Kvalitetsbarnehager og barnehagelærerens rolle i et psykisk folkehelseperspektiv, herunder medvirkning og medbestemmelse.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvalitetsbarnehager og barnehagelærerens rolle i et psykisk folkehelseperspektiv, herunder medvirkning og medbestemmelse."

Transkript

1 Kvalitetsbarnehager og barnehagelærerens rolle i et psykisk folkehelseperspektiv, herunder medvirkning og medbestemmelse. Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Utdanningsforbundet Kurs for tillitsvalgte i Nord-Trøndelag Scandic Hell Hotell, Stjørdal

2 Hedda-Pernille Sørensen 8 år 2

3 Hanna Marina Lie (16 år) Avbrutt videregående 20% økt sannsynlighet for å bli ung og uføretrygdet 3

4 Svein (56), uføretrygdet siden han var 42 Depresjon 4

5 Hotel Radisson Blue Tallinn, Estland 22. februar,

6 Nattklubben «Sky», Hotel Radisson Blue Tallinn, Estland 22. februar, 2015 Siv Jensen Finansminister Jonas Gahr Støre 6 Arbeiderpartileder

7 Jonas, visste du at psykiske lidelser er landets største helseutfordring? Siv Jensen Finansminister Jonas Gahr Støre 7 Arbeiderpartileder

8 Siv Jensen Finansminister Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder Selvfølgelig, Siv! Det gjelder både i Forekomst Belastning på barn Frafall i videregående Sykefraværskostnad Uføretrygdskostnad Tapte arbeidsår Sykdomsbyrde Totale kostnader Kostnadsratio Dødelighet 8

9 Det sier de ved Folkehelseinstituttet også, Jonas. Det er visst en hovedårsak til frafall i videregående skole. Det er visst ingen andre sykdommer som koster landet mer i trygder og tapt arbeidsfortjeneste. Siv Jensen Finansminister Jonas? Tror du det er sant, Jonas Gahr Støre 9 Arbeiderpartileder

10 Det må jo du vite, Siv, det er jo du som er finansminister. Jeg har jo bare vært en skarve helseminister i noen måneder. Men vi må jo stole på Folkehelseinstituttet, må vi ikke? Siv Jensen Finansminister Jonas Gahr Støre 10 Arbeiderpartileder

11 Tenk, Jonas! Nesten halvparten av oss vil oppleve det minst en gang i løpet av livet. En tredjedel av oss i løpet av et år. Siv Jensen Finansminister Jonas Gahr Støre 11 Arbeiderpartileder

12 Vet du, Jonas, at tre barn i hver skoleklasse har det? Hvis vi tar med psykiske plager ikke bare diagnoser så er det fem barn i hver skoleklasse som har det Siv Jensen Finansminister Jonas Gahr Støre 12 Arbeiderpartileder

13 Siv Jensen Finansminister Ja, Siv, psykiske lidelser er like vanlig som influensa. Alle kjenner noen som har det. Du vet det bare ikke. Jonas Gahr Støre 13 Arbeiderpartileder

14 Har du ikke tenkt på det, Siv? Selv du og jeg kan få det en dag. Siv Jensen Finansminister Jonas Gahr Støre 14 Arbeiderpartileder

15 Ja, huff! Siv Jensen Finansminister Jonas Gahr Støre 15 Arbeiderpartileder

16 Men, vi kan da ikke løse dette med å bygge ut enda flere behandlingsplasser? Tror du vel det, Jonas? Siv Jensen Finansminister Jonas Gahr Støre 16 Arbeiderpartileder

17 Nei, nei, Siv! Behandling har for lav effektivitet koster for mye når bare noen få og overser gjerne språklige minioritetsgrupper Siv Jensen Finansminister Jonas Gahr Støre 17 Arbeiderpartileder

18 Siv Jensen Finansminister Og du vet, Siv: Ytterligere utbygging av behandlingstilbudet, er nok bra for dem som er syke, men det bidrar knapt til å redusere frafall i videregående eller å styrke folkehelsen i rike land som vårt. Du har lest din David Marks (2000), Jonas Gahr Støre har du ikke? 18 Arbeiderpartileder

19 Siv Jensen Finansminister Klart, Jonas! Jeg har lest min Andrews, 2004, også, jeg. Han helse-økonomen som viste at selv om vi skulle klare å tilby alle psykisk syke optimal behandling, ville vi bare kunne fjernet 1/3 av sykdomsbyrden fra psykiske lidelser. Det visste du ikke! Jonas Gahr Støre 19 Arbeiderpartileder

20 Hva skal vi gjøre Jonas? Siv Jensen Finansminister Jonas Gahr Støre 20 Arbeiderpartileder

21 Forebygging, selvfølgelig! Forebygging, Siv, har vært en enorm suksesshistorie. Bare se på hva vi har fått til i lille Norge under vår regjering: Siv Jensen Finansminister Jonas Gahr Støre 21 Arbeiderpartileder

22 Siv Jensen Finansminister Ikke så bråkjekk nå, Jonas! Det var Kristin og jeg som fikk til forliket om barnehageutbyggingen i Norge. Glem ikke det! Det er forebygging, det! Jonas Gahr Støre 22 Arbeiderpartileder

23 Vil du ikke se på plansjene mine, Siv? 23

24 Forebygging: En suksesshistorie 24

25 Antall døde 1. leveår per 1000 levende fødte Infant mortality in Norway Boys and girls, År Source: Norgeshelsa/MFR 25

26 Døde per personer Coronary heart disease and stroke mortality in Norway Men, 45-64, and 80+ years, Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) år Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) år Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) 80+ år Hjerneslag (I60-I69) år Hjerneslag (I60-I69) år Hjerneslag (I60-I69) 80+ år År Source: Norgeshelsa/DÅR 26

27 Road traffic deaths in Norway Men, all age groups and by age, Source: Norgeshelsa/DÅR 27

28 3-årig gjennomsnitt (prosent) Tobacco smoking in Norway Adults, years, menn dagligrøykere menn av og til-røykere kvinner dagligrøykere kvinner av og til-røykere Source: Norgeshelsa/SSB 28

29 No of deaths pr 1000 born Average life expectancy Women Men Children

30 Prosent Caries free teeth in Norway 5 and 12 olds år 12 år Source: Norgeshelsa/SSB 30

31 Men, Jonas, det har jo ikke skjedd noen vesentlig endring i forekomst av psykiske lidelser. Ikke i USA, ikke i Europa - ikke en gang i ditt sosialdemokratiske Norge! (Kessler & Ustun, 2008; Wittchen et al., 2011, 31

32 Men, Siv, vi har jo heller ikke noen gang i stor skala, systematisk og befolkningsrettet forsøkt å forebygge dette. Tenk på den enorme sykdomsbyrden! Tenk på kostnadene! Tenk på frafallet i videregående! Tenk på all lidelsen! Og vi har ikke gjort noen ting ingen ting! for å forebygge det. Du må innrømme det, Siv, vi har begge forsømt oss 32

33 Jeg tror vi trenger et crash kurs i forebygging, Jonas.

34 Ok, her kommer det! Mr. Holte Crash course leader

35 Tre minutters Kræsj-kurs i forebygging 35

36 Forebygging Tiltak som settes inn før folk blir «syke» Reduserer antall nye tilfeller av sykdom 36

37 To hovedstrategier Helsefremmende: Styrker: Robusthet («Resilience») Trivsel og velvære Positiv psykisk helse Regulere følelser Tenke smart Koordinere adferd Mestring sosiale utfordringer snarere enn å redusere symptomer og sykdom Sykdomsforebyggende: Reduserer: Antall nye tilfeller («insidens») av sykdom...snarere enn å styrke helse og trivsel.

38 Psykisk helse: Forebygging og behandling 38

39 Geoffrey Rose s forebyggingsparadigme Geoffrey Rose Hvis sykdomsrisikoen er utbredt (f. eks. depresjon eller karies), er virkemidler som reduserer risiko for hele befolkningen mer effektive i å redusere sykdomsbyrde enn det høy-risiko-tilnærminger er, der virkemidlene er siktet inn mot bare de individene som har en betydelig forhøyet risiko for å få sykdommen (Rose, 1993).

