Folkehelseinstituttet, 2014/2015. La oss si noe om gruppestørrelse.

Transkript

1 Folkehelseinstituttet, 2014/2015 La oss si noe om gruppestørrelse.

2 For jenter med nevrobiologisk sårbarhet er store barnegrupper (25-40) sterkt assosiert med mer språkvansker ved 5 år. Folkehelseinstituttet, 2014/2015

3 Språkvansker hos jenter med nevrobiologisk sårbarhet synker over tid om de går i små grupper (1-14 barn). Folkehelseinstituttet, 2014/2015

4 Gutter med vanskelig temperament får mindre internaliserende atferd hvis de går i store grupper Folkehelseinstituttet, 2014/2015

5 Så til ufaglærte. Folkehelseinstituttet, 2014/2015

6 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Gutter i barnehager med høy andel ufaglærte har mer internaliserende atferd (angst og depresjon).

7 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Gutter i barnehager med høy andel ufaglærte har mer internaliserende atferd (angst og depresjon).

8 Så til lokaler. Folkehelseinstituttet, 2014/2015

9 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Det er en tydelig og generell sammenheng mellom utilstrekkelig plass til læringsaktivitet og økte symptomer på språkvansker og eksternaliserende

10 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Sammenhengen er sterkest for gutter med nevrobiologisk risiko. Og eksternaliserende vansker hos gutter med nevrobiologisk risiko øker over tid om det er utilstrekkelig plass til læringsaktiviteter

11 Så om de nære relasjoner. Folkehelseinstituttet, 2014/2015

12 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Manglende nærhet og konfliktfylt relasjon til pedagogisk leder henger sammen med språk og atferd hos alle

13 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Sterkest er sammenhengen med atferdsvansker hos jenter med nevrobiologisk sårbarhet.

14 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Konfliktfylt relasjon er sterkt assosiert med eksternaliserende atferd og konfliktfylt relasjon øker eksternalisering over tid.

15 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Ved 5 års alder har 70% av gutter med konfliktfylt relasjon mer eksternaliserende atferd enn gutter med god relasjon.

16 Folkehelseinstituttet, 2014/2015 Så til dem som jobber i barnehagen - personalet.

17 Lite samarbeid i personalet forbundet med økt eksternaliserende atferd hos jenter med nevrobiologisk risiko Folkehelseinstituttet, 2014/2015

18 Jenter med vanskelig temperament har mer språkvansker om det er lav entusiasme i personalet Folkehelseinstituttet, 2014/2015

19 Lav entusiasme i personalet er også forbundet med eksternaliserende adferd hos jenter generelt Folkehelseinstituttet, 2014/2015

20 Og så litt om lek. Folkehelseinstituttet, 2014/2015

21 Sjeldent tilbud (annenhver uke eller sjeldnere) av planlagt kreativ eller fysisk lek er generelt forbundet med mer språkvansker. Folkehelseinstituttet, 2014/2015

22 Sterkest er sammenhengen for sårbare gutter. Men sjeldent tilbud er forbundet med mer internaliserende atferd, tristhet, nedstemthet også hos gutter generelt Folkehelseinstituttet, 2014/2015

23 Men gutter med nevrobiologisk risiko som går i barnehager med godt tilrettelagt kreativ og fysisk lek, får mindre språkvansker over tid. Folkehelseinstituttet, 2014/2015

24 Tror dere at økt tilgjengelighet reduserer forskjellene i hvem som sender barna i barnehage ved 1 ½ års alder?

25 Det er en robust ulikhet i bruk av barnehage på tvers av fødselskohorter; familier med høyere utdannelse og høyere inntekt bruker dem mest. Sibley, Dearling, Toppelberg, Mykletun, Zachrisson, 2015

26 Men forskjellen i barnehagebruk mellom familiene med lavest- og høyest utdannelse reduseres når tilgjengeligheten øker. Sibley, Dearling, Toppelberg, Mykletun, Zachrisson, 2015

27 Hvilken rolle spiller egentlig kvalitet? Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)

28 Høy kvalitet på barnehagen til barn med dårlig læringsmiljø hjemme fremmer selvregulering (SDQ). Sylva et al., J. Early Childhood Research, 2011

29 Men høy kvalitet på læringsmiljøet hjemme hos barn som ikke er i barnehage fremmer også selvregulering (SDQ)? Sylva et al., J. Early Childhood Research, 2011

30 Ja, kvalitet hjemme og i barnehagen virker både hver for seg og sammen. Begge kan kompensere for hverandre. Sylva et al., J. Early Childhood Research, 2011

