes også normalt navn på arbeidsgiver. Meninger og uttalelser på nettet kan derfor lett bli knyttet til din arbeidsgiver eller din stilling. Dersom øverste leder i en bedrift kommer med krasse meninger på sin profil, vil dette fort bli knyttet til virksomheten og få betydning for dennes omdømme og profil. For andre ansatte skal det mye til for at deres ytringer på sosiale medier blir knyttet mot arbeidsgiver. Hvilken stilling eller posisjon arbeidstaker har vil også ha betydning for hvilke typer ytringer som anses å være greit. En politimann mistet sin stilling etter bl.a. følgende melding på Facebook: «Krapylet har styrt i ÅTTE år uten å få til annet enn forfall av landet! Dette merker folk på kroppen, og vil ikke ha mer av denne handlingslammelsen! Det siste kortet denne sosialistspiren har i ermet er å kjøre fram LØGNER om FrPs politikk...» Uttalelsen ble ikke ansett å være forenelig med hans stilling som politimann. I hans stilling som politimann er det avgjørende at han har publikums tillit til at han utøver sin myndighet på en ordentlig måte. Det er mange yrkesgrupper som har en myndighet eller rolle som gjør at en stiller særlige krav til deres objektivitet eller holdninger. Det kan være et poeng å tenke at det en publiserer på sosiale medier bør en også kunne forsvare dersom det står på trykk i avisen. Konsekvenser Med jevne mellomrom dukker det opp saker i nyhetene som omhandler arbeidstakere som er sagt opp etter å ha publisert meninger og utspill i sosiale medier. Utgangspunktet er at alle har ytringsfrihet og det skal mye til før denne er overskredet. Som arbeidstaker har man en lojalitetsplikt ovenfor arbeidsgiver og man skal ikke bryte taushetsplikten eller skade tillitsforholdet. Arbeidsgiver kan ikke reagere på uttalelser han ikke liker. Det er først dersom meningen er egnet til å skade arbeidsgivers objektive interesser at det kan være grunnlag for reaksjon. Arbeidstaker bør aldri publisere ting som er ufordelaktig om arbeidsgiver eller kolleger på nettet. Det er svært lite rettspraksis på dette området og grensene for hva som er uakseptable ytringer er derfor ikke klart definert. En dom fra Dansk høyesterett kan være en illustrasjon på at det kreves mye før uttalelser på sosiale medier rettferdiggjør en oppsigelse av arbeidstaker. En kvinne ansatt i en Bank hadde publisert følgende på Facebook: «Ferie! Gid Fanden havde folk, der kommer i tanke om inskud på børneopsparing og pensioner den siste bankdag i året! Det er f andre dage i året, hvor du kan ringe om det!» Arbeidsgiver sa opp kvinnen fra sin stilling. Høyesterett fant at uttalelsen ikke var alvorlig nok til å rettferdiggjøre en oppsigelse. De mente en advarsel hadde vært på sin plass og tilkjente kvinnen erstatning for 8 måneders inntektstap. I andre tilfeller har arbeidsgiver fått opplysninger om at arbeidstaker bryter reglene i arbeidslivet, gjennom ansattes publikasjoner på sosiale medier. Det har vært tilfeller der arbeidstaker har opplyst sin arbeidsgiver om at han er borte grunnet sykdom, mens det har dukket opp bilder fra en langhelg på storbyferie på Facebook. I slike tilfeller må arbeidsgiver ha rett til å reagere ovenfor den ansatte, men reaksjonen må være basert på en helhetsvurdering i forhold til handlingen og arbeidstakers øvrige forhold til arbeidsgiver. Bruk sunn fornuft Alle har ytringsfrihet og denne gjelder selvfølgelig også på sosiale medier. Men det er visse rammer for hva en kan publisere. En må ikke skade tilliten til den rollen eller stillingen en innehar og en må ikke ødelegge for arbeidsgivers objektive interesser. Husk at det som publiseres på sosiale medier anses som offentlige uttalelser og ofte er søkbart for andre, dette er ikke private notater. Hovedpoenget må være at en kommer langt med sunn fornuft. Tenk deg om før du publiserer noe, vurder om du hadde forsvart dette om det kom på trykk i avisen. Husk at du har et stort publikum.

7 12 TEMA: SOSIALE MEDIER TEMA: SOSIALE MEDIER 13 Bilder og CV på virksomhetens nettsider Arbeidsgiver vil ofte ha et behov for å legge ut informasjon om sine ansatte både på internett og i virksomhetens interne nettverk. Mange ønsker også å profilere virksomheten med bilder av de ansatte. Kan arbeidsgiver fritt gjøre dette, eller har de ansatte rett til å nekte? TEKST: Kai Runar Bang Rådgiver Sticos fagavdeling Opplysninger om ansatte All informasjon om de enkelte ansatte som behandles av virksomheten er å anse som personopplysninger og vil være regulert av personopplysningsloven 1. Hovedregelen i personopplysningsloven er at behandling av personopplysninger krever samtykke fra de ansatte. Arbeidsgiver vil ofte ha et legitimt behov for å legge ut informasjon om ansatte som er direkte knyttet til arbeidsforholdet. Dette gjelder f.eks. nummer til jobbtelefon, e-postadresse og stilling i selskapet. Disse opplysningene vil gjerne være en nødvendighet for praktisk gjennomføring av arbeidsoppgaver, og vil i utgangspunktet kunne publiseres selv uten samtykke fra arbeidstakeren. Dersom den ansatte aktivt motsetter seg at opplysningene skal legges ut må dette veies opp mot arbeidsgivers saklige behov for å legge ut informasjonen. Dersom den ansatte allikevel klart uttrykker at informasjon ikke ønskes publisert, er det grunn til å tro at arbeidstakeren vil oppleve publiseringen som en krenkelse. Dette styrker kravet til arbeidsgivers begrunnelse for behov. Opplysningene kan kun legges ut dersom arbeidsgiver har en berettiget interesse, og hensynet til den ansatte ikke overstiger denne interessen. Ofte vil det være aktuelt for arbeidsgiver å publisere informasjon som ikke er knyttet like tett til arbeidsforholdet. Man vil f.eks. fremheve kompetansen i virksomheten utad ved å legge ut mer detaljerte opplysninger om de ansatte, slik som utdanning og tidligere arbeidsforhold. Noen virksomheter ønsker å legge ut opplysninger om alder, sivilstand, bosted, interesser, eller liknende. Dette vil, kanskje med unntak for helt spesielle tilfeller, alltid kreve aksept fra arbeidstakeren. Bilder av ansatte Bilder av ansatte blir ofte brukt i profilering av selskapet utad. I tillegg til personopplysningslovens regler har vi en særregel i åndsverkslovens 45c som gjelder for publisering av bilder av enkeltpersoner; offentlig visning av bilder av en person er ikke tillatt uten samtykke av den som er avbildet. Regelen for bilder er klar i forhold til å publisere bilder på f.eks. internett eller i reklamekampanjer. Det blir noe mer usikkert i forhold til bedrifters interne nettverk (intranett). Her vil virksomhetens størrelse ha betydning. I en liten virksomhet med få ansatte vil nok dette være uproblematisk da det neppe kan anses som publisering, men i større konsern vil det klart være å anse som publisering. Kultur- og Kirkedepartementet 2 uttalte i 2008 at dersom en virksomhet er «av en slik størrelse at de ansatte har behov [for bilder] for å vite hvem de øvrige ansatte er» vil det normalt være å anse som offentlig og kreve at de avbildede aksepterer publiseringen. Uavhengig av åndsverkslovens krav til samtykke er det viktig å være klar over at et fotografi i seg selv i stor grad inneholder personopplysninger. Bildet kan f.eks. gi informasjon om alder, etnisitet, religion eller funksjonshemminger. Den klare anbefalingen vil uansett være å bygge på samtykke fra arbeidstakeren som forutsetning før bilder brukes aktivt i virksomheten. Fremtidig bruk av opplysninger og bilder Personopplysninger, enten i form av tekst eller bilder, skal kun benyttes til uttrykkelig angitte formål som må være saklig begrunnet i virksomheten. Det er også kun anledning til å benytte informasjon og bilder til det formålet man har angitt på forhånd, og samtykket som er gitt strekker seg kun så langt som man har angitt. Skal man gjenbruke bilder, publisere informasjonen på et nytt sted, eller liknende må man oppfylle vilkårene på nytt og innhente godkjenning fra arbeidstakeren om igjen. Man har også plikt til å slette informasjon som ikke lenger er relevant eller ikke lenger oppfyller formålet med lagringen 3. Kravet til samtykke I all hovedsak er man avhengig av en aksept fra arbeidstakeren for å ha lov til å behandle personopplysninger. I følge personopplysningslovens 2 skal denne aksepten være «en frivillig, uttrykkelig og informert erklæring om at han eller hun godtar behandling av opplysninger om seg selv». I dette ligger det at den ansatte ikke skal oppleve negative følger i form av represalier eller tilsvarende dersom man ikke godtar behandlingen. Frivilligheten må med andre ord være reell. Med «uttrykkelig» menes at det skal være klart hva det er man har godkjent, og at samtykket kommer som følge av en aktiv handling f.eks. ved innsending av en svarslipp, et valg på en nettside eller undertegning av dokumenter. Datatilsynet har krav til informasjon før man samtykker. Hva disse skal omfatte ser du her. 1. Jf. personopplysningsloven saker/2008/bilder_intranett.pdf 3. Jf. personopplysningsloven 28 Datatilsynets krav til samtykke Navn og adresse på virksomheten som er ansvarlig for behandlingen. Hva opplysningene skal brukes til. Om opplysningene skal utleveres til andre, og eventuelt til hvem. Om det er frivillig å gi fra seg opplysningene. Informasjon som gjør deg i stand til å bruke rettighetene dine, slik som å kreve innsyn i, retting og sletting av opplysningene som er lagret. Hvor lenge personopplysningene vil bli behandlet eller oppbevart. At du når som helst kan trekke tilbake ditt samtykke.

8 14 TEMa: norsk REGnSKaPSSTanDaRD TEMa: norsk REGnSKaPSSTanDaRD 15 Ny norsk regnskapsstandard for øvrige foretak norsk RegnskapsStiftelse (nrs) er godt i gang med utviklingen av en ny norsk regnskapsstandard for øvrige foretak. Standarden skal erstatte dagens regnskapsstandarder gjeldende for øvrige foretak, med mulig ikrafttredelse allerede TEKST: Pål Sund Rådgiver Sticos fagavdeling 26. september ble det avholdt en rundbordskonferanse med tema «utvikling av ny norsk regnskapsstandard for øvrige foretak». Denne artikkelen gir en kort oppsummering av viktige punkter fra denne konferansen. Rammene for utvikling I desember 2012 vedtok styret i nrs å endre strategien for utarbeidelse av regnskapsstandarder i norge. Endringen innebar at det skal utarbeides én regnskapsstandard som skal gjelde for «øvrige foretak». Følgende uttalelse ble da lagt ut på hjemmesidene til nrs: «Utkastet til den nye standarden vil ta utgangspunkt i IFRS for SMEs. Denne vil måtte tilpasses til norsk lovgivning og regnskapspraksis og hvor forenklinger skal tas hensyn til så langt det er mulig. Regnskapsstandardstyret vil nedsette en arbeidsgruppe som skal lage et utkast til standard med mål om at denne kan sendes på høring innen utgangen av Også under prosessen med å utarbeide utkastet skal brukergruppene konsulteres. Den nye standarden vil etter planen erstatte gjeldende norske regnskapsstandarder og vil tidligst kunne være gjeldende fra I Sverige og Storbritannia er det laget regnskapsstandarder med et tilsvarende utgangspunkt. Parallelt med dette arbeidet vil det i regi av Finansdepartementet bli laget utkast til en oppdatert forskrift om forenklet IFRS. Denne forskriften er spesielt relevant for datterselskaper i IFRS-rapporterende konsern.» Rammene for utviklingen av en ny norsk regnskapsstandard er dermed satt. Standarden skal ta utgangspunkt i den internasjonale standarden IFRS for SMEs. Likevel slik at ny standard ligger innenfor gjeldende regler i regnskapsloven og god regnskapsskikk. Videre er det lagt til grunn at det skal jobbes for mest mulig forenklinger og videreføring av dagens gode løsninger. Den nye standarden vil gjelde for alle foretak definert som øvrige foretak, det antas at dette gjelder et sted mellom selskaper. Regnskapsprodusentenes synspunkter Regnskapsprodusentene er invitert med i gruppen som jobber med utvikling av den nye standarden og har gjennom to faste representanter kommet med mange nyttige og konstruktive innspill i prosessen. Regnskapsprodusentene påpeker først at en ny regnskapsstandard ikke er ønsket fra deres side. Per i dag ser de imidlertid ingen dramatiske endringer i den nye standarden i forhold til eksisterende god regnskapsskikk. Videre påpeker produsentene viktigheten av at man i overgangsfasen har god oversikt over hva som er likt med eksisterende GRS og hva som er endringer. Struktur på standarden og synliggjøring av avvik er også noe som er et viktig moment i arbeidet med den nye standarden. Fremdriftsplan og status nrs la opp til en ambisiøs fremdriftsplan ved etablering av prosjektet (se figur). Fremdriftsplanen står fortsatt uendret. nrs presiserer imidlertid at fremdriftsplanene er meget ambisiøs og at det nok er en viss usikkerhet om man rekker å få vedtatt en endelig standard i tide til ikrafttredelse Styringsgruppen mener selv fremdriften har vært god, men er også åpne på at det er flere av de vanskelige områdene som fortsatt ikke er berørt. Blant annet er områdene sikring, felleskontrollert virksomhet og noteopplysninger foreløpig ikke behandlet i gruppens arbeid. Høringsutkast med til dels store endringer i IFRS for SMEs ble utgitt 3. oktober 2013 med 150 dagers høringsfrist. Endelig standard forventes å foreligge i 2. kvartal Denne er forventet å kunne påvirke også den norske standarden og er et usikkerhetsmoment i forhold til fastsatt tidsplan. Veien videre avvikene mellom de grunnleggende regnskapsprinsippene og rammeverket i kapittel 2 i IFRS for SMEs er isolert sett den største utfordringen. Kapittel 2 beskriver et balanseorientert rammeverk, mens regnskapslovens prinsipper bygger på en resultatorientert tankegang. Dette skaper motsetninger som må løses. Basert på gruppens mandat må ny standard ligge Beslutning om ny strategi Prosjektstart innenfor regnskapslovens regler. Det er likevel uenighet om hvordan kapittel 2 skal innarbeides i den norske standarden. Forslagene går på alt fra å oversette kapitlet uten vesentlige endringer til at man helt eller delvis tar ut kapittel 2 fra den norske standarden. Videre stilles spørsmål om ny norsk standard skal være komplett. Dagens standarder dekker mer enn IFRS for SMEs dekker. Blant annet reguleres behandling av fusjoner og fisjoner gjennom dagens standarder, dette er et uregulert område i IFRS for SMEs. Spørsmålet er da hva som skal eller må inkluderes i ny norsk standard. alternativt om noen av eksisterende standarder videreføres som egne standarder. nrs påpeker videre viktigheten av en god struktur i ny standard, og har blant annet stilt seg følgende spørsmål: Hvordan synliggjøre avvik mot IFRS for SMEs og hvordan synliggjøre endringer i forhold til gjeldende GRS i en overgangsfase? Videre er det uklart i hvilken grad det skal utarbeides veiledninger til den nye standarden. Til slutt fremstår det også klart at det er uenighet i fagmiljøet om den videre utvikling etter at ny standard er vedtatt. Blir ny regnskapsstandard bare en midlertidig løsning frem til regnskapsloven blir endret for å harmonisere med internasjonale regler, eller vil man stå fast på de resultatorienterte prinsippene i regnskapsloven? Dette spørsmålet er ubesvart og per i dag fremstår svaret meget usikkert. Det var imidlertid enighet om at arbeidet med den nye regnskapsstandarden vil være et godt grunnlag som vil kunne påvirke arbeidet med fremtidige endringer i regnskapsloven. Konklusjon arbeidet med utarbeidelse av ny norsk regnskapsstandard for øvrige foretak er godt i gang innenfor de rammer som ble gitt ved vedtak av ny strategi i desember nrss statusgjennomgangen viser imidlertid at enkelte områder i IFRS for SMEs fortsatt ikke er berørt, og at det er stor usikkerhet om hvordan man skal innarbeide rammeverket i kapittel 2 i IFRS for SMEs. IFRS for SMEs bygger på et balanseorientert rammeverk i motsetning til regnskapslovens resultatorientert grunnleggende prinsipper. Videre gir diskusjonene på rundbordskonferansen grunnlag til å stille seg spørsmål om videre utvikling i norsk regnskapslovgivning etter at ny standard er vedtatt. Vil de resultatorienterte grunnleggende regnskapsprinsippene videreføres i regnskapsloven, eller vil vi få en omfattende endring i norsk regnskapslovgivning med harmonisering mot det balanseorienterte rammeverket i IFRS? Foreløpig er mye uklart, men målsettingen til nrs er fortsatt at vi skal ha en ny regnskapsstandard for øvrige foretak gjeldende fra Høringsutkast Høringssvar Endelig standard Ikrafttredelse Desember 12 Mars 13 Desember 13 April 14 Juni 14 Januar 15?

