Elektroniske kommunikasjonstjenester (fri telefon, bredbånd mv.)

Transkript

1 Elektroniske kommunikasjonstjenester (fri telefon, bredbånd mv.) Arbeidstakerens fordel ved privat bruk av arbeidsgiverfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester (EK-tjenester) utenfor sin ordinære arbeidssituasjon anses som en skattepliktig fordel. Dette gjelder både utgiftsgodtgjørelse (refusjon) og naturalytelse. Arbeidsgiverfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester Skatteplikt - Ja Skatteloven 5-1 (1), jf a og 5-12 (5), jf. Finansdepartementets forskrift til skatteloven [utgiftsgodtgjørelse] og 5-12 C [naturalytelse]. Trekkplikt - Ja Skattebetalingsloven 5-6 (1) a jf. 5-6 (3) [utgiftsgodtgjørelse] og 5-8 (2) [naturalytelse] jf. skattebetalingsforskriften (4) [utgiftsgodtgjørelse] eller [naturalytelse] Avgiftsplikt - Ja Folketrygdloven 23-2 (3) Lønnsopplysningsplikt - Ja Skatteforvaltningsloven 7-2 (1) a [naturalytelse] eller g [utgiftsgodtgjørelse], jf. skatteforvaltningsforskriften (1) a, jf (2) første punktum [begrenset til kr 4392]. Andre opplysningsplikter Skattebetalingsloven 5-11 [forskuddstrekk] Skatteforvaltningsloven 8-6 (1) [arbeidsgiveravgift] A-opplysningsloven, jf. a-opplysningsforskriften, gir regler om levering av opplysningene. Lønnsslipp og årlig sammenstilling til arbeidstakeren Arbeidsmiljøloven (5) Skatteforvaltningsloven 7-12 (3) tredje punktum, jf. skatteforvaltningsforskriften Sjablongregelen - maksimal fordel kr Alle arbeidstakere som får dekket én eller flere EK-tjenester, og som oppfyller vilkårene for sjablongbeskatning, skal ha et maksimalt årlig inntektstillegg på kr Sjablongbeløpet er det samme uavhengig av antall tjenester som dekkes og uavhengig av arbeidsgiverens faktiske kostnader. Det er selve tilgangen til EK-tjenesten som er skattepliktig. Arbeidsgiverens kostnader til utlånt apparat og annet teknisk utstyr omfattes ikke av reglene. Den skattepliktige fordelen kan bli forskjellig avhengig av om tjenesten dekkes som naturalytelse (arbeidsgiverens abonnement) eller som utgiftsgodtgjørelse (refusjon). Arbeidsgiveren skal foreta forskuddstrekk og beregne arbeidsgiveravgift av ytelsen. Hver arbeidsgiver skal forholde seg til de ytelser arbeidstakeren får fra ham med hensyn til beregning av skatte-, trekk- og avgiftspliktig fordel og rapportering. Skatteetaten vil sørge for at arbeidstakeren ikke blir skattlagt for mer enn det maksimale beløpet på kr EK-tjenester som omfattes av sjablongregelen Begrepet elektroniske kommunikasjonstjenester (EK-tjenester) skal forstås slik det er definert i 1-5 i lov om elektronisk kommunikasjon 4. juli 2003 nr. 83, jf. FSFIN annet ledd. Dette er definert som "tjeneste som helt eller i det vesentlige omfatter formidling av signaler i elektronisk kommunikasjonsnett og som normalt ytes mot vederlag". Som EK-tjenester anses bl.a. fasttelefon 1

