Registreringsrapport

Transkript

1 Forside Ok! S.nr.12/ januar 2014 Registreringsrapport Med funn av nyere tids kulturminner. Solliveien 45 A gbnr 11/4 dispensasjon for bygging av skogsbilvei i LNF område Asker kommune Kristin Orvik Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 ØKONOMISK SAMMENDRAG Solliveien 45 A gbnr 11/4 dispensasjon for bygging av skogsbilvei i LNF område SAKSNR OG NAVN 12/17476 KOMMUNE Asker TILTAKSHAVER Krisian Bakke GÅRDSNR. OG NAVN BRUKSNR. OG NAVN 11 Jøssong 4 Bakke UNDERSØKELSEN ER UTFØRT AV DATO/ PERIODE TYPE ARBEID TIMER Kristin Orvik Forarbeid Registrering 8, , Etterarbeid 9 SUM 18,5 FUNN ASKELADDEN IDNR. INGEN FUNN FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER x FUNN AV IKKE AUTOMATISK FREDET ID ID ID UTVIDET REGISTRERING UTGRAVD NATURVITENSKAPLIGE PRØVER ANTALL 2

3 Innhold Innledning... 4 Funnsammendrag... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 6 Gårdsnavnsbeskrivelse... 6 Tidligere funn på den/de berørte gården/gårder... 7 Automatisk fredete kulturminner... 7 Gjenstandsfunn... 7 Metode... 7 Overflateregistrering... 7 Undersøkelsen... 8 Funn... 8 Askeladdens idnr Kullfremstillingsanlegg fra nyere tid på Jøssong gbnr. 11/ Askeladdens idnr Kullfremstillingsanlegg fra nyere tid på Jøssong gbnr. 11/ Askeladdens idnr Kullfremstillingsanlegg fra nyere tid på Jøssong gbnr. 11/ Gjenregistrerte kulturminner Askeladdens idnr Veifar fra førreformatorisk tid på Jøssong gbnr. 11/ Konklusjon Vedlegg Fotoliste Kartliste Litteraturliste Nyregistreringer i Askeladden, skjema

4 Innledning Bakgrunn for registreringen av automatisk fredete kulturminner er anleggelse av skogsbilvei på Jøssong gbnr. 11/4 i Asker kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. Kml 10. Registreringen ble gjennomført av Kristin Orvik i perioden Funnsammendrag Id.nr. Kulturminnetype Vernestatus Beskrivelse Datering Gnr./navn Kullfremstillingsanlegg Nyere tid Kullmile Nyere tid 11 Jøssong Kullfremstillingsanlegg Nyere tid Kullmile Nyere tid 11 Jøssong Kullfremstillingsanlegg Nyere tid Kullmile Nyere tid 11 Jøssong 9542 Veganlegg Automatisk fredet Hulvei Førreformatorisk tid 11 Jøssong Områdebeskrivelse Berørte gårder: Gnr./navn Bnr./navn 11 Jøssong 4 Bakke Foto 1: Vestlig del av planområdet, tatt mot nordøst. Traseen var merket med oransje. 4

5 Figur 1: Oversiktskart. Planområdet er markert med rødt. 5

6 Skogsbilveien skal gå fra skytterhytten (Solliveien90) i nordøst til et lagerområde på ca. 12 x 12 meter i sørvest. Lageret skal ligge omtrent 150 meter øst-nordøst for Langemyr. Traseen følger tidvis turstier og går gjennom granskog med kupert terreng og en del synlig berg. Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt eller gi informasjon om aktivitet området eller gården der har vært knyttet til. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldste skriftlige navnbeleggene gir sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Gårdsnavnsbeskrivelse Jøssong kan ha hatt den opprinnelige formen Hjasavangir med betydningen Harevoldene. Jøssong er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1346 i DN (Diplomatarium Norvegicum). Utdrag fra Rygh: 11. Jøssong. Udt. jø2ssång. -- i Hiashunghum DN. IV 243, 1346 i Hioshunghum DN. IV 244, 1346 a Jossondum DN. IV 485, 1396 i Jossongom DN. IV 512, 1399(paat. Hiossungh). Jossem Jessungh Jøssung /1. Underbrug 1700: Rud. Det samme Navn synes man at have i Hjøsvang i Hafslo, udt. Jøssvongo (Dat. Flt.), skr. i Hiossuangre BK. 38 b, Hiessewang DN. VI 832, 1570 Ogsaa Navnet her i Asker har efter de ældste Vidnesbyrd opr. havt Hj-. 1ste Led turde være det hjasi, man har antaget som Sideform af heri, Hare (jfr. Folkesprogets Jase); den opr. Form kunde isaafald tænkes at have været Hjasavangir, Harevoldene, hvori da 2den Stavelse tidlig maatte være sløifet i Udtalen. At -vangir kunde være gaaet over til -ungar, som man har allerede i de ældste Skriftformer her, var ikke u- tænkeligt. Det er muligt, at Jøssanger, udt. Jøssaang, i Strand i Ryfylke er samme Navn. Den samme Form af Dyrenavnet synes at forekomme i Jasevold, Gaardnavn i Stordalen paa Søndmør. 6

7 Tidligere funn på den/de berørte gården/gårder Automatisk fredete kulturminner Sør for og parallelt med traseen for skogsbilvei går et veganlegg (ID 9542). Et rydningsrøysfelt med seks røyser (ID 29413) ligger øst på gbnr. 11/4. 90 meter sør for østre del av traseen for skogsbilvei. Askeladdens idnr. Funntype Datering Gårdsnr./- navn 9542 Veganlegg Førreformatorisk tid 11 Jøssong Rydningsrøyser Uviss tid 11 Jøssong Gjenstandsfunn C.nr. Beskrivelse Illustrasjon En 5 cm. lang Flintflekke, noget tillhugget i Kanterne, dog tilsyneladende ikke til noget bestemt Brug, f. paa Hjøsong i Asker Spydspids af Jern fra yngre Jernalder, 32 cm. lang, lig NO. 522 og ligesom denne damasceret næsten i hele Bladets Længde. Bladets største Bredde 4,1 cm. Er temmelig rustet. F paa Hjøssong i Asker Sogn og Pgd., Akershus Amt, i en Gravhaug, tilligemed "nogle Potteskaar (vel af et Kleberstenskar) og nogle mindre Spidser". Gave fra Kjøbmand M. Helseth. Metode Overflateregistrering I skog og utmark blir området befart til fots og gjennomgått systematisk visuelt for å se etter synlige kulturminner som gravhauger/røyser, steinstrenger, kullgroper, tjæremiler, tufter, hulveier osv. Kulturminnene vil fortegne seg som fordypninger, forhøyninger eller som steinansamlinger der størrelse, beliggenhet og form kan gi informasjon om den aktiviteten som har vært i området. Undergrunnen blir sondert ved hjelp av jordbor, en ca. 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av undergrunnen. Overflatebefaringen er også et planleggingsredskap for den videre undersøkelsen. Områdets topografi, undergrunn og plassering i forhold til kjente funn i nærområdet vurderes. Aktuelle lokaliseringsfaktorer varierer etter landskapsutnyttelse og erverv til forskjellige tider, og landskapet kan ha forandret seg mye frem til i dag. 7

8 Undersøkelsen Traseen for den planlagte skogsbilveien ble gått opp og området ble overflatebefart. Det ble gjort funn av tre kullmiler i eller i nærheten av traseen. I tillegg ble deler av ID 9542 gjenregistrert. Funn Det ble gjort funn av tre kullmiler (ID , og ) i eller langs traseen for skogsbilvei. De har ulik utforming, men ble alle brukt i kullproduksjon og dateres til nyere tid. De eldste kullmilene i Norge har en datering til tallet og de yngste er fra 1940-tallet. 1 Det er ikke sent inn kullprøver fra milene og de er derfor ikke nærmere datert. De er ikke målt inn med GPS og kartene er dermed omtrentlige. Figur 2: Oversiktskart med kullmiler markert med grå. 1 Jacobsen og Follum 2008:175 8

9 Askeladdens idnr Kullfremstillingsanlegg fra nyere tid på Jøssong gbnr. 11/4. Kullmilen ligger på en liten åsrygg mellom ID 9542 og den planlagte skogsbilveien. Det er 5,5 meter fra det nordligste punktet på ID til oppmerkingen av traseen for skogsvei. Kullmilen består av en oval flate på 9 x 5,5 meter (lengste mål: N-S), omgitt av en voll og tre groper i varierende størrelse. Vollen er høyest og bredest i øst og vest, mens den i nord og sør kun er synlig som en forhøyning i terrenget. I øst og vest er vollen 2-2,5 meter bred og mellom 30 og 50 centimeter høy. I nord og sør er bredden litt over 1 meter og høyden 5-10 centimeter. Grop 1 ligger i sørøst, grop 2 i nordøst og grop 3 i nordvest. De ligger alle helt inntil vollen. Grop 1 er oval med målene: 3 x 6 meter (lengste mål SV-NØ) og har en dybde på opp til 25 centimeter. Grop 2 er sirkulær med en diameter på 2,5 meter og en dybde på 20 centimeter. Grop 3 er oval, 1,5 x 4 meter stor (lengste mål SV-NØ) og 15 centimeter dyp. Kullmilen er bevokst med grantrær. Undersøkelse med jordbor viste at det ikke ligger mye kull igjen i mila. Det ble funnet mest kull i gropene. Foto 1: ID Grop 1. Sett mot nordøst. 9

10 Foto 2: Sørlig del av ID Vollene i øst og vest er ikke bevokst med gress. Helt til høyre i bildet er skimtes grop 1. Askeladdens idnr Kullfremstillingsanlegg fra nyere tid på Jøssong gbnr. 11/4. Kullmilen ligger på en liten flate i et ellers kupert område. En avstikker til ID 9542 Veganlegg går over milen og fortsetter mot nord (se gjenregistrering av ID 9542 under). Det er 5 meter fra det nordvestligste punktet på ID til markering av traseen for skogsbilvei. Kullmilen består av flatt, ovalt platå på 14 x 10 meter (lengste mål N-S), med 8 mindre groper rundt. Gropene har en dybde på mellom 5 og 40 centimeter, de fleste ligger på mellom 5 og 20. Gropene er avlange og varierer i størrelse. Den minste gropen er på 1 x 0,5 meter, den største er på 1,2 x 2,2 meter. Langs den østre delen av platået kan det være en antydning til en grøft. Dybden her er maksimalt 5 centimeter og grøften er dermed usikker. Kullmilen er bevokst med grantrær. Undersøkelse med jordbor viste at det er mye kull, både på platået og i gropene rundt. 10

11 Foto 3: Nordlig del av ID I midten bak på bildet ligger platået til kullmila, til høyre mellom to trær ligger en grop med en større stein i, og til venstre ligger en liten grunn grop. På grunn av størrelsen på mila og tettheten på skogen var det vanskelig å ta et oversiktsbilde av lokaliteten. Askeladdens idnr Kullfremstillingsanlegg fra nyere tid på Jøssong gbnr. 11/4. Kullmilen ligger på en liten flate i et ellers hellende terreng. Kullholdige masser dekker hele flaten på ca. 8 x 6 meter. Terrenget heller direkte nord og øst for flaten, mens det stiger bratt i sør og svakere i vest. Kullmilen ligger midt i traseen og vil bli ødelagt av skogsbilveien. I denne delen av traseen var skogen hugget da registreringen ble foretatt. Skogen var ryddet i hauger som dekte den nordre delen av flaten. Nordvest for flaten ligger en jordhaug uten kull. Nordøst for flaten ligger det to groper. Utstrekningen på disse ble ikke målt på grunn av de overliggende trærne. Mellom jordhaugen og den ene gropen ligger en stein- og jordkonstruksjon. Den ser ut til å ha rast noe sammen og har i dag en maksimum høyde på 0,5 meter. Maksimal utbredelse er 3,75 meter (Ø-V) og 2,2 meter (N-S). Det er kull i og rundt hele strukturen og den kan derfor ikke være rester etter en koie. I koien bodde kullbrennere og den må derfor ha ligget litt unna milen. Jacobsen og Follum nevner at miler fra 1930 og 1940-tallet kan ha skorstein. Stein- og jordkonstruksjonen kan være rester av en slik skorstein, men da det er vanskelig å oppdrive mer informasjon om slike miler er dette usikkert. 11

12 Foto 5: ID Bildet viser den kullholdige flaten. Stein- og jordkonstruksjonen ligger under trærne. Skytterhytten er synlig i bakgrunnen til høyre på bildet. Sett mot nordøst. Foto 4: Stein- og jordkonstruksjon tilhørende ID Sett mot nord. 12

13 Gjenregistrerte kulturminner. Askeladdens idnr Veifar fra førreformatorisk tid på Jøssong gbnr. 11/4. Beskrivelse fra Askeladden: «Veien begynner i Store Bergs skog, 16/10, og går i V-lig retning: ca 200m; den krysser her et bekkefar og er vanskelig å følge da flere stier krysser hverandre. Veien kommer deretter inn i en NØ-SV-gående dal og følger bunnen av denne mot SV i en lengde av ca 1300m. Veien er her lett å følge, den har flere steder preg av hulvei, ikke særlig dyp, opptil 0,3m og fra 1-2m i bredde. Veien går gjennom åpent terreng, som er sterkt krattbevokst, og gjennom skog med jevn skogbunn. Der hvor veien kommer frem til skytterbanen til Asker Skytterlag, har den trolig svinget mot SSV - den er vanskelig å bestemme, men har sannsynlig krysset nåværende Sollivei ca 15m Ø for skytterhuset, og krysser her et bekkefar. Fra ca 20m SV for skytterhuset er veien igjen lett å følge opp en bratt li; den går i SV-lig retning her og er tydelig hulvei, br opptil 3m, dybde opptil 0,7m. Den fortsetter i SV-lig retning i en l av ca 900m på til dels hard skogsbunn og er mange steder vanskelig å følge, men har enkelte steder også preg av hulvei. En ny sti går også i samme retning, og denne og den gamle veien faller ofte sammen. På denne strekningen ligger også flere kullmiler. Veien svinger etterhvert mer i S-lig retning og følger et dalføre i N-S-lig retning i en l av ca 300m, her som tydelig brukt sti fra nyere tid. Deretter svinger veien i SSVretning opp Ø-hellingen av en bratt li. Her er den tydelig som hulvei. Den går i SSV-lig retning frem til dyrket mark på Jerpåsen, 94/1, og forsvinner her i dyrket mark; men fra Jerpåsen, 94/3, 94/4, går en tydelig sti i SSV-retning og krysser det bekkefar som skiller mellom Asker og Lier. Den går på V-siden av dette bekkefaret og kommer frem til Gl. Drammensvei ved grensen Asker - Lier. De siste 100m før Gl. Drammensvei er det lagt en kjørevei, og stien kan ikke lenger følges. Kullmilene er påvist av og veien delvis oppgått med følge av Kristian Bakke, Sollivn 43, 1370 Asker.» Beskrivelsen fra 1966 nevner ikke en utstikker som går fra hovedløpet til ID 9542 og mot nordvest. Etter 44 meter svinger veifaret mot nordøst og fortsetter i 50 meter. Denne delen er tatt med i kartfestingen i Askeladden og markert som automatisk fredet. I Geodatas kartgrunnlaget er denne delen markert som en sti. Stien fortsetter mot Skytterhytten i nordøst. I sørvest sammenfaller den med den videre traseen til ID Stien er i dag brukt av turgåere. Første del av utstikkeren fra hovedløpet er noe forskjøvet på kartet (ca. 10 meter). Det er tydelig at det som i dag er merket og brukt som sti ble registrert som en del av veifaret. Denne delen går over ID g fra nyere tid. Det er derfor ikke mulig at denne delen veganlegget er eldre enn kullmila. Den fjernes derfor fra ID 9542 Veganlegg. 13

14 Figur 3: Oversikt over endret del av ID 9542 Veganlegg. Foto 6: Del av ID 9542 som går over ID (i forgrunnen) og fortsetter mot nordvest. 14

15 Konklusjon Innenfor planområdet er det funnet tre kullproduksjonsanlegg. De har fått Askeladdens ID nr , og Kullmilene er fra nyere tid og er ikke automatisk fredet. Deler av ID 9542 er gjenregistrert og en utstikker som går over ID er endret fra automatisk fredet til nyere tid og ikke automatisk fredet. Vedlegg Fotoliste Foto 1: ID Grop 1. Sett mot nordøst Foto 2: Sørlig del av ID Vollene i øst og vest er ikke bevokst med gress. Helt til høyre i bildet er skimtes grop Foto 3: Nordlig del av ID I midten bak på bildet ligger platået til kullmila, til høyre mellom to trær ligger en grop med en større stein i, og til venstre ligger en liten grunn grop. På grunn av størrelsen på mila og tettheten på skogen var det vanskelig å ta et oversiktsbilde av lokaliteten Foto 4: Stein- og jordkonstruksjon tilhørende ID Sett mot nord Foto 5: ID Bildet viser den kullholdige flaten. Stein- og jordkonstruksjonen ligger under trærne. Skytterhytten er synlig i bakgrunnen til høyre på bildet. Sett mot nordøst Foto 6: Del av ID 9542 som går over ID (i forgrunnen) og fortsetter mot nordvest Kartliste Figur 1: Oversiktskart. Planområdet er markert med rødt Figur 2: Oversiktskart med kullmiler markert med grå Figur 3: Oversikt over endret del av ID 9542 Veganlegg Litteraturliste Jacobsen, Harald og Jørn R. Follum 2008 Kulturminner i Norge. Spor etter mennesker gjennom år. Tun Forlag as og Skogbrukets Kursinstitutt. Oslo 15

16 Nyregistreringer i Askeladden, skjema 16

17 17

18 18

19 19

20 20