Investering i oppvekstkommunen Hamar hva må til for å lykkes?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Investering i oppvekstkommunen Hamar hva må til for å lykkes?"

Transkript

1 Investering i oppvekstkommunen Hamar hva må til for å lykkes? Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Hamar kommune Hamar kulturhus,

2 Hedda-Pernille Sørensen 8 år 2

3 Hanna Marina Lie (16 år) Avbrutt videregående 20% økt sannsynlighet for å bli ung og uføretrygdet 3

4 Svein (56), uføretrygdet siden han var 42 Depresjon 4

5 Hotel Radisson Blue Tallinn, Estland 20. mars,

6 Nattklubben «Sky», Hotel Radisson Blue Tallinn, Estland 21. mars, 2015 Siv Jensen Finansminister Jonas Gahr Støre 6 Arbeiderpartileder

7 Jonas, visste du at psykiske lidelser er landets største helseutfordring? Siv Jensen Finansminister Jonas Gahr Støre 7 Arbeiderpartileder

8 Siv Jensen Finansminister Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder Selvfølgelig, Siv! Det gjelder både i Forekomst Belastning på barn Frafall i videregående Sykefraværskostnad Uføretrygdskostnad Tapte arbeidsår Sykdomsbyrde Totale kostnader Kostnadsratio Dødelighet 8

9 Det sier de ved Folkehelse-institut tet også, Jonas. Det er visst en hovedårsak til frafall i videregående skole. Det er visst ingen andre sykdommer som koster landet mer i trygder og tapt arbeidsfortjeneste. Siv Jensen Finansminister Jonas? Tror du det er sant, Jonas Gahr Støre 9 Arbeiderpartileder

10 Det må jo du vite, Siv, det er jo du som er finansminister. Jeg har jo bare vært en skarve helseminister i noen måneder. Men vi må jo stole på Folkehelseinstituttet, må vi ikke? Siv Jensen Finansminister Jonas Gahr Støre 10 Arbeiderpartileder

11 Tenk, Jonas! Nesten halvparten av oss vil oppleve det minst en gang i løpet av livet. En tredjedel av oss i løpet av et år. Siv Jensen Finansminister Jonas Gahr Støre 11 Arbeiderpartileder

12 Vet du, Jonas, at tre barn i hver skoleklasse har det? Hvis vi tar med psykiske plager ikke bare diagnoser så er det fem barn i hver skoleklasse som har det Siv Jensen Finansminister Jonas Gahr Støre 12 Arbeiderpartileder

13 Siv Jensen Finansminister Ja, Siv, psykiske lidelser er like vanlig som influensa. Alle kjenner noen som har det. Du vet det bare ikke. Jonas Gahr Støre 13 Arbeiderpartileder

14 Har du ikke tenkt på det, Siv? Selv du og jeg kan få det en dag. Siv Jensen Finansminister Jonas Gahr Støre 14 Arbeiderpartileder

15 Ja, huff! Siv Jensen Finansminister Jonas Gahr Støre 15 Arbeiderpartileder

16 Men, vi kan da ikke løse dette med å bygge ut enda flere behandlings-plas ser? Tror du vel det, Jonas? Siv Jensen Finansminister Jonas Gahr Støre 16 Arbeiderpartileder

17 Nei, nei, Siv! Behandling har for lav effektivitet koster for mye når bare noen få og overser gjerne språklige minioritetsgrupper Siv Jensen Finansminister Jonas Gahr Støre 17 Arbeiderpartileder

18 Siv Jensen Finansminister Og du vet, Siv: Ytterligere utbygging av behandlingstilbudet, er nok bra for dem som er syke, men det bidrar knapt til å redusere frafall i videregående eller å styrke folkehelsen i rike land som vårt. Du har lest din David Marks (2000), Jonas Gahr Støre har du ikke? 18 Arbeiderpartileder

19 Siv Jensen Finansminister Klart, Jonas! Jeg har lest min Andrews, 2004, også, jeg. Han helse-økonomen som viste at selv om vi skulle klare å tilby alle psykisk syke optimal behandling, ville vi bare kunne fjernet 1/3 av sykdomsbyrden fra psykiske lidelser. Det visste du ikke! Jonas Gahr Støre 19 Arbeiderpartileder

20 Hva skal vi gjøre Jonas? Siv Jensen Finansminister Jonas Gahr Støre 20 Arbeiderpartileder

21 Forebygging, selvfølgelig! Forebygging, Siv, har vært en enorm suksess-histo rie. Bare se på hva vi har fått til i lille Norge under vår regjering: Siv Jensen Finansminister Jonas Gahr Støre 21 Arbeiderpartileder

22 Siv Jensen Finansminister Ikke så bråkjekk nå, Jonas! Det var Kristin og jeg som fikk til forliket om barnehageutbyggingen i Norge. Glem ikke det! Det er forebygging, det! Jonas Gahr Støre 22 Arbeiderpartileder

23 Vil du ikke se på plansjene mine, Siv? 23

24 Forebygging: En suksesshistorie 24

25 Antall døde 1. leveår per 1000 levende fødte Infant mortality in Norway Boys and girls, År Source: Norgeshelsa/MFR 25

26 Døde per personer Coronary heart disease and stroke mortality in Norway Men, 45-64, and 80+ years, Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) år Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) år Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) 80+ år Hjerneslag (I60-I69) år Hjerneslag (I60-I69) år Hjerneslag (I60-I69) 80+ år År Source: Norgeshelsa/DÅR 26

27 Road traffic deaths in Norway Men, all age groups and by age, Source: Norgeshelsa/DÅR 27

28 3-årig gjennomsnitt (prosent) Tobacco smoking in Norway Adults, years, menn dagligrøykere menn av og til-røykere kvinner dagligrøykere kvinner av og til-røykere Source: Norgeshelsa/SSB 28

29 No of deaths pr 1000 born Average life expectancy Women Men Children

30 Prosent Caries free teeth in Norway 5 and 12 olds år 12 år Source: Norgeshelsa/SSB 30

31 Men, Jonas, det har jo ikke skjedd noen vesentlig endring i forekomst av psykiske lidelser. Ikke i USA, ikke i Europa - ikke en gang i ditt sosialdemokratiske Norge! (Kessler & Ustun, 2008; Wittchen et al., 2011, 31

32 Men, Siv, vi har jo heller ikke noen gang i stor skala, systematisk og befolkningsrettet forsøkt å forebygge dette. Tenk på den enorme sykdomsbyrden! Tenk på kostnadene! Tenk på frafallet i videregående! Tenk på all lidelsen! Og vi har ikke gjort noen ting ingen ting! for å forebygge det. Du må innrømme det, Siv, vi har begge forsømt oss 32

33 Jeg tror vi trenger et crash kurs i forebygging, Jonas.

34 Ok, her kommer det! Mr. Holte Crash course leader

35 Tre minutters Kræsj-kurs i forebygging 35

36 Forebygging Tiltak som settes inn før folk blir «syke» Reduserer antall nye tilfeller av sykdom 36

37 To hovedstrategier Helsefremmende: Styrker: Robusthet («Resilience») Trivsel og velvære Positiv psykisk helse Regulere følelser Tenke smart Koordinere adferd Mestring sosiale utfordringer snarere enn å redusere symptomer og sykdom Sykdomsforebyggende: Reduserer: Antall nye tilfeller («insidens») av sykdom...snarere enn å styrke helse og trivsel.

38 Psykisk helse: Forebygging og behandling 38

39 Geoffrey Rose s forebyggingsparadigme Geoffrey Rose Hvis sykdomsrisikoen er utbredt (f. eks. depresjon eller karies), er virkemidler som reduserer risiko for hele befolkningen mer effektive i å redusere sykdomsbyrde enn det høy-risiko-tilnærminger er, der virkemidlene er siktet inn mot bare de individene som har en betydelig forhøyet risiko for å få sykdommen (Rose, 1993).

40 Geoffrey Rose s forebyggingsparadigme Fordi: Jo mer sykdomsratene øker fortløpende med økende grad av å bli utsatt for risikofaktoren, desto mer vil de med bare litt hevet risiko bidra med sykdomstilfeller til den samlete sykdomsbyrde, enn det det mindre antallet individer som er utsatt for høy risiko vil gjøre. (Rose, 2008) Geoffrey Rose

41 Rose s forebyggingsparadigme Forskyvning av hele befolkningen til en lavere risikokategori når flere enn å forskyve individer med høy risiko til en lavere risikokategori

42 Forebyggingsparadokset (Rose, 1981, 2008) En liten endring av risikofordelingen i befolkningen som helhet kan gi større fordeler for befolkningen som helhet, men kan gi lite til de mange enkeltmenneskene i midten av fordelingen, og kan derfor komme til å virke mindre attraktivt for dem og for politikere.