2 mobiltelefon fasttilgang til bredbånd, mobil tilgang til datakommunikasjon, for eksempel via trådløse nett Arbeidsgivers dekning av kostnader til etablering/installasjon av EK-tjenesten omfattes av sjablongregelen. Vilkår for å bruke sjablongregelen Tjenstlig behov: Det er et vilkår for å bruke sjablongregelen er at arbeidstakeren har et tjenstlig behov for å disponere EK-tjenesten. Hvis slikt behov ikke foreligger, anses verdien av tjenesten skattepliktig fullt ut. Adgang til privat bruk: For at skattepliktig fordel skal kunne fastsettes etter sjablongregelen, må arbeidstakeren ha adgang til privat bruk. Det er slik adgang til privat bruk utenfor ordinær arbeidssituasjon, som omfattes av sjablongregelen. Sporadisk og begrenset privat bruk innenfor ordinær arbeidssituasjon er ikke skattepliktig. Ordinær arbeidssituasjon Med «ordinær arbeidssituasjon» menes arbeidssituasjonen for den enkelte arbeidstakeren, med utgangspunkt i dennes normale arbeidstid og/eller arbeidssted etter arbeidsavtalen. Arbeid ut over normal arbeidstid, på arbeidstakers faste arbeidssted eller ved fortsettelse av arbeidets utførelse, anses som arbeidstakers ordinære arbeidssituasjon. Tjenestereise anses som arbeidstakers normale arbeidssituasjon. Hvis arbeidstakeren har tilgang til EK-tjenesten etter avsluttet tjenestereise, vil imidlertid arbeidstakeren være skattepliktig etter sjablongen, med mindre det dreier seg om sporadisk bruksadgang. Tidsrom hvor arbeidstakeren er tilgjengelig for arbeidsgiver for eksempel med beredskapsvakt/hjemmevakt, anses ikke som arbeidstakerens ordinære arbeidssituasjon. Dersom arbeidstakeren disponerer arbeidsgiverfinansiert EK-tjeneste i denne perioden skal han normalt skattlegges etter sjablongen. Arbeidstaker som har med seg arbeidsgivers mobiltelefon (inkludert SIM-kort) hjem etter normal arbeidstid anses å disponere telefonen utenfor ordinær arbeidssituasjon. Dette gjelder selv om han for eksempel legger igjen telefonen i bilen. Legges telefonen igjen på arbeidsstedet, anses man ikke å disponere telefonen utenfor ordinært arbeidssted. Arbeidstakeren jobber som vaktmester på en skole og disponerer arbeidsgiverens mobiltelefon i arbeidstiden. Arbeidstakeren har en fastsatt normalarbeidstid etter arbeidsavtalen fra klokken Arbeidsgiveren krever at arbeidstakeren legger igjen telefonen på jobben etter endt arbeidsdag (ren arbeidstelefon). Arbeidstakeren skattlegges ikke etter sjablongen. Sannsynliggjøring av ikke-bruk Dersom en tjenestetelefon er tilgjengelig for arbeidstakeren utenfor ordinær arbeidssituasjon, må det i utgangspunktet antas at arbeidstaker benytter telefonen privat. Er det etter en konkret vurdering tilstrekkelig sannsynliggjort at telefonen overhodet ikke er brukt privat, skal det ikke foretas fordelsbeskatning. Det må foreligge svært spesielle forhold for å anse det som sannsynliggjort at en arbeidstaker ikke benytter telefonen privat, når den er tilgjengelig på fritiden (utenfor ordinær arbeidssituasjon). For at slik ikke-bruk skal anses sannsynliggjort er det normalt en forutsetning at det foreligger en skriftlig avtale om ikke-bruk mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Videre må det være mulig for arbeidsgiver og skattemyndighetene å føre en effektiv kontroll av hvorvidt dette forbudet mot privat bruk faktisk blir etterlevd. Dette kan for eksempel gjennomføres ved at telefonen er sperret fra å nå andre enn klart tjenesterelaterte telefonnumre. Sporadisk bruksadgang Har arbeidstakeren bare sporadisk adgang til privat bruk av arbeidsgiverens EK-tjenester, skal ikke dette behandles som en skattepliktig fordel. Vilkåret er at bruken ikke overstiger 14 dager i løpet av en 30-dagers periode, og ikke mer enn totalt 30 dager i løpet av et inntektsår. Arbeidstakeren jobber som rådgiver i et foretak og har normalt ikke tilgang til arbeidsgiverfinansiert telefon utenfor sin ordinære arbeidssituasjon. Arbeidsgiveren ønsker at arbeidstakeren tar med arbeidsgiverens telefon på en 12 dagers ferie til Roma, slik at arbeidstakeren kan være tilgjengelig på denne. Perioden 2