40 Geoffrey Rose s forebyggingsparadigme Fordi: Jo mer sykdomsratene øker fortløpende med økende grad av å bli utsatt for risikofaktoren, desto mer vil de med bare litt hevet risiko bidra med sykdomstilfeller til den samlete sykdomsbyrde, enn det det mindre antallet individer som er utsatt for høy risiko vil gjøre. (Rose, 2008) Geoffrey Rose

41 Rose s forebyggingsparadigme Forskyvning av hele befolkningen til en lavere risikokategori når flere enn å forskyve individer med høy risiko til en lavere risikokategori

42 Forebyggingsparadokset (Rose, 1981, 2008) En liten endring av risikofordelingen i befolkningen som helhet kan gi større fordeler for befolkningen som helhet, men kan gi lite til de mange enkeltmenneskene i midten av fordelingen, og kan derfor komme til å virke mindre attraktivt for dem og for politikere.

43 Hotel Radisson Blue Tallinn, Estland 22. februar,

44 Erna har jo en plan for dette! «The cellar», Hotel Radisson Blue, Tallinn, Estland, 18. januar, 2015, kl

45 Regjeringen vil investere mer i behandling så vi får ned produktivitetstapet fra depresjon og angst. Se hva vi har fått til med de andre store folkesykdommene! Erna Solberg Statsminister Norge Hans-Ulrich Wittchen, EU Mental Health Pact Thematic Conference, "Prevention of Depression 45 and Suicide", Budapest, 2009

46 Svikt i alle ledd i hjelpen til psykisk lidende! Stortinget enstemmig (1997 Svikt i alle ledd i hjelpen til psykisk lidende! 46

47 Opptrappingsplanen for psykisk helse kroner 47

48 Opptrappingsplanen for psykisk helse Prioriterte de som hadde det aller vanskeligst, de alvorligste lidelsene særlig barn og unge Menneskerett og mennskeverd Kunne ikke tåle at folk frøs ihjel på kaia p.g.a. schizofreni eller rusavhengighet Kraftig utbygging av spesialishelsetjenester, omsorgsboliger og mye - for dem som allerede var syke 48

49 Hedda-Pernille Hanna Marina Svein Farseth Ikke prioritert 49

50 Der ser du, Siv, Ernas plan møter ikke dagens utfordringer! «The cellar», Hotel Radisson Blue, Tallinn, Estland, 23. februar, 2015, kl

51 Skal vi danse? «The cellar», Hotel Radisson Blue, Tallinn, Estland, 23. februar, 2015, kl

52 Dette, var mye bedre enn OTP, Siv! «The cellar» Hotel Radisson Blue Tallinn, Estland 23. februar, 2015, kl

53 Da satser vi på Hedda Pernille, Hanna Marina og Svein, hva? Farseth! «The cellar» Hotel Radisson Blue Tallinn, Estland 23. februar, 2015, kl

54 Drømmen om psykisk helse i skolen

55 Hotel Radisson Blue Tallinn, Estland 23. februar,

56 De dokumenta, du snakka om? Mente r u den boka som ligger på bordet inne på rommet dems? Korridoren, 11. etasje, Hotel Radisson Blue, Tallinn, 23. februar, 2015, kl

57 Ja, kanskje det Mr. Holte Hotellgjest Radisson Blu Tallinn, Estland

58 58

59 «Jensen-Støres ti-punkts plan for å styrke befolkningens psykiske helse, forebygge psykiske lidelser og få til en mer fornuftig samfunnsøkonomi»

60 Siv Jensen Finansminister 1. Invester i å bygge mental kapital fremfor å bekjempe psykisk sykdom!

61 1. Mental kapital Befolkningens samlede potensial for å: Regulere følelser Tenke smart Koordinere sine adferd Møte sosiale utfordringer Investering i befolkningens mentale kapital vil antakelig forebygge mer psykisk uførhet enn direkte investering i å forebygge psykisk sykdom Jenkins et al, 2008 (for den Britiske regjering)

62 2. Prioriter å bygge positiv psykisk helse, robusthet, og lykke fremfor å forebygge psykiske lidelser! Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

63 2. Psykisk helsefremmende Lær av suksessen fra forebygging av fysiske sykdommer: Helsefremmende foran sykdomsforebyggende Langtids investeringer Flermetode tilnærming Handle på god nok kunnskap Adressere eksponeringsfaktorer Bruke lovverk, reguleringer, skatte/avgiftspolitikk Norwegian Directorate of Health, 2012

64 3. Prioriter det vi kan gjøre noe med fremfor det vi gjerne vil gjøre noe med! Siv Jensen Finansminister

65 3. Mulighetene Vi må forebygge unødige negative følger av å leve med bipolar lidelse, schizofreni, anoreksi, autisme and ADHD. Men vi vet ikke hvordan vi skal forebygge dem Heldigvis, kan vi i noen grad forebygge de sykdommene som berører de fleste og er dyrest for samfunnet: Depresjon (Cuijpers, 2009) Angstlidelser Alkoholmisbruk Khadjesari et al., 2011; Muños et al, 2013; Cuijpers et al., 2009; Månsdotter et al., 2007; Neil & Christensen, 2007; Barrett & Turner, 2001

66 4. Prioriter tiltak rettet mot den del av befolkningen som har lav og middels risiko fremfor dem med høy risiko! Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

67 4. Bell curve forskyvning i befolkninger Forskyve hele befolkningen til en litt lavere risiko, hjelper flere enn å forskyve individer med høy risiko til en lavere risiko kategori

68 5. Prioriter befolkningsrettede tiltak fremfor målgrupperettede! Siv Jensen Finansminister

69 5. Universelle tiltak Mackenbach et al, 2012 Oppsummering av alle vellykkede forebygginsprogrammer i Nederland Resultat: Universelle tiltak: ¾ av effektene Målgrupperettede: ¼ av alle effektene Utgangshypotese: Samme i psykisk helse

70 6. Prioriter tiltak ut fra kostnad-nytte fremfor alvorlighetsgrad! Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

71 6. Prioriter lønnsomme løsninger fremfor alvorlighetsgrad Vi må bry oss om, om det koster 1 krone å spare 1000 kroner eller om det koster 1000 kroner å spare en Opptrappingsplanen for psykisk helse til 30 mrd kroner hadde ingen vurdering av kostnad-nytte Heller ikke om folk ble bedre eller om behandlingen ble bedre Selv ikke verdens rikeste land har råd til å fortsette slik!

72 6. Prioriter lønnsomme løsninger fremfor alvorlighetsgrad Politikere prioriterer gjerne de alvorligste tilstandene fremfor lønnsomhet (kostnad-nytte) Finn de mest kostnadseffektive tiltakene, f. eks. Høy kvalitet i alle barnehager Jaffe, van Hulle, Rodgers, 2011; Sylva et al., 2011, Pianta, 2009 Tidlig intervensjon mot depresjon/angst i kommunene Cuijpers, 2009; Smith, 2009 Psykisk helse i læreplanen for grunnskolen Stram alkoholpolitikk Skog m.fl. 72

73 7. Prioriter tiltak utenfor fremfor innenfor helsetjenstene! Siv Jensen Finansminister

74 7. Utenfor helsetjenestene Helsetjenestene produserer ikke helse De reparerer den! Helse produseres der folk lever sine liv: Familien Barnehagen Skolen Arbeidsplassen Kultur og idrett I høyinntektsland har bedre helsetjenester liten effekt på folkehelsen Marks, 2000

75 8. Invester i sped- og småbarn før alle andre inkludert de eldste! Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

76 Barn er bedre enn bank og børs! Nobelprisvinner i økonomi, James J. Heckman, 76

77 Heckman, James J. (2006). " Skill Formation and the Economics of Investing in Disadvantaged Children, Science, 312(5782):

78 8. De første leveårene Sterk evidens for at debuten for de fleste psykiske lidelser skjer i barne-/ungdomsalder, sjelden forsvinner av seg selv, og betydelig øker risiko for sam- og multisykelighet senere i livet de Graf et al., 2011; Kessler et al., 2011, Beesdo et al., 2010, 2009 Slike mønstre øker den psykososiale uførhet og bidrar kraftig til sykdomsbyrden fra psykiske lidelser for samfunnet Wittchen et al.,

79 Siv Jensen Finansminister 9. Prioriter kommunenes nivå av positiv psykisk helse og psykiske belastninger fremfor å telle antall tilfeller av psykisk sykdom!

80 9. Kommunens belastningsnivå Andelen alkoholmisbrukere/avhengige er en direkte følge av det totale nivå av alkohoinntak i befolkningen (Ole Jørgen Skog) Tilsvarende, kan andelen med vanlige psykiske lidelser være en direkte følge av nivået av psykiske belastninger i kommunen Mest effektive forebygging av alkoholmisbruk/ avhengighet er å redusere nivået av totalinntak i kommunen Mest effektiv forebygging av vanlige psykiske lidelser kan være å redusere det totale nivå av psykiske belastninger Evidens mangler enda, men kan hypotese kan testes

81 10. Reguler ved lov at ethvert større helse-fremmende eller sykdomsforebyggende tiltak må ha et design og et budsjett for uavhengig vitenskapelig vurdering av om det er gjennomførbart, virker, lønner seg, og folk vil ha det!. Slutt å sløse bort penger!

82 10. Prioriter tiltak med en plan og et budsjett for uavhengig vitenskapelig evaluering av virkningen. Avvis tiltak uten slik plan og budsjett Som med behandling, må forebygging bygge på kunnskap Forby bruk av store penger på helsefremmende og sykdomforebyggende tiltak der det ikke er noen plan og budsjett for vitenskapelig vurdering av: Lar det seg gjennomføre? (Implementering) Virker det? (Effekt) Lønner det seg? (Kostnad-nytte) Vil folk ha det? (Brukertilfredshet) Uten, lærer vi ikke av våre erfaringer og kaster bort penger 82

83 Foajéen i Hotel Radisson Blue 23. februar, kl 07:42 (Morgenen etter) Tenk om noen får greie på dette, Jonas? 83

84 «Jensen-Støre-planen» Holte, A. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Mental kapital før psykisk sykdom 2. Helsefremmende før sykdomsforebyggende 3. Hva vi kan før hva vi ønsker å gjøre noe med 4. Lav- og middels risko før høyrisiko grupper 5. Universelle tiltak før målgrupperettede 6. Kostnad-nytte før alvorlighetsgrad 7. Utenfor fremfor innenfor helsetjenestene 8. De første leveårene før alle andre 9. Belastningsnivå foran antall tilfeller 10.Evaluering og evidens før gode intensjoner

85 Hotel Radisson Blue Tallinn, Estland 23. februar,

86 Stortinget, Oslo, Norge, Onsdag, 24. februar, 2015, kl

87 «Tallin-seminaret», Stortinget, Oslo, Norge, Onsdag, 24. februar, 2015, kl

88 Konkrete grep 88

89 Hva er de viktigste grepene? 89

90 Nasjonalt og kommunalt Full sysselsetting Gradert sykemelding Arbeid med bistand Ingen barnefattigdom Stram alkoholpolitikk Fysisk aktivitet i barnehage og skole Middelhavskost i barnehage og skole Vekk med søppelmat & sukkerdrikk Psykisk helsefremmende skoler og arbeidsplasser Foreldreforberedelseskurs Kommunal psykisk helsetjeneste med kommunepsykolog og tidlig intervensjon i alle kommuner 90

91 Slutt å sektorisere huene til ungene våre! Følelser, angst, depresjon = helse = helsevesenet (HOD) Tenkning, språk og læring = utdanning = barnehage/skole) (KD) Adferd, rus, mor og far = familie og oppvekstmiljø (BLID) Tanker? Det er PPT det! Mobba? Er ikke det KD? Jeg er barnevern og BLD! Jeg er adferdsforstyrra. Det er BUFetat! Jeg går i barnehagen, det er Udir! 91

92 Noen organisatoriske grep som ikke koster penger? 92

93 Lovfest «Familiens hus» i alle kommuner! Slå sammen PPT og Skolehelsetjenesten! Flytt helsestasjonskontrollene til barnehagen! Skole og barnehage Li skole, Bergen Helsesøster torsd Skolelege 1 torsd. pr. mnd

94 Og skulle du velge ett tiltak? Hva ville du da prioritere? «Tallin-seminaret», Stortinget, Oslo, Norge, Onsdag, 24. februar, 2015, kl

95 «Jensen-Støreplanen» Holte, A. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Mental kapital før psykisk sykdom 2. Helsefremmende før sykdomsforebyggende 3. Hva vi kan før hva vi ønsker å gjøre noe med 4. Lav- og middels risko før høyrisiko grupper 5. Universelle tiltak før målgrupperettede 6. Kostnad-nytte før alvorlighetsgrad 7. Utenfor helsetjenesten fremfor innenfor 8. De første leveårene før alle andre 9. Belastnings/trivsels-nivå foran antall tilfeller 10.Evaluering og evidens før gode intensjoner

96 Barnehagene! Barnehagene! Barnehagene! Barnehagene! Barnehagene! Barnehagene! «Tallin-seminaret», Stortinget, Oslo, Norge, Onsdag, 24. februar, 2015, kl Torbjørn Røe Isaksen 96 Kunnskapsminister

97 Barnehagen

98 Barnehagerevolusjon! Barnehagerevolusjon Radikalt ny situasjon i Norge: Like mange barn i barnehagen som på helsestasjon (98% av 4-år) Fra tidlig alder (80% av 1-2 år) Alle er der! Sammenhengende i flere år Naturlig samspill med andre barn Observert av fagpersonell Som møter foreldre 2 x daglig Stort statlig ansvar: Ingen må ta skade Unik arena for forebygging 98

99 Er det skadelig? De minste under 1 1 ½ år? Sikker tilknytning? God nok kognitiv stimulering? Uheldig langtidsvirkning på: Følelser - emosjoner? Tenkning - kognisjon? Adferd? En rekke tidligere undersøkelser fra USA: Barnehager gjør de aller minste rastløse, urolige, aggressive Generaliserbart? Seleksjonseffekter? Jaffe, van Hulle, Rodgers: Effects of Nonmaternal Care in the First 3 Years on Children s Academic Skills and Behavioral Functioning in Childhood and Early Adolescence: A Sibling 99 Comparison Study. Child Development, 2011.

100 USA Forskningen sterkt USA-dominert Store litteraturoppsummeringer konkluderer at barnehage gir økte adferdsproblemer Norge og USA svært forskjellige Samfunnsstruktur Barne- og familiepolitikk Barnehager Trenger mer relevante undersøkelser Bradley & Vandell, 2007; Jacob,

101 Høykvalitetsbarnehager Flere store representative prospektive befolkningsbaserte longitudinelle oppfølgingsstudier fra USA, Europa og Norge Inkludert kostnad-nytte-analyser Flere pågår Enda ingen oppdaterte review/meta-analyser Venter fortsatt på store storskala RCT-er, og det kommer kanskje aldri.

102 Er tidlig start skadelig? Lekhal et al., 2011/2012 Norsk prospektiv studie av barnepassordning, alder ved oppstart i barnehage, bakgrunnsfaktorer, adferdsproblemer og språkutvikling ved 3 års alder barn i Mor-barnundersøkelsen Ingen sammenheng barnepassordning og adferdsproblemer ved 3 år Ingen sammenheng med oppstartsalder Positiv effekt på språkutvikling Ratib Lekhal Forskjell USA og Norge kan skyldes ulik barnepolitikk 102 Synnve Schjølberg

103 Er tidlig start skadelig? Søskendesign: Jaffe et al., 2011 USA, 9000 barn, representativ Oppstart barnepassordning i 1., 2., 3. leveår Fulgt opp ved 4-13 års alder Utfallsmål 1: Adferdsproblemer, ADHD-symptomer, trass 5-7 år år Utfallsmål 2: Akademisk kompetanse: Matte og lese 5-7 år år Kontrollert for i tillegg til felles søskenbakgrunn Barnets temperament før 12 mnd Fødselsvekt Rekkefølge i søskenrekken Mors intelligens Mors alder ved første fødsel Mors ekteskapelige status Familiens inntekt 103

104 Resultat Ulikt tidspunkt mellom søsken for oppstart av barnepassordning hjemmet gir ingen forskjell i senere akademiske ferdigheter eller adferd God kontroll for seleksjonseffekter visker bort alle effekter av tidspunkt for barnepass utenfor hjemmet Hvis det er effekter av tidspunkt før treårs alder for omsorg utenfor hjemmet iverksettes er de eventuelt svært små og ikke konsistente over tid Tilsvarende funn i FHIs undersøkelse fra Norge Jaffe, van Hulle & Rodgers,