9 16 TEMa: STICoS PERSonaL TEMa: KoMPETanSEHEVInG 17 Gjør HMS- og HR-arbeidet enda enklere med Sticos Apper Sticos Personal kom denne våren med utvidelse av produktet med en egen HR-del. nå gjør vi HMS- og HR-arbeidet enda enklere med egne apper for smarttelefon og nettbrett. Styrk din kompetanse Sticos as tilbyr praktiske kurs som knytter teorien til problemstillinger du møter i hverdagen. Du blir trygg på regelverket og mer effektiv i din arbeidsdag. Denne høsten har du fortsatt mulighet til å melde deg på følgende kurs: OSLO BERGEN Bokføringsloven og god bokføringsskikk 5. november 2013 Avstemming og kontroll av regnskapet november 2013 Grunnleggende regnskapsføring november 2013 Praktisk årsavslutning - AS november 2013 Skatt og avgift på bil - NYHET 8. november 2013 God regnskapsføringsskikk 20. november 2013 Fakturering og inkassorutiner 13. november 2013 Regnskapsføring november 2013 Lønn og naturalytelser 14. november 2013 Sykepenger og foreldrepenger 27. november 2013 Reiseoppgjør 15. november 2013 Lønnsinnberetning 28. november 2013 Avstemming og kontroll av regnskapet november 2013 Praktisk utenlandsbeskatning 22. november2013 Praktisk årsavslutning - AS november 2013 Praktisk årsavslutning - AS november 2013 Regnskapsføring desember 2013 God regnskapsføringsskikk 4.desember 2013 Regnskapsanalyse - verdivurderinger 5. desember 2013 Lønnsinnberetning desember 2013 Merverdiavgift - grunnkurs 11. desember 2013 Merverdiavgift - utland 12. desember 2013 Merverdiavgift - eiendom - NYHET! 13. desember Bokføringsloven og god bokføringsskikk 16. desember 2013 Regnskapsføring desember 2013 Praktisk årsavslutning - AS januar 2014 TRONDHEIM Regnskapsanalyse - nøkkeltallsanalyser nov Lønn og naturalytelser 6. november 2013 Reiseoppgjør 7. november 2013 Risikostyring og internkontroll - nyhet 8. november 2013 arbeidsrett - arbeidsforholdet fra a til Å 11. november 2013 juss for næringsdrivende og regnskapsførere 13. november 2013 Selskapsrett - aksjeloven 14. november 2013 Merverdiavgift - grunnkurs 19. november 2013 Merverdiavgift - utland 20. november 2013 Brukerkurs Sticos Regnskapsmetodikk 21. november Sticos Avvik - enklere HMS-arbeid med mobil Med appen Sticos avvik kan alle i bedriften delta i HMS-arbeidet ved å bruke sin egen mobil. alle ansatte kan registrere avvik der de skjer, legge ved bilde eller GPS-posisjon for avviket, og det vil automatisk registreres i HMS-verktøyet i Sticos Personal. Sticos Fravær - gjør det lettere å melde fravær Med den nye appen Sticos Fravær blir det svært enkelt for arbeidstaker å registrere og melde inn alle typer fravær. Som personalansvarlig får du god oversikt over sykefravær, reise, ferie, avspasering eller permisjon i Sticos Personal. Raskt og effektivt! STAVANGER Lønnsinnberetning 20. november 2013 Fakturering og inkassorutiner 27. november 2013 Bokføringsloven og god bokføringsskikk 28. november 2013 Lønnsinnberetning 3. desember 2013 Praktisk årsavslutning - as des Appene fra Sticos er tilgjengelige i løpet av november Autorisert regnskapsfører? Trenger du oppdateringstimer før ? De fl este av våre kurs oppfyller kravene til etterutdanning. Påmelding Gå inn på send e-post til no eller ring oss på telefon

10 18 TEMA: STATSBUDSJETTET TEMA: STATSBUDSJETTET 19 Statsbudsjettet for 2014 Den avtroppende Stoltenberg-regjeringen la 14. oktober frem sitt forslag til statsbudsjett for Vi presenterer her de viktigste forslagene til endringer av reglene innenfor skatt, avgift, trygd og bokføring. Den påtroppende Høyre- Frp-regjeringen vil presentere sine endringsforslag innen 10. november. TEKST: Sticos fagavdeling SKATT Forenklede regler for fordelsbeskatning av elektroniske kommunikasjonstjenester Regjeringen foreslår å endre beskatningen av arbeidsgiverfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester som bredbånd, telefoni etc. fra Målet med endringen er å forenkle regelverket for arbeidsgiverne og å tilpasse regelverket til den kommende ordningen etter a-opplysningsloven (EDAG). Arbeidstakere som får dekket elektroniske kommunikasjonstjenester helt eller delvis av sin arbeidsgiver skal fortsatt skattlegges etter en sjablonmetode, men får et fast inntektstillegg på kroner i året uavhengig av antall tjenester som dekkes. Det skattefrie bunnbeløpet på kroner fjernes. Det samme gjelder fradraget for egenbetaling. Samme modell benyttes uavhengig av om det er arbeidsgivers abonnement (naturalytelse) eller om ansatte får dekket sine utgifter til eget abonnement (utgiftsgodtgjørelse). Når det gjelder utgiftsgodtgjørelse, skal den skattepliktige fordelen begrenses til det beløp som arbeidsgiveren dekker dersom dekningen er lavere enn sjablonbeløpet. Det vil bli innført et skattefritt bunnbeløp på kroner for dekning av utgifter til andre varer og tjenester som fellesfaktureres med og/eller inkluderes i EKOMtjenesten. Slike varer og tjenester omfatter blant annet nummeropplysning, givertelefoner, teletorgtjenester, film- og musikktjenester osv. Overstiger dekningen beløpsgrensen må overskytende beløp vurderes og splittes i tjenstlig og privat bruk. Det overskytende beløp som gjelder privat bruk skal skattlegges som lønn. Arbeidstaker må fortsatt ha tjenstlig behov for de tjenester som dekkes og ha adgang til privat bruk av tjenesten utenfor ordinær arbeidssituasjon. Endring av reglene om botid for gevinstbeskatning av bolig Etter dagens regler regnes gevinst ved realisasjon av boligeiendom ikke som skattepliktig inntekt når selger har eid eiendommen i mer enn ett år når realisasjonen finner sted eller avtales, og i tillegg har brukt eiendommen som egen bolig i minst ett av de to siste årene før realisasjonen. Tilsvarende gis det ikke fradrag for tap ved realisasjon når disse vilkårene er oppfylt. Den avtroppende regjeringen foreslår å endre disse reglene, slik at skattefri andel av gevinst settes lik forholdet mellom den tiden eieren har bodd i boligen og den tiden han/hun har eid boligen. Hvis eieren for eksempel har eid boligen i 10 år og brukt den som egen bolig i 6 år og utleiebolig i 4 år, vil 60 % av gevinsten bli skattefri og 40 % skattepliktig. Tilsvarende vil da bare 40 % av et eventuelt tap ved realisasjon være fradragsberettiget. Eiertid utover de siste 20 årene før realisasjon skal etter forslaget ikke regnes med. Dagens regel om minst ett års eiertid vil bli videreført. Bolig som skattyter har brukt som egen bolig i hele eiertiden, eller de siste 20 årene, vil dermed fortsatt fullt ut være unntatt fra gevinstbeskatning. Det foreslås innført en overgangsregel som innebærer at alle som oppfyller vilkårene for skattefritak etter nåværende regler pr. 13. oktober 2014 vil bli skattlagt etter gamle regler dersom realisasjonen av boligen skjer innen 31. desember Redusert skattesats for AS mv. Regjeringen foreslår å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for upersonlige skattytere (aksjeselskap mv.) fra 28 % til 27 %. Tilsvarende endring foreslås for deltakere i deltakerlignede selskap (ANS, DA, KS mv.). Det varsles at dette er et første skritt i en større omlegging av bedriftsbeskatningen, med sikte på reduserte satser og mer robuste grunnlag. For enkeltpersonforetak foreslår departementet at tilsvarende skattelettelse gjennomføres ved å redusere trygdeavgiftssatsen på beregnet personinntekt med 0,72 prosentenhet. Startavskrivning i saldogruppe d For å stimulere til investeringer i fastlandsindustrien foreslås det innført 10 % startavskrivninger for maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d. Startavskrivninger innebærer at avskrivningssatsen det første året i driftsmidlenes levetid økes fra 20 % til 30 %. Forslaget gjelder tilsvarende for påkostning på eldre driftsmidler i saldogruppe d, som etter de alminnelige regler skal føres på saldo (skattemessig påkostning). Begrensning av fradrag for rentekostnader Regjeringen foreslår en ny sjablonregel om begrensning av fradrag ved inntektsskatteligningen for rentekostnader som betales fra norsk selskap mv. til en skattyter som er i interessefellesskap (interne renter). Bakgrunnen er at mange internasjonale virksomheter bruker rentefradrag i skatteplanlegging. Rentebetalinger fra Norge til nærstående subjekter i utlandet gir rett til fradrag i Norge, mens internasjonale virksomheter gjerne har mulighet til å kanalisere de motsvarende renteinntektene til land hvor det er lav eller ingen beskatning. Regelen begrenser rentefradraget til 30 % av en resultatstørrelse, basert på skattemessige verdier. Begrensningen gjelder bare for interne renter. Rentekostnader betalt til uavhengig tredjepart (eksterne renter) kan fortrenge fradrag for interne renter, men eksterne renter er ikke selv gjenstand for avskjæring. Etter forslaget skal det gjelde et terskelbeløp for rentefradragsbegrensningen på 3 millioner kroner. Avskåret rentefradrag kan framføres til fradrag i 10 påfølgende år. Finansinstitusjoner foreslås unntatt fra rentebegrensningsregelen. Begrensninger i reisefradraget Finansdepartementet foreslår å sette et tak for å begrense reisefradraget for de aller lengste reisene mellom arbeidstakers hjem og arbeidssted. For daglige arbeidsreiser og for pendleres besøksreiser til bolig i Norge eller et annet land i EØS-området foreslår departementet at fradragsretten bortfaller for den delen av reiseavstanden som overstiger km. Etter gjeldende satser for fradrag i reiseavstandsmodellen vil det høyest mulige reisefradraget bli kroner ( kroner etter at bunnfradraget er trukket fra). Pendlere som har bolig utenfor EØS-området har i utgangspunktet ikke rett til fradrag for merkostnader. Slike pendlere kan imidlertid motta godtgjørelse/refusjon av sine merutgifter. Dersom de har arbeidsopphold i Norge mindre enn 183 dager, kan arbeidsgivers dekning sammenholdes med arbeidstakerens merkostnader til kost, losji og besøksreise selv om det ikke foreligger direkte fradragsrett for disse. For pendlere som har bolig utenfor EØS-området, foreslås det at det kun gis fradrag for faktiske, dokumenterte billettutgifter, dvs. at reisefradraget ikke lenger skal kunne fastsettes etter dagens sjablonregler. Departementet foreslår at det utenfor EØSområdet ikke skal gis fradrag for høyere årlige reiseutgifter enn kroner. Dette tilsvarer fradrag etter reiseavstandsmodellens satser og en reiseavstand på km. Lønnsoppgaveplikt ved arbeid i hjem mv. Grensen for lønnsoppgaveplikt ved arbeid i hjem, fritidsbolig og frivillige organisasjoner foreslås økt fra til kroner.