3 arbeidstakeren disponerer arbeidsgiverens telefon anses kun som sporadisk bruksadgang, og arbeidstakeren har ingen skattepliktig fordel. Arbeidsgiveren er abonnent (naturalytelse) - beregning av fordelen Dekker arbeidsgiveren én eller flere EK-tjenester som naturalytelse, skal arbeidstakeren ha et fast inntektstillegg på kr per år (forutsatt disponering i 12 måneder). Dette gjelder uavhengig av arbeidsgiverens faktiske kostnader, og uavhengig av om arbeidstakeren selv betaler noe selv for tjenestene. Skatte-, trekk- og avgiftspliktig fordel utgjør kr 366 for hver måned arbeidstakeren disponerer tjenesten. Del av måned regnes som en hel måned. Arbeidsgiveren skal foreta forskuddstrekk og beregne arbeidsgiveravgift av ytelsen. Arbeidsgiveren dekker kostnadene ved bruk av mobiltelefon og bredbånd (i bolig) som naturalytelse (arbeidsgiverens abonnementer) i perioden 1. januar til 15. mai. Fordelen rapporteres med kr 366 for de måneder arbeidstakeren disponerer tjenestene. Fordelen er kr 366 også ved disponering bare del av måned. Arbeidstakeren er abonnent (utgiftsgodtgjørelse) - beregning av fordelen For en arbeidstaker som får dekket utgifter til én eller flere EK-tjeneste som utgiftsgodtgjørelse, vil skattepliktig fordel utgjøre det faktisk dekkede (refunderte) beløp, men begrenset oppad til kr per år. For utgiftsgodtgjørelse gjelder det altså en særregel om at skattepliktig fordel skal begrenses til beløpet som er dekket av arbeidsgiver, dersom dekningen er lavere enn sjablongbeløpet. Når beløpsgrensen på kr er nådd, vil all dekning av EK-tjenester resten av inntektsåret være unntatt fra skatte-, trekk og avgiftsplikt. Arbeidsgiveren skal foreta forskuddstrekk og beregne arbeidsgiveravgift av ytelsen på det tidspunkt arbeidsgiveren faktisk dekker/utbetaler godtgjørelsen uavhengig av hvilken periode fakturaen gjelder. Dekningen anses som en utgiftsgodtgjørelse (refusjon) dersom det er arbeidstakerens abonnement. Arbeidsgiveren skal behandle det som en utgiftsgodtgjørelse (refusjon) når: arbeidstakeren betaler regning for EK-tjeneste for deretter å få beløpet refundert av arbeidsgiveren (etter bilag), eller arbeidstakeren leverer ubetalt regning for EK-tjeneste som arbeidsgiveren dekker, eller arbeidstakerens regning for EK-tjeneste blir sendt arbeidsgiveren direkte (fakturaadresse) og dekkes av arbeidsgiveren. Arbeidsgiveren refunderer arbeidstakerens mobiltelefonregninger med kr i april, kr i juni og kr i oktober. I oktober overstiger dekningen maksimalbeløpet på kr Som utgiftsgodtgjørelse rapporteres kr for april og kr for juni. Rest av maksimalbeløpet utgjør etter dette: = kr 637. Som utgiftsgodtgjørelse rapporteres kr 637 for oktober (begrenset til rest av maksimalbeløpet). Sum rapportert kr Kombinasjon av naturalytelse og utgiftsgodtgjørelse Noen arbeidstakere får dekket EK-tjenester ved en kombinasjon av naturalytelse og utgiftsgodtgjørelse. For eksempel ved at arbeidsgiveren dekker mobiltelefonabonnement som naturalytelse, men refunderer arbeidstakerens utgifter til eget bredbåndsabonnement. Skatte-, trekk- og avgiftspliktig fordel utgjør kr 366 per måned for naturalytelsen, i tillegg kommer det beløpet arbeidsgiveren faktisk har dekket som utgiftsgodtgjørelse (refusjon). Skatte-, trekk- og avgiftspliktig beløp er fortsatt begrenset oppad til kr per år. Når maksimalbeløpet er nådd for arbeidstakeren, vil all dekning av EK-tjenester resten av inntektsåret være unntatt fra skatte-, trekk- og avgiftsplikt. Arbeidsgiveren dekker kostnadene ved bruk av mobiltelefon som naturalytelse (arbeidsgiverens abonnement) i hele inntektsåret. I tillegg refunderer arbeidsgiveren arbeidstakerens regninger for bredbånd med kr i april, kr i juli og kr i oktober. 3

4 I juli overstiger dekningen maksimalbeløpet på kr Dekning utover maksimalbeløpet skal ikke rapporteres. Kun kr 483 av utgiftsgodtgjørelsen på kr som dekkes i juli skal rapporteres. Som naturalytelse rapporteres kr 366 for alle måneder fra og med januar til og med juli. Som utgiftsgodtgjørelse rapporteres kr for april og kr 483 for juli. Sum rapportert kr Rapportering på a-melding Ved naturalytelse skal sjablongbeløpet tas med i trekk- og avgiftsgrunnlaget, og rapporteres for, hver kalendermåned EK-tjenesten disponeres. Ved utgiftsgodtgjørelse (refusjon) skal hele beløpet tas med i trekk- og avgiftsgrunnlaget, og rapporteres for, den kalendermåneden beløpet refunderes/arbeidstakerens regning dekkes. Maksimalt kr skal tas med i trekk- og avgiftsgrunnlaget, og rapporteres på arbeidstakeren, for inntektsåret. Opplysninger om ytelsen (beløp og beskrivelse) Naturalytelse (arbeidsgiverens abonnement): Naturalytelse - Lønn - Elektronisk kommunikasjon Lønn, naturalytelser, godtgjørelser - Mobiltelefon mv (ekom) - Naturalytelse Tilgjengelig hurtigvalg ved direkte registering i Altinn: Mobiltelefon mv (ekom) naturalytelse Det skal oppgis at ytelsen er trekkpliktig, og at den inngår i grunnlag for arbeidsgiveravgift. Utgiftsgodtgjørelse (arbeidstakerens abonnement): Utgiftsgodtgjørelse - Lønn - Elektronisk kommunikasjon Lønn, naturalytelser, godtgjørelser - Mobiltelefon mv (ekom) - Utgiftsgodtgjørelse Det skal oppgis at ytelsen er trekkpliktig, og at den inngår i grunnlag for arbeidsgiveravgift. Opplysninger om forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift Gjennomført forskuddstrekk rapporteres med beløp og beskrivelsen «Forskuddstrekk» på arbeidstakeren, og skal inngå i rapporteringen av «Sum forskuddstrekk å betale» for arbeidsgiveren. Ytelsen skal tas med i rapporteringen av avgiftsgrunnlaget for aktuell beregningsenhet, og beregnet avgift skal inngå i rapporteringen av «Sum arbeidsgiveravgift å betale». Mer informasjon altinn.no/a-ordningen 4

5 Skattefri refusjon av tjenstlige samtaler Dekker arbeidsgiveren arbeidstakerens utlegg til tjenstlige samtaler og disse er nærmere spesifisert etter regning, mottar arbeidstakeren ingen fordel og ytelsen vil ikke være skattepliktig. Slike refusjoner skal ikke rapporteres. Spesifikasjonen må inneholde tilstrekkelig informasjon til at det er åpenbart at den aktuelle utgiften skyldes tjenstlig bruk. Spesifikasjonen må for eksempel inneholde dato, klokkeslett, hvilket nummer det er ringt til, mottakerens navn og samtaletid. Utgifter til faste avgifter som abonnement og lignende, anses ikke som tjenstlige utlegg, og kan derfor ikke refunderes skattefritt. Skattepliktig kontantytelse Ved dekning av en EK-tjeneste uten dokumentasjon i form av kvittering