Registreringsrapport

Transkript

1 S.nr. 14/ januar 2014 Registreringsrapport Med funn av nyere tids kulturminner. Ombygging av høyspentlinje, Langbakken til Kampenhaug. Eidsvoll kommune Kristin Orvik Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 Innhold Innledning... 2 Funnoversikt... 2 Landskap og kulturmiljø... 3 Berørte gårder... 4 Detaljkart... 5 Faste funn/løsfunn... 6 Oldsaksfunn på de berørte gårdene... 7 Metode... 7 Overflateregistrering... 7 Funn Gjerde/innhegning, 181/4 Kampenhauglien, 176/9 Habbarstad nordre.. 9 Vedlegg: Fotoliste Kartliste Litteraturliste Registreringsskjema nyregistreringer (fra Askeladden)

3 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er ombygging av høyspentlinje på gbnr 178/1, 179/1, 180/1, 181/4 med flere, Eidsvoll kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. kml 10. Registreringen ble gjennomført av Kristin Orvik i den 25.november Det ble registrert ett nyere tids kulturminne. Det ble benyttet 6,5 timer i felt og 8,5 timer til for- og etterarbeid, til sammen 15 timer. Funnoversikt ID.nr Kulturminnetype Vernestatus Beskrivelse Datering Gbnr./navn Gjerde/innhegning Ikke fredet F1 Veifar, F2 Steingjerde, F3 Steinstreng Nyere tid 181/4 Kampenhauglien, 176/9 Habbarstad nordre 2

4 Landskap og kulturmiljø Figur 1: Oversiktskart med trasè avmerket med sort stiplet linje. 3

5 Berørte gårder Oversikt over gårder berørt av reguleringsplanen ØK-kart Gårdsnr. /-navn. Bruksnr./-navn CS Habbarstad nordre 9 Habbarstad nordre CS Brøstad søndre 1 Brøstad søndre CS Brøstad nordre 1 Brøstad nordre, 4 Brøstad nordre, 11 Langbakken, 22 Granhaug, 41 Nabbebakken CS Ljødal 1 Ljødal, 2 Ljødal CS Habbarstadbakken 4 Kampenhauglien Traseen for ombygging av høyspent følger den eksisterende høyspentlinja fra Langbakken til Kampenhaug. Kampenhaug ligger ca. 150 meter høyere i terrenget enn Langbakken. Vegetasjonen under høyspentlinja er hugget ned, området ellers er bevokst med barskog, småbusker og lyng. Terrenget er hovedsakelig kupert med mye bergknauser, men med et par flate myrpartier. Foto 1: Midtre del av trasen. Sett mot øst. 4

6 Detaljkart Figur 2: Kart med nærmeste kulturminne markert, og trasè avmerket med sort stiplet linje. Lok ligger til høyre på kartet. Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt eller gi informasjon om aktivitet området eller gården der har vært knyttet til. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavn Habbarstad nordre og Habbarstadbakken er utskilt fra Habbarstad. Gården er første gang nevnt i skriftlige kilder i et brev fra 1349 (Diplomatarium Norvegicum). Navnet består av to ledd Habbar, som kommer fra mannsnavnet 5

7 Hagbard, og stad, av stadir. Gårder med stadir endelse ble i hovedsak ryddet mellom år 400 og 1000, og endelsen opptrer ofte sammen med personnavn. 1 Brøstad søndre og nordre er skilt ut fra Brøstad. Vestre Brautastodum er nevnt i et brev fra 1349 (Diplomatarium Norvegicum). Navnet består av to ledd Brø, tidligere Braut, avledet av brjóta, bryde i betydningen vei, bakke, bakkekant, brink og stad, se over. Ljødal er nevnt skriftlig i 1593 som Liødell. Navnet kan komme av elvenavnet Lýa og dal, som beskriver terrenget Habbarstad søndre, nedre og nordre. Udt. basta">ha2b-basta. -- a Hagbarstodum DN. V 165, 1349 i Habbardzstadhom ">RB.429. Aapelstad (!) Habordstad NRJ. I 18. Habillstadt St. 96.Habelstadt, Habbilstadt Hobelstad /2, 1/1, 1/1. Haberstad1617. Habberstad 1666.Hagbarðsstaðir, af Mandsnavnet Hagbarðr, se Ullensaker GN Hagbarðsstaðir, af Mandsnavnet Hagbard (Hagbarðr), der ikke forekommer ret ofte i Norge i MA., men sees at have været nok saa udbredt i 16de Aarh.; ikke faa Stedsnavne deraf Brøstad søndre og nordre. Udt. brø1ssta. -- ibrautastodum (vestre) DN. V 165, 1349 i Brautastadhum (vestre)dn. I 337, 1378 Brautastadir (Nom.; vestre) DN. I 369, 1386 afbrøytastadom (østre) RB Brautestat Brødestad NRJ. I18. Brødstadt Brodstadt /4, 1/1. Brustad Brud-stad 1723.Brautastaðir skrives ogsaa en Gaard i Nannestad (GN. 62). Jegforstaar ikke Navnet. Det kunde opr. have lydt Brautarstaðir, hvori 1steLed var Gen. af braut f. (Indl. S. 45); men ingen af dette Ords kjendte Be-tydninger gjør det skikket til Sammensætning med staðir. Et Elvenavn 180. Ljødal. Udt. jø2e. -- Liødell /4. Liødull 1617.Liødal Liødahl 1723.Mulig Lýudalr, af det ovfr. omtalte Elvenavn Lýa; Gaarden ligger ikort Afstand fra denne, ved en liden ned til den løbende Bæk. Jeg er dogikke sikker paa, om denne Forklaring er lydlig mulig Habbarstadbakken. Udt. ha2bbastabakken. Se GN Faste funn/løsfunn Det er ikke registrert mange kulturminner i området. Det nærmeste kulturminnet er ID Gravfelt med 11 gravminner, hvorav ni er rundhauger og to er steinlegginger. Gravfeltet ligger 750 meter sørvest for vestlig ende av traseen. 1 Harsson, M

8 Oldsaksfunn på de berørte gårdene Det er funnet oldsaker på gården Habberstad (gbnr 176). C- nr./r. nr Skår av den krummete side av kleberkar. Opphengingshull i ene ende viser sekundær anvendelse. Hullet er boret fra begge sider. Rester av nok et hull, i kanten vel 1 cm fra første. På utsiden er to rette linjer vinkelrett på hverandre samt en del avskalling ved opphengingshullet. St.mål 8,5 cm, t. fra 1-1,8 cm. F. av Åsmund Wolden under arbeid i grønnsakhave våren 1983, på Snekkervolden u. Det er tidligere funnet en del brente stein på stedet. Innkommet ved Eidsvoll historielag Utdrag fra Universitetets tilvekstkatalog Funnsted Datering a) Et tveegget Sværd, hvis øvre Hjalts Knap er usædvanlig formet, flad ovenpaa, lige tyk og bred som Hjaltets nedre Del, men kun halv saa lang; Klingen ca. 28" l. b) 11 Pilespidser, hvoraf een (afbildet fig. 22) har ualmindelig Form, med Fal, firkantet Stamme og tvert afskaaren Ende. c) 3 Knivblad. d) 2 smaa Stykker af Jern af uvis Bestemmelse, det ene sandsynlig en til et Hængelaas hørende Bøile. F. paa 3 forskjellige Steder i en tidligere stærkt udpløiet Haug ; paa alle 3 Steder var der brændte Ben Habberstad N.(176/20), Langset s. Eidsvoll p.k. Akershus. Gravfund fra fra Gaarden Haberstad i Eidsvold Pgd., Akershus Amt: yngre Jernalder Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier osv. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen er også et planleggingsredskap for den videre undersøkelsen. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. 7

9 Foto 2: Østre del av traseen. Lok ligger ned i dalsøkket. Sett mot vest. Funn I østre ende av traseen ble det gjort funn av en nyere tids lokalitet (173747). Den består av ett veifar og to steinstrenger. Kulturminnene kan knyttes til drift av gården, for eksempel i forbindelse med dyrkning eller beite. 8

10 Gjerde/innhegning, 181/4 Kampenhauglien, 176/9 Habbarstad nordre Lokaliteten ligger sørvest for bygninger tilhørende Kampenhauglien gård, i et lite dalsøkk omkranset av skog og utmark. F1 Veifar strekker seg fra en moderne vei og bygning i nordvest, og nedover en skråning til et flatt område i bunnen av dalsøkket. I den nordlige delen av denne flaten ligger F3 i nord og F2 i vest. Flaten er bevokst med gress og skiller seg tydelig fra vegetasjonen på utsidene av F2 og F3, som består av lyng og trær. Sør på flaten er berg synlig i dagen og Figur 3: Oversikt over lokalitet , med F1, F2 og F3 avmerket. 9

11 østlig del av flaten er bevokst med unge løvtrær. Det er usikkert om flaten har vært dyrket eller blitt ryddet for beite. Området har tydelig vært brukt i moderne tid, men det er uvisst når veifaret og steinstrengene ble anlagt. F1 Veifar Mål: bredde mellom 1,7 og 2,5 meter, omtrent 65 meter lang. Strukturbeskrivelse: Veifaret strekker seg i en vid sving og har en nord-nordøstlig til sør-sørvestlig orientering. Svingens ytterside er mot øst. Vestlig del av veifaret er fylt ut, mens det er hugget ned i landskapet i øst. Det går fra bebyggelsen på Kampenhauglien og ned mot F2 og F3. Veifaret er tydeligst markert der terrenget heller mest, mot bunnen flater terrenget ut og sporene etter veifaret er mer usikre. Her går veifaret over i en sti som deler seg. En del fortsetter mot sør mot et tregjerde med en port, en del mot sørvest over en kavlebro mot utmark og myr, og en del nordvest mot F2 og F3. En sti går også fra midten av svingen i veifaret og mot et tregjerde i øst. Veifaret ser i dag ut til å være brukt for å forflytte kveg mellom gårdsbebyggelsen og områdene nedenfor. Det var på flaten ved F2 og F3 mange dyrespor og på dagen registreringen ble foretatt oppholdt de seg på en eng ved gårdsbebyggelsen. Foto 3: Midtpartiet og øverste del av F1 Veifar. Øverst sees en av gårdbygningene og til høyre deler av en sti som leder forbi et tregjerde og mot skogen i øst. 10

12 F2 Steingjerde Mål: lengde 12 meter, bredde 3 meter. Strukturbeskrivelse: F2 ligger i et naturlig søkk mellom to bergknauser i øst og vest. Området sør for steinstrengen er ryddet og bevokst med gress, mens det i nord vokser lyng og småtrær. Dette området er ganske fuktig. F2 består av tettpakket rundkantet stein med en diameter på mellom 10 og 60 cm. Toppen er dekket av kvist og mose. Gjerdet er noe utflytende, spesielt i nord. Det flate partiet på toppen er 1,5 meter bred, mens den største utstrekningen er på 3 meter. I sør er det mange dyrespor og et dyretråkk går over steingjerdet helt i vest og fortsetter videre nordover. Foto 4: F2 Steingjerde. Sett mot vest. Foto 5: F2 Steingjerde. Sett mot nordvest. 11

13 F3 Steinstreng Mål: opp til 45 meter lang. Strukturbeskrivelse: Stein i variert størrelse er lagt delvis oppå berg i en nord-sør gående hylle, vest for flaten. Stein på opp til 70 cm. i diameter ligger i bunn, mens det på toppen ligger stein med en diameter på 10 cm. Strengen er dekket av ryddet kvist og mose. Sør for strengen er det gravd en grøft. 0-4 meter fra sør: Steinstrengen er lav, med mindre stein og dekket av mose meter fra sør: Strengen er bygd opp og ligner en mur/gjerde. Steinen er delvis lagt oppå en naturlig berghylle meter fra sør: Strengen er i stor grad dekket av mose og gress. Gjennomsnittlig diameter på stein er 30 cm meter fra sør: Noe stein er ryddet inntil en naturlig bergvegg. Steinen er dekket av mose og gress og det er ryddet kvist i hauger. Det er usikkert om den ryddete steinen følger en sammenhengende streng. Øst for strengen, på flaten bevokst med gress går det et dyretråkk med nord-sørlig orientering. Foto 6: Midtre del av F3 Steinstreng. Sett mot nord. 12

14 Vedlegg: Fotoliste Foto 1: Midtre del av trasen. Sett mot øst Foto 2: Østre del av traseen. Lok ligger ned i dalsøkket. Sett mot vest. 8 Foto 3: Midtpartiet og øverste del av F1 Veifar. Øverst sees en av gårdbygningene og til høyre deler av en sti som leder forbi et tregjerde og mot skogen i øst Foto 4: F2 Steingjerde. Sett mot vest Foto 5: F2 Steingjerde. Sett mot nordvest Foto 6: Midtre del av F3 Steinstreng. Sett mot nord Kartliste Figur 1: Oversiktskart med trasè avmerket med sort stiplet linje Figur 2: Kart med nærmeste kulturminne markert, og trasè avmerket med sort stiplet linje. Lok ligger til høyre på kartet Figur 3: Oversikt over lokalitet , med F1, F2 og F3 avmerket. Funnene er ikke målt inn og kartet er derfor kun omtrentlig Litteraturliste Harsson, M Gardsnamn som kjelde i bygdehistoria, I: Knut Sprauten (red.), Å kallast med sitt rette namn. Oslo: Norsk lokalhistorisk institutt. 13

15 Registreringsskjema nyregistreringer (fra Askeladden) 14