11 20 TEMA: STATSBUDSJETTET TEMA: STATSBUDSJETTET 21 Rimelige lån i arbeidsforhold Påslaget i normrenten for skattlegging av rimelige lån i arbeidsforhold foreslås økt fra 0,5 til 1 % for bedre å samsvare med ordinære renter på boliglån. Formuesskatt Bunnfradraget i formuesskatten foreslås økt fra kroner til kroner for ugifte personer og fra kroner til kroner for ektepar. Regjeringen foreslår samtidig å øke ligningsverdiene av næringseiendom og sekundærbolig i formuesskatten fra 50 til 60 % av anslått markedsverdi og å øke ligningsverdiene av fritidsbolig med 10 %. Skatteplikt for kommuners konkurranseutsatte avfallshåndtering Regjeringen foreslår at det innføres skatteplikt for kommuner på inntekter fra avfallshåndteringstjenester som utføres i et marked. Kommuner er som subjekt fritatt for skatteplikt i dag, mens private aktører og kommunalt eide avfallsselskaper (AS og interkommunale selskaper) er skattepliktige etter skattelovens alminnelige regler. For å forhindre uheldig konkurransevridning og sikre at norske regler er i overensstemmelse med EØS-avtalens forbud mot offentlig støtte, foreslås derfor at inntekter knyttet til kommunens håndtering av husholdningsavfall fra andre kommuner og/eller næringsavfall gjøres skattepliktig. Kommunens håndtering av husholdningsavfall fra egne innbyggere er en lovpålagt oppgave og omfattes ikke av den foreslåtte skatteplikten. Foreslåtte endringer i skattesatser 2013 Forslag 2014 Skattesatser Skattesats for bedrifter 28 % 27 % Trygdeavgift på barnepass i eget hjem samt næringsdrivende 7,8 % 7,08 % innenfor fiske og fangst Trygdeavgift for annen næringsinntekt 11,0 % 10,28 % Toppskatt Innslagspunkt trinn 1 kr kr Innslagspunkt trinn 2 kr kr Personfradrag Klasse 1 * Kr Kr Minstefradrag Sats lønnsinntekt 40 % 42 % Øvre grense lønnsinntekt Kr Kr Øvre grense pensjonsinntekt Kr Kr Særskilt skattefradrag for pensjonister Maksimalt beløp Kr Kr Innslagspunkt nedtrapping trinn 1 Kr Kr Innslagspunkt nedtrapping trinn 2 Kr Kr Fiskerfradrag Sats 30 % 34 % Øvre grense Kr Kr Jordbruksfradrag Inntektsuavhengig fradrag Kr Kr Maksimalt fradrag Kr Kr Skattebegrensningsregelen for uførepensjonister mv. Skattefri nettoinntekt, enslig Kr Kr Skattefri nettoinntekt, gift Kr Kr Gifte uføre med ektefelletillegg Kr Kr Maksimalt beløp særfradrag for enslige forsørgere Kr Kr Maksimalt beløp fradrag fagforeningskontingent Kr Kr Skattefri kjøregodtgjørelse pr. km Inntil km årlig Kr 4,05 Kr 4,05 Utover km årlig Kr 3,40 Kr 3,45 Formuesskatt Innslagspunkt kommune og stat Kr Kr Arveavgift Fribeløp Kr Kr * Skatteklasse 2 forslås fjernet fra Bokføring Halvert oppbevaringstid Regjeringen legger i statsbudsjettet frem forslag om halvering av oppbevaringstiden for regnskapsmateriale (primærdokumentasjon) fra 10 til 5 år etter regnskapsårets slutt. Primærdokumentasjon er regnskapsmateriale som omfattes av bokføringsloven 13 første ledd nr. 1 til 4: Årsregnskap og annen pliktig regnskapsrapportering, årsberetning og revisjonsberetning, Spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering som nevnt i bokføringsloven 5, eller bokførte opplysninger som er nødvendig for å kunne utarbeide slike spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering, Dokumentasjon av bokførte opplysninger og slettede opplysninger, dokumentasjon av kontrollsporet mv. og dokumentasjon av balansen, Nummererte brev fra revisor. Finansdepartementet begrunner forslaget med at næringslivet opplever kravet om 10 års oppbevaringstid for primærdokumentasjon som en betydelig administrativ byrde. Departementet mener samtidig at det vil kunne være behov for krav til lengre oppbevaringstid enn 5 år for enkelte særlige typer primærdokumentasjon for skatte- og avgiftskontroll, samt i forbindelse med bekjempelse av økonomisk kriminalitet og annen tilsynsvirksomhet. Det foreslås derfor at departementet gis hjemmel til å fastsette lengre oppbevaringstid for bestemte typer dokumentasjon dersom dette er nødvendig av hensyn til pliktig regnskapsrapportering eller skatte- og avgiftskontroll. Det er i budsjettet ikke foreslått noe endelig tidspunkt for ikrafttredelse. Arveavgift Fribeløpet i arveavgiften foreslås økt fra kroner til 1 million kroner. Av overskytende beløp skal det betales 10 % avgift av arv og gaver til barn og foreldre og 15 % avgift av arv og gaver til andre. Rabatten for ikke-børsnoterte aksjer settes ned fra 40 til 30 %. Merverdiavgift Omvendt avgiftsplikt ved omsetning av gull Finansdepartementet foreslår å innføre omvendt avgiftsplikt ved innenlandsk omsetning av gull til næringsdrivende og offentlig virksomhet, slik at det er mottaker som skal beregne og betale merverdiavgiften. Forslaget omfatter gull med en finhetsgrad på minst 325 tusendeler uansett form, men ikke pryd- eller nyttegjenstander. Formålet med endringen er å motvirke merverdiavgiftssvindel. Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar Endret oppgavefrist for mva-kompensasjon Finansdepartementet foreslår å endre oppgavefristen for 3. pe- riode fra 20. august til 31. august med virkning fra Forslaget innebærer en samordning av oppgavefristen for 3. periode i kompensasjonsordningen for kommuner og fylkeskommuner mv. og merverdiavgiftslovens oppgavefrist for 3. termin. Bortfall av omregistreringsavgift Finansdepartementet foreslår å fjerne omregistreringsavgiften for kjøretøy med tillatt totalvekt på kg eller høyere. Som en konsekvens av forslaget vil salg av brukte lastebiler og busser mv. på kg eller mer bli merverdiavgiftspliktig med 25 % mva. Dette på samme måte som for salg av brukte traktorer, som allerede i dag er avgiftspliktig. Arbeidsgiveravgift Gjeldende regler om differensiert arbeidsgiveravgift videreføres til 1. juli Fra 1. juli 2014 trer nye EØS-regler for regional statsstøtte i kraft. Det vil i løpet av våren 2014 bli fremmet forslag til endringer av Stortingets vedtak om arbeidsgiveravgift for å tilpasse ordningen til de nye retningslinjene med virkning fra 1. juli 2014.

12 22 TEMA: BOKFØRINGSFORSKRIFTEN TEMA: BOKFØRINGSFORSKRIFTEN 23 Endringer i bokføringsforskriften Finansdepartementet fastsatte i juni en rekke endringer i bokføringsforskriften, men disse gjelder først fra 1. januar Blant endringene som vil ha størst betydning er at det nå blir lov til å tilbakedatere fakturaer. TEKST: Atle Mæhlum Rådgiver Sticos fagavdeling Tilbakedatering av fakturaer Forskriftsendringen åpner for at fakturaer som utstedes inntil 15 virkedager inn i måneden kan angi siste dato i foregående måned som fakturadato. Bakgrunnen for endringen Tidligere har det ikke vært tillatt å sette noen annen dato enn dagen for utstedelse av fakturaen som fakturadato, selv om varen eller tjenesten er levert i den forutgående måneden. Dette har medført en rekke regnskapsmessige periodiseringer for både kjøper og selger, siden merverdiavgiften følger fakturadatoen, mens ytelsen regnskapsmessig og skattemessig skal periodiseres til leveringstidspunktet. For å slippe alle disse regnskapsmessige periodiseringene har mange fakturautstedere valgt å tilbakedatere fakturaen til leveringsmåneden, selv om den har blitt utstedt i måneden etter. Men denne praksisen er altså i strid med forskriftens ordlyd og kan være uheldig også i andre sammenhenger. Bokføringsstandardstyrets vurdering På bakgrunn av blant annet innspill fra NARF og NHO foreslo Bokføringsstandardstyret i delrapport III vedrørende evaluering av bokføringsloven en endring i bokføringsforskriften om datering av salgsdokument. Forslaget gikk ut på at salgsdokument som utstedes innen de ti første virkedager i måneden, kan angi siste dato i foregående måned som dokumentasjonsdato, forutsatt at varen eller tjenesten er levert på dette tidspunktet. En slik løsning ville gi de bokføringspliktige det nødvendige slingringsmonn til å sikre regnskapsmessig og avgiftsmessig sammenfall i bokføringen, samtidig som det ikke forstyrrer kontrollmulighetene nevneverdig. Hva betyr endringen i praksis Forslaget fra Bokføringsstandardstyret er blitt fulgt opp av Finansdepartementet, som til og med har utvidet fristen for å tilbakedatere til femten virkedager inn i neste måned. Bokføringspliktige som leverer årsoppgave eller årsterminoppgave for merverdiavgift skal i utgangspunktet utstede faktura innen det kalenderåret leveringen finner sted. Disse vil også på tilsvarende måte kunne tilbakedatere fakturaer. Det legges til grunn at tilbakedateringen skal skje til siste dag i foregående regnskapsperiode. Forutsetningen er at varen eller tjenesten er levert på dette tidspunktet. Salgsdokument som utstedes innen de 15 første virkedagene av januar og som vedrører leveranser i desember, kan etter dette angi 31. desember som fakturadato. Mange av problemene knyttet til periodisering av salgsdokumenter burde derfor være løst når denne forskriftsendringen trer i kraft fra 1. januar Andre endringer I det følgende gjennomgås øvrige endringer i bokføringsforskriften fra 1. januar Vi har her valgt ikke å ta med enkelte av endringene som bare er lovfesting av regler som tidligere har fremgått av god bokføringsskikk. Merverdiavgiftsspesifikasjon Gjeldende forskriftstekst er uklar med hensyn til om både grunnlagene for merverdiavgiften og selve avgiftsbeløpene skal fremkomme i merverdiavgiftsspesifikasjonen. Mange regnskapssystemer vil kun være programmert for rapportering av grunnlaget. Det vil heller ikke skape store problemer for eksterne kontrollører at kun grunnlaget er spesifisert, da det vil være relativt enkelt å regne ut avgiftsbeløpene og sammenholde disse mot det som er innrapportert. Det er derfor presisert at det er tilstrekkelig at spesifikasjonen inneholder grunnlagene for inngående og utgående merverdiavgift fordelt på de ulike mva-satsene, i tillegg til avgiftsfri og avgiftsunntatt omsetning og uttak. Tilfeldige kunder og leverandører For bokføringspliktige med mange og tilfeldige kunder eller leverandører, vil det være upraktisk og til dels arbeidskrevende med egen spesifikasjon for hver kunde eller leverandør. Forskriftsendringen åpner for at tilfeldige kjøp og salg kan spesifiseres på henholdsvis felles leverandørkonto og felles kundekonto. Unntaksbestemmelsen tar sikte på tilfeller av betydelig omfang, og er kun ment for bokføringspliktige med etablerte systemer og gode kontrollrutiner for oppfølging av fordringer og gjeld som føres på felles konto. Det er satt som en forutsetning at transaksjonene registreres med relevante identifikasjonskoder, slik at det på en enkel måte er mulig å spore hva som gjelder den enkelte kunde eller leverandør. Bruk av underspesifikasjoner Etter gjeldende regler kan systemgenererte poster fremkomme som totaler i bokføringsspesifikasjonen dersom de er lett kontrollerbare. Det er for eksempel ikke uvanlig at den enkelte salgstransaksjon spesifiseres i en fakturajournal, mens det i bokføringsspesifikasjonen kun fremkommer totaler for bestemte perioder. Det er imidlertid ikke gitt tilsvarende regler for andre lovbestemte spesifikasjoner. Forskriftsendringen åpner for en generell bruk av underspesifikasjoner for spesifikasjon av den enkelte post. Dette gjelder likevel ikke poster i kundeog leverandørspesifikasjonen. Det forutsettes at kravet til kontrollspor er ivaretatt ved at underliggende spesifikasjon må vise postene oppsummert og kontrollerbare mot totalen. Underspesifikasjonene vil inngå som en del av de lovbestemte spesifikasjonene, med de samme oppbevaringskrav. Det kan benyttes manuelle eller automatiserte systemer så lenge kontrollsporet er ivaretatt. Ajourhold for virksomheter med få transaksjoner Terskelverdien for bokføringspliktige med få transaksjoner som kan ajourføre regnskapet senest innen fristene for pliktig regnskapsrapportering, økes fra 300 til 600 bilag i året. Endringen medfører at flere små virksomheter ikke trenger å forholde seg til

13 24 TEMA: BOKFØRINGSFORSKRIFTEN TEMA: ENDRINGER I BOKFØRINGSFORSKRIFTEN 25 plikten etter bokføringsloven 7 andre ledd om ajourføring minst hver fjerde måned. Slike virksomheter vil ofte ha årsterminoppgave for merverdiavgift, og for disse vil det være tilstrekkelig at regnskapet er ajour ved innlevering av denne, eventuelt ved innlevering av næringsoppgaven for næringsdrivende som ikke registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Fakturering av avgiftsfrie tjenester Salg av ikke avgiftspliktige tjenester som leveres løpende til fast beløp pr. periode i henhold til avtale (for eksempel husleie), kan dokumenteres med betalingsdokumentasjon og avtale. Avtalen skal inneholde de opplysninger som kreves i et salgsdokument, herunder avtalte betalingsforfall. Kontrakten blir en del av primærdokumentasjonen som skal oppbevares av både kjøper og selger på en systematisk måte i hele tiårsperioden. Betalingsdokumentasjon skal i slike tilfeller angi en referanse til avtalen. Det er ikke krav til at betalingsdokumentasjonen er fortløpende nummerert, forutsatt at de underliggende kontraktene er det. Fakturering av medlemskontingenter Ved utsendelse av krav på medlemskontingenter i ideelle organisasjoner er det ofte slik at medlemmet står fritt til å velge om medlemskapet skal fornyes. Dersom ikke alle kontingentene blir betalt, blir heller ikke alle betalingsanmodningene bokført som inntekt. I disse tilfellene opptjenes inntekten først på betalingstidspunktet, og bokføringen av medlemskontingentene bør derfor kunne skje på dette tidspunktet. Slike ikke avgiftspliktige medlemskontingenter i ideelle organisasjoner kan dokumenteres med betalingsdokumentasjonen. Utleie av fast eiendom I enkelte bransjer, som ved utleie av fast eiendom, er det ikke uvanlig å utstede salgsdokumenter for flere perioder samtidig. Etter gjeldende regler må da utleier benytte samme fakturadato på alle salgsdokumentene, uavhengig av hvilken periode de gjelder. Eventuell avgiftsberegning må også foretas i en og samme avgiftstermin. I praksis skjer det likevel ofte at selger i slike tilfeller feilaktig bokfører salgsdokumentene med utgangspunkt i forfallsdato. For å avhjelpe dette er forskriften endret slik at ved utleie av fast eiendom hvor det utstedes salgsdokumenter på papir for flere perioder på samme tidspunkt, kan fakturadato settes lik forfallsdato. Når det faktureres elektronisk må dagens regelverk følges. Oversendelse av salgsdokument Ved kredittsalg skal salgsdokument (faktura eller lignende) sendes kjøper med mindre annet fremgår av skriftlig, undertegnet (herunder eventuell elektronisk aksept) avtale mellom partene eller er bestemt i lov eller forskrift. Det legges til grunn at det ikke er nødvendig å pålegge selger å oversende salgsdokumentet til kunder som ikke ønsker eller har behov for det, men det må altså avtales særskilt. Dette kan for eksempel være tilfelle ved avtale om løpende levering av tjenester til forbrukere, som normalt ikke vil ha behov for annen dokumentasjon enn selve kontrakten og eventuell betalingsdokumentasjon. Når det gjelder kontantsalg er det kun når beløpene som registreres på kassaapparatet ikke er lett synlig for kunden at det et ubetinget krav til utskrift av kvittering. Kvittering skal skrives ut på forespørsel fra kunden. Formidling Ved formidling av varer og tjenester kan formidler utstede salgsdokument til kjøper på vegne av selger. Hovedregelen er da at formidler skal oversende en gjenpart av salgsdokumentet til selger. Som et alternativ kan formidler utstede avregning til selger for selgers del av salget. Avregningen skal for den enkelte selger inneholde de opplysninger som er angitt i salgsdokumentet til kjøper. Oversendelse av salgsdokument eller avregning til selger kan unnlates dersom selger utsteder et særskilt salgsdokument til formidler, på grunnlag av en skriftlig undertegnet avtale om dette. Det skal fremgå av avtalen at dette gjelder formidling, og avtalen skal oppbevares av både selger og formidler. Selgers salgsdokument skal tydelig merkes «FORMIDLING IKKE KJØPSDOKUMENTASJON» og ha en henvisning til avtalen. Filformat ved elektronisk utstedelse av salgsdokumenter Gjeldende bokføringsregler inneholder ingen spesifikke krav til filformatets egenskaper ved elektronisk oppbevaring av regnskapsmateriale. Lovgiver har funnet grunn til å presisere at salgsdokumenter som utstedes elektronisk skal utstedes i et filformat som ikke enkelt lar seg redigere i allment kjente sluttbrukerverktøy for tekstbehandling, regneark, e-post mv. uten at endringen fremgår direkte av salgsdokumentet. Kassaapparat mv. I forbindelse med kontroller er det ikke sjelden oppdaget at kassaapparat brukes i «opplæringsmodus» ved ordinært salg til kundene, og at dette salget holdes utenfor kassaoppgjørene. Det er derfor kommet inn et krav om at all registering på kassaapparat som har skjedd i forbindelse med opplæring skal dokumenteres. Ved korreksjon av tidligere registrerte salg, f.eks. ved feilslag eller at kunden returnerer varer, skal det foreligge ytterligere dokumentasjon som underbygge korreksjonen. Det presiseres at tilbakebetaling til kunde alltid skal dokumenteres med kundens signatur. Ambulerende eller sporadisk kontantsalg Ambulerende eller sporadisk kontantsalg av varer kan dokumenteres med en oppstilling over ut- og innleverte varer og kontanter. Dette kommer som et nytt alternativ for å dokumentere kontantsalget i tillegg til de gjeldende alternativene om fortløpende innføring i innbundet bok, der sidene er forhåndsnummerert eller ved gjenpart av daterte forhåndsnummererte salgsbilag. Det skal skrives ut kvittering dersom kunden ber om det. Angivelse av kjøper i salgsdokument Ved kontantsalg fra detaljist innføres det et unntak fra det nåværende kravet til at selger alltid skal angi kjøper i sitt eksemplar av salgsdokumentet når varen eller tjenesten er beregnet for videresalg eller som direkte innsatsfaktor i produksjon eller tjenesteleveranse. Unntaket gjelder bare når vederlaget ikke overstiger kr inklusive merverdiavgift og salget ikke gjelder drivstoff til bruk i virksomhet som driver person- eller varetransport som næring. Ved kontantkjøp fra detaljist blir det et generelt krav om at kjøper skal angis i kjøpers eksemplar av salgsdokumentet når vederlaget overstiger kr inklusive merverdiavgift. Det presiseres at kravet ikke gjelder når det er betalt med den bokføringspliktiges betalingskort, fordi betalingene da vil være sporbare i langt større grad enn ved betaling med kontanter (dette unntaket kommer likevel ikke til anvendelse når kjøper også skal angis i selgers salgsdokument, se ovenfor). Når kjøper ikke er angitt skal, som etter gjeldende regelverk, formålet med eller bruksområdet for varene klart fremgå av dokumentasjonen. Dokumentasjon av kjøp som er lagt ut av ansatte skal inneholde angivelse av kjøper (arbeidsgiver)