105 Konklusjon: Er tidlig start skadelig? Nei, tidspunkt for oppstart i barnehage har ingen betydning verken for senere skolepresasjoner eller adferdsutvikling, ikke i USA, ikke i Norge 105

106 Er lange dager skadelig? Zachrisson et al., Child beh., 2013 Mors rapportering ved 18 og 36 måneder på kortversjoner av: Child Behavior Check List (eksternalisering) Attention problem scale Aggressive behavior scale Familie og prenatale risikofaktorer Søskensammenligninger for barn 106

107 Zachrisson et al., Child behavior, 2013 Antall timer i barnehage <40 timer har liten effekt på problemadferd Forskjell i problemadferd hos barn passet 100 % hjemme og barn i barnehage >40 timer er svært liten Har liten praktisk betydning fordi < 4 % er så lenge i barnehagen 107

108 Beskytter barnehager mot psykiske vansker? Zachrisson & Dearing, 2014 Ja, god barnehage beskytter barn i familier med dårlig råd mot psykiske vansker barn m fam. studert fra 1,5-3 år Dårligere råd, mer adferdsvansker Utagering Engstelse Bedre råd, mindre adferdsvansker Klart størst sammenheng hos dårligst råd 108

109 Zachrisson & Dearing, 2014 Barna i barnehage generelt mindre engstelige mindre sosial tilbaketrekning ikke mer vansker når dårligere råd Ikke slik variasjonseffekt på utagerende barn Barn passet hjemme, familiebarnehage, barnepark, dagmamma viste klar sammenheng mellom endring i familieinntekt og barnas engstelses- og tilbaketrekningssymptomer. 109

110 Hvilken rolle spiller kvalitet? Sylva et al. Journal of Early Childhood Research, 2011 Storbritannia, barn, representativt 141 barnehager 6 typer barnehagetyper + hjemme Utfall opp til 11 år 3+ år, barnepasstart ECERS-R: Barnehagekvalitet, 1-7 på subskalaene: Lokaler og inventar, Omsorgsrutiner, Språk og tenkning, Samhandling, Programstruktur, Foreldre og personale ECERS-E: Barnehagekvalitet 1-7 på kognitiv curriculum: Lesning, Matte, Forskning, Omgivelser, Diversity 110

111 Vurdering ved 3 og 11 år Sylva et al., Journal of Early Childhood Research, 2011 Kognisjon: Engelsk og matte National Assessment Test (BAS 3 år) Sosial kompetanse og adferd (SDQ) (ASBI 3 år) Selvregulering Positiv sosial adferd Hyperaktivitet Anti-sosial adferd Home Learning Environment (HLE), interv år Lesning Maling/tegning Bibliotek Lek/læring tall/form Alfabet/bokstav Sanger/barnerim 111

112 Sylva et al., 2011 Virker hver for seg og sammen Høy hjemmekvalitet for barn som ikke er i barnehage fremmer selvregulering (SDQ) Høy kvalitet på barnehage hos barn dårlig læringsmiljø hjemme fremmer selvregulering (SDQ) Begge kan kompensere for den andre Begge har langtidseffekter opp til 11 år 112

113 Sylva et al., 2011 Kvalitet på barnehagen påvirker både kognitiv og sosial utvikling ved 11 år Lav barnehagekvalitet gir færre langtidseffekter på kognitiv og sosial utvikling ved 11 år Middels og god barnehagekvalitet gir langt større gevinst enn svak barnehage kvalitet Betydelig forebedring av læringsmiljøet til førskolebarn - særlig for dem som kommer fra vanskelige levekår - vil gi dem sterk posisjon ved skolestart og ha langtids effekt. 113

114 Kostnad - nytte Pianta et al., Psychological Science, 2009 Perry preschool, Chicago CPC Deltids og kun 2 år før skolestart Abecederian program Full tid, helårs, fra første leveår Jobb for foreldrene mulig Alle: Nytte overgår kostnad med betydelig margin Høykvalitetsbarnehager er en fornuftig offentlig investering: Mindre fremtidige skolekostnader Mindre spesialundervisning Økte foreldreinntekter Mindre kriminalitet/delinquency Mindre risikoadferd (Abecedarian) Ubeskyttet sex, tobakksrøyking: (lavere fremtidige helsekostnader) Økte langtidsinntekter for mødre (Abecedarian) Abecedarian betaler seg selv via mors økte inntekt 114

115 Hvor viktige er langtidseffektene? Pianta et al., Psychological Science, 2009 Vanlig: % av forskjell i skoleprestasjon Mer intensive og varige programmer: Mye sterkere effekter Svært kostnadseffektivt: USA: mest kostnadsintensive programmene av topp kvalitet fra 3 år: USD (ca 1,8 mill Nkr) per barn Billigere programmer (CPC; pre-k) USD per barn Estimert økonomisk verdi av virkingen på barna kan være betydelig smlgn med kostnadene, men avhengig av kvaliteten på programmet Overført til Norge: barn x 1 mill kr = 300 mrd??? Den økonomiske fordelen for foreldrene kommer i tillegg 115

116

117 Gruppestørrelse Personalstabilitet Barnehagetype Strukturell kvalitet Avdelingsbarnehage Basebarnehage Sonebarnehage Tilgang på utviklingsstøttende materiale 117

118 Prosesskvalitet Samhandling mellom voksen og barn Konflikt Nærhet Kartleggingsrutiner Barnas dagsplan for lek, læring, tall, bokstaver Pedagogisk praksis - Barneinitiativ - Læring - Medbestemmelse 118

119 Svak sammenheng mellom strukturelle og prosessuelle kvaliteter Barnehagens tilgang på utviklingsstøttende materiell er det som i størst grad henger sammen med ulike prosessuelle kvalitetsindikatorer OBS! Manglende sammenheng kan skyldes liten variasjon mellom barnehagene i Norge 119

120 Sammenhengen mellom strukturell kvalitet og barnas fungering er svak Sterkest sammenheng finnes mellom utviklingsstøttende materiell og og tilpasing/skolemodenhet hos barnet. Sammen med stabilitet i personalet forklarer tilgang på utviklingsstøttende materiell 2,9% av variasjonen i barnas tilpasning. OBS! Svak sammenheng kan skyldes liten variasjon mellom barnehagene i Norge 120

121 Sammenheng barns fungering og voksen-barn-relasjonen i barnehagen Bedre språk Mindre atferdsvansker Mindre angst - depresjon Mindre aggressivitet, irritabilitet Sterkest effekt på tilpasning/skolemodenhet Forklarer 41 % av variasjonen i tilpasning Barn med god fungering får lettere god relasjon 121

122 Fokus på lek med tall og bokstaver gir bedre forståelse av lesing-, skriving- og tall Ikke overraskende at lek med tall og bokstaver henger sammen med bedre ferdigheter hos barna. Sammenhengen er svak, men statistisk signifikant. 122

123 Svak og spesifikk sammenheng mellom alder ved oppstart og språklig og psykisk fungering ved 5 år Ingen forskjell ved 5 år mellom barn som startet i barnehagen før og etter 12 måneder Gutter med start > 18 mnd., mer angst og dep og noe svakere språk ved 5-år enn gutter som startet < 18 mnd. Jenter med start < 18 måneder, mer tilpasset /skolemodne) ved 5 år enn jenter som startet > 18 mnd 123

124 Antall timer/uke i barnehagen påvirker ikke psykisk eller språklig fungering Ingen forskjell på barn som ved 18 måneders alder var i barnehage < 25 t/uke, t/uke, og > 40 t/uke og psykisk og språklig funksjon ved 5 år 124

125 Nesten ¼ (23 %) har vansker, helseproblem, sykdom eller er spesialisthenvist ved 5 år Vurdert av pedagogisk leder eller foreldre Ikke alle disse har diagnostiserbar sykdom eller trenger spes. ped. ved 5 år Likevel: Verdt å merke seg disse barna og følge med dem over tid for å kunne sette inn tiltak ved behov 125

126 Svært små forskjeller mellom offentlig og privat barnehage Generelt sett svært små forskjeller på svarene gitt fra offentlig eide og privat eide barnehager 126