31 og begge har langtidseffekter, i hvert fall opp til 11 års alder. Sylva et al., J. Early Childhood Research, 2011

32 Men det skal vel godt gjøres at dagens utearbeidende foreldre skal klare å lage et like godt læringsmiljø som i gode norske barnehager. Sylva et al., J. Early Childhood Research, 2011

33 Tror dere at den store økningen i bruk av barnehage i Norge har gått utover kvaliteten i tilbudet, slik at det å gå i barnehage etter hvert kan få en negativ effekt på barns utvikling? Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)

34 Nei, Torbjørn, det er det ingen grunn til å tro, om vi skal stole på Folkehelseinstituttets undersøkelser. Og det må vi jo. Folkehelseinstituttet, 2014/2015

35 Men lønner kvalitetsbarnehager seg er det kostnads-effektivt? Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)

36 Svært lønnsomt, Torbjørn. Jo dyrere dvs. høyere kvalitet desto mer lønnsomt! De mest kostnadsintensive barnehagene av topp kvalitet gir fra 3 års alder et netto overskudd på $ (nesten 3 mill Nkr) per barn i hvertfall i USA. Pianta et al., Psychological Science, 2009

37 Overført til Norge blir det med litt rask hoderegning barn i barnehagen x 3 mill kr per barn = 900 millioner kroner for landet Pianta et al., Psychological Science, 2009

38 Men dere kan da ikke automatisk overføre lønnsomhetstall fra USA til Norge? Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)

39 Nei. Men det er en god indikasjon på at høykvalitetsbarnehager for alle er svært lønnsomt. Kan ikke du, Torbjørn skaffe oss norske tall?

40 Ja, jeg skal snakke med Siv. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)

41 Du skjønner det nå, Torbjørn, at du og helseministeren virkelig burde gå sammen og satse på å utdanne verdens beste barnehagelærere. Pianta et al., Psychological Science, 2009

42 Fire i matte? Pianta et al., Psychological Science, 2009

43 Så, så! Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)

44 Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) Si meg heller: Er det noen forskjell i barns psykiske helse mellom private og kommunale barnehager?

45 Nei, Torbjørn, generelt sett er det bare svært små forskjeller mellom svarene som er gitt fra offentlig eide og privat eide barnehager. Folkehelseinstituttet, 2014/2015

46 Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) Men hvordan er det med de universelle effektstørrelsene der dere sammenligner barn gått i barnehage med andre?

47 Små. Knapp, McDaid & Parsonage, 2011

48 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Nå må vi si hva vi vet om psykiske helse i skolen, Petra.

49 Skolen

50 Evensen et al., 2016 Oppmerksomhets- og adferdsproblemer svekker utdanning Reduserer utdanningslengde Øker frafall i videregående Reduserer senere utdanningsnivå Skyldes ikke felles familiebakgrunn Skyldes individuelle egenskaper Ikke slik for internaliserende plager N = 8113, år, utdanningsnivå ved 27 år, søsken design, kopling UngHunt + ulike registre

51 Svensk studie Lite kunnskap om skoleerfaringers virkning på psykisk helse hos barn. Omfattende befolkningsdata på skoleerfaringer og psykisk helse 592 skolebarn i 3. og 6. klasse i Sverige (9 og 12 åringer). Skolederfaringer: KIDSCREEN Psykisk helse i 3. klasse: Child Behavior Checklist Psykisk helse i 6. klasse: Strengths and Difficulties Questionnaire.

52 Resultat Barn med problematiske skoleopplevelser i 3. klasse dobler sjansen for internaliserende, eksternaliserende, attention hyperactivity og sosiale problemer høyere sjanse for at varer også tre år senere Problematiske skoleopplevelser i 3. klasse henger sammen med lavere nivå av prososial adferd tre år senere. Gjelder både gutter og jenter, men særlig jenter This study indicated that school experiences in young schoolchildren may be important determinants of concurrent and later mental health problems.

