Psykisk helse og forebygging

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Psykisk helse og forebygging"

Transkript

1 Psykisk helse og forebygging Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Landsdelssamlinga for PP-tjenesten i Nord-Norge og Statped Nord Rica Hotel Alta 18. september,

2 Dagsorden Begreper om psykisk helse Psykiske lidelser - barn og unge Utfordringer for helsetilbudet Samhandlingsreformen Forebygging: En suksess Samfunnsperspektivet Ny prioritering Forebyggingsbegrepet Hva skal vi se etter? Hva er mest effektivt? FHIs anbefalinger Barnehagene Konkrete grep 2

3 Ett minutts språkkurs 3

4 Ett minutts språkkurs Psykisk helse (Mental health) Psykisk lidelse (Mental disorder) Psykisk sykelighet (Mental morbidity) Psykisk helsevern for voksne (Adult mental health care) PHV for barn og unge (Child and adolescent mental health care) Psykisk helsereformen (Mental Health Care Reform) Psykisk helsevernloven (Mental Health Act) Opptrappingsplanen for psykisk helse (Mental health escalation pl) Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse Psykiatri et begrenset område av psykisk helsevern, liten del av det psykiske helsearbeidet og en profesjonsbetegnelse 4

5 Hvem skal ut? 5

6 Alle - unntatt Anne-Grethe Strøm-Erichsen Den eneste som etter 10 år med opptrappingsplan for psykisk helse - som de selv har vedtatt og gjennomført og ytterligere tre år til å tenke og lære, klarer å si navnet på det viktigste feltet de arbeider med - psykisk helse 6

7 Forebygging en suksesshistorie 7

8 Antall døde 1. leveår per 1000 levende fødte Infant mortality in Norway Boys and girls, År Source: Norgeshelsa/MFR 8

9 No of deaths pr 1000 born Average life expectancy (years) Women Men Children

10 Døde per personer Coronary heart disease and stroke mortality in Norway Men, 45-64, and 80+ years, Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) år Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) år Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) 80+ år Hjerneslag (I60-I69) år Hjerneslag (I60-I69) år Hjerneslag (I60-I69) 80+ år År Source: Norgeshelsa/DÅR 10

11 Road traffic deaths in Norway Men, all age groups and by age, Source: Norgeshelsa/DÅR 11

12 3-årig gjennomsnitt (prosent) Tobacco smoking in Norway Adults, years, menn dagligrøykere menn av og til-røykere kvinner dagligrøykere kvinner av og til-røykere Source: Norgeshelsa/SSB 12

13 Døde per Suicides in Norway Men and women, N per inhabitants menn kvinner År Source: Norgeshelsa/DÅR 13

14 Prosent Caries free teeth in Norway 5 and 12 olds år 12 år Source: Norgeshelsa/SSB 14

15 Ingen endring i forekomsten av psykiske lidelser I Europa Wittchen et al., 2011 I USA Kessler et al., 2005 Andre steder i verden Kessler & Ustun, 2008 Ingen systematisk befolkningsrettet forebygging 15

16 Psykisk helse i samfunnsøkonomisk perspektiv Pause? 16

17 Psykiske lidelser er landets største helseutfordring! Målt i: Utbredelse Sykefravær Uføretrygd Tapte arbeidsår Dødelighet Sykdomsbelastning Total samfunnskostnad Hvorfor? Rammer mange Ung alder Tilbakevendende Langvarig sykefravær Ofte arbeidsuførhet Vi kan gjøre noe med det Femti forslag fra Folkehelseinstituttet: Bedre føre var Rapport 2011:1 17

18 Utbredelse: Halvparten av oss får det Hver andre - tredje av oss får det i løpet av livet Kringlen E. et al. Am.J.Psychiat, 2001, Hver tredje av oss får det i løpet av året Kringlen E. et al. Am.J.Psychiat, 2001, Like vanlig som influensa; Noe går over av seg selv Noen blir alvorlig syke Noen dør 18

19 Utbredelse: Berører særlig kunnskapsbaserte sektorer 19 Figures from Dame Carol Black's Review of the health of Britain's working age population (2008)

20 Sykefraværet: Hovedårsak til sykemeldt fravær fra arbeid 20

21 Langtidssykefraværet: Ca 40 % skyldes psykiske lidelser Depresjon står alene for halvparten av det langtidssykemeldte fraværet for psykisk lidelse Nystuen,

22 Uføretrygd: Hovedårsak til økningen i uføretrygd 22

23 Uføretrygd: Psykiske lidelser øker som årsak til uføretrygd 23

24 Uføretrygding for muskel-skjellett skjer i moden alder Uføretrygding for psykisk lidelse skjer i ung alder Psykisk lidelse Muskel/Skellett Andre diagnoser Alder ved uførhetstrygding i Norge ( ) 24

25 Antall arbeidsår mistet til psykiske lidelser: Gj.sn = 21 år per uføretrygd , gitt pensjonsalder 67 år Psykisk lidelse Nerve Kreft Skade/forgiftning Muskel/skjellett Lunge Hjerte-kar Annet Mykletun A. & Knudsen AK., NIPH,

26 Tapte arbeidsår: EU-27 Psykiske lidelser gir flest tapte arbeidsår til uførhet i Europa 26

27 Sykdomsbyrde: Tapte funksjonsjusterte leveår: Burden of disease, EU-25 ¼ av all sykdomsbelastning i EU 25 Disability Adjusted Life Years DALY 50% mer enn belastningen fra all kreftsykdom 50 % mer enn belastningen fra all hjerte/karsykdom 4 x belastningen fra alle lungesykdommer 4 x belastningen fra alle veitrafikkulykker Målt i Disablity Adjusted Life Years (DALY). Global burden of disease study 25 EU-land, Andlin Sobocki, Jönsson, Wittchen, Olesen,

28 Sykdomsbelastning i EU 25 Disability adjusted life years (DALY) Total Per 1000 % DALY Psykiske lidelser Hjerte/kar Kreft Skader Luftvei Fordøyelse Muskel/skjellett Infeksjoner Andre Totalt Disabilty adjusted life years (DALY). Global burden of disease study i 25 EU-land, Andlin Sobocki et al

29 Antatt total kostnad i Norge: mrd/år Norge * NOK x 4,8 mill 62-70* mrd NOK/år *2004 NOK, dagens kurs, justert for forskjell i kostnadsnivå Norge og UK UK Totalkostnad: 77 mrd. GBP/år Tapt arbeid Trygdeutgifter Behandling Mental Health and Social Exclusion. Report from Office of the Deputy Prime Minister, London, GBP = NOK per person/år 29