14 26 TEMA: ENDRINGER I BOKFØRINGSFORSKRIFTEN TEMA: MERVERDIAVGIFT 27 når vederlaget overstiger kr inklusive merverdiavgift. Dette vil være en delvis innskjerping i forhold til nåværende regelverk, hvor det bare er når varen eller tjenesten er beregnet for videresalg eller direkte innsatsfaktor, at det er krav til angivelse av arbeidsgiver. Når kjøper ikke er angitt skal den ansatte, som etter gjeldende regelverk, utarbeide utleggsoppstilling. Denne skal så vidt mulig utstedes innenfor den merverdiavgiftstermin utleggene er foretatt. Krav til sikkerhetskopiering Det kommer skjerpede regler rundt sikkerhetskopiering av elektronisk regnskapsmateriale. Det presiseres at det skal foreligge en sikkerhetskopi av elektronisk regnskapsmateriale. Det skal i tillegg foreligge en fortegnelse over regnskapsmateriale som er sikkerhetskopiert, hvor ofte sikkerhetskopiering gjennomføres og hvor originalen og sikkerhetskopien oppbevares. Fortegnelsen skal oppbevares i 10 år etter regnskapsårets slutt. Bygge- og anleggsvirksomhet Virksomheter innen bygge- og anleggsbransjen kan vente med å fakturere og avgiftsberegne tilbakeholdte beløp (innestående/ garantibeløp) til den fakturaen som utstedes i forbindelse med avslutningen av bygge- eller anleggsarbeidet. Oppbevaring av originale timelister på papir innen bygge- og anleggsbransjen kan unnlates dersom nærmere definerte vilkår om revisjon av virksomheten er oppfylt. Serveringssteder Salg av mat og drikke mv. fra restaurant eller annet serveringssted skal registreres fortløpende på kassaapparat selv om betaling skjer når gjesten forlater serveringsstedet. Registreringen skjer enten ved at salget registreres fortløpende på bordnummer eller lignende, mens kvittering tas ut når gjesten betaler, eller ved at salget registreres hver gang det serveres mat eller drikke mv. med samtidig utskriving av kvittering fra kassaapparatet. Krav til personallister Nytt krav til føring og oppbevaring av personalliste for frisørvirksomhet og skjønnhetspleie, serveringssteder og bilverksteder og bilpleie. Personallisten skal gi en oversikt over hvilke personer som arbeider i virksomheten til enhver tid. Alle endringer i bokføringsforskriften vil bli innarbeidet i Sticos Oppslag når de trer i kraft 1. januar Dersom du vil ha oversikt over vedtatte endringer i regelverket allerede før de trer i kraft, kan du få dette gjennom et abonnement på Sticos Hurtiginfo. Merverdiavgift - sentrale dommer og bindende forhåndsuttalelser Her er en oversikt over noen av de siste års sentrale dommer og aktuelle bindende forhåndsuttalelser vedrørende merverdiavgift. I tillegg omtales enkelte saker behandlet av Klagenemnda for merverdiavgift. TEKST: Reidun Mæhlum Rådgiver Sticos fagavdeling En oppdatert oversikt Gjennomgangen er inndelt tematisk og først gjennomgås saker vedrørende fradragsrett for merverdiavgift, deretter fritak og unntaksbestemmelser, og til slutt noen avgjørelser tilknyttet fast eiendom, herunder om justeringsreglene. Avslutningsvis omtales en Høyesterettsdom om kompensasjon for merverdiavgift. Fradragsrett for inngående merverdiavgift Alle avgiftssubjekter har fradragsrett for inngående merverdiavgift på kostnader som er relevant og som har en naturlig og nær tilknytning til den merverdiavgiftspliktige virksomheten. Men nøyaktig hva som er relevant og hvor mye som skal til før anskaffelsen har tilstrekkelig nærhet er stadig under endring. Her er noen sentrale avgjørelser om fradragsretten: Reisekostnader: I den såkalte Halliburton-dommen (Rt 2011 side 1260), ble et oljeselskap nektet fradrag for inngående merverdiavgift på utgifter med å bringe ansatte fra deres private bolig og til helikopterterminalen. I saken tok Høyesterett stilling til om arbeidsgiver hadde fradragsrett for inngående merverdiavgift på arbeidsreiser, dvs. reise mellom hjem og arbeidssted. Virksomheten drev avgiftspliktig omsetning offshore og arbeidet var hovedsakelig på oljeinstallasjoner til sjøs. De ansatte var bosatt ulike steder i Norge og ble fraktet ut til plattformene fra helikopterbaser på land. Reisen til og fra hjemmet og til og fra helikopterbasene skjedde med kollektivtransport og denne reisen

15 28 TEMA: Merverdiavgift TEMA: MERVERDIAVGIFT 29 ble betalt av arbeidsgiver som var forpliktet til dette i henhold til tariffavtale. Skatteetaten nektet fradragsrett for inngående merverdiavgift på ansattes reiseutgifter hjemmefra og til helikopterbasene. Høyesterett er enig med etaten og konkluderer med at arbeidsreisene ikke har tilstrekkelig virksomhetstilknytning til at fradragsretten er i behold. Fordi utgiftene ikke har en tilstrekkelig tilknytning til selskapets avgiftspliktige virksomhet anses anskaffelsene å være dekning av private utgifter som er virksomheten uvedkommende. Skattedirektoratet har i etterkant av dommen kommentert rettstilstanden for reisekostnader og fradrag for inngående merverdiavgift (Skattedirektoratets melding nr. 2/13 datert 24.januar 2013). Kort oppsummert er det fradragsrett for inngående merverdiavgift på tjenestereiser (yrkesreiser) men ikke på private reiser som arbeidsreiser (reise mellom hjem og fast arbeidssted). Du finner meldingen og oppsummert forklaring i Sticos Oppslag i emnet Fradrag for merverdiavgift på reisekostnader med søkeordene Reise Persontransport Arbeidsreise Pendlerreise Tjenestereise Yrkesreise Merverdiavgift Hjem Arbeid Fast Arbeidssted Fradrag Kjøp. Anskaffelse av bolig som byttes mot tomt for oppføring av næringslokaler: I den såkalte Elkjøp-dommen (Rt 2012 side 432) drøftet Høyesterett spørsmålet om fradragsrett for inngående merverdiavgift på oppføring av en tomannsbolig som inngikk i et makeskifte der Elkjøp Norge AS som motytelse for oppføringen av boligen fikk overdratt en tomt for oppføring av ett nytt varehus. Skatteetaten nektet fradragsrett for den inngående merverdiavgiften og Klagenemnda for merverdiavgift stadfestet enstemmig etterberegningen, med den begrunnelse at makeskiftet var omsetning unntatt avgiftsplikt (salg av fast eiendom). Bytte er likestilt med omsetning og bytte/ omsetning av fast eiendom er unntatt fra avgiftsplikt. Skatteetaten mente derfor at det ikke var fradragsrett for innsatsfaktorer tilknyttet den unntatte omsetningen med oppføring av bolig i bytte mot tomt. Det ble dissens 3-2 hvor Høyesteretts flertall på tre dommere mente at inngående merverdiavgift på oppføringskostnadene for tomannsboligen var relevante for Elkjøps handelsvirksomhet og hadde en tilstrekkelig og nær tilknytning til denne. Fradragsrett for inngående merverdiavgift ble derfor innrømmet. Bytte av Bolig Råtomt eiendommene inngikk som en del av Elkjøps handelsvirksomhet og ikke som en egen særskilt virksomhet. Dersom en enkeltstående avgiftsunntatt transaksjon skal anses som særskilt virksomhet, må transaksjonen ha en egenverdi for den avgiftspliktige. Dersom transaksjonen ikke utgjør en selvstendig målsetning for den avgiftspliktige, men bare inngår som middel for å oppnå en målsetning innenfor den avgiftspliktige virksomheten, vil transaksjonen ikke anses som egen virksomhet, men som ledd i avgiftspliktig virksomhet. Makebyttet hadde i denne saken ingen egenverdi, men var nødvendig for å erverve tilstrekkelig stor tomt for oppføring av nytt varehus. Med andre ord kunne makeskiftet ikke anses som en egen unntatt virksomhet med omsetning av fast eiendom, men som en del av Elkjøps samlede (handels)virksomhet. Skattedirektoratet har i en kommentar til dommen uttalt i Merverdiavgiftshåndboken 9. utgave 2013 at justeringsbestemmelsene kommer til anvendelse når lignende tilfeller skal behandles etter dagens regler. Det betyr avskåret fradragsrett dersom justeringsforpliktelsen ikke kan overdras. I saken som var oppe for Høyesterett ville det ikke vært mulig å overføre justeringsforpliktelsen idet boligen ble overført til privatpersoner. Det samme vil være tilfelle ved overføring av kapitalvarer til staten eller merverdiavgiftsunntatte virksomheter. Også i slike tilfeller vil det være umulig å overføre justeringsforpliktelsen og det må derfor skje en samlet justering på overføringstidspunktet, i realiteten vil fradragsretten avskjæres når det skjer en samlet (ned)justering av fradragsført inngående merverdiavgift. Kjøpers aktsomhet: I klagesak 7604 (avgjørelse av 22.april 2013) stadfestet Klagenemnda for merverdiavgift skattekontorets etterberegning av inngående merverdiavgift. Skattekontoret etterberegnet fradragsført inngående merverdiavgift, da fakturaen manglet bokstavene MVA bak selgers organisasjonsnummer. Bilaget oppfylte dermed ikke bokføringsforskriftens formkrav. Selger var ikke registrert i Merverdiavgiftsregisteret og det sammenholdt med fakturaens formfeil medførte at det ikke var utvist tilstrekkelig aktsomhet ved fradragsføring av inngående merverdiavgift. Kjøper foretok undersøkelser omkring selgers registreringsstatus, men disse fant sted i den terminen leveransen skjedde, ikke i den terminen faktura ble utstedt. Skattekontoret vektla at fakturadato må være førende for når plikten til å foreta undersøkelser omkring selgers avgiftsmessige status oppstår. En av nemndas medlemmer dissenterte og viste til at virksomheten to ganger hadde undersøkt om selger var registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Virksomheten hadde derfor opptrådt aktsomt og nemndsmedlemmet innstilte på å oppheve etterberegningen. Men flertallet på fire medlemmer fastholdt skattekontorets vedtak. Fritak eller unntak for merverdiavgift Utgående merverdiavgift skal beregnes for all omsetning av varer og tjenester med mindre annet er lovbestemt. Det er gitt en rekke unntak som gjør at omsetningen ikke rammes av avgiftsplikt. Fritatt omsetning er etter sin art også avgiftspliktig, men det skal likevel ikke svares merverdiavgift i forbindelse med omsetningen (nullsats). Anskaffelse av driftsmiddel uten fradragsrett for inngående merverdiavgift, senere salg med eller uten merverdiavgift: I Høyesterettsdom Riska Fjordcruise AS (Rt 2012 side 858) var det dissens 3-2: Spørsmålet var om tidligere fritaksbestemmelse (nå unntaksbestemmelse) kom til anvendelse ved salg av brukt driftsmiddel. Virksomheten drev persontransport og skulle selge en båt anskaffet før det ble innført avgiftsplikt på personbefordring. Det ble derfor ikke fradragsført inngående merverdiavgift på kjøpstidspunktet. På salgstidspunktet var persontransport blitt merverdiavgiftspliktig. Virksomheten hadde ikke beregnet merverdiavgift ved salget, siden båten i sin tid ble anskaffet til bruk i virksomhet unntatt fra avgiftsplikt. Skattekontoret mente at fritaksbestemmelsen ikke kom til anvendelse fordi båten var et driftsmiddel til bruk i merverdiavgiftspliktig virksomhet på salgstidspunktet. Klagenemnda hadde stadfestet etterberegningen, og Høyesteretts flertall på tre dommere anså Klagenemndas vedtak som gyldig. Flertallet mente at det er fradragsretten etter reglene som gjelder på salgstidspunktet, som bestemmer hvorvidt fritaket (nå unntaket) kommer til anvendelse. Mindretallet på to dommere la til grunn at det var fradragsretten på anskaffelsestidspunktet som skulle vurderes. Selv om flertallet var knapt, antas gjeldende rett å være at unntaksbestemmelsen skal vurderes ut fra regler om fradragsrett på salgstidspunktet. Unntaket kommer ikke til anvendelse dersom driftsmidlet på salgstidspunktet er brukt i merverdiavgiftspliktig virksomhet. Det gjelder selv om driftsmidlet i sin tid ble anskaffet uten fradragsrett. Avgiftsfri virksomhetsoverdragelse: Omsetning av varer og tjenester som ledd i en virksomhetsoverdragelse er fri-

16 30 TEMA: MERVERDIAVGIFT TEMA: MERVERDIAVGIFT 31 tatt for merverdiavgift. I en dom, Grasmo AS (Rt 2012 side 840), vurderte Høyesterett om vilkårene for avgiftsfri virksomhetsoverdragelse var tilstede. Etter en konkurs ble eiendelene abandonert fra konkursboet (abandonere betyr at konkursboet opphever sitt beslag). Det ble beregnet utgående merverdiavgift ved salg av maskiner og anlegg, mens bygninger og tomt ble fakturert for seg uten merverdiavgift. Spørsmålet var om det hadde skjedd en avgiftsfri virksomhetsoverdragelse, og om fradrag for inngående merverdiavgift kunne nektes på kjøpers hånd fordi det forelå en illojal omgåelse av merverdiavgiftsloven ved at det feilaktig var oppkrevet merverdiavgift av selger. Høyesterett mente det måtte legges vesentlig vekt på at det ble overført en samlet produksjonsenhet, som fortsatt skulle produsere det samme (pellets til forbrenning). Anlegget var bygget spesifikt med sikte på å utnytte en patentert produksjonsmetode og kjøperens produksjonsmetode bygget på det samme patentet. Det ble også vektlagt at det ikke skjedde endring på eiersiden, ledelsen var den samme og arbeidstakere som ved oppstart ble ansatt i kjøperselskapet hadde tidligere arbeidet på anlegget forut for konkursen. Det vedtaksbestemte formål var det samme for både kjøpende og selgende selskap. Den tidligere virksomheten hadde vært opphørt i mer enn seks måneder da produksjonen startet igjen. Tidsmomentet i seg selv var ikke tilstrekkelig hinder for at den nødvendige sammenheng og kontinuitet var til stede. Opphold i produksjonen var dermed ikke til hinder for å si at virksomheten måtte anses som overdratt. Høyesterett mente at kjøper hadde opptrådt kvalifisert uaktsomt. Det var full kontinuitet på eiersiden og omstruktureringen hadde karakter av gjeldssanering. Kjøper som også representerte selger, burde derfor avklart hvorvidt det skulle faktureres med eller uten merverdiavgift, og sånn sett avklart om det var fradragsrett for inngående avgift. Fjernleverbare tjenester: Tjenester hvor utførelsen eller levering ikke er stedbunden kan være gjenstand for fjernlevering og dermed fritatt for merverdiavgift dersom mottaker av tjenesten er næringsdrivende eller offentlig virksomhet hjemmehørende utenfor Norge. Fjernlevering av advokattjenester: I Høyesterettsdom Norwegian Claims Link AS (Rt 2012 side 1547) drøftes spørsmålet om advokattjenester er gjenstand for fjernlevering eller ei. Et norsk advokatselskap leverte prosessoppdrag for utenlandske klienter og hadde definert arbeidet som fjernleverbare tjenester og ikke beregnet utgående merverdiavgift. Skattekontoret og Klagenemnda for merverdiavgift mente at hele prosessoppdraget var stedbunden, også det forberedende arbeidet, Siden oppdraget ikke var gjenstand for fjernlevering skulle det vært beregnet utgående merverdiavgift av hele vederlaget. Høyesterett viser til at det er to vilkår som må være oppfylt for at tjenesten kan bli avgiftsfri i Norge. For det første må tjenesten omsettes til næringsdrivende i utlandet og for det andre må tjenesten kunne fjernleveres. Det første vilkåret var utvilsomt oppfylt. Men prosessoppdrag i form av oppmøte for norske domstoler er en tjeneste som Høyesterett mente helt klart kan knyttes til et bestemt fysisk sted, nemlig den aktuelle domstolen hvor saken prosederes. Tjenesten skal derfor avgiftsbelegges i Norge, når saken går for norske domstoler. Forarbeide og forberedelse er ytelser som naturlig inngår som en del av prosessoppdraget og skal derfor behandles som en nødvendig og integrert del av tjenesten. Tjeneste med drift av servere: I Bindende forhåndsuttalelse nr. 25/2012 var spørsmålet om drift av utenlandske kunders datasenter var gjenstand for fjernlevering. Serverne skulle fysisk plasseres her i landet. Skattedirektoratet konkluderte med at drift av servere og annet utstyr tilhørende kunden var omfattet av reglene om fjernlevering, selv om utstyret ble plassert hos driftsansvarlige her i Norge. Tjenesten kunne derfor faktureres avgiftsfritt med unntak av fysisk håndtering, installasjon og stedlig teknisk vedlikehold som måtte avgiftsberegnes som stedbunden leveranse fordi utstyret fysisk var plassert her i landet. Virksomheten hadde også fradragsrett for innførselsmerverdiavgift når servere og annet utstyr ble innført til Norge. Dette så lenge virksomheten etter tolloven dokumenterte å være tollskyldner, altså den som er forpliktet til å svare innførselsmerverdiavgift. Tjenester fritatt eller unntatt fra merverdiavgiftsplikt: Bindende forhåndsuttalelse nr. 18/2012: En virksomhet bistod bedrifter og eiere ved kjøp, salg, fusjon og omstrukturering av virksomheter (corporative finance-tjenester) Det ble reist spørsmål om avgiftsbehandlingen dersom en unntatt tjeneste i form av oppdrag med bistand til salg av aksjer ender opp som en avgiftspliktig tjeneste i form av innmatsalg: Skattedirektoratet mente at dersom oppdraget ender i et aksjesalg skal det ikke svares merverdiavgift idet tjenesten anses som unntatt fra avgiftsplikt som formidling av omsetning av finansielle instrumenter. Ender oppdraget opp i et innmatsalg vil formidling av avhending av virksomhet i form av innmatssalg være merverdiavgiftspliktig etter hovedreglene om avgiftsplikt ved omsetning av tjenester. Selv om oppdraget endrer karakter underveis, må alt arbeid faktureres enten som unntatt eller pliktig, alt ettersom avhending skjer i form av aksjer eller i form av innmatssalg. Fast eiendom I merverdiavgiftsmessig sammenheng er det særlig to fokusområder vedrørende fast eiendom: Det ene er mulighet og regler rundt frivillig registering. En slik frivillig registering ved utleie av eiendom innebærer plikt til å beregne merverdiavgift på leievederlaget, og det oppnås fradragsrett for inngående merverdiavgift på kostnadssiden. Det andre fokusområdet er justeringsreglene, hvor eiendommens bruk over tid kan påvirke fradragsretten. Vilkår for frivillig registering av utleiere av bygg og anlegg: Bindende forhåndsuttalelse nr. 23/2011: Spørsmålet var om to planlagte eiendomsselskap som skulle eie og leie ut lokaler som inneholdt kurs- og konferansesenter kunne frivillig registreres. Det ville bli opprettet to driftsselskap som skulle være leietakere, og disse ville drive virksomhet med utleie av overnattingsrom i kombinasjon med kurs- og konferansesenter. Overnattingsdelen var beskjeden med 5-7 hotellrom (ca. 250 kvm) sammenholdt med til sammen ca kvm anvendt til kurs og konferanserom, kjøkken og restaurant samt resepsjon og vrimleområde i det ene driftsselskapet. I det andre driftsselskapet var det ca. 10 hotellrom (ca. 350 kvm) sammenhold med ca kvm til kurs og konferanserom, kjøkken og restaurant samt resepsjon og vrimleområde. Skattedirektoratet mente at det ikke kunne legges vekt på at arealene for hotellvirksomheten var relativt beskjedne i forhold til arealene for konferanse og møtelokaler. Det kunne heller ikke legges vekt på forholdet mellom omsetning knyttet til overnatting og omsetning for utleie av lokaler til konferanser, møter mv. Det avgjørende var om overnattingsvirksomheten hadde et slikt

17 32 TEMA: MERVERDIAVGIFT TEMA: MERVERDIAVGIFT 33 volum at det utløste registreringsplikt. Antall rom ble i seg selv ansett tilstrekkelig for at de planlagte driftsselskapene ble ansett å drive avgiftspliktig hotellvirksomhet. Siden driftsselskapenes utleie av rom for overnatting ble ansett som avgiftspliktig, ville de også bli avgiftspliktig for utleie av lokaler til konferanser og møter mv. Følelig kunne de to planlagte eiendomsselskapene bli frivillig registrert for utleie av lokaler til de to planlagte driftsselskapene. Justering Fradragsført inngående merverdiavgift må justeres, det vil si økes eller minkes, dersom bruken av den faste eiendommen som driftsmiddel i avgiftspliktig virksomhet endres. Justeringsperioden for fast eiendom er 10 år og justering skjer gjennom en samlet justering for den resterende del av bindingstiden ved opphør av virksomheten eller ved salg eller annen overdragelse av eiendommen. Justering av andre årsaker som for eksempel endret bruk i forhold til fradragsberettiget formål utløser en årlig løpende justering. I Bindende forhåndsuttalelse nr. 22/2011 var spørsmålet om kommunen kunne overta en justeringsrett og fra hvilket tidspunkt justeringsperioden løper fra: En virksomhet ga anleggsbidrag til kommunen for utbygging av hovedvannledning for vann og avløp. Anleggsbidraget ble ikke belastet merverdiavgift da det ble oppkrevd med hjemmel i plan- og bygningsloven. Kommunen sto som utbygger av hovedvannledningen. Selve virksomheten omsatte byggeklare hyttetomter i et større hyttefelt med ferdig infrastruktur og sto selv som utbygger og byggherre av grenledninger og stikkledninger frem til hyttene. Grenledninger skulle overdras vederlagsfritt av kommunen og benyttes i kommunens merverdiavgiftspliktige virksomhet med levering av vann og avløpstjenester. Stikkledningen skulle overdras til den enkelte hytteeier. Selve utbyggingen startet i 2008 og ble antatt å fortsette i ca. 10 år fremover i tid. Hele utbyggingen av hyttefeltet kunne dermed ikke sees på som ett byggetiltak men anses som flere separate byggetiltak. Skattedirektoratet mente kommunen kunne overta justeringsretten, og konkluderte med at for byggetiltak som allerede var tatt i bruk, løper justeringsperioden fra det tidspunkt byggetiltaket faktisk ble tatt i bruk. Det gjelder selv om det på et senere tidspunkt utstedes ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. For byggetiltak som ikke var tatt i bruk løper justeringsperioden fra tidspunktet for utstedelse av midlertidig brukstillatelse. Hvert byggetrinn kunne således anses som egne byggetiltak og som egen kapitalvare i relasjon til justeringsbestemmelsene. Justeringsperioden løper dermed fra det tidspunktet kommunen tar et byggetiltak i bruk. Kommunen hadde allerede tatt deler av vannog avløpsanlegget i bruk og overtatt ansvaret for drift og vedlikehold av denne delen av anlegget, men eiendomsretten var ikke blitt overdratt. I klagesak 7652 (avgjørelse av 22. april 2013) fikk skattekontoret medhold av Klagenemnda for merverdiavgift med knappest mulig margin: Tre av nemndas medlemmer stemte for, mens to voterte for å oppheve etterberegningen. Saken gjaldt en fisjon som utløste justeringsforpliktelse med samlet justering fordi det overtakende selskap ikke var registrert i Merverdiavgiftsregisteret i den terminen overdragelsen fant sted. Justeringsforpliktelsen kan bare overføres dersom mottakeren samtykker og er et registrert avgiftssubjekt med fradragsrett på overdragelsestidspunktet. Alternativt at mottakeren blir registrert senest samme termin som overdragelsen skjer. I dette tilfellet ble mottakeren av justeringsforpliktelsen registrert i terminen etter at selve fisjonen fant sted. Det skyldtes praktiske grunner idet selve fisjonen ble registrert fire dager før utløpet av den aktuelle terminen. Registering i Merverdiavgiftsregisteret var først mulig når omsetningsgrensen var nådd og selskapet hadde ingen mulighet til å omsette tjenester for kr på de fire dagene før terminens utløp. Mindretallet på to av nemndas medlemmer ga klageren medhold og argumenterte at hensynet bak justeringsreglene og det kontinuitetsprinsippet disse bygger på, må være det primære. Dette til tross, flertallet på tre nemndsmedlemmer ga etaten medhold selv om regelverket er formalistisk og gir urimelige utslag. I klagesak 7618 (avgjørelse av 22. april 2013) opphevet en enstemmig Klagenemnd skatteetatens etterberegning. Saken gjaldt plikt til å foreta endelig justering i forbindelse med overdragelse av fast eiendom. Det ble utferdiget en avtale om overdragelse av justeringsforpliktelse, men i avtalen ble bare mottakers navn oppgitt, ikke adresse og organisasjonsnummer. Ettersom det er et forskriftsmessig krav at både navn, adresse og organisasjonsnummer angis i avtalen, aksepterte skattekontoret ikke den inngåtte avtalen. Overdragende selskap måtte derfor foreta en endelig justering. En enstemmig nemnd på 5 medlemmer opphevet etterberegningen idet formalfeilen ikke var tilstrekkelig til å tilsidesette den inngått avtalen om overføring av justeringsforpliktelsen. Manglende adresse og organisasjonsnummer lot seg enkelt etterprøve idet etaten kunne forholde seg til et navn og dato på avtalen. Etterberegningen ble en for stor belastning sett hen til formalbruddet. Kjøperen var et registrert avgiftssubjekt på overdragelsestidspunktet. Justeringsforpliktelsen ble dermed overdratt til virksomhet som gjennom avtale om overføring av justeringsforpliktelsen erkjente dette. For staten forelå det dermed ikke noe provenytap. I klagesak 7494 (avgjørelse 17. desember 2012) stadfestet klagenemnda skattekontorets vedtak. Spørsmålet gjaldt overføring av justeringsforpliktelse og om dokumentasjonsplikten var oppfylt. Skattekontoret hadde etterberegnet merverdiavgift (justert inngående merverdiavgift) fordi det ved overføring av justeringsforpliktelsen ikke forelå lovpålagt dokumentasjon i form av skriftlig underskrevet avtale med opplysninger som angitt i merverdiavgiftsforskriften. Skattekontoret mente at vilkårene for å overføre justeringsforpliktelsen ikke var oppfylt og foretok en endelig justering på selges hånd. Virksomheten viste til at det i forbindelse med salg av eiendommen var blitt avtalt at kjøper skulle overta justeringsforpliktelsen. I salgskontrakten var det skrevet at kjøper overtok justeringsforpliktelsen i forhold til fradragsført inngående merverdiavgift på de investeringer som ble foretatt i forbindelse med ombygging av eiendommen. I ettertid (nesten to år etter overdragelsen) ble det utarbeidet en separat, skriftlig og signert avtale om overføring av justeringsplikten som ble fremlagt etter at bokettersynet var avsluttet. Selv om denne avtalen tilfredsstilte de materielle krav til dokumentasjon, ble den ikke akseptert idet skattekontoret viste til at det etter fortolkningsuttalelser fra etaten måtte oppstilles en re-

18 34 TEMa: MERVERDIaVGIFT TEMa: STICoS jubilerer 35 gel om at avtalen må foreligge på tidspunktet for overføring av kapitalgjenstanden og senest innen oppgavefristen for den termin overføringen fi nner sted. En av nemdas medlemmer dissenterte og viste til at det i kjøpekontrakten framgikk at kjøper overtok justeringsforpliktelser i forhold til fradragsført inngående merverdiavgift på de investeringer selger hadde foretatt i forbindelse med ombygging av eiendommene. Så lenge kjøper gjennom kjøpekontrakten klart kjenner til justeringsforpliktelsen og erkjenner denne, har kjøper også overtatt forpliktelsen. Men nemndas fl ertall på fi re medlemmer var enig med skattekontoret: Det er et vilkår for overføring av justeringsplikten at det foreligger en skriftlig avtale om justeringsplikt innen oppgavefristen for den termin overføringen fant sted. Kompensasjon for merverdiavgift: Kommuner og fylkeskommuner får kompensert merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester fra registrerte næringsdrivende. ordningen omfatter også private og ideelle virksomheter som produserer helse-, sosiale eller undervisningstjenester som (fylkes)kommunen er lovpålagt å utføre. Forutsetningen for kompensasjonsadgangen er at anskaffelsen benyttes i den kompensasjonsberettigede virksomheten I Høyesterettsdom Torneby Sameie (Rt 2013 side 174) vurderes kompensasjonsretten for det tingsrettslige sameiet Torneby. Sameiet fi kk ikke kompensasjon for merverdiavgift på oppføringskostnader til boliger. Sameierne var alle psykisk og/eller fysisk funksjonshemmede og var innrømmet hjelpetiltak fra kommunen. Høyesterett mente at anskaffelse av egen bolig ikke var «virksomhet» (en aktivitet eller produksjon) i denne sammenhengen. Det ble også vektlagt at sameiet ikke produserte noen løpende ytelse. Det tingsrettslige sameiet skulle avvikles når nybygget var oppført og seksjonert Sticos jubilerer Fra en forsiktig start med Sticos oppslag i 1983, har utviklingen i våre produkter og innenfor våre fagområder vært stor. Vi er i dag 90 ansatte som hver dag bistår bedrifter og over brukere med vår kompetanse innen regnskap, lønn og personal. Vi jobber hele tiden for å få produktene best mulig, og er svært stolt over gode tilbakemeldinger fra våre kunder: Hanne østvik, hos Elfa Distrelec AS: «Gratulerer med jubileet. Jeg vil takke dere for et bra oppslagsverk, interessante og gode kurs, og ikke minst hyggelige, gode og raske svar ved henvendelser. :)» Lundens Regnskapsservice ved Rolf Lunden: «Gratulerer så mye. Vi har stor nytte av dere i vår hverdalg som regnskapsbyrå både Sticos og regnskapsmetodikken. Lykke til videre.» At Work Systems AS ved Tore og Torstein: «GRATULERER MED 30 ÅRSDAGEN! Vi har hatt gleden av å samarbeide med dere de siste 2-3 årene av deres 30 årige historie. Dere er fl inke, profesjonelle og engasjerte. Vi ser frem til fortsatt samarbeid.» Else Gro Rove: «Mektronikk AS gratulerer Sticos så mye med 30 års jubileet. Takk for et meget bra oppslagsverk - tillykke med de neste 30 :):)» Lise Fredriksen: «Hei Gratulerer med 30 års jubileum. Jeg ble kjent med Sticos for ca 20 år siden, den gang var det en perm og en papirbok om jeg ikke husker helt feil. Senere hadde jeg en elektronisk versjon, men med at langt enklere utseende enn det er i dag. Det er litt morsomt å huske tilbake og se hvordan utviklingen har vært :-)» Tatsiana Heggli, Glen Dimplex Nordic AS: «Ha en fi n bursdag, Sticos! Takk for et fi nt faglig støtte gjennom årene som gjør min hverdag lettere :-)» Delta i feiringen, ta jubileumsquizen her: Blant svarene trekker vi 5 vinnere som hver får et valgfritt dagskurs fra Sticos Kurs.

19 36 TEMA: SKATT TEMA: SKATT 37 innføring av obligatorisk tjenestepensjon i arbeidsforhold (OTP). Ordningen er utformet innenfor rammene i Foretakspensjonsloven (ytelsesbasert pensjon) og Innskuddspensjonsloven (innskuddsbasert pensjon). ordningen skal dekkes av foretaket i tillegg. Det antas at de fleste foretak som innførte pensjonsordninger i bedriften da ordningen ble obligatorisk, valgte den rimeligste ordningen. er skissert nedenfor. Skal innehaveren ha en pensjonsordning etter disse ordningene og med skattefradrag, må vedkommende være med på de samme premisser som de andre ansatte. Pensjonsordninger med skattefradrag Pensjons- og trygdeordningene i Norge kan deles i tre hovedgrupper. Folketrygden, supplerende tjenestepensjonsordninger og individuelle pensjonsordninger. Her er de mest vanlige pensjonsordningene utenfor Folketrygden, hvor foretaket har skattemessig fradrag. TEKST: Terje Brovold Rådgiver Sticos fagavdeling Ingolv Jøraandstad Rådgiver Sticos fagavdeling Pensjonsordninger før 1. januar 2006 Pensjonsordning i henhold til foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven var før innføringen av obligatorisk tjenestepensjon i utgangspunktet en frivillig ordning. Det vil si at det var opp til foretaket å avgjøre om det ville opprette en slik ordning for sine ansatte. Dersom foretaket opprettet en ordning som tilfredsstilte vilkårene i disse lovene, fikk foretaket inntektsfradrag etter skatteloven for sitt tilskudd til pensjonsordningen selv om ordningen var frivillig. Pensjonsordningen måtte imidlertid omfatte enten minst to personer som begge arbeidet minst 75 prosent eller mer av full stilling, eller minst en arbeidstaker uten eierinteresse i foretaket som arbeidet minst 75 prosent av full stilling. Dette betydde at foretak som sysselsatte færre enn dette ikke hadde adgang til å opprette pensjonsordning etter foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven. Det var dermed ikke hjemmel hverken i innskuddspensjonsloven eller foretakspensjonsloven for innehaver i enkeltpersonforetak, deltakere i deltakerlignede selskap og aksjonær i selskap med begrenset ansvar å være med på en slik pensjonsordning med skattemessig virkning. Ordning med obligatorisk tjenestepensjon Stortinget vedtok den 26. mai 2005 Gjennomføring av ordningen er regulert i Lov om obligatorisk tjenestepensjon av (OTP-loven) med virkning fra 1. januar Følgende foretak er pliktig til å etablere pensjonsordning etter denne loven: foretak hvor minst to personer i foretaket begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller foretak som har minst én arbeidstaker uten eierinteresser i foretaket som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller foretak som har personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk. Dersom foretaket etter ovennevnte kriterier har plikt til å opprette en pensjonsordning, skal ordningen omfatte alle ansatte som har fylt 20 år og som har arbeidstid og lønn som tilsvarer minst 20 prosent av full stilling. Minimum innskudd for en innskuddsbasert ordning settes til 2 prosent av lønn mellom 1 G og 12 G (G = folketrygdens grunnbeløp (fra 1. mai 2013 kr )). Administrasjonskostnader ved Ikke obligatorisk for innehaver For foretak med obligatorisk tjenestepensjon kan pensjonsordningen også omfatte arbeidsgiveren og annen person som må anses som innehaver (eier) av foretaket. Forutsetningen er at vedkommende arbeider i minst en femdels stilling i foretaket. Dette vil for eksempel si at innehaveren i et enkeltpersonforetak med pliktig pensjonsordning kan velge å delta i denne pensjonsordningen eller la være. Det samme vil gjelde for personlig deltaker i deltakerlignet selskap som tar ut arbeidsgodtgjørelse og ansatt eier som tar ut lønn fra aksjeselskap. Men dersom vedkommende blir med på ordningen vil det være med de samme fordeler og på de samme vilkår som de ansatte. I et foretak med pliktig pensjonsordning har ikke innehaveren anledning til å opprette en egen pensjonsordning etter reglene om frivillig pensjonsordning som Foretak uten pliktig pensjonsordning I forbindelse med innføring av ordningen med obligatorisk tjenestepensjon, ble innskuddsloven endret slik at også selvstendig næringsdrivende og andre med eierinteresser i et foretak, som ellers falt utenfor den obligatoriske ordningen, frivillig skal kunne spare til egen alderspensjon. I forbindelse med denne endringen ble skatteloven også endret slik at det også kunne gis skattemessig fradrag. Oversikten nedenfor er slik bestemmelsene gjelder i dag. Frivillig pensjonsavtale for foretak uten pliktig pensjonsordning Et foretak som ikke omfattes av reglene om pliktig pensjonsordning, kan opprette en frivillig ordning for selvstendig næringsdrivende, for personlig deltaker i deltakerlignet selskap eller for ansatt eier av aksjeselskap. Tilsvarende gjelder for frilanser.

20 38 TEMA: SKATT TEMA: SKATT 39 Ordningen må ligge innenfor følgende rammer: ordningen må være en innskuddspensjonsordning det årlige innskuddet til pensjonsordningen kan ikke overstige 4 % av vedkommende persons samlede beregnede personinntekt fra næringsvirksomhet, godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i deltakerliknet selskap (arbeidsgodtgjørelse), eller lønn til aksjonær mellom 1G og 12 G. det skal være tilknyttet en forsikring for innskuddsfritak ved uførhet ved opprettelse av innskuddspensjon. For å kunne benytte ordningen er det derfor en forutsetning at vedkommende enten er: eier av enkeltpersonforetak med positiv beregnet personinntekt, eller personlig deltaker i deltakerlignet selskap og tar ut arbeidsgodtgjørelse, eller ansatt eier som tar ut lønn fra aksjeselskap Kravet om at vedkommende må være sysselsatt 75 % eller mer av full stilling gjelder ikke for denne gruppen. Kostnadene til administrasjon av pensjonsordningen regnes ikke som innskudd. Dette betyr at foretaket kan innbetale maksimale innskudd til pensjonsordningen, og i tillegg kreve fradrag for kostnadene til administrasjon av pensjonsordningen, herunder kostnader til forvaltning av pensjonskapitalen. Mulige ansatte i foretak med frivillig pensjonsordning Foretak kan ha ansatte selv om de ikke har plikt til å ha ordning med obligatorisk pensjon. En eier, deltaker eller aksjonær som velger å opprette en frivillig ordning i et slikt foretak, har plikt til å inkludere mulige ansatte i ordningen dersom de ansatte oppfyller vilkårene ellers. For eksempel er det en forutsetning at vedkommende arbeider i minst en femdels stilling i foretaket. Skatt Fradrag Tilskudd til pensjonsordning innenfor de ovennevnte regler og begrensninger er skattemessig fradragsberettiget. For selvstendig næringsdrivende, deltakere i deltakerliknet selskap og frilansere fremgår fradragsretten direkte av lovteksten. I tillegg gis det skattemessig fradrag for premie til risikodekninger (uførepensjon, ytelser til etterlatte samt innskuddsfritak ved uførhet) i tilknytning til innskuddspensjonsordninger. Dette kommer da i tillegg til den maksimale innskuddsgrensen til alderspensjonsordning som nevnt ovenfor (4 % av personinntekt mellom 1G og 12G). Selv om ansatt eier i aksjeselskap ikke spesielt er nevnt i lovteksten, gjelder tilsvarende bestemmelser for disse. Innskuddspensjonsloven tolkes slik at det er anledning til å inngå avtale om sparing med tilbakevirkende kraft, og med skattemessig fradragsrett, dersom avtalen inngås og midlene innbetales innen utløpet av mars måned året etter inntektsåret. Departementet har lagt til grunn at dette også gjelder i forhold til frivillig sparing som nevnt her. Grunnlag for fradrag Enkeltpersonforetak Grunnlaget for beregning av maksimalt fradrag i enkeltpersonforetak er i utgangspunktet inntektsårets beregnede personinntekt før fradrag for årets innskudd. Finansdepartementet har imidlertid lagt til grunn at det må være anledning til å benytte beregnet personinntekt for inntektsåret forut for innskuddsåret som beregningsgrunnlag. Denne beregningsmåten må i så fall følges konsekvent. For ektefeller som deler overskuddet mellom seg etter arbeidsinnsats/kompetanse, gjelder grensen på 1 og 12 G for hver av dem. I enkeltpersonforetak gis fradraget i næringsinntekten og fradraget får dermed betydning både for alminnelig inntekt og personinntekt. Ansatt eier av aksjeselskap / deltaker med arbeidsgodtgjørelse Beregningsgrunnlaget for maksimalt fradragsberettiget innskudd er inntektsårets personinntekt (lønn for ansatt eier eller arbeidsgodtgjørelse for deltaker) fra slike foretak uten pliktig pensjonsordning. Fradraget for det enkelte år kan ikke overstige 4 % av personinntekten mellom 1G og 12G. Fradraget gis i selskapets resultatregnskap. Frilanser Frilansere kan også opprette en slik pensjonsordning tilsvarende ansatt eier av aksjeselskap, der årlig innskudd ikke kan overstige 4 % av lønn (personinntekt fra frilansoppdrag) mellom 1 G og 12 G. Fradraget gis kun i alminnelig inntekt. En frilanser etter Innskuddpensjonsloven er en person som utfører arbeid eller oppdrag utenfor tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse, uten å være selvstendig næringsdrivende. Inntekt Enhver utbetaling i henhold til innskuddspensjon, er i sin helhet skattepliktig som alminnelig inntekt og som personinntekt (lav sats) for mottakeren enten denne er tidligere ansatt eller innehaver (eier). Formue Rett til periodisk ytelse som er tidsbegrenset (under 99 år) regnes ikke som skattepliktig formue. Dette betyr at de beløp som er innbetalt på den enkelte ansatte/ innehaver og avkastningen av disse ikke er skattepliktig formue for dem som omfattes av pensjonsordningen. Pensjonsavtale etter lov om individuell pensjonsordning IPS Personlige skattytere kan inngå avtale om individuell pensjonsavtale og individuell pensjonsforsikringsavtale med en pensjonsinnretning i samsvar med lov om individuell pensjonsordning. Slik pensjonsavtale kan inngås av alle personer som har fylt 18 år. Det er skattemessig fradrag for premie, innskudd og kostnader knyttet til administrasjon av individuell pensjonsavtale med et årlig beløp på inntil kr Kostnaden regnes ikke som en kostnad i virksomheten. Beløpet kommer til fradrag direkte i selvangivelsen, post Dette gjelder både for lønnsmottakere og næringsdrivende. Beskatning av utbetalinger Avkastning av midler innestående i ordningen er ikke skattepliktig ved opptjeningen. Løpende pensjonsytelser som utbetales i henhold til en individuell pensjonsavtale, herunder IPA, er skattepliktige etter reglene om pensjonsinntekt. Skatteplikten gjelder uavhengig av om utbetalingene vedrører midler som tidligere er innbetalt eller avkastning av disse. Skatteplikten gjelder ytelser både til rettighetshaver og til andre enn rettighetshaver, for eksempel begunstiget eller arvinger. Løpende pensjoner, engangs- og avløsningsbeløp samt andre kapitalytelser som utbetales i henhold til avtalen skal skattlegges i det året utbetalingen finner sted (kontantprinsippet). To ulike skattefradragsordninger Den største skattemessige forskjellen på en frivillig pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven som nevnt og individuell pensjonsspareavtale (IPS), som alle kan tegne, er at den frivillige pensjonsordningen kan gi en skatteeffekt på mellom 39 og 51 prosent av sparebeløpet. Skattefradraget for IPS utgjør bare 28 prosent av sparebeløpet. Årsaken til forskjellen er at den frivillige pensjonssparingen etter innskuddspensjonsloven reduserer virksomhetsinntekten til foretaket, mens IPS bare reduserer den alminnelige inntekten til den enkelte person. For enkeltpersonforetak vil skatteeffekten være større jo høyere personinntekt skattyteren har. Ved utbetalingen vil begge ordningene bli skattlagt som pensjonsinntekt.

