Slik fremmer vi barn og unges psykiske helse, forebygger psykiske lidelser og får en mer fornuftig samfunnsøkonomi!

Transkript

1 Slik fremmer vi barn og unges psykiske helse, forebygger psykiske lidelser og får en mer fornuftig samfunnsøkonomi! Arne Holte Fagdirektør Område for psykisk og fysisk helse Folkehelseinstituttet Professor, Universitetet i Oslo Petra Samling for frittstående skoler Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo kongressenter 22. september 2016 Pedro

2 Psykologisk.no Sats bredt på psykisk helse i barnehage og skole

3 3

4 4

5 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger

6 Samfunnsutfordringen

7 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Du, Petra, visste du at psykiske lidelser er landets største helse-utfordring?

8 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Selvfølgelig, Pedro! Det gjelder både i Belastning på barn Frafall videregående Helsetap Sykdomsbyrde Trygdekostnader Tapte arbeidsår Totale kostnader Kostnadsratio Dødelighet

9 Visste du at psykiske lidelser koster Norge 185 mrd. kroner i året? Helsedirektoratet. Nøkkeltall for helse, 2015

10 185 millarder? Det er jo like mye som det står inne på Folketrygdfondet det, Petra! Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger

11 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Ja.

12 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Like mye som alle investeringene våre i olje og gass i fjor!

13 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Ja.

14 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Tre ganger Oslo bys budsjett!

15 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Ja.

16 Fordeling av samfunnskostnader. Hjerte/kar, kreft, psykiske lidelser i prosent HJERTE/KAR KREFT PSYKISKE LIDELSER 2 % 4 % 1 % 2 % 13 % 4 % 11 % 7 % 15 % 13 % 11 % 13 % 70 % 82 % 52 % 126 mrd 128 mrd 185 mrd TAPTE LEVEÅR TAP AV LIVSKVALITET HELSETJENESTE KOSTNADER SYKEFRAVÆR UFØRHET 19 Kilde: Hdir Helsedirektoratet. Nøkkeltall for helse- og omsorgstjenestene, 2015

17 Folkehelseinstituttet. Sykdomsbyrderapporten, 2016 Helsetap (Years Lived with Disability, YLD) 2013 etter alder og kjønn, Norge Kreft Hjerte-kar Psykisk Muskelskj

18 Folkehelseinstituttet. Sykdomsbyrderapporten, 2016 Tapte friske leveår 2013 (Disability Adjusted Life Years, DALY) etter alder og kjønn, Norge Kreft Hjerte-kar Psykisk

19 Antall arbeidsår tapt til psykiske lidelser: Gj.sn = 21 år per uføretrygd , gitt pensjonsalder 67 år Mykletun A. & Knudsen AK., NIPH, 2004 Psykisk lidelse Nerve Kreft Skade/forgiftning Muskel/skjellett Lunge Hjerte-kar Annet 22

20 Uføretrygding for muskel-skjellett skjer i moden alder Uføretrygding for psykisk lidelse skjer i ung alder Psykisk lidelse Muskel/Skellett Andre diagnoser Alder ved uførhetstrygding i Norge ( ) 23 Mykletun A. & Knudsen AK., NIPH, 2004

21 Akershus fylkeskommune Nesten halvparten (48 %) av frafallet i videregående kan knyttes til psykiske vansker eller rusproblemer hos eleven eller nære omgivelser

22 Elevene på toget Videregående = stasjonen Vi kan ikke bedømme togets beskaffenhet ut fra egenskaper ved stasjonen 25

23 Oversikt over studier om livstids- og årsprevalenser Kilde: Folkehelseinstituttet, Rapport 2009:8 «Psykiske lidelser i Norge et folkehelseperspektiv»

24 Den store stygge ulven er visst ikke de alvorligste lidelsene, slik folk tror. Det er de vanligste lidelsene, de som rammer folk flest, depresjon og angstlidelser. Folkehelseinstituttet, 2016

25 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Ja.

26 Folkehelseinstituttet, Andel tapte helsejusterte leveår (DALY) fra psykiske lidelser etter tilstand, Norge 2013 AS CD Andre Bipolar Depresjon Alkohol Schizofreni Stoff misbruk Angst

27 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Vet du hvor mange barn det er som har så mye psykiske plager at det forstyrrer deres daglige fungering i barnehagen og på skolen, Petra?

28 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger , hver sjette av oss, fire-fem i hver skoleklasse

29 Og hvor mange av dem har diagnostiserbare psykiske lidelser? Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger

30 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger , hver tolvte av oss, to-tre i hver skoleklasse.

31 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Før pubertet er visst 2 av 3 gutter der utviklingsforstyrrelser som ADHD, språk og lærevansker dominerer. Så tipper det visst rundt ved puberteten. Etter pubertet er visst 2 av 3 jenter der angst, depresjon og spiseforstyrrelser dominerer.

32 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Ja.

33 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Og det er en sosial gradient i psykiske lidelser blant barn?

34 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Ja.

35

36 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Og hvor mange barn har en mamma eller en pappa med alvorlig psykisk lidelse?

37 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger , hver åttende av oss, tre-fire i hver skoleklasse har en mamma eller en pappa med alvorlige psykiske lidelser eller alvorlig alkoholmisbruk.

38 Petra fra Porsgrunn og hvordan går utviklingen? Pedro fra Porsanger

39 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Ikke så bra.

40

41

42 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Fastlegene og psykiaterne må ta seg sammen, Pedro!

43 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Hvordan står det til i Oslo og Akershus da, Petra?

44 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Både og.

45 Du kan jo bare gå inn på og se selv! Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger

46 Lavinntekt Enslig fors Ung + ufør Lokalmiljø Skole Frafall vg Fysisk akt Beruset Psykisk

47 Lavinntekt Lokalmiljø Enslig fors Ung + ufør Skole Frafall vg Fysisk akt Beruset Psykisk

48 Lavinntekt Enslig fors Ung + ufør Lokalmiljø Skole Frafall vg Fysisk akt Beruset Psykisk

49 Lavinntekt Enslig fors Ung + ufør Lokalmiljø Skole Fysisk akt Frafall vg Beruset Psykisk

50 Lavinntekt Lokalmiljø Enslig fors Ung + ufør Skole Frafall vg Fysisk akt Beruset Psykisk

51 Lavinntekt Enslig fors Lokalmiljø Skole Frafall vg Fysisk akt Ung + ufør Beruset Psykisk

52 Lavinntekt Enslig fors Ung + ufør Lokalmiljø Skole Beruset Frafall vg Fysisk akt Psykisk

53 Lavinntekt Enslig fors Ung + ufør Lokalmiljø Skole Beruset Frafall vg Fysisk akt Psykisk

54 Lavinntekt Enslig fors Ung + ufør Lokalmiljø Skole Beruset Frafall vg Fysisk akt Psykisk

55 Lavinntekt Enslig fors Ung + ufør Beruset Ensom Lokalmiljø Skole Frafall vg Fysisk akt Psykisk Medisin

56 Lavinntekt Enslig fors Ung + ufør Ensom Lokalmiljø Beruset Skole Frafall vg Fysisk akt Psykisk Medisin

57 Lavinntekt Enslig fors Ung + ufør Skole Frafall vg Psykisk Medisin

58 Lavinntekt Enslig fors Ung + ufør Lokalmiljø Skole Ensom Frafall vg Fysisk akt Beruset Psykisk Medisin

59 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Men det er vel ikke godt nok bare å sammenligne med landsgjennomsnittet. De må vel ha større ambisjoner i Oslo og Akershus, Petra!

60 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Det har de sikkert.

61 Risikofaktorene

62 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Hva er de viktigste risikofaktorene da, Petra?

63 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Det står i Folkehelserapporten, det. Det er bare å gå inn på så finner du det.

64

65 Utenforskap og sosial isolasjon Vansker på skolen Mobbing Foreldrekonflikt Skilsmisse Psykiske vansker og rus hos mor/far Mishandling Overgrep Flyktninger og innvandrere med dårlige levekår Biologisk risiko Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger

66 Tiltak

67 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Vi kan jo ikke løse denne kolossale samfunnsutfordringen med å bygge ut enda flere behandlingsplasser? Tror du vel det, Petra?

68 Nei, behandling har for lav effektivitet, koster for mye, når bare noen få, og overser gjerne språklige minioritetsgrupper. Cuijpers et al., 2015; Andrews et al, 2004

69 Marks et al., 2000 Du vet jo det, Pedro, ytterligere utbygging av behandlingstilbudet, er nok bra for oss når vi er syke, men det bidrar knapt til å redusere frafall i videregående skole eller å styrke folkehelsen i rike land som vårt. Du har da lest David Marks (2000), har du ikke?

70 Jada, Petra! Jeg har lest Andrews fra 2004 også, jeg. Han helseøkonomen som viste at selv om vi skulle klare å tilby alle psykisk syke optimal behandling, ville vi bare kunnet fjerne 1/3 av sykdomsbyrden fra psykiske lidelser. Det visste du ikke, det! Andrews et al, 2004

71 Jo. Andrews et al, 2004

72 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Hva skal vi gjøre da?

73 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Forebygging, selvfølgelig! Forebygging, Pedro, har vært en enorm suksesshistorie. Bare se på hva vi har fått til med den fysiske helsen!

74 Antall døde 1. leveår per 1000 levende fødte Spedbarnsdød i Norge Gutter og jenter, År Kilde: Norgeshelsa/MFR 97

75 Døde per personer Død fra hjerte-kar-lidelser og hjerneslag Norge, menn, 45-64, og 80+ år, Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) år Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) år Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) 80+ år Hjerneslag (I60-I69) år Hjerneslag (I60-I69) år Hjerneslag (I60-I69) 80+ år År Kilde: Norgeshelsa/MFR 98

76 Utvalgte dødsårsaker, begge kjønn, aldersjusterte rater

77 Død i veitrafikken i Norge Menn, alle aldersgrupper og etter alder, : 125 dødsfall i veitrafikken Mer enn fire ganger så mange selvmord Kilde: Norgeshelsa/MFR 100

78 3-årig gjennomsnitt (prosent) Tobakk-røyking i Norge Voksne, år, menn dagligrøykere menn av og til-røykere kvinner dagligrøykere kvinner av og til-røykere Kilde: Norgeshelsa/MFR 101

79 Andel åringer som har drukket alkohol Kilde: SIRUS

80 Andel jenter og gutter på 6., 8., 10. trinn som har vært full fire ganger eller mer, etter sosioøkonomisk status, Synkende tendens i ungdommens drikkemønster Kilde: Hemil-senteret, UiB

81 Prosent Kariesfrie tenner i Norge 5 åringer og 12 åringer år 12 år Kilde: Norgeshelsa/MFR 104

82 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Men, Petra, det har jo ikke skjedd noen vesentlig endring i forekomst av psykiske lidelser. Ikke i USA, ikke i Europa - ikke en gang i vårt rike og lykkelige Norge.

83 Nei, Pedro, i hvert fall i følge Kessler & Ustun, 2008, Wittchen et al., 2011, og Folkehelseinstituttet -

84 Men, Pedro, vi har heller ikke noen gang i stor skala, systematisk og befolkningsrettet, forsøkt å forebygge dette. Tenk på den enorme sykdomsbyrden! Tenk på kostnadene! Tenk på frafallet i videregående! Tenk på alle barna! På all lidelsen! Og vi har ikke gjort noen ting, Pedro, ingen ting for å forebygge det. Du må innrømme det, vi har forsømt oss

85 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Vi har vel alle forsømt oss, Petra?

86 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Ja.

87 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Du vil altså forebygge. Mener du at vi skal finne de barna som sliter og sette inn tiltak tidlig for dem?

88 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Nei, Pedro. Rett nok kan det være god forebygging for den enkelte å finne barn tidlig. Men det er ikke den smarteste måten å gjøre det på. Langt i fra..

89 Hva skal vi gjøre da, da? Ovens et al, 2003

90 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Jeg tror vi trenger et kurs i forebygging jeg, Pedro!

91 Ok, det skal dere få! Mr. Holte Crash course leader

92 Forebyggingsteori

93 Forebygging Tiltak som settes inn før folk blir «syke» Reduserer antall nye tilfeller av sykdom 116

94 To hovedstrategier Helsefremmende styrker: Robusthet («Resilience») Trivsel og velvære Positiv psykisk helse Regulere følelser Tenke smart Sykdomsforebyggende: reduserer: Antall nye tilfeller («insidens») av sykdom...snarere enn å styrke helse og trivsel. Koordinere adferd Mestring sosiale utfordringer snarere enn å redusere symptomer og sykdom

95 Psykisk helse: Forebygging og behandling 118

96 Geoffrey Rose s forebyggingsparadigme Geoffrey Rose Hvis sykdomsrisikoen er utbredt (f. eks. depresjon eller muskelskjelett), er virkemidler som reduserer risiko for hele befolkningen mer effektive i å redusere sykdomsbyrde enn det høy-risiko-tilnærminger er - der virkemidlene er siktet inn mot bare de individene som har en betydelig forhøyet risiko for å få sykdommen (Rose, 1992).

97 Geoffrey Rose s forebyggingsparadigme Geoffrey Rose Fordi: Jo mer sykdomsratene øker fortløpende med økende grad av å bli utsatt for risikofaktoren, desto mer vil de med bare litt hevet risiko bidra med sykdomstilfeller til den samlete sykdomsbyrde, sammenlignet med det mindre antallet individer som er utsatt for høy risiko vil gjøre. (Rose, 1992)

98 Rose s forebyggingsparadigme Forskyvning av hele befolkningen til en lavere risikokategori når flere enn å forskyve individer med høy risiko til en lavere risikokategori

99 Forebyggingsparadokset (Rose, 1992) En liten endring av risikofordelingen i befolkningen som helhet kan gi større fordeler for befolkningen som helhet, men kan gi lite til de mange enkeltmenneskene i midten av fordelingen, og kan derfor komme til å virke mindre attraktivt for dem og for politikere.

100 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Nå tror jeg vi kan nok til å lage en plan, Petra!

101 Jeg har en plan!

102 Strategi for forebyggende psykisk helse i kommunene

103 1. Invester i bygge kommunens mentale kapital fremfor å forebygge psykiske lidelser! Jenkins et al., 2008

104 Du mener å bygge opp befolkningens evner til å regulere følelser, tenke fornuftig, koordinere sin adferd med andre og møte sosiale utfordringer. Sånn som de anbefalte i Foresight-rapporten som Jenkins og andre toppforskere skrev for den britiske regjeringen? Jenkins et al., 2008

105 Ja. Jenkins et al., 2008

106 2. Styrk positiv psykisk helse, robusthet og trivsel fremfor å forebygge psykiske lidelser! Norwegian Directorate of Health, 2012

107 Du mener vi bør lære av suksessen vi har hatt med å forebygge hjerte-karlidelser, hjerneslag og kreftsykdommer? Å satse på helsefremmende tiltak fremfor å forsøke å forebygge spesifikke psykiske lidelser?

108 Døde per personer Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) år Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) år Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) 80+ år Hjerneslag (I60-I69) år Hjerneslag (I60-I69) år Hjerneslag (I60-I69) 80+ år År Ja.

109 3. Prioriter det vi kan gjøre noe med fremfor det vi skulle ønske vi kunne gjøre noe med! Khadjesari et al., 2011; Muños et al, 2013; Cuijpers et al., 2009; Månsdotter et al., 2007; Neil & Christensen, 2007; Barrett & Turner, 2001

110 Du mener vi skal konsentrere oss om de vanlige psykiske lidelsene som depresjon, angstlidelser og alkoholmisbruk, som er det som skaper mest lidelse og er dyrest for kommunen og som vi faktisk kan hindre at oppstår, fremfor de alvorligste lidelsene som psykoser, alvorlige personlighets- og utviklingsforstyrrelser som vi faktisk ikke vet hvordan vi skal forebygge? Muños et al, 2013; Cuijpers et al., 2009

111 Ja.

112 4. Rett tiltak mot alle dem med lav og middels risiko fremfor bare de få med høy risiko! Rose, 1993

113 Du tenker på det som Geoffrey Rose sa: Hvis sykdomsrisikoen er utbredt, er virkemidler som reduserer risiko for alle mer effektive i å redusere sykdomsbyrde enn det høy-risiko-tilnærminger - der virkemidlene er siktet inn mot bare de som har en betydelig forhøyet risiko for å få sykdommen? Rose, 1993

114 Ja!

115 4. Normalfordelingsforskyvning Forskyve hele befolkningen til en litt lavere risiko, hjelper flere enn å forskyve dem med høy risiko til en lavere risiko kategori

116 5. Sats på befolkningsrettete tiltak fremfor tiltak rettet mot spesifikke målgrupper! Mackenbach et al., 2012

117 Du tenker som den nederlandske forebyggingsguruen Johan Mackenbach som etter å ha gjennomgått alle vellykkete forebyggende tiltak i Nederland fra , konkluderte at ¾ av effektene kunne tilskrives universelle forebyggende tiltak fremfor tiltak rettet mot spesielle målgrupper? Mackenbach et al., 2012

118 Ja. Mackenbach et al., 2012

119 Ja.

120 6. Prioriter tiltak utenfor fremfor innenfor helsetjenestene! Marks et al., 2000

121 Du sikter til professor David Marks (2000) sine beregninger fra University of London, som viser at i høyinntektsland som vårt med god utbredelse av helsetjenester, har enda bedre helsetjenester knapt noen virkning på folkehelsen? Marks et al., 2000

122 Ja.

123 Helsetjenestene produserer jo ikke helse. De reparerer den, de! Helse produseres der folk lever livene sine, det - i livmoren, familien, barnehagen, skolen, arbeidsplassen, kultur og idrett. Det er der vi må sette inn innsatsen, ikke i helsetjenestene. Ikke sant? Marks et al., 2000

124 Jo.

125 7. Invester i sped- og småbarn - sånne som deg og meg og familiene våre, foran alle andre. Heckman, 2006

126 Du har lest artikkelen til nobelprisvinneren i økonomi, James Heckman i Science (2006), der han viste at jo tidligere i livet vi investerer i psykisk helse, desto mere får vi igjen for pengene? Heckman, 2006

127 Ja.

128 Barn er bedre enn bank og børs! Nobelprisvinner i økonomi, James J. Heckman, 157

129 Heckman, James J. (2006). " Skill Formation and the Economics of Investing in Disadvantaged Children, Science, 312(5782):

130 8. Prioriter tiltak ut fra kostnadseffektivitet fremfor alvorlighetsgrad og effektstørrelse! Knapp, McDaid, Parsonage, 2011

131 Du tenker på at de fleste forebyggingsprogrammer vurderes ut fra hvor stor effekt de har, ikke ut fra om de er verdt pengene? Knapp, McDaid, Parsonage, 2011

132 Ja! Selv i verdens rikeste land, må vi faktisk bry oss om det koster 1 krone å spare 100 kroner eller 100 kroner og spare 1 krone. Knapp, McDaid, Parsonage, 2011

133 9. Sats på å endre kommunens nivå av positiv psykisk helse og psykiske plager fremfor å telle antall tilfeller av psykiske lidelser! Skog, 1980; Nordström & Skog, 2001

134 Du syns vi skal lære av alkoholforskningen? Akkurat som nivået av alkoholinntak i kommunen bestemmer hvor mange misbrukere og alkoholskader du får, kan nivået av psykiske plager i kommunen avgjøre hvor mange tilfeller av psykiske lidelser de får? Skog, 1980; Nordström & Skog, 2001

135 Ja. Den mest effektive måten å få ned antallet alkoholskader på, er å redusere kommunens nivå av alkoholinntak. Tilsvarende kan den meste effektive måte å redusere antallet tilfeller av psykiske lidelser være å redusere kommunens nivå av psykiske plager. Skog, 1980; Nordström & Skog, 2001

136 Kommunens nivå av angst og depresjon?

137 Lov om folkehelse, 2012 Ja, ordføreren skal vite hvor mange barn som er redde og deprimerte. Det står i Folkehelseloven fra 2012, det. Der står det at kommunen - ikke bare kommunens helsetjenste - skal ha oversikt over helsesituasjonen i kommunen.

138 og det står eksplisitt at loven også gjelder for psykisk helse

139 Tror du ordførerene i Oslo og Akershus vet hvor mange barn i kommunene deres som er deprimerte, Petra?

140 Helt sikkert. Knapp, McDaid, Parsonage, 2011

141 10. Reguler med lov at alle større offentlige investeringer i psykisk helsefremmende og forebyggende tiltak skal ha et design og et budsjett til uavhengig vitenskapelig vurdering av om det lar seg gjennomføre, virker, lønner seg og folk vil ha det. Uten lærer vi ikke av våre erfaringer Brofoss ett al., 2009

142 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Du mener at vi må vurdere både implementering, effekt, kostnads-effektivitet og bruker tilfredshet som om de var fire relativt uavhengige sukessfaktorer?

143 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Ja.

144 Petra fra Porsgrunns tipunktsplan for god psykisk helse Holte, A. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Mental kapital før psykisk sykdom 2. Belastningsnivå foran antall tilfeller 3. Universelle tiltak før målgrupperettede 4. Lav- og middels risko før høyrisiko grupper 5. Hva vi kan før hva vi ønsker å gjøre noe med 6. De første leveårene før alle andre 7. Helsefremmende før sykdomsforebyggende 8. Utenfor fremfor innenfor helsetjenestene 9. Kostnad-nytte før alvorlighetsgrad 10. Evaluering og evidens før gode intensjoner

145 Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) Men har dere noen evidens for at dette virker i helsestasjon, barnehage og skole?

146 Elevene på toget Videregående = stasjonen Vi kan ikke bedømme togets beskaffenhet ut fra egenskaper ved stasjonen 179

147 Evidens

148 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Vi har massevis av evidens, Torbjørn! La oss begynne med spedbarna?

149 Helsestasjonen

150 A big head dragging around with a little body Per Nyfødt

151 Utenpå hodet: Ansikt

152 Inne i hodet: en umoden hjerne

153 Max synsskarphet: 30 cm

154 Preferanse for kontrast, bevegelse

155 Blikkontakt

156 Smil

157 Smil

158 Mimikk

159 Gråt: Svært variert, komplisert lydmønste

160 Gurgling utløser lyst stemmeleie hos foreldre

161 Selvregulering: Nok er nok

162 Når mor er deprimert

163 I England har de vist at hjemmebesøk fra helsesøstre som er trenet i å behandle barselsdepresjon 5 dagers kurs - og derved beskytte sped- og småbarns psykiske utvikling kan forebygge 30% flere depresjoner hos mor enn det tradisjonell helsestasjonstjeneste får til. Det er fint for de aller minst og for smårollinger som deg og meg, Pedro. Brugha & Morrell, 2011

164 Brugha et al, 2011 (Trent, UK, 5.1 mill.) Randomised prospective cluster trial Trening av helsesøstre (HS) i å identifisere og forebygge depresjon enkle kognitive teknikker Ikke-dep (EPDS < 12) mødre 6 uker etter fødsel Intervensjonsgruppe: N=1474 mødre; N = 89 HS Kontrollgruppe (CAU): N= 767 mødre; N = 49 HS Høyrisikogruppe: Baseline EPDS skåre: 6-11 Lavrisikogruppe: Baseline EPDS skåre: 0-5 Oppfølging: 6, 12, 18 måneder etter fødsel

165 Brugha et al, 2011, Resultater Intervensjonsgruppen: 29% færre depresjoner (EPDS > 12) enn i Kontrollgruppen ved 6 mnd Opprettholdt ved 18 mnd ES lik i høy- og lavrisikogruppen: z = -.28 Høyrisikogruppen «dep spart»: 31 av 271 (11,4%) Lavrisikogruppen «dep spart»: 46 av 1474 ( 3,1%) ~50% flere depressive tilstander spart i lavrisikogruppen enn i høyrisikogruppen > 99% sannsynlighet for kostnads-effektivt Effekt på mor alene dekker nesten kostnadene (0,80) Justert for å bo alene, tidligere depresjoner, livshendelser, EPDS score Effect size: Cohen s d: 0.2 = small, 0.5 = moderate, 0.8 = large

166 Men effektstørrelsene er små, ikke sant? Brugha & Morrell, 2011

167 Ja. Brugha & Morrell, 2011

168 0,45 Effektstørrelse målt i standardavvik 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00-3,5-3,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5

169 Likevel konkluderte de at nå har vi evidens for at varig, klinisk betydelig reduksjon i forekomsten av depresjon i en nøkkelgruppe for barns utvikling nybakte mødre - er mulig. Brugha et al., 2011

170 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger La oss gå til barnehagen. Hva vet vi fra den arenaen?

171 Barnehagen

172 Petra fra Porsgrunn Men først må vi minne om at vi har hatt en barnehagerevolusjon i Norge: - 90% av barna er der. - 98% av fireåringene. - 80% av ett-til-to-åringene. - De er der hver dag, hele dagen i flere år, i naturlig samspill med andre barn, observert av pedagoger, som har faste samtaletimer med foreldrene, ofte basert på systematisk observasjon: Verdens beste forebyggingsarena Pedro fra Porsanger

173 Vi har jo nå flere store prospektive langtidsundersøkelser der vi har fulgt flere titusener av barn på effekten av høykvalitetsbarnehager og de beste er fra Norge? Jaffe et al, 2011; Sylva et al, 2011; FHI, 2011; Havnes & Mogstad, 2010

174 Petra fra Porsgrunn Pedro fra Porsanger Ja. Her er en oppsummering av resultatene:

175 Høykvalitetsbarnehager Oppsummert Styrker tenking og sosial mestring Beskytter mot psykiske lidelser Bedrer skoleprestasjoner Sterkest effekt på vanskeligstilte God effekt også for bedrestilte Stabiliserer vanskelige livsperioder Reduserer sosial ulikhet i helse Langtidsvirkning (15) år (prospektivt) Kanskje voksen høyere utdanning, sysselsetting (retrospektivt) Samfunnsøkonomisk lønnsomt: Snitt = +1,8 mill NOK/barn (USA) Alder ved oppstart (1,2,3 år) uten betydning Høy eksponeringsmengde (= 40 timer) ikke skadelig Kvalitet eneste som teller for barna og samfunnet Jaffe et al, 2011; Sylva et al, 2011; FHI, 2011; Havnes & Mogstad, 2010; Pianta, 2009; Lekhal et al, 2011/12, Zachrisson et al, 2013; Duncan & Sojoumer, 2013; Campbell et al, 2014; Zachrisson & Dearing,

176 Men er det virkelig sant at barnehagene våre beskytter barn mot psykiske vansker? Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)

177 Zachrisson et al, 2013/14/15 But the effect sizes are small, though Ja, ta f. eks. Zachrisson & Dearings undersøkelse fra De fulgte barn fra de begynte i barnehagen 1 ½ år gamle, foreløpig opp til treårs alder. De fant at høykvalitets-barnehager beskytter barn fra lavinntektsfamilier mot angst og depresjon når lavinntekts-familiens økonomi skrubber.

178 Zachrisson et al, 2013/14/15 Det But betyr the effect jo at barnehagene sizes are small, våre virker både though beskyttende og sosialt utjevnende samtidig!

179 Zachrisson et al, 2013/14/15 But the effect Ja, barnehagebarns psykiske sizes are helse small, blir ikke avhengig though av familiens økonomi.

180 Zachrisson et al, 2013/14/15 But the effect sizes are small, though Er det ikke fantastisk, Torbjørn?

181 Jo. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)

182 Beskytter barn i lavinntektsfamilier mot angst og depresjon når inntekten skrubber Barnehagene, barnehagene, barnehagene! 216

183

184 Hva gjør egentlig en barnehage god? Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)

185 Zachrisson et al, 2013/14/15 I But Norge the er effect det voksenbarn-relasjonen are small, som sizes teller. though Den forklarer hele 40 prosent av forskjellene mellom barnehagene våre. i barnas psykiske helse

186 222

187 God voksenbarn-relasjon gir bedre språkutvikling, mindre atferdsvansker, mindre angst, mindre depresjon, mindre aggressivitet og mindre irritabilitet. Folkehelseinstituttet, 2014

188 Aller sterkest er effekten av god voksen-barnrelasjon på barnas tilpasning og skolemodenhet Folkehelseinstituttet, 2014

189 Hva? Jeg trodde det var de strukturelle faktorene som var viktigst voksenandelen, pedagogandelen, stabiliteten, de pedagogiske programmene og utearealene osv. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)

190 Nei, sammenhengen mellom strukturelle og prosessuelle kvalitetsindikatorer er svak. De sterkeste funnene er knyttet til prosessuelle kvalitetsindikatorer. Av de strukturelle faktorene er det tilgangen på utviklingsstøttende materiell som i størst grad henger sammen med prosessuelle kvalitetsindikatorer. Folkehelseinstituttet, 2014/2015

191 Også sammenhengen mellom strukturell kvalitet og barnas fungering er svak. Få strukturelle kvalitetsindikatorer har en statistisk signifikant sammenheng med barnas fungering. Også her er den sterkeste sammenhengen mellom tilgang på utviklingsstøttende materiell og tilpasning og skolemodenhet hos barnet. Folkehelseinstituttet, 2014/2015

192 Men sammen med personalstabilitet forklarer tilgang på utviklingsstøttende materiell bare 3% av variasjonen i barnas tilpasning. Folkehelseinstituttet, 2014/2015

193 Men er det ikke sant som noen psykologer sier, at det er skadelig å begynne tidlig, f. eks. midt i tilknytningsutviklingen mellom 1 og 2 år? Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)

194 Nei, Torbjørn, ikke Norge. Tidspunkt for oppstart i barnehage har ingen betydning verken for senere skolepresasjoner eller adferdsutvikling. Lekhal et al., 2011; 2012; Jaffe et al, 2011; FHI, 2014/2015

195 Hverken sårbare barn eller andre barn har mer symptomer på språkvansker, adferdsproblemer, angst eller depresjon ved 1,5 år om de har startet tidlig (9-12 mnd.) enn om de har startet ved vanlig alder (13-18 mnd). Folkehelseinstituttet, 2014/2015

196 Og det er heller ingen forskjell ved 5 år mellom barn som startet i barnehagen før og etter 12 måneders alder. Gutter med start etter at de var 18 måneder, har faktisk noe mer angst og depresjon og noe svakere språk ved 5-år enn gutter som startet før de var 18 måneder gamle. Folkehelseinstituttet, 2014/2015

197 Og jenter som startet før de var 18 måneder, er mer tilpasset/skolemodne ved 5 år enn jenter som startet etter at de var 18 mnd Folkehelseinstituttet, 2014/2015

198 Men lange dager er vel skadelig, f. eks. en full arbeidsdag? Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)

199 Nei ikke det heller. I Norge er det ingen tegn til at barn som er en hel arbeidsdag i barnehagen er mer irritable, rastløse eller aggressive enn dem som er der kortere. Folkehelseinstituttet, 2014/2015

200 FHI finner ingen forskjell på barn som ved 18 måneders alder var i barnehage mindre enn 25 t/uke, t/uke, og mer enn 40 t/uke og psykisk og språklig funksjon ved 5 års alder. Folkehelseinstituttet, 2014/2015

201 Zachrisson m.fl.s søskensammenligninger der mødre til barn i Norge rapporterte på Child Behavior Checklist, Attention Problem Scale, Aggressive Behavior Scale og ulike familieog prenatale risikofaktorer da barna var 18 og 36 mnd, viste heller ingen vesentlige forskjeller mellom barn som var 40 timer i barnehagen og dem som var der kortere Zachrisson et al., Child Behavior, 2013

202 Men Zachrisson fant en liten forskjell i problemadferd når de sammelignet ekstremgruppene - de som var mer enn 40 timer i barnehagen og de som ble passet 100% hjemme. Zachrisson et al., Child Behavior, 2013

203 Ja, men det er ikke lett å si hva som er høna og egget her. Og som Zachrisson selv sier: Det har liten praktisk betydning fordi mindre enn 4% av de små barna var så lenge i barnehagen Zachrisson et al., Child Behavior, 2013

204 Men da er vel alt såre vel i barneheagene våre, da? Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)

205 Nei, Torbjørn, for, for sårbare barn med nevrobiologisk risiko, f. eks. for tidlig fødte, kan 40 timer eller mer i uken gi store utslag. Der er bildet mye mer komplisert: Folkehelseinstituttet, 2015

206 Sterkest er sammenhengen med eksternaliserende vansker ved 5 års alder hos gutter med nevrobiologisk risiko. Folkehelseinstituttet, 2014/2015

207 Mer enn 40 timer henger også sterkt sammen med språkvansker ved 1 ½ års alder hos jenter med nevrobiologisk risiko. Folkehelseinstituttet, 2014/2015

208 Folkehelseinstituttet, 2014/2015 Og, det henger sammen med internaliserende vansker ved 5 års alder blant jenter med nevrobiologisk risiko.

209 Petra fra Porsgrunn Torbjørn fra Porsgrunn Men nå må jeg få vite, Petra og Pedro: Hva i barnehagen er viktigst for hvilke barn?

210 Ok, Torbjørn, det skal du få vite, men da må du sitte helt stille, legge bort mobiltelefonen, høre godt etter og ikke avbryte, for dette er ganske komplisert: Zachrisson et al., Child Behavior, 2013

211 Ok. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)