127 Kvantitet på bekostning av kvalitet? Ingen grunn til å tro at den store økningen i bruk av barnehage i Norge har gått utover kvaliteten i tilbudet på slik måte at det å gå i barnehage har en negativ effekt på barns utvikling 127

128

129 Tidlig start gir ikke mer symptomer på språkvansker, angst depresjon eller adferdsproblemer ved 1,5 år Hverken sårbare barn eller andre har mer symptomer på språkvansker, angst og depresjon eller adferdsproblemer ved 1,5 år om de har startet tidlig (9-12 mnd.) enn om de har startet ved vanlig alder (13-18 mnd). 129

130 > 40 t/uke: Mer språkvansker og eksternaliserende vansker ved både 1,5 år og 5 år Sterkest sammenheng ved 5 år med eksternaliserende vansker hos gutter med nevrobiologisk risiko Sterkest sammenheng ved 1,5 år med språkvansker hos jenter med nevrobiologisk risiko Jenter med nevrobiologisk risiko mer internaliserende vansker ved 5 år 130

131 Gruppestørrelse henger sammen med språkutvikling og atferd For jenter med nevrobiologisk sårbarhet er store barnegrupper (25-40) sterkt assosiert med mer språkvansker ved 5 år Språkvansker hos jenter med nevrobiologisk sårbarhet synker over tid om de går i små grupper (1-14 barn) Gutter med vanskelig temperament har mindre internaliserende atferd hvis de går i store grupper 131

132 Høy andel ufaglærte forbundet med mer internaliserende atferd hos gutter Gutter i barnehager med høy andel ufaglerte har mer internaliserende atferd (angst og depresjon) 132

133 Utilstrekkelig plass til læring forbundet med mer språkvansker og mer eksternaliserende atferd Tydelig og generell sammenheng mellom utilstrekkelig plass til læringsaktivitet og økte symptomer på språkvansker og eksternaliserende Sterkest for gutter med nevrobiologisk risiko Eksternaliserende vansker hos gutter med nevrobiologisk risiko øker over tid om det er utilstrekkelig plass til læringsaktiviteter 133

134 Manglende nærhet og konfliktfylt relasjon til pedagogisk leder henger sammen med språk og atferd hos alle Manglende nærhet voksen-barn forbundet med mer språk- og atferdsvansker generelt Sterkest sammenheng med atferdsvansker blant jenter med nevrobiologisk sårbarhet. Konfliktfylt relasjon sterkt assosiert med eksternaliserende atferd Konfliktfylt relasjon øker eksternalisering over tid Ved 5 år har 70% av gutter med konfliktfylt relasjon mer eksternaliserende atferd enn gutter med god relasjon. 134

135 Faktorer ved personalet henger sammen med flere symptomer på språkvansker og atferdsvansker hos jenter Lite samarbeid i personalet forbundet med økt eksternaliserende atferd hos jenter med nevrobiologisk risiko Jenter med vanskelig temperament har mer språkvansker om det er lav entusiasme i personalet Lav entusiasme i personalet forbundet med eksternaliserende adferd hos jenter generelt 135

136 Sjeldent tilbud av planlagt kreativ og fysisk lek henger sammen med flere symptomer på språkvansker og atferdsvansker. Sjeldent tilbud (annenhver uke eller sjeldnere) av planlagt kreativ eller fysisk lek forbundet med mer språkvansker generelt Sterkest for sårbare gutter Sjeldent tilbud forbundet med mer internaliserende atferd, tristhet, nedstemthet hos gutter generelt Blant gutter med nevrobiologisk risiko i barnehager med godt tilrettelagt kreativ og fysisk lek får mindre språkvansker over tid. 136

137 Min barnehage. Strukturell kvalitet Barnegruppens sammensetning Gruppestørrelser Voksen-barn ratio Personellkvalifikasjoner Tjenester til barn og familie Dagslengde Konsept, pedagogikk, program Lønn Utviklingsmuligheter Ledelse Menn Minioritetsanatte Systematisk observasjon Personal-feedback F. eks. Marte Meo 137

138 Min barnehage. Prosess-kvalitet Barns direkte opplevelse med folk/gjenstander Måten pedagoger gjør ting på Kvalitet i samhandlingen mellom/med barn/foreldre Tilgang på aktiviteter Dynamisk, avhengig av det enkelte barns behov Nære prosesser viktigst Lamb, 1998; NICHD ECCRN, 2002, Vandell,

139 Høykvalitetsbarnehager - oppsummert Styrker tenking og sosial mestring Beskytter mot psykiske lidelser Bedrer skoleprestasjoner Sterkest effekt på vanskeligstilte God effekt også for bedrestilte Stabiliserer vanskelige livsperioder Reduserer sosial ulikhet i helse Langtidsvirkning (15) år (prospektivt) Kanskje voksen høyere utdanning, sysselsetting (retrospektivt) Samfunnsøkonomisk lønnsomt: Snitt = +1,8 mill NOK/barn (USA) Alder ved oppstart (1,2,3 år) uten betydning Høy eksponeringsmengde (= 40 timer) ikke skadelig Kvalitet eneste som teller for barna og samfunnet Jaffe et al, 2011; Sylva et al, 2011; FHI, 2011; Havnes & Mogstad, 2010; Pianta, 2009; Lekhal et al, 2011/12, Zachrisson et al, 2013; Duncan & Sojoumer, 2013; Campbell et al, 2014; Zachrisson 139 & Dearing, 2014.

140 Barnehagene, barnehagene, barnehagene! Det er sunt! Det er smart! Og det er gøy! 140

141 ? Jeg tror vi laget en bra plan der borte, Siv! Torbjørn Røe Isaksen 141 Kunnskapsminister

142 Siv Jensen Finansminister Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder Ja, ikke sant, Jonas?

143 Men effektstrørrelsene er jo så små! 143

144 Hvordan gjøre en liten effektstørrelse stor: Et stykke magi Statistisk modellering ved: Espen Røysamb, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, i samarbeid med Arne Holte, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo

145 0,45 0,40 0,35 0,30 Forekomst av psykiske lidelser blant barn og unge (< 18 år) 0,25 0,20 8% 0,15 0,10 0,05 0,00-3,5-3,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 Normal fordeling av sårbarhet

146 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00-3,5-3,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 Forskyvning av gjennomsnittet til venstre

147 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00-3,5-3,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 Forskyvning av gjennomsnittet til venstre

148 0,45 0,40 0,35 Forekomst før 0,30 0,25 Forekomst etter 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00-3,5-3,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 Liten effektstørrelse = Stor effekt på befolkningen

149 Statistiske forutsetninger Normalfordeling av sårbarhet Standardisert fordeling Cut-off 8% (cf. prevalens for barn) = sd =1.4 Z-skåre transformering Forskyvning av fordelingen med 0,3 standardavvik som er det som vanligvis oppnås med universelle tiltak i normalbefolkningen med intervensjoner rettet mot å styrke psykisk helse og/eller trivsel og velvære

150 Utrolig!!! Siv Jensen Finansminister 150

151 Slik bygger vi psykisk helse 151

152 Tilskrivbar risiko (PAR) på befolkningsnivå for HSCL-25 > 1,75 justert for kjønn og alder Folkehelseinstituttet: Psykisk helse i Norge 2011:2 152

153 Når den psykiske helsen svikter 1. Jeg er ingenting, jeg er ingenting verd. 2. Alt er meningsløst, ingen har bruk for meg. 3. Jeg får ingenting til. Jeg duger ikke til noe. 4. Jeg er hører ikke hjemme noe sted. 5. Jeg tør liksom ingenting, jeg er alltid redd. 6. Jeg har ingen å dele tankene og følelsene mine med. Det er ingen som kjenner meg, som bryr seg om meg, som jeg vet passer på meg når det trengs. Jeg er egentlig helt alene. 7. Verden bare skjer utenfor meg. Hva jeg gjør eller ikke gjør, spiller igjen rolle. 153

154 Når den psykiske helsen virker 1. Jeg vet hvem jeg er, ikke fantastisk, men god nok 2. Heldigvis er det noen som trenger meg 3. Det er i hvert fall noe jeg duger til 4. Jeg vet godt hvor jeg hører hjemme 5. Jeg kan tenke, føle og utfolde meg uten å være redd 6. Jeg har noen å dele tankene og følelsene mine med. Det er noen som kjenner meg, som bryr seg om meg, som jeg stoler på at passer på meg når det trengs. 7. Det betyr faktisk noe for andre hva jeg gjør og ikke gjør 154