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013.

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013 Mentor Ajour Skattesatser for 2013 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. 2013 MentorAjour 2 1 Skattesatsene for 2013 2012-regler

Detaljer

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen.

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen. Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen. Oppdateringer/endringer er skrevet med rød skrift under det enkelte punkt. Nummereringen følger

Detaljer

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014.

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014 Mentor Ajour Skattesatser for 2014 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Skattesatsene for 2014 2013-regler Skatt på alminnelig

Detaljer

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag Statsbudsjettet 2016 Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen Satser, innslagspunkter og fradrag 1 Satser 2016 - formue Forslag økt fribeløp, redusert sats: Enslige: fra 1,2 millioner kroner til

Detaljer

Elektroniske kommunikasjonstjenester. Nye regler for elektroniske kommunikasjonstjenester fra 2014

Elektroniske kommunikasjonstjenester. Nye regler for elektroniske kommunikasjonstjenester fra 2014 Elektroniske kommunikasjonstjenester Nye regler for elektroniske kommunikasjonstjenester fra 2014 12.11.2014 Hva er elektroniske kommunikasjonstjenester EKOM er tjenester som omfatter tilgang til offentlig

Detaljer

Nyheter / lovendringer

Nyheter / lovendringer - Nye lovendringer/ nyheter. - Utfordringer i bransjen. - - Selskapsformer. Nyheter / lovendringer Elektronisk skattekort Personalister Ikke krav til revisor eller åpningsbalanse ved stiftelse av AS Enklere

Detaljer

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen.

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen. Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen. Oppdateringer/endringer er skrevet med rød skrift under det enkelte punkt. Nummereringen følger

Detaljer

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014 skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014 I denne brosjyren finner du en svært forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010 Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010 2 I denne brosjyren finner du en svært forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret 012 012 012 012 12 Hva blir skatten for inntektsåret Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 750 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller

Detaljer

Hva blir skatten for 2015

Hva blir skatten for 2015 Hva blir skatten for 2015 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 200 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte partnere

Detaljer

Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011.

Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011. OPPDATERING SKATT OG AVGIFT STATSBUDSJETTET 2011 7. oktober 2010 Nyhetsbrevet omtaler forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen i statsbudsjettet for 2011. Oppsummert er det få vesentlige

Detaljer

Skattesatser 2011 (Endringer er uthevet)

Skattesatser 2011 (Endringer er uthevet) TRYGDEAVGIFT 2011 2010 2009 2008 2007 Lønnsinntekt 7,80 % 7,80 % 7,80 % 7,80 % 7,80 % Lønn til personer under 17 år og over 69 år 4,70 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % Næringsinntekt i jordbruk, skogbruk

Detaljer

Revisjon. Hvorfor revisjon

Revisjon. Hvorfor revisjon Revisjon Hva er revisjon Kontroll og gransking av regnskaper Foretatt av uavhengig kvalifisert person Prinsipal-agent modellen (problemet oppstår når en agent tar beslutninger på vegne av en prinsipal,

Detaljer

Nyheter innen lønn! Sticos Brukerforum 13.11.2015. Marianne Lund, Rådgiver og Øyvind Riiber, Produktsjef

Nyheter innen lønn! Sticos Brukerforum 13.11.2015. Marianne Lund, Rådgiver og Øyvind Riiber, Produktsjef Nyheter innen lønn! Sticos Brukerforum 13.11.2015 Marianne Lund, Rådgiver og Øyvind Riiber, Produktsjef Agenda A-ordningen Avstemming lønn Sammenstillingsoppgaver Utbetalinger under lønnsopplysningsplikten

Detaljer

Statsbudsjettet 2015. Morgenseminar 9. oktober 2014 fagsjef Rolf Lothe

Statsbudsjettet 2015. Morgenseminar 9. oktober 2014 fagsjef Rolf Lothe Statsbudsjettet 2015 Morgenseminar 9. oktober 2014 fagsjef Rolf Lothe Satser, innslagspunkter og fradrag Satser 2015 - formue Forslag økt fribeløp, redusert sats: Enslige: fra 1 million kroner til 1,2

Detaljer

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015

STATSBUDSJETTET. Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform. Oktober 2015 Oktober 2015 STATSBUDSJETTET Forslag til statsbudsjett 2016 og skattereform Regjeringen Solberg la i dag frem forslag til Statsbudsjett for 2016 og Skattemeldingen Bedre skatt En skattereform for omstilling

Detaljer

SKATTEOPPLEGGET 2012 - Beløpsgrenser, satser og regelendringer. Der det står tall i parentes er dette tallene for inntektsåret 2011.

SKATTEOPPLEGGET 2012 - Beløpsgrenser, satser og regelendringer. Der det står tall i parentes er dette tallene for inntektsåret 2011. 13. desember 2012 SKATTEOPPLEGGET 2012 - Beløpsgrenser, satser og regelendringer Der det står tall i parentes er dette tallene for inntektsåret 2011. Forskuddssatser Fri kost og losji - satser per døgn

Detaljer

1. Redusert skattesats for selskaper Selskapsskatten foreslås redusert til 25 % for 2016, fra dagens 27 %.

1. Redusert skattesats for selskaper Selskapsskatten foreslås redusert til 25 % for 2016, fra dagens 27 %. Nyhetsbrev skatt Statsbudsjettet for 2016 Regjering har lagt frem sitt forslag til skatte- og avgiftsendringer i statsbudsjettet for 2016, samt stortingsmeldingen om ny skattereform som følger opp forslagene

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret 2011?

Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Heftet gir informasjon om skatteberegningen med eksempel, skjema og tabeller for beregning av skatt og trygdeavgift Om beregning av skatten Netto for mue Enslige,

Detaljer

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Saksnr. 07/1389 05.04.2013 Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Gjeldende rett... 4 3.1 Skattytere

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 2/04, 31. januar 2004 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 5/03, 31. januar 2003 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere Saksnr. 13/2642 06.06.2013 Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere 1 1 Innledning og sammendrag Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret Hva blir skatten for inntektsåret 2013 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 870 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

Økonomi. Firmabilbeskatning -endring trer i kraft fra 1. januar 2016

Økonomi. Firmabilbeskatning -endring trer i kraft fra 1. januar 2016 Økonomi Firmabilbeskatning -endring trer i kraft fra 1. januar 2016 Firmabilbeskatning 1. Innledning 2. Regelverket i dag 3. Endringer Innledning Skattedirektoratet har sendt ut et forslag om endring i

Detaljer

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret Skatteetaten Hva blir skatten for inntektsåret 2014 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 000 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat.

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010 Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010 2 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i utlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet

Detaljer

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2014/2015, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen.

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2014/2015, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen. Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2014/2015, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen. Nummereringen følger samme mal som i kursmappen. Hvilken utgave av skattekursmappen du har

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere:

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2012 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i hjemlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GOL07 (v15) OPPGAVE A 1) Leieinntekter tomannsbolig: Forutsatt lik leieverdi pr. kvm så blir leieinntekten skattepliktig når eier benytter mindre enn halve leieverdien selv

Detaljer

Frivillige og ideelle organisasjoner

Frivillige og ideelle organisasjoner Frivillige og ideelle organisasjoner Ansvar som arbeidsgiver Buskerud Musikkråd 17.11.2012 Skatteoppkreverens oppgaver Innkreving av skatter og avgifter, kommunale avgifter. Særnamsmann utleggsforretning.

Detaljer

MOBILSKATT. (NJ-mobilskatt-lonnsforh.doc) 11. september 2006

MOBILSKATT. (NJ-mobilskatt-lonnsforh.doc) 11. september 2006 (NJ-mobilskatt-lonnsforh.doc) 11. september 2006 OTTO R!SANGER Dronningensgt 22 0154 OSLO otto@risanger.no www.risanger.no tlf 22 33 39 27 mob 90 74 62 36 MOBILSKATT SKATT 2006 - MARGINALSKATT A) En personinntekt

Detaljer

Oppdateringstillegg for skattekurs 2011/2012

Oppdateringstillegg for skattekurs 2011/2012 Oppdateringstillegg for skattekurs 2011/2012 Gjelder for kurs i Fredrikstad Kongsvinger Ski Arendal Hamar Kap. I Inntektsåret 2011 s. 20 Formuesskatt, verdsettelse næringseiendom Kalkulasjonsfaktor 2011:

Detaljer

SKATTEOPPLEGGET 2011 - BELØPSGRENSER, SATSER OG REGELENDRINGER

SKATTEOPPLEGGET 2011 - BELØPSGRENSER, SATSER OG REGELENDRINGER SKATTEOPPLEGGET 2011 - BELØPSGRENSER, SATSER OG REGELENDRINGER Denne skattemeldingen inneholder nye skatteregler, satser mv. med virkning fra inntektsåret 2011, og har derfor ingen interesse for det forestående

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING 1 GRUPPEOPPGAVE V LØSNING GOL05.doc (v15) OPPGAVE 5A - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN Ekteskapet er inngått i løpet av inntektsåret. Ektefellene lignes da hver for seg, (sktl 2-12). Den som har lavest inntekt,

Detaljer

SKATTEOPPLEGGET 2010 - BELØPSGRENSER, SATSER OG REGELENDRINGER

SKATTEOPPLEGGET 2010 - BELØPSGRENSER, SATSER OG REGELENDRINGER SKATTEOPPLEGGET 2010 - BELØPSGRENSER, SATSER OG REGELENDRINGER Denne meldingen inneholder nye skatteregler, satser mv. med virkning for inntektsåret 2010. Der det står tall i parentes er dette tallene

Detaljer

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv.

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Forslag til endringer av Finansdepartementets skattelovforskrift (FSFIN) 5-41 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG 1.1 Innledning Finansdepartementet foreslår

Detaljer

Viktige skattenyheter i statsbudsjettet for 2014

Viktige skattenyheter i statsbudsjettet for 2014 Viktige skattenyheter i statsbudsjettet for 2014 Prop 1 LS (2013-2014): Skatter, avgifter og toll 2014 Årets budsjett er preget av noen mer dramatiske skatteendringer enn fjorårets budsjett. Her er hovedpunktene:

Detaljer

Visma Enterprise HRM. Elektronisk kommunikasjon

Visma Enterprise HRM. Elektronisk kommunikasjon Visma Enterprise HRM Elektronisk kommunikasjon Nytt regelverk 2014 1 Innledning... 3 2 Elektronisk kommunikasjonstjeneste (telefon, mobiltelefon, bredbånd o.l.)... 3 2.1 Skattepliktig beløp Verdsettelse

Detaljer

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Pendlerfradrag 2015

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Pendlerfradrag 2015 skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Pendlerfradrag 2015 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i hjemlandet. Pendling Må du på grunn

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING 1 GOL04.doc (v14) GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING OPPGAVE 4 A: ANNE OG KNUT HANSEN Per er 12 år og hans lønn er skattefri så lenge den ikke overstiger kr 10 000, jf. sktl. 5-15 første ledd, bokstav o (ny regel

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN

GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN 1 GOL04.doc (h15) GRUPPEOPPGAVE IV - LØSNING DEL 1 OPPGAVE A: ANNE OG KNUT HANSEN Per er 12 år og hans lønn er skattefri så lenge den ikke overstiger kr 10 000, jf. sktl. 5-15 første ledd, bokstav o. Foreldrefradraget

Detaljer

Sendes til klienter og forretningsforbindelser hos

Sendes til klienter og forretningsforbindelser hos Informasjon fra Revisor nr 1/2011 Sendes til klienter og forretningsforbindelser hos Revisorkompaniet Tromsø AS www.revisorkompaniet.no Innhold: Diverse frister 2011: Frister for endringer til Foretaksregisteret

Detaljer

Reglement for tjenestetelefon m.m.

Reglement for tjenestetelefon m.m. Hattfjelldal kommune Reglement for tjenestetelefon m.m. Vedtatt av AMU i sak nr. 5/13 Innhold 1 Reglementers virkeområde... 2 1.1 Hensikten med reglementet... 2 1.2 Omfanget av det som reguleres... 2 1.3

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse

Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse skatteetaten.no Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som

Detaljer

Styresak Personalpolicy ansattes supplerende arbeidsforhold/engasjementer/bistillinger Bakgrunn

Styresak Personalpolicy ansattes supplerende arbeidsforhold/engasjementer/bistillinger Bakgrunn Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 26. mai 2003 Styresak nr: 044/03 B Dato skrevet: 16/05-03 Saksbehandler: Hilde Christiansen Vedrørende: Personalpolicy ansattes supplerende

Detaljer

Reglement for tjenestetelefon m.m.

Reglement for tjenestetelefon m.m. Hattfjelldal kommune Reglement for tjenestetelefon m.m. Vedtatt av AMU i sak. Anne Haugberg [Velg dato] Innhold 1 Reglementers virkeområde... 2 1.1 Hensikten med reglementet... 2 1.2 Omfanget av det som

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN 1 GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN GOL05.doc (h15) Ekteskapet er inngått i løpet av inntektsåret. Ektefellene lignes da hver for seg, (sktl 2-12). Den som har lavest

Detaljer

RF Hva blir skatten for 2016

RF Hva blir skatten for 2016 RF 2014 Hva blir skatten for 2016 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 400 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007

meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007 Skattedirektoratet meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen

Detaljer

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2015

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2015 skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2015 Her finner du en forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere med midlertidig

Detaljer

Reglementet gjelder alle kommunale arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold, jfr. Hovedtariffavtalens, kap. 1, 1.

Reglementet gjelder alle kommunale arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold, jfr. Hovedtariffavtalens, kap. 1, 1. Arbeidsreglement Den formelle bakgrunn for utarbeidelsen av arbeidsreglementet ligger i arbeidsmiljøloven. Det heter i 70 at partene i den enkelte virksomhet skal fastsette reglement ved skriftlig avtale.

Detaljer

MINIGUIDE. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner

MINIGUIDE. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner MINIGUIDE Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner Idrettslag og ideelle organisasjoner går ofte under benevnelsen «ikke skatte pliktig». Betingelsen er at organisasjonen «ikke har erverv til formål».

Detaljer

meldinger SKD 4/16, 8. mars 2016 Rettsavdelingen, personskatt

meldinger SKD 4/16, 8. mars 2016 Rettsavdelingen, personskatt meldinger SKD 4/16, 8. mars 2016 Rettsavdelingen, personskatt Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan

Detaljer

NYE SKATTEREGLER 2016. Firmabil & Yrkesbil

NYE SKATTEREGLER 2016. Firmabil & Yrkesbil NYE SKATTEREGLER 2016 Firmabil & Yrkesbil BILTYPER I arbeidslivet i Norge er det 3 forskjellige biltyper som benyttes i arbeid. Det er viktig å kunne skille mellom disse da hver biltype må forholde seg

Detaljer

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2013 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter

Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter www.pwc.com Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter Partner/Advokat Gunnar Bøyum, Advokatfirmaet Sogn og Fjordane - lokal kompetanse i heile fylket 28 år i Sogn og Fjordane (etablert i 1987) Kontor

Detaljer

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Skattedirektoratet att: skd-regelforslag@skatteetaten.no Deres ref: Oslo, 29. juni 2015 Vår ref: Iman Winkelman/ 15-19374 HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Virke viser til mottatt høringsbrev og høringsnotat

Detaljer

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

Statsbudsjettet 2011 Endringer i merverdiavgiftsloven mv. Stortingets vedtak om merverdiavgift

Statsbudsjettet 2011 Endringer i merverdiavgiftsloven mv. Stortingets vedtak om merverdiavgift Statsbudsjettet 2011 Endringer i merverdiavgiftsloven mv. Stortingets vedtak om merverdiavgift meldinger SKD 9/10 15. desember 2010 Rettsavdelingen, avgift Med virkning fra 1. juli 2011 innføres merverdiavgiftsplikt

Detaljer

Om skatt, skattekort og selvangivelse

Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse skatteetaten.no Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som

Detaljer

INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE ARBEIDSREGLEMENT ARBEIDSREGLEMENT FOR LEVANGER KOMMUNE, VERDAL KOMMUNE OG INNHERRED SAMKOMMUNE

INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE ARBEIDSREGLEMENT ARBEIDSREGLEMENT FOR LEVANGER KOMMUNE, VERDAL KOMMUNE OG INNHERRED SAMKOMMUNE INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE ARBEIDSREGLEMENT ARBEIDSREGLEMENT FOR LEVANGER KOMMUNE, VERDAL KOMMUNE OG INNHERRED SAMKOMMUNE 1 Definisjoner Med kommune menes i dette reglement Levanger

Detaljer

Pendler du til Norge fra utlandet?

Pendler du til Norge fra utlandet? Pendler du til Norge fra utlandet? Tips til riktig beregning av fradrag for merkostnader til kost, losji og besøksreiser ved arbeidsopphold utenfor hjemmet for inntektsåret 2014. Skatteetaten vil i dette

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 GOL02.doc (h15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de aktuelle lovstedene.)

Detaljer

M I N I G U I D E. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner

M I N I G U I D E. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner M I N I G U I D E Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner Denne miniguiden gir en kort innføring i pliktene til idrettslag og ideelle organisasjoner på lønnsområdet. Les mer Du finner mer detaljert

Detaljer

Arbeid som utføres i arbeidstakers hjem

Arbeid som utføres i arbeidstakers hjem Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 571 Forskrift om Arbeid som utføres i arbeidstakers hjem Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon 5. juli 2002, nr. 715. Endret ved

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

NYE SKATTEREGLER 2016. Firmabil & Yrkesbil

NYE SKATTEREGLER 2016. Firmabil & Yrkesbil NYE SKATTEREGLER 2016 Firmabil & Yrkesbil BILTYPER I arbeidslivet i Norge er det 3 forskjellige biltyper som benyttes i arbeid. Det er viktig å kunne skille mellom disse da hver biltype må forholde seg

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 - skatteopplegget

Statsbudsjettet 2014 - skatteopplegget Statsbudsjettet 2014 - skatteopplegget Regjeringen fremla den 14. oktober stortingsmelding med nasjonalbudsjett for 2014. Samtidig fremla Regjeringen proposisjonen til Stortinget med forslag til endringer

Detaljer

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Forfattere: Anne-Cathrine Bernhoft, Anfinn Fardal Publisert: 2/2007 - Høringsutkast til veiledning for fond for urealiserte gevinster Norsk

Detaljer

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Kort og godt: En klubb er som arbeidsgiver underlagt de samme forpliktelser etter arbeidsmiljøloven som alle andre arbeidsgivere. Arbeidsmiljøloven gjelder for

Detaljer

LOPPA KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TJENESTE TELEFON. Vedtatt iloppa fonnannskap 4. april 2006 isak 12/06 gjelder fra 01.04.06

LOPPA KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TJENESTE TELEFON. Vedtatt iloppa fonnannskap 4. april 2006 isak 12/06 gjelder fra 01.04.06 OPPA KOMMUNE RETNINGSINJER FOR TJENESTE TEEFON Vedtatt ioppa fonnannskap 4. april 2006 isak 12/06 gjelder fra 01.04.06 INNHODSFORTEGNESE Innledning ~ Hvem gjelder reglementet for ~ Kriterier for å kunne

Detaljer

[02.04.12] ARBEIDSREGLEMENT PERSONAL. Storfjord kommune

[02.04.12] ARBEIDSREGLEMENT PERSONAL. Storfjord kommune [02.04.12] PERSONAL Arbeidsreglement for ENDRINGSKONTROLL Rev./dato Avsnitt Beskrivelse av endring Referanse 1. DEFINISJON Med kommune menes i dette reglement kommune, fylkeskommune, interkommunalt foretak.

Detaljer

NOTAT Ansvarlig advokat

NOTAT Ansvarlig advokat NOTAT Ansvarlig advokat Jon Vinje TIL TEKNA DATO 15. juli 2005 EMNE VEDR SKATTEREFORMEN VÅR REF. - 1. Innlending Fra 1. januar 2006 innføres det nye regler for beskatning av personlige aksjonærer (aksjonærmodellen),

Detaljer

Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig-

Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig- Etiske retningslinjer for Herøy kommune. -Å pen og redelig- Innhold 1. Generelt... 2 1.1. Ansvar... 2 1.2. Hensynet til innbyggerne... 2 1.3. Hensynet til kommunens omdømme... 2 1.4. Hensynet til kolleger

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR ANSATTE I SKI KOMMUNE

ETISKE RETNINGSLINJER FOR ANSATTE I SKI KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINJER FOR ANSATTE I SKI KOMMUNE 01.06.06 Vedtatt av kommunestyret 14.06.06. Forord: Etisk kvalitet i tjenesteytingen og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at våre innbyggere skal

Detaljer

«DINE HANDLINGER SKAPER EIDSIVAS GODE RELASJONER OG OMDØMME»

«DINE HANDLINGER SKAPER EIDSIVAS GODE RELASJONER OG OMDØMME» ETISKE REGLER «DINE HANDLINGER SKAPER EIDSIVAS GODE RELASJONER OG OMDØMME» Eidsivas etiske regelverk omfatter regler for god personlig adferd, god forretningspraksis, for varsling og håndtering av eventuelle

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

Skatt og mva ved sosiosponsing

Skatt og mva ved sosiosponsing Skatt og mva ved sosiosponsing Advokat Morten Sandli m.sandli@selmer.no tlf 976 55 894 Advokatfirmaet Selmer DA 1 Debatten i media Er sosiosponsing skattemessig fradragsberettiget? 2 Jussens bakteppe skatt

Detaljer

Etiske retningslinjer. gjeldende for politikere og ansatte i. Skiptvet Kommune

Etiske retningslinjer. gjeldende for politikere og ansatte i. Skiptvet Kommune SKIPTVET KOMMUNE Klart vi kan! Kvalitet Engasjement - Samspill Etiske retningslinjer gjeldende for politikere og ansatte i Skiptvet Kommune Vedtatt av kommunestyret i sak 48 /2008 og revidert i K.sak 28/2011

Detaljer

Bilbeskatning Ansattes fordel av bruk av arbeidsgivers bil «fri bil» Endring trådte i kraft fra 1. januar 2016

Bilbeskatning Ansattes fordel av bruk av arbeidsgivers bil «fri bil» Endring trådte i kraft fra 1. januar 2016 Bilbeskatning Ansattes fordel av bruk av arbeidsgivers bil «fri bil» Endring trådte i kraft fra 1. januar 2016 Arbeidsgiverdagen, 17.03.2016 Hvorfor endringer? - Utfordringer med reglene for yrkesbil som

Detaljer

Husarbeid, tilsyn og pleie i privat arbeidsgivers hjem eller hushold

Husarbeid, tilsyn og pleie i privat arbeidsgivers hjem eller hushold Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 572 Forskrift om Husarbeid, tilsyn og pleie i privat arbeidsgivers hjem eller hushold Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon 5. juli

Detaljer

Virkemiddelbruk. Vedlegg 1

Virkemiddelbruk. Vedlegg 1 Vedlegg 1 Virkemiddelbruk Dette dokumentet er et vedlegg til omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten. Dokumentet er kommet i stand etter drøftinger mellom Politidirektoratet og Politiets Fellesforbund,

Detaljer

ARBEIDSREGLEMENT FOR ANSATTE I LEBESBY KOMMUNE. Lebesby kommune

ARBEIDSREGLEMENT FOR ANSATTE I LEBESBY KOMMUNE. Lebesby kommune ARBEIDSREGLEMENT FOR ANSATTE I LEBESBY KOMMUNE Lebesby kommune Vedtatt i Administrasjonsutvalget den 29.05.07 sak 05/712 Ansvarlig for dokument: Kontorleder 1 ARBEIDSREGLEMENT FOR ANSATTE I LEBESBY KOMMUNE

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM.

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. TID: 24.09.2010 kl. 09.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer møter etter

Detaljer

M I N I G U I D E. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner

M I N I G U I D E. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner M I N I G U I D E Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner Idrettslag og ideelle organisasjoner går ofte under benevnelsen «ikke skattepliktig». Betingelsen er at organisasjonen «ikke har erverv

Detaljer

Redusert netto utbetalt uførepensjon

Redusert netto utbetalt uførepensjon Redusert netto utbetalt uførepensjon Ytterligere et viktig steg i pensjonsreformen ble gjennomført ved nyttår, da den nye uføretrygden tok over for den gamle uførepensjonen i folketrygden. Hovedhensikten

Detaljer

Øvrige virkemidler avgjøres av Politidirektoratet etter forslag fra lokal arbeidsgiver.

Øvrige virkemidler avgjøres av Politidirektoratet etter forslag fra lokal arbeidsgiver. Vedlegg 1 Virkemiddelbruk Dette dokumentet er et vedlegg til omstillingsavtale for politi- og lensmannsetaten. Dokumentet er kommet i stand etter drøftinger mellom Politidirektoratet og Politiets Fellesforbund,

Detaljer

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 1. INNLEDNING Forslaget til endring av lov om revisjon og revisorer av 15. januar 1999

Detaljer

REGLEMENT FOR GODTGJØRELSE TIL FOLKEVALGTE I SNÅSA KOMMUNE

REGLEMENT FOR GODTGJØRELSE TIL FOLKEVALGTE I SNÅSA KOMMUNE REGLEMENT FOR GODTGJØRELSE TIL FOLKEVALGTE I SNÅSA KOMMUNE Fastsatt av Snåsa kommunestyre i møte den 27/2-1997, sak 17/97, i medhold av 41-43 i lov av 25. september 1992 om kommuner og fylkeskommuner.

Detaljer

Etiske retningslinjer i Avinorkonsernet

Etiske retningslinjer i Avinorkonsernet Etiske retningslinjer i Avinorkonsernet 7 Respekt Integritet Likeverd Kommunikasjon Lojalitet Varsling 9 Etiske retningslinjer i avinorkonsernet Styrke etisk bevissthet og redusere mulighetsrisiko Etiske

Detaljer

Lederkurs 2012. Quality Spa & Resort Son Hotel. Lojalitetsplikt, ytringsfrihet og varsling v/ Marianne Gjerstad. Advokatfirma RAUGLAND as MNA

Lederkurs 2012. Quality Spa & Resort Son Hotel. Lojalitetsplikt, ytringsfrihet og varsling v/ Marianne Gjerstad. Advokatfirma RAUGLAND as MNA Lederkurs 2012 Advokatfirma Quality Spa & Resort Son Hotel Lojalitetsplikt, ytringsfrihet og varsling v/ Marianne Gjerstad Ytringsfrihet Grl. 100 Ytringsfrihed bør finde Sted. (...) Frimodige Ytringer

Detaljer

Pressemelding. Skattelettelser for omstilling og vekst. Nr.: 36/2015 Dato: 7.10.2015 Kontaktperson: Pressetelefon 22 24 44 11 / mobil 911 42 059

Pressemelding. Skattelettelser for omstilling og vekst. Nr.: 36/2015 Dato: 7.10.2015 Kontaktperson: Pressetelefon 22 24 44 11 / mobil 911 42 059 Pressemelding Nr.: 36/2015 Dato: 7.10.2015 Kontaktperson: Pressetelefon 22 24 44 11 / mobil 911 42 059 Skattelettelser for omstilling og vekst Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2016

Detaljer

REGLEMENT FOR FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR I RØYKEN KOMMUNE

REGLEMENT FOR FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR I RØYKEN KOMMUNE REGLEMENT FOR FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR I RØYKEN KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret 12. desember 2013 Innhold 1. Reglementets virkeområde... 3 1.1 Hensikten med reglementet... 3 1.2 Omfanget av det som

Detaljer

Regnskapsførers uttalelse om utarbeidelsen av årsregnskapet ANBEFALING. Regnskapsførers uttalelse om utarbeidelsen av årsregnskapet

Regnskapsførers uttalelse om utarbeidelsen av årsregnskapet ANBEFALING. Regnskapsførers uttalelse om utarbeidelsen av årsregnskapet ANBEFALING Regnskapsførers uttalelse om utarbeidelsen av årsregnskapet Anbefaling av 17. desember 2012, utarbeidet av Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF), Økonomiforbundet og Den norske

Detaljer

Skatt til Svalbard trekkes med 8,0 pst. av lønn, pensjon mv. inntil 12 ganger folketrygdens grunnbeløp, og med 22,0 pst. av overskytende beløp.

Skatt til Svalbard trekkes med 8,0 pst. av lønn, pensjon mv. inntil 12 ganger folketrygdens grunnbeløp, og med 22,0 pst. av overskytende beløp. meldinger SKD 3/14 11. mars 2014 Rettsavdelingen, personskatt Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan

Detaljer

Lydopptak og personopplysningsloven

Lydopptak og personopplysningsloven Lydopptak og personopplysningsloven Innhold: 1 Innledning... 1 2 Bestemmelser om lydopptak... 1 2.1 Personopplysningsloven regulerer lydopptak... 1 2.2 Hemmelige opptak og opptak til private formål...

Detaljer

Endret skattlegging av pensjonister. Forsvar offentlig pensjon, 10. mai 2010 Jan Mønnesland

Endret skattlegging av pensjonister. Forsvar offentlig pensjon, 10. mai 2010 Jan Mønnesland Endret skattlegging av pensjonister Forsvar offentlig pensjon, 10. mai 2010 Jan Mønnesland Høringsnotat Finansdepartementet 3. mars Høringsfrist 3. mai endret skattebegrensningsregel for pensjonister økt

Detaljer