30 Høy kostnad skyldes:: Høy utbredelse Lav (og synkende) debutalder Hemmer utdanning (jfr videreg. skole) Hemmer inntreden i arbeidsmarkedet Fremmer utstøting fra arbeidsmarkedet Langvarig ofte tilbakevendende sykefravær (> 8 uker) Høy uføretrygding, særlig blant unge voksne Høy overdødelighet Judd et al. J. Affective Disorder, 1998, Ustun et al (2004). Brit.J.Psychiat Smit et al. (2006). J. Mental Health, Policy, Economics,

31 Prioritering 31

32 Svikt i alle ledd i hjelpen til psykisk lidende! Svikt i alle ledd i hjelpen til psykisk lidende! Stortinget enstemmig (1998) 32

33 Opptrappingsplanen for psykisk helse kroner 33

34 Opptrappingsplanen for psykisk helse Prioriterte de som hadde det aller vanskeligst, de alvorligste lidelsene særlig barn og unge Menneskerett og mennskeverd Kunne ikke tåle at folk frøs ihjel på kaia p.g.a. schizofreni eller rusavhengighet Kraftig utbygging av spesialishelsetjenester, omsorgsboliger og mye - for dem som allerede var syke 34

35 Opptrappingsplanen for psykisk helse forts. Ingen mål for: Forebygging Folkehelsen Kostnadseffektivitet Samfunnsøkonomien Ingen reduksjon i psykiske lidelser i befolkningen Uføretrygdkost. økte kraftig Spadetak for Øyane DPS, Fjell kommune Særlig blant unge voksne 35

36 Svein (56), uføretrygdet siden han var 42 Depresjon 36

37 Hedda-Pernille Sørensen 8 år 37

38 ADHD Fikk hjelp som firåring Hedda-Pernille Sørensen (8) fikk hjelp som fireåring 38

39 Hedda-Pernille Sørensen Svein Farseth Ikke prioritert i Opptrappingsplanen for psykisk helse 39

40 Vi må prioritere ut fra folkehelse, lønnsomhet og samfunnsøkonomi! Målt i: Utbredelse Sykefravær Uføretrygd Tapte arbeidsår Dødelighet Sykdomsbelastning 40 Total samfunnskostnad

41 Halvparten av sykdomskostn. skyldes depresjon Sverige PPP millioner Helsetjenester Direkte ikke-med Indirekte kostnader Total kostnad Affektive 331 mangler Avhengig Angst 294 mangler Psykoser mangler 334 Psyk. tot Demens mangler 752 Olesen et al. (2007). Sykdomskostnader etter type psykisk lidelse 41

42 mill 2005 Depresjon: 86 % er indirekte kostnader Indirekte kostnader er mer en doblet på 7 år Direkte (14%) Sykehus (37%) Poliklin * 219 (44%)* Medisiner (19%) (3% av total) Indirekte (86%) Sykefrav * 1146* Uførhet * 1659* Død * 234* Totalt Sobocki et al, Kostnad for depresjon i Sverige 42

43 Produktivitetstapet ved depresjon mye høyere enn ved diabetes og hjertelidelser fordi psykiske lidelser oppstår tidlig i livet, gir langvarig arbeidsfravær Hans-Ulrich Wittchen, EU Mental Health Pact Thematic Conference, "Prevention of 43 Depression and Suicide", Budapest, 9-10 Desember 2009

44 Dødelighet: For tidlig død etter depresjon like høy som ved sigarettrøyking Depresjon Justert for alder, kjønn, somatiske symptomer, diagnoser: Røyking Justert for alder, kjønn: + 52% HR=1.52 (95% CI ) + 59% HR=1.59 (95% CI ) Mykletun et al. Brit J Psychiatry

45 Oppsummering: Utfordringen 1. Hver andre-tredje rammes minst én gang i livet 2. Hver tredje av oss i løpet av et år 3. ¼ av all sykdomsbyrde i Europa 4. Dyrere enn all annen sykdom: mrd/år 5. Belaster samfunnet 50% mer enn alle kreft- og hjertesykdommer 6. Står for 40 % av langtidssykefraværet 7. Står for 40 % av uføretrygdkostnadene 8. Kostnadene øker - særlig for unge voksne tapte arbeidsår per uføretrygdet 10. Dødelighet som sigarettrøyking (depresjon) 45

46 Jeg velger meg depresjon 1. Står for halvparten av kostnadene % av kostnadene er indirekte 3. Sykefraværskostnader for depresjon firedoblet på syv år (Sverige) 4. Kun % er direkte behandlingskostnader 5. Skjevere enn for noen annen sykdom 6. Lettest å forebygge og behandle Cuijpers et al

47 Utfordringer for det psykiske helsetilbudet til barn og unge Pause? 47

48 1. Kapasitetsutfordringen Tallet er åtte! 48

49 Opptrappingsplanen for psykisk helse Målet er nådd! 1.1 mill. barn og unge (< 18 år) 5% har behandlingsbehov (1997/1998) Behandling = Spesialisttjenesten (BUP) Måltallet nådd 49

50 Kapasitetsutfordringen: Nye tall fra Barn i Bergen og Folkehelseinstituttet Det gjelder hver 12. av oss % psykiske plager (symptomer) 8 % psykiske lidelser (diagnoser) Før pubertet: 2 av 3 gutter Utviklingsforstyrrelser, ADHD, språkvansker, lærevansker Etter pubertet: 2 av 3 jenter Angst, depresjon, spiseforstyrrelser 50

51 Kapasitetsutfordringen Nytt anslått behandlingsbehov: 8 prosent Tenk om vi hadde visst! 60% over Opptrappingsplanen (5%) flere med behandlingsbehov Helsedirektoratet Neppe reell økning Bedre registreringsmetoder Holdningsendring Konsekvensene endrer seg over tid 51

52 Løses ikke med ventetidsgarantier! Løses ikke med mer spesialisthelsetjenester! 52

53 2. Barriereutfordringen 53

54 Barriereutfordringen Fastlegen - ikke et lavterskel tilbud til barn og unge med psykiske vansker Fanger ikke opp barns psykiske vansker Søkes ikke av barn med psykiske vansker Søkes ikke av foreldre før alvorlig Utreder/behandler ikke, henviser til spesialist Dårlig kvalitet på henvisningene Unødig bruk av fastlegen Dyrt overforbruk av helsetjenester Køer i spesialisthelsetjenesten 54

55 Barriereutfordringen Må til spesialisthelsetjenesten for å treffe psykolog/psykiater Passere henvisningssystemet Fastlegen 80-90% henvises fra andre enn fastlegen, men pengene og epikrisene går til fastlegen 55

56 3. Sileutfordringen 56

57 Sileutfordringen: Ikke vesentlig forskjell på dem som behandles i førstelinje og spesialisthelsetjeneste Henvisning påvirkes av annet enn sykdom Bor hjemme hos gifte foreldre (Pravitz, 2006) Dårlig familiefungering (Reigstad et al, 2006 Flytting (Reigstad et al, 2006) Selvmordforsøk hos bekjente (Reigstad et al 2006) Overdose el. selvskading (Reigstad et al, 2006) 57

58 Konsekvensene Henvisningssystemet brutt sammen Spesialisttjenesten blitt psykisk allmennhelsetjeneste Spesialisthenvisning nødvendig for kompetent hjelp Opphoping av i spesialisthelsetjenesten av barn som raskere og like godt kunne fått hjelp i førstelinjen, om den hadde fungert Sosial ulikhet satt i system, barn av gifte vinner Forebygging og tidlig intervensjon nedprioriteres Dyrt, veldig dyrt, på både kort og lang sikt 58

59 Opptrappingsplanen: behandling av barn og unge = spesialistbehandling Håpløst, asså! Stikk i strid med øvrig helsetjeneste Tiltak på lavest mulig omsorgsnivå Det som kan behandles i kommunen, skal behandles i kommunen Henvisningsbarrieren Beskytter ikke spesialisthelsetjenesten Barriere mot tilgang til kompetent hjelp Fordyrende for pasient og samfunn 59

60 4. Helsestasjonsutfordringen 60

61 Depresjon hos mødre i barseltid Alvorlige konsekvenser for spedbarns helse Forebygging viktig for spedbarnet Fødselspsykose: 1-2/1000 kvinner Depresjon i barseltid: 8 15 % Risikofaktorer: Tidligere depresjon sterk risikofaktor Problem med partner, egen mor, sosial støtte Belastende livshendelser rundt graviditet/fødsel Uplanlagt sv. skap, dramatisk forløp, sykt barn 61

62 5. Alkoholutfordringen 62

63 Alkoholpolitikk for barn Kraftig økning siste år i alkoholkonsum blant ungdom og de yngste voksne, særlig blant kvinner Hvis totalkonsumet av alkohol blant ungdom og unge voksne ikke reduseres, vil antallet alkoholmisbrukere i befolkningen øke betydelig i årene fremover - særlig blant kvinner Innebærer vesentlig endring i risikobildet for barn og unges psykiske helse 63

64 Føtal alkoholspektrumforstyrrelse (FASD) Mors misbruk kan bidra til funksjonsnedsettelser og lidelser hos barn fra fosterlivet Barn med påførte rusrelaterte skader (Fetal Alcohol Spectrum Disorder - FASD) ekstra sårbare for negative påvirkninger fra et belastet oppvekstmiljø Basert på internasjonale estimater: Flere hundre nye hvert år Barn med FASD som vokser opp med rusmisbrukende foreldre = Barn i dobbel-risiko Omfanget og alvorlighetsgraden av skader varierer mye og avhenger av mengde og frekvens av eksponering 64

65 Alkoholmisbruk Restriktiv alkoholpolitikk tjener barn og unge Sterk sammenheng mellom totalkonsumet av alkohol i en befolkning og antallet storforbrukere, misbrukere, alkoholavhengige Skyldes liberalisering av alkoholpolitikken, økt tilgjengelighet, lavere priser, positiv medieomtale, endrete holdninger. 65

66 6. Sektoriseringsutfordringen 66

67 Sektoriseringsutfordringen Følelser, angst, depresjon = helse = helsevesenet (HOD) Tenkning, språk og læring = utdanning = barnehage/skole) (KD) Adferd, rus, mor og far = familie og oppvekstmiljø (BLID) Tanker? Det er PPT, det! Mobba? Er ikke det KD? Jeg er barnever n og BLID! Jeg er adferdsforstyrra. Det er BUFdir! Jeg går i barnehagen, det er KD! 67

68 Samhandlingsreformen 68

69 Samhandlingsreformen: St.mld Behov bør identifiseres og tjenester settes inn så tidlig som mulig. Dette vil hindre sykdomsutvikling og øke den enkeltes mestringsevne. (s. 15). Sentralt er at kommunene skal se helse- og omsorgssektoren i sammenheng med de andre samfunnsområdene der de har ansvar (s. 15) I mange tilfeller er atferdsproblemer.. depresjon, angst, selvskading etc... og rusdebut tett forbundet Disse barna har ofte behov for hjelp både fra barnevern, PPT, og psykisk helsevern (s. 68) Tidlig intervensjon er sektorovergripende på flere nivåer (s. 69) 69

70 Ordtellingstesten Hvem samhandler med hvem? St.mld. 47 ( ) Spesialisthelsetj.: Fastelege: 149 Barn: Skole: Helsestasjon: Skolehelsetj: 12 Barnevern: Barnehage: 4 PPT: Spes Fast Barn Skole Helse Skoleht BV Bhage PPT S1

71 Ordtellingstesten Hvem samhandler med hvem i St.mld. 47 ( )? Vertikalt samkvem: Ja Horisontalt samkvem: Nei HOD: 446 KD: 29 BLID: 12 Men kanskje i kommunene? 50 0 HOD KD BLID

72 Vi må samhandle på tvers av sektorer HOD Samhandlingsreformen KD Læring og fellesskap BLID Flatøutvalget 72

73 Samhandlingen på tvers av sektorer kan bare løses i kommunene Kommunen sitter med nøkkelen til god psykisk helse 73

74 7. Barnehageutfordringen 74

75 Barnehagerevolusjon! Barnehagerevolusjon Radikalt ny situasjon i Norge: Like mange barn i barnehagen som på helsestasjon (96% av 4-år) Fra tidlig alder (77% av 1-2 år) Alle er der! Sammenhengende i flere år Naturlig samspill med andre barn Observert av fagpersonell Som møter foreldre 2 x daglig Stort statlig ansvar: Ingen må ta skade Unik arena for forebygging 75

76 Barnehagene er universell forebygging Styrker kognitiv utvikling, sosial og emosjonell mestring Bedrer skoleprestasjoner Sterkest effekt på vanskeligstilte God effekt også for bedrestilte Stabiliserer vanskelige livsperioder Reduserer sosial ulikhet i helse Langtidsvirkning (11-13 år alder) Kanskje opp i voksen alder (utdanning, sysselsetting) Samfunnsøkonomisk svært lønnsomt Alder ved oppstart (1,2,3 år) uten betydning Kvalitet eneste som teller Jaffe et al., 2011; Sylva et al., 2011; FHI, 2011; Havnes & Mogstad, 2010; Pianta,

77 Er det skadelig? De minste under 1 1 ½ år? Sikker tilknytning? God nok kognitiv stimulering? Uheldig langtidsvirkning på: Adferd? Emosjons? Kognisjon? En rekke tidligere undersøkelser fra USA: Barnehager gjør de aller minste rastløse, urolige, aggressive Generaliserbart? Seleksjonseffekter? Jaffe, van Hulle, Rodgers: Effects of Nonmaternal Care in the First 3 Years on Children s Academic Skills and Behavioral Functioning in Childhood and Early Adolescence: A Sibling 77 Comparison Study. Child Development, 2011.

