Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får en mer fornuftig samfunnsøkonomi?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får en mer fornuftig samfunnsøkonomi?"

Transkript

1 Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får en mer fornuftig samfunnsøkonomi? Arne Holte, Fagdirektør Område for psykisk og fysisk helse Folkehelseinstituttet Professor, UiO Petra Moss kommune Samfunnsalen, 17. oktober, 2016 Peder

2 Psykologisk.no Sats bredt på psykisk helse i barnehage og skole

3 3

4 4

5 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger

6 Samfunnsutfordringen

7 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Du, Petra, visste du at psykiske lidelser er landets største helse-utfordring?

8 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Selvfølgelig, Pedro! Det gjelder både i Belastning på barn Frafall videregående Helsetap Sykdomsbyrde Trygdekostnader Tapte arbeidsår Totale kostnader Kostnadsratio Dødelighet

9 Visste du at psykiske lidelser koster Norge 185 mrd. kroner i året? Helsedirektoratet. Nøkkeltall for helse, 2015

10 185 millarder? Det er jo like mye som det står inne på Folketrygdfondet det, Petra! Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger

11 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Ja.

12 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Like mye som alle investeringene våre i olje og gass i fjor!

13 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Ja.

14 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Tre ganger Oslo bys budsjett!

15 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Ja.

16 Fordeling av samfunnskostnader. Hjerte/kar, kreft, psykiske lidelser i prosent HJERTE/KAR KREFT PSYKISKE LIDELSER 2 % 4 % 1 % 2 % 13 % 4 % 11 % 7 % 15 % 13 % 11 % 13 % 70 % 82 % 52 % 126 mrd 128 mrd 185 mrd TAPTE LEVEÅR TAP AV LIVSKVALITET HELSETJENESTE KOSTNADER SYKEFRAVÆR UFØRHET 16 Kilde: Hdir Helsedirektoratet. Nøkkeltall for helse- og omsorgstjenestene, 2015

17 Folkehelseinstituttet. Sykdomsbyrderapporten, 2016 Helsetap (Years Lived with Disability, YLD) 2013 etter alder og kjønn, Norge Kreft Hjerte-kar Psykisk Muskelskj

18 Folkehelseinstituttet. Sykdomsbyrderapporten, 2016 Tapte friske leveår 2013 (Disability Adjusted Life Years, DALY) etter alder og kjønn, Norge Kreft Hjerte-kar Psykisk

19 Antall arbeidsår tapt til psykiske lidelser: Gj.sn = 21 år per uføretrygd , gitt pensjonsalder 67 år Mykletun A. & Knudsen AK., NIPH, 2004 Psykisk lidelse Nerve Kreft Skade/forgiftning Muskel/skjellett Lunge Hjerte-kar Annet 19

20 Uføretrygding for muskel-skjellett skjer i moden alder Uføretrygding for psykisk lidelse skjer i ung alder Psykisk lidelse Muskel/Skellett Andre diagnoser Alder ved uførhetstrygding i Norge ( ) 20 Mykletun A. & Knudsen AK., NIPH, 2004

21 Akershus fylkeskommune Nesten halvparten (48 %) av frafallet i videregående kan knyttes til psykiske vansker eller rusproblemer hos eleven eller nære omgivelser

22 Oversikt over studier om livstids- og årsprevalenser Kilde: Folkehelseinstituttet, Rapport 2009:8 «Psykiske lidelser i Norge et folkehelseperspektiv»

23 Den store stygge ulven er visst ikke de alvorligste lidelsene, slik folk tror. Det er de vanligste lidelsene, de som rammer folk flest, depresjon og angstlidelser. Folkehelseinstituttet, 2016

24 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Ja.

25 Folkehelseinstituttet, Andel tapte helsejusterte leveår (DALY) fra psykiske lidelser etter tilstand, Norge 2013 AS CD Andre Bipolar Depresjon Alkohol Schizofreni Stoff misbruk Angst

26 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Vet du hvor mange barn det er som har så mye psykiske plager at det forstyrrer deres daglige fungering i barnehagen og på skolen, Petra?

27 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger , hver sjette av oss, fire-fem i hver skoleklasse

28 Og hvor mange av dem har diagnostiserbare psykiske lidelser? Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger

29 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger , hver tolvte av oss, to-tre i hver skoleklasse.

30 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Før pubertet er visst 2 av 3 gutter der utviklingsforstyrrelser som ADHD, språk og lærevansker dominerer. Så tipper det visst rundt ved puberteten. Etter pubertet er visst 2 av 3 jenter der angst, depresjon og spiseforstyrrelser dominerer.

31 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Ja.

32 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Og det er en sosial gradient i psykiske lidelser blant barn?

33 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Ja.

34

35 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Og hvor mange barn har en mamma eller en pappa med alvorlig psykisk lidelse?

36 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger , hver åttende av oss, tre-fire i hver skoleklasse har en mamma eller en pappa med alvorlige psykiske lidelser eller alvorlig alkoholmisbruk.

37 Petra fra Porsgrunn og hvordan går utviklingen? Pedro fra Porsanger

38 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Ikke så bra.

39

40

41 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Fastlegene og psykiaterne må ta seg sammen, Pedro!

42 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Hvordan står det til i Moss da, Petra?

43 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Både og.

44 Du kan jo bare gå inn på og se selv! Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger

45 Ung + ufør Lavinntekt Enslig fors Ensomhet Lokalmiljø Frafall vg Fysisk akt Beruset Skole Psykisk Medisin

46 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Men det er vel ikke godt nok bare å sammenligne med landsgjennomsnittet. De må vel ha større ambisjoner i Moss, Petra!

47 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Det har de sikkert.

48 Risikofaktorene

49 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Hva er de viktigste risikofaktorene da, Petra?

50 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Det står i Folkehelserapporten, det. Det er bare å gå inn på så finner du det.

51

52 Utenforskap og sosial isolasjon Vansker på skolen Mobbing Foreldrekonflikt Skilsmisse Psykiske vansker og rus hos mor/far Mishandling Overgrep Flyktninger og innvandrere med dårlige levekår Biologisk risiko Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger

53 Tiltak

54 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Vi kan jo ikke løse denne kolossale samfunnsutfordringen med å bygge ut enda flere behandlingsplasser? Tror du vel det, Petra?

55 Nei, behandling har for lav effektivitet, koster for mye, når bare noen få, og overser gjerne språklige minioritetsgrupper. Cuijpers et al., 2015; Andrews et al, 2004

56 Marks et al., 2000 Du vet jo det, Pedro, ytterligere utbygging av behandlingstilbudet, er nok bra for oss når vi er syke, men det bidrar knapt til å redusere frafall i videregående skole eller å styrke folkehelsen i rike land som vårt. Du har da lest David Marks (2000), har du ikke?

57 Jada, Petra! Jeg har lest Andrews fra 2004 også, jeg. Han helseøkonomen som viste at selv om vi skulle klare å tilby alle psykisk syke optimal behandling, ville vi bare kunnet fjerne 1/3 av sykdomsbyrden fra psykiske lidelser. Det visste du ikke, det! Andrews et al, 2004

58 Jo. Andrews et al, 2004

59 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Hva skal vi gjøre da?

60 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Forebygging, selvfølgelig! Forebygging, Pedro, har vært en enorm suksesshistorie. Bare se på hva vi har fått til med den fysiske helsen!

61 Spedbarnsdød i Norge Gutter og jenter, Antall døde 1. leveår per 1000 levende fødte År Kilde: Norgeshelsa/MFR 82

62 Død fra hjerte-kar-lidelser og hjerneslag Norge, menn, 45-64, og 80+ år, Døde per personer Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) år Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) år Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) 80+ år Hjerneslag (I60-I69) år Hjerneslag (I60-I69) år Hjerneslag (I60-I69) 80+ år År Kilde: Norgeshelsa/MFR 83

63 Utvalgte dødsårsaker, begge kjønn, aldersjusterte rater

64 Død i veitrafikken i Norge Menn, alle aldersgrupper og etter alder, : 125 dødsfall i veitrafikken Mer enn fire ganger så mange selvmord Kilde: Norgeshelsa/MFR 85

65 Tobakk-røyking i Norge Voksne, år, årig gjennomsnitt (prosent) menn dagligrøykere menn av og til-røykere kvinner dagligrøykere kvinner av og til-røykere Kilde: Norgeshelsa/MFR 86

66 Andel åringer som har drukket alkohol Kilde: SIRUS

67 Andel jenter og gutter på 6., 8., 10. trinn som har vært full fire ganger eller mer, etter sosioøkonomisk status, Synkende tendens i ungdommens drikkemønster Kilde: Hemil-senteret, UiB

68 Kariesfrie tenner i Norge 5 åringer og 12 åringer Prosent år 12 år Kilde: Norgeshelsa/MFR 89

69 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Men, Petra, det har jo ikke skjedd noen vesentlig endring i forekomst av psykiske lidelser. Ikke i USA, ikke i Europa - ikke en gang i vårt rike og lykkelige Norge.

70 Nei, Pedro, i hvert fall i følge Kessler & Ustun, 2008, Wittchen et al., 2011, og Folkehelseinstituttet -

71 Men, Pedro, vi har heller ikke noen gang i stor skala, systematisk og befolkningsrettet, forsøkt å forebygge dette. Tenk på den enorme sykdomsbyrden! Tenk på kostnadene! Tenk på frafallet i videregående! Tenk på alle barna! På all lidelsen! Og vi har ikke gjort noen ting, Pedro, ingen ting for å forebygge det. Du må innrømme det, vi har forsømt oss

72 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Vi har vel alle forsømt oss, Petra?

73 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Ja.

74 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Du vil altså forebygge. Mener du at vi skal finne de barna som sliter og sette inn tiltak tidlig for dem?

75 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Nei, Pedro. Rett nok kan det være god forebygging for den enkelte å finne barn tidlig. Men det er ikke den smarteste måten å gjøre det på. Langt i fra..

76 Hva skal vi gjøre da, da? Ovens et al, 2003

77 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Jeg tror vi trenger et kurs i forebygging jeg, Pedro!

78 Ok, det skal dere få! Mr. Holte Crash course leader

79 Forebyggingsteori

80 Forebygging Tiltak som settes inn før folk blir «syke» Reduserer antall nye tilfeller av sykdom 101

81 To hovedstrategier Helsefremmende styrker: Robusthet («Resilience») Trivsel og velvære Positiv psykisk helse Regulere følelser Tenke smart Sykdomsforebyggende: reduserer: Antall nye tilfeller («insidens») av sykdom...snarere enn å styrke helse og trivsel. Koordinere adferd Mestring sosiale utfordringer snarere enn å redusere symptomer og sykdom

82 Psykisk helse: Forebygging og behandling 103

83 Geoffrey Rose s forebyggingsparadigme Geoffrey Rose Hvis sykdomsrisikoen er utbredt (f. eks. depresjon eller muskelskjelett), er virkemidler som reduserer risiko for hele befolkningen mer effektive i å redusere sykdomsbyrde enn det høy-risiko-tilnærminger er - der virkemidlene er siktet inn mot bare de individene som har en betydelig forhøyet risiko for å få sykdommen (Rose, 1992).

84 Geoffrey Rose s forebyggingsparadigme Geoffrey Rose Fordi: Jo mer sykdomsratene øker fortløpende med økende grad av å bli utsatt for risikofaktoren, desto mer vil de med bare litt hevet risiko bidra med sykdomstilfeller til den samlete sykdomsbyrde, sammenlignet med det mindre antallet individer som er utsatt for høy risiko vil gjøre. (Rose, 1992)

85 Rose s forebyggingsparadigme Forskyvning av hele befolkningen til en lavere risikokategori når flere enn å forskyve individer med høy risiko til en lavere risikokategori

86 Forebyggingsparadokset (Rose, 1992) En liten endring av risikofordelingen i befolkningen som helhet kan gi større fordeler for befolkningen som helhet, men kan gi lite til de mange enkeltmenneskene i midten av fordelingen, og kan derfor komme til å virke mindre attraktivt for dem og for politikere.

87 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Nå tror jeg vi kan nok til å lage en plan, Petra!

88 Jeg har en plan!

89 Strategi for forebyggende psykisk helse i kommunene

90 1. Invester i bygge kommunens mentale kapital fremfor å forebygge psykiske lidelser! Jenkins et al., 2008

91 Du mener å bygge opp befolkningens evner til å regulere følelser, tenke fornuftig, koordinere sin adferd med andre og møte sosiale utfordringer. Sånn som de anbefalte i Foresight-rapporten som Jenkins og andre toppforskere skrev for den britiske regjeringen? Jenkins et al., 2008

92 Ja. Jenkins et al., 2008

93 2. Styrk positiv psykisk helse, robusthet og trivsel fremfor å forebygge psykiske lidelser! Norwegian Directorate of Health, 2012

94 Du mener vi bør lære av suksessen vi har hatt med å forebygge hjerte-karlidelser, hjerneslag og kreftsykdommer? Å satse på helsefremmende tiltak fremfor å forsøke å forebygge spesifikke psykiske lidelser?

95 Ja.

96 3. Prioriter det vi kan gjøre noe med fremfor det vi skulle ønske vi kunne gjøre noe med! Khadjesari et al., 2011; Muños et al, 2013; Cuijpers et al., 2009; Månsdotter et al., 2007; Neil & Christensen, 2007; Barrett & Turner, 2001

97 Du mener vi skal konsentrere oss om de vanlige psykiske lidelsene som depresjon, angstlidelser og alkoholmisbruk, som er det som skaper mest lidelse og er dyrest for kommunen og som vi faktisk kan hindre at oppstår, fremfor de alvorligste lidelsene som psykoser, alvorlige personlighets- og utviklingsforstyrrelser som vi faktisk ikke vet hvordan vi skal forebygge? Muños et al, 2013; Cuijpers et al., 2009

98 Ja.

99 4. Rett tiltak mot alle dem med lav og middels risiko fremfor bare de få med høy risiko! Rose, 1993

100 Du tenker på det som Geoffrey Rose sa: Hvis sykdomsrisikoen er utbredt, er virkemidler som reduserer risiko for alle mer effektive i å redusere sykdomsbyrde enn det høy-risiko-tilnærminger - der virkemidlene er siktet inn mot bare de som har en betydelig forhøyet risiko for å få sykdommen? Rose, 1993

101 Ja!

102 4. Normalfordelingsforskyvning Forskyve hele befolkningen til en litt lavere risiko, hjelper flere enn å forskyve dem med høy risiko til en lavere risiko kategori

103 5. Sats på befolkningsrettete tiltak fremfor tiltak rettet mot spesifikke målgrupper! Mackenbach et al., 2012

104 Du tenker som den nederlandske forebyggingsguruen Johan Mackenbach som etter å ha gjennomgått alle vellykkete forebyggende tiltak i Nederland fra , konkluderte at ¾ av effektene kunne tilskrives universelle forebyggende tiltak fremfor tiltak rettet mot spesielle målgrupper? Mackenbach et al., 2012

105 Ja. Mackenbach et al., 2012

106 Ja.

107 6. Prioriter tiltak utenfor fremfor innenfor helsetjenestene! Marks et al., 2000

108 Du sikter til professor David Marks (2000) sine beregninger fra University of London, som viser at i høyinntektsland som vårt med god utbredelse av helsetjenester, har enda bedre helsetjenester knapt noen virkning på folkehelsen? Marks et al., 2000

109 Ja.

110 Helsetjenestene produserer jo ikke helse. De reparerer den, de! Helse produseres der folk lever livene sine, det - i livmoren, familien, barnehagen, skolen, arbeidsplassen, kultur og idrett. Det er der vi må sette inn innsatsen, ikke i helsetjenestene. Ikke sant? Marks et al., 2000

111 Jo.

112 7. Invester i sped- og småbarn - sånne som deg og meg og familiene våre, foran alle andre. Heckman, 2006

113 Du har lest artikkelen til nobelprisvinneren i økonomi, James Heckman i Science (2006), der han viste at jo tidligere i livet vi investerer i psykisk helse, desto mere får vi igjen for pengene? Heckman, 2006

114 Ja.

115 Barn er bedre enn bank og børs! Nobelprisvinner i økonomi, James J. Heckman, 142

116 Heckman, James J. (2006). " Skill Formation and the Economics of Investing in Disadvantaged Children, Science, 312(5782):

117 8. Prioriter tiltak ut fra kostnadseffektivitet fremfor alvorlighetsgrad og effektstørrelse! Knapp, McDaid, Parsonage, 2011

118 Du tenker på at de fleste forebyggingsprogrammer vurderes ut fra hvor stor effekt de har, ikke ut fra om de er verdt pengene? Knapp, McDaid, Parsonage, 2011

119 Ja! Selv i verdens rikeste land, må vi faktisk bry oss om det koster 1 krone å spare 100 kroner eller 100 kroner og spare 1 krone. Knapp, McDaid, Parsonage, 2011

120 9. Sats på å endre kommunens nivå av positiv psykisk helse og psykiske plager fremfor å telle antall tilfeller av psykiske lidelser! Skog, 1980; Nordström & Skog, 2001

121 Du syns vi skal lære av alkoholforskningen? Akkurat som nivået av alkoholinntak i kommunen bestemmer hvor mange misbrukere og alkoholskader du får, kan nivået av psykiske plager i kommunen avgjøre hvor mange tilfeller av psykiske lidelser de får? Skog, 1980; Nordström & Skog, 2001

122 Ja. Den mest effektive måten å få ned antallet alkoholskader på, er å redusere kommunens nivå av alkoholinntak. Tilsvarende kan den meste effektive måte å redusere antallet tilfeller av psykiske lidelser være å redusere kommunens nivå av psykiske plager. Skog, 1980; Nordström & Skog, 2001

123 Kommunens nivå av angst og depresjon?

124 Lov om folkehelse, 2012 Ja, ordføreren skal vite hvor mange barn som er redde og deprimerte. Det står i Folkehelseloven fra 2012, det. Der står det at kommunen - ikke bare kommunens helsetjenste - skal ha oversikt over helsesituasjonen i kommunen.

125 og det står eksplisitt at loven også gjelder for psykisk helse

126 Tror du ordføreren I Moss vet hvor mange barn i Moss som er deprimerte, Petra?

127 Helt sikkert. Knapp, McDaid, Parsonage, 2011

128 10. Reguler med lov at alle større offentlige investeringer i psykisk helsefremmende og forebyggende tiltak skal ha et design og et budsjett til uavhengig vitenskapelig vurdering av om det lar seg gjennomføre, virker, lønner seg og folk vil ha det. Uten lærer vi ikke av våre erfaringer Brofoss ett al., 2009

129 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Du mener at vi må vurdere både implementering, effekt, kostnads-effektivitet og bruker tilfredshet som om de var fire relativt uavhengige sukessfaktorer?

130 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Ja.

131 Petra fra Porsgrunns tipunktsplan for god psykisk helse Holte, A. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Mental kapital før psykisk sykdom 2. Belastningsnivå foran antall tilfeller 3. Universelle tiltak før målgrupperettede 4. Lav- og middels risko før høyrisiko grupper 5. Hva vi kan før hva vi ønsker å gjøre noe med 6. De første leveårene før alle andre 7. Helsefremmende før sykdomsforebyggende 8. Utenfor fremfor innenfor helsetjenestene 9. Kostnad-nytte før alvorlighetsgrad 10. Evaluering og evidens før gode intensjoner

132 Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) Men har dere noen evidens for at dette virker i helsestasjon, barnehage og skole?

133 Evidens

134 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Vi har massevis av evidens, Torbjørn! La oss begynne med spedbarna?

135 Helsestasjonen

136 A big head dragging around with a little body Per Nyfødt

137 Utenpå hodet: Ansikt

138 Inne i hodet: en umoden hjerne

139 Max synsskarphet: 30 cm

140 Preferanse for kontrast, bevegelse

141 Blikkontakt

142 Smil

143 Smil

144 Mimikk

145 Gråt: Svært variert, komplisert lydmønste

146 Gurgling utløser lyst stemmeleie hos foreldre

147 Selvregulering: Nok er nok

148 Når mor er deprimert

149 I England har de vist at hjemmebesøk fra helsesøstre som er trenet i å behandle barselsdepresjon 5 dagers kurs - og derved beskytte sped- og småbarns psykiske utvikling kan forebygge 30% flere depresjoner hos mor enn det tradisjonell helsestasjonstjeneste får til. Det er fint for de aller minst og for smårollinger som deg og meg, Pedro. Brugha & Morrell, 2011

150 Brugha et al, 2011 (Trent, UK, 5.1 mill.) Randomised prospective cluster trial Trening av helsesøstre (HS) i å identifisere og forebygge depresjon enkle kognitive teknikker Ikke-dep (EPDS < 12) mødre 6 uker etter fødsel Intervensjonsgruppe: N=1474 mødre; N = 89 HS Kontrollgruppe (CAU): N= 767 mødre; N = 49 HS Høyrisikogruppe: Baseline EPDS skåre: 6-11 Lavrisikogruppe: Baseline EPDS skåre: 0-5 Oppfølging: 6, 12, 18 måneder etter fødsel

151 Brugha et al, 2011, Resultater Intervensjonsgruppen: 29% færre depresjoner (EPDS > 12) enn i Kontrollgruppen ved 6 mnd Opprettholdt ved 18 mnd ES lik i høy- og lavrisikogruppen: z = -.28 Høyrisikogruppen «dep spart»: 31 av 271 (11,4%) Lavrisikogruppen «dep spart»: 46 av 1474 ( 3,1%) ~50% flere depressive tilstander spart i lavrisikogruppen enn i høyrisikogruppen > 99% sannsynlighet for kostnads-effektivt Effekt på mor alene dekker nesten kostnadene (0,80) Justert for å bo alene, tidligere depresjoner, livshendelser, EPDS score Effect size: Cohen s d: 0.2 = small, 0.5 = moderate, 0.8 = large

152 Men effektstørrelsene er små, ikke sant? Brugha & Morrell, 2011

153 Ja. Brugha & Morrell, 2011

154 0,45 Effektstørrelse målt i standardavvik 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00-3,5-3,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5

155 Likevel konkluderte de at nå har vi evidens for at varig, klinisk betydelig reduksjon i forekomsten av depresjon i en nøkkelgruppe for barns utvikling nybakte mødre - er mulig. Brugha et al., 2011

156 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger La oss gå til barnehagen. Hva vet vi fra den arenaen?

157 Barnehagen

158 Petra fra Porsgrunn Men først må vi minne om at vi har hatt en barnehagerevolusjon i Norge: - 90% av barna er der. - 98% av fireåringene. - 80% av ett-til-to-åringene. - De er der hver dag, hele dagen i flere år, i naturlig samspill med andre barn, observert av pedagoger, som har faste samtaletimer med foreldrene, ofte basert på systematisk observasjon: Verdens beste forebyggingsarena Pedro fra Porsanger

159 Vi har jo nå flere store prospektive langtidsundersøkelser der vi har fulgt flere titusener av barn på effekten av høykvalitetsbarnehager og de beste er fra Norge? Jaffe et al, 2011; Sylva et al, 2011; FHI, 2011; Havnes & Mogstad, 2010

160 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Ja. Her er en oppsummering av resultatene:

161 Høykvalitetsbarnehager Oppsummert Styrker tenking og sosial mestring Beskytter mot psykiske lidelser Bedrer skoleprestasjoner Sterkest effekt på vanskeligstilte God effekt også for bedrestilte Stabiliserer vanskelige livsperioder Reduserer sosial ulikhet i helse Langtidsvirkning (15) år (prospektivt) Kanskje voksen høyere utdanning, sysselsetting (retrospektivt) Samfunnsøkonomisk lønnsomt: Snitt = +1,8 mill NOK/barn (USA) Alder ved oppstart (1,2,3 år) uten betydning Høy eksponeringsmengde (= 40 timer) ikke skadelig Kvalitet eneste som teller for barna og samfunnet Jaffe et al, 2011; Sylva et al, 2011; FHI, 2011; Havnes & Mogstad, 2010; Pianta, 2009; Lekhal et al, 2011/12, Zachrisson et al, 2013; Duncan & Sojoumer, 2013; Campbell et al, 2014; Zachrisson & Dearing,

162 Men er det virkelig sant at barnehagene våre beskytter barn mot psykiske vansker? Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)

163 Zachrisson et al, 2013/14/15 But the effect sizes are small, though Ja, ta f. eks. Zachrisson & Dearings undersøkelse fra De fulgte barn fra de begynte i barnehagen 1 ½ år gamle, foreløpig opp til treårs alder. De fant at høykvalitets-barnehager beskytter barn fra lavinntektsfamilier mot angst og depresjon når lavinntekts-familiens økonomi skrubber.

164 Zachrisson et al, 2013/14/15 Det But betyr the effect jo at barnehagene sizes are small, våre virker både though beskyttende og sosialt utjevnende samtidig!

165 Zachrisson et al, 2013/14/15 But the effect Ja, barnehagebarns psykiske sizes arehelse small, blir ikke avhengig though av familiens økonomi.

166 Zachrisson et al, 2013/14/15 But the effect sizes are small, though Er det ikke fantastisk, Torbjørn?

167 Jo. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)

168 Beskytter barn i lavinntektsfamilier mot angst og depresjon når inntekten skrubber Barnehagene, barnehagene, barnehagene! 200

169

170 Hva gjør egentlig en barnehage god? Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)

171 Zachrisson et al, 2013/14/15 I But Norge theer effect det voksenbarn-relasjonen are small, som sizes teller. though Den forklarer hele 40 prosent av forskjellene mellom barnehagene våre. i barnas psykiske helse

172 206

173 God voksenbarn-relasjon gir bedre språkutvikling, mindre atferdsvansker, mindre angst, mindre depresjon, mindre aggressivitet og mindre irritabilitet. Folkehelseinstituttet, 2014

174 Aller sterkest er effekten av god voksen-barnrelasjon på barnas tilpasning og skolemodenhet Folkehelseinstituttet, 2014

175 Hva? Jeg trodde det var de strukturelle faktorene som var viktigst voksenandelen, pedagogandelen, stabiliteten, de pedagogiske programmene og utearealene osv. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)

176 Nei, sammenhengen mellom strukturelle og prosessuelle kvalitetsindikatorer er svak. De sterkeste funnene er knyttet til prosessuelle kvalitetsindikatorer. Av de strukturelle faktorene er det tilgangen på utviklingsstøttende materiell som i størst grad henger sammen med prosessuelle kvalitetsindikatorer. Folkehelseinstituttet, 2014/2015

177 Også sammenhengen mellom strukturell kvalitet og barnas fungering er svak. Få strukturelle kvalitetsindikatorer har en statistisk signifikant sammenheng med barnas fungering. Også her er den sterkeste sammenhengen mellom tilgang på utviklingsstøttende materiell og tilpasning og skolemodenhet hos barnet. Folkehelseinstituttet, 2014/2015

178 Men sammen med personalstabilitet forklarer tilgang på utviklingsstøttende materiell bare 3% av variasjonen i barnas tilpasning. Folkehelseinstituttet, 2014/2015

179 Men er det ikke sant som noen psykologer sier, at det er skadelig å begynne tidlig, f. eks. midt i tilknytningsutviklingen mellom 1 og 2 år? Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)

180 Nei, Torbjørn, ikke Norge. Tidspunkt for oppstart i barnehage har ingen betydning verken for senere skolepresasjoner eller adferdsutvikling. Lekhal et al., 2011; 2012; Jaffe et al, 2011; FHI, 2014/2015

181 Hverken sårbare barn eller andre barn har mer symptomer på språkvansker, adferdsproblemer, angst eller depresjon ved 1,5 år om de har startet tidlig (9-12 mnd.) enn om de har startet ved vanlig alder (13-18 mnd). Folkehelseinstituttet, 2014/2015

182 Og det er heller ingen forskjell ved 5 år mellom barn som startet i barnehagen før og etter 12 måneders alder. Gutter med start etter at de var 18 måneder, har faktisk noe mer angst og depresjon og noe svakere språk ved 5-år enn gutter som startet før de var 18 måneder gamle. Folkehelseinstituttet, 2014/2015

183 Og jenter som startet før de var 18 måneder, er mer tilpasset/skolemodne ved 5 år enn jenter som startet etter at de var 18 mnd Folkehelseinstituttet, 2014/2015

184 Men lange dager er vel skadelig, f. eks. en full arbeidsdag? Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)

185 Nei ikke det heller. I Norge er det ingen tegn til at barn som er en hel arbeidsdag i barnehagen er mer irritable, rastløse eller aggressive enn dem som er der kortere. Folkehelseinstituttet, 2014/2015

186 FHI finner ingen forskjell på barn som ved 18 måneders alder var i barnehage mindre enn 25 t/uke, t/uke, og mer enn 40 t/uke og psykisk og språklig funksjon ved 5 års alder. Folkehelseinstituttet, 2014/2015

187 Zachrisson m.fl.s søskensammenligninger der mødre til barn i Norge rapporterte på Child Behavior Checklist, Attention Problem Scale, Aggressive Behavior Scale og ulike familieog prenatale risikofaktorer da barna var 18 og 36 mnd, viste heller ingen vesentlige forskjeller mellom barn som var 40 timer i barnehagen og dem som var der kortere Zachrisson et al., Child Behavior, 2013

188 Men Zachrisson fant en liten forskjell i problemadferd når de sammelignet ekstremgruppene - de som var mer enn 40 timer i barnehagen og de som ble passet 100% hjemme. Zachrisson et al., Child Behavior, 2013

189 Ja, men det er ikke lett å si hva som er høna og egget her. Og som Zachrisson selv sier: Det har liten praktisk betydning fordi mindre enn 4% av de små barna var så lenge i barnehagen Zachrisson et al., Child Behavior, 2013

190 Men da er vel alt såre vel i barneheagene våre, da? Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)

191 Nei, Torbjørn, for, for sårbare barn med nevrobiologisk risiko, f. eks. for tidlig fødte, kan 40 timer eller mer i uken gi store utslag. Der er bildet mye mer komplisert: Folkehelseinstituttet, 2015

192 Sterkest er sammenhengen med eksternaliserende vansker ved 5 års alder hos gutter med nevrobiologisk risiko. Folkehelseinstituttet, 2014/2015

193 Mer enn 40 timer henger også sterkt sammen med språkvansker ved 1 ½ års alder hos jenter med nevrobiologisk risiko. Folkehelseinstituttet, 2014/2015

194 Folkehelseinstituttet, 2014/2015 Og, det henger sammen med internaliserende vansker ved 5 års alder blant jenter med nevrobiologisk risiko.

195 Petra fra Porsgrunn Torbjørn fra Porsgrunn Men nå må jeg få vite, Petra og Pedro: Hva i barnehagen er viktigst for hvilke barn?

196 Ok, Torbjørn, det skal du få vite, men da må du sitte helt stille, legge bort mobiltelefonen, høre godt etter og ikke avbryte, for dette er ganske komplisert: Zachrisson et al., Child Behavior, 2013

197 Ok. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)

198 Folkehelseinstituttet, 2014/2015 La oss si noe om gruppestørrelse.

199 For jenter med nevrobiologisk sårbarhet er store barnegrupper (25-40) sterkt assosiert med mer språkvansker ved 5 år. Folkehelseinstituttet, 2014/2015

200 Språkvansker hos jenter med nevrobiologisk sårbarhet synker over tid om de går i små grupper (1-14 barn). Folkehelseinstituttet, 2014/2015

201 Gutter med vanskelig temperament får mindre internaliserende atferd hvis de går i store grupper Folkehelseinstituttet, 2014/2015

202 Så til ufaglærte. Folkehelseinstituttet, 2014/2015

203 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Gutter i barnehager med høy andel ufaglærte har mer internaliserende atferd (angst og depresjon).

204 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Gutter i barnehager med høy andel ufaglærte har mer internaliserende atferd (angst og depresjon).

205 Så til lokaler. Folkehelseinstituttet, 2014/2015

206 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Det er en tydelig og generell sammenheng mellom utilstrekkelig plass til læringsaktivitet og økte symptomer på språkvansker og eksternaliserende

207 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Sammenhengen er sterkest for gutter med nevrobiologisk risiko. Og eksternaliserende vansker hos gutter med nevrobiologisk risiko øker over tid om det er utilstrekkelig plass til læringsaktiviteter

208 Så om de nære relasjoner. Folkehelseinstituttet, 2014/2015

209 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Manglende nærhet og konfliktfylt relasjon til pedagogisk leder henger sammen med språk og atferd hos alle

210 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Sterkest er sammenhengen med atferdsvansker hos jenter med nevrobiologisk sårbarhet.

211 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Konfliktfylt relasjon er sterkt assosiert med eksternaliserende atferd og konfliktfylt relasjon øker eksternalisering over tid.

212 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Ved 5 års alder har 70% av gutter med konfliktfylt relasjon mer eksternaliserende atferd enn gutter med god relasjon.

213 Folkehelseinstituttet, 2014/2015 Så til dem som jobber i barnehagen - personalet.

214 Lite samarbeid i personalet forbundet med økt eksternaliserende atferd hos jenter med nevrobiologisk risiko Folkehelseinstituttet, 2014/2015

215 Jenter med vanskelig temperament har mer språkvansker om det er lav entusiasme i personalet Folkehelseinstituttet, 2014/2015

216 Lav entusiasme i personalet er også forbundet med eksternaliserende adferd hos jenter generelt Folkehelseinstituttet, 2014/2015

217 Og så litt om lek. Folkehelseinstituttet, 2014/2015

218 Sjeldent tilbud (annenhver uke eller sjeldnere) av planlagt kreativ eller fysisk lek er generelt forbundet med mer språkvansker. Folkehelseinstituttet, 2014/2015

219 Sterkest er sammenhengen for sårbare gutter. Men sjeldent tilbud er forbundet med mer internaliserende atferd, tristhet, nedstemthet også hos gutter generelt Folkehelseinstituttet, 2014/2015

220 Men gutter med nevrobiologisk risiko som går i barnehager med godt tilrettelagt kreativ og fysisk lek, får mindre språkvansker over tid. Folkehelseinstituttet, 2014/2015

221 Tror dere at økt tilgjengelighet reduserer forskjellene i hvem som sender barna i barnehage ved 1 ½ års alder?

222 Det er en robust ulikhet i bruk av barnehage på tvers av fødselskohorter; familier med høyere utdannelse og høyere inntekt bruker dem mest. Sibley, Dearling, Toppelberg, Mykletun, Zachrisson, 2015

223 Men forskjellen i barnehagebruk mellom familiene med lavest- og høyest utdannelse reduseres når tilgjengeligheten øker. Sibley, Dearling, Toppelberg, Mykletun, Zachrisson, 2015

224 Hvilken rolle spiller egentlig kvalitet? Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)

225 Høy kvalitet på barnehagen til barn med dårlig læringsmiljø hjemme fremmer selvregulering (SDQ). Sylva et al., J. Early Childhood Research, 2011

226 Men høy kvalitet på læringsmiljøet hjemme hos barn som ikke er i barnehage fremmer også selvregulering (SDQ)? Sylva et al., J. Early Childhood Research, 2011

227 Ja, kvalitet hjemme og i barnehagen virker både hver for seg og sammen. Begge kan kompensere for hverandre. Sylva et al., J. Early Childhood Research, 2011

228 og begge har langtidseffekter, i hvert fall opp til 11 års alder. Sylva et al., J. Early Childhood Research, 2011

229 Men det skal vel godt gjøres at dagens utearbeidende foreldre skal klare å lage et like godt læringsmiljø som i gode norske barnehager. Sylva et al., J. Early Childhood Research, 2011

230 Tror dere at den store økningen i bruk av barnehage i Norge har gått utover kvaliteten i tilbudet, slik at det å gå i barnehage etter hvert kan få en negativ effekt på barns utvikling? Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)

231 Nei, Torbjørn, det er det ingen grunn til å tro, om vi skal stole på Folkehelseinstituttets undersøkelser. Og det må vi jo. Folkehelseinstituttet, 2014/2015

232 Men lønner kvalitetsbarnehager seg er det kostnads-effektivt? Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)

233 Svært lønnsomt, Torbjørn. Jo dyrere dvs. høyere kvalitet desto mer lønnsomt! De mest kostnadsintensive barnehagene av topp kvalitet gir fra 3 års alder et netto overskudd på $ (nesten 3 mill Nkr) per barn i hvertfall i USA. Pianta et al., Psychological Science, 2009

234 Overført til Norge blir det med litt rask hoderegning barn i barnehagen x 3 mill kr per barn = 900 millioner kroner for landet Pianta et al., Psychological Science, 2009

235 Men dere kan da ikke automatisk overføre lønnsomhetstall fra USA til Norge? Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)

236 Nei. Men det er en god indikasjon på at høykvalitetsbarnehager for alle er svært lønnsomt. Kan ikke du, Torbjørn skaffe oss norske tall?

237 Ja, jeg skal snakke med Siv. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)

238 Du skjønner det nå, Torbjørn, at du og helseministeren virkelig burde gå sammen og satse på å utdanne verdens beste barnehagelærere. Pianta et al., Psychological Science, 2009

239 Fire i matte? Pianta et al., Psychological Science, 2009

240 Så, så! Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)

241 Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) Si meg heller: Er det noen forskjell i barns psykiske helse mellom private og kommunale barnehager?

242 Nei, Torbjørn, generelt sett er det bare svært små forskjeller mellom svarene som er gitt fra offentlig eide og privat eide barnehager. Folkehelseinstituttet, 2014/2015

243 Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) Men hvordan er det med de universelle effektstørrelsene der dere sammenligner barn gått i barnehage med andre?

244 Små. Knapp, McDaid & Parsonage, 2011

245 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Nå må vi si hva vi vet om psykiske helse i skolen, Petra.

246 Skolen

247 Evensen et al., 2016 Oppmerksomhets- og adferdsproblemer svekker utdanning Reduserer utdanningslengde Øker frafall i videregående Reduserer senere utdanningsnivå Skyldes ikke felles familiebakgrunn Skyldes individuelle egenskaper Ikke slik for internaliserende plager N = 8113, år, utdanningsnivå ved 27 år, søsken design, kopling UngHunt + ulike registre

248 Svensk studie Lite kunnskap om skoleerfaringers virkning på psykisk helse hos barn. Omfattende befolkningsdata på skoleerfaringer og psykisk helse 592 skolebarn i 3. og 6. klasse i Sverige (9 og 12 åringer). Skolederfaringer: KIDSCREEN Psykisk helse i 3. klasse: Child Behavior Checklist Psykisk helse i 6. klasse: Strengths and Difficulties Questionnaire.

249 Resultat Barn med problematiske skoleopplevelser i 3. klasse dobler sjansen for internaliserende, eksternaliserende, attention hyperactivity og sosiale problemer høyere sjanse for at varer også tre år senere Problematiske skoleopplevelser i 3. klasse henger sammen med lavere nivå av prososial adferd tre år senere. Gjelder både gutter og jenter, men særlig jenter This study indicated that school experiences in young schoolchildren may be important determinants of concurrent and later mental health problems.

250 Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016 Foreløpige resultater fra Skolestudien i Den norske mor og barn undersøkelsen åringer fra tre årskull Født 2007, 2008 og 2009 De fleste deltakerbarna i 2. eller 3. trinn av grunnskoleopplæringen. Foreløpige resultater fra ca 2000 lærere og mødre om skolen og barnet

251 Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016 Variasjon i de fleste læringsmiljøfaktorer knyttet til lærer, klasse og elev Læringsmiljøet i klassen ble beskrevet av lærerne som godt for de fleste elevene, men ikke for alle. 25 prosent av elevene opplevde en eller flere former for mobbing 28 prosent av elevene hadde utøvet en eller flere former for mobbing nå og da i løpet av det sist året De fleste av lærerne rapporterte gode relasjoner til elevene sine og god støtte fra lærerteamet og ledelsen. Kun 45 prosent mente imidlertid det var lett å få hjelp fra PP-tjenesten dersom det oppsto problemer i klassen.

252 Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016 En av fem elever har dårlige skoleferdigheter/utviklingsvansker 17 prosent av elevene vurdert av læreren til å ha dårlige skoleferdigheter i lesing, skriving, regning og/eller digitale ferdigheter. 23 prosent av elevene en eller flere utviklingsvansker Vanligste utviklingsvansker: - konsentrasjonsvansker - lesevansker - emosjonelle vansker.

253 Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016 Kjønnsforskjeller Flere gutter enn jenter hadde utviklingsvansker. Guttene vurdert å ha høyere kompetanse enn jentene i matematikk Jentene vurdert ha bedre kompetanse i lesing og skriving Jentene vurdert å ha høyere motivasjon og arbeidsinnsats på skolen enn guttene.

254 Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016 Støtte eller tilrettelegging 30 prosent av elevene der læreren vurderte at skoleferdighetene som svært lave i lesing eller skriving mottok ikke spesialundervisning/støtte. Halvparten av elevene med lav kompetanse i lesing eller skriving fikk ingen ekstra støtte. 30 prosent av elevene med svært lav kompetanse i matematikk og 60 prosent av dem med lav kompetanse fikk ingen støtte. Av elevene med utviklingsvansker fikk en stor andel ikke støtte eller tilrettelegging.

255 Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016 Utviklingsvansker og skoleferdigheter Stort overlapp mellom utviklingsvansker og dårlige skoleferdigheter. Langt flere elever med utviklingsvansker hadde dårlige skoleferdigheter enn elever uten utviklingsvansker

256 Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016 Trivsel, mobbing, venner arbeidsinnsats og motivasjon Skoleferdigheter og mye utviklingsvansker er knyttet til trivsel, bli mobbet, antall venner og elevens arbeidsinnsats og motivasjon. Blant elever med lav motivasjon/arbeidsinnsats har opp til 70 prosent også dårlige skoleferdigheter og over 70 prosent utviklingsvansker. Blant elever uten lav motivasjon/lav arbeidsinnsats har 15 prosent dårlige skoleferdigheter og 21 prosent utviklingsvansker.

257 Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016 Nærhet og konflikt i lærer-elev-relasjonen Lærers konfliktfylte relasjon til eleven henger sammen med dårlige skoleferdigheter. Nærhet i relasjonen har motsatt effekt, men effekten er mindre enn for konflikt. Læreres jobbtilfredshet er forbundet med gode skoleferdigheter. Lærere som opplever frihet og innflytelse i arbeidet har større andel elevene med gode ferdigheter.

258 Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016 Lærers videreutdanning Lærers videreutdanning har liten/ingen betydning for elevens skoleferdigheter eller utviklingsvansker. Men tendens til sammenheng mellom lite lærererfaring (mindre enn 2,5 år) og utviklingsvansker. Lærer med god tilgang til hjelp når det er problemer i klassen (spesielt fra PPT), har noe lavere andel elever med dårlige skoleferdigheter og utviklingsvansker.

259 Brandlistuen m.fl., Folkehelseinstituttet, 2016 Læringsmiljøet i klassen Skoleferdigheter og utvikling henger sammen med læringsmiljøet i klassen. Klasser med aldersblanding har noe lavere andel med gode skoleferdigheter/utviklingsvansker, sammenlignet med basegrupper, faste grupper eller stortrinn. Dårlige skoleferdigheter og utviklingsvansker henger noe sammen med dårlig fysisk klassemiljø, dårlige elevrelasjoner og mobbing i klassen. Ulike undervisningsformer som stasjonsundervisning eller tavleundervisning ser ikke ut til å bety noe for skoleferdigheter eller utvikling hos eleven.

260 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Men har vi noen tiltak som virker, Petra.

261 Ja, det finnes allerede 52 oppsummeringer av forskning på psykiske helsetiltak i skolen, Pedro. Weare and Nind, 2011

262 EU har oppsummert oppsummeringene. Resultatene viser at psykisk helsetiltak i skolen gir positive effekter på positiv psykisk helse, trivsel, og sosial og emosjonell læring (SEL), og på angst, depresjon og adferdsproblemer. Evidensen er sterk både for universelle og for høyrisikogrupperettete tiltak, Pedro. Weare and Nind, 2011

263 Positiv psykisk helse: sosial og emosjonell læring (SEL), Weare & Nind, 2011 Samlet effekt: Liten-middels positiv ES: Adi et al., 2007a, Durlak, 2007, 2011 Sosial og emosjonell kompetanse: Middels-sterk positiv ES Catalano et al., 2002; Scheckner et al., 2002; Berkowitz et al, 2007 Selvfølelse og selvtillit: Middels positiv ES: på tvers av fem reviews Haney et al, 1998; Ekeland et al., 2004; O Mara et al., 2006; Durlak et al, 2007; Sklad et al., Cohen s d: 0.2 = liten, 0.5 = middels, 0.8 = stor effekt

264 Depresjon og angst 19 reviews av internaliserende plager og lidelser Depresjon, angst, søvnproblemer Samlet positiv effekt av innsats i skolearbeidet 9 reviews kun skolearbeid: Liten-middels positiv effekt ES: Payton et al., 2008; Reddy et al., 2009; Sklad et al., 2010 Sterkest virkning på barn med høy risiko Middels virkning på barn med mildere problemer Horowitz & Garber, 2006; Browne et al., 2004; Reddy et al., 2009; Payton et al., 2008, Sklad et al., 2010 Cohen s d: 0.2 = liten, 0.5 = middels, 0.8 = stor effekt

265 Adferdsproblemer: vold, mobbing, konflikt, aggressiv adferd Universelle tiltak: liten og positiv effekt ES: 0.1 Markert sterkere effekt på barn med høy risiko ES: Catalano et al., 2002; Mytton et al., 2002; Scheckner et al., 2002; Wilson et al., 2003; Wilson & Lipsey, 2006a; Adi et al., 2007b; Garrard & Lipsey, 2007; Hanh et al., 2007; Blank et al., 2009; Farrington and Ttofi, Kognitiv adferdsorienterte tiltak størst effekt ES: 0.5 Beelman and Losel, 2006; Shucksmith, et al., 2007 Cohen s d: 0.2 = liten, 0.5 = middels, 0.8 = stor effekt

266 Skole - Oppsummert Sterk gruppe av programmer som styrker psykisk helse Positiv psykisk helse: Klar, gjentatt evidens for positiv effekt Sosial/emosjonell kompetanse: Positiv, middels-sterk effekt Angst og depresjon: Positiv, liten-middels effekt Adferdsproblemer: Positiv, liten-sterk effekt Universelle tiltak: Positiv psykisk helse, trivsel, psykiske plager, vold, mobbing og prososial adferd; liten-middels effekt Selektive og indiserte tiltak: Sterkere effekt Svært få eksempler på negative virkninger Cohen s d: 0.2 = liten, 0.5 = middels, 0.8 = stor effekt

267 Hva er suksessfaktorene da, Petra? Hvordan skal vi få det til? Weare and Nind, 2011

268 Implementering, implementering, implementering. Weare and Nind, 2011

269 Knytt det til den akademiske læringen. God balanse mellom universelle og høyrisikogrupperettete tiltak. Start tidlig. Fortsett oppover i alderstrinnene. Gjør god nytte av lederne. Ferdigheter i sentrum. Solid iverksatt i hele skolen («Whole school approach»)! Det sier i hvert fall Weare & Nind, Weare and Nind, 2011

270 Whole-school-apporach Undervisningsprogrammet Skolemiljøet Foreldre og lokalsamfunn Rådgivningstjeneste i skolen Rådgivningstjeneste utenfor skolen Ferdigheter hos lærere og elever

271 Og hvordan er effektstørrelsene fra de universelle tiltakene i skolen? Weare and Nind, 2011

272 Små. Weare and Nind, 2011

273 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger La oss gå til fysisk aktivitet (FA). Hva har vi der?

274 Fysisk aktivitet

275 Massevis, Pedro! Det finnes nå 30 langtidsstudier. 25 av dem viser positive effekter på depresjon. Ethvert nivå av fysisk aktivitet bidrar til å forebygge depresjon - også lave nivåer. Mammen and Faulkner, 2013

276 Mammen og Faulkner konkluderte allerede i 2013 at fra et folkehelseperspektiv kan økt fysisk aktivitet være en verdifull strategi til å fremme psykisk helse ved at det reduserer risiko for depresjon. Mammen and Faulkner, 2013

277 Ja, og vet du: To timer fysisk aktivitet i uken reduserer sjansen for depresjon med 63%. Det er bedre enn antidepressiva, like bra som psykoterapi mot milde moderate depresjoner Mammen and Faulkner, 2013

278 Fysisk aktivitet (FA) Mammen & Faulkner, prospektive longitudinelle studier Hovedsakelig epidemiologiske De fleste av høy kvalitet Få randomiserte kontrollerte forsøk Depresjon Cut-off scåre på selv-rapportmål Direkte mål, inkl. leges diagnose

279 Fysisk aktivitet (FA), Oppsummering Mammen & Falkner, /30 studier: Baseline FA negativt forbudet med risiko for senere depresjon Lovende evidens: Ethvert nivå av FA kan forebygge fremtidig depresjon Inkludert lave nivåer (f. eks. gå < 2 ½ time/uke) 2 timer/uke reduserer risiko 63% relativt til passivitet Økt intensitet, varighet, frekvens, el. volum forbundet med redusert sjanse for depresjon Klart dose-respons forhold ikke enda vist

280 Fysisk aktivitet: Konklusjon Mammen & Faulkner, 2013 «Fra et folkehelseperspektiv, kan økt fysisk aktivitet være en verdifull strategi til å fremme psykisk helse ved at det reduserer risiko for depresjon»

281 Hvordan er effektstørrelsene for universelle tiltak her, da? Mammen and Faulkner, 2013

282 Små. Mammen and Faulkner, 2013

283 Kosthold Middelhavskosthold beskytter mot depresjon «Gatemat» disponerer for depresjon (Kun epidemiologisk evidens)

284 Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) Men har dere ikke noen konkrete grep?

285 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Vi har niogtyve!

286 Konkrete grep

287 Generelle tiltak

288 Tiltak 1: Generelle tiltak Hold mor og far i arbeid - Full sysselsetting - Gradert sykemelding - Arbeid med bistand

289 Tiltak 2: Generelle tiltak Styr mot lav sosial ulikhet

290 Tiltak 3: Generelle tiltak Fjern barnefattigdommen

291 Tiltak 4: Generelle tiltak Kjør stram alkoholpolitikk

292 Alkoholomsetning i Norge Kraftig økt alkoholomsetning

293 Tobakk blir dyrere og dyrere, mens alkohol følger konsumprisindeksen (1998=100) Kraftig økt pris på tobakk, fett og brus. Alkohol følger KPI Kilde: SSB

294 Tiltak 5: Generelle tiltak Egen folkehelseminister Alle helseministere blir til slutt sykehusministere bare de sitter lenge nok Sveriges folkhälsominister Gabriel Wichstrøm

295 Tjenestene

296 Slutt å sektorisere huene til ungene våre! Følelser, angst, depresjon = helse = helsevesenet (HOD) Tenkning, språk og læring = utdanning = barnehage/skole)(kd) Adferd, rus, mor og far = familie og oppvekstmiljø (BLD) Tanker? Det er PPT det! Mobba? Er ikke det KD? Jeg er i barnevern og BLD! Jeg er adferdsforstyrra. Det er BUF-dir! Jeg går i barnehagen, det er Udir!

297 Tiltak 6: Tjenester Slå sammen skolehelsetjenesten og PP-tjenesten

298 Slå sammen PPT og Skolehelsetjenesten! 365

299 Tilgjengelig skolehelsetjeneste hver dag Barn og unge rapporterer selv at skolehelsetjenesten er lite tilgjengelig når de trenger den og at de ønsker åpen skolehelsetjeneste hver dag Meld. St. 26,

300 Li skole, Bergen, Helsesøster: Torsd Skolelege: 1 torsd/mnd. 367

301 Dette ordner vi Bent? Torbjørn Røe Isaksen og Bent Høie (H)

302 Tiltak 8: Tjenester Flytt helsestasjonskontrollene til barnehagen

303 Flytt helsestasjonskontrollene til barnehagen! 370

304 Barnehagerevolusjon! Barnehagerevolusjon! Barnehagerevolusjon Radikalt ny situasjon i Norge: Like mange barn i barnehagen som på helsestasjon (97% av 3-5-åringene) Fra tidlig alder (80% av 1-2 år) Alle er der! Sammenhengende i flere år Naturlig samspill med andre barn Observert av fagpersonell Som møter foreldre 2 x daglig Unik arena for forebygging Torbjørn Røe Isaksen og Bent Høie (H)

305 Bent Høie og Torbjørn Røe Isaksen (H) We fix! We fix!

306 Tiltak 9: Tjenester Lovfest familiens hus

307 Lovfest «Familiens hus» i alle kommuner! Skole og barnehage Familiens hus, Brummundal, Ringsaker kommune 374

308 Tiltak 10: Tjenester Faglig forsvarlighet: Ett års tilleggsutdanning i forebyggende psykisk helsearbeid for folkehelsekoordinatorer, sykepleiere, sosionomer, pedagoger m.m.

309 Tiltak 11: Tjenester Hjemmebesøk fra helsesøster/jordmor etter fødsel for alle

310 Tiltak 12: Tjenester Rutinemessig kartlegging av depresjon, alkohol, tobakk og toksisk stress blant gravide og nybakte mødre, knyttet til tilbud om tiltak

311 Tiltak 13: Tjenester Psykolog ved alle helsestasjoner

312 Tiltak 14: Tjenestene Skolepsykolog ved alle skoler

313 Familien

314 Tiltak 15: Familien Beskytt og bygg ut familiegodene - inkludert pappa-permisjonen

315 Tiltak 16: Familien Innfør gratis tilbud om familietreningskurs

316 Tiltak 17: Familien Styrk tilbudet om familieveiledning utenom barnevern og helsetjeneste

317 Tiltak 18: Familien Skilsmisseveiledning

318 Barnehagen

319 Tiltak 19: Barnehagen Kvalitetsløft i barnehagen: Voksen-barn ratio, utdanningsnivå, pedagogisk program, veilederordning

320 Min barnehage. Strukturell kvalitet Gruppestørrelser Voksen-barn ratio Personellkvalifikasjoner Pedagogisk, program Dagslengde Ledelse Utviklingsmuligheter for ansatte Tjenester til barn og familie Lønn Menn Minioritetsanatte Systematisk observasjon Personal-feedback F. eks. Marte Meo 392

321 Min barnehage. Prosess-kvalitet Barns direkte opplevelse med folk/gjenstander Måten pedagoger gjør ting på Kvalitet i samhandlingen mellom/med barn/foreldre Tilgang på aktiviteter Dynamisk, avhengig av det enkelte barns behov Nære prosesser viktigst Lamb, 1998; NICHD ECCRN, 2002, Vandell,

322 Utdanningsbakgrunn blant ansatte i barnehagen Prosentfordeling Kilde: Basil/Utdanningsdirektoratet

Slik fremmer vi barn og unges psykiske helse, forebygger psykiske lidelser og får en mer fornuftig samfunnsøkonomi!

Slik fremmer vi barn og unges psykiske helse, forebygger psykiske lidelser og får en mer fornuftig samfunnsøkonomi! Slik fremmer vi barn og unges psykiske helse, forebygger psykiske lidelser og får en mer fornuftig samfunnsøkonomi! Arne Holte Fagdirektør Område for psykisk og fysisk helse Folkehelseinstituttet Professor,

Detaljer

Ung i Vestfold Ekspertkommentar

Ung i Vestfold Ekspertkommentar Ung i Vestfold Ekspertkommentar Arne Holte Professor, Dr. Philos. Assistrende Direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Ung i Vestfold Vestfold Fylkeskommune Park Hotell, Sandefjord, 25. nov, 2013 Når den

Detaljer

Arne Holte, Fagdirektør Område for psykisk og fysisk helse Folkehelseinstituttet Professor, UiO

Arne Holte, Fagdirektør Område for psykisk og fysisk helse Folkehelseinstituttet Professor, UiO Psykisk helse: Inkludering og tidlig innsats. Slik fremmer vi barn og unges psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får en mer fornuftig samfunnsøkonomi Arne Holte, Fagdirektør Område for psykisk

Detaljer

Slik fremmer vi psykisk helse, styrker skolen, forebygger psykiske lidelser og får en mer fornuftig samfunnsøkonomi

Slik fremmer vi psykisk helse, styrker skolen, forebygger psykiske lidelser og får en mer fornuftig samfunnsøkonomi Slik fremmer vi psykisk helse, styrker skolen, forebygger psykiske lidelser og får en mer fornuftig samfunnsøkonomi Arne Holte, Fagdirektør Område for psykisk og fysisk helse Folkehelseinstituttet Professor,

Detaljer

Slik fremmer vi barn og unges psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får en mer fornuftig samfunnsøkonomi

Slik fremmer vi barn og unges psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får en mer fornuftig samfunnsøkonomi Slik fremmer vi barn og unges psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får en mer fornuftig samfunnsøkonomi Arne Holte, Professor, Dr. Philos. Psykologisk institutt Universitetet i Oslo Petra Høstkonferansen

Detaljer

Folkehelseinstituttet, 2014/2015. La oss si noe om gruppestørrelse.

Folkehelseinstituttet, 2014/2015. La oss si noe om gruppestørrelse. Folkehelseinstituttet, 2014/2015 La oss si noe om gruppestørrelse. For jenter med nevrobiologisk sårbarhet er store barnegrupper (25-40) sterkt assosiert med mer språkvansker ved 5 år. Folkehelseinstituttet,

Detaljer

Slik bygger vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får en mer fornuftig samfunnsøkonomi

Slik bygger vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får en mer fornuftig samfunnsøkonomi Slik bygger vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får en mer fornuftig samfunnsøkonomi Petra Arne Holte, Fagdirektør Område for psykisk og fysisk helse Folkehelseinstituttet Professor, UiO

Detaljer

Slik fremmer vi barn og unges psykisk helse, forebygger psykiske lidelser, får mer robuste unger og en mer fornuftig samfunnsøkonomi!

Slik fremmer vi barn og unges psykisk helse, forebygger psykiske lidelser, får mer robuste unger og en mer fornuftig samfunnsøkonomi! Slik fremmer vi barn og unges psykisk helse, forebygger psykiske lidelser, får mer robuste unger og en mer fornuftig samfunnsøkonomi! Arne Holte arneholte.no Professor. Dr. philos. Universitetet i Oslo

Detaljer

Slik bygger vi barn og unges psykiske helse, forebygger psykiske lidelser og får en mer fornuftig samfunnsøkonomi

Slik bygger vi barn og unges psykiske helse, forebygger psykiske lidelser og får en mer fornuftig samfunnsøkonomi Slik bygger vi barn og unges psykiske helse, forebygger psykiske lidelser og får en mer fornuftig samfunnsøkonomi Arne Holte, Fagdirektør Område for psykisk og fysisk helse Folkehelseinstituttet Professor,

Detaljer

Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får en mer fornuftig samfunnsøkonomi!

Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får en mer fornuftig samfunnsøkonomi! Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får en mer fornuftig samfunnsøkonomi! Arne Holte www.arneholte.no Professor emeritus Psykologisk institutt, UiO Tidl. assisterende direktør

Detaljer

Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får men mer fornuftig samfunnsøkonomi

Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får men mer fornuftig samfunnsøkonomi Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får men mer fornuftig samfunnsøkonomi Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Karl Evang-seminaret

Detaljer

Forebygging av depresjon: Et folkehelseperpektiv

Forebygging av depresjon: Et folkehelseperpektiv Forebygging av depresjon: Et folkehelseperpektiv Arne Holte arneholte.no Professor emeritus Psykologisk institutt Universitetet i Oslo Verdens helsedag: Depresjon Psykologisk institutt, UiO Petra 06.04.2017

Detaljer

Slik bygger vi barn og unges psykiske helse, forebygger psykiske lidelser og får en mer fornuftig samfunnsøkonomi

Slik bygger vi barn og unges psykiske helse, forebygger psykiske lidelser og får en mer fornuftig samfunnsøkonomi Slik bygger vi barn og unges psykiske helse, forebygger psykiske lidelser og får en mer fornuftig samfunnsøkonomi Arne Holte, Fagdirektør Område for psykisk og fysisk helse Folkehelseinstituttet Professor,

Detaljer

Forholdet mellem børns deltagelse i dagtilbuddet og sprog- og adfærdsmæssig udvikling i barndommen. Ratib Lekhal

Forholdet mellem børns deltagelse i dagtilbuddet og sprog- og adfærdsmæssig udvikling i barndommen. Ratib Lekhal Forholdet mellem børns deltagelse i dagtilbuddet og sprog- og adfærdsmæssig udvikling i barndommen. Ratib Lekhal Barnehagelivet i endring de siste 15 årene Kvalitetsvariasjoner mellom barnehager. Viktigheten

Detaljer

Sats på forebygging!

Sats på forebygging! Sats på forebygging! Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Mot til å se evne til å handle Rogaland A-senter Korus Vest Stavanger Fylkesmannen i Rogaland Quality

Detaljer

Investering i oppvekstkommunen Hamar hva må til for å lykkes?

Investering i oppvekstkommunen Hamar hva må til for å lykkes? Investering i oppvekstkommunen Hamar hva må til for å lykkes? Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Hamar kommune Hamar kulturhus, 23.03.2015 Hedda-Pernille

Detaljer

Hur främjar vi psykisk hälsa, förebygger psykisk sjukdom och får en mer förnuftig samhällsekonomi?

Hur främjar vi psykisk hälsa, förebygger psykisk sjukdom och får en mer förnuftig samhällsekonomi? Hur främjar vi psykisk hälsa, förebygger psykisk sjukdom och får en mer förnuftig samhällsekonomi? Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Folkehelseinstituttet Sociala investeringar Insatser

Detaljer

Kvalitetsbarnehager og barnehagelærerens rolle i et psykisk folkehelseperspektiv, herunder medvirkning og medbestemmelse.

Kvalitetsbarnehager og barnehagelærerens rolle i et psykisk folkehelseperspektiv, herunder medvirkning og medbestemmelse. Kvalitetsbarnehager og barnehagelærerens rolle i et psykisk folkehelseperspektiv, herunder medvirkning og medbestemmelse. Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 Innhold Voksne... 2 Befolkningssammensetning... 2 Levekår... 2 Helserelatert atferd... 2 Helsetilstand... 2 Barn og unge... 3 Økende sosial ulikhet

Detaljer

Psykisk helse i folkehelsearbeidet- hva er det og hvordan jobbe med det?

Psykisk helse i folkehelsearbeidet- hva er det og hvordan jobbe med det? Psykisk helse i folkehelsearbeidet- hva er det og hvordan jobbe med det? 12.05.2017 1 Litt historikk 12.05.2017 2 Folkehelsearbeidets vridning 3 12.05.2017 4 Barn og unges psykiske helse i Norge 2016 Ca

Detaljer

Psykisk helse for barn og unge i et helsefremmende og forebyggende perspektiv Møteplass: Barns helse 13. oktober 2010

Psykisk helse for barn og unge i et helsefremmende og forebyggende perspektiv Møteplass: Barns helse 13. oktober 2010 Psykisk helse for barn og unge i et helsefremmende og forebyggende perspektiv Møteplass: Barns helse 13. oktober 2010 Ellinor F. Major, dr. philos Ass. Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Folkehelseinstituttet

Detaljer

Barn og unge for harde livet. Camilla Stoltenberg Barn & unge kongressen 2018 Bergen 26. april 2018

Barn og unge for harde livet. Camilla Stoltenberg Barn & unge kongressen 2018 Bergen 26. april 2018 Barn og unge for harde livet Camilla Stoltenberg Barn & unge kongressen 2018 Bergen 26. april 2018 FHI - Mål for folkehelsearbeidet i Norge Flere leveår Norge skal være blant de tre landene i verden som

Detaljer

NORDISK TOPPMØTE om. psykisk helse. Oslo - Mandag 27. februar Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet

NORDISK TOPPMØTE om. psykisk helse. Oslo - Mandag 27. februar Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet NORDISK TOPPMØTE om psykisk helse Oslo - Mandag 27. februar 2017 Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Hvorfor sliter unge psykisk? Hvordan kan vi forebygge psykiske plager og fremme god

Detaljer

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Lars Lien Leder Nasjonalt kompetansesenter for rus og psykisk lidelse. Professor II Høgskolen i Hedmark, Avdeling for Folkehelse Hva er spesielt med den psykiske

Detaljer

Barn, ungdom og psykisk helse: Strategi og konkrete grep

Barn, ungdom og psykisk helse: Strategi og konkrete grep Barn, ungdom og psykisk helse: Strategi og konkrete grep Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Folkehelsealliansen i Nordland PBL-huset, Bodø 11. november,

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

Mål for folkehelsearbeidet i Norge

Mål for folkehelsearbeidet i Norge Kunnskapsbasert folkehelsearbeid hva påvirker vår fysiske og psykiske helse Knut Inge Klepp Direktør Område psykisk og fysisk helse Kick off for ny regional plan for folkehelsearbeidet i Telemark Skien

Detaljer

Psykisk helse blant barn og ungdom: Veier til gode liv

Psykisk helse blant barn og ungdom: Veier til gode liv Psykisk helse blant barn og ungdom: Veier til gode liv Barnekonvensjonsprosjektet i Buskerud Arbeidseminar Sundvollen, 13. oktober 2014 Ragnhild Bang Nes Plan Psykisk helse blant barn og ungdom Veier til

Detaljer

Svaret er: «Barnehage og skole». Spørsmålet er:" Hvor skal vi sette inn innsatsen hvis vi vil ha et psykisk friskere folk?"

Svaret er: «Barnehage og skole». Spørsmålet er: Hvor skal vi sette inn innsatsen hvis vi vil ha et psykisk friskere folk? Svaret er: «Barnehage og skole». Spørsmålet er:" Hvor skal vi sette inn innsatsen hvis vi vil ha et psykisk friskere folk?" Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag

Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag Knut-Inge Klepp Lanseringskonferanse for nye nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjonsog skolehelsetjenesten

Detaljer

Barn og unge utfordringer og tiltak

Barn og unge utfordringer og tiltak Barn og unge utfordringer og tiltak Formannskapets strategisamling 13.-14. juni 2017 Agenda Ringerike nåsituasjon Folkehelseprofilen i Ringerike Barnefattigdom Ungdata 2017 NAV Politi, krisesenter, Barnevern/Barnevernsvakt

Detaljer

Trivsel, utvikling og kvalitet i «fremtidens» barnehage. Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU

Trivsel, utvikling og kvalitet i «fremtidens» barnehage. Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU Trivsel, utvikling og kvalitet i «fremtidens» barnehage Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU 1-2 åringer i barnehage 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2001 2002

Detaljer

Psykisk helse hos barn og unge i et samfunnsperspektiv

Psykisk helse hos barn og unge i et samfunnsperspektiv Psykisk helse hos barn og unge i et samfunnsperspektiv Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Ung 2014 Endring og undring Landskonferansen for barn og unges

Detaljer

Utfordringer innenfor rus og psykisk helse

Utfordringer innenfor rus og psykisk helse Utfordringer innenfor rus og psykisk helse Høstkonferanse Hedmark Oppland, 20. oktober, 2016 Lasse Jalling, fungerende områdedirektør interessepolitikk 3-årig gjennomsnitt (prosent) Antall døde 1. leveår

Detaljer

Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.

Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5. Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.2018 Steinar Krokstad Professor i sosialmedisin Leder av HUNT

Detaljer

Vi trenger et krafttak for å bygge opp robust psykisk helsehjelp i kommunene!

Vi trenger et krafttak for å bygge opp robust psykisk helsehjelp i kommunene! Vi trenger et krafttak for å bygge opp robust psykisk helsehjelp i kommunene! Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Knutepunkt Sørlandet Rosfjord Strandhotell

Detaljer

Vennskap og inkludering for å redusere frafall i skolen

Vennskap og inkludering for å redusere frafall i skolen Per Egil Mjaavatn, Institutt for Pedagogikk og livslang læring, NTNU: Vennskap og inkludering for å redusere frafall i skolen 4.7 Elever med spesielle behov (IOP) I grunnskolen Prosent av elevene som har

Detaljer

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN Innspill fra Norsk psykologforening Psykisk helse i folkehelsearbeidet Norsk psykologforening mener det er et stort fremskritt for befolkningens helse, at Regjeringen

Detaljer

Psykisk helse hos barn og unge fremtidige utfordringer

Psykisk helse hos barn og unge fremtidige utfordringer Psykisk helse hos barn og unge fremtidige utfordringer Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Folkehelsekonferansen Ung fremtidshelse i nord UiT, Amathea,

Detaljer

Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid om barn og unge. Velkommen v/anita Rolland F. Fuglesang

Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid om barn og unge. Velkommen v/anita Rolland F. Fuglesang Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid om barn og unge Velkommen v/anita Rolland F. Fuglesang KOMMUNE FYLKE REGION STAT «Samarbeid om bedre koordinerte tjenester for utsatte barn og unge 0 24 år» Justis-

Detaljer

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE PSYKISKE LIDELSER Vi antar at om lag 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som trenger behandling. Det er også høy risiko hvis barna blir utstøtt fra vennegruppen, er sosialt

Detaljer

Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien

Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien Hva vektlegges? og hvilke funn har man gjort? NHS-konferanse Psykisk helse Oslo 14.10.04 Forskningssjef Sonja Heyerdahl Regionsentre for barn og unges psykiske

Detaljer

Ikke så mye, selv om tallene tydelig viser at vi burde forebygge mer: Andelen tenåringsjenter med psykiske lidelser har økt 40 prosent de siste

Ikke så mye, selv om tallene tydelig viser at vi burde forebygge mer: Andelen tenåringsjenter med psykiske lidelser har økt 40 prosent de siste Folkehelsearbeidet i Norge sett fra Stortinget Kan ABC bli en nasjonal satsning? Å se folkehelsearbeidet i Norge fra Stortinget kan være en vanskelig øvelse. Av de over 300 milliardene vi bruker på helse

Detaljer

Tromsø, Bente Ødegård

Tromsø, Bente Ødegård Tromsø, 03.05.2017. Bente Ødegård 15-20 % av barn mellom 3-18 år har nedsatt funksjon pga symptomer på psykiske lidelser (dvs. psykiske vansker) 7-8 % av barn mellom 3-18 år har en psykisk lidelse som

Detaljer

BARNS TRIVSEL I BARNEHAGEN

BARNS TRIVSEL I BARNEHAGEN BARNS TRIVSEL I BARNEHAGEN Elisabet Solheim Buøen Barnehageforsker/Psykologspesialist RBUP Øst og Sør/BI Elisabet Solheim PhD, RBUP Øst og Sør ALLE HAR RETT TIL EN FØLELSE AV Psykiske helserettigheter

Detaljer

Folkehelsen i Norge er generelt god

Folkehelsen i Norge er generelt god Hvordan kan lokale myndigheter bidra til god psykisk helse? Ernæring og andre strategier Arnstein Mykletun Professor og psykolog Folkehelsen i Norge er generelt god Forventet levealder 84 og 80 år for

Detaljer

Barn og unges psykiske helse: En kunnskapsoppsummering av forebyggende og helsefremmende tiltak

Barn og unges psykiske helse: En kunnskapsoppsummering av forebyggende og helsefremmende tiltak Barn og unges psykiske helse: En kunnskapsoppsummering av forebyggende og helsefremmende tiltak Seniorforsker Jens Christoffer Skogen FHI Bergen Ny FHI-rapport: Barn og unges psykiske helse: En kunnskapsoppsummering

Detaljer

FORSLAG FRA ARBEIDERPARTIET OM SATSING PÅ PSYKISK HELSE I SKOLEN

FORSLAG FRA ARBEIDERPARTIET OM SATSING PÅ PSYKISK HELSE I SKOLEN FORSLAG FRA ARBEIDERPARTIET OM SATSING PÅ PSYKISK HELSE I SKOLEN Forslagsstillere: Karianne Tung, Tove Karoline Knutsen, Freddy de Ruiter, Ruth Grung, Trond Giske, Christian Tynning Bjørnø Innledning Psykiske

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Typiske psykiske helseplager hos barn og unge: Hvordan tenke forebygging på kommunalt nivå? Monica Martinussen RKBU-Nord

Typiske psykiske helseplager hos barn og unge: Hvordan tenke forebygging på kommunalt nivå? Monica Martinussen RKBU-Nord Typiske psykiske helseplager hos barn og unge: Hvordan tenke forebygging på kommunalt nivå? Monica Martinussen RKBU-Nord Forskergruppe for forebyggende og helsefremmende tiltak v/rkbu-nord, UiT Psykisk

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Psykisk helse: Slik øker vi gjennomføringsgraden i videregående skole

Psykisk helse: Slik øker vi gjennomføringsgraden i videregående skole Psykisk helse: Slik øker vi gjennomføringsgraden i videregående skole Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Nasjonal Erfaringskonferanse Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Kunnskapsstatus om betydningen av relasjoner i barnehage og skole. Oslo, 16/ May Britt Drugli

Kunnskapsstatus om betydningen av relasjoner i barnehage og skole. Oslo, 16/ May Britt Drugli Kunnskapsstatus om betydningen av relasjoner i barnehage og skole Oslo, 16/3-2018 May Britt Drugli Hva er en relasjon? (Hinde, 1979) Relasjoner - et gjensidig forhold mellom to parter som varer over en

Detaljer

Forebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien

Forebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien Forebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien Barn & Unge kongressen 2018 Kristin Martinsen, psykolog, PhD/MBA RBUP Øst og Sør Fokus i denne presentasjonen

Detaljer

Trivsel, utvikling og kvalitet i «fremtidens» barnehage. Ratib Lekhal Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU

Trivsel, utvikling og kvalitet i «fremtidens» barnehage. Ratib Lekhal Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU Trivsel, utvikling og kvalitet i «fremtidens» barnehage Ratib Lekhal Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU Litt om meg og min bakgrunn Ratib Lekhal PhD Pedagogikk Jobber på Høgskolen i Hedmark,

Detaljer

Hvilke faktorer har betydning for bortvalg i videregående skole?

Hvilke faktorer har betydning for bortvalg i videregående skole? Per Egil Mjaavatn Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU: Hvilke faktorer har betydning for bortvalg i videregående skole? Et samarbeidsprosjekt mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og NTNU 1

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Barn og unges psykiske helse

Barn og unges psykiske helse Barn og unges psykiske helse Arendal, 16.08.2016 Linda Granlund, divisjonsdirektør for Folkehelsedivisjonen i Helsedirektoratet Oversikt 1. Dagens ungdomsgenerasjon 2. Psykisk helse i et folkehelseperspektiv

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at:

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at: Kunnskapsminister Kristin Halvorsens tale ved PALSkonferansen i regi av Atferdssenteret, Oslo 16. september 2010. PALS: Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling skolen Skoleelever utgjør bare

Detaljer

Psykiske plager blant ungdom

Psykiske plager blant ungdom Psykiske plager blant ungdom og hva ungdom selv tror er årsaken Mira Aaboen Sletten Har omfanget økt? Depressive symptomer endringer over tid - hva viser NOVAs ungdomsundersøkelser? 30 25 20 Jenter Gutter

Detaljer

Mye må gjøres annerledes, mange må gjør mer - sammen

Mye må gjøres annerledes, mange må gjør mer - sammen Mye må gjøres annerledes, mange må gjør mer - sammen Molde 15. april 2015 Disposisjon Fakta om barn og unge Forebygging og folkehelsearbeid Helhetlige tjenester til barn og unge Aktiv brukermedvirkning

Detaljer

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt Helsetilstanden i Norge 2018 Else Karin Grøholt 24.9.2018 Folkehelserapporten Nettutgave med enkeltkapitler som oppdateres jevnlig Kortversjon: «Helsetilstanden i Norge 2018» lansert 15.mai Kortversjon:

Detaljer

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen Robust oppvekst i helsefremmende kommuner Ole Trygve Stigen Hva er robust oppvekst? Hva gjør en helsefremmende kommune? 2 Faktorer som har betydning for oppvekst - eksempler Familiesituasjon (stabilitet,

Detaljer

Sosial ulikhet og samfunnsutvikling. Førstelektor Eyvin Bjørnstad, Universitetet i Sørøst-Norge

Sosial ulikhet og samfunnsutvikling. Førstelektor Eyvin Bjørnstad, Universitetet i Sørøst-Norge Sosial ulikhet og samfunnsutvikling Førstelektor Eyvin Bjørnstad, Universitetet i Sørøst-Norge Hva er sosial ulikhet i helse Sosial ulikhet i helse er; systematiske forskjeller i helsetilstand gjennom

Detaljer

ALKOHOLRELATERTE SKADER I

ALKOHOLRELATERTE SKADER I ALKOHOLRELATERTE SKADER I ET SAMFUNNSMEDISINSK PERSPEKTIV Ingeborg Rossow, Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) Forelesning på årsmøtekonferanse Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Detaljer

Fremtidens tjenester. Monica Martinussen

Fremtidens tjenester. Monica Martinussen Fremtidens tjenester Monica Martinussen Bestilling fra Gerd til RKBU-Nord Hvordan ser dere at psykiske lidelser og rusmiddelproblemer utvikler seg og forandrer seg i den tiden vi er inne i nå? Hva kan

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Fagdirektør Arne Marius Fosse Sektor perspektivet Nasjonale mål Ulykker Støy Ernæring Fysisk aktivitet Implementering Kommunen v/helsetjenesten Kommuneperspektivet

Detaljer

Slik styrke vi psykisk helse, førebyggje psykiske lidingar og får ein meir fornuftig samfunnsøkonomi

Slik styrke vi psykisk helse, førebyggje psykiske lidingar og får ein meir fornuftig samfunnsøkonomi Slik styrke vi psykisk helse, førebyggje psykiske lidingar og får ein meir fornuftig samfunnsøkonomi Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Samhandling om

Detaljer

Helse og sykdom i Norge

Helse og sykdom i Norge Nasjonal konferanse: Friskliv, læring og mestring med brukerne i sentrum Helse og sykdom i Norge 19. november 2015 Camilla Stoltenberg Direktør FolkehelseinsGtuHet Agenda Mål og prinsipper for folkehelsearbeidet

Detaljer

Johan Torper. Nye familier Sundvolden seminaret

Johan Torper. Nye familier Sundvolden seminaret Johan Torper Nye familier Sundvolden seminaret 30.11.17 Prevalence of depression at week 28, and at 14 weeks postpartum (EPDS*> 10) 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Uke 28 Vestlige Ikke-vestlige 14 uker pp Vestlig

Detaljer

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

kols et sykdomsbyrdeperspektiv DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet

Detaljer

COMPLETE Kan gode psykososiale læringsmiljø betre gjennomføring i den vidaregåande skulen?

COMPLETE Kan gode psykososiale læringsmiljø betre gjennomføring i den vidaregåande skulen? HEMIL-SENTERET COMPLETE Kan gode psykososiale læringsmiljø betre gjennomføring i den vidaregåande skulen? Torill Larsen HEMIL-SENTERET Tenk deg at du begynner i ny jobb? Hva er viktig for at du skal trives

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

Handler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse. Edvin Bru. Læringsmiljøsenteret.no

Handler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse. Edvin Bru. Læringsmiljøsenteret.no Handler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse Edvin Bru Læringsmiljøsenteret.no Forekomst av psykiske helseplager 10-15 % av barn og unge har et problematisk nivå av symptomer på angst og/eller

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Ungdomstid og helse. Knut-Inge Klepp

Ungdomstid og helse. Knut-Inge Klepp Ungdomstid og helse Knut-Inge Klepp Blindern vgs 23. oktober, 2017 www.fhi.no/folkehelserapporten Sykdomsbyrdeanalyse Hva er det vi dør av i de ulike aldersgruppene? Hvilke helseproblemer er det vi lever

Detaljer

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ung i Tønsberg Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ungdata-undersøkelsene i Tønsberg 2011 og 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 49 (2011) / uke 17 19 (2014) Klassetrinn:

Detaljer

Psykisk helse og muskelsykdommer

Psykisk helse og muskelsykdommer Psykisk helse og muskelsykdommer Fra ungdom til voksen Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd 27.04.2016 Agenda 1. Psykisk helse 2. Psykisk helse og utvikling i tenår 3. Psykisk helse og utvikling i ung

Detaljer

UNGE MED HELSEPROBLEMER UTENFOR ARBEIDSLIVET RTW-SEMINAR 20. SEPTEMBER Solveig Osborg Ose, Dr.polit/seniorforsker i SINTEF

UNGE MED HELSEPROBLEMER UTENFOR ARBEIDSLIVET RTW-SEMINAR 20. SEPTEMBER Solveig Osborg Ose, Dr.polit/seniorforsker i SINTEF UNGE MED HELSEPROBLEMER UTENFOR ARBEIDSLIVET RTW-SEMINAR 20. SEPTEMBER 2017 Solveig Osborg Ose, Dr.polit/seniorforsker i SINTEF 2 Om artikkelen Datagrunnlag Intervju i alle NAV kontor i ett fylke (25 kontor,

Detaljer

Martin Schevik Lindberg, Trondheim kommune. Folkehelsearbeid for psykologer i kommunen

Martin Schevik Lindberg, Trondheim kommune. Folkehelsearbeid for psykologer i kommunen Martin Schevik Lindberg, Trondheim kommune Folkehelsearbeid for psykologer i kommunen Folkehelse Folkehelsearbeid Folkehelseloven definerer folkehelsearbeid: Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av

Detaljer

PSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE

PSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE PSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE Professor Willy-Tore Mørch Universitetet i Tromsø Det Helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord Fagdagene 7, 8 og 11 april 2011 Oslo, Bergen, Trondheim Risikofaktorer for

Detaljer

Barnehager mest for barn

Barnehager mest for barn Barnehager mest for barn Noen har kalt den norske barnehageutbyggingen et gedigent eksperiment. Ny og solid forskning tyder imidlertid på at det er vår tids mest omfattende direkte psykisk helselø for

Detaljer

Depresjon hos barn og unge

Depresjon hos barn og unge Depresjon hos barn og unge Psykolog Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of clinical psychology Hva er depresjon? Ê Depresjon er en emosjonell tilstand karakterisert av senket stemningsleie, mangel på energi

Detaljer

Hvordan hindre at ungdom blir marginalisert? Seniorrådgiver Åse Tea Bachke

Hvordan hindre at ungdom blir marginalisert? Seniorrådgiver Åse Tea Bachke Hvordan hindre at ungdom blir marginalisert? 01.11.16 Seniorrådgiver Åse Tea Bachke «Lisa gikk til skolen Ronny tok tre busser» Marginalisering familiebakgrunn og omsorgssituasjon utdanningssystemer sosiale

Detaljer

Ungdommer i Verdal kommune

Ungdommer i Verdal kommune Ungdommer i Verdal kommune Formannskapet 18. januar 2018 Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Hvem står bak Ungdata? Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus og sju

Detaljer

«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp

«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp «Tankens Kraft» Samling 2 Rask Psykisk Helsehjelp Depresjon Kjennetegn Forekomst Årsaker 2 Panikkangst 3 Forekomst Depresjon er i ferd med å bli den ledende årsak til sykdom i den vestlige verden En hovedårsak

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Depresjon hos barn og unge

Depresjon hos barn og unge Depresjon hos barn og unge Psykolog Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of clinical psychology Hva er depresjon? Ê Depresjon er en emosjonell tilstand karakterisert av senket stemningsleie, mangel på energi

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

http://www.youtube.com/watch?v=u_tce4rwovi SKOLEHELSETJENESTEN FØRSTELEKTOR OG HELSESØSTER NINA MISVÆR INSTITUTT FOR SYKEPLEIE FAKULTET FOR HELSEFAG HELSEFREMMENDE STRATEGIER tar sikte på å utvikle tiltak

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser?

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Ellinor F. Major divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Tema for dagen Hva var bakgrunnen for rapporten? Hvilke metodiske

Detaljer

Ulikhet i helse Regjeringens konferanse om ulikhet Gamle Logen tirsdag 21. august Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet

Ulikhet i helse Regjeringens konferanse om ulikhet Gamle Logen tirsdag 21. august Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet Ulikhet i helse Regjeringens konferanse om ulikhet Gamle Logen tirsdag 21. august 2018 Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet Mål Tilstand Tiltak Kunnskap Refleksjoner Mål for folkehelsearbeidet i

Detaljer

Barnehager og psykisk helse Hva sier nyere norsk forskning? Barnehagen som forebyggingsarena for sårbare barn. Mari Vaage Wang, PhD Co-PI MoBaKinder

Barnehager og psykisk helse Hva sier nyere norsk forskning? Barnehagen som forebyggingsarena for sårbare barn. Mari Vaage Wang, PhD Co-PI MoBaKinder Barnehager og psykisk helse Hva sier nyere norsk forskning? Barnehagen som forebyggingsarena for sårbare barn Mari Vaage Wang, PhD Co-PI MoBaKinder Barnehagen som forebyggingsarena Kvalitet i barnehagen

Detaljer