43 Nå må vi bruke det vi har lært, Jonas, og legge frem en plan du og jeg. Siv Jensen Finansminister Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

44 Nei, vi må ha fakta, Siv, fakta! Siv Jensen Finansminister Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

45 Mr. Holte Faktaspesialist Ok da, siden jeg likevel er her!

46 Samfunnsutfordringen 46

47 Utbredelse: Halvparten av oss får det Hver andre - tredje av oss får det i løpet av livet Kringlen E. et al. Am.J.Psychiat, 2001, Hver tredje av oss får det i løpet av året Kringlen E. et al. Am.J.Psychiat, 2001, Like vanlig som influensa; Noe går over av seg selv Noen blir alvorlig syke Noen dør 47

48 Utbredelse: Berører særlig kunnskapsbaserte sektorer 48 Figures from Dame Carol Black's Review of the health of Britain's working age population (2008)

49 Barn i Norge med minst én psykisk syk eller alkoholmisbrukende forelder - siste år Psykisk lidelse: (37,3 %) Alkoholmisbruk: (8,3 %) Totalt: (40,5 %) Høyre tall i løpet av hele oppveksten Vanlig å ha foreldre som oppfyller kriteriene for psykiatrisk diagnose, slik det er vanlig å en forelder med diagnostiserbar fysisk sykdom 49

50 Hver åttende barn hadde siste år en mor eller far med alvorlig psykisk sykdom eller alvorlig alkoholmisbruk (alkoholavhengig) Psykisk sykdom: (10,4 %) Alkoholavhengig: ( 2,7 %) Totalt: (12,2 %) 50

51 Sykefraværet: Hovedårsak til sykemeldt fravær fra arbeid 51

52 Langtidssykefraværet: Depresjon står alene for halvparten av det langtidssykemeldte fraværet for psykisk lidelse Nystuen,

53 Uføretrygd: Hovedårsak til økningen i uføretrygd 53

54 Uføretrygding for muskel-skjellett skjer i moden alder Uføretrygding for psykisk lidelse skjer i ung alder Psykisk lidelse Muskel/Skellett Andre diagnoser Alder ved uførhetstrygding i Norge ( ) 54

55 Antall arbeidsår mistet til psykiske lidelser: Gj.sn = 21 år per uføretrygd , gitt pensjonsalder 67 år Psykisk lidelse Nerve Kreft Skade/forgiftning Muskel/skjellett Lunge Hjerte-kar Annet Mykletun A. & Knudsen AK., NIPH,

56 Sykdomsbyrde: Tapte funksjonsjusterte leveår: Burden of disease, EU-25 ¼ av all sykdomsbelastning i EU 25 Disability Adjusted Life Years DALY 50% mer enn belastningen fra all kreftsykdom 50 % mer enn belastningen fra all hjerte/karsykdom 4 x belastningen fra alle lungesykdommer 4 x belastningen fra alle veitrafikkulykker Målt i Disablity Adjusted Life Years (DALY). Global burden of disease study 25 EU-land, Andlin Sobocki, Jönsson, Wittchen, Olesen,

57 Sykdomsbelastning i EU 25 Disability adjusted life years (DALY) Total Per 1000 % DALY Psykiske lidelser Hjerte/kar Kreft Skader Luftvei Fordøyelse Muskel/skjellett Infeksjoner Andre Totalt Disabilty adjusted life years (DALY). Global burden of disease study i 25 EU-land, Andlin Sobocki et al

58 Stemmer det at det er de vanligste lidelsene som angst og depresjon ikke de alvorligste - som koster oss mest? Siv Jensen Finansminister Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

59 «Jeg velger meg depresjon»: Halvparten av sykdomskostnadene ved psykiske lidelser, Sverige PPP millioner Helsetjenester Direkte ikke-med Indirekte kostnader Total kostnad Affektive 331 mangler Avhengig Angst 294 mangler Psykoser mangler 334 Psyk. tot Demens mangler 752 Olesen et al. (2007). Sykdomskostnader etter type psykisk lidelse 59

60 mill 2005 Jeg velger meg depresjon: 80 % er indirekte kostnader. De er mer enn doblet på 7 år Direkte (14%) Sykehus (37%) Poliklin * 219 (44%)* Medisiner (19%) (3% av total) Indirekte (86%) Sykefrav * 1146* Uførhet * 1659* Død * 234* Totalt Sobocki et al, Kostnad for depresjon i Sverige 60

61 Knudsen et al., 2010). Ja, subsyndromal angst og depresjon bidrar mer til frafall i skolen, sykefravær- og uførepensjonskostnad enn det kliniske nivåer av angst og depresjon gjør, fordi subsyndromale tilstander er langt mer utbredt. Husk Rose! 61

62 Dødelighet Forkorter forventet levealder Øker selvmordsrate Cassano & Fava, 2002 Øker risk for ikke-smittsomme sykdommer Alboni et al., 2008 Øker dødelighet av ikke-smittsomme fysiske sykdommer Rusch,

63 Sjansene for tidlig død etter depresjon like høy som ved sigarettrøyking Depresjon Justert for alder, kjønn, somatiske symptomer, diagnoser: + 52% HR=1.52 (95% CI ) Røyking Justert for alder, kjønn: + 59% HR=1.59 (95% CI ) Mykletun et al. Brit J Psychiatry

64 Antatt total kostnad i Norge: mrd/år Norge * NOK x 4,8 mill 62-70* mrd NOK/år *2004 NOK, dagens kurs, justert for forskjell i kostnadsnivå Norge og UK UK Totalkostnad: 77 mrd. GBP/år Tapt arbeid Trygdeutgifter Behandling Mental Health and Social Exclusion. Report from Office of the Deputy Prime Minister, London, GBP = NOK per person/år 64

65 Total kostnad i Norge: Professor Holte! Du følger jo ikke med! I Nøkkeltall-rapport en til Helsedirektoratet fra 12. mars, 2015 står det 185 mrd! 185 milliarder kr /år 65

66 Når du summerer tallene fra H-dir blir det slik: 1. Psykiske lidelser: 185 mrd 2. Muskel/skjellett: 185 mrd 3. Kreft: 128 mrd 4. Hjerte-kar: 126? Bent Høie Helseminister Norge 66

67 67

68 68

69 Høye kostnader skyldes: Høy utbredelse Tidlig debut - ½ før 14, ¾ innen 20 år Hyppig tilbakefall En dep: 50%, to dep: 75% Frafall utdanning og arbeid Trygdekostnader Indirekte 5 x direkte kostnad Tidlig død - - Psykiske lidelser år før andre 69

70 Antatt total kostnad i Norge: mrd/år Norge * NOK x 4,8 mill 62-70* mrd NOK/år *2004 NOK, dagens kurs, justert for forskjell i kostnadsnivå Norge og UK UK Totalkostnad: 77 mrd. GBP/år Tapt arbeid Trygdeutgifter Behandling Mental Health and Social Exclusion. Report from Office of the Deputy Prime Minister, London, GBP = NOK per person/år 70

71 Hotel Radisson Blue Tallinn, Estland 20. mars,

72 Erna har jo en plan for dette! «The cellar», Hotel Radisson Blue, Tallinn, Estland, 22. januar, 2015, kl

73 Regjeringen vil investere mer i behandling så vi får ned produktivitetstapet fra depresjon og angst. Se hva vi har fått til med de andre store folkesykdommene! Erna Solberg Statsminister Norge Hans-Ulrich Wittchen, EU Mental Health Pact Thematic Conference, "Prevention of Depression 73 and Suicide", Budapest, 2009

74 Svikt i alle ledd i hjelpen til psykisk lidende! Stortinget enstemmig (1997 Svikt i alle ledd i hjelpen til psykisk lidende! 74

75 Opptrappingsplanen for psykisk helse kroner 75

76 Opptrappingsplanen for psykisk helse Prioriterte de som hadde det aller vanskeligst, de alvorligste lidelsene særlig barn og unge Menneskerett og mennskeverd Kunne ikke tåle at folk frøs ihjel på kaia p.g.a. schizofreni eller rusavhengighet Kraftig utbygging av spesialishelsetjenester, omsorgsboliger og mye - for dem som allerede var syke 76

77 Hedda-Pernille Hanna Marina Svein Farseth Ikke prioritert 77

78 Der ser du, Siv, Ernas plan møter ikke dagens utfordringer! «The cellar», Hotel Radisson Blue, Tallinn, Estland, 21. mars, 2015, kl

79 Skal vi danse? «The cellar», Hotel Radisson Blue, Tallinn, Estland, 21. mars, 2015, kl

80 Dette, var mye bedre enn OTP, Siv! «The cellar» Hotel Radisson Blue Tallinn, Estland 21. mars, 2015, kl

81 Da satser vi på Hedda Pernille, Hanna Marina og Svein, hva? Farseth! «The cellar» Hotel Radisson Blue Tallinn, Estland 22. mars, 2015, kl

82 Drømmen om psykisk helse i skolen

83 Hotel Radisson Blue Tallinn, Estland 21. mars,

84 De dokumenta, du snakka om? Mente r u den boka som ligger på bordet inne på rommet dems? Korridoren, 11. etasje, Hotel Radisson Blue, Tallinn, 21. mars, 2015, kl

85 Ja, kanskje det Mr. Holte Hotellgjest Radisson Blu Tallinn, Estland

86 86

87 «Jensen-Støres ti-punkts plan for å styrke befolkningens psykiske helse, forebygge psykiske lidelser og få til en mer fornuftig samfunnsøkonomi»

88 Siv Jensen Finansminister 1. Invester i å bygge mental kapital fremfor å bekjempe psykisk sykdom!

89 1. Mental kapital Befolkningens samlede potensial for å: Regulere følelser Tenke smart Koordinere sine adferd Møte sosiale utfordringer Investering i befolkningens mentale kapital vil antakelig forebygge mer psykisk uførhet enn direkte investering i å forebygge psykisk sykdom Jenkins et al, 2008 (for den Britiske regjering)

90 2. Prioriter å bygge positiv psykisk helse, robusthet, og lykke fremfor å forebygge psykiske lidelser! Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

91 2. Psykisk helsefremmende Lær av suksessen fra forebygging av fysiske sykdommer: Helsefremmende foran sykdomsforebyggende Langtids investeringer Flermetode tilnærming Handle på god nok kunnskap Adressere eksponeringsfaktorer Bruke lovverk, reguleringer, skatte/avgiftspolitikk Norwegian Directorate of Health, 2012

92 3. Prioriter det vi kan gjøre noe med fremfor det vi gjerne vil gjøre noe med! Siv Jensen Finansminister

93 3. Mulighetene Vi må forebygge unødige negative følger av å leve med bipolar lidelse, schizofreni, anoreksi, autisme and ADHD. Men vi vet ikke hvordan vi skal forebygge dem Heldigvis, kan vi i noen grad forebygge de sykdommene som berører de fleste og er dyrest for samfunnet: Depresjon (Cuijpers, 2009) Angstlidelser Alkoholmisbruk Khadjesari et al., 2011; Muños et al, 2013; Cuijpers et al., 2009; Månsdotter et al., 2007; Neil & Christensen, 2007; Barrett & Turner, 2001

94 4. Prioriter tiltak rettet mot den del av befolkningen som har lav og middels risiko fremfor dem med høy risiko! Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

95 4. Bell curve forskyvning i befolkninger Forskyve hele befolkningen til en litt lavere risiko, hjelper flere enn å forskyve individer med høy risiko til en lavere risiko kategori

96 5. Prioriter befolkningsrettede tiltak fremfor målgrupperettede! Siv Jensen Finansminister

97 5. Universelle tiltak Mackenbach et al, 2012 Oppsummering av alle vellykkede forebygginsprogrammer i Nederland Resultat: Universelle tiltak: ¾ av effektene Målgrupperettede: ¼ av alle effektene Utgangshypotese: Samme i psykisk helse

98 6. Prioriter tiltak ut fra kostnad-nytte fremfor alvorlighetsgrad! Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

99 6. Prioriter lønnsomme løsninger fremfor alvorlighetsgrad Vi må bry oss om, om det koster 1 krone å spare 1000 kroner eller om det koster 1000 kroner å spare en Opptrappingsplanen for psykisk helse til 30 mrd kroner hadde ingen vurdering av kostnad-nytte Heller ikke om folk ble bedre eller om behandlingen ble bedre Selv ikke verdens rikeste land har råd til å fortsette slik!

100 6. Prioriter lønnsomme løsninger fremfor alvorlighetsgrad Politikere prioriterer gjerne de alvorligste tilstandene fremfor lønnsomhet (kostnad-nytte) Finn de mest kostnadseffektive tiltakene, f. eks. Høy kvalitet i alle barnehager Jaffe, van Hulle, Rodgers, 2011; Sylva et al., 2011, Pianta, 2009 Tidlig intervensjon mot depresjon/angst i kommunene Cuijpers, 2009; Smith, 2009 Psykisk helse i læreplanen for grunnskolen Stram alkoholpolitikk Skog m.fl. 100

101 7. Prioriter tiltak utenfor fremfor innenfor helsetjenstene! Siv Jensen Finansminister

102 7. Utenfor helsetjenestene Helsetjenestene produserer ikke helse De reparerer den! Helse produseres der folk lever sine liv: Familien Barnehagen Skolen Arbeidsplassen Kultur og idrett I høyinntektsland har bedre helsetjenester liten effekt på folkehelsen Marks, 2000

103 8. Invester i sped- og småbarn før alle andre inkludert de eldste! Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

104 Barn er bedre enn bank og børs! Nobelprisvinner i økonomi, James J. Heckman, 104

105 Heckman, James J. (2006). " Skill Formation and the Economics of Investing in Disadvantaged Children, Science, 312(5782):

106 8. De første leveårene Sterk evidens for at debuten for de fleste psykiske lidelser skjer i barne-/ungdomsalder, sjelden forsvinner av seg selv, og betydelig øker risiko for sam- og multisykelighet senere i livet de Graf et al., 2011; Kessler et al., 2011, Beesdo et al., 2010, 2009 Slike mønstre øker den psykososiale uførhet og bidrar kraftig til sykdomsbyrden fra psykiske lidelser for samfunnet Wittchen et al.,

107 Siv Jensen Finansminister 9. Prioriter kommunenes nivå av positiv psykisk helse og psykiske belastninger fremfor å telle antall tilfeller av psykisk sykdom!

108 9. Kommunens belastningsnivå Andelen alkoholmisbrukere/avhengige er en direkte følge av det totale nivå av alkohoinntak i befolkningen (Ole Jørgen Skog) Tilsvarende, kan andelen med vanlige psykiske lidelser være en direkte følge av nivået av psykiske belastninger i kommunen Mest effektive forebygging av alkoholmisbruk/ avhengighet er å redusere nivået av totalinntak i kommunen Mest effektiv forebygging av vanlige psykiske lidelser kan være å redusere det totale nivå av psykiske belastninger Evidens mangler enda, men kan hypotese kan testes

109 10. Reguler ved lov at ethvert større helse-fremmende eller sykdomsforebyggende tiltak må ha et design og et budsjett for uavhengig vitenskapelig vurdering av om det er gjennomførbart, virker, lønner seg, og folk vil ha det!. Slutt å sløse bort penger!

110 10. Prioriter tiltak med en plan og et budsjett for uavhengig vitenskapelig evaluering av virkningen. Avvis tiltak uten slik plan og budsjett Som med behandling, må forebygging bygge på kunnskap Forby bruk av store penger på helsefremmende og sykdomforebyggende tiltak der det ikke er noen plan og budsjett for vitenskapelig vurdering av: Lar det seg gjennomføre? (Implementering) Virker det? (Effekt) Lønner det seg? (Kostnad-nytte) Vil folk ha det? (Brukertilfredshet) Uten, lærer vi ikke av våre erfaringer og kaster bort penger 110

111 Foajéen i Hotel Radisson Blue 22. mars, kl 07:42 (Morgenen etter) Tenk om noen får greie på dette, Jonas? 111

112 «Jensen-Støre-planen» Holte, A. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Mental kapital før psykisk sykdom 2. Helsefremmende før sykdomsforebyggende 3. Hva vi kan før hva vi ønsker å gjøre noe med 4. Lav- og middels risko før høyrisiko grupper 5. Universelle tiltak før målgrupperettede 6. Kostnad-nytte før alvorlighetsgrad 7. Utenfor fremfor innenfor helsetjenestene 8. De første leveårene før alle andre 9. Belastningsnivå foran antall tilfeller 10.Evaluering og evidens før gode intensjoner

113 Hotel Radisson Blue Tallinn, Estland 22. mars,

114 Stortinget, Oslo, Norge, Onsdag, 23. mars, 2015, kl

115 «Tallin-seminaret», Stortinget, Oslo, Norge, Onsdag, 23. mars, 2015, kl

116 Konkrete grep 116

117 Nå som vi arbeider med budsjettet og dere har vært på kurs i Tallinn, Siv og Jonas, hva er de viktigste grepene? 117

118 Nasjonalt og kommunalt Full sysselsetting Gradert sykemelding Arbeid med bistand Vekk med barnefattigdom Stram alkoholpolitikk Psykisk helsefremmende familier, barnehager, skoler og arbeidsplasser Fysisk aktivitet i barnehage og skole Middelhavskost i barnehage og skole Vekk med søppelmat & sukkerdrikk Kommunal psykisk helsetjeneste med kommunepsykolog og tidlig intervensjon i alle kommuner 118

119 Jeg vil ha noen organisatoriske grep som ikke koster penger! 119

120 Slutt å sektorisere huene til ungene våre! Følelser, angst, depresjon = helse = helsevesenet (HOD) Tenkning, språk og læring = utdanning = barnehage/skole) (KD) Adferd, rus, mor og far = familie og oppvekstmiljø (BLID) Tanker? Det er PPT det! Mobba? Er ikke det KD? Jeg er barnevern og BLD! Jeg er adferdsforstyrra. Det er BUFetat! Jeg går i barnehagen, det er Udir! 120

121 Lovfest «Familiens hus» i alle kommuner! Slå sammen PPT og Skolehelsetjenesten! Flytt helsestasjonskontrollene til barnehagen! Skole og barnehage Li skole, Bergen Helsesøster torsd Skolelege 1 torsd. pr. mnd

122 Hva ellers skal vi satse på? Hva er de viktigste arenaene? 122

123 Helsestasjonene! Barnehagene! Skolene! Familien! Kosthold! Fysisk aktivitet! Torbjørn Røe Isaksen 123 Kunnskapsminister

124 Og skulle dere velge en arena, hva ville dere da prioritere? 124

125 «Jensen-Støreplanen» Holte, A. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Mental kapital før psykisk sykdom 2. Helsefremmende før sykdomsforebyggende 3. Hva vi kan før hva vi ønsker å gjøre noe med 4. Lav- og middels risko før høyrisiko grupper 5. Universelle tiltak før målgrupperettede 6. Kostnad-nytte før alvorlighetsgrad 7. Utenfor helsetjenesten fremfor innenfor 8. De første leveårene før alle andre 9. Belastnings/trivsels-nivå foran antall tilfeller 10.Evaluering og evidens før gode intensjoner

126 Barnehagene! Barnehagene! Barnehagene! Barnehagene! Barnehagene! Barnehagene! Torbjørn Røe Isaksen 126 Kunnskapsminister

127 Helsestasjonen

128 Brugha et al, 2011 (Trent, UK, 5.1 mill.) Randomised prospective cluster trial Trening av helsesøstre (HS) i å identifisere og forebygge depresjon enkle kognitive teknikker Ikke-dep (EPDS < 12) mødre 6 uker etter fødsel Intervensjonsgruppe: N=1474 mødre; N = 89 HS Kontrollgruppe (CAU): N= 767 mødre; N = 49 HV Høyrisikogruppe: Baseline EPDS skåre: 6-11 Lavrisikogruppe: Baseline EPDS skåre: 0-5 Oppfølging: 6, 12, 18 måneder etter fødsel

129 Brugha et al, 2011 Results Intervensjongruppen: 29% mindre sjanse for dep (EPDS > 12) enn i Kontrollgruppen ved 6 mnd Opprettholdt ved 18 mnd ES lik i høy- og lavrisikogruppen: z = -.28 Høyrisikogruppen «dep spart»: 31 av 271 (11,4%) Lavrisikogruppen «dep spart»: 46 av 1474 ( 3,1%) ~50% flere depressive tilstander spart i lavrisikogruppen enn i høyrisikogruppen > 99% sannsynlighet for kostnads-effektiv Resultater justert for å bo alene, tidligere depresjoner, livshendelser, EPDS score Effect size: Cohen s d: 0.2 = small, 0.5 = moderate, 0.8 = large

130 Barnehagen

131 Høykvalitetsbarnehager Flere store representative prospektive befolkningsbaserte longitudinelle oppfølgingsstudier fra Europa og USA Inkludert kostnad-nytte-analyser Flere pågår Enda ingen oppdaterte review/meta-analyser Venter fortsatt på store storskala RCT-er, og det kommer kanskje aldri.