78 Søskendesign: Jaffe et al., 2011 USA, 9000 barn, representativ Oppstart barnepassordning i 1., 2., 3. leveår Fulgt opp ved 4-13 års alder Utfallsmål 1: Adferdsproblemer, ADHD-symptomer, trass 5-7 år år Utfallsmål 2: Akademisk kompetanse: Matte og lese 5-7 år år Kontrollert for i tillegg til felles søskenbakgrunn Barnets temperament før 12 mnd Fødselsvekt Rekkefølge i søskenrekken Mors intelligens Mors alder ved første fødsel Mors ekteskapelige status Familiens inntekt 78

79 Resultat I: Seleksjonseffekter Barn som starter før tre år har oftere: Eldste søsken/enebarn Lettere temperament Bedre oppvekstkår i form av mors: Høyre alder ved førstefødsel IQ Ekteskapelig status Familiens inntekt Høyere fødselsvekt Barn som starter i 1. leveår bedre stilt enn dem som venter til 2 og 3 år Sprikende undersøkelsesresultater skyldes sprikende seleksjonseffekter Jaffe, van Hulle & Rodgers,

80 Resultat II Ulikt tidspunkt mellom søsken for oppstart av barnepassordning hjemmet gir ingen forskjell i senere akademiske ferdigheter eller adferd God kontroll for seleksjonseffekter visker bort alle effekter av tidspunkt for barnepass utenfor hjemmet Hvis det er effekter av tidspunkt før treårs alder for omsorg utenfor hjemmet iverksettes er de eventuelt svært små og ikke konsistente over tid Tilsvarende funn i FHIs undersøkelse fra Norge Jaffe, van Hulle & Rodgers,

81 Konklusjon, Jaffe et al., 2011 Based on our comparison of children who initiated nonmarternal care at various points across the first 3 years with their siblings who did not, we conclude that the timing of entry into nonmaternal care has neither positive nor negative effects on children s development. Characteristics of families who choose to enroll their children into nonmaternal care play a greater role in influencing children s outcome than the timing of children s entry into nonmaternal care in the first three years. Jaffe, van Hulle, Rodgers: Effects of Nonmaternal Care in the First 3 Years on Children s Academic Skills and Behavioral Functioning in Childhood and Early Adolescence: A Sibling Comparison Study. Child Development,

82 Er tidlig start skadelig? Nei, tidspunkt for oppstart i barnepassordning utenfor hjemmet har ingen betydning verken for senere skolepresasjoner eller adferdsutvikling, verken i USA eller i Norge 82

83 Fire andre undersøkelser, , Storbritannia, 1000 barn fulgt fra 3 mnd - 3 års alder: Bekrefter ikke mistanken fra USA. Ingen negative konsekvenser. 2009, FHI, Mor-Barn-us., barn, 0-5 års alder: Ingen vesentlige negative virkninger av barnehage Hvis for lange dager, øker uro og adferdsforstyrrelser 2009, USA, 1300 barn: Høykvalitetsbarnehager lukker kunnskapsgapet mellom fattige og rik Fattige fra høykvalitetsbarneh. like gode som rike i lesing og regning Fattige fra dårlige barnehager/hjemmeomsorg, mye dårligere Fra skolebegynnelse til i hvert fall 11-årsalder (studien avbrutt). 2009, SSB (Havnes og Mogstad), Barnehagebarn på 70-tallet Lengre utdanning enn dem uten barnehage Sjeldnere arbeidsledige enn dem uten barnehage 83

84 Hvilken rolle spiller kvalitet? Sylva et al. Journal of Early Childhood Research, 2011 Storbritannia, barn, representativt 141 barnehager 6 typer barnehagetyper + hjemme Utfall opp til 11 år 3+ år, barnepasstart ECERS-R: Førskolekvalitet, 1-7 på subskalaene: Lokaler og inventar, Omsorgsrutiner, Språk og tenkning, Samhandling, Programstruktur, Foreldre og personale ECERS-E: Førskolekvalitet 1-7 på kognitiv curriculum: Lesning, Matte, Forskning, Omgivelser, Diversity 84

85 Vurdering ved 3 og 11 år Sylva et al., Journal of Early Childhood Research, 2011 Kognisjon: Engelsk og matte National Assessment Test (BAS 3 år) Sosial kompetanse og adferd (SDQ) (ASBI 3 år) Selvregulering Positiv sosial adferd Hyperaktivitet Anti-sosial adferd Home Learning Environment (HLE), intervju 3-4+ år Lesning Maling/tegning Bibliotek Lek/læring tall/form Alfabet/bokstav Sanger/barnerim 85

86 Sylva et al., 2011 Første som ser på kombinasjonen av læringsmiljø hjemme og barnehagekvalitet Kan virke hver for seg og sammen Høy hjemmekvalitet for barn som ikke er i barnehage fremmer selvregulering (SDQ) Høy kvalitet på barnehage hos barn dårlig læringsmiljø hjemme fremmer selvregulering (SDQ) Begge kan kompensere for den andre Begge har langtidseffekter opp til 11 år 86

87 Sylva et al., 2011 Kvalitet på barnehagen påvirker både kognitiv og sosial utvikling ved 11 år Lav barnehagekvalitet gir færre langtidseffekter på kognitiv og sosial utvikling ved 11 år Middels og god barnehagekvalitet gir langt større gevinst enn svak barnehage kvalitet Take home: Betydelig forebedring av læringsmiljøet til førskolebarn, særlig for dem som kommer fra vanskelige levekår vil gi dem sterk posisjon ved skolestart og ha langtids effekt. 87

88 Kostnad-nytte Pianta et al., Psychological Science, 2009 Perry preschool, Chicago CPC Deltids og kun 2 år før skolestart Abecederian program Full tid, helårs, fra første leveår Jobb for foreldrene mulig Alle: Nytte overgår kostnad med betydelig margin Førskoleprogammer er fornuftig offentlig investering: Mindre fremtidige skolekostnader Mindre spesialundervisning og mindre om igjen Økte foreldreinntekter Mindre kriminalitet/delinquency Mindre risikoadferd (Abecedarian) Ubeskyttet sex, tobakksrøyking: (lavere fremtidige helsekostnader) Økte langtidsinntekter for mødre (Abecedarian) Abecedarian betaler seg selv via mors økte inntekt 88