155 Mediatorene/Moderatorene Syv kilder til psykisk helse Identitet og selvrespekt: følelse av å være noe, noe verdt Mening i livet: følelse av å være del av noe større enn en selv, at det er noen som trenger en Mestring: følelse av at man duger til noe Tilhørighet: følelse av å høre til noen og høre hjemme et sted Trygghet: kunne føle, tenke og utfolde seg uten å være redd Fellesskap og sosial støtte: noen å dele tanker og følelser med, noen som kjenner en, bryr seg om en, vil passe på en når det trengs Deltakelse og involvering: engasjerer meg og engasjeres i 155 andre

156 Her henter vi de psykisk helsefremmende kreftene Familien Barnehagen Skolen Venner Arbeidsplassen Kultur og idrett Aldersinstitusjonen 156

157 Positiv psykisk helse Tilstand av trivsel og velvære der hvert enkelt individ kan virkeliggjøre sitt eget potensiale, mestre normale utfordringer i livet, arbeide produktivt og fruktbart og være i stand til å bidra til samfunnet rundt seg 157

158 Tror du det, Jonas? De kunne ha hjulpet oss i barnehagen, Siv. 158

159 Hedda-Pernille Sørensen 8 år 159

160 Hanna Marina Lie (16 år) Avbrutt videregående 20% økt sannsynlighet for å bli ung og uføretrygdet 160

161 Svein (56), uføretrygdet siden han var 42 Depresjon 161

162 Reine julekvelden! Yeeeeeah! 162

163 Tiden er ute! Siv Jensen Finansminister 163

164 Kvalitetsbarnehager og barnehagelærerens rolle i et psykisk folkehelseperspektiv, herunder medvirkning og medbestemmelse. Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Utdanningsforbundet Kurs for tillitsvalgte i Nord-Trøndelag Scandic Hell Hotell, Stjørdal

165 165

166 166

Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får men mer fornuftig samfunnsøkonomi

Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får men mer fornuftig samfunnsøkonomi Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får men mer fornuftig samfunnsøkonomi Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Karl Evang-seminaret

Detaljer

Ung i Vestfold Ekspertkommentar

Ung i Vestfold Ekspertkommentar Ung i Vestfold Ekspertkommentar Arne Holte Professor, Dr. Philos. Assistrende Direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Ung i Vestfold Vestfold Fylkeskommune Park Hotell, Sandefjord, 25. nov, 2013 Når den

Detaljer

Sats på forebygging!

Sats på forebygging! Sats på forebygging! Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Mot til å se evne til å handle Rogaland A-senter Korus Vest Stavanger Fylkesmannen i Rogaland Quality

Detaljer

Investering i oppvekstkommunen Hamar hva må til for å lykkes?

Investering i oppvekstkommunen Hamar hva må til for å lykkes? Investering i oppvekstkommunen Hamar hva må til for å lykkes? Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Hamar kommune Hamar kulturhus, 23.03.2015 Hedda-Pernille

Detaljer

Psykisk helse hos barn og unge fremtidige utfordringer

Psykisk helse hos barn og unge fremtidige utfordringer Psykisk helse hos barn og unge fremtidige utfordringer Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Folkehelsekonferansen Ung fremtidshelse i nord UiT, Amathea,

Detaljer

Psykisk helse: Slik øker vi gjennomføringsgraden i videregående skole

Psykisk helse: Slik øker vi gjennomføringsgraden i videregående skole Psykisk helse: Slik øker vi gjennomføringsgraden i videregående skole Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Nasjonal Erfaringskonferanse Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Psykisk helse hos barn og unge i et samfunnsperspektiv

Psykisk helse hos barn og unge i et samfunnsperspektiv Psykisk helse hos barn og unge i et samfunnsperspektiv Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Ung 2014 Endring og undring Landskonferansen for barn og unges

Detaljer

Psykisk helse blant barn og ungdom: Veier til gode liv

Psykisk helse blant barn og ungdom: Veier til gode liv Psykisk helse blant barn og ungdom: Veier til gode liv Barnekonvensjonsprosjektet i Buskerud Arbeidseminar Sundvollen, 13. oktober 2014 Ragnhild Bang Nes Plan Psykisk helse blant barn og ungdom Veier til

Detaljer

Svaret er: «Barnehage og skole». Spørsmålet er:" Hvor skal vi sette inn innsatsen hvis vi vil ha et psykisk friskere folk?"

Svaret er: «Barnehage og skole». Spørsmålet er: Hvor skal vi sette inn innsatsen hvis vi vil ha et psykisk friskere folk? Svaret er: «Barnehage og skole». Spørsmålet er:" Hvor skal vi sette inn innsatsen hvis vi vil ha et psykisk friskere folk?" Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Trivsel, utvikling og kvalitet i «fremtidens» barnehage. Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU

Trivsel, utvikling og kvalitet i «fremtidens» barnehage. Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU Trivsel, utvikling og kvalitet i «fremtidens» barnehage Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU 1-2 åringer i barnehage 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2001 2002

Detaljer

Mye må gjøres annerledes, mange må gjør mer - sammen

Mye må gjøres annerledes, mange må gjør mer - sammen Mye må gjøres annerledes, mange må gjør mer - sammen Molde 15. april 2015 Disposisjon Fakta om barn og unge Forebygging og folkehelsearbeid Helhetlige tjenester til barn og unge Aktiv brukermedvirkning

Detaljer

Barnehagene, barnehagene, barnehagene!

Barnehagene, barnehagene, barnehagene! Barnehagene, barnehagene, barnehagene! Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Åpning av barnehageåret 2013/14 Bodø, 14. august, 2013 1 Barnehagene, barnehagene,

Detaljer

Barn, ungdom og psykisk helse: Strategi og konkrete grep

Barn, ungdom og psykisk helse: Strategi og konkrete grep Barn, ungdom og psykisk helse: Strategi og konkrete grep Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Folkehelsealliansen i Nordland PBL-huset, Bodø 11. november,

Detaljer

Arne Holte, Fagdirektør Område for psykisk og fysisk helse Folkehelseinstituttet Professor, UiO

Arne Holte, Fagdirektør Område for psykisk og fysisk helse Folkehelseinstituttet Professor, UiO Psykisk helse: Inkludering og tidlig innsats. Slik fremmer vi barn og unges psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får en mer fornuftig samfunnsøkonomi Arne Holte, Fagdirektør Område for psykisk

Detaljer

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Lars Lien Leder Nasjonalt kompetansesenter for rus og psykisk lidelse. Professor II Høgskolen i Hedmark, Avdeling for Folkehelse Hva er spesielt med den psykiske

Detaljer

Psykisk helse og forebygging

Psykisk helse og forebygging Psykisk helse og forebygging Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Landsdelssamlinga for PP-tjenesten i Nord-Norge og Statped Nord Rica Hotel Alta 18. september,

Detaljer

Slik styrke vi psykisk helse, førebyggje psykiske lidingar og får ein meir fornuftig samfunnsøkonomi

Slik styrke vi psykisk helse, førebyggje psykiske lidingar og får ein meir fornuftig samfunnsøkonomi Slik styrke vi psykisk helse, førebyggje psykiske lidingar og får ein meir fornuftig samfunnsøkonomi Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Samhandling om

Detaljer

Frafall i skolen og bruk av ungdomshelseundersøkelser

Frafall i skolen og bruk av ungdomshelseundersøkelser Frafall i skolen og bruk av ungdomshelseundersøkelser Lars Lien, professor Høgskolen i Hedmark Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Agenda Folkehelsetriumfer hva kan vi

Detaljer

Hur främjar vi psykisk hälsa, förebygger psykisk sjukdom och får en mer förnuftig samhällsekonomi?

