Ny medisin. Oppvekst - psykisk helse, rus, kriminalitet og vold 1. november 2012, Ibsen konferansesenter, Skien

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ny medisin. Oppvekst - psykisk helse, rus, kriminalitet og vold 1. november 2012, Ibsen konferansesenter, Skien"

Transkript

1 Ny medisin Oppvekst - psykisk helse, rus, kriminalitet og vold 1. november 2012, Ibsen konferansesenter, Skien Program Møteleder: Lars Bjaadal, tidligere fylkesvaraordfører Registrering, frukt og kaffe Kultur og helse Velkommen v/ fylkesordfører Terje Riis Johansen Utfordringer Telemarks utfordringer i et folkehelseperspektiv sett fra ulike vinkler v/ John Eivind Ullenes, Ungdomsavsnittet, Grenland politistasjon v/ Fred Rune Rahm, KoRus Sør, Borgestadklinikken v/ Øivind Aschjem, Alternativ til vold Telemark, ATV v/ Geir Møller, Folkehelseprogrammet, TFK Pause m/ frukt og kaffe Muligheter Ny medisin trengs siden den gamle ikke har gitt oss annet resultat enn det som er dagens utfordringer v/ Arne Holte, assisterende direktør, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Lunsj Loven, fylla og kommunene Hvordan bruke tilgjengelige virkemidler til beste for barn og unge? v/ Bergliot Baklien, forsker, SIRUS Beinstrekk og kaffe Avslutningsappell v/ leder av Barnevernsvakten i Telemark Marit Helen Granlund Oppsummering og vel hjem v/ fylkesmann Kari Nordheim-Larsen

2 Ungdomsavsnittet, Grenland politistasjon Ungdomskriminalitet Hvordan forebygge? Utfordringer. Tjenestesak internt POLITI Ungdomsavsnittet: Pr i dag, 6 personer fordelt på 1 leder/ungdomsetterforsker Porsgrunn, 1 ungdomsetterforsker Skien, samt en ungdomspatrulje med 2 personer i Skien og en ungdomspatrulje med to personer i Porsgrunn. Holdningsskapende Oppsøkende patruljevirksomhet Reaktivt Tverretatlig samarbeid 1

3 Tjenestesak internt POLITI Litt statistikk, : Antall saker med mistenkt/siktet under 18: 302 Herav narkotikasaker: 51 Antall førstegangskriminelle mellom 15 og 18 år avdekket: 38 Ungdom på lavterskel ruskontrakt: 30 Saksbehandlingstid: 23,4 dager Tjenestesak internt POLITI Kriminalitetsutvikling blant ungdom i Skien og Porsgrunn 2006: 1030 forhold 2007: 887 forhold 2008: 1055 forhold 2009: 714 forhold 2010: 537 forhold 2011: 417 forhold 2012: t.o.m : 302 forhold 2

4 Tjenestesak internt POLITI Noen tiltak: Aktiv, målrettet og kunnskapsbasert oppsøkende patruljevirksomhet. Formalisert samarbeid med ungdomsskolene nettverksgrupper. Nulltoleranse ungdom og rus (ekstra fokus aktuelle helger om våren). På rett kjøl lavterskel ruskontrakt. Bruk av Bekymringssamtalen. Aktivt bruk av etterretning eget prosjekt. Bruk av narkotikahund i skolene Tett samarbeid med Konfliktrådet (oppfølgingsteam, ungdomsstraff). Øremerkede ungdomsetterforskere. Egen ungdomsjurist tett samarbeid. Tverretatlig akutteam. Tjenestesak internt POLITI Utfordringer: Interne ressurser og prioriteringer. Narkotikasituasjonen stofftilgang. Metoder (Sosiale medier, personvern). Ressurser og prioriteringer hos samarbeidspartnere. Samarbeidsrutiner (taushetsplikt, informasjon osv.). Mange aktører. KUNNSKAP OM RUS/NARKOTIKA BLANT UNGDOM Institusjonsplassert ungdom. Tid fra bekymring til noe skjer egnede tiltak. 3

5

6 Hvor er Christoffer? NOVA 20/ % et tilfelle av fysisk vold 6% vitne til grov vold 2% utsatt for svært hyppig grov vold Kilde : 7000 elever. 17/18 år Hege. B. eriksen Øivind Aschjem. ATV Telemark 1

7 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Folkehelsekonferansen Telemark Skien, 1. november 2012 Kommunale statistikkindikatorer på psykisk helse Antallet som bruker reseptbelagte legemidler som antidepressiva, sovemidler/beroligende midler eller antipsykotika. Antall som får poliklinisk behandling eller som legges inn for psykiske lidelser i spesialisthelsetjenesten. Antall uføretrygdede i aldersgruppen år. 1

8 Legemiddelbruk i Telemark 160 Sovemidler og beroligende midler Brukere per 1000 innbyggere Nasjonalt Telemark Antidepressiva Brukere per 1000 innbyggere Nasjonalt Telemark

9 Variasjoner mellom kommuner i Telemark Notodden Skien Kragerø Porsgrunn Sauherad Nome Bø (Telemark) Siljan Bamble Drangedal Tinn Seljord Hjartdal Kviteseid Fyresdal Nissedal Tokke Vinje Telemark Hele landet Antall brukere av legemidler mot psykiske lidelser per 1000 innbyggere, gjennomsnitt Hvorfor bruker vi i Telemark mye medisiner mot psykisk helse? Helseforklaringen Innbyggerne i Telemark har faktisk mer psykiske lidelser sammenlignet med resten av landet? Mulige tjenestebaserte forklaringer Den psykiske helsen i Telemark skiller seg ikke fra resten av landet, men helsevesenet i Telemark har et bedre behandlingstilbud og er derfor også bedre til å avdekke psykiske lidelser i befolkningen. Helsevesenet i Telemark har en mer «tøyelig» definisjon av begrepet psykisk lidelse. Det som i andre deler av landet defineres som en normaltilstand, defineres som psykiske lidelser i Telemark. 3

10 4 Konstant M1 Telemark 0,16 Innbyggere (log) Flytting (netto) Grunnskoleutd. Inntekt (median) Gini-indeks Skilsmisser Lovbrudd Uføre Sykefravær Legeårsverk Primærnæring Industri Varehandel R 2 0,03 M2 0,16 0,33 0,12 0,18 M3 0,16 0,28 0,14 0,20-0,09 0,04 0,26 0,32 M4 0,14 0,22 0,13 0,20-0, ,22 0,16 0,34 M5 0,11 0,20 0,10 0,07 0,08 0,08 0,16 0,17 0,25 0,13 0,40 M5 0,11 0,10 0,08 0,06 0,06 0,10 0,15 0,19 0,27 0,13-0,18 0,42 M6 0,08-0,08 0,07 0,03-0,07 0,11 0,11 0,14 0,31 0,13-0,08-0,14 0,18 0,21 0,51

11 Hvorfor er vi eventuelt mer psykisk syke i Telemark? Helseforklaringen Høy uføregrad og en bestemt næringsstruktur i Telemark indikerer at vi faktisk er disponert for større grad av psykisk helse Tjenestebasert forklaring Jo færre leger, desto mer medisinbruk i befolkningen. Siden legetettheten verken er spesielt stor eller liten i Telemark, forklarer ikke dette høy medisinbruken i Telemark. Uforklart høy bruk av legemidler mot psykiske lidelser kan forklares med: Andre trekk ved samfunnet som vi ikke har testet for, f.eks. sosialt samhold, sosial kapital etc. At legene er flinkere til å avdekke psykisk helse At vi har en videre definisjon av psykisk helse og mer liberal bruk av medisiner 5

12 Mange faktorer som kan være opphav til psykiske lidelser? Arv Miljø Svangerskapet rusbruk/-misbruk under graviditet Barn og ungdomsår familien, skole og fritidsarenaen Voksenliv familien, arbeid og fritidsarenaen Alderdom hjem og sosiale arenaer Tidlig intervensjon som forebygging overfor barn og unge Koordinering Etablere lavterskeltilbud 6

13 Eksempel på lavterskel forebygging rettet mot barn og unge Zippys venner Program for sosioemosjonell læring Opplæring av barn i å mestre dagliglivets utfordringer Redskap for å identifisere og snakke om følelser Målgruppe Forebyggende undervisningsprogram for 1. og 2. trinn på barneskolen Oppfølgingsprogram for 3. og 4. trinn 7

14 Ny medisin trengs siden den gamle ikke har gitt oss annet resultat enn det som er dagens utfordringer Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Oppvekst psykisk helse, rus, kriminalitet og vold Ibsen konferansesenter Skien, 1. november, Dagsorden Tilstandsbildet Helsetjenesteufordringer Samfunnsperspektivet Prioritering Forebygging Hva er mest lønnsomt? FHIs anbefalinger Konkrete grep 2 1

15 Ikke nødvendigvis folkehelseinstituttets offisielle mening 3 Ett minutts språkkurs 4 2

16 Ett minutts språkkurs Psykisk helse (Mental health) Psykisk lidelse (Mental disorder) Psykisk sykelighet (Mental morbidity) Psykisk helsevern for voksne (Adult mental health care) PHV for barn og unge (Child and adolescent mental health care) Psykisk helsereformen (Mental Health Care Reform) Psykisk helsevernloven (Mental Health Act) Opptrappingsplanen for psykisk helse (Mental health escalation pl) Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse Psykiatri et begrenset område av psykisk helsevern, liten del av det psykiske helsearbeidet og en profesjonsbetegnelse 5 Hvem skal ut? 6 3

17 Alle - unntatt Anne-Grethe Strøm-Erichsen Den eneste som etter 10 år med opptrappingsplan for psykisk helse - som de selv har vedtatt og gjennomført og ytterligere tre år til å tenke og lære, klarer å si navnet på det viktigste feltet de arbeider med - psykisk helse 7 Psykisk helse? ok jeg skal prøve Den nye eleven i klassen 8 4

18 Helsetjenesteutfordringen Pause? 9 1. Kapasitetsutfordringen Tallet er åtte! 10 5

19 Opptrappingsplanen for psykisk helse Målet er nådd! 1.1 mill. barn og unge (< 18 år) 5% har behandlingsbehov (1997/1998) Behandling = Spesialisttjenesten (BUP) Måltallet nådd 11 Kapasitetsutfordringen: Nye tall fra Barn i Bergen og Folkehelseinstituttet Det gjelder hver 12. av oss % psykiske plager (symptomer) 8 % psykiske lidelser (diagnoser) Før pubertet: 2 av 3 gutter Utviklingsforstyrrelser, ADHD, språkvansker, lærevansker Etter pubertet: 2 av 3 jenter Angst, depresjon, spiseforstyrrelser 12 6

20 Kapasitetsutfordringen Nytt anslått behandlingsbehov: 8 prosent Tenk om vi hadde visst! 60% over Opptrappingsplanen (5%) flere med behandlingsbehov Helsedirektoratet Neppe reell økning Bedre registreringsmetoder Holdningsendring Konsekvensene endrer seg over tid 13 Løses ikke med ventetidsgarantier! Løses ikke med mer spesialisthelsetjenester! 14 7

21 2. Barriereutfordringen 15 Barriereutfordringen Fastlegen - ikke et lavterskel tilbud til barn og unge med psykiske vansker Fanger ikke opp barns psykiske vansker Søkes ikke av barn med psykiske vansker Søkes ikke av foreldre før alvorlig Utreder/behandler ikke, henviser til spesialist Dårlig kvalitet på henvisningene Unødig bruk av fastlegen Dyrt overforbruk av helsetjenester Køer i spesialisthelsetjenesten 16 8

22 Barriereutfordringen Må til spesialisthelsetjenesten for å treffe psykolog/psykiater Passere henvisningssystemet Fastlegen 80-90% henvises fra andre enn fastlegen, men pengene og epikrisene går til fastlegen Sileutfordringen 18 9

23 Sileutfordringen: Knapt forskjell på førstelinje og spesialisthelsetjeneste Henvisning påvirkes av annet enn sykdom Bor hjemme hos gifte foreldre (Pravitz, 2006) Dårlig familiefungering (Reigstad et al, 2006 Flytting (Reigstad et al, 2006) Selvmordforsøk hos bekjente (Reigstad et al 2006) Overdose el. selvskading (Reigstad et al, 2006) 19 Konsekvensene Henvisningssystemet brutt sammen Spesialisttjenesten blitt psykisk allmennhelsetjeneste Spesialisthenvisning nødvendig for kompetent hjelp Opphoping av i spesialisthelsetjenesten av barn som raskere og like godt kunne fått hjelp i førstelinjen, om den hadde fungert Sosial ulikhet satt i system, barn av gifte vinner Forebygging og tidlig intervensjon nedprioriteres Dyrt, veldig dyrt, på både kort og lang sikt 20 10

24 Opptrappingsplanen: behandling av barn og unge = spesialistbehandling Håpløst, asså! Stikk i strid med øvrig helsetjeneste Tiltak på lavest mulig omsorgsnivå Det som kan behandles i kommunen, skal behandles i kommunen Henvisningsbarrieren Beskytter ikke spesialisthelsetjenesten Barriere mot tilgang til kompetent hjelp Fordyrende for pasient og samfunn Sektoriseringsutfordringen 22 11

25 Sektoriseringsutfordringen Følelser, angst, depresjon = helse = helsevesenet (HOD) Tenkning, språk og læring = utdanning = barnehage/skole) (KD) Adferd, rus, mor og far = familie og oppvekstmiljø (BLID) Tanker? Det er PPT, det! Mobba? Er ikke det KD? Jeg er barnevern og BLID! Jeg er adferdsforstyrra. Det er BUFdir! Jeg går i barnehagen, det er KD! 23 Samfunnsutfordringen Pause? 24 12

26 Psykiske lidelser er landets største helseutfordring! Målt i: Utbredelse Barn med syke foreldre Sykefravær Uføretrygd Tapte arbeidsår Dødelighet Sykdomsbelastning Total samfunnskostnad Hvorfor? Rammer mange Ung alder Tilbakevendende Langvarig sykefravær Ofte arbeidsuførhet Vi kan gjøre noe med det Femti forslag fra Folkehelseinstituttet: Bedre føre var Rapport 2011:1 25 Utbredelse: Halvparten av oss får det Hver andre - tredje av oss får det i løpet av livet Kringlen E. et al. Am.J.Psychiat, 2001, Hver tredje av oss får det i løpet av året Kringlen E. et al. Am.J.Psychiat, 2001, Like vanlig som influensa; Noe går over av seg selv Noen blir alvorlig syke Noen dør 26 13

27 Utbredelse: Berører særlig kunnskapsbaserte sektorer 27 Figures from Dame Carol Black's Review of the health of Britain's working age population (2008) Barn i Norge med minst én psykisk syk eller alkoholmisbrukende forelder - siste år Psykisk lidelse: (37,3 %) Alkoholmisbruk: (8,3 %) Totalt: (40,5 %) Høyre tall i løpet av hele oppveksten Vanlig å ha foreldre som oppfyller kriteriene for psykiatrisk diagnose, slik det er vanlig å en forelder med diagnostiserbar fysisk sykdom 28 14

28 Barn med alvorlig psykisk syke eller alvorlig alkoholmisbrukende (alkoholavhengige) foreldre -siste år Psykisk sykdom: (10,4 %) Alkoholavhengig: ( 2,7 %) Totalt: (12,2 %) 29 Konsekvenser Barn som har minst én forelder med minst moderat alvorlig psykisk sykdom eller alkoholmisbruk har dobbelt så høy risiko som andre barn for å oppleve alvorlige negative ufall Stor spennvidde avhengig type utfall og om mor, far eller begge foreldre er minst moderat alvorlig rammet 30 15

29 Sykefraværet: Hovedårsak til sykemeldt fravær fra arbeid 31 Langtidssykefraværet: Ca 40 % skyldes psykiske lidelser Depresjon står alene for halvparten av det langtidssykemeldte fraværet for psykisk lidelse Nystuen,

30 Uføretrygd: Hovedårsak til økningen i uføretrygd 33 Uføretrygd: Psykiske lidelser øker som årsak til uføretrygd 34 17

31 Uføretrygding for muskel-skjellett skjer i moden alder Uføretrygding for psykisk lidelse skjer i ung alder Psykisk lidelse Muskel/Skellett Andre diagnoser Alder ved uførhetstrygding i Norge ( ) 35 Antall arbeidsår mistet til psykiske lidelser: Gj.sn = 21 år per uføretrygd , gitt pensjonsalder 67 år Psykisk lidelse Nerve Kreft Skade/forgiftning Muskel/skjellett Lunge Hjerte-kar Annet Mykletun A. & Knudsen AK., NIPH,

32 Sykdomsbyrde: Tapte funksjonsjusterte leveår: Burden of disease, EU-25 ¼ av all sykdomsbelastning i EU 25 Disability Adjusted Life Years DALY 50% mer enn belastningen fra all kreftsykdom 50 % mer enn belastningen fra all hjerte/karsykdom 4 x belastningen fra alle lungesykdommer 4 x belastningen fra alle veitrafikkulykker Målt i Disablity Adjusted Life Years (DALY). Global burden of disease study 25 EU-land, Andlin Sobocki, Jönsson, Wittchen, Olesen, Sykdomsbelastning i EU 25 Disability adjusted life years (DALY) Total Per 1000 % DALY Psykiske lidelser Hjerte/kar Kreft Skader Luftvei Fordøyelse Muskel/skjellett Infeksjoner Andre Totalt Disabilty adjusted life years (DALY). Global burden of disease study i EU-land, Andlin Sobocki et al

33 Antatt total kostnad i Norge: mrd/år Norge * NOK x 4,8 mill 62-70* mrd NOK/år *2004 NOK, dagens kurs, justert for forskjell i kostnadsnivå Norge og UK UK Totalkostnad: 77 mrd. GBP/år Tapt arbeid Trygdeutgifter Behandling Mental Health and Social Exclusion. Report from Office of the Deputy Prime Minister, London, GBP = NOK per person/år 39 Høy kostnad skyldes:: Høy utbredelse Lav (og synkende) debutalder Hemmer utdanning (jfr videreg. skole) Hemmer inntreden i arbeidsmarkedet Fremmer utstøting fra arbeidsmarkedet Langvarig ofte tilbakevendende sykefravær (> 8 uker) Høy uføretrygding, særlig blant unge voksne Høy overdødelighet Judd et al. J. Affective Disorder, 1998, Ustun et al (2004). Brit.J.Psychiat Smit et al. (2006). J. Mental Health, Policy, Economics,

34 Forebygging en suksesshistorie 41 Infant mortality in Norway Boys and girls, Antall døde 1. leveår per 1000 levende fødte År Source: Norgeshelsa/MFR 42 21

35 No of deaths pr 1000 born Average life expectancy (years) Women Men Children Coronary heart disease and stroke mortality in Norway Men, 45-64, and 80+ years, Døde per personer Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) år Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) år Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) 80+ år Hjerneslag (I60-I69) år Hjerneslag (I60-I69) år Hjerneslag (I60-I69) 80+ år År Source: Norgeshelsa/DÅR 44 22