89 Oppsummert velkontrollerte u.s. Pianta et al., Psychological Science, 2009 Ingen effekt av tidspunkt for barnehagestart Varig positive virkninger på kognitiv og sosial utvikling replisert i en rekke land Økonomisk lønnsomt: Skoleprestasjoner Mindre om igjen Mindre spesialundervisning Høyere utdanning Høyere familieinntekt Bedre sosial/emosjonell/adferdsutvikling Lavere kriminalitet/deliquency Mulige negative effekter ikke latt seg replisere i eksperimentelle studier 89

90 Hvor viktige er langtidseffektene Pianta et al., Psychological Science, 2009 Vanlig: % av forskjell i skoleprestasjon Mer intensive og varige programmer: Mye sterkere effekter Svært kostnadseffektivt: USA: mest kostnadsintensive programmene av topp kvalitet fra 3 år: USD per barn Billigere programmer (CPC; pre-k) USD per barn Estimert økonomisk verdi av virkingen på barna kan være betydelig smlgn med kostnadene, men avhengig av kvaliteten på programmet Den økonomiske fordelen for foreldrene kommer i tillegg 90

91 Hvem profitterer på barnehagen Pianta et al., Psychological Science, 2009 Alle barn har godt av høykvalitetsbarnehager Påstander om at bare gutter/jenter, noen etniske grupper, bare fattige, finner ikke støtte i forskningslitteraturen Barn fra familier med lav utdanning/inntekt har størst effekt Men barn fra familier med høy utdanning/inntekt har effekt tilsvarende 75 % av barn fra lavinntektsfamilier Mindre velstående lærer mer når de går sammen med mer velstående Og får bedre kammerateffekt når de skoles med barn fra høykvalitetsbarnehage Tradisjonelle barnehager har mye svakere kort- og langtids effekt enn pedagogisk fokuserte programmer og høykvalitets førskoleprogrammer fra null til 1 sd i forskjell (prestasjonsgap for fattige barn) Null evidens for at gjennomsnittlige førskoleprogrammer gir effekt på samme nivå som de beste programmene. 91

92 Prosesskvalitet: Hva er kvalitet? Samhandling mellom individer Emosjonelt Instruksjonsmessig Strukturell kvalitet Sider som ikke direkte angår samhandling med barna Pedagogiske kvalifikasjoner Utstyr Gruppestørrelse/ratio Prosesskvalitet hviler på strukturell kvalitet 92

93 Strukturelle forhold, statisk Barnegruppen (distrikt etc) Gruppestørrelser Voksen-barn ratio Personellkvalifikasjoner Tjenester til barn og familie Dagslengde Konsept, pedagogikk, program Lønn Utviklingsmuligheter for personalet Ledelse Menn Minioritetsansatte Observasjon og tilbakemelding Personal-feedback 93

94 Prosessuelle forhold Barnas direkte opplevelse med folk, gjenstander Måten pedagoger gjør ting på Kvalitet i samhandlingen mellom og med barn og foreldre Tilgang på ulike aktiviteter Dynamisk, avhengig av det enkelte barns behov Proksimale prosesser kanskje det aller viktigste Lamb, 1998; NICHD ECCRN, 2002, Vandell,

95 Forebygging 95

96 Proaktivt vs. retroaktivt helsearbeid Proaktivt: Tiltak før folk er blitt syke Helsefremmende tiltak Sykdomsforebyggende tiltak Retroaktivt: Tiltak etter at folk er blitt syke Behandling Tilbakefallsbehandling Rehabilitering 96

97 Forebygging - Psykisk helse Tiltak som settes inn før sykdom opptrer Reduserer antall nye tilfeller av sykdom Virksomt bare hvis antall nye tilfeller er lavere etter at tiltak er satt inn enn om vi ikke hadde satt inn tiltaket Svært annerledes enn forebygging slik det er brukt i Samhandlingsreformen: Flytte behandling og rehabilitering av pasienter fra spesialisthelsetjeneste til kommunene 97

98 Hva skal vi se etter? 98

99 Stabilitet og endring 1 ½ - 4 år: ¼ med betydelige plager har dem videre Fra 4 år: Høyere stabilitet i symptombelastningen Økende alder: Økt stabilitet og stigende belastning 4 12 år: 40 % med mye symptomer beholder dem De fleste: 60 % har forbigående symptomer Vanlig å ha psykisk lidelse i avgrensede perioder 1/3 av 16-åringene har hatt psykisk lidelse i barneårene 99

100 600 barn Omlag 60 barn i moderat til høy risiko Tidspunkt 1. 2-åringer Tidspunkt 2. 3-åringer Tidspunkt 3. 4-åringer av de 60 barna med klar risiko ved 2-års alder (omlag 1/3), hadde fremdeles dette som 4-åringer 100

101 Tankekorset Klarer vi å finne fram til alle de sped- og småbarna som har psykiske plager på et gitt tidspunkt, og intensiverer innsatsen for å iverksette gode forebyggende tiltak overfor disse, vil tiltakene likevel ikke nå fram til hoveddelen av barna som vil ha tydelige vansker få år senere. 101

102 Forutsigelse av senere symptomutvikling Risiko- og beskyttelsesfaktorer i førskolebarns oppvekstmiljø forutsier sterkere enn tidlige symptomer barns symptomnivå i ungdomsalder Finner flere utsatte barn ut fra kunnskap om risikoforhold i omgivelsene, enn ut fra symptomer hos barnet Ved tidlig å kartlegge barns miljø kan vi identifisere en stor andel barn med økt risiko for høyt symptomnivå allerede i førskolealderen ja, før de blir født. 102

103 De fleste med symptomer vokser opp i vanlige familier Få risikofaktorer og tilfredsstillende sosiale ressurser Sannsynligheten for å utvikle symptomer øker hvis: Foreldrene har mange symptomer på psykiske lidelser Livstidsforekomst: 50% Konfliktfylt forhold mellom foreldrene, mangelfulle foreldreferdigheter Livstidsforekomst: > 50 % Familien mange belastninger, negative livshendelser, liten sosial støtte Mange har det slik i perioder Barna temperamentstrekk som skyhet, negativ emosjonalitet prosent av alle barn, varierende med alder 103