Hur främjar vi psykisk hälsa, förebygger psykisk sjukdom och får en mer förnuftig samhällsekonomi? Hur främjar vi psykisk hälsa, förebygger psykisk sjukdom och får en mer förnuftig samhällsekonomi? Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Folkehelseinstituttet Sociala investeringar Insatser

Detaljer

Psykisk helse: Forebygging gir ikke bare et friskere folk, men også god samfunnsøkonomi

Psykisk helse: Forebygging gir ikke bare et friskere folk, men også god samfunnsøkonomi Psykisk helse: Forebygging gir ikke bare et friskere folk, men også god samfunnsøkonomi Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt 24. mai, 2012 Folkehelsekonferansen

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Innlandets utdanningskonferanse 2015 Kvalitet i barnehagen Høgskolelektor Ellen Nesset Mælan Barn i barnehagen Det har vært en klar økning i hvor mange barn som går i barnehage de siste årene i Norge,

Detaljer

FORSLAG FRA ARBEIDERPARTIET OM SATSING PÅ PSYKISK HELSE I SKOLEN

FORSLAG FRA ARBEIDERPARTIET OM SATSING PÅ PSYKISK HELSE I SKOLEN FORSLAG FRA ARBEIDERPARTIET OM SATSING PÅ PSYKISK HELSE I SKOLEN Forslagsstillere: Karianne Tung, Tove Karoline Knutsen, Freddy de Ruiter, Ruth Grung, Trond Giske, Christian Tynning Bjørnø Innledning Psykiske

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Slik bygger vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får en mer fornuftig samfunnsøkonomi

Slik bygger vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får en mer fornuftig samfunnsøkonomi Slik bygger vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får en mer fornuftig samfunnsøkonomi Petra Arne Holte, Fagdirektør Område for psykisk og fysisk helse Folkehelseinstituttet Professor, UiO

Detaljer

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer. Lars Lien, overlege og forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for rus og psykisk lidelse

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer. Lars Lien, overlege og forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for rus og psykisk lidelse Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Lars Lien, overlege og forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for rus og psykisk lidelse Hva er spesielt med den psykiske helsen? Halvparten av oss utvikler psykisk

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

Funn fra en longitudinell studie om atferdsproblemer og sosial kompetanse. Ane Nærde og Harald Janson Psykologikongressen 2015

Funn fra en longitudinell studie om atferdsproblemer og sosial kompetanse. Ane Nærde og Harald Janson Psykologikongressen 2015 Funn fra en longitudinell studie om atferdsproblemer og sosial kompetanse Ane Nærde og Harald Janson Psykologikongressen 2015 Ane Psykolog fra UiO Utviklingsarbeid innen helsestasjonsvirksomheten Doktorgrad

Detaljer

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Torkil Berge og Jan Fredrik Andresen Kveldspoliklinikken Raskere tilbake, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Diakonhjemmet Sykehus, Oslo Kostnader

Detaljer

Ny medisin. Oppvekst - psykisk helse, rus, kriminalitet og vold 1. november 2012, Ibsen konferansesenter, Skien

Ny medisin. Oppvekst - psykisk helse, rus, kriminalitet og vold 1. november 2012, Ibsen konferansesenter, Skien Ny medisin Oppvekst - psykisk helse, rus, kriminalitet og vold 1. november 2012, Ibsen konferansesenter, Skien Program 09.00 15.30 Møteleder: Lars Bjaadal, tidligere fylkesvaraordfører 08.30-09.00 Registrering,

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Filmklipp far og sønn i butikken Refleksjon Hva tenker jeg om det som skjer? Hvilke tanker og følelser

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne

Detaljer

Tidlig innsats kan lønne seg

Tidlig innsats kan lønne seg 1 / 18 Tidlig innsats kan lønne seg Barnehagens betydning for barns utvikling Nina Drange, Statistisk Sentralbyrå 2 / 18 Betydningen av tidlig innsats I Over tid har forskning vist at barnehagen har stor

Detaljer

Folkehelsen i Norge er generelt god

Folkehelsen i Norge er generelt god Hvordan kan lokale myndigheter bidra til god psykisk helse? Ernæring og andre strategier Arnstein Mykletun Professor og psykolog Folkehelsen i Norge er generelt god Forventet levealder 84 og 80 år for

Detaljer

«It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak

«It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak «It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehage et ledd i et helhetlig utdanningsløp Utjevning av sosial ulikhet Omsorgstilbud til foreldre Formålsparagrafen

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn

Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn Utdanningskonferansen 17.11.2014 - Sammen om endring Professor Ingunn Størksen, Læringsmiljøsenteret UiS 24.11.2014 Læringsmiljøsenteret.no Hovedmål

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Fremtidens tjenester. Monica Martinussen

Fremtidens tjenester. Monica Martinussen Fremtidens tjenester Monica Martinussen Bestilling fra Gerd til RKBU-Nord Hvordan ser dere at psykiske lidelser og rusmiddelproblemer utvikler seg og forandrer seg i den tiden vi er inne i nå? Hva kan

Detaljer

Hvorfor har barn i Norge få symptomer på psykiske problemer? Anne Inger Helmen Borge, Professor Dr.Psychol., Psykologisk institutt

Hvorfor har barn i Norge få symptomer på psykiske problemer? Anne Inger Helmen Borge, Professor Dr.Psychol., Psykologisk institutt Hvorfor har barn i Norge få symptomer på psykiske problemer? Anne Inger Helmen Borge, Professor Dr.Psychol., Psykologisk institutt Forskningsspørsmål og svar : Har barn i Norge færre symptomer på psykiske

Detaljer

Psykisk helse hos eldre

Psykisk helse hos eldre Psykisk helse hos eldre Ser vi den eldre pasienten? Fagseminar Norsk psykologforening Oslo 15. oktober 2010 IH Nordhus Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Kavli forskningssenter for aldring

Detaljer

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen Robust oppvekst i helsefremmende kommuner Ole Trygve Stigen Hva er robust oppvekst? Hva gjør en helsefremmende kommune? 2 Faktorer som har betydning for oppvekst - eksempler Familiesituasjon (stabilitet,

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Utvidet skolehelsetjeneste -BUP I Skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Hva skal vi snakke om? Samarbeidsprosjektet Bakgrunnen Hva vi har gjort

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

Helse og sykdom i Norge

Helse og sykdom i Norge Nasjonal konferanse: Friskliv, læring og mestring med brukerne i sentrum Helse og sykdom i Norge 19. november 2015 Camilla Stoltenberg Direktør FolkehelseinsGtuHet Agenda Mål og prinsipper for folkehelsearbeidet

Detaljer

Hvordan styrke psykisk helse hos barn og unge?

Hvordan styrke psykisk helse hos barn og unge? Hvordan styrke psykisk helse hos barn og unge? Folkehelseforum, Gran kommune 10.04.2014 Karen Hafslund og Kristine Langmyr Hva skal vi snakke om? Folkehelse i systemisk perspektiv Bronfenbrenners økologiske

Detaljer

Støttende relasjoner som hjørnestein i pedagogisk lederskap. May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM LP-konferansen 20/5-2015

Støttende relasjoner som hjørnestein i pedagogisk lederskap. May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM LP-konferansen 20/5-2015 Støttende relasjoner som hjørnestein i pedagogisk lederskap May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM LP-konferansen 20/5-2015 Utgangspunkt Målet med pedagogisk lederskap fremme trivsel, utvikling og læring

Detaljer

FORELESNING 5 LIVSLØP

FORELESNING 5 LIVSLØP FORELESNING 5 LIVSLØP Løvetannenga Resiliens finnes i den store individuelle variasjonen man ser blant barns reaksjoner på alle slags alvorlig former for stress, risiko og påkjenninger. Hvordan går det

Detaljer

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS foredragets oppbygning: innledning intervensjon bakgrunn/metode/design

Detaljer

A study of children s wellbeing and development in ECEC, and new tools for Quality Evaluation. Better provision for Norway s children in ECEC

A study of children s wellbeing and development in ECEC, and new tools for Quality Evaluation. Better provision for Norway s children in ECEC Better provision for Norway s children in ECEC A study of children s wellbeing and development in ECEC, and new tools for Quality Evaluation Hvem er vi? Samarbeidsprosjekt mellom: HIOA : prof. Jan-Erik

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Informasjon om Skoleprogrammet VIP Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På classfronter eller It s learning For mer informasjon www.vipweb.no Skoleprogrammet

Detaljer

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser?

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Ellinor F. Major divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Tema for dagen Hva var bakgrunnen for rapporten? Hvilke metodiske

Detaljer

Vi trenger et krafttak for å bygge opp robust psykisk helsehjelp i kommunene!

Vi trenger et krafttak for å bygge opp robust psykisk helsehjelp i kommunene! Vi trenger et krafttak for å bygge opp robust psykisk helsehjelp i kommunene! Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Knutepunkt Sørlandet Rosfjord Strandhotell

Detaljer

Erfaringer med behandling av barn med engstelig og hemmet temperament SELEKTIV MUTISME (SM)

Erfaringer med behandling av barn med engstelig og hemmet temperament SELEKTIV MUTISME (SM) Erfaringer med behandling av barn med engstelig og hemmet temperament SELEKTIV MUTISME (SM) Disposisjon Hva er selektiv mutisme? Bakgrunnen for å gjøre en behandlingsstudie Beskrivelse av vår intervensjon

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer

Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer med hovedvekt på språklige ferdigheter Nina Rohrer-Baumgartner, psykolog, PhD uxronb@sunnaas.no Veiledere: Heidi Aase, PhD, avdelingsdirektør ved

Detaljer

rapport 2015:2 Sårbare barn i barnehagen betydningen av kvalitet

rapport 2015:2 Sårbare barn i barnehagen betydningen av kvalitet rapport 2015:2 Sårbare barn i barnehagen betydningen av kvalitet Ragnhild Eek Brandlistuen, Siri Saugestad Helland, Laura Evensen, Synnve Schjølberg, Kristian Tambs, Heidi Aase, Mari Vaage Wang rapport

Detaljer

Tidig upptäckt av barns behov av stöd

Tidig upptäckt av barns behov av stöd Tidig upptäckt av barns behov av stöd NORDENS BARN Tidiga insatser för familjer Stockholm: 3.-4.12.2012 Øyvind Kvello, førsteamanuensis v/psykologisk institutt, NTNU og forsker ved RBUP Øst og Sør 1 Proaktiv

Detaljer

Oversikt over forelesningen:

Oversikt over forelesningen: Små barn med ADHD -kliniske erfaringer med De Utrolige Årenes (DUÅ) behandlingsprogram Psykologspesialist Siri Gammelsæter Psykologspesialist Kari Walmsness BUP klinikk Trondheim Oversikt over forelesningen:

Detaljer

DET ER ET HULL I SKOLENS LÆREPLANER BOKEN SOM MANGLER

DET ER ET HULL I SKOLENS LÆREPLANER BOKEN SOM MANGLER DET ER ET HULL I SKOLENS LÆREPLANER BOKEN SOM MANGLER Opprop I generasjoner har skolen undervist om elevenes kroppslige helse. Fysisk aktivitet og ernæring har vært sentrale tema i undervisningen. Formålet

Detaljer

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid - kunnskapsbasert praksis i skolen

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid - kunnskapsbasert praksis i skolen effekter av forebyggende psykisk helsearbeid - kunnskapsbasert praksis i skolen Bærum DPS for mellom 350-400 000 i Norge handler hverdagen om å takle de psykiske problemene i 2007 hadde 130 000 av de uføretrygdede

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13 Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge Voksen- Barn relasjoner Nyere utviklingsteori? Plan for dagen modelllæring VIDEO Tidlig samspill som utgangspunkt for barnets utvikling Donald D. Winnicot

Detaljer

Hvordan kan fokus på styrker og sosial kompetanse skape gode relasjoner og gode arbeidsplasser for store og små? Innsikt fra forskningsfeltet posi:v

Hvordan kan fokus på styrker og sosial kompetanse skape gode relasjoner og gode arbeidsplasser for store og små? Innsikt fra forskningsfeltet posi:v Hvordan kan fokus på styrker og sosial kompetanse skape gode relasjoner og gode arbeidsplasser for store og små? Innsikt fra forskningsfeltet posi:v psykologi, Apprecia:ve Inquiry AI og Aggression Replacement

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

Barn og unges helse i Norge

Barn og unges helse i Norge Barn og unges helse i Norge Else-Karin Grøholt Avdeling for helsestatistikk Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk sykehus og helsetjenesteforening Konferanse om barn og unges helse 8. februar 2010 Generell

Detaljer

Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er.

Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Systemer lagd av voksne, for voksne, som snakker med voksne. Vi lever i en tabukultur. Vi tror

Detaljer

finnborg.scheving@statped.no

finnborg.scheving@statped.no finnborg.scheving@statped.no Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Diagnostisering og utredning av autisme 2 Utredning av barn med utviklingsforstyrrelser Grundig anamnesne Medisinsk/somatisk undersøkelser Observasjon i barnehage/skole/hjemme

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? May Britt Drugli Professor, RKBU Midt, NTNU Tromsø, 1. februar 2013 Barnehage og ettåringen Å begynne i barnehage innebærer Separasjon fra foreldre

Detaljer

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOLKEHELSE FRA VUGGE TIL GRAV EYSTEIN STORDAL Stiklestad 7 september 2007 HVA ER FOREBYGGING? Tiltak for å hindre at sykdom oppstår eller utvikler seg til det verre (mer

Detaljer

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? Norsk nettverk for helsefremmende arbeid Kvinner og røyking Mandag 5.9.2011 Lillehammer HUNT HUNT1 (1984-86)

Detaljer

Hvordan kan kommunepsykolog være nyttig for skoleledelsen?

Hvordan kan kommunepsykolog være nyttig for skoleledelsen? Hvordan kan kommunepsykolog være nyttig for skoleledelsen? V/psykologspesialist og kommunepsykolog Anne-Kristin Imenes Nøtterøy kommune PPT Nasjonal oppvekstkonferanse Tromsø 6.-7. oktober 2014 Kommunepsykolog

Detaljer

Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem?

Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem? Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem? NKVTS 10 års jubileumsseminar 19. november 2014 Tine K. Jensen, Ph.d. Envor

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no

Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no 19.Sept 2014 Norske anbefalinger Anbefalinger om fysisk aktivitet Voksne og eldre bør være i moderat fysisk aktivitet minst

Detaljer

Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er.

Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er. Systemer lagd av voksne, for voksne, som snakker med voksne. Vi lever i en tabukultur. Vi tror

Detaljer

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen Innhold Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Introduksjon... 13 Et tilbakeblikk i barnehagehistorien... 14 Asyl- og daghjem et sosialtiltak for barn... 14 Barnehagen

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs.

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Fra svikt til omsorg - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Bakgrunn Hvorfor fortelle om sin personlige fortelling? NRK, TV2, BT, BA, Bergensavisen Informasjon Reaksjon? «Alle

Detaljer

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret Firfotmodellen Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret ungdomspsykiatri. 1 ungdomspsykiatri. 2 It takes a village to raise a child (Afrikansk uttrykk) ungdomspsykiatri.

Detaljer

Stiklestad.29.1.2015. Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jan Egil Wold Avdelingsoverlege/ dr. med; jan.e.wold@hnt.

Stiklestad.29.1.2015. Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jan Egil Wold Avdelingsoverlege/ dr. med; jan.e.wold@hnt. Stiklestad.29.1.2015. Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jan Egil Wold Avdelingsoverlege/ dr. med; jan.e.wold@hnt.no Hva skal vi snakke om? Samarbeidsprosjektet Bakgrunnen

Detaljer

Relasjon mellom voksen og barn i barnehagen -hva kjennetegner barnehager med gode relasjoner?

Relasjon mellom voksen og barn i barnehagen -hva kjennetegner barnehager med gode relasjoner? Relasjon mellom voksen og barn i barnehagen -hva kjennetegner barnehager med gode relasjoner? Af Ratib Lekhal, Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning, (SePU) Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring. May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015

Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring. May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015 Voksenrollens betydning for barns trivsel, lek og læring May Britt Drugli, Bergen, 6. oktober 2015 2 Nyere norsk barnehageforskning Flere nye norske, større studier (bla. Solheim, 2013, Zachrisson et al.,

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Gemensama vägar, Lycksele 2015 Læring og trivsel i barnehagens og skolens fellesskap - i et spesialpedagogisk perspektiv

Gemensama vägar, Lycksele 2015 Læring og trivsel i barnehagens og skolens fellesskap - i et spesialpedagogisk perspektiv Gemensama vägar, Lycksele 2015 Læring og trivsel i barnehagens og skolens fellesskap - i et spesialpedagogisk perspektiv v/gisle Johnsen Universitetet i Nordland, Bodø. http://www.nkart.no/ i barnehagens

Detaljer

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 -program som et universelt på en skole i Nordland Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 Oversikt: Tema i dag 1.) angst og depresjon 2.) angst og depresjon Blant de hyppigste psykiske lidelser (WHO,

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer