Psykisk helse hos barn og unge fremtidige utfordringer

Transkript

1 Psykisk helse hos barn og unge fremtidige utfordringer Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Folkehelsekonferansen Ung fremtidshelse i nord UiT, Amathea, UNN Radison Blu Hotel, Tromsø 6. november,

2 Hedda-Pernille Sørensen 8 år 2

3 Hanna Marina Lie (16 år) Avbrutt videregående 20% økt sannsynlighet for å bli ung og uføretrygdet 3

4 Svein (56), uføretrygdet siden han var 42 Depresjon 4

5 Psykiske lidelser som samfunnsutfordring 5

6 Psykiske lidelser er landets største helseutfordring! Siv Jensen Finansminister Forekomst Belastning på barn Sykefraværskostnad Uføretrygdkostnad Tapte arbeidsår Sykdomsbyrde Totale kostnader Kostnadsratio Dødelighet 6

7 Utbredelse: Halvparten av oss får det Hver andre - tredje av oss får det i løpet av livet Kringlen E. et al. Am.J.Psychiat, 2001, Hver tredje av oss får det i løpet av året Kringlen E. et al. Am.J.Psychiat, 2001, Like vanlig som influensa; Noe går over av seg selv Noen blir alvorlig syke Noen dør 7

8 Psykiske lidelser blant barn og unge Det gjelder hver tolvte av oss 8 % psykiske lidelser (diagnoser) % psykiske plager (symptomer) Før pubertet: 2 av 3 gutter Utviklingsforstyrrelser, ADHD, språkvansker, lærevansker Etter pubertet: 2 av 3 jenter Angst, depresjon, spiseforstyrrelser

9 Psykiske plager blant barn og unge Det gjelder hver sjuende av oss % psykiske plager (symptomer) 8 % psykiske lidelser (diagnoser) Før pubertet: 2 av 3 gutter Utviklingsforstyrrelser, ADHD, språkvansker lærevansker Etter pubertet: 2 av 3 jenter Angst, depresjon, spiseforstyrrelser

10 Utbredelse: Berører særlig kunnskapsbaserte sektorer 10 Figures from Dame Carol Black's Review of the health of Britain's working age population (2008)

11 Barn i Norge med minst én psykisk syk eller alkoholmisbrukende forelder - siste år Psykisk lidelse: (37,3 %) Alkoholmisbruk: (8,3 %) Totalt: (40,5 %) Høyre tall i løpet av hele oppveksten Vanlig å ha foreldre som oppfyller kriteriene for psykiatrisk diagnose, slik det er vanlig å en forelder med diagnostiserbar fysisk sykdom 11

12 Hver åttende barn hadde siste år en mor eller far med alvorlig psykisk sykdom eller alvorlig alkoholmisbruk (alkoholavhengig) Psykisk sykdom: (10,4 %) Alkoholavhengig: ( 2,7 %) Totalt: (12,2 %) 12

13 Sykefraværet: Hovedårsak til sykemeldt fravær fra arbeid 13

14 Langtidssykefraværet: Ca 40 % skyldes psykiske lidelser (HUNT x FD-Trygd) Mykletun, 2005 Depresjon står alene for halvparten av det langtidssykemeldte fraværet for psykisk lidelse Nystuen,

15 Uføretrygd: Hovedårsak til økningen i uføretrygd 15

16 Uføretrygding for muskel-skjellett skjer i moden alder Uføretrygding for psykisk lidelse skjer i ung alder Psykisk lidelse Muskel/Skellett Andre diagnoser Alder ved uførhetstrygding i Norge ( ) 16

17 Antall arbeidsår mistet til psykiske lidelser: Gj.sn = 21 år per uføretrygd , gitt pensjonsalder 67 år Psykisk lidelse Nerve Kreft Skade/forgiftning Muskel/skjellett Lunge Hjerte-kar Annet Mykletun A. & Knudsen AK., NIPH,

18 Sykdomsbyrde: Tapte funksjonsjusterte leveår: Burden of disease, EU-25 ¼ av all sykdomsbelastning i EU 25 Disability Adjusted Life Years DALY 50% mer enn belastningen fra all kreftsykdom 50 % mer enn belastningen fra all hjerte/karsykdom 4 x belastningen fra alle lungesykdommer 4 x belastningen fra alle veitrafikkulykker Målt i Disablity Adjusted Life Years (DALY). Global burden of disease study 25 EU-land, Andlin Sobocki, Jönsson, Wittchen, Olesen,

19 Sykdomsbelastning i EU 25 Disability adjusted life years (DALY) Total Per 1000 % DALY Psykiske lidelser Hjerte/kar Kreft Skader Luftvei Fordøyelse Muskel/skjellett Infeksjoner Andre Totalt Disabilty adjusted life years (DALY). Global burden of disease study i 25 EU-land, Andlin Sobocki et al

20 Dødelighet Forkorter forventet levealder Øker selvmordsrate Cassano & Fava, 2002 Øker risk for ikke-smittsomme sykdommer Alboni et al., 2008 Øker dødelighet av ikke-smittsomme fysiske sykdommer Rusch,

21 Antatt total kostnad i Norge: mrd/år Norge * NOK x 4,8 mill 62-70* mrd NOK/år *2004 NOK, dagens kurs, justert for forskjell i kostnadsnivå Norge og UK UK Totalkostnad: 77 mrd. GBP/år Tapt arbeid Trygdeutgifter Behandling Mental Health and Social Exclusion. Report from Office of the Deputy Prime Minister, London, GBP = NOK per person/år 21

22 Det er de vanligste psykiske lidelsene angst og depresjon - som koster oss mest. Bent Høie Helseminister Norge 22

23 Depresjon og angstlidelser 1. Står for halvparten av kostnadene 2. Største årsak til syke- og uføretrygdkostnad 3. Sykefraværskostnader doblet på få år 4. Hele 80% av kostnadene er konsekvenser 5. Kun 20% er direkte behandlingskostnader 6. Skjevere enn for noen annen sykdom 7. Prematur død som for sigarettrøyking 23

24 Sjansene for tidlig død etter depresjon like høy som ved sigarettrøyking Depresjon Justert for alder, kjønn, somatiske symptomer, diagnoser: + 52% HR=1.52 (95% CI ) Røyking Justert for alder, kjønn: + 59% HR=1.59 (95% CI ) Mykletun et al. Brit J Psychiatry

25 «Jeg velger meg depresjon»: Halvparten av sykdomskostnadene ved psykiske lidelser, Sverige PPP millioner Helsetjenester Direkte ikke-med Indirekte kostnader Total kostnad Affektive 331 mangler Avhengig Angst 294 mangler Psykoser mangler 334 Psyk. tot Demens mangler Olesen et al. (2007). Sykdomskostnader etter type psykisk lidelse

26 mill 2005 Jeg velger meg depresjon: 80 % er indirekte kostnader. De er mer enn doblet på 7 år Direkte (14%) Sykehus (37%) Poliklin * 219 (44%)* Medisiner (19%) (3% av total) Indirekte (86%) Sykefrav * 1146* Uførhet * 1659* Død * 234* Totalt Sobocki et al, Kostnad for depresjon i Sverige 26

27 Høy kostnad skyldes:: Høy utbredelse Tidlig debut; ½ før 14 år, ¾ innen 20 år Hyppig tilbakefall: 1 dep.: 50%. 2 dep.: 75% Hemmer utdanning, arbeid, livskvalitet Langvarig sykefravær Hyppig og tidlig uførhetstrygding Høy dødelighet Indirekte kostnader 4 x behandlingskostander Skjevere enn for noen annen sykdom Siv Jensen Finansminister 27

28 Samfunnsutfordringen oppsummert 1. 1 av 2-3 får det minst én gang i livet, 1 av 3 i løpet av 1 år 2. 1 av 8 barn: mor/far m/alvorlig psykisk lidelse siste år 3. Står for minst ¼ av all sykdomsbyrde i Europa (WHO) 4. 50% mer enn alle kreft- og hjertesykdommer (WHO) 5. Dyrere enn all annen sykdom: Norge, ca mrd NOK/år og kostnadene øker særlig for unge voksne 6. Ca 40% av sykefravær- og uføretrygdkostnadene tapte arbeidsår per uføretrygdet for psykisk lidelse 8. Depresjon og angst står for ½ - 2/3 av kostnadene 9. Tidlig død som for sigarettrøyking (depresjon) 10. Påvirker sterkt sykdomsbyrde og dødelighet fra ikke smittsomme sykdommer (hjerte-kar, kreft, diabetes) 28

29 Vi må investere mer i forebygging og behandling så vi får ned produktivitetstapet fra depresjon og angst. Se hva vi har fått til med de andre store folkesykdommene! Erna Solberg Statsminister Norge Hans-Ulrich Wittchen, EU Mental Health Pact Thematic Conference, "Prevention of Depression 29 and Suicide", Budapest, 2009

30 Hva skal vi gjøre? 30

31 Svikt i alle ledd i hjelpen til psykisk lidende! Svikt i alle ledd i hjelpen til psykisk lidende! Stortinget enstemmig (1998) 31

32 Opptrappingsplanen for psykisk helse kroner 32

33 Opptrappingsplanen for psykisk helse Prioriterte de som hadde det aller vanskeligst, de alvorligste lidelsene særlig barn og unge Menneskerett og mennskeverd Kunne ikke tåle at folk frøs ihjel på kaia p.g.a. schizofreni eller rusavhengighet Kraftig utbygging av spesialishelsetjenester, omsorgsboliger og mye - for dem som allerede var syke 33

34 Opptrappingsplanen for psykisk helse forts. Ingen mål for: Spadetak for Øyane DPS, Fjell kommune Forebygging Folkehelsen Kostnadseffektivitet Samfunnsøkonomien Ingen reduksjon i psykiske lidelser i befolkningen Uføretrygdkost. økte kraftig Særlig blant unge voksne 34

35 Hedda-Pernille Hanna Marina Svein Farseth Ikke prioritert 35

36 Vi kan ikke behandle oss ut av dette uføret!

37 Forebygging en suksesshistorie 37

38 Forebygging Tiltak som settes inn før folk blir «syke» Reduserer antall nye tilfeller av sykdom 38

39 Psykisk helse: Forebygging og behandling 39

40 Infant mortality in Norway Boys and girls, Antall døde 1. leveår per 1000 levende fødte År Source: Norgeshelsa/MFR 40

41 No of deaths pr 1000 born Average life expectancy (years) Women Men Children

42 Coronary heart disease and stroke mortality in Norway Men, 45-64, and 80+ years, Døde per personer Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) år Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) år Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) 80+ år Hjerneslag (I60-I69) år Hjerneslag (I60-I69) år Hjerneslag (I60-I69) 80+ år År Source: Norgeshelsa/DÅR 42

43 Road traffic deaths in Norway Men, all age groups and by age, Source: Norgeshelsa/DÅR 43

44 Tobacco smoking in Norway Adults, years, årig gjennomsnitt (prosent) menn dagligrøykere menn av og til-røykere kvinner dagligrøykere kvinner av og til-røykere Source: Norgeshelsa/SSB 44

45 Caries free teeth in Norway 5 and 12 olds Prosent år 12 år Source: Norgeshelsa/SSB 45

46 Ingen endring i forekomsten av psykiske lidelser I Norge Psykiske lidelser i Norge, FHI-rapport, 2009 I Europa Wittchen et al., 2011 I USA Kessler et al., 2005 Ellers i verden Kessler & Ustun, 2008 Heller aldri gjort noe forsøk på systematisk befolkningsrettet forebygging 46

47 Slik styrker vi barns psykiske helse og trivsel, forebygger psykiske lidelser og får mer fornuftig samfunnsøkonomi: 47

48 Ti prinsipper for et psykisk friskere folk 1. Velg mental kapital som mål 2. Prioriter ut fra burden of disease fremfor alvorlighetsgrad 3. Prioriter det vi kan gjøre noe med fremfor lidelsestrykk 4. Prioriter kostnads-effektive tiltak fremfor fiffige idéer 5. Prioriter arenaer utenfor fremfor innenfor helsevesenet 6. Prioriter befolkningsrettete tiltak fremfor høyrisikogrupper 7. Prioriter helsefremmende tiltak fremfor sykdomsforebyggende 8. Prioriter de aller minste foran alle andre 9. Prioriter kommunens nivå av trivsel/belastninger 10. Ingen store tiltak uten uavhengig effektevaluering Holte, A. Ti prinsipper for forebygging av psykiske lidelser, Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 49, , juli,

49 1. Mål: Maksimer mental kapital fremfor å forebygge psykisk sykdom Mental kapital er landets viktigste resurs og den minst utviklete i forhold til potensialet Mental kapital: Befolkningens samlete potensial for å utvikle trygghet, selvstendighet, kreativitet, bruke sine følelser, tenke smart, styre sin adferd, skape sosiale nettverk og mestre utfordringer Systematisk utvikling av en befolknings mentale kapital, vil antakelig forebygge mer psykisk uførhet enn det tiltak rettet direkte mot forebygging av psykiske lidelser gjør Jenkins et al. Foresight Mental Capital and Wellbeing Project. Mental health: Future challenges. The Government Office for Science, London,

50 2. Prioriter tilstander etter sykdomsbyrde for befolkningen fremfor alvorlighetsgrad Psykiske lidelser største helsetrussel mot samfunnsøkonomien 50% mer enn all kreftsykdom 50% mer enn all hjertesykdom 40% av sykefraværet 40% av all uførhetskostnader 21 tapte arbeidsår per uføretrygdet for psykisk lidelse 70% av uføretrygdkostnadene blant unge «Jeg velger meg depresjon» - samfunnets dyreste sykdom Deretter angst, alkoholmisbruk, og etter hvert demens 50

51 3. Prioriter tilstander som vi kan forebygge fremfor tilstander vi ønsker å forebygge Vi må forebygge unødige negative virkninger av å leve med bipolar lidelse, schizofreni, anoreksi, autisme og ADHD Men vi vet enda ikke hvordan vi skal forebygge disse lidelsene Heldigvis kan vi forebygge de dyreste psykiske lidelsene: depresjon, angst, alkoholmisbruk Khadjesari et al., 2011; Cuijpers et al., 2009; Månsdotter et al., 2007; Neil & Christensen, 2007; Barrett & Turner,

52 De vanligste psykiske lidelsene er også de letteste og billigste å behandle! Hver tredje depresjon hos dem med høy risiko kunne vært forebygget relativt enkelt og billig. Bent Høie Helseminister 52

53 4. Prioriter lønnsomme løsninger fremfor humanisme Politikere prioriterer gjerne de alvorligste tilstandene fremfor lønnsomhet (kostnad-nytte) Finn de mest kostnadseffektive tiltakene, f. eks. Høy kvalitet i alle barnehager Jaffe, van Hulle, Rodgers, 2011; Sylva et al., 2011, Pianta, 2009 Tidlig intervensjon mot depresjon/angst i kommunene Cuijpers, 2009; Smith, 2009 Psykisk helse i læreplanen for grunnskolen Stram alkoholpolitikk Skog m.fl. 53

54 5. Lær av suksessen i somatisk medisin Ikke alt skyldes helserettete tiltak, men vi gjorde noe riktig: Langsiktig investering Multimetodetilnærming Indikativ evidens Exponeringsfaktorer: Kost, røyk, mosjon Helsefremmende tiltak Kunnskap: Barnehage, skole, massemedia Kompetanse: Viste hvordan vi gjør det Mestringstro: Alle kan klare noe Lover, reguleringer og avgiftspolitikk Psykisk helse: familie, barnehager, skole, venner, arbeid, foreldreferdighter, psykisk helsekunnskap Helsedirektoratet, 2011; Mackenbach et al.,

55 6. Prioriter befolkningsrettete fremfor risikogruppe- eller individrettede tiltak Tiltak for høyrisikogrupper og enkeltpersoner kan være svært effektive for dem de når Men de fleste når vi ikke; folk søker ikke hjelp for psykiske vansker før de er blitt syke Selvom gjennomsnittseffekten er liten for den enkelte, betrakter helsepromotører tiltak for hele befolkningen som mer kostnadseffektive for samfunnet. Universelle tiltak står for ¾ av effekten av forebyggende tiltak, kun ¼ skyldes målrettete tiltak Slik tror vi det er også for psykisk helse Mackenbach et al.,

56 Vi bruker for mye på psykiske lidelser på alle de gale stedene. Michael F. Hogan, ledet President George W. Bush's New Freedom Commission on Mental Health. Hogan MF: Spending too much on mental illness in all the wrong places. Psychiatr Serv 2002; 53:

57 7. Prioriter arenaer utenfor fremfor innenfor helsetjenestene Helse produsers der folk lever sine liv I familien, barnehagen, skolen, arbeidsplassen, bydelen Helsevesenet produserer ikke helse, de reparerer helse Viktigste arenaer er familien, barnehagene og skolene Bedre helsetjenester har knapt noen virkning på befolkningens helse i høyinntektsland som Norge 57

58 Barn er bedre enn bank og børs! Nobelprisvinner i økonomi, James J. Heckman, 58

59 59 Heckman, James J. (2006). " Skill Formation and the Economics of Investing in Disadvantaged Children, Science, 312(5782):

60 8. Prioriter de første leveårene Sterk evidens for at debuten for de fleste psykiske lidelser skjer i barne-/ungdomsalder, sjelden forsvinner av seg selv, og betydelig øker risiko for sam- og multisykelighet senere i livet de Graf et al., 2011; Kessler et al., 2011, Beesdo et al., 2010, 2009 Slike mønstre øker den psykososiale uførhet og bidrar kraftig til sykdomsbyrden fra psykiske lidelser for samfunnet Wittchen et al.,

61 9. Reduser kommunens nivå av psykiske plager fremfor antallet klinisk diagnostiserbare tilfeller Slik alkoholrelaterte lidelser i en befolkning følger av totalinntaket av alkohol i en befolkning, følger antakelig antalle psykiske lidelser nivået av psykiske plager Alkoholrelaterte sykdommer reduseres mest effektivt ved å redusere totalinntaket av alkohol i befolkningen Kanskje kan vi redusere antallet depresjoner best ved å redusere nivået av psykiske plager i kommunen/bydelen Her mangler enda bevis, men hypotesen kan testes. Oslo kommune kan gå foran Skog, Depressometer

62 10. Prioriter tiltak med en plan og et budsjett for uavhengig vitenskapelig evaluering av virkningen. Avvis tiltak uten slik plan og budsjett Som med behandling, må forebygging bygge på kunnskap Forby bruk av store penger på helsefremmende og sykdomforebyggende tiltak der det ikke er noen plan og budsjett for vitenskapelig vurdering av: Lar det seg gjennomføre? (Implementering) Virker det? (Effekt) Lønner det seg? (Kostnad-nytte) Vil folk ha det? (Brukertilfredshet) Uten, lærer vi ikke av våre erfaringer og kaster bort penger 62

63 The Current Status of Evidenced-based Prevention Practice The gap between what we know and what we do is bigger than the gap between what we know and what we don t know EBIs Sustained, quality EBIs Evaluatednot effective Not Evaluated Evidence-based interventions (EBIs) that are rigorously demonstrated to have long-term impact are rare Sources: Foxcroft et al., 2003; Greenberg, 2009

64 Ti prinsipper for et psykisk friskere folk 1. Velg mental kapital som mål 2. Prioriter ut fra burden of disease fremfor alvorlighetsgrad 3. Prioriter det vi kan gjøre noe med fremfor lidelsestrykk 4. Prioriter kostnads-effektive tiltak fremfor fiffige idéer 5. Prioriter arenaer utenfor fremfor innenfor helsevesenet 6. Prioriter befolkningsrettete tiltak fremfor høyrisikogrupper 7. Prioriter helsefremmende tiltak fremfor sykdomsforebyggende 8. Prioriter de aller minste foran alle andre 9. Prioriter kommunens nivå av trivsel/belastninger 10. Ingen store tiltak uten uavhengig effektevaluering Holte, A. Ti prinsipper for forebygging av psykiske lidelser, Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 49, , juli,

65 Slik bygger vi psykisk helse 65

66 Når den psykiske helsen svikter 1. «Jeg er ingenting» 2. «Ingen har bruk for meg» 3. «Jeg duger ikke til noe» 4. «Jeg er hører ikke hjemme noe sted» 5. «Jeg tør liksom ingenting, jeg er alltid redd» 6. «Ingen som kjenner meg, bryr seg om meg, som jeg vet passer på meg om det trengs» 7. «Jeg har ingen å dele mine tanker og følelser med, jeg er egentlig helt alene» 66

67 God psykisk helse 1. «Jeg vet hvem jeg er, god nok» 2. «Heldigvis er det noen som trenger meg» 3. «Det er i hvert fall noe jeg duger til» 4. «Jeg vet hvor jeg hører hjemme» 5. «Jeg kan tenke, føle og utfolde meg uten å være redd» 6. «Det er noen som kjenner meg, som bryr seg om meg, som jeg stoler på at passer på meg om det trengs» 7. «Jeg har noen å dele mine tanker og følelser med» 67

68 Moderatorene Syv kilder til psykisk helse Identitet og selvrespekt: følelse av å være noe, noe verdt Mening i livet: følelse av å være del av noe større enn en selv, at det er noen som trenger en Mestring: følelse av at man duger til noe Tilhørighet: følelse av å høre til noen og høre hjemme et sted Trygghet: kunne føle, tenke og utfolde seg uten å være redd Sosial støtte: noen som kjenner en, bryr seg om en, vil passe på en om det trengs Sosialt nettverk: noen å dele tanker og følelser med, være del av et fellesskap 68

69 Her henter vi de psykisk helsefremmende kreftene Familien Barnehagen Skolen Venner Arbeidsplassen Kultur og idrett Aldershjemmet 69

70 Konkrete grep 70

71 Tanker? Det er PPT det! Slutt å sektorisere huene til ungene våre! Følelser, angst, depresjon = helse = helsevesenet (HOD) Tenkning, språk og læring = utdanning = barnehage/skole) (KD) Adferd, rus, mor og far = familie og oppvekstmiljø (BLID) Mobba? Er ikke det KD? Jeg er barnevern og BLID! Jeg er adferdsforstyrra. Det er BUFdir! Jeg går i barnehagen, det er KD! Jeg er redd. Det er BUP! 71

72 Nasjonen Full sysselsetting (befolkning) Hold folk mor/far i arbeid (individ) Gradert sykemelding Utrydd barnefattigdommen n= Stram alkoholpolitikk Gratis: Pris og tilgjengelighet Fysisk aktivitet i barneh/skole Middelhavskosthold i barneh/skole Vekk med søppelmat og sukkerdrikk 72

73 Kommunen Gamvik, Finnmark Innfør psykisk helse indikatorer for alle kommuner Monitorer psykisk helsenivå på kommunenivå Opprett kommunal psykisk helsetjeneste i alle kommuner I dag: Psykisk helsehjelp for barn og unge = spesialisthelsetjeneste Kommunepsykologer - knytt til sentral kommuneadministrasjon i alle kommuner/internkommunale ordninger 73

74 Kommunale tjenester Familiens hus i alle kommuner Slå sammen PPT og Skolehelsetjenesten Flytt helsestasjonskontroll til barnehagen Kjent territorium, i kontekst, utnytte pedagogisk kompetanse, vurdering basert på systematisk observasjon «I barnehagen er alt normalt» Gi god psykisk helsehjelp til foreldre med psykiske lidelser og alkoholmisbruk Li skole, Bergen Helsesøster torsd Skolelege 1 torsd. pr. mnd Hvert 8. barn alvorlig psykisk syk far/mor Etabler tidlig intervensjon i alle kommuner 74

75 Tidlig intervensjon kan redusere antall nye tilfeller av depresjon blant høy risk med mer enn 1/3 Samfunnsøkonomisk meget lønnsomt Cuipers, 2009; Smit et al., 2006,

76 Nina B. J. Berg: Føre var! Forebyggende psykisk helsearbeid i skolen Gyldendal Akademisk, 2012 Skolen Skolen som psykisk helsefremmende organisasjon Organisasjonsindikatorer på psykiske helse Identitet, mening, tilhørighet, mestring, sosial støtte, sosialt nettverk «Psykisk helse i skolen» Godt dokumentert, svakt implementert F. eks Zippys venner, VIP Psykisk helse på læreplanen i barnehage og grunnskole Allmennfag som helse, historie, norsk, matte Løpende antimobbeprogram Solid dokumentasjon. KD må slutte å snakke ned programmene! 76

77 Familien Styrk småbarnsfamilien ytterligere Gjenopprett barselomsorgen se til Danmark, se til England Ektefelle- og foreldrekurs Frivillig familieutviklingsprogram Familieindikatorer på oppvekstmiljø Familiesamtale ved hjemmebesøk fra helsestasjon (Familiesentre/«Familiens hus» i alle kommuner) (Kommunal psykisk helsetjeneste i alle kommuner) 77

78 Gravide Kartlegg depresjon, alkohol, nikotin og toksisk stress hos alle gravide Følg opp med lokalt tilbud 78

79 Og skulle du velge ett tiltak? Hva ville du da prioritere? 79

80 Ti prinsipper for et psykisk friskere folk 1. Velg mental kapital som mål styrke barns psykiske helse 2. Prioriterer det vi kan gjøre noe med barns utvikling 3. Prioriterer kostnads-effektive tiltak barnehager lønner seg 4. Prioriterer arenaer utenfor helsevesenet barnehagen 5. Prioriterer befolkningsrettete tiltak barnehagen når alle 6. Prioriterer helsefremmende tiltak identitet, mening, mestring, tilhørighet, trygghet, sosial støtte, sos. nettverk 7. Prioriterer de aller minste fra ett år 8. Prioriter ut fra burden of disease depresjon ikke aktuelt 9. Prioriter kommunens nivå av trivsel/belastninger vet ikke 10. Ingen store tiltak uten uavhengig effektevaluering - evaluert 80 Holte, A. Ti prinsipper for forebygging av psykiske lidelser, Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 49, , juli, 2012

81 Barnehagerevolusjon! Barnehagerevolusjon Radikalt ny situasjon i Norge: Like mange barn i barnehagen som på helsestasjon (98% av 4-år) Fra tidlig alder (80% av 1-2 år) Alle er der! Sammenhengende i flere år Naturlig samspill med andre barn Observert av fagpersonell Som møter foreldre 2 x daglig Stort statlig ansvar: Ingen må ta skade Unik arena for forebygging 81

82 Høykvalitetsbarnehager Styrker tenking og sosial mestring Bedrer skoleprestasjoner Sterkest effekt på vanskeligstilte God effekt også for bedrestilte Stabiliserer vanskelige livsperioder Reduserer sosial ulikhet i helse Langtidsvirkning (15) år (prospektivt) Kanskje voksen høyere utdanning, sysselsetting (retrospektivt) Samfunnsøkonomisk lønnsomt: Snitt = +1,8 mill NOK/barn (USA) Alder ved oppstart (1,2,3 år) uten betydning Høy eksponeringsmengde (= 40 timer) ikke skadelig Kvalitet eneste som teller for barna og samfunnet Jaffe et al., 2011; Sylva et al., 2011; FHI, 2011; Havnes & Mogstad, 2010; 82 Pianta, 2009, Lekhal et al. 2011/12, Zachrisson et al.

83 Barnehagene, barnehagene, barnehagene! Det er sunt! Det er smart! Og det er gøy! 83

84 Hedda-Pernille Sørensen 8 år 84

85 Hanna Marina Lie (16 år) Avbrutt videregående 20% økt sannsynlighet for å bli ung og uføretrygdet 85

86 Svein (56), uføretrygdet siden han var 42 Depresjon 86

87 Rene julekvelden! Yeeeeeah! 87

88 De kunne hjulpet oss i barnehagen! Trur u det? 88

89 Psykisk helse hos barn og unge fremtidige utfordringer Arne Holte Professor dr. philos. Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Folkehelsekonferansen Ung fremtidshelse i nord UiT, Amathea, UNN Radison Blu Hotel, Tromsø 6. november,

90 Dokumentasjon 90

91 Lønner det seg? Er det sunt? Psykisk helse 91

92 Er det skadelig? De minste under 1 1 ½ år? Sikker tilknytning? God nok kognitiv stimulering? Uheldig langtidsvirkning på: Følelser - emosjoner? Tenkning - kognisjon? Adferd? En rekke tidligere undersøkelser fra USA: Barnehager gjør de aller minste rastløse, urolige, aggressive Generaliserbart? Seleksjonseffekter? Jaffe, van Hulle, Rodgers: Effects of Nonmaternal Care in the First 3 Years on Children s Academic Skills and Behavioral Functioning in Childhood and Early Adolescence: A Sibling 92 Comparison Study. Child Development, 2011.

93 USA Forskningen sterkt USA-dominert Store litteraturoppsummeringer konkluderer at barnehage gir økte adferdsproblemer Norge og USA svært forskjellige Samfunnsstruktur Barne- og familiepolitikk Barnehager Trenger mer relevante undersøkelser Bradley & Vandell, 2007; Jacob,

94 Er tidlig start skadelig? Lekhal et al., 2011/2012 Norsk prospektiv studie av barnepassordning, alder ved oppstart i barnehage, bakgrunnsfaktorer, adferdsproblemer og språkutvikling ved 3 års alder barn i Mor-barnundersøkelsen Ingen sammenheng barnepassordning og adferdsproblemer ved 3 år Ingen sammenheng med oppstartsalder Positiv effekt på språkutvikling Forskjell USA og Norge kan skyldes ulik barnepolitikk 94 Synnve Schjølberg

95 Er tidlig start skadelig? Søskendesign: Jaffe et al., 2011 USA, 9000 barn, representativ Oppstart barnepassordning i 1., 2., 3. leveår Fulgt opp ved 4-13 års alder Utfallsmål 1: Adferdsproblemer, ADHD-symptomer, trass 5-7 år år Utfallsmål 2: Akademisk kompetanse: Matte og lese 5-7 år år Kontrollert for i tillegg til felles søskenbakgrunn Barnets temperament før 12 mnd Fødselsvekt Rekkefølge i søskenrekken Mors intelligens Mors alder ved første fødsel Mors ekteskapelige status Familiens inntekt 95

96 Resultat Ulikt tidspunkt mellom søsken for oppstart av barnepassordning hjemmet gir ingen forskjell i senere akademiske ferdigheter eller adferd God kontroll for seleksjonseffekter visker bort alle effekter av tidspunkt for barnepass utenfor hjemmet Hvis det er effekter av tidspunkt før treårs alder for omsorg utenfor hjemmet iverksettes er de eventuelt svært små og ikke konsistente over tid Tilsvarende funn i FHIs undersøkelse fra Norge Jaffe, van Hulle & Rodgers,

97 Er tidlig start skadelig? Konklusjon Nei, tidspunkt for oppstart i barnepassordning utenfor hjemmet har ingen betydning verken for senere skolepresasjoner eller adferdsutvikling, verken i USA eller i Norge 97

98 Er lange dager skadelig? Zachrisson et al., Child beh., 2013 Mors rapportering ved 18 og 36 måneder på kortversjoner av: Child Behavior Check List (eksternalisering) Attention problem scale Aggressive behavior scale Familie og prenatale risikofaktorer Søskensammenligninger for barn 98

99 Zachrisson et al., Child behavior, 2013 Antall timer i barnehage <40 t har liten effekt på problemadferd Forskjell i problemadferd hos barn passet 100 % hjemme og barn i barnehage >40 t er svært liten Har liten praktisk betydning fordi < 4 % er så lenge i barnehagen 99

100 Hvilken rolle spiller kvalitet? Sylva et al. Journal of Early Childhood Research, 2011 Storbritannia, barn, representativt 141 barnehager 6 typer barnehagetyper + hjemme Utfall opp til 11 år 3+ år, barnepasstart ECERS-R: Førskolekvalitet, 1-7 på subskalaene: Lokaler og inventar, Omsorgsrutiner, Språk og tenkning, Samhandling, Programstruktur, Foreldre og personale ECERS-E: Førskolekvalitet 1-7 på kognitiv curriculum: Lesning, Matte, Forskning, Omgivelser, Diversity 100

101 Vurdering ved 3 og 11 år Sylva et al., Journal of Early Childhood Research, 2011 Kognisjon: Engelsk og matte National Assessment Test (BAS 3 år) Sosial kompetanse og adferd (SDQ) (ASBI 3 år) Selvregulering Positiv sosial adferd Hyperaktivitet Anti-sosial adferd Home Learning Environment (HLE), interv år Lesning Maling/tegning Bibliotek Lek/læring tall/form Alfabet/bokstav Sanger/barnerim 101

102 Sylva et al., 2011 Første som ser på kombinasjonen av læringsmiljø hjemme og barnehagekvalitet Kan virke hver for seg og sammen Høy hjemmekvalitet for barn som ikke er i barnehage fremmer selvregulering (SDQ) Høy kvalitet på barnehage hos barn dårlig læringsmiljø hjemme fremmer selvregulering (SDQ) Begge kan kompensere for den andre Begge har langtidseffekter opp til 11 år 102

103 Sylva et al., 2011 Kvalitet på barnehagen påvirker både kognitiv og sosial utvikling ved 11 år Lav barnehagekvalitet gir færre langtidseffekter på kognitiv og sosial utvikling ved 11 år Middels og god barnehagekvalitet gir langt større gevinst enn svak barnehage kvalitet Take home: Betydelig forebedring av læringsmiljøet til førskolebarn, særlig for dem som kommer fra vanskelige levekår vil gi dem sterk posisjon ved skolestart og ha langtids effekt. 103

104 Kostnad - nytte Pianta et al., Psychological Science, 2009 Perry preschool, Chicago CPC Deltids og kun 2 år før skolestart Abecederian program Full tid, helårs, fra første leveår Jobb for foreldrene mulig Alle: Nytte overgår kostnad med betydelig margin Førskoleprogammer er fornuftig offentlig investering: Mindre fremtidige skolekostnader Mindre spesialundervisning og mindre om igjen Økte foreldreinntekter Mindre kriminalitet/delinquency Mindre risikoadferd (Abecedarian) Ubeskyttet sex, tobakksrøyking: (lavere fremtidige helsekostnader) Økte langtidsinntekter for mødre (Abecedarian) Abecedarian betaler seg selv via mors økte inntekt 104

105 Hvor viktige er langtidseffektene? Pianta et al., Psychological Science, 2009 Vanlig: % av forskjell i skoleprestasjon Mer intensive og varige programmer: Mye sterkere effekter Svært kostnadseffektivt: USA: mest kostnadsintensive programmene av topp kvalitet fra 3 år: USD (ca 1,8 mill Nkr) per barn Billigere programmer (CPC; pre-k) USD per barn Estimert økonomisk verdi av virkingen på barna kan være betydelig smlgn med kostnadene, men avhengig av kvaliteten på programmet Overført til Norge: barn x 1 mill kr = 300 mrd??? Den økonomiske fordelen for foreldrene kommer i tillegg 105

106 Hva er god kvalitet? Strukturell kvalitet Barnegruppens sammensetning Gruppestørrelser Voksen-barn ratio Personellkvalifikasjoner Tjenester til barn og familie Dagslengde Konsept, pedagogikk, program Lønn Utviklingsmuligheter Ledelse Menn Minioritetsanatte Systematisk observasjon Personal-feedback F. eks. Marte Meo 106

107 Hva er kvalitet? Prosessuelle kvalitet Barns direkte opplevelse med folk/gjenstander Måten pedagoger gjør ting på Kvalitet i samhandlingen mellom/med barn/foreldre Tilgang på aktiviteter Dynamisk, avhengig av det enkelte barns behov Nære prosesser viktigst Lamb, 1998; NICHD ECCRN, 2002, Vandell,

108 Min barnehage 1. Minst 1 voksen/3 barn under 3 år 2. Minst 1 voksen/6 barn over 3 år 3. Maximum åtte barn per «gruppe» 4. Minst ett års barnefaglig utdanning på alle ansatte 5. Minst tre års ped/barnefaglig utdanning på mer enn halvparten av ansatte (alle ledere/avd.ledere). 6. Lav turnover 7. Lenger åpningstid enn ansattes arbeidstid med kompensert voksentetthet 108

109 Mer om min barnehage 8. Klart pedagogisk-idemessig konsept 9. God tilgang på aktiviteter 10. Trivelig utemiljø 11. Helsestasjon i barnehagen 12. Kokk 13. Tilleggstjenester, f. eks. skiskole, tegnetrening, musikkgruppe 14. Minst 30% mannlige ansatte 15. Ansatte med minoritetsspråk (minoritertsbarn) 109

110 Enda mer om min barnehage 14. Offentliggjorte psykisk helseindikatorer 15. Regelmessig foreldretilbakemelding basert på systematisk observasjon av følelsesregulering, tekning, språk, motorikk og sosial adferd 16. Personalveiledning (Eks.: Marte Meo) 17. PPT, skolehelsetjeneste, kommunepsykologtjeneste Karriereutvikling for ansatte