132 Høykvalitetsbarnehager - oppsummert Styrker tenking og sosial mestring Beskytter mot psykiske lidelser Bedrer skoleprestasjoner Sterkest effekt på vanskeligstilte God effekt også for bedrestilte Stabiliserer vanskelige livsperioder Reduserer sosial ulikhet i helse Langtidsvirkning (15) år (prospektivt) Kanskje voksen høyere utdanning, sysselsetting (retrospektivt) Samfunnsøkonomisk lønnsomt: Snitt = +1,8 mill NOK/barn (USA) Alder ved oppstart (1,2,3 år) uten betydning Høy eksponeringsmengde (= 40 timer) ikke skadelig Kvalitet eneste som teller for barna og samfunnet Jaffe et al, 2011; Sylva et al, 2011; FHI, 2011; Havnes & Mogstad, 2010; Pianta, 2009; Lekhal et al, 2011/12, Zachrisson et al, 2013; Duncan & Sojoumer, 2013; Campbell et al, 2014; Zachrisson 132 & Dearing, 2014.

133 Barnehagene, barnehagene, barnehagene! Det er sunt! Det er smart! Og det er gøy! 133

134 Skolen

135 Skolen Skolen som psykisk helsefremmende organisasjon Organisasjonsindikatorer på psykiske helse Identitet, mening, tilhørighet, mestring, sosial støtte, sosialt nettverk Psykisk helse på læreplanen i barnehage og grunnskole Allmennfag som helse, historie, norsk, matte Løpende antimobbeprogram Nina B. J. Berg: Føre var! Forebyggende psykisk helsearbeid i skolen Gyldendal Akademisk, 2012 Solid dokumentasjon: Olweus, Zero «Psykisk helse i skolen» Godt dokumentert, svakt implementert F. eks Zippys venner, VIP 135

136 Effekter på positiv psykisk helse, trivsel, sosial og emosjonell læring (SEL) Weare & Nind, 2011 Samlet effekt: Liten-middels positiv ES: Adi et al., 2007a, Durlak, 2007, 2011 Sosial og emosjonell kompetanse: Middels-sterk positiv ES Catalano et al., 2002; Scheckner et al., 2002; Berkowitz et al, 2007 Selvfølelse og selvtillit: Middels positiv ES: på tvers av fem reviews Haney et al, 1998; Ekeland et al., 2004; O Mara et al., 2006; Durlak et al, 2007; Sklad et al., Cohen s d: 0.2 = liten, 0.5 = middels, 0.8 = stor effekt

137 Effekter på depresjon og angst 19 reviews av internaliserende plager og lidelser Depresjon, angst Samlet positiv effekt av innsats i skolearbeidet 9 reviews på kun skolearbeid: Liten-middels positiv effekt ES: Payton et al., 2008; Reddy et al., 2009; Sklad et al., studie: Middels-stor positiv effekt ES: Browne et al., 2004 Cohen s d: 0.2 = liten, 0.5 = middels, 0.8 = stor effekt

138 Barn med høy risiko for angst og depresjon Sterkest virkning på barn med høy risiko Middels virkning på barn med mildere problemer Sterk effekt (ES: ) for noen spesifikke selektive tiltak og virkemidler Horowitz & Garber, 2006; Browne et al., 2004; Reddy et al., 2009; Payton et al., Cohen s d: 0.2 = liten, 0.5 = middels, 0.8 = stor effekt

139 Effekt på adferdsproblemer: Vold, mobbing, konflikt, aggresiv adferd Universelle tiltak: liten og positiv effekt ES: 0.1 Markert sterkere effekt på barn med høy risiko ES: Catalano et al., 2002; Mytton et al., 2002; Scheckner et al., 2002; Wilson et al., 2003; Wilson & Lipsey, 2006a; Adi et al., 2007b; Garrard & Lipsey, 2007; Hanh et al., 2007; Blank et al., 2009; Farrington and Ttofi, Kognitiv adferdsorienterte tiltak størst effekt ES: 0.5 Beelman and Losel, 2006; Shucksmith, et al., 2007 Cohen s d: 0.2 = liten, 0.5 = middels, 0.8 = stor effekt

140 Skole - Oppsummert Sterk gruppe av programmer som styrker psykisk helse i skolen Klar, gjentatt evidens for positiv effekt på psykisk helse og trivsel Sosial/emosjonell kompetanse: Positiv, middels-sterk effekt Angst og depresjon: Positiv, liten-middels effekt Adferdsproblemer: Positiv, liten-sterk effekt Universelle tiltak: Positiv på psykisk helse, trivsel, psykiske plager og lidelser, vold, mobbing og prososial adferd; liten-middels effekt Risikogrupperettete tiltak: Sterkere effekt Svært få eksempler på negative virkninger av programmene Cohen s d: 0.2 = liten, 0.5 = middels, 0.8 = stor effekt

141 Tiltaket: Suksess-faktorene Weare & Nind, 2011 Knyttet til den akademiske læringen God balanse mellom universelle og målgrupperettede tiltak Starter tidlig og fortsetter oppover i alderstrinnene Gjør god nytte av ledere Setter ferdigheter i sentrum Solid iverksatt i hele skolen (whole school approach)

142 Fysisk aktivitet (FA) Oppsummering (Mammen & Faulkner, 2013) 30 prospektive longitudinelle studier Hovedsakelig epidemiologiske De fleste av høy kvalitet Få randomiserte kontrollerte forsøk Depresjon Cut-off scåre på selv-rapportmål Direkte mål, inkl. leges diagnose

143 Fysisk aktivitet (FA), Oppsummering Mammen & Falkner, /30 studier: Baseline FA negativt forbudet med risiko for senere depresjon Lovende evidens: Ethvert nivå av FA kan forebygge fremtidig depresjon Inkludert lave nivåer (f. eks. gå < 2 ½ time/uke) 2 timer/uke reduserer risiko 63% relativt til passivitet Økt intensitet, varighet, frekvens, el. volum forbundet med redusert sjanse for depresjon Klart dose-respons forhold ikke enda vist

144 Fysisk aktivitet: Konklusjon Mammen & Falkner, 2013 «Fra et folkehelseperspektiv, kan økt fysisk aktivitet være en verdifull strategi til å fremme psykisk helse ved at det reduserer risiko for depresjon»

145 Men effektstrørrelsene er jo så små! 145

146 Hvordan gjøre en liten effektstørrelse stor: Et stykke magi Statistisk modellering ved: Espen Røysamb, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, i samarbeid med Arne Holte, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo

147 0,45 0,40 0,35 0,30 Forekomst av psykiske lidelser blant barn og unge (< 18 år) 0,25 0,20 8% 0,15 0,10 0,05 0,00-3,5-3,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 Normal fordeling av sårbarhet

148 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00-3,5-3,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 Forskyvning av gjennomsnittet til venstre

149 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00-3,5-3,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 Forskyvning av gjennomsnittet til venstre

150 0,45 0,40 0,35 Forekomst før 0,30 0,25 Forekomst etter 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00-3,5-3,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 Liten effektstørrelse = Stor effekt på befolkningen

151 Statistiske forutsetninger Normalfordeling av sårbarhet Standardisert fordeling Cut-off 8% (cf. prevalens for barn) = sd =1.4 Z-skåre transformering Forskyvning av fordelingen med 0,3 standardavvik som er det som vanligvis oppnås med universelle tiltak i normalbefolkningen med intervensjoner rettet mot å styrke psykisk helse og/eller trivsel og velvære

152 Utrolig!!! Siv Jensen Finansminister 152

153 Jeg tror vi fikk til noe bra der borte, Jonas! Siv Jensen Finansminister Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

154 Ja, ikke sant, Siv?? Torbjørn Røe Isaksen 154 Kunnskapsminister

155 Slik bygger vi psykisk helse 155

156 Tilskrivbar risiko (PAR) på befolkningsnivå for HSCL-25 > 1,75 justert for kjønn og alder Folkehelseinstituttet: Psykisk helse i Norge 2011:2 156

157 Når den psykiske helsen svikter 1. Jeg er ingenting, jeg er ingenting verd. 2. Alt er meningsløst, ingen har bruk for meg. 3. Jeg får ingenting til. Jeg duger ikke til noe. 4. Jeg er hører ikke hjemme noe sted. 5. Jeg tør liksom ingenting, jeg er alltid redd. 6. Jeg har ingen å dele tankene og følelsene mine med. Det er ingen som kjenner meg, som bryr seg om meg, som jeg vet passer på meg når det trengs. Jeg er egentlig helt alene. 7. Verden bare skjer utenfor meg. Hva jeg gjør eller ikke gjør, spiller igjen rolle. 157

158 Når den psykiske helsen virker 1. Jeg vet hvem jeg er, ikke fantastisk, men god nok 2. Heldigvis er det noen som trenger meg 3. Det er i hvert fall noe jeg duger til 4. Jeg vet godt hvor jeg hører hjemme 5. Jeg kan tenke, føle og utfolde meg uten å være redd 6. Jeg har noen å dele tankene og følelsene mine med. Det er noen som kjenner meg, som bryr seg om meg, som jeg stoler på at passer på meg når det trengs. 7. Det betyr faktisk noe for andre hva jeg gjør og ikke gjør 158

159 Mediatorene/Moderatorene Syv kilder til psykisk helse Identitet og selvrespekt: følelse av å være noe, noe verdt Mening i livet: følelse av å være del av noe større enn en selv, at det er noen som trenger en Mestring: følelse av at man duger til noe Tilhørighet: følelse av å høre til noen og høre hjemme et sted Trygghet: kunne føle, tenke og utfolde seg uten å være redd Fellesskap og sosial støtte: noen å dele tanker og følelser med, noen som kjenner en, bryr seg om en, vil passe på en når det trengs Deltakelse og involvering: engasjerer meg og engasjeres i 159 andre

160 Positiv psykisk helse Tilstand av trivsel og velvære der hvert enkelt individ kan virkeliggjøre sitt eget potensiale, mestre normale utfordringer i livet, arbeide produktivt og fruktbart og være i stand til å bidra til samfunnet rundt seg 160

161 Tror du det, Jonas? De kunne ha hjulpet oss i barnehagen, Siv. 161

162 Hedda-Pernille Sørensen 8 år 162

163 Hanna Marina Lie (16 år) Avbrutt videregående 20% økt sannsynlighet for å bli ung og uføretrygdet 163

164 Svein (56), uføretrygdet siden han var 42 Depresjon 164

165 Reine julekvelden! Yeeeeeah! 165

166 Tiden er ute! Siv Jensen Finansminister 166

167 Investering i oppvekstkommunen Hamar hva må til for å lykkes? Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Hamar kommune Hamar kulturhus,

168 168

169 169

170 Barnehagen

171 Barnehagerevolusjon! Barnehagerevolusjon Radikalt ny situasjon i Norge: Like mange barn i barnehagen som på helsestasjon (98% av 4-år) Fra tidlig alder (80% av 1-2 år) Alle er der! Sammenhengende i flere år Naturlig samspill med andre barn Observert av fagpersonell Som møter foreldre 2 x daglig Stort statlig ansvar: Ingen må ta skade Unik arena for forebygging 171

172 Høykvalitetsbarnehager Flere store representative prospektive befolkningsbaserte longitudinelle oppfølgingsstudier fra Europa og USA Inkludert kostnad-nytte-analyser Flere pågår Enda ingen oppdaterte review/meta-analyser Venter fortsatt på store storskala RCT-er, og det kommer kanskje aldri.

173 Høykvalitetsbarnehager - oppsummert Styrker tenking og sosial mestring Beskytter mot psykiske lidelser Bedrer skoleprestasjoner Sterkest effekt på vanskeligstilte God effekt også for bedrestilte Stabiliserer vanskelige livsperioder Reduserer sosial ulikhet i helse Langtidsvirkning (15) år (prospektivt) Kanskje voksen høyere utdanning, sysselsetting (retrospektivt) Samfunnsøkonomisk lønnsomt: Snitt = +1,8 mill NOK/barn (USA) Alder ved oppstart (1,2,3 år) uten betydning Høy eksponeringsmengde (= 40 timer) ikke skadelig Kvalitet eneste som teller for barna og samfunnet Jaffe et al, 2011; Sylva et al, 2011; FHI, 2011; Havnes & Mogstad, 2010; Pianta, 2009; Lekhal et al, 2011/12, Zachrisson et al, 2013; Duncan & Sojoumer, 2013; Campbell et al, 2014; Zachrisson 173 & Dearing, 2014.

174 Barnehagene, barnehagene, barnehagene! Det er sunt! Det er smart! Og det er gøy! 174

175 Er det skadelig? De minste under 1 1 ½ år? Sikker tilknytning? God nok kognitiv stimulering? Uheldig langtidsvirkning på: Følelser - emosjoner? Tenkning - kognisjon? Adferd? En rekke tidligere undersøkelser fra USA: Barnehager gjør de aller minste rastløse, urolige, aggressive Generaliserbart? Seleksjonseffekter? Jaffe, van Hulle, Rodgers: Effects of Nonmaternal Care in the First 3 Years on Children s Academic Skills and Behavioral Functioning in Childhood and Early Adolescence: A Sibling 175 Comparison Study. Child Development, 2011.

176 USA Forskningen sterkt USA-dominert Store litteraturoppsummeringer konkluderer at barnehage gir økte adferdsproblemer Norge og USA svært forskjellige Samfunnsstruktur Barne- og familiepolitikk Barnehager Trenger mer relevante undersøkelser Bradley & Vandell, 2007; Jacob,

177 Er tidlig start skadelig? Lekhal et al., 2011/2012 Norsk prospektiv studie av barnepassordning, alder ved oppstart i barnehage, bakgrunnsfaktorer, adferdsproblemer og språkutvikling ved 3 års alder barn i Mor-barnundersøkelsen Ingen sammenheng barnepassordning og adferdsproblemer ved 3 år Ingen sammenheng med oppstartsalder Positiv effekt på språkutvikling Forskjell USA og Norge kan skyldes ulik barnepolitikk 177 Synnve Schjølberg

178 Er tidlig start skadelig? Søskendesign: Jaffe et al., 2011 USA, 9000 barn, representativ Oppstart barnepassordning i 1., 2., 3. leveår Fulgt opp ved 4-13 års alder Utfallsmål 1: Adferdsproblemer, ADHD-symptomer, trass 5-7 år år Utfallsmål 2: Akademisk kompetanse: Matte og lese 5-7 år år Kontrollert for i tillegg til felles søskenbakgrunn Barnets temperament før 12 mnd Fødselsvekt Rekkefølge i søskenrekken Mors intelligens Mors alder ved første fødsel Mors ekteskapelige status Familiens inntekt 178

179 Resultat Ulikt tidspunkt mellom søsken for oppstart av barnepassordning hjemmet gir ingen forskjell i senere akademiske ferdigheter eller adferd God kontroll for seleksjonseffekter visker bort alle effekter av tidspunkt for barnepass utenfor hjemmet Hvis det er effekter av tidspunkt før treårs alder for omsorg utenfor hjemmet iverksettes er de eventuelt svært små og ikke konsistente over tid Tilsvarende funn i FHIs undersøkelse fra Norge Jaffe, van Hulle & Rodgers,

180 Konklusjon: Er tidlig start skadelig? Nei, tidspunkt for oppstart i barnehage har ingen betydning verken for senere skolepresasjoner eller adferdsutvikling, ikke i USA, ikke i Norge 180

181 Er lange dager skadelig? Zachrisson et al., Child beh., 2013 Mors rapportering ved 18 og 36 måneder på kortversjoner av: Child Behavior Check List (eksternalisering) Attention problem scale Aggressive behavior scale Familie og prenatale risikofaktorer Søskensammenligninger for barn 181

182 Zachrisson et al., Child behavior, 2013 Antall timer i barnehage <40 timer har liten effekt på problemadferd Forskjell i problemadferd hos barn passet 100 % hjemme og barn i barnehage >40 timer er svært liten Har liten praktisk betydning fordi < 4 % er så lenge i barnehagen 182

183 Beskytter barnehager mot psykiske vansker? Zachrisson & Dearing, 2014 Ja, god barnehage beskytter barn i familier med dårlig råd mot psykiske vansker barn m fam. studert fra 1,5-3 år Dårligere råd, mer adferdsvansker Utagering Engstelse Bedre råd, mindre adferdsvansker Klart størst sammenheng hos dårligst råd 183

184 Zachrisson & Dearing, 2014 Barna i barnehage generelt mindre engstelige mindre sosial tilbaketrekning ikke mer vansker når dårligere råd Ikke slik variasjonseffekt på utagerende barn Barn passet hjemme, familiebarnehage, barnepark, dagmamma viste klar sammenheng mellom endring i familieinntekt og barnas engstelses- og tilbaketrekningssymptomer. 184

185 Hvilken rolle spiller kvalitet? Sylva et al. Journal of Early Childhood Research, 2011 Storbritannia, barn, representativt 141 barnehager 6 typer barnehagetyper + hjemme Utfall opp til 11 år 3+ år, barnepasstart ECERS-R: Barnehagekvalitet, 1-7 på subskalaene: Lokaler og inventar, Omsorgsrutiner, Språk og tenkning, Samhandling, Programstruktur, Foreldre og personale ECERS-E: Barnehagekvalitet 1-7 på kognitiv curriculum: Lesning, Matte, Forskning, Omgivelser, Diversity 185

186 Vurdering ved 3 og 11 år Sylva et al., Journal of Early Childhood Research, 2011 Kognisjon: Engelsk og matte National Assessment Test (BAS 3 år) Sosial kompetanse og adferd (SDQ) (ASBI 3 år) Selvregulering Positiv sosial adferd Hyperaktivitet Anti-sosial adferd Home Learning Environment (HLE), interv år Lesning Maling/tegning Bibliotek Lek/læring tall/form Alfabet/bokstav Sanger/barnerim 186

187 Sylva et al., 2011 Virker hver for seg og sammen Høy hjemmekvalitet for barn som ikke er i barnehage fremmer selvregulering (SDQ) Høy kvalitet på barnehage hos barn dårlig læringsmiljø hjemme fremmer selvregulering (SDQ) Begge kan kompensere for den andre Begge har langtidseffekter opp til 11 år 187

188 Sylva et al., 2011 Kvalitet på barnehagen påvirker både kognitiv og sosial utvikling ved 11 år Lav barnehagekvalitet gir færre langtidseffekter på kognitiv og sosial utvikling ved 11 år Middels og god barnehagekvalitet gir langt større gevinst enn svak barnehage kvalitet Betydelig forebedring av læringsmiljøet til førskolebarn - særlig for dem som kommer fra vanskelige levekår - vil gi dem sterk posisjon ved skolestart og ha langtids effekt. 188

189 Kostnad - nytte Pianta et al., Psychological Science, 2009 Perry preschool, Chicago CPC Deltids og kun 2 år før skolestart Abecederian program Full tid, helårs, fra første leveår Jobb for foreldrene mulig Alle: Nytte overgår kostnad med betydelig margin Høykvalitetsbarnehager er en fornuftig offentlig investering: Mindre fremtidige skolekostnader Mindre spesialundervisning Økte foreldreinntekter Mindre kriminalitet/delinquency Mindre risikoadferd (Abecedarian) Ubeskyttet sex, tobakksrøyking: (lavere fremtidige helsekostnader) Økte langtidsinntekter for mødre (Abecedarian) Abecedarian betaler seg selv via mors økte inntekt 189

190 Hvor viktige er langtidseffektene? Pianta et al., Psychological Science, 2009 Vanlig: % av forskjell i skoleprestasjon Mer intensive og varige programmer: Mye sterkere effekter Svært kostnadseffektivt: USA: mest kostnadsintensive programmene av topp kvalitet fra 3 år: USD (ca 1,8 mill Nkr) per barn Billigere programmer (CPC; pre-k) USD per barn Estimert økonomisk verdi av virkingen på barna kan være betydelig smlgn med kostnadene, men avhengig av kvaliteten på programmet Overført til Norge: barn x 1 mill kr = 300 mrd??? Den økonomiske fordelen for foreldrene kommer i tillegg 190

191 Sibley, Dearing, Toppelberg, Mykletun & Zachrisson, 2015 Har utbyggingen av barnehager for de minste barna i perioden født i , og endring i prisen for barnehage endret seleksjon inn i barnehage? Dvs.: Påvirker økt tilgjengelighet forskjeller i hvem som sender barna i barnehage ved 1 1/2 års alder? Resultat I: På tvers av fødselskohorter er det robust ulikhet i bruk av barnehage; mer brukt av familier med høyere utdannelse og høyere inntekt Resultat II: Forskjellen i barnehagebruk mellom familiene med lavest- og høyest utdannelse reduseres når tilgjengeligheten øker. 191

192

193

194 Sammenheng barns fungering og voksenbarn-relasjonen i barnehagen Bedre språk Mindre atferdsvansker Mindre angst - depresjon Mindre aggressivitet, irritabilitet Sterkest effekt på tilpasning/skolemodenhet Forklarer 41 % av variasjonen i tilpasning Barn med god fungering får lettere god relasjon 194

195 Fokus på lek med tall og bokstaver gir bedre forståelse av lesing-, skriving- og tall Ikke overraskende at lek med tall og bokstaver henger sammen med bedre ferdigheter hos barna. Sammenhengen er svak, men statistisk signifikant. 195

196 Tidlig start gir ikke mer symptomer på språkvansker, angst depresjon eller adferdsproblemer ved 1,5 år Hverken sårbare barna eller andre har mer symptomer på språkvansker, angst og depresjon eller adferdsproblemer ved 1,5 år om de har startet tidlig (9-12 mnd.) enn om de har startet ved vanlig alder (13-18 mnd). 196

197 Svak sammenhenger mellom alder ved oppstart og språklig og psykisk fungering ved 5 år Ingen forskjell ved 5 år mellom barn som startet i barnehagen før og etter 12 måneder Gutter med start > 18 mnd., mer angst og dep og noe svakere språk ved 5-år enn gutter som startet < 18 mnd. Jenter med start < 18 måneder, mer tilpasset /skolemodne) ved 5 år enn jenter som statet > 18 mnd 197

198 Antall timer/uke i barnehagen påvirker ikke psykisk eller språklig fungering Ingen forskjell på barn som ved 18 måneders alder var i barnehage < 25 t/uke, t/uke, og > 40 t/uke og psykisk og språklig funksjon ved 5 år 198

199 Nesten ¼ (23 %) har vansker, helseproblem, sykdom eller er spesialisthenvist ved 5 år Vurdert av pedagogisk leder eller foreldre Ikke alle disse har diagnostiserbar sykdom eller trenger spes. ped. ved 5 år Likevel: Verdt å merke seg disse barna og følge med dem over tid for å kunne sette inn tiltak ved behov 199

200 Svært små forskjeller mellom offentlig og privat barnehage Generelt sett svært små forskjeller på svarene gitt fra offentlig eide og privat eide barnehager 200

201 Ingen grunn til å tro at den store økningen i bruk av barnehage i Norge har gått utover kvaliteten i tilbudet på slik måte at det å gå i barnehage har en negativ effekt på barns utvikling 201

202 > 40 t/uke: Mer språkvansker og eksternaliserende vansker ved både 1,5 år og 5 år Sterkest sammenheng ved 5 år med eksternaliserende vansker hos gutter med nevrobiologisk risiko. Sterkest sammenheng ved 1,5 år med språkvansker hos jenter med nevrobiologisk risiko. Jenter med nevrobiologisk risiko mer internaliserende vansker ved 5 år. 202

203 Gruppestørrelse henger sammen med språkutvikling og atferd. For jenter med nevrobiologisk sårbarhet er store barnegrupper (25-40) sterkt assosiert med mer språkvansker ved 5 år. Språkvansker hos jenter med nevrobiologisk sårbarhet synker over tid om de går i små grupper (1-14 barn). Gutter med vanskelig temperament har mindre internaliserende atferd hvis de går i store grupper 203

204 Høy andel ufaglærte forbundet med mer internaliserende atferd hos gutter Gutter i barnehager med høy andel ufaglerte har mer internaliserende atferd (angst og depresjon) 204

205 Utilstrekkelig plass til læring forbundet med mer språkvansker og mer eksternaliserende atferd Tydelig og generell sammenheng mellom utilstrekkelig plass til læringsaktivitet og økte symptomer på språkvansker og eksternaliserende Sterkest for gutter med nevrobiologisk risiko Eksternaliserende vansker hos gutter med nevrobiologisk risiko øker over tid om det er utilstrekkelig plass til læringsaktiviteter 205

206 Manglende nærhet og konfliktfylt relasjon til pedagogisk leder henger sammen med språk og atferd hos alle Manglende nærhet voksen-barn forbundet med mer språk- og atferdsvansker generelt Sterkest sammenheng med atferdsvansker blant jenter med nevrobiologisk sårbarhet. Konfliktfylt relasjon sterkt assosiert med eksternaliserende atferd Konfliktfylt relasjon øker eksternalisering over tid Ved 5 år har 70% av gutter med konfliktfylt relasjon mer eksternaliserende atferd enn gutter med god relasjon. 206

207 Faktorer ved personalet henger sammen med flere symptomer på språkvansker og atferdsvansker hos jenter Lite samarbeid i personalet forbundet med økt eksternaliserende atferd hos jenter med nevrobiologisk risiko Jenter med vanskelig temperament har mer språkvansker om det er lav entusiasme i personalet Lav entusiasme i personalet forbundet med eksternaliserende adferd hos jenter generelt 207

208 Sjeldent tilbud av planlagt kreativ og fysisk lek henger sammen med flere symptomer på språkvansker og atferdsvansker. Sjeldent tilbud (annenhver uke eller sjeldnere) av planlagt kreativ eller fysisk lek forbundet med mer språkvansker generelt Sterkest for sårbare gutter Sjeldent tilbud forbundet med mer internaliserende atferd, tristhet, nedstemthet hos gutter generelt Blant gutter med nevrobiologisk risiko i barnehager med godt tilrettelagt kreativ og fysisk lek får mindre språkvansker over tid. 208

209 Min barnehage. Strukturell kvalitet Barnegruppens sammensetning Gruppestørrelser Voksen-barn ratio Personellkvalifikasjoner Tjenester til barn og familie Dagslengde Konsept, pedagogikk, program Lønn Utviklingsmuligheter Ledelse Menn Minioritetsanatte Systematisk observasjon Personal-feedback F. eks. Marte Meo 209

210 Min barnehage. Prosess-kvalitet Barns direkte opplevelse med folk/gjenstander Måten pedagoger gjør ting på Kvalitet i samhandlingen mellom/med barn/foreldre Tilgang på aktiviteter Dynamisk, avhengig av det enkelte barns behov Nære prosesser viktigst Lamb, 1998; NICHD ECCRN, 2002, Vandell,

Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får men mer fornuftig samfunnsøkonomi

Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får men mer fornuftig samfunnsøkonomi Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får men mer fornuftig samfunnsøkonomi Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Karl Evang-seminaret

Detaljer

Ung i Vestfold Ekspertkommentar

Ung i Vestfold Ekspertkommentar Ung i Vestfold Ekspertkommentar Arne Holte Professor, Dr. Philos. Assistrende Direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Ung i Vestfold Vestfold Fylkeskommune Park Hotell, Sandefjord, 25. nov, 2013 Når den

Detaljer

Kvalitetsbarnehager og barnehagelærerens rolle i et psykisk folkehelseperspektiv, herunder medvirkning og medbestemmelse.

Kvalitetsbarnehager og barnehagelærerens rolle i et psykisk folkehelseperspektiv, herunder medvirkning og medbestemmelse. Kvalitetsbarnehager og barnehagelærerens rolle i et psykisk folkehelseperspektiv, herunder medvirkning og medbestemmelse. Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Sats på forebygging!

Sats på forebygging! Sats på forebygging! Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Mot til å se evne til å handle Rogaland A-senter Korus Vest Stavanger Fylkesmannen i Rogaland Quality

Detaljer

Psykisk helse hos barn og unge fremtidige utfordringer

Psykisk helse hos barn og unge fremtidige utfordringer Psykisk helse hos barn og unge fremtidige utfordringer Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Folkehelsekonferansen Ung fremtidshelse i nord UiT, Amathea,

Detaljer

Svaret er: «Barnehage og skole». Spørsmålet er:" Hvor skal vi sette inn innsatsen hvis vi vil ha et psykisk friskere folk?"

Svaret er: «Barnehage og skole». Spørsmålet er: Hvor skal vi sette inn innsatsen hvis vi vil ha et psykisk friskere folk? Svaret er: «Barnehage og skole». Spørsmålet er:" Hvor skal vi sette inn innsatsen hvis vi vil ha et psykisk friskere folk?" Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Mye må gjøres annerledes, mange må gjør mer - sammen

Mye må gjøres annerledes, mange må gjør mer - sammen Mye må gjøres annerledes, mange må gjør mer - sammen Molde 15. april 2015 Disposisjon Fakta om barn og unge Forebygging og folkehelsearbeid Helhetlige tjenester til barn og unge Aktiv brukermedvirkning

Detaljer

Barn, ungdom og psykisk helse: Strategi og konkrete grep

Barn, ungdom og psykisk helse: Strategi og konkrete grep Barn, ungdom og psykisk helse: Strategi og konkrete grep Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Folkehelsealliansen i Nordland PBL-huset, Bodø 11. november,

Detaljer

Psykisk helse hos barn og unge i et samfunnsperspektiv

Psykisk helse hos barn og unge i et samfunnsperspektiv Psykisk helse hos barn og unge i et samfunnsperspektiv Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Ung 2014 Endring og undring Landskonferansen for barn og unges

Detaljer

Slik styrke vi psykisk helse, førebyggje psykiske lidingar og får ein meir fornuftig samfunnsøkonomi

Slik styrke vi psykisk helse, førebyggje psykiske lidingar og får ein meir fornuftig samfunnsøkonomi Slik styrke vi psykisk helse, førebyggje psykiske lidingar og får ein meir fornuftig samfunnsøkonomi Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Samhandling om

Detaljer

Psykisk helse: Slik øker vi gjennomføringsgraden i videregående skole

Psykisk helse: Slik øker vi gjennomføringsgraden i videregående skole Psykisk helse: Slik øker vi gjennomføringsgraden i videregående skole Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Nasjonal Erfaringskonferanse Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Hur främjar vi psykisk hälsa, förebygger psykisk sjukdom och får en mer förnuftig samhällsekonomi?

Hur främjar vi psykisk hälsa, förebygger psykisk sjukdom och får en mer förnuftig samhällsekonomi? Hur främjar vi psykisk hälsa, förebygger psykisk sjukdom och får en mer förnuftig samhällsekonomi? Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Folkehelseinstituttet Sociala investeringar Insatser

Detaljer

Arne Holte, Fagdirektør Område for psykisk og fysisk helse Folkehelseinstituttet Professor, UiO

Arne Holte, Fagdirektør Område for psykisk og fysisk helse Folkehelseinstituttet Professor, UiO Psykisk helse: Inkludering og tidlig innsats. Slik fremmer vi barn og unges psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får en mer fornuftig samfunnsøkonomi Arne Holte, Fagdirektør Område for psykisk

Detaljer

Barnehagene, barnehagene, barnehagene!

Barnehagene, barnehagene, barnehagene! Barnehagene, barnehagene, barnehagene! Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Åpning av barnehageåret 2013/14 Bodø, 14. august, 2013 1 Barnehagene, barnehagene,

Detaljer

Slik bygger vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får en mer fornuftig samfunnsøkonomi

Slik bygger vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får en mer fornuftig samfunnsøkonomi Slik bygger vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får en mer fornuftig samfunnsøkonomi Petra Arne Holte, Fagdirektør Område for psykisk og fysisk helse Folkehelseinstituttet Professor, UiO

Detaljer

Psykisk helse blant barn og ungdom: Veier til gode liv

Psykisk helse blant barn og ungdom: Veier til gode liv Psykisk helse blant barn og ungdom: Veier til gode liv Barnekonvensjonsprosjektet i Buskerud Arbeidseminar Sundvollen, 13. oktober 2014 Ragnhild Bang Nes Plan Psykisk helse blant barn og ungdom Veier til

Detaljer

Vi trenger et krafttak for å bygge opp robust psykisk helsehjelp i kommunene!

Vi trenger et krafttak for å bygge opp robust psykisk helsehjelp i kommunene! Vi trenger et krafttak for å bygge opp robust psykisk helsehjelp i kommunene! Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Knutepunkt Sørlandet Rosfjord Strandhotell

Detaljer

Psykisk helse og forebygging

Psykisk helse og forebygging Psykisk helse og forebygging Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Landsdelssamlinga for PP-tjenesten i Nord-Norge og Statped Nord Rica Hotel Alta 18. september,

Detaljer

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Lars Lien Leder Nasjonalt kompetansesenter for rus og psykisk lidelse. Professor II Høgskolen i Hedmark, Avdeling for Folkehelse Hva er spesielt med den psykiske

Detaljer

Trivsel, utvikling og kvalitet i «fremtidens» barnehage. Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU

Trivsel, utvikling og kvalitet i «fremtidens» barnehage. Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU Trivsel, utvikling og kvalitet i «fremtidens» barnehage Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU 1-2 åringer i barnehage 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2001 2002

Detaljer

Psykisk helse: Forebygging gir ikke bare et friskere folk, men også god samfunnsøkonomi

Psykisk helse: Forebygging gir ikke bare et friskere folk, men også god samfunnsøkonomi Psykisk helse: Forebygging gir ikke bare et friskere folk, men også god samfunnsøkonomi Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt 24. mai, 2012 Folkehelsekonferansen

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

FORSLAG FRA ARBEIDERPARTIET OM SATSING PÅ PSYKISK HELSE I SKOLEN

FORSLAG FRA ARBEIDERPARTIET OM SATSING PÅ PSYKISK HELSE I SKOLEN FORSLAG FRA ARBEIDERPARTIET OM SATSING PÅ PSYKISK HELSE I SKOLEN Forslagsstillere: Karianne Tung, Tove Karoline Knutsen, Freddy de Ruiter, Ruth Grung, Trond Giske, Christian Tynning Bjørnø Innledning Psykiske

Detaljer

Frafall i skolen og bruk av ungdomshelseundersøkelser

Frafall i skolen og bruk av ungdomshelseundersøkelser Frafall i skolen og bruk av ungdomshelseundersøkelser Lars Lien, professor Høgskolen i Hedmark Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Agenda Folkehelsetriumfer hva kan vi

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Ny medisin. Oppvekst - psykisk helse, rus, kriminalitet og vold 1. november 2012, Ibsen konferansesenter, Skien

Ny medisin. Oppvekst - psykisk helse, rus, kriminalitet og vold 1. november 2012, Ibsen konferansesenter, Skien Ny medisin Oppvekst - psykisk helse, rus, kriminalitet og vold 1. november 2012, Ibsen konferansesenter, Skien Program 09.00 15.30 Møteleder: Lars Bjaadal, tidligere fylkesvaraordfører 08.30-09.00 Registrering,

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Torkil Berge og Jan Fredrik Andresen Kveldspoliklinikken Raskere tilbake, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Diakonhjemmet Sykehus, Oslo Kostnader

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer. Lars Lien, overlege og forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for rus og psykisk lidelse

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer. Lars Lien, overlege og forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for rus og psykisk lidelse Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Lars Lien, overlege og forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for rus og psykisk lidelse Hva er spesielt med den psykiske helsen? Halvparten av oss utvikler psykisk

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Funn fra en longitudinell studie om atferdsproblemer og sosial kompetanse. Ane Nærde og Harald Janson Psykologikongressen 2015

Funn fra en longitudinell studie om atferdsproblemer og sosial kompetanse. Ane Nærde og Harald Janson Psykologikongressen 2015 Funn fra en longitudinell studie om atferdsproblemer og sosial kompetanse Ane Nærde og Harald Janson Psykologikongressen 2015 Ane Psykolog fra UiO Utviklingsarbeid innen helsestasjonsvirksomheten Doktorgrad

Detaljer

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS foredragets oppbygning: innledning intervensjon bakgrunn/metode/design

Detaljer

Tidlig innsats kan lønne seg

Tidlig innsats kan lønne seg 1 / 18 Tidlig innsats kan lønne seg Barnehagens betydning for barns utvikling Nina Drange, Statistisk Sentralbyrå 2 / 18 Betydningen av tidlig innsats I Over tid har forskning vist at barnehagen har stor

Detaljer

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

kols et sykdomsbyrdeperspektiv DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOLKEHELSE FRA VUGGE TIL GRAV EYSTEIN STORDAL Stiklestad 7 september 2007 HVA ER FOREBYGGING? Tiltak for å hindre at sykdom oppstår eller utvikler seg til det verre (mer

Detaljer

Folkehelsen i Norge er generelt god

Folkehelsen i Norge er generelt god Hvordan kan lokale myndigheter bidra til god psykisk helse? Ernæring og andre strategier Arnstein Mykletun Professor og psykolog Folkehelsen i Norge er generelt god Forventet levealder 84 og 80 år for

Detaljer

Hvorfor har barn i Norge få symptomer på psykiske problemer? Anne Inger Helmen Borge, Professor Dr.Psychol., Psykologisk institutt

Hvorfor har barn i Norge få symptomer på psykiske problemer? Anne Inger Helmen Borge, Professor Dr.Psychol., Psykologisk institutt Hvorfor har barn i Norge få symptomer på psykiske problemer? Anne Inger Helmen Borge, Professor Dr.Psychol., Psykologisk institutt Forskningsspørsmål og svar : Har barn i Norge færre symptomer på psykiske

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser?