53 Evensen et al., 2016 Oppmerksomhets- og adferdsproblemer svekker utdanning Reduserer utdanningslengde Øker frafall i videregående Reduserer senere utdanningsnivå Skyldes ikke felles familiebakgrunn Skyldes individuelle egenskaper Ikke slik for internaliserende plager N = 8113, år, utdanningsnivå ved 27 år, søsken design, kopling UngHunt + ulike registre

54 Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016 Foreløpige resultater fra Skolestudien i Den norske mor og barn undersøkelsen åringer fra tre årskull Født 2007, 2008 og 2009 De fleste deltakerbarna i 2. eller 3. trinn av grunnskoleopplæringen. Foreløpige resultater fra ca 2000 lærere og mødre om skolen og barnet

55 Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016 Variasjon i de fleste læringsmiljøfaktorer knyttet til lærer, klasse og elev Læringsmiljøet i klassen ble beskrevet av lærerne som godt for de fleste elevene, men ikke for alle. 25 prosent av elevene opplevde en eller flere former for mobbing 28 prosent av elevene hadde utøvet en eller flere former for mobbing nå og da i løpet av det sist året De fleste av lærerne rapporterte gode relasjoner til elevene sine og god støtte fra lærerteamet og ledelsen. Kun 45 prosent mente imidlertid det var lett å få hjelp fra PP-tjenesten dersom det oppsto problemer i klassen.

56 Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016 En av fem elever har dårlige skoleferdigheter/utviklingsvansker 17 prosent av elevene vurdert av læreren til å ha dårlige skoleferdigheter i lesing, skriving, regning og/eller digitale ferdigheter. 23 prosent av elevene en eller flere utviklingsvansker Vanligste utviklingsvansker: - konsentrasjonsvansker - lesevansker - emosjonelle vansker.

57 Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016 Kjønnsforskjeller Flere gutter enn jenter hadde utviklingsvansker. Guttene vurdert å ha høyere kompetanse enn jentene i matematikk Jentene vurdert ha bedre kompetanse i lesing og skriving Jentene vurdert å ha høyere motivasjon og arbeidsinnsats på skolen enn guttene.

58 Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016 Støtte eller tilrettelegging 30 prosent av elevene der læreren vurderte at skoleferdighetene som svært lave i lesing eller skriving mottok ikke spesialundervisning/støtte. Halvparten av elevene med lav kompetanse i lesing eller skriving fikk ingen ekstra støtte. 30 prosent av elevene med svært lav kompetanse i matematikk og 60 prosent av dem med lav kompetanse fikk ingen støtte. Av elevene med utviklingsvansker fikk en stor andel ikke støtte eller tilrettelegging.

59 Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016 Utviklingsvansker og skoleferdigheter Stort overlapp mellom utviklingsvansker og dårlige skoleferdigheter. Langt flere elever med utviklingsvansker hadde dårlige skoleferdigheter enn elever uten utviklingsvansker

60 Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016 Trivsel, mobbing, venner arbeidsinnsats og motivasjon Skoleferdigheter og mye utviklingsvansker er knyttet til trivsel, bli mobbet, antall venner og elevens arbeidsinnsats og motivasjon. Blant elever med lav motivasjon/arbeidsinnsats har opp til 70 prosent også dårlige skoleferdigheter og over 70 prosent utviklingsvansker. Blant elever uten lav motivasjon/lav arbeidsinnsats har 15 prosent dårlige skoleferdigheter og 21 prosent utviklingsvansker.

61 Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016 Nærhet og konflikt i lærer-elev-relasjonen Lærers konfliktfylte relasjon til eleven henger sammen med dårlige skoleferdigheter. Nærhet i relasjonen har motsatt effekt, men effekten er mindre enn for konflikt. Læreres jobbtilfredshet er forbundet med gode skoleferdigheter. Lærere som opplever frihet og innflytelse i arbeidet har større andel elevene med gode ferdigheter.

62 Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016 Lærers videreutdanning Lærers videreutdanning har liten/ingen betydning for elevens skoleferdigheter eller utviklingsvansker. Men tendens til sammenheng mellom lite lærererfaring (mindre enn 2,5 år) og utviklingsvansker. Lærer med god tilgang til hjelp når det er problemer i klassen (spesielt fra PPT), har noe lavere andel elever med dårlige skoleferdigheter og utviklingsvansker.

63 Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016 Læringsmiljøet i klassen Skoleferdigheter og utvikling henger sammen med læringsmiljøet i klassen. Klasser med aldersblanding har noe lavere andel med gode skoleferdigheter/utviklingsvansker, sammenlignet med basegrupper, faste grupper eller stortrinn. Dårlige skoleferdigheter og utviklingsvansker henger noe sammen med dårlig fysisk klassemiljø, dårlige elevrelasjoner og mobbing i klassen. Ulike undervisningsformer som stasjonsundervisning eller tavleundervisning ser ikke ut til å bety noe for skoleferdigheter eller utvikling hos eleven.

64 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Men har vi noen tiltak som virker, Petra.

65 Ja, det finnes allerede 52 oppsummeringer av forskning på psykiske helsetiltak i skolen, Pedro. Weare and Nind, 2011

66 EU har oppsummert oppsummeringene. Resultatene viser at psykisk helsetiltak i skolen gir positive effekter på positiv psykisk helse, trivsel, og sosial og emosjonell læring (SEL), og på angst, depresjon og adferdsproblemer. Evidensen er sterk både for universelle og for høyrisikogrupperettete tiltak, Pedro. Weare and Nind, 2011

67 Positiv psykisk helse: sosial og emosjonell læring (SEL), Weare & Nind, 2011 Samlet effekt: Liten-middels positiv ES: Adi et al., 2007a, Durlak, 2007, 2011 Sosial og emosjonell kompetanse: Middels-sterk positiv ES Catalano et al., 2002; Scheckner et al., 2002; Berkowitz et al, 2007 Selvfølelse og selvtillit: Middels positiv ES: på tvers av fem reviews Haney et al, 1998; Ekeland et al., 2004; O Mara et al., 2006; Durlak et al, 2007; Sklad et al., Cohen s d: 0.2 = liten, 0.5 = middels, 0.8 = stor effekt

68 Depresjon og angst 19 reviews av internaliserende plager og lidelser Depresjon, angst, søvnproblemer Samlet positiv effekt av innsats i skolearbeidet 9 reviews kun skolearbeid: Liten-middels positiv effekt ES: Payton et al., 2008; Reddy et al., 2009; Sklad et al., 2010 Sterkest virkning på barn med høy risiko Middels virkning på barn med mildere problemer Horowitz & Garber, 2006; Browne et al., 2004; Reddy et al., 2009; Payton et al., 2008, Sklad et al., 2010 Cohen s d: 0.2 = liten, 0.5 = middels, 0.8 = stor effekt

69 Adferdsproblemer: vold, mobbing, konflikt, aggressiv adferd Universelle tiltak: liten og positiv effekt ES: 0.1 Markert sterkere effekt på barn med høy risiko ES: Catalano et al., 2002; Mytton et al., 2002; Scheckner et al., 2002; Wilson et al., 2003; Wilson & Lipsey, 2006a; Adi et al., 2007b; Garrard & Lipsey, 2007; Hanh et al., 2007; Blank et al., 2009; Farrington and Ttofi, Kognitiv adferdsorienterte tiltak størst effekt ES: 0.5 Beelman and Losel, 2006; Shucksmith, et al., 2007 Cohen s d: 0.2 = liten, 0.5 = middels, 0.8 = stor effekt

70 Skole - Oppsummert Sterk gruppe av programmer som styrker psykisk helse Positiv psykisk helse: Klar, gjentatt evidens for positiv effekt Sosial/emosjonell kompetanse: Positiv, middels-sterk effekt Angst og depresjon: Positiv, liten-middels effekt Adferdsproblemer: Positiv, liten-sterk effekt Universelle tiltak: Positiv psykisk helse, trivsel, psykiske plager, vold, mobbing og prososial adferd; liten-middels effekt Selektive og indiserte tiltak: Sterkere effekt Svært få eksempler på negative virkninger Cohen s d: 0.2 = liten, 0.5 = middels, 0.8 = stor effekt

71 Hva er suksessfaktorene da, Petra? Hvordan skal vi få det til? Weare and Nind, 2011

72 Implementering, implementering, implementering. Weare and Nind, 2011

73 Knytt det til den akademiske læringen. God balanse mellom universelle og høyrisikogrupperettete tiltak. Start tidlig. Fortsett oppover i alderstrinnene. Gjør god nytte av lederne. Ferdigheter i sentrum. Solid iverksatt i hele skolen («Whole school approach»)! Det sier i hvert fall Weare & Nind, Weare and Nind, 2011

74 Whole-school-apporach Undervisningsprogrammet Skolemiljøet Foreldre og lokalsamfunn Rådgivningstjeneste i skolen Rådgivningstjeneste utenfor skolen Ferdigheter hos lærere og elever

75 Og hvordan er effektstørrelsene fra de universelle tiltakene i skolen? Weare and Nind, 2011

76 Små. Weare and Nind, 2011

77 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger La oss gå til fysisk aktivitet (FA). Hva har vi der?

78 Fysisk aktivitet

79 Massevis, Pedro! Det finnes nå 30 langtidsstudier. 25 av dem viser positive effekter på depresjon. Ethvert nivå av fysisk aktivitet bidrar til å forebygge depresjon - også lave nivåer. Mammen and Faulkner, 2013

80 Mammen og Faulkner konkluderte allerede i 2013 at fra et folkehelseperspektiv kan økt fysisk aktivitet være en verdifull strategi til å fremme psykisk helse ved at det reduserer risiko for depresjon. Mammen and Faulkner, 2013

81 Ja, og vet du: To timer fysisk aktivitet i uken reduserer sjansen for depresjon med 63%. Det er bedre enn antidepressiva, like bra som psykoterapi mot milde moderate depresjoner Mammen and Faulkner, 2013

82 Fysisk aktivitet (FA) Mammen & Faulkner, prospektive longitudinelle studier Hovedsakelig epidemiologiske De fleste av høy kvalitet Få randomiserte kontrollerte forsøk Depresjon Cut-off scåre på selv-rapportmål Direkte mål, inkl. leges diagnose

83 Fysisk aktivitet (FA), Oppsummering Mammen & Falkner, /30 studier: Baseline FA negativt forbudet med risiko for senere depresjon Lovende evidens: Ethvert nivå av FA kan forebygge fremtidig depresjon Inkludert lave nivåer (f. eks. gå < 2 ½ time/uke) 2 timer/uke reduserer risiko 63% relativt til passivitet Økt intensitet, varighet, frekvens, el. volum forbundet med redusert sjanse for depresjon Klart dose-respons forhold ikke enda vist

84 Fysisk aktivitet: Konklusjon Mammen & Faulkner, 2013 «Fra et folkehelseperspektiv, kan økt fysisk aktivitet være en verdifull strategi til å fremme psykisk helse ved at det reduserer risiko for depresjon»

85 Hvordan er effektstørrelsene for universelle tiltak her, da? Mammen and Faulkner, 2013

86 Små. Mammen and Faulkner, 2013

87 Kosthold Middelhavskosthold beskytter mot depresjon «Gatemat» disponerer for depresjon (Kun epidemiologisk evidens)

88 Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) Men har dere ikke noen konkrete grep?

89 Raymond Johansen (Ap) Byrådsleder Oslo Ja, har dere ikke noen konkrete grep?

90 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Vi har niogtyve!

91 Konkrete grep

92 Generelle tiltak

93 Tiltak 1: Generelle tiltak Hold mor og far i arbeid - Full sysselsetting - Gradert sykemelding - Arbeid med bistand

94 Tiltak 2: Generelle tiltak Styr mot lav sosial ulikhet

95 Tiltak 3: Generelle tiltak Fjern barnefattigdommen

96 Tiltak 4: Generelle tiltak Kjør stram alkoholpolitikk

97 Alkoholomsetning i Norge Kraftig økt alkoholomsetning

98 Tobakk blir dyrere og dyrere, mens alkohol følger konsumprisindeksen (1998=100) Kraftig økt pris på tobakk, fett og brus. Alkohol følger KPI Kilde: SSB

99 Tiltak 5: Generelle tiltak Egen folkehelseminister Alle helseministere blir til slutt sykehusministere bare de sitter lenge nok Sveriges folkhälsominister Gabriel Wichstrøm

100 Tjenestene

101 Slutt å sektorisere huene til ungene våre! Følelser, angst, depresjon = helse = helsevesenet (HOD) Tenkning, språk og læring = utdanning = barnehage/skole)(kd) Adferd, rus, mor og far = familie og oppvekstmiljø (BLD) Tanker? Det er PPT det! Mobba? Er ikke det KD? Jeg er i barnevern og BLD! Jeg er adferdsforstyrra. Det er BUF-dir! Jeg går i barnehagen, det er Udir!

102 Tiltak 6: Tjenester Slå sammen skolehelsetjenesten og PP-tjenesten

103 Slå sammen PPT og Skolehelsetjenesten! 129

104 Tilgjengelig skolehelsetjeneste hver dag Barn og unge rapporterer selv at skolehelsetjenesten er lite tilgjengelig når de trenger den og at de ønsker åpen skolehelsetjeneste hver dag Meld. St. 26,

105 Li skole, Bergen, Helsesøster: Torsd Skolelege: 1 torsd/mnd. 131

106 Dette ordner vi Bent? Torbjørn Røe Isaksen og Bent Høie (H)

107 Tiltak 8: Tjenester Flytt helsestasjonskontrollene til barnehagen

108 Flytt helsestasjonskontrollene til barnehagen! 134

109 Barnehagerevolusjon! Barnehagerevolusjon! Barnehagerevolusjon Radikalt ny situasjon i Norge: Like mange barn i barnehagen som på helsestasjon (97% av 3-5-åringene) Fra tidlig alder (80% av 1-2 år) Alle er der! Sammenhengende i flere år Naturlig samspill med andre barn Observert av fagpersonell Som møter foreldre 2 x daglig Unik arena for forebygging Torbjørn Røe Isaksen og Bent Høie (H)

110 Bent Høie og Torbjørn Røe Isaksen (H) We fix! We fix!

111 Tiltak 9: Tjenester Lovfest familiens hus

112 Lovfest «Familiens hus» i alle kommuner! Skole og barnehage Familiens hus, Brummundal, Ringsaker kommune 138

113 Tiltak 10: Tjenester Faglig forsvarlighet: Ett års tilleggsutdanning i forebyggende psykisk helsearbeid for folkehelsekoordinatorer, sykepleiere, sosionomer, pedagoger m.m.

114 Tiltak 11: Tjenester Hjemmebesøk fra helsesøster/jordmor etter fødsel for alle

115 Tiltak 12: Tjenester Rutinemessig kartlegging av depresjon, alkohol, tobakk og toksisk stress blant gravide og nybakte mødre, knyttet til tilbud om tiltak

116 Tiltak 13: Tjenester Psykolog ved alle helsestasjoner

117 Tiltak 14: Tjenestene Skolepsykolog ved alle skoler

118 Familien

119 Tiltak 15: Familien Beskytt og bygg ut familiegodene - inkludert pappa-permisjonen

120 Tiltak 16: Familien Innfør gratis tilbud om familietreningskurs

121 Tiltak 17: Familien Styrk tilbudet om familieveiledning utenom barnevern og helsetjeneste

122 Tiltak 18: Familien Skilsmisseveiledning

123 Barnehagen

124 Tiltak 19: Barnehagen Kvalitetsløft i barnehagen: Voksen-barn ratio, utdanningsnivå, pedagogisk program, veilederordning

125 Min barnehage. Strukturell kvalitet Gruppestørrelser Voksen-barn ratio Personellkvalifikasjoner Pedagogisk, program Dagslengde Ledelse Utviklingsmuligheter for ansatte Tjenester til barn og familie Lønn Menn Minioritetsanatte Systematisk observasjon Personal-feedback F. eks. Marte Meo 156

126 Min barnehage. Prosess-kvalitet Barns direkte opplevelse med folk/gjenstander Måten pedagoger gjør ting på Kvalitet i samhandlingen mellom/med barn/foreldre Tilgang på aktiviteter Dynamisk, avhengig av det enkelte barns behov Nære prosesser viktigst Lamb, 1998; NICHD ECCRN, 2002, Vandell,

127 Utdanningsbakgrunn blant ansatte i barnehagen Prosentfordeling Kilde: Basil/Utdanningsdirektoratet

128 Tiltak 20: Barnehagen Gjør barnehagen gratis

129 Dekningsgrad i barnehage. Minioritetspråklige og øvrige barn Prosent Kilde: SSB

130 Tiltak 21: Barnehagen Psykisk helseopplæring i alle barnehager

131 Skolen

132 Tiltak 22: Skolen Psykisk helseundervisning inn i grunnskolen

133 Folkehelse og livsmestring Utviklingspsykologi lære hvordan vi utvikler følelser, tenkning, språk, adferd = allmenndannelse Trening i psykososial belastningsmestring på linje med trening i fysisk belastningsmestring også kalt «gym»

134 Hvorfor psykisk helse i skolen? Etikk - grunnleggende rettigheter Holdninger - avstigmatisering Kunnskap - allmenndannelse Prestasjon - fullføring og resultater Kapasitetsutvikling - psykisk fostring Forebygging - vanlige psykiske lidelser Samfunnsøkonomi - kostnadseffektivitet

135 Tiltak 23: Skolen Psykisk helse inn i lærerutdanningen

136 Bent Høie og Torbjørn Røe Isaksen (H) Folkehelse og livsmestring blir skoletema Yess!!!

137 Tiltak 24: Skolen Kunnskapsbaserte antimobbeprogram i alle skoler

138 Tiltak 25: Kosthold Middelhavskosthold i barnehage, SFO og skole. Vekk med søppelmat og sukkerdrikk!

139 Tiltak 26: Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet i barnehage, SFO og skole

140 Tiltak 27: Barnevern Styrk barnevernet

141 Tiltak 28: Barneombudet Styrk barneombudet

142 Tiltak 29: Strategi for barn og unges psykiske helse Få på plass en strategi for barn og unges psykiske helse

143 Kostnadseffektivitet

144 Robert Steen (Ap), Finansbyråd, Oslo Men blir ikke dette veldig dyrt?

145 Du har ikke lest Knapp, McDaid & Parsonage (2011), skjønner jeg Knapp, McDaid & Parsonage, 2011

146 Eh Nei? Robert Steen (Ap), Finansbyråd, Oslo

147 Professor Martin Knapp, London School of Economics 200

148 Trening av helsesøstre i å forebygge depresjon ved hjemmebesøk 99% sannsynlighet for kostnads-effektivt før beregning av effekt på barnet

149 Treing av helsesøstre og jordmødre: Mitt ansvar! Bent Høie Helseminister

150 4 Gjeldsrådgvning til familier mot psykiske helseplager 3, ,5 2 1,5 1 0,5 1 0 One Debt advice services

151 Banken? Det er jo mitt departement! Siv Jensen Finansminister

152 Og mitt, for jeg har NAV! Anniken Hauglie Arbeidsminister

153 Foreldretrening mot adferdsforstyrrelser hos barn

154 Mitt departement! Solveig Horne Barneminister

155 Trening i oppdagelse av tidlige tegn på psykose

156 Bent Høie Helseminister Mitt departement!

157 Program som fremmer psykisk helse og trivsel på arbeidsplassen

158 Arbeid? Mitt departement! Anniken Hauglie Arbeidsminister

159 Screening + kort-intervensjon mot alkoholmisbruk

160 Fastlegene er selvfølgelig mitt ansvar! Bent Høie Helseminister

161 Skolebaserte antimobbeprogrammer

162 Torbjørn Røe Isaksen Kunnskapsminister Skolen, det er meg!

163 Tidlig intervensjon ved psykose

164 Bent Høie Helseminister Fortsatt mitt departement, Erna!

165 Trening av fastleger i selvmordsårvåkenhet

166 Velkommen til Helse- og omsorgsdepartementet Bent Høie Helseminister

167 Kostnadseffektivitet for brosikring mot selvmord

168 Det der er mitt departement! Ketil Solvik-Olsen Samferdselsminister

169 Kostnadseffektivitet for skolebaserte SEL-programmer mot adferdsforstyrrelser

170 Oi, 8400 prosent fortjeneste! Det der er mitt departement! Torbjørn Røe Isaksen Kunnskapsminister

171 Total returns on investment: economic payoffs per unit expenditure Mental health promotion and mental illness prevention: The economic case (Knapp, McDaid & Parsonage, 2011) 90 83, , ,33 0,8 Early intervention for depression in diabetes 3,55 Health visitor Debt advice interventions services to reduce postnatal depression 5,03 Early diagnosis and treatment of depression at work 7,89 Early intervention for conduct disorder 9,69 10,27 Workplace health promotion programmes Early detection of psychosis 11,75 Screening for alcohol misuse 14,35 17,97 Schoolbased Early interventions intervention to reduce in psychosis bullying Suicide training courses provided to all GPs Prevention of conduct disorder through social and emotional learning programmes

172 Nå forstår dere vel at det er mye dyrere ikke å gjøre noe enn å gjøre noe. Iverksetting av disse tiltakene er rett og slett god forretning. Knapp, McDaid & Parsonage, 2011

173 Kan vi sette i gang med en gang? Marianne Borgen (SV) Ordfører, Oslo.

174 Kommunen bestemmer!

175 Men dere har jo hele tiden sagt at effektstørrelsene fra de universelle tiltakene er små. Hvordan kan det bli så lønnsomt? Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)

176 Ja, hvordan kan det bli så lønnsomt når effektstørrelsene dere fortalte om er så små? Lene Conradi, Ordfører, Asker

177 La meg vise dere en tryllekunst. Så vil du snart se at en liten effektstørrelse for alle kan gjøre underverker for kommunen

178 Underverker for kommunen? Ja, takk. Hans Thue (Ap), ordfører i Nannestad kommune

179 Hvordan gjøre en liten effektstrørrelse stor: Et stykke magi Statistisk modellering av Espen Røysamb i samarbeid med Arne Holte, Folkehelseinstituttet/Universitetet i Oslo

180 0,45 0,40 0,35 0,30 Normal fordeling av sårbarhet Forekomst av psykisk lidelse blant barn og unge/depresjon blant voksne 0,25 0,20 8% 0,15 0,10 0,05 0,00-3,5-3,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5

181 Forskyvning av gjennomsnittet til venstre 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00-3,5-3,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5

182 Forskyvning av gjennomsnittet til venstre 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00-3,5-3,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5

183 En liten befolkningseffekt kan bli svært kraftig 0,45 0,40 0,35 Forekomst før tiltak 0,30 0,25 0,20 8% Forekomst etter tiltak 0,15 4.5% 0,10 0,05 0,00-3,5-3,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 Effektstørrelse: Cohen s d: 0.2 = liten, 0.5 = moderat, 0.8 = stor

184 Utrolig!!! Siv Jensen Finansminister 239

185 Oi! Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)

186 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Ikke verst, hva?

187 Statistiske forutsetninger Normalfordeling av sårbarhet Standardisert fordeling Cut-off 8% (cf. prevalens for barn) = sd =1.4 Z-skåre transformering Forskyvning av fordelingen med 0,3 standardavvik som er det som vanligvis oppnås med universelle tiltak i normalbefolkningen med intervensjoner rettet mot å styrke psykisk helse og/eller trivsel og velvære

188 Men hvordan gjør vi det?

189 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Først må du vite hvordan det kjennes når den psykiske helsen svikter.

190 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Det kjennes omtrent sånn:

191 Når den psykiske helsen svikter 1. Jeg er ingenting, jeg er ingenting verd. 2. Alt er meningsløst, ingen har bruk for meg. 3. Jeg får ikke til noen ting. Jeg duger ikke til noe. 4. Jeg er hører ikke hjemme noe sted. 5. Jeg tør liksom ingenting, jeg er alltid redd. 6. Verden bare skjer utenfor meg. Hva jeg gjør eller ikke gjør, spiller ingen rolle. 7. Jeg har ingen å dele tankene og følelsene mine med. Det er ingen som kjenner meg, som bryr seg om meg, som jeg vet passer på meg når det trengs. Jeg er egentlig helt alene. 247

192 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Så må du vite hvordan det kjennes når den psykiske helsen virker.

193 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Det kjennes omtrent sånn:

194 Når den psykiske helsen virker 1. Jeg vet hvem jeg er, ikke fantastisk, men god nok 2. Heldigvis er det noen som trenger meg 3. Det er i hvert fall noe jeg duger til 4. Jeg vet godt hvor jeg hører hjemme 5. Jeg kan tenke, føle og utfolde meg uten å være redd 6. Det betyr faktisk noe for andre hva jeg gjør og ikke gjør 7. Jeg har noen å dele tankene og følelsene mine med. Det er noen som kjenner meg, som bryr seg om meg, som jeg stoler på at passer på meg når det trengs. Jeg er ikke helt alene. 250

195 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Så må du sette noen psykologiske begreper på det

196 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Da får du de syv psykiske helserettighetene som professor Holte har formulert

197 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger De lyder slik:

198 De syv psykisk-helserettighetene Alle har en rett til en følelse av: Identitet og selvrespekt: følelse av å være noe, noe verdt Mening i livet: følelse av å være del av noe større enn en selv, at det er noen som trenger en Mestring: følelse av at man duger til noe Tilhørighet: følelse av å høre til noen, høre hjemme et sted Trygghet: kunne føle, tenke og utfolde seg uten å være redd Deltakelse og involvering: følelse av at det spiller noen rolle hva man gjør eller ikke gjør Fellesskap og sosial støtte: noen å dele tanker og følelser med, noen som kjenner en, bryr seg om en, vil passe på en når det trengs. 254

199 Positiv psykisk helse Tilstand av trivsel og velvære der hvert enkelt individ kan virkeliggjøre sitt eget potensiale, mestre normale utfordringer i livet, arbeide produktivt og fruktbart og være i stand til å bidra til samfunnet rundt seg 255 WHO

200 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Det er dette vi må måle familier, barnehager, skoler, arbeidsplasser og kultur og idrett på.

201 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Ja, leverer de på dette, så er de psykisk helsefremmende.

202 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Gjør de det ikke, så er de ikke psykisk helsefremmende.

203 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Så enkelt er det.

204 Så vanskelig er det.

205 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Takk for at dere lyttet til oss, frittstående skoler i Oslo og Akershus!

206 Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)

207 Slik fremmer vi barn og unges psykiske helse, forebygger psykiske lidelser og får en mer fornuftig samfunnsøkonomi! Arne Holte Fagdirektør Område for psykisk og fysisk helse Folkehelseinstituttet Professor, Universitetet i Oslo Petra Samling for frittstående skoler Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo kongressenter 22. september 2016 Pedro