36 Road traffic deaths in Norway Men, all age groups and by age, Source: Norgeshelsa/DÅR 45 Tobacco smoking in Norway Adults, years, årig gjennomsnitt (prosent) menn dagligrøykere menn av og til-røykere kvinner dagligrøykere kvinner av og til-røykere Source: Norgeshelsa/SSB 46 23

37 Caries free teeth in Norway 5 and 12 olds Prosent år 12 år Source: Norgeshelsa/SSB 47 Ingen endring i forekomsten av psykiske lidelser I Europa Wittchen et al., 2011 I USA Kessler et al., 2005 Andre steder i verden Kessler & Ustun, 2008 Ingen systematisk befolkningsrettet forebygging 48 24

38 Prioritering 49 Svikt i alle ledd i hjelpen til psykisk lidende! Svikt i alle ledd i hjelpen til psykisk lidende! Stortinget enstemmig (1998) 50 25

39 Opptrappingsplanen for psykisk helse kroner 51 Opptrappingsplanen for psykisk helse Prioriterte de som hadde det aller vanskeligst, de alvorligste lidelsene særlig barn og unge Menneskerett og mennskeverd Kunne ikke tåle at folk frøs ihjel på kaia p.g.a. schizofreni eller rusavhengighet Kraftig utbygging av spesialishelsetjenester, omsorgsboliger og mye - for dem som allerede var syke 52 26

40 Opptrappingsplanen for psykisk helse forts. Spadetak for Øyane DPS, Fjell kommune Ingen mål for: Forebygging Folkehelsen Kostnadseffektivitet Samfunnsøkonomien Ingen reduksjon i psykiske lidelser i befolkningen Uføretrygdkost. økte kraftig Særlig blant unge voksne 53 Svein (56), uføretrygdet siden han var 42 Depresjon 54 27

41 Hedda-Pernille Sørensen 8 år 55 ADHD Fikk hjelp som firåring Hedda-Pernille Sørensen (8) fikk hjelp som fireåring 56 28

42 Hedda-Pernille Sørensen Svein Farseth Ikke prioritert i Opptrappingsplanen for psykisk helse 57 Ny prioritering 58 29

43 Vi må prioritere ut fra folkehelse, lønnsomhet og samfunnsøkonomi! Målt i: Utbredelse Sykefravær Uføretrygd Tapte arbeidsår Dødelighet Sykdomsbelastning 59 Total samfunnskostnad Halvparten av sykdomskostn. skyldes depresjon Sverige PPP millioner Helsetjenester Direkte ikke-med Indirekte kostnader Total kostnad Affektive 331 mangler Avhengig Angst 294 mangler Psykoser mangler 334 Psyk. tot Demens mangler 752 Olesen et al. (2007). Sykdomskostnader etter type psykisk lidelse 60 30

44 Depresjon: 86 % er indirekte kostnader Indirekte kostnader er mer en doblet på 7 år mill Direkte (14%) Sykehus (37%) Poliklin * 219 (44%)* Medisiner (19%) (3% av total) Indirekte (86%) Sykefrav * 1146* Uførhet * 1659* Død * 234* Totalt Sobocki et al, Kostnad for depresjon i Sverige 61 Produktivitetstapet ved depresjon mye høyere enn ved diabetes og hjertelidelser fordi psykiske lidelser oppstår tidlig i livet, gir langvarig arbeidsfravær Hans-Ulrich Wittchen, EU Mental Health Pact Thematic Conference, "Prevention of 62 Depression and Suicide", Budapest, 9-10 Desember

45 Dødelighet: For tidlig død etter depresjon like høy som ved sigarettrøyking Depresjon Justert for alder, kjønn, somatiske symptomer, diagnoser: Røyking Justert for alder, kjønn: + 52% HR=1.52 (95% CI ) + 59% HR=1.59 (95% CI ) Mykletun et al. Brit J Psychiatry Oppsummering: Utfordringen 1. Hver andre-tredje rammes minst én gang i livet 2. Hver tredje av oss i løpet av et år 3. ¼ av all sykdomsbyrde i Europa 4. Dyrere enn all annen sykdom: mrd/år 5. Belaster samfunnet 50% mer enn alle kreft- og hjertesykdommer 6. Står for 40 % av langtidssykefraværet 7. Står for 40 % av uføretrygdkostnadene 8. Kostnadene øker - særlig for unge voksne tapte arbeidsår per uføretrygdet 10. Dødelighet som sigarettrøyking (depresjon) 64 32

46 Jeg velger meg depresjon 1. Står for halvparten av kostnadene % av kostnadene er indirekte 3. Sykefraværskostnader for depresjon firedoblet på syv år (Sverige) 4. Kun % er direkte behandlingskostnader 5. Skjevere enn for noen annen sykdom 6. Lettest å forebygge og behandle Cuijpers et al Forebygging 66 33

47 Forebygging - Psykisk helse Tiltak som settes inn før sykdom opptrer Reduserer antall nye tilfeller av sykdom Virksomt bare hvis antall nye tilfeller er lavere etter at tiltak er satt inn enn om vi ikke hadde satt inn tiltaket Svært annerledes enn forebygging slik det er brukt i Samhandlingsreformen: Flytte behandling og rehabilitering av pasienter fra spesialisthelsetjeneste til kommunene 67 Psykisk helse: Forebygging og behandling Med tillatelse fra National Academies Press (2010), National Academy of Sciences, Courtesy of the National Academies Press, Washington, D.C

48 Hvor får vi mest igjen for pengne? Ti prinsipper for et psykisk friskere folk Mål: Maksimer mental kapital fremfor å forebygge psykisk sykdom Mental kapital er landets viktigste resurs og den minst utviklete i forhold til potensialet Mental kapital: Befolkningens samlete potensial for å utvikle trygghet, selvstendighet, kreativitet, bruke sine følelser, tenke smart, styre sin adferd, skape sosiale nettverk og mestre utfordringer Systematisk utvikling av en befolknings mentale kapital, vil antakelig forebygge mer psykisk uførhet enn det tiltak rettet direkte mot forebygging av psykiske lidelser gjør Jenkins et al. Foresight Mental Capital and Wellbeing Project. Mental health: Future challenges. The Government Office for Science, London,

49 2. Prioriter tiltander etter sykdomsbyrde for befolkningen fremfor alvorlighetsgrad Psykiske lidelser største helsetrussel mot samfunnsøkonomien 50% mer enn all kreftsykdom 50% mer enn all hjertesykdom 40% av sykefraværet 40% av all uførhetskostnader 21 tapte arbeidsår per uføretrygdet for psykisk lidelse 70% av uføretrygkostnadene blant unge Dyrest: Depresjon, angst, alkoholmisbruk Depresjon: halvparten av kostnadene for psykiske lidelser Ingen enkeltsykdom koster samfunnet mer Prioriter tilstander som vi kan forebygge fremfor tilstander vi ønsker å forebygge Vi må forebygge unødige negative virkninger av å leve med bipolar lidelse, schizofreni, anoreksi, autisme og ADHD Men vi vet enda ikke hvordan vi skal forebygge disse lidelsene Heldigvis kan vi forebygge de dyreste psykiske lidelsene: depresjon, angst, alkoholmisbruk Khadjesari et al., 2011; Cuijpers et al., 2009; Månsdotter et al., 2007; Neil & Christensen, 2007; Barrett & Turner,

50 4. Prioriter lønnsomme løsninger fremfor humanisme Politikere prioriterer gjerne de alvorligste tilstandene fremfor lønnsomhet (kostnad-nytte) Finn de mest kostnadseffektive tiltakene F. eks. barnehagenes lantidsvirking på barns psykiske helse: Utelukkende avhengig av barnehagens kvalitet Dårlige: ingen effekt, negativ kostanad- nytte Gode: svært lønnsomme for barns psykiske helse og for samfunnøkonomien Jaffe, van Hulle, Rodgers, 2011; Sylva et al., 2011, Pianta, Vanlige, moderate lidelser er mer kostnadseffektivt å forebygge enn sjeldne, alvorlige lidelser Depresjon: % av totalkostnadene er indirekte kostnader Sobocki et al, 2007 Nedsatt effektivitet på jobb (Work presence) Tapt arbeidstid Sykepenger Uføretrygdkostander Høyere enn for noen annen sydom Berndt et al, 2000; Broadhead et al, 1990 Indirekte kostnader mer enn doblet på 7 år (Sverige) Sobocki et al,

51 5. Prioriter helsefremmende tiltak fremfor sykdomsforebyggende Stor suksess i forebygging av fysisk sykdom Redusert spedbarnsdød Reduced død fra Hjerteinfarkt Hjerneslag Flere kreftsykdommer Selvmord Veitrafikkulykker Barnas tenner er sunnere Forventet levealder kraftig økt Folkehelseinstituttet, 2010; Helsedirektoratet, Hva kan vi lære fra suksessen i fysisk helse? Ikke alt skyldes helserettete tiltak, men vi gjorde noe riktig: Langsiktig investering Multimetodetilnærming Indikativ evidens Exponeringsfaktorer: Kost, røyk, mosjon Helsefremmende tiltak Kunnskap: Barnehage, skole, massemedia Kompetanse: Viste hvordan vi gjør det Mestringstro: Alle kan klare noe Lover, reguleringer og avgiftspolitikk Psykisk helse: familie, barnehager, skole, venner, arbeid, foreldreferdighter, stress/depresjonsmestring, psykisk helsekunnskap Helsedirektoratet, 2011; Mackenbach et al.,

52 6. Prioriter befolkningsrettete fremfor risikogruppe- eller individrettede tiltak Tiltak for høyrisikogrupper og enkeltpersoner kan være svært effektive for dem de når Men de fleste når vi ikke; folk søker ikke hjelp for psykiske vansker før de er blitt syke Selvom gjennomsnittseffekten er liten for den enkelte, betrakter helsepromotører tiltak for hele befolkningen som mer kostnadseffektive for samfunnet. Universelle tiltak står for ¾ av effekten av forebyggende tiltak, kun ¼ skyldes målrettete tiltak Slik tror vi det er også for psykisk helse Mackenbach et al., Vi bruker for mye på psykiske lidelser på alle de gale stedene. Konsekvensene av dette for forbrukerne er verre enn kostnadene for skattebetalerne Michael F. Hogan, ledet President George W. Bush's New Freedom Commission on Mental Health. Hogan MF: Spending too much on mental illness in all the wrong places. Psychiatr Serv 2002; 53:

53 7. Prioriter arenaer utenfor fremfor innenfor helsetjenestene Helse produsers der folk lever sine liv I familien, barnehagen, skolen, arbeidsplassen, bydelen Helsevesenet produserer ikke helse, de reparerer helse Viktigste arenaer er familien, barnehagene og skolene Bedre helsetjenester har knapt noen virkning på befolkningens helse i høyinntektsland som Norge 79 Barn er bedre enn bank og børs! Nobelprisvinner i økonomi, James J. Heckman, 80 40

54 Best buy i Psykisk helse Investering i utsatte småbarn er et sjeldent initiativ i offentlig politikk som fremmer likhet og sosial rettferdighet og som samtidig fremmer produktiviteten både i økonomien og i samfunnet som sådan. Tidlig intervensjon rettet mot utsatte barn betaler seg bedre enn senere intervensjoner - som redusert forholdstall mellom lærer og elev, offentlig jobbtrening, programmer for å rehabilitere straffedømte, subsidiering av skolepenger eller mer politi. Med dagens ressurssituasjon overinvesterer samfunnet i eldre barn og underinvesterer i de tidlige årene. Nobelprisvinner i økonomi, Heckman, James J. (2006). "Skill Formation and the Economics of Investing in Disadvantaged Children, Science, 312(5782): Heckman, James J. (2006). " Skill Formation and the Economics of Investing in Disadvantaged Children, Science, 312(5782):

55 8. Prioriter de første leveårene Sterk evidens for at debuten for de fleste psykiske lidelser skjer i barne-/ungdomsalder, sjelden forsvinner av seg selv, og betydelig øker risiko for sam- og multisykelighet senere i livet de Graf et al., 2011; Kessler et al., 2011, Beesdo et al., 2010, 2009 Slike mønstre øker den psykososiale uførhet og bidrar kraftig til sykdomsbyrden fra psykiske lidelser for samfunnet Wittchen et al., Barnehagerevolusjon! Barnehagerevolusjon Radikalt ny situasjon i Norge: Like mange barn i barnehagen som på helsestasjon (96% av 4-år) Fra tidlig alder (77% av 1-2 år) Alle er der! Sammenhengende i flere år Naturlig samspill med andre barn Observert av fagpersonell Som møter foreldre 2 x daglig Stort statlig ansvar: Ingen må ta skade Unik arena for forebygging 84 42

56 Barnehagene er universell forebygging Styrker kognitiv utvikling, sosial og emosjonell mestring Bedrer skoleprestasjoner Sterkest effekt på vanskeligstilte God effekt også for bedrestilte Stabiliserer vanskelige livsperioder Reduserer sosial ulikhet i helse Langtidsvirkning (11-13 år alder) Kanskje opp i voksen alder (utdanning, sysselsetting) Samfunnsøkonomisk svært lønnsomt Alder ved oppstart (1,2,3 år) uten betydning Kvalitet eneste som teller Jaffe et al., 2011; Sylva et al., 2011; FHI, 2011; Havnes & Mogstad, 2010; Pianta, Er det skadelig? De minste under 1 1 ½ år? Sikker tilknytning? God nok kognitiv stimulering? Uheldig langtidsvirkning? Adferd? Emosjons? Kognisjon? En rekke tidligere undersøkelser fra USA: Barnehager gjør de aller minste rastløse, urolige, aggressive Generaliserbart? Seleksjonseffekter? Jaffe, van Hulle, Rodgers: Effects of Nonmaternal Care in the First 3 Years on Children s Academic Skills and Behavioral Functioning in Childhood and Early Adolescence: A Sibling 86 Comparison Study. Child Development,

57 Alder ved oppstart, Jaffe et al., 2011 Søskendesign, USA, 9000 barn, representativ Oppstart barnepassordning i 1., 2., 3. leveår Fulgt opp ved 4-13 års alder Utfallsmål 1: Adferdsproblemer, ADHD-symptomer, trass 5-7 år og år Utfallsmål 2: Akademisk kompetanse: Matte og lese 5-7 år og år Kontrollert i tillegg til felles søskenbakgrunn Barnets temperament før 12 mnd, fødselsvekt, rekkefølge i søskenrekken, mors intelligens, mors alder ved første fødsel, mors ekteskapelige status, 87 familieinntekt Resultat Ulikt tidspunkt mellom søsken for oppstart av barnepassordning hjemmet gir ingen forskjell i senere akademiske ferdigheter eller adferd God kontroll for seleksjonseffekter visker bort alle effekter av tidspunkt for barnepass utenfor hjemmet Hvis det er effekter av tidspunkt før treårs alder for omsorg utenfor hjemmet iverksettes er de eventuelt svært små og ikke konsistente over tid Tilsvarende funn i FHIs undersøkelse fra Norge Jaffe, van Hulle & Rodgers,

58 Konklusjon, Jaffe et al., 2011 Based on our comparison of children who initiated nonmarternal care at various points across the first 3 years with their siblings who did not, we conclude that the timing of entry into nonmaternal care has neither positive nor negative effects on children s development. Characteristics of families who choose to enroll their children into nonmaternal care play a greater role in influencing children s outcome than the timing of children s entry into nonmaternal care in the first three years. Jaffe, van Hulle, Rodgers: Effects of Nonmaternal Care in the First 3 Years on Children s Academic Skills and Behavioral Functioning in Childhood and Early Adolescence: A Sibling Comparison Study. Child Development, Er tidlig start skadelig? Nei, tidspunkt for oppstart i barnepassordning utenfor hjemmet har ingen betydning verken for senere skolepresasjoner eller adferdsutvikling, verken i USA eller i Norge 90 45

59 Kvalitet, Sylva et al Storbritannia, barn, representativt 141 barnehager, 6 typer + hjemme Utfall opp til 11 år 3+ år, barnepasstart ECERS-R: Førskolekvalitet, 1-7 på subskalaene: Lokaler og inventar, Omsorgsrutiner, Språk og tenkning, Samhandling, Programstruktur, Foreldre og personale ECERS-E: Førskolekvalitet 1-7 på kognitiv curriculum: Lesning, Matte, Forskning, Omgivelser, Diversity 91 Vurdering ved 3 og 11 år, Sylva et al., 2011 Kognisjon: Engelsk og matte National Assessment Test (BAS 3 år) Sosial kompetanse og adferd (SDQ) (ASBI 3 år) Selvregulering, positiv sosial adferd, hyperaktivitetm, anti-sosial adferd Læringsmiljø i hjemmet - intervju 3-4+ år Lesning, maling/tegning, bibliotek, lek/læring tall/form, alfabet/bokstav, sanger/barnerim 92 46

60 Resultat, Sylva et al., 2011 Høy kvalitet kan virke hver for seg og sammen Høy hjemmekvalitet for barn som ikke er i barnehage fremmer selvregulering (SDQ) Høy kvalitet på barnehage hos barn dårlig læringsmiljø hjemme fremmer selvregulering (SDQ) Begge kan kompensere for den andre Begge har langtidseffekter opp til 11 år 93 Resultater, Sylva et al., 2011 Kvalitet på barnehagen påvirker både kognitiv og sosial utvikling ved 11 år Lav barnehagekvalitet gir færre langtidseffekter på kognitiv og sosial utvikling ved 11 år Middels og god barnehagekvalitet gir langt større gevinst enn svak barnehage kvalitet Betydelig forebedring av læringsmiljøet til førskolebarn, særlig for dem som kommer fra vanskelige levekår vil gi dem sterk posisjon ved skolestart og ha langtids effekt

61 Kostnad-nytte Pianta et al., Psychological Science, 2009 Perry preschool, Chicago CPC Deltids og kun 2 år før skolestart Abecederian program Full tid, helårs, fra første leveår Jobb for foreldrene mulig Alle: Nytte overgår kostnad med betydelig margin Førskoleprogammer er fornuftig offentlig investering: Mindre fremtidige skolekostnader Mindre spesialundervisning og mindre om igjen Økte foreldreinntekter Mindre kriminalitet/delinquency Mindre risikoadferd (Abecedarian) Ubeskyttet sex, tobakksrøyking: (lavere fremtidige helsekostnader) Økte langtidsinntekter for mødre (Abecedarian) Abecedarian betaler seg selv via mors økte inntekt 95 Oppsummert velkontrollerte u.s. Pianta et al., Psychological Science, 2009 Ingen effekt av tidspunkt for barnehagestart Varig positive virkninger på kognitiv og sosial utvikling replisert i en rekke land Økonomisk lønnsomt: Skoleprestasjoner Mindre om igjen Mindre spesialundervisning Høyere utdanning Høyere familieinntekt Bedre sosial/emosjonell/adferdsutvikling Lavere kriminalitet/deliquency Mulige negative effekter ikke latt seg replisere i 96 eksperimentelle studier 48

62 Hvor viktige er langtidseffektene Pianta et al., Psychological Science, 2009 Vanlig: % av forskjell i skoleprestasjon Mer intensive og varige programmer: Mye sterkere effekter Svært kostnadseffektivt: USA: mest kostnadsintensive programmene av topp kvalitet fra 3 år: USD per barn Billigere programmer (CPC; pre-k) USD per barn Estimert økonomisk verdi av virkingen på barna kan være betydelig smlgn med kostnadene, men avhengig av kvaliteten på programmet Den økonomiske fordelen for foreldrene kommer i tillegg 97 Hvem profitterer på barnehagen Pianta et al., Psychological Science, 2009 Alle barn har godt av høykvalitetsbarnehager Påstander om at bare gutter/jenter, noen etniske grupper, bare fattige, finner ikke støtte i forskningslitteraturen Barn fra familier med lav utdanning/inntekt har størst effekt Men barn fra familier med høy utdanning/inntekt har effekt tilsvarende 75 % av barn fra lavinntektsfamilier Mindre velstående lærer mer når de går sammen med mer velstående Og får bedre kammerateffekt når de skoles med barn fra høykvalitetsbarnehage Tradisjonelle barnehager har mye svakere kort- og langtids effekt enn pedagogisk fokuserte programmer og høykvalitets førskoleprogrammer fra null til 1 sd i forskjell (prestasjonsgap for fattige barn) Null evidens for at gjennomsnittlige førskoleprogrammer gir effekt på samme nivå som de beste programmene

63 Prosesskvalitet: Hva er kvalitet? Samhandling mellom individer Emosjonelt Instruksjonsmessig Strukturell kvalitet Sider som ikke direkte angår samhandling med barna Pedagogiske kvalifikasjoner Utstyr Gruppestørrelse/ratio Prosesskvalitet hviler på strukturell kvalitet 99 Strukturelle forhold, statisk Barnegruppens kvalitet (distrikt etc) Gruppestørrelser Voksen-barn ratio Personellkvalifikasjoner Tjenester til barn og familie Dagslengde Konsept, pedagogikk, program Lønn Utviklingsmuligheter for personalet Ledelse Menn Minioritetsansatte Observasjon og tilbakemelding til foreldre Personal-feedback

64 Prosessuelle forhold Barnas direkte opplevelse med folk, gjenstander Måten pedagoger gjør ting på Kvalitet i samhandlingen mellom og med barn og foreldre Tilgang på ulike aktiviteter Dynamisk, avhengig av det enkelte barns behov Proksimale prosesser kanskje det aller viktigste Lamb, 1998; NICHD ECCRN, 2002, Vandell, Reduser kommunens nivå av psykiske plager fremfor antallet klinisk diagnostiserbare tilfeller Slik alkoholrelaterte lidelser i en befolkning følger av totalinntaket av alkohol i en befolkning, følger antakelig antalle psykiske lidelser nivået av psykiske plager Alkoholrelaterte sykdommer reduseres mest effektivt ved å redusere totalinntaket av alkohol i befolkningen Kanskje kan vi redusere antallet depresjoner best ved å redusere nivået av psykiske plager i kommunen/bydelen Her mangler enda bevis, men hypotesen kan testes. Oslo kommune kan gå foran Skog,

65 10. Prioriter tiltak med en plan og et budsjett for uavhengig vitenskapelig evaluering av virkningen. Avvis tiltak uten slik plan og budsjett Som med behandling, må forebygging bygge på kunnskap Forby bruk av store penger på helsefremmende og sykdomforebyggende tiltak der det ikke er noen plan og budsjett for vitenskapelig vurdering av: Lar det seg gjennomføre? (Implementering) Virker det? (Effekt) Lønner det seg? (Kostnad-nytte) Vil folk ha det? (Brukertilfredshet) Uten, lærer vi ikke av våre erfaringer og kaster bort penger 103 Behandling Selvfølgelig skal behandling for psykiske lidelser være like tilgjengelig, like økonomiuavhengig og effektiv som for fysisk sykdom også for barn Selvfølgelig skal vi ta vare på dem som har det vanskeligst også blant barn og unge Men hvis vi vil ha færre nye tilfeller av psykise lidelser i landet dvs. forebygging er slike tiltak til begrenset hjelp

66 Folkehelseinstituttets anbefalinger 105 Bedre føre var Oppsummerer hva vi vet og ikke vet om effekt av forebyggende tiltak i ulike sektorer 50 forslag til tiltak Lastes ned gratis Bestilles trykket, kr Porto

67 10 viktigste tiltak med mest solid evidens 1. Høy sysselsetting 2. Høykvalitetsbarnehager 3. Hjemmebesøk til førskolebarn 4. Helsefremmende skoler 5. Sterkere foreldreferdigheter 6. Arbeid med bistand 7. Styrket søvnhygiene 8. Kurs i belastningmestring 9. Tiltak i eldresentrene 10.Sterk evalueringsforskning 107 Konkrete grep

68 Konkrete grep for å fremme psykisk helse 1. Psykisk helsemålsetting for barnehagene 2. Organiser småbarns helse rundt barnehagene 3. Systematisk observasjon i barnehagen av emosjonell, kognitiv og sosial utvikling 4. Kvalitetsindikatorer for barnehagene 5. Flytt helsestasjonsundersøkelsene til barnehagen 6. Store barns psykiske helse rundt skolene 7. Slå sammen PPT og skolehelsetjenesten 109 Konkrete grep for å fremme psykisk helse 8. Kontinuerlige anti-mobbeprogrammer 9. Psykisk helse i skolen 10.Familiens hus/familiesentre 11.Regelmessig kvalitetskontroll av tilbudene 12.Kommunepsykologtilgang i alle kommuner 13.Løpende effektevaluering av tiltak 14.Regelmessig befolkningsundersøkelser

69 Sikre kvaliteten i barnehagene! Øk kvaliteten Små barnegrupper med tid nok til barna Nok voksne per antall barn tid nok til barna Sensitivt, omsorgsfylt, utdannet og stabilt personale Videreutdanning og utviklingsmuligheter Barnehagen som helsefremmende institusjon ikke begrenses til førskole Utviklingspsykologisk konsept Gode nok lokaliteter inne og ute Lett tilgang til kommunepsykolog Stimuler til økt barnehagebruk Særlig utsatte barn og resurssvake familier Forskning på hvilke barnehager som er best for barn

70 Trivsel på skolen, 10. trinn, Hurum kommune

71 Folkehelseprofil utdrag Hurum kommune (www.fhi.no) Skole Ungdom (10. klassinger) trives bedre på skolen enn det som er vanlig i Norge Andelen 5.-klassinger på laveste mestringsnivå i lesing er lavere enn i landet for øvrig Færre fullfører videregående skole enn det som er vanlig i landet for øvrig Levevaner Røyking ser ut til å være et større problem enn ellers i landet, vurdert etter andelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll Helse og sykdom Flere personer bruker legemidler mot psykiske lidelser, som angst og depresjon, sammenlignet med 115 resten av landet Fikk hjelp som fireåring ADHD Hedda-Pernille Sørensen (8) fikk hjelp som fireåring

72 Svein (56), uføretrygdet siden han var 42 Depresjon Heckman, James J. (2006). " Skill Formation and the Economics of Investing in Disadvantaged Children, Science, 312(5782):

73 Takk! 119 Rene julekvelden! Yeeeeeah!

74 Barnehagene, barnehagene, barnehagene! Det er sunt! Det er smart! Og det er gøy! 121 De kunne hjulpet oss i barnehagen! Trur u virkelig det?

75 Ny medisin trengs siden den gamle ikke har gitt oss annet resultat enn det som er dagens utfordringer Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Oppvekst psykisk helse, rus, kriminalitet og vold Ibsen konferansesenter Skien, 1. november,

76 Folkehelsekonferansen, Skien, 1. nov.2012 Bergljot Baklien: Loven, fylla og kommunene Alkoholpolitikkens konsekvenser utspiller seg på grasrota - eller på et utested ved to-tida om natta Det er blant annet det som skjer der, dette dreier seg om. Klokka er over to, lokalet er halvfullt og beruselsen er middels. Noen av gjestene ser ut til å ha fått for mye å drikke, men ingen er utagerende. Musikken er høy. En full jente i 20-åra lener seg mot kompisen sin i baren. Hun ser sløv og ufokusert ut. Hun hvisker til bartenderen at hun skal ha en øl. Hun tar opp en neve mynter fra lomma, ser nøye på dem i hånda si, men gir opp. Så strekker hun frem hånden full av småpenger til bartenderen. Bevegelsene er trege og ukontrollerte. Hun sier ikke noe, og er for sliten til å klare å finne frem pengene selv. Bartenderen plukker de pengene han skal ha og gir henne en øl. Han rister oppgitt på hodet. 1

77 Loven møter virkeligheten på skjenkestedene Skuespillerstudier Nesten 400 kjøpsforsøk i Bergen, Trondheim og Oslo Oslo sentrum i fjor: 89 testkjøp - 39 utesteder, fredager og lørdager fra kl og fram til stengetid kl Mål: Skape en situasjon som skal resultere at bartender avviser den berusede gjesten Registreringsskjema for alle testkjøp Intervju med skuespillerne underveis og etterpå Observasjon av 1/3 av testkjøpene Hvordan reagerer bartender på den berusede gjesten? Tvil i 15 % av kjøpsforsøkene. Alle disse endte med servering. Er det positivt eller negativt med tvil? Oppfordring - i 9 % av kjøpsforsøkene. Nekt - i 7 % av forsøkene. Stort sett kontant og med en gang. Beskrevet som hyggelige nekt. Andre gjester kunne framstå som minst like beruset som skuespilleren som ble nektet. Tilfeldigheter? 2

78 Registrerer beruselsesnivå Overser gjesten Oppfordrer gjesten Ler det bort Tviler Unngår gjesten Nekter (7 %) Serverer (93 %) Klokka er kvart på tolv. Det er trengsel rett innenfor døra. Musikken er høy. Klientellet er blanda og beruselsen er høy. Bak oss sitter det en mann på en barkrakk. Flere ganger holder han på å velte av stolen. En mann på ca femti år er så ustø at han nesten ikke kan stå oppreist. Han lener seg mot veggen. Bak disken står en ung jente og en noe eldre mann. De to skuespillerne våre tar seg fram mot baren. Den fulle testkjøperen veiver med hendene og maser for å få kontakt. Han lener seg over bardisken og strekker armene frem mens han roper at han skal ha en øl. Han sjangler. Den unge jenta i baren ser nesten ikke på ham, men begynner å tappe øl til ham. I det hun gir ham ølen, kommer plutselig den mannlige bartenderen bak henne. Han strekker frem en arm og tar vekk ølen fort. Han sier noe til sin kollega, og det ser ut som om han forklarer at gjesten var for full. 3

79 Det norske drikkemønsteret: Fyll er akseptert! Det er ikke så greit for den som skjenker. Motstridende normer, kryssende lojalitetshensyn. Bartenderen utøver sin rolle på et spenningsfelt av en arena.??? Unngå konflikt??? Skjenkekontroll? Økonomiske motiver: Tjene mest mulig Alkoholloven, kunnskap og holdninger fra kurs o.l. En drikkekultur som forventer og aksepterer beruselse Det er dørvaktens ansvar 4

80 Overskjenking skjer sent og tidlig og over alt. Stort sett reagerer ikke bartendere på at gjesten viser tegn på åpenbar påvirkning. Mange utesteder har et høyt beruselsesnivå. Kanskje er det slik vi er vant til å ha det. Kanskje er det i den kollektive aksepten av beruselse at vi finner forklaringen på hvordan bartenderne reagerer på den berusede gjesten. Kardemommeloven eller alkoholloven? Så lenge man ikke plager andre, kan det se ut som det er lov å være full. Lite eller ingen opplæring Utestedenes internkontroll Når den uformelle kontrollen abdiserer, øker kravene til den formelle kontrollen. Loven får lite drahjelp av den uformelle kontrollen. Skjenkestedenes økonomiske interesser. trekker samme vei som den uformelle kontrollen og drikkekulturen Det øker kravene til de som skal kontrollere. Begrenser vi tilgjengeligheten, så begrenser vi alkoholskadene. 5

81 I Norge har tilgjengeligheten til alkohol økt dramatisk - en eksplosiv vekst i antall salgs- og skjenkesteder Kommunene har hovedansvaret for tilgjengeligheten av alkohol * Bevillinger, salgs- og skjenketider, polutsalg * Kontroll av salg og skjenking, hvem og hvordan * Sanksjoner, bevillingsinndragninger Bygger på en tanke om at kommunene kjenner lokale problemer og handler deretter Den som vet hvor skoen trykker.. Spørreundersøkelser åringer: 20 % har kjøpt øl i butikk, 30 % har drukket på utested siste år. 6

82 Dvs: Mye av mindreåriges alkoholbruk har de skaffet selv. Testkjøp: Ca 50 % får kjøpt uten å vise legitimasjon Det gjelder både butikk og skjenkesteder Kontrollene avdekker lite På landsbasis i 2011: Til sammen 35 tilfelle av salg eller skjenking til mindreårige Men andelen norske åringer som aldri har drukket har økt: 1999: 15% 2003: 16% 2007: 23% 2011: 30% Kommunenes forvaltning av alkoholloven: Bevillingssøknader avslås nesten aldri Økt tilgjengelighet gir økt konsum og flere alkoholrelaterte skader Likevel fører kommunene en liberal skjenkepolitikk Næringspolitikkens gjennomslagskraft? Hvordan kommer dette til uttrykk i rusmiddelpolitiske handlingsplaner? Hvordan kommer det til uttrykk i faktisk politikk? På et generelt plannivå dominerer ruspolitiske interesser I den enkelte bevillingssak blir næringsinteressene viktigst 7

83 Rusmiddelpolitiske handlingsplaner Planene er lite opptatt av det handlingsrommet som alkoholloven gir Kommunene utnytter ikke forebyggingspotensialet som ligger i bevillingspolitikken, i salgs- og skjenketider, og i hvordan kontroll og sanksjoner gjennomføres Mye fokus på omsorg, mindre på forebygging Prioritering av akutte problemer på bekostning av det langsiktige Mye klientorienterte tiltak, individtiltak heller enn strukturendringer De fleste planene legger vekt på å skape rusfrie soner og å skjerme arenaer for barn og unge. Men får det konsekvenser i praksis? Tre eksempler: Bygdefestene Bowlinghallen Julebyen Det er lett å legge planer, men ofte vanskelig å vite hvor man har lagt dem. 8

84 Er planen ledd i en problemløsningsprosess? Hvis ikke politikerne opplever at kommunen har et problem, så ser de heller ikke at dette er noe som er nødvendig å gjøre noe med. Mange politikere vektlegger individuell frihet fra restriksjoner og begrensninger. Eksempel: Rusmiddelproblemet i Tromsø blir definert som det er et problem at butikkene ikke selger øl etter kl 18. Motstand mot problemdefinisjonen Stedsidentitet som utelivsby og Nordens Paris Narkotikaproblemer kan defineres som noe som angår de andre. Alkohol angår oss alle og blir dermed mer truende. Lettere å ta opp narkotikaproblemene i Verdal, enn å ta tak i fylla på Vømmølfestivalen. Vanskelig å begrense alkoholtilgjengelighet når kommunene konkurrerer om turister, næringer og skatteinntekter. 9

85 Loven møter den kommunale virkeligheten: Lovens krav: Minst tre ganger så mange kontroller som kommunen har bevillinger. Mange kommuner oppfyller ikke lovens krav, ikke uvanlig at de har gjennomført % av pålagt antall kontroller. Noen kommuner har ikke hatt salgs- eller skjenkekontroller i det hele tatt. Bare krav til kontrollenes kvantitet, ingen krav til kontrollenes kvalitet. Å investere i en kvalitativt god kontroll, er en investering i forebygging av mindreåriges drikking, overskjenking og rusrelatert vold Kontrollene avdekker lite Loven brytes trolig i langt større utstrekning enn det som kontrollen avdekker. Oslo 2010: 5311 kontroller, 215 rapporter, 22 inndragninger 2 av dem gjaldt åpenbar påvirkning 6 av dem gjaldt skjenking av mindreårig Rapporterte overtredelser fører sjelden til inndragninger. På landsbasis fører ca 1 promille av alle kontroller til inndragning, og ofte for bare kort tid. 10

86 Det politiske organet vedtar inndragning Kommunal forvaltning behandler saken Kontrollørene skriver rapport om hva de har observert Skjenkekontrollen observerer overskjenking Forutsetter... politisk vilje til å reagere. Næringspolitiske hensyn settes opp mot de alkoholpolitiske og helsepolitiske. at rapporten vurderes som god nok til å tåle en eventuell rettssak. at kontrollørene tar bryet med å rapportere at de er på rett sted til rett tid, og at jungeltelegrafen ikke har advart de ansatte på skjenkestedet Husk at skjenkekontrollørene kan bare observere og rapportere - det er andre som bestemmer sanksjoner. Event. kommer de gjerne lenge etterpå Fra en åpen skjenkekontroll gjennomført fra kl 00:15 til 02:00 torsdag den En illustrasjon, og et innblikk i hva som skjer i utøvelsen av alkoholloven 11

Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får men mer fornuftig samfunnsøkonomi

Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får men mer fornuftig samfunnsøkonomi Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får men mer fornuftig samfunnsøkonomi Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Karl Evang-seminaret

Detaljer

Ung i Vestfold Ekspertkommentar

Ung i Vestfold Ekspertkommentar Ung i Vestfold Ekspertkommentar Arne Holte Professor, Dr. Philos. Assistrende Direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Ung i Vestfold Vestfold Fylkeskommune Park Hotell, Sandefjord, 25. nov, 2013 Når den

Detaljer

Narvik 16. okt. 2014 Bergljot Baklien. Alkoholpolitikk i praksis: Møtet mellom lovtekst og virkelighet

Narvik 16. okt. 2014 Bergljot Baklien. Alkoholpolitikk i praksis: Møtet mellom lovtekst og virkelighet Narvik 16. okt. 2014 Bergljot Baklien Alkoholpolitikk i praksis: Møtet mellom lovtekst og virkelighet Alkoholpolitiske beslutningsarenaer * Overnasjonalt, EU, WHO * Nasjonalt, alkoholloven setter rammer

Detaljer

Kommunen, loven og fylla: Fri flyt? Eller forebyggende alkoholpolitikk?

Kommunen, loven og fylla: Fri flyt? Eller forebyggende alkoholpolitikk? Arendal 1. nov. 2013 Bergljot Baklien Kommunen, loven og fylla: Fri flyt? Eller forebyggende alkoholpolitikk? Alkoholpolitiske beslutningsarenaer Overnasjonalt, EU, WHO Nasjonalt Kommunalt Gatenivå, grasrota

Detaljer

Psykisk helse og forebygging

Psykisk helse og forebygging Psykisk helse og forebygging Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Landsdelssamlinga for PP-tjenesten i Nord-Norge og Statped Nord Rica Hotel Alta 18. september,

Detaljer

Psykisk helse blant barn og ungdom: Veier til gode liv

Psykisk helse blant barn og ungdom: Veier til gode liv Psykisk helse blant barn og ungdom: Veier til gode liv Barnekonvensjonsprosjektet i Buskerud Arbeidseminar Sundvollen, 13. oktober 2014 Ragnhild Bang Nes Plan Psykisk helse blant barn og ungdom Veier til

Detaljer

Psykisk helse hos barn og unge fremtidige utfordringer

Psykisk helse hos barn og unge fremtidige utfordringer Psykisk helse hos barn og unge fremtidige utfordringer Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Folkehelsekonferansen Ung fremtidshelse i nord UiT, Amathea,

Detaljer

Psykisk helse: Forebygging gir ikke bare et friskere folk, men også god samfunnsøkonomi

Psykisk helse: Forebygging gir ikke bare et friskere folk, men også god samfunnsøkonomi Psykisk helse: Forebygging gir ikke bare et friskere folk, men også god samfunnsøkonomi Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt 24. mai, 2012 Folkehelsekonferansen

Detaljer

Alkoholloven møter virkeligheten. Kristin Buvik Stipendiat SIRUS

Alkoholloven møter virkeligheten. Kristin Buvik Stipendiat SIRUS Alkoholloven møter virkeligheten Kristin Buvik Stipendiat SIRUS Dagens tema Streng alkohollov, liberal drikkekultur Kommunenes forvaltning av alkoholloven Hva påvirker overskjenking? Bartendere Skjenkekontrollører

Detaljer

Barnehagene, barnehagene, barnehagene!

Barnehagene, barnehagene, barnehagene! Barnehagene, barnehagene, barnehagene! Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Åpning av barnehageåret 2013/14 Bodø, 14. august, 2013 1 Barnehagene, barnehagene,

Detaljer

Svaret er: «Barnehage og skole». Spørsmålet er:" Hvor skal vi sette inn innsatsen hvis vi vil ha et psykisk friskere folk?"

Svaret er: «Barnehage og skole». Spørsmålet er: Hvor skal vi sette inn innsatsen hvis vi vil ha et psykisk friskere folk? Svaret er: «Barnehage og skole». Spørsmålet er:" Hvor skal vi sette inn innsatsen hvis vi vil ha et psykisk friskere folk?" Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Lars Lien Leder Nasjonalt kompetansesenter for rus og psykisk lidelse. Professor II Høgskolen i Hedmark, Avdeling for Folkehelse Hva er spesielt med den psykiske

Detaljer

Kvalitetsbarnehager og barnehagelærerens rolle i et psykisk folkehelseperspektiv, herunder medvirkning og medbestemmelse.

Kvalitetsbarnehager og barnehagelærerens rolle i et psykisk folkehelseperspektiv, herunder medvirkning og medbestemmelse. Kvalitetsbarnehager og barnehagelærerens rolle i et psykisk folkehelseperspektiv, herunder medvirkning og medbestemmelse. Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid?

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? 04.11.2015 Kobling av alkohol og folkehelse 1. Alkohol og alkoholbruk 2. Folkehelse og politiske føringer 3. Hvorfor

Detaljer

Slik styrke vi psykisk helse, førebyggje psykiske lidingar og får ein meir fornuftig samfunnsøkonomi

Slik styrke vi psykisk helse, førebyggje psykiske lidingar og får ein meir fornuftig samfunnsøkonomi Slik styrke vi psykisk helse, førebyggje psykiske lidingar og får ein meir fornuftig samfunnsøkonomi Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Samhandling om

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Ung i Telemark. Skolehelsetjenesten. 22.10.15 Geir Møller

Ung i Telemark. Skolehelsetjenesten. 22.10.15 Geir Møller Ung i Telemark Skolehelsetjenesten 22.10.15 Geir Møller Formålet med skolehelsetjenesten fremme psykisk og fysisk helse fremme gode sosiale og miljømessige forhold forebygge sykdommer og skader Ungdataundersøkelsen

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

FORSLAG FRA ARBEIDERPARTIET OM SATSING PÅ PSYKISK HELSE I SKOLEN

FORSLAG FRA ARBEIDERPARTIET OM SATSING PÅ PSYKISK HELSE I SKOLEN FORSLAG FRA ARBEIDERPARTIET OM SATSING PÅ PSYKISK HELSE I SKOLEN Forslagsstillere: Karianne Tung, Tove Karoline Knutsen, Freddy de Ruiter, Ruth Grung, Trond Giske, Christian Tynning Bjørnø Innledning Psykiske

Detaljer

Klokka er over to, lokalet er halvfullt og beruselsen er middels. Noen av gjestene ser ut til å ha fått for mye å drikke, men ingen er utagerende.

Klokka er over to, lokalet er halvfullt og beruselsen er middels. Noen av gjestene ser ut til å ha fått for mye å drikke, men ingen er utagerende. Klokka er over to, lokalet er halvfullt og beruselsen er middels. Noen av gjestene ser ut til å ha fått for mye å drikke, men ingen er utagerende. Musikken er høy. En full jente i 20-åra lener seg mot

Detaljer

Psykisk helse hos barn og unge i et samfunnsperspektiv

Psykisk helse hos barn og unge i et samfunnsperspektiv Psykisk helse hos barn og unge i et samfunnsperspektiv Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Ung 2014 Endring og undring Landskonferansen for barn og unges

Detaljer

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk.

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

kols et sykdomsbyrdeperspektiv DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet

Detaljer

Investering i oppvekstkommunen Hamar hva må til for å lykkes?

Investering i oppvekstkommunen Hamar hva må til for å lykkes? Investering i oppvekstkommunen Hamar hva må til for å lykkes? Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Hamar kommune Hamar kulturhus, 23.03.2015 Hedda-Pernille

Detaljer

Sats på forebygging!

Sats på forebygging! Sats på forebygging! Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Mot til å se evne til å handle Rogaland A-senter Korus Vest Stavanger Fylkesmannen i Rogaland Quality

Detaljer

Tidlig innsats kan lønne seg

Tidlig innsats kan lønne seg 1 / 18 Tidlig innsats kan lønne seg Barnehagens betydning for barns utvikling Nina Drange, Statistisk Sentralbyrå 2 / 18 Betydningen av tidlig innsats I Over tid har forskning vist at barnehagen har stor

Detaljer

Psykisk helse: Slik øker vi gjennomføringsgraden i videregående skole

Psykisk helse: Slik øker vi gjennomføringsgraden i videregående skole Psykisk helse: Slik øker vi gjennomføringsgraden i videregående skole Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Nasjonal Erfaringskonferanse Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Mye må gjøres annerledes, mange må gjør mer - sammen

Mye må gjøres annerledes, mange må gjør mer - sammen Mye må gjøres annerledes, mange må gjør mer - sammen Molde 15. april 2015 Disposisjon Fakta om barn og unge Forebygging og folkehelsearbeid Helhetlige tjenester til barn og unge Aktiv brukermedvirkning

Detaljer

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Assisterende helsedirektør Øystein Mæland Oslo Universitetssykehus, Gaustad, 4. september 2013 Bakteppe: Forventet levetid

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Alcohol: No ordinary commodity ingen ordinær vare Alkoholloven: 1-1. Lovens formål. Reguleringen

Detaljer

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Torkil Berge og Jan Fredrik Andresen Kveldspoliklinikken Raskere tilbake, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Diakonhjemmet Sykehus, Oslo Kostnader

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten

Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten LØRENSKOG KOMMUNE Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten Faglig leder ved Psykisk helsetjeneste for barn, unge og voksne Brita Strømme 29.04.2013 bse@lorenskog.kommune.no

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Hva er Skjenkekontrollen?

Hva er Skjenkekontrollen? KAMPANJEINFO Hva er Skjenkekontrollen? Skjenkekontrollen er en kampanje i regi av Juvente. Våre kontroller har i flere titalls år vist at unge helt ned i 13-årsalderen får kjøpt øl i dagligvarebutikker,

Detaljer

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av

Detaljer

Nasjonalt DPS-lederseminar Alta 15. og 16. juni 2011 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde

Nasjonalt DPS-lederseminar Alta 15. og 16. juni 2011 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde Fra ord til samhandling å gjøre gode medarbeidere bedre Nasjonalt DPS-lederseminar Alta 15. og 16. juni 2011 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde Disposisjon Psykiske lidelser er

Detaljer

Guide til god interkontroll etter Alkoholloven

Guide til god interkontroll etter Alkoholloven Guide til god interkontroll etter Alkoholloven Alle salgs- og skjenkesteder må ha et system og rutiner for å sikre at alkoholregelverket overholdes. God internkontroll gir enklere drift, tryggere ansatte

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer. Lars Lien, overlege og forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for rus og psykisk lidelse

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer. Lars Lien, overlege og forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for rus og psykisk lidelse Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Lars Lien, overlege og forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for rus og psykisk lidelse Hva er spesielt med den psykiske helsen? Halvparten av oss utvikler psykisk

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no

Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no Fysisk aktivitet og psykisk helse Avd.direktør Henriette Øien heo@helsedir.no 19.Sept 2014 Norske anbefalinger Anbefalinger om fysisk aktivitet Voksne og eldre bør være i moderat fysisk aktivitet minst

Detaljer

Stiklestad.29.1.2015. Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jan Egil Wold Avdelingsoverlege/ dr. med; jan.e.wold@hnt.

Stiklestad.29.1.2015. Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jan Egil Wold Avdelingsoverlege/ dr. med; jan.e.wold@hnt. Stiklestad.29.1.2015. Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jan Egil Wold Avdelingsoverlege/ dr. med; jan.e.wold@hnt.no Hva skal vi snakke om? Samarbeidsprosjektet Bakgrunnen

Detaljer

Fra hemmelige tjenester til tilgjengelige tjenester?

Fra hemmelige tjenester til tilgjengelige tjenester? Fra hemmelige tjenester til tilgjengelige tjenester? Refleksjoner etter 10 års satsing på psykologer i kommunene Nasjonal nettverkssamling 19. november 2015 Anette Clausen spesialrådgiver NORSK PSYKOLOGFORENING

Detaljer

Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre. Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken

Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre. Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken Røyken Hurum 22. april 2015 Mange flere eldre I EU utgjør befolkningen

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no

Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no FOU BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag FOU BUP/ARP Helse FOU Nord-Trøndelag BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag Strategiplan

Detaljer

Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med. Torkil Berge

Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med. Torkil Berge Kognitiv atferdsterapi og lavterskeltilbud for pasienter med angst og depresjon Göteborg 15 oktober 2009 Torkil Berge Norsk Forening for Kognitiv Terapi Kostnader ved ddepresjon og angst Depresjon svekker

Detaljer

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012

Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Alkoholbruk i Stjørdal kommune utfordringer og effektive tiltak 18.01.2012 Monica Lillefjell Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU, Enhet for beste praksis Hva vil vi si noe om: Oppdraget Metode

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Frafall i skolen og bruk av ungdomshelseundersøkelser

Frafall i skolen og bruk av ungdomshelseundersøkelser Frafall i skolen og bruk av ungdomshelseundersøkelser Lars Lien, professor Høgskolen i Hedmark Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Agenda Folkehelsetriumfer hva kan vi

Detaljer

ALKOHOLRELATERTE SKADER I

ALKOHOLRELATERTE SKADER I ALKOHOLRELATERTE SKADER I ET SAMFUNNSMEDISINSK PERSPEKTIV Ingeborg Rossow, Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) Forelesning på årsmøtekonferanse Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Detaljer

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar-

På veg mot eit betre helsetilbod. -kommunalt medbehandlingsansvar- På veg mot eit betre -kommunalt medbehandlingsansvar- Tord Dale Politisk rådgjevar HOD Loen 29.mai 2012 Velferds-Noreg i lys av Europa 2 Økt ulikhet gir dårligere helse Kilde: Wilkinson & Pickett, The

Detaljer

Barn og unges psykiske helse: Tilstandsbilde og samfunnsmessige utfordringer

Barn og unges psykiske helse: Tilstandsbilde og samfunnsmessige utfordringer Barn og unges psykiske helse: Tilstandsbilde og samfunnsmessige utfordringer Arne Holte Professor dr. philos., Divisjonsdirektør, Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt Barn og unges

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv

Ruspolitisk Handlingsplan. Bruker og pårørende perspektiv Ruspolitisk Handlingsplan Bruker og pårørende perspektiv NKS Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt Norge. Et av 5 Veiledningssenter i landet. Et i hver helseregion. Vi har en treårs,

Detaljer

Til fylkestinget Fra fylkesordfører

Til fylkestinget Fra fylkesordfører Til fylkestinget Fra fylkesordfører Spørsmål fra Svein Abrahamsen (venstre): Jeg har følgende spørsmål til fylkesordføreren til fylkestingsmøtet den 21. april 2015, jf. reglementet for ansvar og myndighet

Detaljer

QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE. 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5?

QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE. 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5? QUIZ - TRIVELIG UTELIV ROMERIKE 1. Er det aldersgrense for skjenking av drikke med alkoholprosent mellom 0,7 og 2,5? a) Nei, det er ingen aldersgrense. b) Ja, det er 18 års aldersgrense. 2. Kan skjenkestedet

Detaljer

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Siri Haugland Trondheim oktober 2010 03.11.2010 1 «Keep Of Kalessin» i introduksjonen til sin låt i MGP-finalen: Hvis vi vinner skal vi ta oss et lite glass champagne..eller

Detaljer

Innføring av STAD - metoden i Romerike politidistrikt

Innføring av STAD - metoden i Romerike politidistrikt Innføring av STAD - metoden i Romerike politidistrikt Handlingsplan - hvordan forebygge rusrelatert vold i sentrumsområder. Bakgrunn og hovedmål for prosjektet Trivelig uteliv. Analyse av registrert vold

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Hvordan styrke psykisk helse hos barn og unge?

Hvordan styrke psykisk helse hos barn og unge? Hvordan styrke psykisk helse hos barn og unge? Folkehelseforum, Gran kommune 10.04.2014 Karen Hafslund og Kristine Langmyr Hva skal vi snakke om? Folkehelse i systemisk perspektiv Bronfenbrenners økologiske

Detaljer

hvordan henger det sammen,

hvordan henger det sammen, Kriminalitet og rus/psykisk helse; hvordan henger det sammen, og hva kan vi gjøre? Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Oslo 30. oktober Hvilke virkemidler har HOD? Helse- og omsorgstjenesteloven; kommunalt

Detaljer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse

Detaljer

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet LPP konferanse Gardemoen, 19.10.14 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Målet ligger fast Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske

Detaljer

Nasjonal kartlegging av tilbudet til personer med demens i norske kommuner 2014. Vrådal 20.10.15. Arnfinn Eek Spesialkonsulent

Nasjonal kartlegging av tilbudet til personer med demens i norske kommuner 2014. Vrådal 20.10.15. Arnfinn Eek Spesialkonsulent Nasjonal kartlegging av tilbudet til personer med demens i norske kommuner 2014 Vrådal 20.10.15 Arnfinn Eek Spesialkonsulent Kartlegging av situasjonen i samtlige norske kommuner per 1. oktober 2014 Spørreskjema

Detaljer

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Bakgrunnen for prosjektet De videregående skolene Flere suicid ved videregående skoler i Nord-Trøndelag,

Detaljer

Nettverksamling. Ungdom, samhandling og mestring. 4. + 5. april 2013. Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken

Nettverksamling. Ungdom, samhandling og mestring. 4. + 5. april 2013. Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken Nettverksamling Ungdom, samhandling og mestring 4. + 5. april 2013 Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken Helse - sosial Problemet: Økende psykososiale helseproblemer hos unge, vanskelig

Detaljer

Barn og unges helse i Norge

Barn og unges helse i Norge Barn og unges helse i Norge Else-Karin Grøholt Avdeling for helsestatistikk Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk sykehus og helsetjenesteforening Konferanse om barn og unges helse 8. februar 2010 Generell

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Malin Eberhard-Gran, professor, dr.med. Norwegian Institute of Public Health Division of Mental Health

Detaljer

Barn og unges psykiske helse: Utfordringer for forebygging og tidlig intervensjon

Barn og unges psykiske helse: Utfordringer for forebygging og tidlig intervensjon Barn og unges psykiske helse: Utfordringer for forebygging og tidlig intervensjon Arne Holte Professor dr. philos., Divisjonsdirektør, Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt Konferanse

Detaljer

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv. 21.11.12 Nina Sterner Alkoholloven i forebyggingsperspektiv 21.11.12 Nina Sterner Alkoholforbruk I 1993 var totalomsetningen på 4,55 liter per innbygger fra 15 år og oppover, og i dag på ca 7 liter. Ølkonsumet har vært relativt

Detaljer

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen Robust oppvekst i helsefremmende kommuner Ole Trygve Stigen Hva er robust oppvekst? Hva gjør en helsefremmende kommune? 2 Faktorer som har betydning for oppvekst - eksempler Familiesituasjon (stabilitet,

Detaljer

Helse og sykdom i Norge

Helse og sykdom i Norge Nasjonal konferanse: Friskliv, læring og mestring med brukerne i sentrum Helse og sykdom i Norge 19. november 2015 Camilla Stoltenberg Direktør FolkehelseinsGtuHet Agenda Mål og prinsipper for folkehelsearbeidet

Detaljer

Sosial ulikhet. - Vitenskaper som griper inn i hverandre. Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus samling i Bergen 24. oktober 2012 Arne Klyve

Sosial ulikhet. - Vitenskaper som griper inn i hverandre. Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus samling i Bergen 24. oktober 2012 Arne Klyve Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus samling i Bergen 24. oktober 2012 Arne Klyve Folkehelse - forebygging tidl.interv. - behandling Ressurser til forebygging er vanligvis begrensede. Derfor ser

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Håkon Riegels 27. mars 2006

Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt. Håkon Riegels 27. mars 2006 Tilgjengelighet som alkoholpolitisk virkemiddel Utviklingen nasjonalt og internasjonalt Håkon Riegels 27. mars 2006 Ulike virkemidler kan begrense tilgjengeligheten Monopol Tidsavgrensninger Aldersgrenser

Detaljer

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Utvidet skolehelsetjeneste -BUP I Skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Hva skal vi snakke om? Samarbeidsprosjektet Bakgrunnen Hva vi har gjort

Detaljer

Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512

Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512 Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512 Lovpålagt lavterskeltilbud Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et lovpålagt lavterskeltilbud til alle barn, unge og deres foresatte

Detaljer

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012 Folkehelseprofiler Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Molde, 01.06.2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler og statistikkbank 2. Datagrunnlag

Detaljer

Alkoholbruk i svangerskapet. Astri Vikan prosjektleder

Alkoholbruk i svangerskapet. Astri Vikan prosjektleder Alkoholbruk i svangerskapet Astri Vikan prosjektleder Restart 15.2. 2011. Diskusjon med Rek-Nord.Hvordan presentere frivillighet i deltagelse på en undersøkelse som er obligatorisk i norsk svangerskapskontroll.

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer