Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får en mer fornuftig samfunnsøkonomi!

Transkript

1 Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får en mer fornuftig samfunnsøkonomi! Arne Holte Professor emeritus Psykologisk institutt, UiO Tidl. assisterende direktør Folkehelseinstituttet Nordland fylkeskommune Scandic Bodø,

2 Vi er i gang med en stor omlegging av hele den sentrale helseforvaltningen Samtidig gjennomfører vi en avbyråkratisering og effektiviseringsreform. Det er blant annet for å få rom til satsinger på forebygging, behandling og oppfølging ute i helsetjensten der pasientene er. Statsskretær Anne Grethe Erlandsen (H) i Dagsavisen 2017

3 Slik fremmer vi psykisk helse, forebygger psykiske lidelser og får en mer fornuftig samfunnsøkonomi Sats bredt på psykisk helse i barnehage og skole Helhetlig psykisk helsestrategi for Norge Alt du trenger å vite om arbeid og psykisk helse Gjeldsrådgivning kan redusere psykiske lidelser Etterlyst: Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse Syv prinsipper og 29 grep for et psykisk sunnere Norge Pinlig «forebygging» Null kroner til

4 Statsminister Erna Solberg (H). Finansminister Siv Jensen (Frp)

5 Du, Siv, visste du at psykiske lidelser er landets største helseutfordring?

6 Selvfølgelig, Erna! Det gjelder både i Belastning på barn Frafall videregående Helsetap Sykdomsbyrde Trygdekostnader Tapte arbeidsår Totale kostnader Kostnadsratio Dødelighet

7 Det sier de i Folkehelseinstituttet også, Siv. De sier at det er landets dyreste sykdommer. Du er jo finansminister, tror du det er sant?

8 Ja visst er det sant. Vi må jo stole på Folkehelseinstituttet, Erna. De bygger på beregninger fra fra Helsedirektoratet. Der har de regnet ut hva psykiske lidelser koster Norge.

9 Ja, hva koster psykiske lidelser oss da, Siv?

10 Her står det svart på hvitt, Erna. Psykiske lidelser koster Norge 290 milliarder kroner i året! H-dir. (2016) Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker 2013

11 Hva, Siv? 290 milliarder? Det er jo mer enn det står inne på Folketrygdfondet! H-dir. (2016) Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker 2013

12 Ja, der står det 251 milliarder. H-dir. (2016) Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker 2013

13 Men, 290 milliarder, Siv!!! H-dir. (2016) Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker 2013

14 Ja, det er like mye som eldrebølgen vil gi oss i økte kostnader til alderspensjoner frem til H-dir. (2016) Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker 2013

15 Men 290 milliarder, Siv! Det tilsvarer jo alle oljeinntektene våre fra Johan Castberg helt frem til 2050! H-dir. (2016) Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker 2013

16 Ja, men psykiske lidelser koster oss dette hvert eneste år! H-dir. (2016) Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker 2013

17 H-dir. (2016). Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker 2013 Fordeling av samfunnskostnader (Cost of illness). Hjerte/kar, kreft, psykiske lidelser i prosent Hjerte/kar Kreft Psykiske lidelser 11% 8% 7% 5% 5% 11% 12% 17% 76% 84% 54% 223 mrd 259 mrd 290 mrd Tapte leveår Helsetap Helsetjenester Sykefravær Uførhetstrygd

18 Folkehelseinstituttet. Sykdomsbyrderapporten, 2016 Helsetap (Years Lived with Disability, YLD) 2013 etter alder og kjønn, Norge Kreft Hjerte-kar Psykisk Muskelskj

19 Folkehelseinstituttet. Sykdomsbyrderapporten, 2016 Tapte friske leveår 2013 (Disability Adjusted Life Years, DALY) etter alder og kjønn, Norge Kreft Hjerte-kar Psykisk

20 Antall arbeidsår tapt til psykiske lidelser: Gj.sn = 21 år per uføretrygd , gitt pensjonsalder 67 år Psykisk lidelse Kreft Nerve Skade/forgiftning Annet Muskel/skjellett Lunge Hjerte-kar Mykletun A. & Knudsen AK., NIPH,

21 Uføretrygding for muskel-skjellett skjer i moden alder Uføretrygding for psykisk lidelse skjer i ung alder Psykisk lidelse Muskel/Skellett Andre diagnoser Alder ved uførhetstrygding i Norge ( ) 25 Mykletun & Knudsen, 2004

22 Dette er jo ikke bærekraftig, Siv! Hvordan kan det bli så dyrt?

23 Men, Erna, da! Tidlig debutalder. Høy utbredelse. Sterk funksjonssvikt. Beskjeden behandlingseffekt. Høy tilbakefallsrate. Frafall i videregående skole. Negativt forløp av fysisk sykdom. Utstøting fra arbeidslivet. Tidlig uføretrygding.

24 Jeg har hørt at det begynner allerede i barne- og ungdomsalderen, Siv?

25 Ja, halvparten av de psykiske lidelsene starter innen midten av tenårene og tre firedeler innen midten av 20-åra. De som starter senere er ofte er følge av dramatiske hendelser i livet.

26 Se Siv! Fire-fem barn i hver skoleklasse har så mye psykiske plager at det forstyrrer deres daglige tilværelse. To-tre i hver skoleklasse har så mye plager at det tilfredsstiller diagnosekriterier.

27 og hvordan går utviklingen?

28 Ikke så bra.

29 Selvrapporterte psykiske plager

30

31

32

33 Diagnoser i spesialisthelsetjenesten BUP

34 40% relativ økning fra 5-7% blant åringer fra

35 73% relativ økning fra 1,5-2,6% blant årige jenter fra

36 138% relativ økning fra 1-2,3% blant åringer fra

37 50% relativ økning fra 1,2-1,8% blant åringer fra

38 50% relativ økning fra 0,5-0,75% blant åringer fra

39 Ingen vesentlig endring fra 1,3% blant åringer fra

40 163% relativ nedgang fra 0,21-0,08% blant åringer fra % relativ nedgang fra 0,31-0,12% blant åringer fra

41 Konsultasjoner hos fastlegen Ikke diagnoser!

42 67% relativ økning fra 6-10% blant åringer fra

43 Medisinbruk

44

45 67% relativ økning fra 1,2-2,0% blant åringer fra

46 Legene må ta seg sammen, Siv!

47 Står det virkelig så dårlig til med de unge i Norge?

48 Neida % er veltilpasset, aktive, hjemmekjære, trives, er fornøyd med foreldrene, venner, skolen og lokalmiljøet, har aktiv fritid med sosiale medier, dataspill, trening, organiserte fritidsaktiviteter, skolearbeid, samvær med jevnaldrende og er fremtidsoptimister med god fysisk og psykisk helse. UngData, 2018

49 Du?Jeg leste at nesten halvparten av oss voksne vil få det minst en gang i løpet av livet og at en av tre kan få det i løpet av et år.

50 Ja, Erna, psykiske lidelser er like vanlig som influensa. Vi må lære oss å forholde oss til det slik.

51 Den store stygge ulven er visst ikke de alvorligste lidelsene, slik folk tror. Det er de vanligste lidelsene, de som rammer folk flest, depresjon og angstlidelser. Folkehelseinstituttet, 2016

52 Folkehelseinstituttet, Andel tapte friske leveår (DALY) fra psykiske lidelser etter tilstand, Norge 2013 AS CD Andre Bipolar Depresjon Alkohol Schizofreni Stoff misbruk Angst

53 Og så er det en sosial gradient i psykiske lidelser.

54 Lysbilde lånt av Tormod Bøe

55 Du vet det, Erna, at Kjell Magne fikk det da han var statsminister?

56 Ja. Det må jo bety at du og jeg kan få det også?

57 Ja, huff!

58 Men, Siv, det må da være noen som har større risiko enn oss?

59 Ja, det står i Folkehelserapporten fra Folkehelseinstituttet, det. Det er bare å gå inn på så finner du det.

60 Ja! Se her er de viktigste risikofaktorene!

61

62 Utenforskap og sosial isolasjon Vansker på skolen Mobbing Foreldrekonflikt Familieforhold Psykiske vansker og rus hos mor/far Mishandling Overgrep Fattigdom Flyktninger og innvandrere med dårlige levekår Biologisk risiko

63 Hvordan står det til i Nordland da, Siv?

64 Sånn passe

65 Bare sånn passe? Fylkesordfører Sonja Alice Steen (Ap) Nordland

66 Ja, du kan jo bare google folkehelseprofil så kommer du inn på og kan se selv!

67 Folkehelseprofil for Nordland, 2018 Lavinntekt Enslig fors Skole Frafall vg Alkohol Psykisk

68 Kommunehelseprofil for Bodø, 2018 Enslig fors Lavinntekt Lokalmiljø Venn Skole Frafall vg Fysisk akt Alkohol Cannabis Psykisk

69 Kommunehelseprofil for Narvik, 2018 Lavinntekt Enslig fors Lokalmiljø Venn Skole Frafall vg Fysisk akt Alkohol Cannabis Psykisk

70 Kommunehelseprofil for Sortland Suortá, 2018 Enslig fors Lavinntekt Lokalmiljø Venn Skole Frafall vg Fysisk akt Alkohol Cannabis Psykisk

71 Kommunehelseprofil for Vestvågøy, 2018 Lavinntekt Enslig fors Lokalmiljø Venn Skole Frafall vg Fysisk akt Alkohol Psykisk

72 Kommunehelseprofil for Alstahaug, 2018 Enslig fors Lavinntekt Lokalmiljø Venn Skole Frafall vg Fysisk akt Alkohol Psykisk

73 Kommunehelseprofil for Vefsn, 2018 Enslig fors Lavinntekt Lokalmiljø Venn Skole Frafall vg Fysisk akt Alkohol Cannabis Psykisk

74 Kommunehelseprofil for Fauske Fuosko, 2018 Enslig fors Lavinntekt Lokalmiljø Venn Skole Frafall vg Fysisk akt Alkohol Psykisk

75 Kommunehelseprofil for Vågan, 2018 Lavinntekt Enslig fors Lokalmiljø Venn Skole Frafall vg Fysisk akt Alkohol Psykisk

76 Kommunehelseprofil for Hadsel, 2018 Lavinntekt Enslig fors Lokalmiljø Venn Skole Frafall vg Fysisk akt Alkohol Cannabis Psykisk

77 Kommunehelseprofil for Meløy, 2018 Lavinntekt Enslig fors Lokalmiljø Venn Skole Frafall vg Fysisk akt Alkohol Psykisk

78 Kommunehelseprofil for Divtasvuodna Tysfjord, 2018 Lavinntekt Enslig fors Skole Frafall vg Psykisk

79 Kommunehelseprofil for Værøy, 2018

80 Kommunehelseprofil for Ballangen, 2018

81 Kommunehelseprofil for Lødingen, 2018

82 Kommunehelseprofil for Bindal, 2018

83 Kommunehelseprofil for Dønna, 2018

84 Kommunehelseprofil for Hamarøy Hábmer, 2018

85 Kommunehelseprofil for Tjelsund, 2018

86 Kommunehelseprofil for Vevelstad, 2018

87 Kommunehelseprofil for Øksnes, 2018

88 Fylk.ordf. Sonja Steen (Ap) vara Arve Knutsen (KrF) Nordland Dette var ikke bra, Arve.

89 Nei, her må folkehelsekoordinatorene ta tak, Sonja! Fylk.ordf. Sonja Steen (Ap) vara Arve Knutsen (KrF) Nordland

90 Vi kan ikke løse disse utfordringene med å bygge ut enda flere behandlingsplasser, Siv?

91 Nei, Erna, behandling har for lav effektivitet, koster for mye, når bare noen få, og overser gjerne språklige minioritetsgrupper.

92 Og du vet jo det, Erna: Ytterligere utbygging av behandlingstilbudet, er nok bra for oss når vi er syke, men det bidrar knapt til å redusere frafall i videregående eller å styrke folkehelsen i rike land som vårt. Du har da lest din David Marks (2000), har du ikke?

93 Jada, Siv. Jeg har lest Andrews (2004) også. Han helse-økonomen som viste at selv om vi skulle klare å tilby alle psykisk syke optimal behandling, ville vi bare kunnet fjerne 1/3 av sykdomsbyrden fra psykiske lidelser!

94 Dette er alvorlig, Erna!

95 Trenger dere hjelp? Tidl. leder av helse- og sosialkomiteen, Kari Kjønaas Kjos (Frp)

96 Nei takk, Kari.

97 Sitt ned, Siv!!!

98 Hva mener du egetlig at vi skal gjøre?

99 Forebygging, selvfølgelig! Forebygging, Erna, har vært en enorm suksess-historie. Bare se på hva vi har fått til med den fysiske helsa!

100 Spedbarnsdød i Norge Gutter og jenter, Antall døde 1. leveår per 1000 levende fødte År 147 Kilde: Norgeshelsa/MFR

101 Død fra hjerte-kar-lidelser og hjerneslag Norge, menn, 45-64, og 80+ år, Døde per personer Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) år Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) år Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) 80+ år Hjerneslag (I60-I69) år Hjerneslag (I60-I69) år Hjerneslag (I60-I69) 80+ år År 148 Kilde: Norgeshelsa

102 Kilde: Norgeshelsa Utvalgte dødsårsaker, begge kjønn, aldersjusterte rater

103 Død i veitrafikken i Norge Menn, alle aldersgrupper og etter alder, : 107 dødsfall i veitrafikken Seks ganger så mange selvmord 150 Kilde: Norgeshelsa

104 Tobakk-røyking i Norge Voksne, år, årig gjennomsnitt (prosent) menn dagligrøykere menn av og til-røykere kvinner dagligrøykere kvinner av og til-røykere Kilde: Norgeshelsa

105 Kilde: Hemil-senteret, UiB Andel jenter og gutter på 6., 8., 10. trinn som har vært full fire ganger eller mer, etter sosioøkonomisk status, Synkende tendens i ungdommens drikkemønster

106 Kariesfrie tenner i Norge 5 åringer og 12 åringer Prosent år 12 år Kilde: Norgeshelsa

107 Kessler & Ustun, 2008, Wittchen et al., 2011, Folkehelseinstituttet, Endring i tapte helsjusterte leveår (DALY) etter sykdomsgrupper, Norge Lunge Nyfødt Kreft Hjerte-kar Lever Psykisk Men, Siv, det har jo ikke skjedd noen vesentlig endring i forekomst av psykiske lidelser. Ikke i USA, ikke i Europa, ikke en gang i vårt rike og lykkelige Norge. Andre NCD

108 Men, Erna, vi har jo heller ikke noen gang i stor skala, systematisk og befolkningsrettet forsøkt å forebygge dette. Tenk på den enorme sykdomsbyrden! Tenk på kostnadene! Tenk på frafallet i videregående! Tenk på alle barna! Tenk på all lidelsen! Og vi har ikke gjort noen ting ingen ting, Erna! for å forebygge det. Du må innrømme det, Erna, vi har begge forsømt

109 Du vil altså forebygge. Mener du at vi skal finne dem som sliter og sette inn tiltak tidlig for dem, da?

110 Nei, Erna! Rett nok kan det være god forebygging for den enkelte å finne dem tidlig. Men jeg tror ikke at det er den smarteste måten å gjøre det på. Langt i fra..

111 Hva skal vi gjøre da, da?

112 Jeg tror vi trenger et krasjkurs i forebygging, jeg, Erna!

113 Ok, det skal dere få! Mr. Holte Crash course leader

114 Forebygging Tiltak som settes inn før folk blir «syke» Reduserer antall nye tilfeller av sykdom 170

115 To hovedstrategier Helsefremmende styrker: Robusthet («Resilience») Trivsel og velvære Positiv psykisk helse Regulere følelser Tenke fornuftig Sykdomsforebyggende: reduserer: Antall nye tilfeller («insidens») av sykdom...snarere enn å styrke helse og trivsel. Koordinere sin atferd med andre Mestring sosiale utfordringer snarere enn å redusere symptomer og sykdom

116 Ulike tiltaksnivå fra universelle til behandling Tilpasset fra Mrazek og Haggarty, 1994

117 Kilde: Helseregnskap, SSB, 2018 Forebygging omfatter: Folkehelseinstituttet, Utredningsvirksomhet, forskning m.m., Tannhelsetjenesten, Folkehelse, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Helsedirektoratet. Forebygging i kommunen, helsestasjons- og skolehelsetjeneste og «annet forebyggende helsearbeid». behandling

118 Geoffrey Rose s forebyggingsparadigme Hvis sykdomsrisikoen er utbredt (f. eks. depresjon eller muskelskjelett), er virkemidler som reduserer risiko for hele befolkningen mer effektive i å redusere sykdomsbyrde enn det høy-risiko-tilnærminger er - der virkemidlene er siktet inn mot bare de individene som har en betydelig forhøyet risiko for å få sykdommen. Geoffrey Rose Rose, 1992

119 Geoffrey Rose s forebyggingsparadigme Fordi: Jo mer sykdomsratene øker fortløpende med økende grad av å bli utsatt for risikofaktoren, desto mer vil de med bare litt hevet risiko bidra med sykdomstilfeller til den samlete sykdomsbyrde, sammenlignet med det mindre antallet individer som er utsatt for høy risiko vil gjøre. Geoffrey Rose Rose, 1992

120 Rose s forebyggingsparadigme Effektstørrelse Effektstørrelse Forskyvning av hele befolkningen til en lavere risikokategori når flere enn å forskyve individer med høy risiko til en lavere risikokategori

121 Rose, 1992 Forebyggingsparadokset En liten endring av risikofordelingen i befolkningen som helhet kan gi større fordeler for befolkningen som helhet, men kan gi lite til de mange enkeltmenneskene i midten av fordelingen, og kan derfor komme til å virke mindre attraktivt for dem og for politikere.

122 Nå må vi bruke det vi har lært, Erna, og legge frem en plan, du og jeg.

123 Jeg har en plan!

124 «Jensen Solbergplanen for å fremme psykisk helse, forebygge psykiske lidelser og få en mer fornuftig samfunnsøkonomi»

125 1. Invester i å styrke positiv psykisk helse, robusthet og trivsel fremfor å prøve å forebygge spesifikke psykiske lidelser! Holte, 2017

126 Du mener å bygge opp befolkningens mentale evner; evnen til å regulere følelser, tenke fornuftig, koordinere sin atferd med andre og møte sosiale utfordringer Slik britiske toppforskere anbefalte den britiske regjeringen allerede i 2008? Forsightrapporten, Jenkins et al., 2008

127 og at vi bør lære av suksessen vi hadde med å forebygge hjertekarlidelser, hjerneslag og andre fysiske sykdommer? Å satse på helsefremmende tiltak fremfor å forsøke å forebygge spesifikke sykdommer? Kilde: Norgeshelsa

128 Kilde: Norgeshelsa Døde per personer Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) år Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) år Iskemisk hjertesykdom (I20-I25) 80+ år Hjerneslag (I60-I69) år Hjerneslag (I60-I69) år Hjerneslag (I60-I69) 80+ år År Ja.

129 Rose, 1992; Mackenbach et al Prioriter tiltak rettet mot den store del av befolkningen som har lav og middels risiko, fremfor den lille delen med høy risiko!

130 Du tenker på det som Geoffrey Rose sa, at hvis sykdommen er utbredt, bør vi satse på tiltak rettet mot alle, uavhengig av risiko? Rose, 1992; Mackenbach et al. 2011

131 og på den nederlandske forebyggingsguruen, Johan Mackenbach, som etter å ha gjennomgått alle vellykkete forebyggende tiltak i Nederland fra , konkluderte at ¾ av effektene kunne tilskrives universelle tiltak?

132 Ja!

133 3. Prioriter det vi kan gjøre noe med fremfor det vi skulle ønske vi kunne gjøre noe med! Holte, 2017

134 Du mener vi skal konsentrere oss om de vanlige psykiske lidelsene som depresjon, angstlidelser og alkoholmisbruk, som er det som skaper mest lidelse og er dyrest for kommunen og som vi faktisk kan hindre at oppstår, fremfor de alvorligste lidelsene som psykoser, alvorlige personlighets- og utviklingsforstyrrelser som vi faktisk ikke vet hvordan vi skal forebygge? Muños et al, 2013; Cuijpers et al., 2009

135 Ja!

136 Heckman, Invester i små barn før alle andre!

137 Du har lest artikkelen til nobelprisvinneren i økonomi, James Heckman i Science (2006), der han viser at jo tidligere i livet vi investerer i psykisk helse, desto mere får vi igjen for pengene? Heckman, 2006

138 Jaaa.

139 Barn er bedre enn bank og børs! Nobelprisvinner i økonomi, James J. Heckman, 195

140 Heckman, James J. (2006). " Skill Formation and the Economics of Investing in Disadvantaged Children, Science, 312(5782):

141 5. Prioriter tiltak utenfor fremfor innenfor helsetjenestene! Marks et al., 2000

142 Du sikter til professor David Marks (2000) sine beregninger fra University of London, som viser at i høyinntektsland som vårt med god utbredelse av helsetjenester, har enda bedre helsetjenester knapt noen virkning på folkehelsen? Marks et al., 2000

143 Nettopp! Helsetjenestene produserer jo ikke helse. De reparerer den, de! Helse produseres der folk lever livene sine, det - i livmoren, familien, barnehagen, skolen, arbeidsplassen, kultur og idrett. Det er der vi må sette inn innsatsen, ikke i helsetjenestene.

144 6. Sats på å endre kommunens nivå av positiv psykisk helse og psykiske plager fremfor å telle antall tilfeller av psykiske lidelser! Holte, 2017

145 Du syns vi skal lære av alkoholforskningen? Akkurat som nivået av alkoholinntak i kommunen bestemmer hvor mange misbrukere og alkoholskader du får, kan nivået av psykiske plager i kommunen avgjøre hvor mange tilfeller av psykiske lidelser de får? Skog, 2000; Nordström & Skog, 2001

146 Ja, den mest effektive måten å få ned antallet alkoholskader på, er jo å redusere kommunens nivå av alkoholinntak. Tilsvarende kan den meste effektive måte å redusere antallet tilfeller av psykiske lidelser være å redusere kommunens nivå av psykiske plager. Skog, 2000; Nordström & Skog, 2001

147 Kommunens nivå av angst og depresjon? Skog, 2000; Nordström & Skog, 2001

148 Ja, ordføreren skal vite hvor mange barn som er redde og deprimerte. Det står i Folkehelseloven fra 2012, det. Der står det at kommunen - ikke bare kommunens helsetjenste - skal ha oversikt over helsesituasjonen i kommunen. Lov om folkehelse, 2012/2013

149 Det står eksplisitt i loven at den også gjelder for psykisk helse Lov om folkehelse, 2012/2013

150 Tror du ordførerene i Nordland vet hvor mange barn i kommunene deres sin som er deprimerte, Erna?

151 Det vet jeg vel. Jeg har da lest Heiervang mfl. 2007; Sund mfl.2011; Wichstrøm, 2012 og Mykletun fl Skolebarn, 7 12 år: 1-2%, ungdom år: 1 7%. 15- åringer: 2,6 % MDD, 1 % kronisk depresjon (dystymi), 6 % lett depresjon. Ordfører Ida Marie Pinnerød (Ap) Bodø

152 Men det er tall for hele landet, Marie ikke for Bodø. Du må finne ut hvordan det er i Bodø, Marie!

153 7. Prioriter tiltak ut fra kostnadseffektivitet fremfor alvorlighetsgrad og effektstørrelse!

154 Rose s forebyggingsparadigme Effektstørrelse Effektstørrelse Forskyvning av hele befolkningen til en lavere risikokategori når flere enn å forskyve individer med høy risiko til en lavere risikokategori

155 Du tenker på Opptrappingsplanen for psykisk helse ( )? Der vi brukte 30 millarder 1998-kroner, uten noen gang, verken før, under eller etter, å vurdere hvilke tiltak som var mest lønnsomme?

156 Ja! Selv i verdens rikeste land, må vi faktisk bry oss om det koster 1 krone å spare 100 kroner eller 100 kroner og spare 1 krone.

157 Rådmann Randi Gregersen, Sortland Heeeelt enig!!!

158 Jensen Solbergplanen for å fremme psykisk helse, forebygge psykiske lidelser og få en mer fornuftig samfunnsøkonomi

159 Jensen-Solberg-planen for å fremme psykisk helse, forebygge psykiske lidelser og få en mer fornuftig samfunnsøkonomi Holte, A. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Helsefremmende før sykdomsforebyggende 2. Universelle tiltak før høyriskogrupperettete 3. Hva vi kan gjøre noe med før hva vi ønsker 4. De første leveårene før alle andre 5. Utenfor fremfor innenfor helsetjenestene 6. Belastningsnivå foran antall tilfeller 7. Kostnadseffektivitet før alvorlighetsgrad og effektstrørrelse

160 Men har vi noe kunnskap om forebygging virker? Ordfører Rune Edvardsen (Ap) Narvik

161 Vi har massevis av kunnskap, Rune! La oss begynne med spedbarna på helsestasjonen?

162 Helsestasjonen

163 A big head dragging around with a little body Per Nyfødt

164 Utenpå hodet: Ansikt

165 Inne i hodet: en umoden hjerne

166 Max synsskarphet: 30 cm

167 Preferanse for kontrast, bevegelse

168 Blikkontakt

169 Smil

170 Smil

171 Mimikk

172 Gråt: Svært variert, komplisert lydmønste

173 Gurgling utløser lyst stemmeleie hos foreldre

174 Selvregulering: Nok er nok

175 Når mor er deprimert

176 I England har de vist at hjemmebesøk fra helsesøstre som er trenet i å behandle barselsdepresjon 5 dagers kurs beskytter sped- og småbarns psykiske utvikling ved at de reduserer antall nye depresjoner hos nybakte mødre med 30 % sammenlignet med tradisjonell helsestasjonstjeneste. Brugha et al., 2011

177 Nå må vi få Helsedirektoratet til tydelig å anbefale rutinemessig kartlegging av depresjon og oppfølging av alle nybakte mødre i to år for å fange opp og forebygge depresjon i svangerskap og barseltid. Jeg skjønner ikke hva de nøler for. Stein et al., 2018; Brugha et al., 2011

178 Men effektstørrelsene er små, ikke sant? Brugha et al., 2011

179 Ja, jeg tror det.

180 La oss gå til barnehagen. Hva vet vi fra den arenaen? Ordfører Jann-Arne Løvdahl (Ap) Vefsn

181 Barnehagen

182 Massevis, Jann-Arne. Vi har jo nå flere store prospektive langtidsundersøkelser der vi har fulgt flere titusener av barn på effekten av høykvalitetsbarnehager og de beste er fra Norge.

183 som gjør en barnehage god, Siv?

184 I Norge er det voksen-barnrelasjonen som teller. Den forklarer hele 40 prosent av forskjellene mellom barnehagene våre. i barnas psykiske helse

185 God voksen-barn-relasjon gir bedre språkutvikling, mindre atferdsvansker, mindre angst, mindre depresjon, mindre aggressivitet og mindre irritabilitet.

186 Endring i tapte helsjusterte leveår (DALY) etter sykdomsgrupper, Norge Lunge Nyfødt Kreft Hjerte-kar Lever Psykisk Aller sterkest er effekten av god voksen-barnrelasjon på barnas tilpasning og skolemodenhet Andre NCD

187 Hva? Jeg trodde det var de strukturelle faktorene som var viktigst voksenandelen, pedagogandelen, stabiliteten, de pedagogiske programmene og utearealene osv.

188 Nei, i Norge er sammenhengen mellom strukturell kvalitet og barnas fungering svak. Barnas fungering henger i liten grad sammen med de strukturelle kvalitetsindikatorene.

189 Men er det ikke sant som noen psykologer sier, at det er skadelig å begynne tidlig, f. eks. midt i tilknytningsutviklingen mellom 1 og 2 år?

190 Nei, Erna, ikke Norge. Tidspunkt for oppstart i barnehage har ingen betydning verken for senere skolepresasjoner eller atferdsutvikling.

191 Hverken sårbare barn eller andre barn har mer symptomer på språkvansker, atferdsvansker, angst eller depresjon ved 1,5 år om de har startet tidlig (9-12 mnd.) enn om de har startet ved vanlig alder (13-18 mnd).

192 Og det er heller ingen forskjell ved 5 år mellom barn som startet i barnehagen før og etter 12 måneders alder. Gutter med start etter at de var 18 måneder, har faktisk noe mer angst og depresjon og noe svakere språk ved 5-år enn gutter som startet før de var 18 måneder gamle.

193 Og jenter som startet før de var 18 måneder, er mer tilpasset/skolemodne ved 5 år enn jenter som startet etter at de var 18 mnd.

194 Men lange dager er vel skadelig, f. eks. en full arbeidsdag?

195 Nei ikke det heller. I Norge er det ingen tegn til at barn som er en hel arbeidsdag i barnehagen er mer irritable, rastløse eller aggressive enn dem som er der kortere.

196 Folkehelseinstituttet finner ingen forskjell på barn som ved 18 måneders alder var i barnehage mindre enn 25 t/uke, t/uke, og mer enn 40 t/uke og psykisk og språklig funksjon ved 5 års alder.

197 Zachrisson mfl.s søskensammenligninger der mødre til barn i Norge rapporterte på en rekke standardinstrumenter på oppmerksomhetsforstyrrelser, atferdsvansker og aggresjon da barna var 1 ½ og 3 år, viste heller ingen vesentlige forskjeller mellom barn som var opp til 40 timer i barnehagen og dem som var der kortere.

198 Se her på Her står det at gode barnehager beskytter barn mot psykiske vansker. Er det virkelig sant?

199 Ja, ta f. eks. Zachrisson & Dearings undersøkelse fra De fulgte barn fra de begynte i barnehagen 1 ½ år gamle, foreløpig opp til treårs alder. De fant at høykvalitetsbarnehager beskytter barn fra lavinntektsfamilier mot angst og depresjon når lavinntekts-familiens økonomi skrubber.

200 Det betyr jo at barnehagene våre virker både beskyttende og sosialt utjevnende samtidig!

201 Ja, barnehagebarns psykiske helse blir ikke på samme måte som før avhengig av svingninger i familiens økonomi.

202 Se! Er det ikke fantastisk, Siv?

203 Beskytter barn i lavinntektsfamilier mot angst og depresjon når inntekten skrubber Barnehagene, barnehagene, barnehagene! 263

204

205 Men da er vel alt såre vel i barnehagene våre da, Siv?

206 Nei, Erna! For sårbare barn med nevrobiologisk risiko, f. eks. for tidlig fødte, er bildet et helt annet og mye mer nyansert!

207 Sitt ned, Siv! Det har vi ikke tid til å gå igjennom i dag! Nordlendingene får lese power pointen vår, så vil de skjønne at bildet ikke er så enkelt som vi har sagt til nå

208 Ok, med de sårbare barna i mente, la oss oppsummere det vi vet om høykvalitetsbarnehagens virkning på barn flest.

209 Høykvalitetsbarnehager Oppsummert Styrker tenking og sosial mestring Beskytter mot psykiske lidelser Bedrer skoleprestasjoner Sterkest effekt på vanskeligstilte God effekt også for bedrestilte Stabiliserer vanskelige livsperioder Reduserer sosial ulikhet i helse Langtidsvirkning opp til tenårsalder (prospektivt) Kanskje voksen utdanning, sysselsett., sosiale tjenester (retrospektivt) Samfunnsøkonomisk lønnsomt: Snitt = +1,8 mill NOK/barn (USA) Alder ved oppstart (1,2,3 år) uten betydning Høy eksponeringsmengde (= timer) ikke skadelig Kvalitet eneste som teller for barna og samfunnet Jaffe et al, 2011; Sylva et al, 2011; FHI, 2011; Havnes & Mogstad, 2010; Pianta, 2009; Lekhal et al, 2011/12, Zachrisson et al, 2013; Duncan & Sojoumer, 2013; Campbell et al, 2014; Zachrisson & Dearing,

210 Endring i tapte helsjusterte leveår (DALY) etter sykdomsgrupper, Norge Lunge Du skjønner det nå, Erna, at vi virkelig burde gå sammen og satse på å utdanne verdens beste barnehagelærere. Nyfødt Kreft Hjerte-kar Lever Psykisk Andre NCD

211 Endring i tapte helsjusterte Fire i matte? leveår (DALY) etter sykdomsgrupper, Norge Lunge Nyfødt Kreft Hjerte-kar Lever Psykisk Andre NCD

212 Så, så! Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H)

213 Men hvordan er det med effektstørrelsene?

214 Litt små.

215 La oss gå til skolen nå! Ordfører Siv Dagny Aasvik (AP) Hadsel

216 Skolen