eller annet bilag som tilfredsstiller kravene i bokføringsforskriften, er godtgjørelsen trekk og avgiftspliktig og skal rapporteres som vist under Lønn mv. - kontantytelser. Fellesfakturerte varer og tjenester samt tilleggstjenester (innholdstjenester) Skatteplikt - Ja Skatteloven 5-1 (1), jf a og 5-12 Unntak: Finansdepartementets forskrift til skatteloven annet ledd Trekkplikt - Ja Skattebetalingsloven 5-6 (1) a, jf. 5-8 (1) [kontantytelse] eller 5-8 (2) [naturalytelse], jf. skattebetalingsforskriften Avgiftsplikt - Ja Folketrygdloven 23-2 (1) [kontantytelse] eller (3) [naturalytelse] Lønnsopplysningsplikt - Ja Skatteforvaltningsloven 7-2 (1) a, jf. skatteforvaltningsforskriften (1) a Unntak: skatteforvaltningsforskriften (2) annet punktum Andre opplysningsplikter Skattebetalingsloven 5-11 [forskuddstrekk] Skatteforvaltningsloven 8-6 (1) [arbeidsgiveravgift] A-opplysningsloven, jf. a-opplysningsforskriften, gir regler om levering av opplysningene. Lønnsslipp og årlig sammenstilling til arbeidstakeren Arbeidsmiljøloven (5) Skatteforvaltningsloven 7-12 (3) tredje punktum, jf. skatteforvaltningsforskriften Når arbeidsgiveren dekker private kostnader for arbeidstakeren skal dette i utgangspunktet behandles som en skattepliktig fordel. Arbeidstakere som skattlegges etter sjablongreglene for EK-tjenester, kan imidlertid få dekket fellesfakturerte varer og tjenester, herunder tilleggstjenester, med en samlet verdi på inntil kr per år uten at dette behandles som en skattepliktig fordel. Det skattefrie beløpet på kr per år gjelder for arbeidsgiverens dekning av varer og tjenester som faktureres sammen med den elektroniske kommunikasjonstjenesten (fellesfakturerte varer og tjenester). Dette er for eksempel teletorgtjenester, overpriset SMS/MMS, databasetjenester, programvare, nedlasting/strømming av tv-sendinger, musikk, filmer, spill osv. Det kan også være betaling for varer, eksempelvis mat og drikke fra automater. 5

6 Flere tjenester som fellesfaktureres, kan også være inkludert i abonnementsprisen (tilleggstjenester). Det er for eksempel i dag abonnementer som inkluderer fri bruk av musikk- eller filmtjenester. Skattefritaket fungerer slik at det skattefrie bunnbeløpet fylles opp først. Arbeidsgiveren kan la all dekning av slike varer og tjenester inngå i det skattefrie beløpet uten å ta stilling til hva som er tjenstlig og privat bruk. Dersom arbeidsgiveren dekker kostnader til slike varer og tjenester med mer enn beløpsgrensen, må arbeidsgiveren vurdere det overskytende og fastslå hva som er henholdsvis tjenstlig og privat bruk. Den delen av det overskytende beløpet som gjelder privat bruk, skal skattlegges som lønn etter alminnelige regler. Sikkerhetsprogramvare for å ivareta sikkerheten ved bruk av EK-tjenesten, herunder antivirus- og brannmurprogrammer, beskattes ikke. Arbeidsgiverens abonnement Når det er arbeidsgiverens abonnement og kostnadene faktureres etterskuddsvis, tas fordelen, som fremkommer ved gjennomgang av fakturaen, først med i trekkgrunnlaget og rapporteres for den måneden fakturaen mottas. Arbeidstakerens abonnement Dekningen anses som en kontantytelse (refusjon) dersom det er arbeidstakerens abonnement. Arbeidsgiveren skal behandle det som en kontantytelse når: arbeidstakeren betaler regningen for deretter å få beløpet refundert av arbeidsgiveren (etter bilag), eller arbeidstakeren leverer ubetalt regning som arbeidsgiveren dekker, eller arbeidstakerens regning blir sendt arbeidsgiveren direkte (fakturaadresse) og dekkes av arbeidsgiveren. Kostnadene ved dekning av fellesfakturerte varer og tjenester skal holdes utenfor totalbeløpet som danner grunnlag for beregning av det sjablongmessige inntektspåslaget. Normalt kan fellesfakturerte varer og tjenester beløpsmessig skilles ut fra kostnadene til selve tilgangen ved hjelp av spesifisert regning. Dersom verdien av fellesfakturerte varer og tjenester ikke kan skilles fra verdien av EK-tjenesten, må verdien av tilleggstjenesten fastsettes skjønnsmessig. Arbeidsgiveren dekker kostnadene ved bruk av mobiltelefon som naturalytelse (arbeidsgiverens abonnement) i hele inntektsåret. I abonnementet ligger en tilleggstjeneste for musikk/film, som har en markedsverdi på kr 99. I juni har arbeidstakeren stemt på sin favoritt i Idol 80 ganger (kostnad kr 400) og kjøpt fiskekort (kostnad kr 250). Arbeidsgiveren får etterskuddsvis faktura den 15. hver måned. Arbeidsgiveren skal behandle og rapportere EK-tjenesten (mobiltelefonen) som vist ovenfor. Ved gjennomgang av fakturaen mottatt i juli viser det seg at denne måneden overstiger samlede innholdstjenester så langt i inntektsåret det skattefrie beløpet: Markedsverdi av tilleggstjenesten for musikk/film for januar til og med juli: kr 693 Fellesfakturerte varer og tjenester på fakturaen (Idol kr 400 og fiskekort kr 250): kr 650 Totalt utgjør dekningen på dette tidspunktet er kr 1 343, altså kr 343 mer enn fribeløpet på kr For juli skal derfor kr 343 behandles som en skattepliktig fordel og rapporteres som vist nedenfor. For resten av årets måneder utgjør kr 99 (markedsverdien av tilleggstjenesten for musikk/film), med tillegg for fellesfakturerte varer og tjenester som gjelder privat bruk på de månedlige fakturaene, en skattepliktig fordel. 6

7 Rapportering på a-melding Ved naturalytelse skal den skattepliktige fordelen tas med i trekk- og avgiftsgrunnlaget, og rapporteres for, den kalendermåneden fakturaen er mottatt. Ved kontantytelse skal fordelen tas med i trekk- og avgiftsgrunnlaget, og rapporteres for, den kalendermåneden beløpet refunderes/arbeidstakerens regning dekkes. Den skattefrie fordelen på kr skal ikke rapporteres. Opplysninger om ytelsen (beløp og beskrivelse) Naturalytelse (arbeidsgiverens abonnement): Naturalytelse - Lønn - Annet Lønn, naturalytelser, godtgjørelser - Øvrig lønn, naturalytelser, godtgjørelser - Naturalytelse trekkpliktig annet - Ordinær Det skal også angis at ytelsen er trekkpliktig og avgiftspliktig. Kontantytelse (arbeidstakerens abonnement): Kontantytelse - Lønn - Annet Lønn, naturalytelser, godtgjørelser - Lønn kontantytelse - Annet - Ordinær Det skal også angis at ytelsen er trekkpliktig og avgiftspliktig. Opplysninger om forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift Gjennomført forskuddstrekk rapporteres med beløp og beskrivelsen «Forskuddstrekk» på arbeidstakeren, og skal inngå i rapporteringen av «Sum forskuddstrekk å betale» for arbeidsgiveren. Ytelsen skal tas med i rapporteringen av avgiftsgrunnlaget for aktuell beregningsenhet, og beregnet avgift skal inngå i rapporteringen av «Sum arbeidsgiveravgift å betale». Mer informasjon altinn.no/a-ordningen Denne artikkelen er hentet fra Oslo kemnerkontors Lønns-ABC - sist endret