104 Andelen med forhøyet risiko er størst i familier med mange belastninger Risikoen øker når: Belastningene blir store Rammer mange livsområder Varer over lang tid Størst risiko hvis: Foreldrene har psykiske lidelser som varer over tid Foreldrene er rusmisbrukere eller voldelige Familien eller barna er flyktninger m/traumatiske erfaringer fra krig, tortur, vold, tap av familie og venner Barnet er marginalisert, sosialt isolert, dårlig integrert i nabolaget, mobbes på skolen Barnet er født med særlig biologisk risiko av ukjent årsak el. alkohol, illegale rusmidler, medikamenter, tobakk, under- og feilernæring og miljøgifter 104

105 Barn i Norge med minst én psykisk syk eller alkoholmisbrukende forelder - siste år Psykisk lidelse: (37,3 %) Alkoholmisbruk: (8,3 %) Totalt: (40,5 %) Høyre tall i løpet av hele oppveksten Vanlig å ha foreldre som oppfyller kriteriene for psykiatrisk diagnose, slik det er vanlig å en forelder med diagnostiserbar fysisk sykdom 105

Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får men mer fornuftig samfunnsøkonomi

Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får men mer fornuftig samfunnsøkonomi Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får men mer fornuftig samfunnsøkonomi Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Karl Evang-seminaret

Detaljer

Ung i Vestfold Ekspertkommentar

Ung i Vestfold Ekspertkommentar Ung i Vestfold Ekspertkommentar Arne Holte Professor, Dr. Philos. Assistrende Direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Ung i Vestfold Vestfold Fylkeskommune Park Hotell, Sandefjord, 25. nov, 2013 Når den

Detaljer

Psykisk helse: Forebygging gir ikke bare et friskere folk, men også god samfunnsøkonomi

Psykisk helse: Forebygging gir ikke bare et friskere folk, men også god samfunnsøkonomi Psykisk helse: Forebygging gir ikke bare et friskere folk, men også god samfunnsøkonomi Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt 24. mai, 2012 Folkehelsekonferansen

Detaljer

Psykisk helse blant barn og ungdom: Veier til gode liv

Psykisk helse blant barn og ungdom: Veier til gode liv Psykisk helse blant barn og ungdom: Veier til gode liv Barnekonvensjonsprosjektet i Buskerud Arbeidseminar Sundvollen, 13. oktober 2014 Ragnhild Bang Nes Plan Psykisk helse blant barn og ungdom Veier til

Detaljer

Psykisk helse hos barn og unge fremtidige utfordringer

Psykisk helse hos barn og unge fremtidige utfordringer Psykisk helse hos barn og unge fremtidige utfordringer Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Folkehelsekonferansen Ung fremtidshelse i nord UiT, Amathea,

Detaljer

Barnehagene, barnehagene, barnehagene!

Barnehagene, barnehagene, barnehagene! Barnehagene, barnehagene, barnehagene! Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Åpning av barnehageåret 2013/14 Bodø, 14. august, 2013 1 Barnehagene, barnehagene,

Detaljer

Ny medisin. Oppvekst - psykisk helse, rus, kriminalitet og vold 1. november 2012, Ibsen konferansesenter, Skien

Ny medisin. Oppvekst - psykisk helse, rus, kriminalitet og vold 1. november 2012, Ibsen konferansesenter, Skien Ny medisin Oppvekst - psykisk helse, rus, kriminalitet og vold 1. november 2012, Ibsen konferansesenter, Skien Program 09.00 15.30 Møteleder: Lars Bjaadal, tidligere fylkesvaraordfører 08.30-09.00 Registrering,

Detaljer

Svaret er: «Barnehage og skole». Spørsmålet er:" Hvor skal vi sette inn innsatsen hvis vi vil ha et psykisk friskere folk?"

Svaret er: «Barnehage og skole». Spørsmålet er: Hvor skal vi sette inn innsatsen hvis vi vil ha et psykisk friskere folk? Svaret er: «Barnehage og skole». Spørsmålet er:" Hvor skal vi sette inn innsatsen hvis vi vil ha et psykisk friskere folk?" Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Barn og unges psykiske helse: Utfordringer for forebygging og tidlig intervensjon

Barn og unges psykiske helse: Utfordringer for forebygging og tidlig intervensjon Barn og unges psykiske helse: Utfordringer for forebygging og tidlig intervensjon Arne Holte Professor dr. philos., Divisjonsdirektør, Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt Konferanse

Detaljer

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Lars Lien Leder Nasjonalt kompetansesenter for rus og psykisk lidelse. Professor II Høgskolen i Hedmark, Avdeling for Folkehelse Hva er spesielt med den psykiske

Detaljer

Slik styrke vi psykisk helse, førebyggje psykiske lidingar og får ein meir fornuftig samfunnsøkonomi

Slik styrke vi psykisk helse, førebyggje psykiske lidingar og får ein meir fornuftig samfunnsøkonomi Slik styrke vi psykisk helse, førebyggje psykiske lidingar og får ein meir fornuftig samfunnsøkonomi Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Samhandling om

Detaljer

Barn og unges psykiske helse: Tilstandsbilde og samfunnsmessige utfordringer

Barn og unges psykiske helse: Tilstandsbilde og samfunnsmessige utfordringer Barn og unges psykiske helse: Tilstandsbilde og samfunnsmessige utfordringer Arne Holte Professor dr. philos., Divisjonsdirektør, Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt Barn og unges

Detaljer

Kvalitetsbarnehager og barnehagelærerens rolle i et psykisk folkehelseperspektiv, herunder medvirkning og medbestemmelse.

Kvalitetsbarnehager og barnehagelærerens rolle i et psykisk folkehelseperspektiv, herunder medvirkning og medbestemmelse. Kvalitetsbarnehager og barnehagelærerens rolle i et psykisk folkehelseperspektiv, herunder medvirkning og medbestemmelse. Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

FORSLAG FRA ARBEIDERPARTIET OM SATSING PÅ PSYKISK HELSE I SKOLEN

FORSLAG FRA ARBEIDERPARTIET OM SATSING PÅ PSYKISK HELSE I SKOLEN FORSLAG FRA ARBEIDERPARTIET OM SATSING PÅ PSYKISK HELSE I SKOLEN Forslagsstillere: Karianne Tung, Tove Karoline Knutsen, Freddy de Ruiter, Ruth Grung, Trond Giske, Christian Tynning Bjørnø Innledning Psykiske

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Barn og unges psykiske helse. Hva kan barnehager og skoler bidra med?

Barn og unges psykiske helse. Hva kan barnehager og skoler bidra med? Barn og unges psykiske helse. Hva kan barnehager og skoler bidra med? Om psykososialt arbeid, miljørettet helsevern. Ingrid Sønstebø, kommunepsykolog 21.september 2010 Agenda Hvordan står det til med befolkningens

Detaljer

Psykisk helse hos barn og unge i et samfunnsperspektiv

Psykisk helse hos barn og unge i et samfunnsperspektiv Psykisk helse hos barn og unge i et samfunnsperspektiv Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Ung 2014 Endring og undring Landskonferansen for barn og unges

Detaljer

Investering i oppvekstkommunen Hamar hva må til for å lykkes?

Investering i oppvekstkommunen Hamar hva må til for å lykkes? Investering i oppvekstkommunen Hamar hva må til for å lykkes? Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Hamar kommune Hamar kulturhus, 23.03.2015 Hedda-Pernille

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Sats på forebygging!

Sats på forebygging! Sats på forebygging! Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Mot til å se evne til å handle Rogaland A-senter Korus Vest Stavanger Fylkesmannen i Rogaland Quality

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no

Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no 19.Sept 2014 Norske anbefalinger Anbefalinger om fysisk aktivitet Voksne og eldre bør være i moderat fysisk aktivitet minst

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Psykisk helse: Slik øker vi gjennomføringsgraden i videregående skole

Psykisk helse: Slik øker vi gjennomføringsgraden i videregående skole Psykisk helse: Slik øker vi gjennomføringsgraden i videregående skole Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Nasjonal Erfaringskonferanse Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av

Detaljer

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

kols et sykdomsbyrdeperspektiv DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet

Detaljer

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Torkil Berge og Jan Fredrik Andresen Kveldspoliklinikken Raskere tilbake, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Diakonhjemmet Sykehus, Oslo Kostnader

Detaljer

Fra hemmelige tjenester til tilgjengelige tjenester?

Fra hemmelige tjenester til tilgjengelige tjenester? Fra hemmelige tjenester til tilgjengelige tjenester? Refleksjoner etter 10 års satsing på psykologer i kommunene Nasjonal nettverkssamling 19. november 2015 Anette Clausen spesialrådgiver NORSK PSYKOLOGFORENING

Detaljer

Mye må gjøres annerledes, mange må gjør mer - sammen

Mye må gjøres annerledes, mange må gjør mer - sammen Mye må gjøres annerledes, mange må gjør mer - sammen Molde 15. april 2015 Disposisjon Fakta om barn og unge Forebygging og folkehelsearbeid Helhetlige tjenester til barn og unge Aktiv brukermedvirkning

Detaljer

Tidlig innsats kan lønne seg

Tidlig innsats kan lønne seg 1 / 18 Tidlig innsats kan lønne seg Barnehagens betydning for barns utvikling Nina Drange, Statistisk Sentralbyrå 2 / 18 Betydningen av tidlig innsats I Over tid har forskning vist at barnehagen har stor

Detaljer

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Assisterende helsedirektør Øystein Mæland Oslo Universitetssykehus, Gaustad, 4. september 2013 Bakteppe: Forventet levetid

Detaljer

Helse og sykdom i Norge

Helse og sykdom i Norge Nasjonal konferanse: Friskliv, læring og mestring med brukerne i sentrum Helse og sykdom i Norge 19. november 2015 Camilla Stoltenberg Direktør FolkehelseinsGtuHet Agenda Mål og prinsipper for folkehelsearbeidet

Detaljer

Frafall i skolen og bruk av ungdomshelseundersøkelser

Frafall i skolen og bruk av ungdomshelseundersøkelser Frafall i skolen og bruk av ungdomshelseundersøkelser Lars Lien, professor Høgskolen i Hedmark Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Agenda Folkehelsetriumfer hva kan vi

Detaljer

Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten

Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten LØRENSKOG KOMMUNE Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten Faglig leder ved Psykisk helsetjeneste for barn, unge og voksne Brita Strømme 29.04.2013 bse@lorenskog.kommune.no

Detaljer

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen Robust oppvekst i helsefremmende kommuner Ole Trygve Stigen Hva er robust oppvekst? Hva gjør en helsefremmende kommune? 2 Faktorer som har betydning for oppvekst - eksempler Familiesituasjon (stabilitet,

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens

Detaljer

Barn og unges helse i Norge

Barn og unges helse i Norge Barn og unges helse i Norge Else-Karin Grøholt Avdeling for helsestatistikk Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk sykehus og helsetjenesteforening Konferanse om barn og unges helse 8. februar 2010 Generell

Detaljer

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer. Lars Lien, overlege og forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for rus og psykisk lidelse

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer. Lars Lien, overlege og forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for rus og psykisk lidelse Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Lars Lien, overlege og forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for rus og psykisk lidelse Hva er spesielt med den psykiske helsen? Halvparten av oss utvikler psykisk

Detaljer

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Siri Haugland Trondheim oktober 2010 03.11.2010 1 «Keep Of Kalessin» i introduksjonen til sin låt i MGP-finalen: Hvis vi vinner skal vi ta oss et lite glass champagne..eller

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar med ernæringsblikk Folkehelsekonferansen Stiklestad Seniorrådgiver Eli Strande Folkehelsekonferanse Stiklestad 1 Bakgrunn for folkehelsemeldingen Samhandlingsreformen

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

Førde, 9.november 2011

Førde, 9.november 2011 Samhandlingsreformen Folkehelseloven 5 Førde, 9.november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no .. den vet best hvor skoen trykker Folkehelseloven

Detaljer

Morgendagens pasienter

Morgendagens pasienter Morgendagens pasienter Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet emc@helsedir.no 1 Voksne skaper vennskap sammen Folkehelseutfordringer barn og unge Trafikk og drukningsulykker er de

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5

Detaljer

Rusmisbruk isolert og i kontekst

Rusmisbruk isolert og i kontekst Rusmisbruk isolert og i kontekst Rusmisbruk berører mange flere enn rusmisbrukeren ( Barn av - problematikken, traumatiserte foreldre til ungdommer med rusproblemer osv.) Yngre barn påvirkes mest av familien

Detaljer

Hvordan bidrar satsningen med psykologer i kommunen til bedre psykisk helsearbeid i Vågan kommune? NAPHA 18.11.15

Hvordan bidrar satsningen med psykologer i kommunen til bedre psykisk helsearbeid i Vågan kommune? NAPHA 18.11.15 Hvordan bidrar satsningen med psykologer i kommunen til bedre psykisk helsearbeid i Vågan kommune? NAPHA 18.11.15 Aller først: If you have no head use overhead! If you have no point use powerpoint! Kommunepsykolog

Detaljer

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no

Detaljer

Hvordan styrke psykisk helse hos barn og unge?

Hvordan styrke psykisk helse hos barn og unge? Hvordan styrke psykisk helse hos barn og unge? Folkehelseforum, Gran kommune 10.04.2014 Karen Hafslund og Kristine Langmyr Hva skal vi snakke om? Folkehelse i systemisk perspektiv Bronfenbrenners økologiske

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar-

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar- På veg mot eit betre -kommunalt medbehandlingsansvar- Tord Dale Politisk rådgjevar HOD Loen 29.mai 2012 Velferds-Noreg i lys av Europa 2 Økt ulikhet gir dårligere helse Kilde: Wilkinson & Pickett, The

Detaljer

Nasjonalt DPS-lederseminar Alta 15. og 16. juni 2011 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde

Nasjonalt DPS-lederseminar Alta 15. og 16. juni 2011 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde Fra ord til samhandling å gjøre gode medarbeidere bedre Nasjonalt DPS-lederseminar Alta 15. og 16. juni 2011 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde Disposisjon Psykiske lidelser er

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Fremtidens tjenester. Monica Martinussen

Fremtidens tjenester. Monica Martinussen Fremtidens tjenester Monica Martinussen Bestilling fra Gerd til RKBU-Nord Hvordan ser dere at psykiske lidelser og rusmiddelproblemer utvikler seg og forandrer seg i den tiden vi er inne i nå? Hva kan

Detaljer

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 1. Helsetilstanden Forventet levetid ved fødsel, 1950-2011 Fødselsår Kilde: OECD Health Data 2011 Alder

Detaljer

Folkehelsen i Norge er generelt god

Folkehelsen i Norge er generelt god Hvordan kan lokale myndigheter bidra til god psykisk helse? Ernæring og andre strategier Arnstein Mykletun Professor og psykolog Folkehelsen i Norge er generelt god Forventet levealder 84 og 80 år for

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med. Torkil Berge

Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med. Torkil Berge Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med angst og depresjon Göteborg 15 oktober 2009 Torkil Berge Norsk Forening for Kognitiv Terapi Kostnader ved ddepresjon og angst Depresjon svekker

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOLKEHELSE FRA VUGGE TIL GRAV EYSTEIN STORDAL Stiklestad 7 september 2007 HVA ER FOREBYGGING? Tiltak for å hindre at sykdom oppstår eller utvikler seg til det verre (mer

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Utvidet skolehelsetjeneste -BUP I Skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Hva skal vi snakke om? Samarbeidsprosjektet Bakgrunnen Hva vi har gjort

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

(klinisk) Helsepsykologi - Befolkningshelse

(klinisk) Helsepsykologi - Befolkningshelse NPF Helsepsykologi Det norske sykdomsbyrdeprosjektet Simon Øverland Avdelingsdirektør, FHI Professor, UiB (klinisk) Helsepsykologi - Befolkningshelse 1 Ulike folkehelseproblem ifølge google(og media )

Detaljer

Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi

Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi (Basert på Giæver 2013. Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Underlagsrapport til Sosial ulikhet

Detaljer

Stiklestad.29.1.2015. Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jan Egil Wold Avdelingsoverlege/ dr. med; jan.e.wold@hnt.

Stiklestad.29.1.2015. Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jan Egil Wold Avdelingsoverlege/ dr. med; jan.e.wold@hnt. Stiklestad.29.1.2015. Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jan Egil Wold Avdelingsoverlege/ dr. med; jan.e.wold@hnt.no Hva skal vi snakke om? Samarbeidsprosjektet Bakgrunnen

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK

Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK Et kort innlegg om hvorfor, hvordan og av hvem: EVALUERING AV FOLKEHELSETILTAK Kurt Lewin: If you want to truly understand something, try to change it Folkehelsetiltak Folkehelsearbeid i folkehelseloven:

Detaljer

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN Innspill fra Norsk psykologforening Psykisk helse i folkehelsearbeidet Norsk psykologforening mener det er et stort fremskritt for befolkningens helse, at Regjeringen

Detaljer

Funn fra en longitudinell studie om atferdsproblemer og sosial kompetanse. Ane Nærde og Harald Janson Psykologikongressen 2015

Funn fra en longitudinell studie om atferdsproblemer og sosial kompetanse. Ane Nærde og Harald Janson Psykologikongressen 2015 Funn fra en longitudinell studie om atferdsproblemer og sosial kompetanse Ane Nærde og Harald Janson Psykologikongressen 2015 Ane Psykolog fra UiO Utviklingsarbeid innen helsestasjonsvirksomheten Doktorgrad

Detaljer

Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no

Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no FOU BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag FOU BUP/ARP Helse FOU Nord-Trøndelag BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag Strategiplan

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Malin Eberhard-Gran, professor, dr.med. Norwegian Institute of Public Health Division of Mental Health

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne

Detaljer

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Hva vet vi? Mulige årsaker Får pasienter med psykiske lidelser mindre behandling enn

Detaljer

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale

Detaljer

Kjønn og mental helse - Pubmed

Kjønn og mental helse - Pubmed Kjønnsspesifikke forhold ved mental helse Brit Haver, professor dr. med. Universitetet i Bergen Er kjønn en relevant faktor ved studier av mental helse? Kjønn og mental helse - Pubmed 17.029 artikler

Detaljer

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet LPP konferanse Gardemoen, 19.10.14 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Målet ligger fast Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske

Detaljer

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Bakgrunnen for prosjektet De videregående skolene Flere suicid ved videregående skoler i Nord-Trøndelag,

Detaljer

Glemmer vi fysisk helse når problemet er psykisk helse og rus? Randi-Luise Møgster Klinikkdirektør Kronstad DPS Helse Bergen HF

Glemmer vi fysisk helse når problemet er psykisk helse og rus? Randi-Luise Møgster Klinikkdirektør Kronstad DPS Helse Bergen HF Glemmer vi fysisk helse når problemet er psykisk helse og rus? Randi-Luise Møgster Klinikkdirektør Kronstad DPS Helse Bergen HF Den forventede levetid er omkring 20 år kortere for mennesker med alvorlige

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Rus og psykisk helse i folkehelsearbeidet. Sita Grepp, rådgiver rusfeltet Yngve Osbak, rådgiver psykisk helse 21.mars 2012

Rus og psykisk helse i folkehelsearbeidet. Sita Grepp, rådgiver rusfeltet Yngve Osbak, rådgiver psykisk helse 21.mars 2012 Rus og psykisk helse i folkehelsearbeidet Sita Grepp, rådgiver rusfeltet Yngve Osbak, rådgiver psykisk helse 21.mars 2012 Perspektiver i samhandlingsreformen Folkehelseperspektivet Tjenesteperspektivet

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

Vi trenger et krafttak for å bygge opp robust psykisk helsehjelp i kommunene!

Vi trenger et krafttak for å bygge opp robust psykisk helsehjelp i kommunene! Vi trenger et krafttak for å bygge opp robust psykisk helsehjelp i kommunene! Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Knutepunkt Sørlandet Rosfjord Strandhotell

Detaljer