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Ellinor F. Major divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Tema for dagen Hva var bakgrunnen for rapporten? Hvilke metodiske

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid - kunnskapsbasert praksis i skolen

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid - kunnskapsbasert praksis i skolen effekter av forebyggende psykisk helsearbeid - kunnskapsbasert praksis i skolen Bærum DPS for mellom 350-400 000 i Norge handler hverdagen om å takle de psykiske problemene i 2007 hadde 130 000 av de uføretrygdede

Detaljer

Psykisk helse hos eldre

Psykisk helse hos eldre Psykisk helse hos eldre Ser vi den eldre pasienten? Fagseminar Norsk psykologforening Oslo 15. oktober 2010 IH Nordhus Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Kavli forskningssenter for aldring

Detaljer

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Arnstein Mykletun Prof dr psychol Seniorforsker Nasjonalt folkehelseinstitutt, Bergen & Oslo Antall individer Hva er en psykisk lidelse? Symptomer

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Folkehelse og fysisk aktivitet Dina von Heimburg, Folkehelsekoordinator Innherred samkommune Livsfilosofi - aktivitetsfilosofi

Detaljer

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme»

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» Bø 3.mai 2016 Inger Elisabeth Borge Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» 1 Livsmestring i småskolen

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Innlandets utdanningskonferanse 2015 Kvalitet i barnehagen Høgskolelektor Ellen Nesset Mælan Barn i barnehagen Det har vært en klar økning i hvor mange barn som går i barnehage de siste årene i Norge,

Detaljer

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen Robust oppvekst i helsefremmende kommuner Ole Trygve Stigen Hva er robust oppvekst? Hva gjør en helsefremmende kommune? 2 Faktorer som har betydning for oppvekst - eksempler Familiesituasjon (stabilitet,

Detaljer

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne

Detaljer

Hvordan styrke psykisk helse hos barn og unge?

Hvordan styrke psykisk helse hos barn og unge? Hvordan styrke psykisk helse hos barn og unge? Folkehelseforum, Gran kommune 10.04.2014 Karen Hafslund og Kristine Langmyr Hva skal vi snakke om? Folkehelse i systemisk perspektiv Bronfenbrenners økologiske

Detaljer

De gode eksemplene. samarbeid med kommunene. Sjefpsykolog John Petter Mykletun:

De gode eksemplene. samarbeid med kommunene. Sjefpsykolog John Petter Mykletun: Sjefpsykolog John Petter Mykletun: De gode eksemplene samarbeid med kommunene John Petter Mykletun, sjefpsykolog, Sykehuset Buskerud TEKST: BENTE N. OWREN FOTO: THOMAS OWREN Regionalt senter for psykisk

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Fremtidens tjenester. Monica Martinussen

Fremtidens tjenester. Monica Martinussen Fremtidens tjenester Monica Martinussen Bestilling fra Gerd til RKBU-Nord Hvordan ser dere at psykiske lidelser og rusmiddelproblemer utvikler seg og forandrer seg i den tiden vi er inne i nå? Hva kan

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

Støttende relasjoner som hjørnestein i pedagogisk lederskap. May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM LP-konferansen 20/5-2015

Støttende relasjoner som hjørnestein i pedagogisk lederskap. May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM LP-konferansen 20/5-2015 Støttende relasjoner som hjørnestein i pedagogisk lederskap May Britt Drugli RKBU, NTNU og SePU, HiHM LP-konferansen 20/5-2015 Utgangspunkt Målet med pedagogisk lederskap fremme trivsel, utvikling og læring

Detaljer

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Filmklipp far og sønn i butikken Refleksjon Hva tenker jeg om det som skjer? Hvilke tanker og følelser

Detaljer

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Assisterende helsedirektør Øystein Mæland Oslo Universitetssykehus, Gaustad, 4. september 2013 Bakteppe: Forventet levetid

Detaljer

Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem?

Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem? Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem? NKVTS 10 års jubileumsseminar 19. november 2014 Tine K. Jensen, Ph.d. Envor

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Barn og unges helse i Norge

Barn og unges helse i Norge Barn og unges helse i Norge Else-Karin Grøholt Avdeling for helsestatistikk Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk sykehus og helsetjenesteforening Konferanse om barn og unges helse 8. februar 2010 Generell

Detaljer

Helse og sykdom i Norge

Helse og sykdom i Norge Nasjonal konferanse: Friskliv, læring og mestring med brukerne i sentrum Helse og sykdom i Norge 19. november 2015 Camilla Stoltenberg Direktør FolkehelseinsGtuHet Agenda Mål og prinsipper for folkehelsearbeidet

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

ALKOHOLRELATERTE SKADER I

ALKOHOLRELATERTE SKADER I ALKOHOLRELATERTE SKADER I ET SAMFUNNSMEDISINSK PERSPEKTIV Ingeborg Rossow, Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) Forelesning på årsmøtekonferanse Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Folkehelse og fysisk aktivitet Dina von Heimburg, Folkehelsekoordinator Innherred samkommune Livsfilosofi - aktivitetsfilosofi

Detaljer

Nasjonalt DPS-lederseminar Alta 15. og 16. juni 2011 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde

Nasjonalt DPS-lederseminar Alta 15. og 16. juni 2011 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde Fra ord til samhandling å gjøre gode medarbeidere bedre Nasjonalt DPS-lederseminar Alta 15. og 16. juni 2011 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde Disposisjon Psykiske lidelser er

Detaljer

Årsaker til sykefravær

Årsaker til sykefravær Årsaker til sykefravær Arnstein Mykletun Professor, seniorforsker Nasjonalt folkehelseinstitutt Universitetet i Bergen Årsaker til sykefravær og uføretrygd To paradigmer Utstøtning Attraksjon Paradigmene

Detaljer

«It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak

«It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak «It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehage et ledd i et helhetlig utdanningsløp Utjevning av sosial ulikhet Omsorgstilbud til foreldre Formålsparagrafen

Detaljer

Hvordan påvirker levevaner vår psykiske helse?

Hvordan påvirker levevaner vår psykiske helse? Hvordan påvirker levevaner vår psykiske helse? Ellinor F. Major, dr. philos (2015) Årsakene til psykiske lidelser er mange og sammensatte. De utvikles i et komplekst samspill mellom genetiske, biologiske

Detaljer

Erfaringer med behandling av barn med engstelig og hemmet temperament SELEKTIV MUTISME (SM)

Erfaringer med behandling av barn med engstelig og hemmet temperament SELEKTIV MUTISME (SM) Erfaringer med behandling av barn med engstelig og hemmet temperament SELEKTIV MUTISME (SM) Disposisjon Hva er selektiv mutisme? Bakgrunnen for å gjøre en behandlingsstudie Beskrivelse av vår intervensjon

Detaljer

FORELESNING 5 LIVSLØP

FORELESNING 5 LIVSLØP FORELESNING 5 LIVSLØP Løvetannenga Resiliens finnes i den store individuelle variasjonen man ser blant barns reaksjoner på alle slags alvorlig former for stress, risiko og påkjenninger. Hvordan går det

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Informasjon om Skoleprogrammet VIP Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På classfronter eller It s learning For mer informasjon www.vipweb.no Skoleprogrammet

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen PSYKISK HELSE Alle har det 06.10.2014 Torhild Grevskott 1 Hva er psykisk helse Mennesker som hører stemmer i sine hoder,

Detaljer

Kjønn og mental helse - Pubmed

Kjønn og mental helse - Pubmed Kjønnsspesifikke forhold ved mental helse Brit Haver, professor dr. med. Universitetet i Bergen Er kjønn en relevant faktor ved studier av mental helse? Kjønn og mental helse - Pubmed 17.029 artikler

Detaljer

Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn

Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn Utdanningskonferansen 17.11.2014 - Sammen om endring Professor Ingunn Størksen, Læringsmiljøsenteret UiS 24.11.2014 Læringsmiljøsenteret.no Hovedmål

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Rusmisbruk isolert og i kontekst

Rusmisbruk isolert og i kontekst Rusmisbruk isolert og i kontekst Rusmisbruk berører mange flere enn rusmisbrukeren ( Barn av - problematikken, traumatiserte foreldre til ungdommer med rusproblemer osv.) Yngre barn påvirkes mest av familien

Detaljer

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? Norsk nettverk for helsefremmende arbeid Kvinner og røyking Mandag 5.9.2011 Lillehammer HUNT HUNT1 (1984-86)

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Hvordan kan kommunepsykolog være nyttig for skoleledelsen?

Hvordan kan kommunepsykolog være nyttig for skoleledelsen? Hvordan kan kommunepsykolog være nyttig for skoleledelsen? V/psykologspesialist og kommunepsykolog Anne-Kristin Imenes Nøtterøy kommune PPT Nasjonal oppvekstkonferanse Tromsø 6.-7. oktober 2014 Kommunepsykolog

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012 Folkehelseprofiler Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Molde, 01.06.2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler og statistikkbank 2. Datagrunnlag

Detaljer

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN Innspill fra Norsk psykologforening Psykisk helse i folkehelsearbeidet Norsk psykologforening mener det er et stort fremskritt for befolkningens helse, at Regjeringen

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? Norsk nettverk for helsefremmende arbeid Kvinner og røyking Mandag 5.9.2011 Lillehammer HUNT HUNT1 (1984-86)

Detaljer

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Velkommen til temasamlingen Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Målet for samlingen: Er å øke forståelsen for hva psykiske helseproblemer innebærer Det blir lagt vekt på hva arbeidsplassen

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret Firfotmodellen Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret ungdomspsykiatri. 1 ungdomspsykiatri. 2 It takes a village to raise a child (Afrikansk uttrykk) ungdomspsykiatri.

Detaljer

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs.

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Fra svikt til omsorg - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Bakgrunn Hvorfor fortelle om sin personlige fortelling? NRK, TV2, BT, BA, Bergensavisen Informasjon Reaksjon? «Alle

Detaljer