Barn, ungdom og psykisk helse: Strategi og konkrete grep

Transkript

1 Barn, ungdom og psykisk helse: Strategi og konkrete grep Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Folkehelsealliansen i Nordland PBL-huset, Bodø 11. november, 2014

2 Hedda-Pernille Sørensen 8 år 2

3 Hanna Marina Lie (16 år) Avbrutt videregående 20% økt sannsynlighet for å bli ung og uføretrygdet 3

4 Svein (56), uføretrygdet siden han var 42 Depresjon 4

5 Hotel Radisson Blue Tallinn, Estland 3. november,

6 Nattklubben «Sky», Hotel Radisson Blue Tallinn, Estland 3. november, 2014 Siv Jensen Finansminister Jonas Gahr Støre 6 Arbeiderpartileder

7 Jonas, visste du at psykiske lidelser er landets største helseutfordring? Siv Jensen Finansminister Jonas Gahr Støre 7 Arbeiderpartileder

8 Siv Jensen Finansminister Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder Selvfølgelig, Siv! Det gjelder både i Forekomst Belastning på barn Frafall i videregående Sykefraværskostnad Uføretrygdskostnad Tapte arbeidsår Sykdomsbyrde Totale kostnader Kostnadsratio Dødelighet 8

9 Det sier de ved Folkehelseinstituttet også, Jonas. Det er visst en hovedårsak til frafall i videregående skole. Det er visst ingen andre sykdommer som koster landet mer i trygder og tapt arbeidsfortjeneste. Siv Jensen Finansminister Jonas? Tror du det er sant, Jonas Gahr Støre 9 Arbeiderpartileder

10 Det må jo du vite, Siv, det er jo du som er finansminister. Jeg har jo bare vært en skarve helseminister i noen måneder. Men vi må jo stole på Folkehelseinstituttet, må vi ikke? Siv Jensen Finansminister Jonas Gahr Støre 10 Arbeiderpartileder

11 Tenk, Jonas! Nesten halvparten av oss vil oppleve det minst en gang i løpet av livet. En tredjedel av oss i løpet av et år. Siv Jensen Finansminister Jonas Gahr Støre 11 Arbeiderpartileder

12 Vet du, Jonas, at tre barn i hver skoleklasse har det? Hvis vi tar med psykiske plager ikke bare diagnoser så er det fem barn i hver skoleklasse som har det Siv Jensen Finansminister Jonas Gahr Støre 12 Arbeiderpartileder

13 Siv Jensen Finansminister Ja, Siv, psykiske lidelser er like vanlig som influensa. Alle kjenner noen som har det. Du vet det bare ikke. Jonas Gahr Støre 13 Arbeiderpartileder

14 Har du ikke tenkt på det, Siv? Selv du og jeg kan få det en dag. Siv Jensen Finansminister Jonas Gahr Støre 14 Arbeiderpartileder

15 Ja, huff! Siv Jensen Finansminister Jonas Gahr Støre 15 Arbeiderpartileder

16 Men, vi kan da ikke løse dette med å bygge ut enda flere behandlingsplasser? Tror du vel det, Jonas? Siv Jensen Finansminister Jonas Gahr Støre 16 Arbeiderpartileder

17 Nei, nei, Siv! Behandling har for lav effektivitet koster for mye når bare noen få og overser gjerne språklige minioritetsgrupper Siv Jensen Finansminister 17

18 Siv Jensen Finansminister Og du vet, Siv: Ytterligere utbygging av behandlingstilbudet, er nok bra for dem som er syke, men det bidrar knapt til å redusere frafall i videregående eller å styrke folkehelsen i rike land som vårt. Du har lest din David Marks (2000), Jonas Gahr Støre har du ikke? 18 Arbeiderpartileder

19 Siv Jensen Finansminister Klart, Jonas! Jeg har lest min Andrews, 2004, også, jeg. Han helse-økonomen som viste at selv om vi skulle klare å tilby alle psykisk syke optimal behandling, ville vi bare kunne fjernet 1/3 av sykdomsbyrden fra psykiske lidelser. Det visste du ikke! Jonas Gahr Støre 19 Arbeiderpartileder

20 Hva skal vi gjøre Jonas? Siv Jensen Finansminister Jonas Gahr Støre 20 Arbeiderpartileder

21 Forebygging, selvfølgelig! Forebygging, Siv, har vært en enorm suksesshistorie. Bare se på hva vi har fått til i lille Norge under vår regjering: Siv Jensen Finansminister Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder 21

22 Siv Jensen Finansminister Ikke så bråkjekk nå, Jonas! Det var Kristin og jeg som fikk til forliket om barnehageutbyggingen i Norge. Glem ikke det! Det er forebygging, det! 22

23 Forebygging en suksesshistorie 23

24 Antall døde 1. leveår per 1000 levende fødte Infant mortality in Norway Boys and girls, År Source: Norgeshelsa/MFR 24

25 Døde per personer Coronary heart disease and stroke mortality in Norway Men, 45-64, and 80+ years, Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) år Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) år Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) 80+ år Hjerneslag (I60-I69) år Hjerneslag (I60-I69) år Hjerneslag (I60-I69) 80+ år År Source: Norgeshelsa/DÅR 25

26 Road traffic deaths in Norway Men, all age groups and by age, Source: Norgeshelsa/DÅR 26

27 3-årig gjennomsnitt (prosent) Tobacco smoking in Norway Adults, years, menn dagligrøykere menn av og til-røykere kvinner dagligrøykere kvinner av og til-røykere Source: Norgeshelsa/SSB 27

28 No of deaths pr 1000 born Average life expectancy Women Men Children

29 Prosent Caries free teeth in Norway 5 and 12 olds år 12 år Source: Norgeshelsa/SSB 29

30 Men, Jonas, det har jo ikke skjedd noen vesentlig endring i forekomst av psykiske lidelser. Ikke i USA, ikke i Europa - ikke en gang i ditt sosialdemokratiske Norge! (Kessler & Ustun, 2008; Wittchen et al., 2011, 30

31 Men, Siv, vi har jo heller ikke noen gang i stor skala, systematisk og befolkningsrettet forsøkt å forebygge dette. Tenk på den enorme sykdomsbyrden! Tenk på kostnadene! Tenk på frafallet i videregående! Tenk på all lidelsen! Og vi har ikke gjort noen ting ingen ting! for å forebygge det. Du må innrømme det, Siv, vi har begge forsømt oss 31

32 Jeg tror vi trenger et crash kurs i forebygging, Jonas.

33 Ok, her kommer det! Mr. Holte Crash course leader

34 Tre minutters Kræsj-kurs i forebygging 34

35 Forebygging Tiltak som settes inn før folk blir «syke» Reduserer antall nye tilfeller av sykdom 35

36 To hovedstrategier Helsefremmende: Styrker: Robusthet («Resilience») Trivsel og velvære Positiv psykisk helse Regulere følelser Tenke smart Koordinere adferd Mestring sosiale utfordringer snarere enn å redusere symptomer og sykdom Sykdomsforebyggende: Reduserer: Antall nye tilfeller («insidens») av sykdom...snarere enn å styrke helse og trivsel.

37 Psykisk helse: Forebygging og behandling 37

38 Geoffrey Rose s forebyggingsparadigme Geoffrey Rose Hvis sykdomsrisikoen er utbredt (f. eks. depresjon eller karies), er virkemidler som reduserer risiko for hele befolkningen mer effektive i å redusere sykdomsbyrde enn det høy-risiko-tilnærminger er, der virkemidlene er siktet inn mot bare de individene som har en betydelig forhøyet risiko for å få sykdommen (Rose, 1993).

39 Geoffrey Rose s forebyggingsparadigme Fordi: Jo mer sykdomsratene øker fortløpende med økende grad av å bli utsatt for risikofaktoren, desto mer vil de med bare litt hevet risiko bidra med sykdomstilfeller til den samlete sykdomsbyrde, enn det det mindre antallet individer som er utsatt for høy risiko vil gjøre. (Rose, 2008) Geoffrey Rose

40 Rose s forebyggingsparadigme Forskyvning av hele befolkningen til en lavere risikokategori når flere enn å forskyve individer med høy risiko til en lavere risikokategori

41 Forebyggingsparadokset (Rose, 1981, 2008) En liten endring av risikofordelingen i befolkningen som helhet kan gi større fordeler for befolkningen som helhet, men kan gi lite til de mange enkeltmenneskene i midten av fordelingen, og kan derfor komme til å virke mindre attraktivt for dem og for politikere.

42 Nå må vi bruke det vi har lært, Jonas, til å finne på noe lurt du og jeg. Siv Jensen Finansminister Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

43 Skal ikke vi...? tenkt på det lenge... Siv Jensen Finansminister Jonas Gahr Støre 43 Arbeiderpartileder

44 .du og...?. vi gjør det... Siv Jensen Finansminister Jonas Gahr Støre 44 Arbeiderpartileder

45 .nå, Jonas? ok, Siv, nå... Siv Jensen Finansminister Jonas Gahr Støre 45 Arbeiderpartileder

46 Dette, var mye bedre enn OTP, Siv! «The cellar», Hotel Radisson Blue, Tallinn, Estland, 4. november, 2014, kl

47 Ja, Jonas, jeg visste ikke at du var så dreven, hi, hi! «The cellar», Hotel Radisson Blue, Tallinn, Estland, 4. november, 2014, kl

48 OTP Opptrappingsplanen for psykisk helse kroner 48

49 Opptrappingsplanen for psykisk helse Prioriterte de som hadde det aller vanskeligst, de alvorligste lidelsene særlig barn og unge Menneskerett og mennskeverd Kunne ikke tåle at folk frøs ihjel på kaia p.g.a. schizofreni eller rusavhengighet Kraftig utbygging av spesialishelsetjenester, omsorgsboliger og mye - for dem som allerede var syke 49

50 Opptrappingsplanen for psykisk helse forts. Ingen mål for: Forebygging Folkehelsen Kostnadseffektivitet Samfunnsøkonomien Ingen reduksjon i psykiske lidelser i befolkningen Uføretrygdkost. økte kraftig Spadetak for Øyane DPS, Fjell kommune Særlig blant unge voksne 50

51 Hedda-Pernille Hanna Marina Svein Farseth Ikke prioritert 51

52 Vi satser på Hedda Pernille, Hanna Marina og Svein Farseth! «The cellar» Hotel Radisson Blue Tallinn, Estland 4. november, 2014, kl

53 Morna, Jensj...! «The cellar», Hotel Radisson Blue, Tallinn, Estland, 4. november, 2014, kl

54 De dokumenta, du snakka om? Mente r u den boka som ligger på bordet inne på rommet dems? 54

55 Ja, kanskje det Mr. Holte Hotellgjest Radisson Blu Tallinn, Estland

56 56

57 «Jensen-Støres ti-punkts plan for å styrke befolkningens psykiske helse, forebygge psykiske lidelser og få til en mer fornuftig samfunnsøkonomi»

58 Siv Jensen Finansminister 1. Invester i å bygge mental kapital fremfor å bekjempe psykisk sykdom!

59 1. Mental kapital Befolkningens samlede potensial for å: Regulere følelser Tenke smart Koordinere sine adferd Møte sosiale utfordringer Investering i befolkningens mentale kapital vil antakelig forebygge mer psykisk uførhet enn direkte investering i å forebygge psykisk sykdom Jenkins et al, 2008 (for den Britiske regjering)

60 2. Prioriter å bygge positiv psykisk helse, robusthet, og lykke fremfor å forebygge psykiske lidelser! Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

61 2. Psykisk helsefremmende Lær av suksessen fra forebygging av fysiske sykdommer: Helsefremmende foran sykdomsforebyggende Langtids investeringer Flermetode tilnærming Handle på god nok kunnskap Adressere eksponeringsfaktorer Bruke lovverk, reguleringer, skatte/avgiftspolitikk Norwegian Directorate of Health, 2012

62 3. Prioriter det vi kan gjøre noe med fremfor det vi gjerne vil gjøre noe med! Siv Jensen Finansminister

63 3. Mulighetene Vi må forebygge unødige negative følger av å leve med bipolar lidelse, schizofreni, anoreksi, autisme and ADHD. Men vi vet ikke hvordan vi skal forebygge dem Heldigvis, kan vi i noen grad forebygge de sykdommene som berører de fleste og er dyrest for samfunnet: Alvorlig depresjon (Cuijpers, 2009) Angstlidelser Alkoholmisbruk Khadjesari et al., 2011; Muños et al, 2013; Cuijpers et al., 2009; Månsdotter et al., 2007; Neil & Christensen, 2007; Barrett & Turner, 2001

64 4. Prioriter tiltak rettet mot den del av befolkningen som har lav og middels risiko fremfor dem med høy risiko! Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

65 4. Bell curve forskyvning i befolkninger Forskyve hele befolkningen til en litt lavere risiko, hjelper flere enn å forskyve individer med høy risiko til en lavere risiko kategori

66 Brugha et al, 2011 (Trent, UK, 5.1 mill.) Randomised prospective cluster trial Trening av helsesøstre (HS) i å identifisere og intervenere psykologisk for å forebygge depresjon Ikke-dep (EPDS < 12) mødre 6 uker etter fødsel Intervensjonsgruppe: N=1474 mødre; N = 89 HS Kontrollgruppe (CAU): N= 767 mødre; N = 49 HV Høyrisikogruppe: Baseline EPDS skåre: 6-11 Lavrisikogruppe: Baseline EPDS skåre: 0-5 Oppfølging: 6, 12, 18 måneder etter fødsel

67 Brugha et al, 2011 Results Intervensjongruppen: 29% mindre sjanse for dep (EPDS > 12) enn i Kontrollgruppen ved 6 mnd Opprettholdt ved 18 mnd ES lik i høy- og lavrisikogruppen: z = -.28 Høyrisikogruppen «dep spart»: 31 av 271 (11,4%) Lavrisikogruppen «dep spart»: 46 av 1474 ( 3,1%) ~50% flere depressive tilstander spart i lavrisikogruppen enn i høyrisikogruppen > 99% sannsynlighet for costads-effektiv Resultater justert for å bo alene, tidligere depresjoner, livshendelser, EPDS score Effect size: Cohen s d: 0.2 = small, 0.5 = moderate, 0.8 = large

68 5. Prioriter befolkningsrettede tiltak fremfor målgrupperettede! Siv Jensen Finansminister

69 5. Universelle tiltak Mackenbach et al, 2012 Oppsummering av alle vellykkede forebygginsprogrammer i Nederland Resultat: Universelle tiltak: ¾ av effektene Målgrupperettede: ¼ av alle effektene Utgangshypotese: Samme i psykisk helse

70 6. Prioriter tiltak ut fra kostnad-nytte fremfor alvorlighetsgrad! Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

71 6. Prioriter lønnsomme løsninger fremfor alvorlighetsgrad Vi må bry oss om, om det koster 1 krone å spare 1000 kroner eller om det koster 1000 kroner å spare en Opptrappingsplanen for psykisk helse til 30 mrd kroner hadde ingen vurdering av kostnad-nytte Heller ikke om folk ble bedre eller om behandlingen ble bedre Selv ikke verdens rikeste land har råd til å fortsette slik!

72 6. Prioriter lønnsomme løsninger fremfor alvorlighetsgrad Politikere prioriterer gjerne de alvorligste tilstandene fremfor lønnsomhet (kostnad-nytte) Finn de mest kostnadseffektive tiltakene, f. eks. Høy kvalitet i alle barnehager Jaffe, van Hulle, Rodgers, 2011; Sylva et al., 2011, Pianta, 2009 Tidlig intervensjon mot depresjon/angst i kommunene Cuijpers, 2009; Smith, 2009 Psykisk helse i læreplanen for grunnskolen Stram alkoholpolitikk Skog m.fl. 72

73 Det er de vanligste psykiske lidelsene som angst og depresjon ikke de alvorligste sykdommene - som angst og depresjon- som koster landet mest, ikke sant? Bent Høie Helseminister Norge 73

74 «Jeg velger meg depresjon»: Halvparten av sykdomskostnadene ved psykiske lidelser, Sverige PPP millioner Helsetjenester Direkte ikke-med Indirekte kostnader Total kostnad Affektive 331 mangler Avhengig Angst 294 mangler Psykoser mangler 334 Psyk. tot Demens mangler 752 Olesen et al. (2007). Sykdomskostnader etter type psykisk lidelse 74

75 mill 2005 Jeg velger meg depresjon: 80 % er indirekte kostnader. De er mer enn doblet på 7 år Direkte (14%) Sykehus (37%) Poliklin * 219 (44%)* Medisiner (19%) (3% av total) Indirekte (86%) Sykefrav * 1146* Uførhet * 1659* Død * 234* Totalt Sobocki et al, Kostnad for depresjon i Sverige 75

76 de høye kostnader skyldes den høye utbredelsen, tidlig debut - ½ før 14 år, ¾ innen 20 års alder ved de vanligste lidelsene, hyppig tilbakefall har man hatt 1 depresjon, 50%, har man hatt to, 75%, frafall fra utdanning og arbeid, trygdekostnader og at de indirekte kostnadene er 4 ganger så store som behandlingskostnadene, også for tidlig død depresjon gir jo samme dødelighet som sigarettrøyking, og mennesker med psykiske lidelser dør av somatiske lidelser år før 76 oss andre

77 7. Prioriter tiltak utenfor fremfor innenfor helsetjenstene! Siv Jensen Finansminister

78 7. Utenfor helsetjenestene Helsetjenestene produserer ikke helse De reparerer den! Helse produseres der folk lever sine liv: Familien Barnehagen Skolen Arbeidsplassen Kultur og idrett I høyinntektsland har bedre helsetjenester liten effekt på folkehelsen Marks, 2000

79 8. Invester i sped- og småbarn før alle andre inkludert de eldste! Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder

80 Barn er bedre enn bank og børs! Nobelprisvinner i økonomi, James J. Heckman, 80

81 Heckman, James J. (2006). " Skill Formation and the Economics of Investing in Disadvantaged Children, Science, 312(5782):

82 8. De første leveårene Sterk evidens for at debuten for de fleste psykiske lidelser skjer i barne-/ungdomsalder, sjelden forsvinner av seg selv, og betydelig øker risiko for sam- og multisykelighet senere i livet de Graf et al., 2011; Kessler et al., 2011, Beesdo et al., 2010, 2009 Slike mønstre øker den psykososiale uførhet og bidrar kraftig til sykdomsbyrden fra psykiske lidelser for samfunnet Wittchen et al.,

83 Elevene = toget Videregående = stasjonen Vi kan ikke bedømme togets beskaffenhet ut fra egenskaper ved stasjonen 83

84 Siv Jensen Finansminister 9. Prioriter kommunenes nivå av positiv psykisk helse og psykiske belastninger fremfor å telle antall tilfeller av psykisk sykdom!

85 9. Kommunens belastningsnivå Andelen alkoholmisbrukere/avhengige er en direkte følge av det totale nivå av alkohoinntak i befolkningen (Ole Jørgen Skog) Tilsvarende, kan andelen med vanlige psykiske lidelser være en direkte følge av nivået av psykiske belastninger i kommunen Mest effektive forebygging av alkoholmisbruk/ avhengighet er å redusere nivået av totalinntak i kommunen Mest effektiv forebygging av vanlige psykiske lidelser kan være å redusere det totale nivå av psykiske belastninger Evidens mangler enda, men kan hypotese kan testes

86 10. Reguler ved lov at ethvert større helse-fremmende eller sykdomsforebyggende tiltak må ha et design og et budsjett for uavhengig vitenskapelig om det er gjennomførbart, virker, lønner seg, og folk vil ha det!. Slutt å sløse bort penger!

87 10. Prioriter tiltak med en plan og et budsjett for uavhengig vitenskapelig evaluering av virkningen. Avvis tiltak uten slik plan og budsjett Som med behandling, må forebygging bygge på kunnskap Forby bruk av store penger på helsefremmende og sykdomforebyggende tiltak der det ikke er noen plan og budsjett for vitenskapelig vurdering av: Lar det seg gjennomføre? (Implementering) Virker det? (Effekt) Lønner det seg? (Kostnad-nytte) Vil folk ha det? (Brukertilfredshet) Uten, lærer vi ikke av våre erfaringer og kaster bort penger 87

88 The Current Status of Evidenced-based Prevention Practice The gap between what we know and what we do is bigger than the gap between what we know and what we don t know EBIs Sustained, quality EBIs Evaluatednot effective Not Evaluated Evidence-based interventions (EBIs) that are rigorously demonstrated to have long-term impact are rare Sources: Foxcroft et al., 2003; Greenberg, 2009

89 89

90 Foajéen i Hotel Radisson Blue 4. November, kl 07:42 (Morgenen etter) Tenk om noen får greie på dette, Jonas? 90

91 Foajéen i Hotel Radisson Blue 4. November, kl 07:42 (Morgenen etter) Jonas? 91

92 «Jensen-Støre-planen» Holte, A. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Mental kapital før psykisk sykdom 2. Helsefremmende før sykdomsforebyggende 3. Hva vi kan før hva vi ønsker å gjøre noe med 4. Lav- og middels risko før høyrisiko grupper 5. Universelle tiltak før målgrupperettede 6. Kostnad-nytte før alvorlighetsgrad 7. Utenfor fremfor innenfor helsetjenestene 8. De første leveårene før alle andre 9. Belastningsnivå foran antall tilfeller 10.Evaluering og evidens før gode intensjoner

93 Konkrete grep 93

94 Slutt å sektorisere huene til ungene våre! Følelser, angst, depresjon = helse = helsevesenet (HOD) Tenkning, språk og læring = utdanning = barnehage/skole) (KD) Adferd, rus, mor og far = familie og oppvekstmiljø (BLID) Tanker? Det er PPT det! Mobba? Er ikke det KD? Jeg er barnevern og BLD! Jeg er adferdsforstyrra. Det er BUFetat! Jeg går i barnehagen, det er Udir! 94

95 Nasjonalt og kommunalt Full sysselsetting Ingen barnefattigdom Stram alkoholpolitikk Fysisk aktivitet i barnehage og skole Middelhavskost i barnehage og skole Vekk med søppelmat & sukkerdrikk Kommunalt psykisk helsebarometer Kommunal psykisk helsetjeneste Tidlig intervensjon i alle kommuner Kommunepsykolog i alle kommuner Spesialist i samfunnspsykologi knyttet til sentraladministrasjon 95

96 Skole og barnehage Slå sammen PPT og Skolehelsetjenesten! Flytt helsestasjonskontroll til barnehagen! Få «Familiens hus» i alle kommuner! Li skole, Bergen Helsesøster torsd Skolelege 1 torsd. pr. mnd

97 Og skulle dere skulle velge ett tiltak? Hva ville dere da prioritere? 97

98 «Jensen-Støreplanen» Holte, A. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Mental kapital før psykisk sykdom 2. Helsefremmende før sykdomsforebyggende 3. Hva vi kan før hva vi ønsker å gjøre noe med 4. Lav- og middels risko før høyrisiko grupper 5. Universelle tiltak før målgrupperettede 6. Kostnad-nytte før alvorlighetsgrad 7. Utenfor helsetjenesten fremfor innenfor 8. De første leveårene før alle andre 9. Belastnings/trivsels-nivå foran antall tilfeller 10.Evaluering og evidens før gode intensjoner

99 Barnehage og skole! Barnehage og skole! Barnehage og skole! Barnehage og skole! Barnehage og skole! Barnehage og skole! Torbjørn Røe Isaksen 99 Kunnskapsminister

100 Barnehagen

101 Barnehagerevolusjon! Barnehagerevolusjon Radikalt ny situasjon i Norge: Like mange barn i barnehagen som på helsestasjon (98% av 4-år) Fra tidlig alder (80% av 1-2 år) Alle er der! Sammenhengende i flere år Naturlig samspill med andre barn Observert av fagpersonell Som møter foreldre 2 x daglig Stort statlig ansvar: Ingen må ta skade Unik arena for forebygging 101

102 Høykvalitetsbarnehager Flere store representative prospektive befolkningsbaserte longitudinelle oppfølgingsstudier fra Europa og USA Inkludert kostnad-nytte-analyser Flere pågår Enda ingen oppdaterte review/meta-analyser Venter fortsatt på store storskala RCT-er, og det kommer kanskje aldri.

103 Høykvalitetsbarnehager - oppsummert Styrker tenking og sosial mestring Beskytter mot psykiske lidelser Bedrer skoleprestasjoner Sterkest effekt på vanskeligstilte God effekt også for bedrestilte Stabiliserer vanskelige livsperioder Reduserer sosial ulikhet i helse Langtidsvirkning (15) år (prospektivt) Kanskje voksen høyere utdanning, sysselsetting (retrospektivt) Samfunnsøkonomisk lønnsomt: Snitt = +1,8 mill NOK/barn (USA) Alder ved oppstart (1,2,3 år) uten betydning Høy eksponeringsmengde (= 40 timer) ikke skadelig Kvalitet eneste som teller for barna og samfunnet Jaffe et al, 2011; Sylva et al, 2011; FHI, 2011; Havnes & Mogstad, 2010; Pianta, 2009; Lekhal et al, 2011/12, Zachrisson et al, 2013; Duncan & Sojoumer, 2013; Campbell et al, 2014; Zachrisson 103 & Dearing, 2014.

104 Barnehagene, barnehagene, barnehagene! Det er sunt! Det er smart! Og det er gøy! 104

105 Er det skadelig? De minste under 1 1 ½ år? Sikker tilknytning? God nok kognitiv stimulering? Uheldig langtidsvirkning på: Følelser - emosjoner? Tenkning - kognisjon? Adferd? En rekke tidligere undersøkelser fra USA: Barnehager gjør de aller minste rastløse, urolige, aggressive Generaliserbart? Seleksjonseffekter? Jaffe, van Hulle, Rodgers: Effects of Nonmaternal Care in the First 3 Years on Children s Academic Skills and Behavioral Functioning in Childhood and Early Adolescence: A Sibling 105 Comparison Study. Child Development, 2011.

106 USA Forskningen sterkt USA-dominert Store litteraturoppsummeringer konkluderer at barnehage gir økte adferdsproblemer Norge og USA svært forskjellige Samfunnsstruktur Barne- og familiepolitikk Barnehager Trenger mer relevante undersøkelser Bradley & Vandell, 2007; Jacob,

107 Er tidlig start skadelig? Lekhal et al., 2011/2012 Norsk prospektiv studie av barnepassordning, alder ved oppstart i barnehage, bakgrunnsfaktorer, adferdsproblemer og språkutvikling ved 3 års alder barn i Mor-barnundersøkelsen Ingen sammenheng barnepassordning og adferdsproblemer ved 3 år Ingen sammenheng med oppstartsalder Positiv effekt på språkutvikling Forskjell USA og Norge kan skyldes ulik barnepolitikk 107 Synnve Schjølberg

108 Er tidlig start skadelig? Søskendesign: Jaffe et al., 2011 USA, 9000 barn, representativ Oppstart barnepassordning i 1., 2., 3. leveår Fulgt opp ved 4-13 års alder Utfallsmål 1: Adferdsproblemer, ADHD-symptomer, trass 5-7 år år Utfallsmål 2: Akademisk kompetanse: Matte og lese 5-7 år år Kontrollert for i tillegg til felles søskenbakgrunn Barnets temperament før 12 mnd Fødselsvekt Rekkefølge i søskenrekken Mors intelligens Mors alder ved første fødsel Mors ekteskapelige status Familiens inntekt 108

109 Resultat Ulikt tidspunkt mellom søsken for oppstart av barnepassordning hjemmet gir ingen forskjell i senere akademiske ferdigheter eller adferd God kontroll for seleksjonseffekter visker bort alle effekter av tidspunkt for barnepass utenfor hjemmet Hvis det er effekter av tidspunkt før treårs alder for omsorg utenfor hjemmet iverksettes er de eventuelt svært små og ikke konsistente over tid Tilsvarende funn i FHIs undersøkelse fra Norge Jaffe, van Hulle & Rodgers,

110 Konklusjon: Er tidlig start skadelig? Nei, tidspunkt for oppstart i barnehage har ingen betydning verken for senere skolepresasjoner eller adferdsutvikling, ikke i USA, ikke i Norge 110

111 Er lange dager skadelig? Zachrisson et al., Child beh., 2013 Mors rapportering ved 18 og 36 måneder på kortversjoner av: Child Behavior Check List (eksternalisering) Attention problem scale Aggressive behavior scale Familie og prenatale risikofaktorer Søskensammenligninger for barn 111

112 Zachrisson et al., Child behavior, 2013 Antall timer i barnehage <40 timer har liten effekt på problemadferd Forskjell i problemadferd hos barn passet 100 % hjemme og barn i barnehage >40 timer er svært liten Har liten praktisk betydning fordi < 4 % er så lenge i barnehagen 112

113 Beskytter barnehager mot psykiske vansker? Zachrisson & Dearing, 2014 Ja, god barnehage beskytter barn i familier med dårlig råd mot psykiske vansker barn m fam. studert fra 1,5-3 år Dårligere råd, mer adferdsvansker Utagering Engstelse Bedre råd, mindre adferdsvansker Klart størst sammenheng hos dårligst råd 113

114 Zachrisson & Dearing, 2014 Barna i barnehage generelt mindre engstelige mindre sosial tilbaketrekning ikke mer vansker når dårligere råd Ikke slik variasjonseffekt på utagerende barn Barn passet hjemme, familiebarnehage, barnepark, dagmamma viste klar sammenheng mellom endring i familieinntekt og barnas engstelses- og tilbaketrekningssymptomer. 114

115 Hvilken rolle spiller kvalitet? Sylva et al. Journal of Early Childhood Research, 2011 Storbritannia, barn, representativt 141 barnehager 6 typer barnehagetyper + hjemme Utfall opp til 11 år 3+ år, barnepasstart ECERS-R: Barnehagekvalitet, 1-7 på subskalaene: Lokaler og inventar, Omsorgsrutiner, Språk og tenkning, Samhandling, Programstruktur, Foreldre og personale ECERS-E: Barnehagekvalitet 1-7 på kognitiv curriculum: Lesning, Matte, Forskning, Omgivelser, Diversity 115

116 Vurdering ved 3 og 11 år Sylva et al., Journal of Early Childhood Research, 2011 Kognisjon: Engelsk og matte National Assessment Test (BAS 3 år) Sosial kompetanse og adferd (SDQ) (ASBI 3 år) Selvregulering Positiv sosial adferd Hyperaktivitet Anti-sosial adferd Home Learning Environment (HLE), interv år Lesning Maling/tegning Bibliotek Lek/læring tall/form Alfabet/bokstav Sanger/barnerim 116

117 Sylva et al., 2011 Virker hver for seg og sammen Høy hjemmekvalitet for barn som ikke er i barnehage fremmer selvregulering (SDQ) Høy kvalitet på barnehage hos barn dårlig læringsmiljø hjemme fremmer selvregulering (SDQ) Begge kan kompensere for den andre Begge har langtidseffekter opp til 11 år 117

118 Sylva et al., 2011 Kvalitet på barnehagen påvirker både kognitiv og sosial utvikling ved 11 år Lav barnehagekvalitet gir færre langtidseffekter på kognitiv og sosial utvikling ved 11 år Middels og god barnehagekvalitet gir langt større gevinst enn svak barnehage kvalitet Betydelig forebedring av læringsmiljøet til førskolebarn - særlig for dem som kommer fra vanskelige levekår - vil gi dem sterk posisjon ved skolestart og ha langtids effekt. 118

119 Kostnad - nytte Pianta et al., Psychological Science, 2009 Perry preschool, Chicago CPC Deltids og kun 2 år før skolestart Abecederian program Full tid, helårs, fra første leveår Jobb for foreldrene mulig Alle: Nytte overgår kostnad med betydelig margin Høykvalitetsbarnehager er en fornuftig offentlig investering: Mindre fremtidige skolekostnader Mindre spesialundervisning Økte foreldreinntekter Mindre kriminalitet/delinquency Mindre risikoadferd (Abecedarian) Ubeskyttet sex, tobakksrøyking: (lavere fremtidige helsekostnader) Økte langtidsinntekter for mødre (Abecedarian) Abecedarian betaler seg selv via mors økte inntekt 119

120 Hvor viktige er langtidseffektene? Pianta et al., Psychological Science, 2009 Vanlig: % av forskjell i skoleprestasjon Mer intensive og varige programmer: Mye sterkere effekter Svært kostnadseffektivt: USA: mest kostnadsintensive programmene av topp kvalitet fra 3 år: USD (ca 1,8 mill Nkr) per barn Billigere programmer (CPC; pre-k) USD per barn Estimert økonomisk verdi av virkingen på barna kan være betydelig smlgn med kostnadene, men avhengig av kvaliteten på programmet Overført til Norge: barn x 1 mill kr = 300 mrd??? Den økonomiske fordelen for foreldrene kommer i tillegg 120

121 Skolen

122 Skolen Skolen som psykisk helsefremmende organisasjon Organisasjonsindikatorer på psykiske helse Identitet, mening, tilhørighet, mestring, sosial støtte, sosialt nettverk Psykisk helse på læreplanen i barnehage og grunnskole Allmennfag som helse, historie, norsk, matte Løpende antimobbeprogram Nina B. J. Berg: Føre var! Forebyggende psykisk helsearbeid i skolen Gyldendal Akademisk, 2012 Solid dokumentasjon: Olweus, Zero «Psykisk helse i skolen» Godt dokumentert, svakt implementert F. eks Zippys venner, VIP 122

123 Oppsummering av 52 review artikler på psykisk helseprogrammer i skolen Waere & Nind, av 52 oppsummeringer finner positive effekter Effektene er vidtfavnende: Enkeltbarn, klasserom, familier og samfunn Stort register av psykisk helse, sosiale, følelsesmessige og Utdanningsmessige effekter Effektstørrelsene er små-middels Bare fire eksempler på tilsynelatende negative effekter funnet blant de hundrevis av tiltak som ble gjennomgått Alle negative effekter er små

124 Effekter på positiv psykisk helse, trivsel, sosial og emosjonell læring (SEL) Samlet effekt: Liten-middels positiv ES: Adi et al., 2007a, Durlak, 2007, 2011 Sosial og emosjonell kompetanse: Middels-sterk positiv ES Catalano et al., 2002; Scheckner et al., 2002; Berkowitz et al, 2007 Selvfølelse og selvtillit: Middels positiv ES: på tvers av fem reviews Haney et al, 1998; Ekeland et al., 2004; O Mara et al., 2006; Durlak et al, 2007; Sklad et al., Cohen s d: 0.2 = liten, 0.5 = middels, 0.8 = stor effekt

125 Effekter på depresjon og angst 19 reviews av internaliserende plager og lidelser Depresjon, angst Samlet positiv effekt av innsats i skolearbeidet 9 reviews på kun skolearbeid: Liten-middels positiv effekt ES: Payton et al., 2008; Reddy et al., 2009; Sklad et al., studie: Middels-stor positiv effekt ES: Browne et al., 2004 Cohen s d: 0.2 = liten, 0.5 = middels, 0.8 = stor effekt

126 Barn med høy risiko for angst og depresjon Sterkest virkning på barn med høy risiko Middels virkning på barn med mildere problemer Sterk effekt (ES: ) for noen spesifikke selektive tiltak og virkemidler Horowitz & Garber, 2006; Browne et al., 2004; Reddy et al., 2009; Payton et al., Cohen s d: 0.2 = liten, 0.5 = middels, 0.8 = stor effekt

127 Effekt på adferdsproblemer: Vold, mobbing, konflikt, aggresiv adferd Universelle tiltak: liten og positiv effekt ES: 0.1 Markert sterkere effekt på barn med høy risiko ES: Catalano et al., 2002; Mytton et al., 2002; Scheckner et al., 2002; Wilson et al., 2003; Wilson & Lipsey, 2006a; Adi et al., 2007b; Garrard & Lipsey, 2007; Hanh et al., 2007; Blank et al., 2009; Farrington and Ttofi, Kognitiv adferdsorienterte tiltak størst effekt ES: 0.5 Beelman and Losel, 2006; Shucksmith, et al., 2007 Cohen s d: 0.2 = liten, 0.5 = middels, 0.8 = stor effekt

128 Skole - Oppsummert Sterk gruppe av programmer som styrker psykisk helse i skolen er utviklet de siste 25 år Klar, gjentatt evidens for positiv effekt på psykisk helse og trivsel Sosial/emosjonell kompetanse: Positiv, middels-sterk effekt Angst og depresjon: Positiv, liten-middels effekt Adferdsproblemer: Positiv, liten-sterk effekt Universelle tiltak: Positiv på psykisk helse, trivsel, psykiske plager og lidelser, vold, mobbing og prososial adferd; liten-middels effekt Risikogrupperettete tiltak: Sterkere effekt Svært få eksempler på negative virkninger av programmene Cohen s d: 0.2 = liten, 0.5 = middels, 0.8 = stor effekt

129 Tiltaket: Suksess-faktorene Knyttet til den akademiske læringen God balanse mellom universelle og målgrupperettede tiltak Starter tidlig og fortsetter oppover i alderstrinnene Gjør god nytte av ledere Setter ferdigheter i sentrum Solid iverksatt i hele skolen (whole school approach)

130 Fysisk activitet (FA) Oppsummering (Mammen & Faulkner, 2013) 30 prospektive longitudinelle studier Hovedsakelig epidemiologiske De fleste av høy kvalitet Få randomiserte kontrollerte forsøk Depresjon Cut-off scåre på selv-rapportmål Direkte mål, inkl. leges diagnose

131 Fysisk aktivitet (FA), Oppsummering Mammen & Falkner, /30 studier: Baseline FA negativt forbudet med risiko for senere depresjon Lovende evidens: Ethvert nivå av FA kan forebygge fremtidig depresjon Inkludert lave nivåer (f. eks. gå < 2 ½ time/uke) 2 timer/uke reduserer risiko 63% relativt til passivitet Økt intensitet, varighet, frekvens, el. volum forbundet med redusert sjanse for depresjon Klart dose-respons forhold ikke enda vist

132 Physical activity (PA), Conclusion Mammen & Falkner, 2013 «Fra et folkehelseperspektiv, kan økt fysisk aktivitet være en verdifull strategi til å fremme psykisk helse ved at det reduserer risiko for depresjon»

133 133

134 Siv Jensen Finansminister Jonas Gahr Støre Arbeiderpartileder Takk for sist, Jonas!

135 ? Jeg tror vi laget en bra plan der borte, Siv! Torbjørn Røe Isaksen 135 Kunnskapsminister

136 Men effektstrørrelsene er jo så små! 136

137 Hvordan få en liten effekt til å bli stor? - Et stykke magi Beregninger ved professor Espen Røysamb, UiO i samarbeid med Arne Holte

138 0,45 0,4 0,35 0,3 Normalfordelingen Forekomst av psykiske lidelser blant barn og unge 0,25 0,2 8% 0,15 0,1 0,05 0

139 Forskyvning av gjennomsnittet til venstre 0,45 0,4 0,35 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 0,05 0

140 En liten effekt på befolkningen kan være svært virksom 0,45 0,4 0,35 0,3 sd Forekomst før tiltak 0,3 0,25 Etter tiltak 0,2 0,15 0,1 0,05 0 Effektstørrelse: 0,3 sd. Prevalens redusert fra 8 til 4,5%

141 Utrolig!!! Siv Jensen Finansminister 141

142 Statistiske forutsetninger Normalfordeling av sårbarhet Standardisert fordeling Cut-off 8% (cf. prevalens for barn) = sd =1.4 Z-skåre transformering Forskyvning av fordelingen med 0,3 standardavvik som er det som vanligvis oppnås med universelle tiltak i normalbefolkningen med intervensjoner rettet mot å styrke psykisk helse og/eller trivsel og velvære

143 Slik bygger vi psykisk helse 143

144 Tilskrivbar risiko (PAR) på befolkningsnivå for HSCL-25 > 1,75 justert for kjønn og alder Folkehelseinstituttet: Psykisk helse i Norge 2011:2 144

145 Når den psykiske helsen svikter 1. «Jeg er ingenting, jeg er ingenting verd» 2. «Alt er meningsløst, ingen har bruk for meg,» 3. «Jeg får ingenting til. Jeg duger ikke til noe» 4. «Jeg er hører ikke hjemme noe sted» 5. «Jeg tør liksom ingenting, jeg er alltid redd» 6. «Jeg har ingen å dele mine tanker og følelser med, jeg er egentlig helt alene» 7. «Ingen som kjenner meg, bryr seg om meg, som jeg vet passer på meg når det trengs» 145

146 God psykisk helse 1. «Jeg vet hvem jeg er og jeg er god nok» 2. «Heldigvis er det noen som trenger meg» 3. «Det er i hvert fall noe jeg duger til» 4. «Jeg vet godt hvor jeg hører hjemme» 5. «Jeg kan tenke, føle og utfolde meg uten å være redd» 6. «Jeg har noen å dele mine tanker og følelser med» 7. «Det er noen som kjenner meg, som bryr seg om meg, som jeg stoler på at passer på meg når det trengs» 146

147 Mediatorene/Moderatorene Syv kilder til psykisk helse Identitet og selvrespekt: følelse av å være noe, noe verdt Mening i livet: følelse av å være del av noe større enn en selv, at det er noen som trenger en Mestring: følelse av at man duger til noe Tilhørighet: følelse av å høre til noen og høre hjemme et sted Trygghet: kunne føle, tenke og utfolde seg uten å være redd Fellesskap: noen å dele tanker og følelser med, være del av et fellesskap Sosial støtte: noen som kjenner en, bryr seg om en, vil passe på en når det trengs 147

148 Her henter vi de psykisk helsefremmende kreftene Familien Barnehagen Skolen Venner Arbeidsplassen Kultur og idrett Aldershjemmet 148

149 Positiv psykisk helse Tilstand av trivsel og velvære der hvert enkelt individ kan virkeliggjøre sitt eget potensiale, mestre normale utfordringer i livet, arbeide produktivt og fruktbart og være i stand til å bidra til samfunnet rundt seg 149

150 Mål for Folkehelsealliansen i Nordland 1. Flere leveår med god helse for Nordlands befolkning 2. Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen 3. Bygge opp og utvikle Folkehelsealliansen i Nordland til en hovedpremissleverandør for folkehelsearbeidet i fylket 150

151 Hedda-Pernille Sørensen 8 år 151

152 Hanna Marina Lie (16 år) Avbrutt videregående 20% økt sannsynlighet for å bli ung og uføretrygdet 152

153 Svein (56), uføretrygdet siden han var 42 Depresjon 153

154 Reine julekvelden! Yeeeeeah! 154

155 Tiden er ute! Siv Jensen Finansminister 155

156 De kunne ha hjulpet oss i barnehagen, Jonas. Allerede i barnehagen, Siv! Siv Jensen Finansminister Jonas Gahr Støre 156 Arbeiderpartileder

157 Barn, ungdom og psykisk helse: Strategi og konkrete grep Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Folkehelsealliansen i Nordland PBL-huset, Bodø 11. november, 2014

158 158

159 159