Registreringsrapport

Transkript

1 Snr.12/ januar 2014 Registreringsrapport Uten funn av nye automatisk fredete kulturminner, funn av fem nyere tids kulturminner. Et automatisk fredet kulturminne gjenregistrert. Reguleringsplan-Gbnr 16/8 m.fl. Skianlegg Solli Asker kommune Helan Recasens Sala og Åsa Rommetveit Celius Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune

2 1

3 Reguleringsplan for Skianlegg Solli Innhold Innledning... 3 Berørte gårder... 4 Områdebeskrivelse... 4 Steds- og gårdsnavn... 8 Utdrag fra Rygh (1898) Norske Gaardnavne... 8 Faste funn/ løsfunn... 9 Oldsaksfunn på de berørte gårdene Metode Funn R Kullmile på gbnr. 16/8 Berg søndre R Veifar på gbnr. 16/8 Berg søndre R Kullmile på gbnr. 16/8 Berg søndre R Kullmile på gbnr. 16/8 Berg søndre R Steinstreng på gbnr. 16/10 Berg søndre Gjenregistrerte kulturminner R79031 Veifar på gbnr. 16/10 Berg søndre, 11/8 Jøssong R39130 Hustuft på gbnr. 16/10 Berg søndre R62889 Tuft på gbnr. 11/8 Jøssong R Kullmile på gbnr. 16/10 Berg søndre Vedlegg Bildeliste Kartliste Registreringsskjema fra Askeladden

4 Innledning Bakgrunnen for registreringen av automatisk fredete kulturminner, er regulering av gbnr. 16/8 m.fl. Berg søndre i Asker kommune. Registreringen oppfyller undersøkelsesplikten i henhold til kulturminnelovens 9. Utgiftene til registreringen dekkes av tiltakshaver jf. Kml 10. Registreringen ble gjennomført av Helan Recasens Sala og Annegi Eide i perioden Det ble registrert fem nyere tids kulturminner (R158663, R158664, R158666, R og R160754) og fire kulturminner ble gjenregistrert, hvor en er automatisk fredet kulturminne (R79031) og tre er nyere tids kulturminner (R39130, R62889, R160759). Det ble benyttet 9 dagsverk i felt og 6 dagsverk til rapportskriving og etterarbeid. I alt 15 dagsverk. Et tilleggsområde ble lagt til planen og det ble registrert den 3.5. og av Åsa Rommetveit Celius og Reidun M. Aasheim. Til dette ble det benyttet 2,5 timer i felt og 12,5 timer til rapportskriving. Det ble ikke funnet kulturminner i forbindelse med tilleggsregistreringen. Funnoversikt ID.nr Kulturminnetype Vernestatus Beskrivelse Datering Gbnr./navn R79031 Veianlegg Automatisk fredet R Kullfremstillingsanlegg Ikke fredet 1 kullmile, 3 groper, 1 steinsamling Førreformat orisk tid Etterreform atorisk tid R Kullfremstillingsanlegg Ikke fredet 1 kullmile Etterreform atorisk tid R Kullfremstillingsanlegg Ikke fredet 1 kullmile, 2 groper, 1 steinsamling Etterreform atorisk tid R Veianlegg Ikke fredet Etterreform atorisk tid R Steinstreng Ikke fredet Etterreform atorisk tid R39130 R62889 Bosetningaktivitetsområde Bosetningaktivitetsområde Ikke fredet Hustuft Etterreform atorisk tid Ikke fredet Hustuft Etterreform atorisk tid R Kullfremstillinganlegg Ikke fredet 1 kullmile Etterreform atorisk tid 16/10 Berg søndre 11/8 Jøssong 16/8 Berg søndre 16/8 Berg søndre 16/8 Berg søndre 16/8 Berg søndre 16/8 Berg søndre 16/10 Berg søndre 11/8 Jøssong 16/10 Berg søndre 3

5 Reguleringsplan for Skianlegg Solli Berørte gårder Oversikt over gårder berørt av reguleringsplanen: ØK-kart Gårdsnr. /-navn. Bruksnr./-navn CL CK Områdebeskrivelse 16 Berg søndre 7 Berg Nedre, 8 Skog, 10 Skogen 11 Jøssong 8 Dalløkken,10 Jøssong 95 Solli 3 Solli Planområdet består av tre forskjellige områder som ligger langs Solliveien. Områdene A og B ligger på Solli gbnr. 95/3 etter ØK-kart og Berg søndre gbnr. 16/8 etter UTM-kart. Områdene ligger like sør for Solli gård. Solli er den høyesteliggende gårder i Asker med et stort antall registrerte kulturminner, blant annet gravminner og dyrkningsspor. Pollenanalyser viser at området rundt Solli ble brukt som beitemark allerede 1700 f. Kr. De to registrerte områdene A og B består av utmark og er i all hovedsak bevokst med granskog. Området A ligger nord for Solliveien og strekker seg nordover i ca.550 meter. Området er delvis kupert med høydedrag som går i nord-sørlig retning. Noen bekker renner i dalene hvor terrenget er flatere med noen våtere områder. Området B ligger sør for Solliveien, rett ved parkeringen. Her skråner terrenget nedover mot en bekk, og er preget av en morenerygg som skaper et bølget landskap. Enkelte steder er grunnfjellet synlig. Tilleggsområdet faller inn under område B og er av lik karakter som det beskrevne område B. Området C ligger nord for Solliveien og øst for veien som fører til Olledalen. Det består av utmark som er bevokst med gran og furu og er dekket av lyng, gress og mose. Terrenget er dominert av to sørvest vest-nordøst østlig gående høydedrag. Mellom disse to høydedragene finnes en flate med noen våte områder. Hele området er preget av steinblokker som ligger spredt på overflaten. Grunnfjell og fjellvegger er også synlige. I sør går veianlegget (R79031) på en flate ved foten av en skråning. Rett øst for planområdet langs nordkanten av veien er det registrert en tuft (R39130) og en kullmile (R160759). Bilde 1:Oversiktsbilde av området C tatt under utmarksregistreringen. 4

6 Kart 1: Oversiktskart som viser de tre planområdene A,B og C. Kartet viser også registrerte kulturminner i området. 5

7 Reguleringsplan for Skianlegg Solli Kart 2: Oversiktskart som viser de registrerte områdene A og B med plangrense, registrerte kulturminner og tidligere registrerte kulturminner i nærområde. Tilleggsområdet til planen er lagt til kartet helt i sør av område B. 6

8 Kart 3: Oversiktskart som viser det registrerte området C med plangrense, registrerte kulturminner og tidligere registrerte kulturminner i nærområde. 7

9 Reguleringsplan for Skianlegg Solli Steds- og gårdsnavn Gårdsnavnene i et område kan i mange tilfeller fortelle oss mye om bosetningshistorien. Enkelte navn kan knyttes opp til bestemte tidsrom. Andre ganger kan de fortelle om karakteristiske naturtrekk som i dag er tapt eller gi informasjon om aktivitet området eller gården der har vært knyttet til. Grunnlaget for den tradisjonelle gårdsnavnskronologien er opplysninger innsamlet og systematisert av Oluf Rygh (1898a-b). Senere forskning 1 har endret den oppfatningen man tidligere hadde om de ulike navneklassenens kronologi. Ryghs opplysninger om stedsnavnene og de eldeste skriftlige navnebeleggene gir likevel sammen med kjente kulturminner, oldsaksfunn og topografi et utgangspunkt for videre diskusjon av bebyggelsens alder. Solli dukket opp i skriftlige kilder for første gang i 1723, da som Sollien. Navnet kan vise til den geografiske plasseringen og kan bety den solbeskinnende Li. Berg nordre og søndre nevnes for første gang i skriftlige kilder i Biskop Eysteins jordebok, eller Den Røde bok fra ca Jøssong. Den opprinnelige formen kan tenkes å ha vært Hjasavangir; Harevoldene. Navnet har antakelig tidligere vært skrevet med Hj-. Første delen kan ha vært hjasi, som antas å ha vært en sideform av heri; hare. Utdrag fra Rygh (1898) Norske Gaardnavne 11. Jøssong. Udt. jøssång. -- i Hiashunghum DN. IV 243, 1346 i Hioshunghum DN. IV 244, 1346 a Jossondum DN. IV 485, 1396 i Jossongom DN. IV 512, 1399(paat. Hiossungh). Jossem Jessungh Jøssung /1. Underbrug 1700: Rud. Det samme Navn synes man at have i Hjøsvang i Hafslo, udt. Jøssvongo (Dat. Flt.), skr. i Hiossuangre BK. 38 b, Hiessewang DN. VI 832, 1570 Ogsaa Navnet her i Asker har efter de ældste Vidnesbyrd opr. havt Hj-. 1ste Led turde være det hjasi, man har antaget som Sideform af heri, Hare (jfr. Folkesprogets Jase); den opr. Form kunde isaafald tænkes at have været Hjasavangir, Harevoldene, hvori da 2den Stavelse tidlig maatte være sløifet i Udtalen. At -vangir kunde være gaaet over til -ungar, som man har allerede i de ældste Skriftformer her, var ikke u- tænkeligt. Det er muligt, at Jøssanger, udt. Jøssaang, i Strand i Ryfylke er samme Navn. Den samme Form af Dyrenavnet synes at forekomme i Jasevold, Gaardnavn i Stordalen paa Søndmør. 1 Harsson 2002; Pilø 2002; Sandnes & Stemshaug

10 Berg søndre og nordre. Udt. bærj. -- Bærgh ">RB Berg Berrig (2 Gaarde, GN. 17 kaldet øvre) /1, 1/1. Berg n., se Indl. S Solli. Udt. só2lí. -- Sollien /4. Faste funn/ løsfunn Fra tidligere er det gjort funn av fornminner i området rundt de undersøkte stedene. Funnenes datering strekker seg i tidsrommet fra bronsealder til etterreformatorisk tid. I nærheten av område C er det gjort funn av en vei, en hustuft og en rydningsrøyslokalitet. I nærheten av områdene A og B, rundt Solli gård, er det registrert et stort antall kulturminner i form av gravminner og dyrkningspor. Tabellen under viser et utvalg av kulturminner som ligger i nærheten av de tre områdene: Område A og B R-nr. Funntype Datering Gårdsnr./-navn Avstand fra planen R R50529 Bosetningaktivitetsområde; gravfelt, rydningsrøyser, dyrkningsflate, åkerrein Dyrkningsflate Åkerrein Jernalder, førreformatorisk tid, middelalder, yngre jernalder Jernaldermiddelalder Førreformatorisk tid Solli 95/3 og Berg søndre 16/8 Solli 95/3 og Berg søndre 16/ m 210 m N for plan A R11506 Rydningsrøyser Førreformatorisk tid Solli 95/3 og Berg søndre 16/8 R11505 Gravrøys Jernalder Solli 95/3 og Berg søndre 16/8 R78387 Rydningsrøyser Førreformatorisk-uviss Solli 95/3 og tid Berg søndre 16/8 R50528 Kullgrop Jernaldermiddelalder Solli 95/3 og Berg søndre 16/8 R50227 Rydningsrøys Etterreformatorisk Solli 95/3 og tid Berg søndre 16/8 Gravrøyser Jernalder Tuft Førreformatorisk tid 175 meter NV for plan A 240 m NV for plan B 180 meter NNV 50 m NV for plan A 260 m NV for plan A 9

11 Reguleringsplan for Skianlegg Solli Område C R-nr. Funntype Datering Gårdsnr./-navn Avstand fra planen R79031 Vei Førreformatorisk Skogen 16 I planen R62889 Hustuft Uviss tid Dalløkken 11/8, I planen Daleløkken 11/16 R29413 Rydningsrøyser Uviss tid; ant. Bakke 11/4 215 meter SSV fra finnevandringen R39130 Hustuft 1800-tall Skogen 16/10 I planen R Kullmile Etterreformatorisk tid Skogen 16/10 Oldsaksfunn på de berørte gårdene C- nr./r. nr. Utdrag fra Universitetets tilvekstkatalog C a-b. Gravfund fra yngre jernalder fra Solli, Asker, Akershus. a) 6 pilespidser av jern,[rygh fig.539] jfr. R. 539, G Ingen av dem er ganske hele. 3 av dem mangler odden. Av en er kun den nedre tredjedel bevaret. Alle har glødeskal. De har vistnok været mellem cm lange. b) Krok av jern, [Rygh fig.466]jfr.r. 466, men kroken ender i en tverstang. Glødeskal sees ialfald ikke nu. 11,7 cm l. Der er ca. 10 hauger paa gaarden. I en av disse som manden paa gaarden brøt op, fandtes de ovennævnte gjenstande sammen med brændte ben Funnsted Solli Datering Illustrasjon Yngre jernalder Rygh.fig Rektangulær draktspenne av bronse med betydelige rester av forgylling. Spennen er på Solli Meroving ertid Rygh.fig

12 11 oversiden ornert med 3 båndformete dyrefigurer i typisk Vendelstil D, innenfor en enkel, glatt ramme av ca. 4 mm's bredde. To av dyrene er lagt opp tilnærmelsesvis symmetrisk med "ryggene" mot hverandre inn mot spennens lengdeakse. Det tredje dyret har hodet meget nær spennens geometriske midtpunkt, men en stor del av kroppen går langs den ene kortsiden av spennen, vinkelrett på de to første dyrene. Dyrene er i hovedtrekkene bygd opp etter samme skjema med forkroppene i stor bue og bakkroppen i en sløyfe som bakbeinet er tredd inn gjennom. I utformingen av detaljene er det imidlertid en del ulikheter fra dyr til dyr, og det er heller ingen virkelig symmetri i komposisjonen. Dyrenes hoder er nærmest en mellomting mellom Salin: Thierornamentik, fig. 542 q og 542 s. I ett tilfelle er det en tydelig nedtrukket hakespiss. Denne detaljen er noe uklar ved de to andre dyrene, muligens p.g.a. slit. Kroppene er lange og smale og delt på langs ved to fine, innrissete linjer, slik at hver kropp består av 3 smale, jevnbrede bånd. Hvert dyr har ett forbein og ett bakbein. Framfoten er ved to av dyrene utformet som en lukket trekant, omtrent som ved Salin, fig. 544 c. Ved det tredje dyret er foten delt i to grener, hvorav en går over og en under dyrekroppen. Bakfoten har ved to av dyrene en noe uvanlig form: som en trekant med innsvungne sider og en kort tapp som skyter rett ut fra grunnlinjen. Overgangen mellom kropp og bakbein er ved to av dyrene tydelig markert; låret er utformet nærmest som en trekant, utfylt med en sirkelfigur og en smal

13 Reguleringsplan for Skianlegg Solli trekantt. Ved den tredje dyrefiguren går kroppen direkte over i bakbeinet, uten noe tydelig markert skille. Ved denne dyrefiguren er selve foten skjult av et gjennomgående nålefeste av jern. Utformingen av foten er derfor ukjent, men det kan se ut som om den har vært noe forskjellig fra de to andre. Spennen virker sterkt slitt, og på 4 steder er det huller i den, sannsynligvis som følge av slit. Baksiden er glattslitt, men likevel noe ujevn. Det er noen fine riper i den, men ingen spor etter runer eller liknende tegn. I alle 4 hjørner er de på baksiden spor etter nagler eller tapper, så spennen har nok opprinnelig vært brukt som beslag f.eks. på seletøy. I form og dimensjoner stemmer den også helt over ens med enkelte av seletøybeslagene i Vendelgrav VII, jfr. Stolpe og Arne; gravfeltet vid Vendel, pl. XIX: 3-5. Stykket har imidlertid senere fått påsatt et nokså grovt nålefeste av jern og har nok sekundært vært brukt som draktspenne. Dette nålefeste går tvers gjennom spennen, midt på hver kortside og dekker derved bakfoten på en av dyrefigurene. Spennens dimensjoner er 5,7 x 4,1 cm. tykkelsen 2 mm. Den er omtalt og avbildet av Thorleif Sjøvold i en egen oppsats i Universitetets Oldsaksamlings årbok Spennen ble funnet for ca. 20 år siden under hagearbeide på bruket Solli av Billingstad, (gnr. 38, br.nr. 21) Asker s. og pgd., Akershus. Det var en del stein på stedet, men det ble ikke funnet noe annet av interesse, og det var for øvrig ingen ting som tydet på en grav. Da funnstedet ligger i en ganske sterk helling, er det heller ikke 12

14 sannsynlig at det har vært noen grav der. Innkommet ved fru Hilda Olsen, Gjellum, Heggedal st. Metode Registreringen ble utført ved overflateregistrering. Ved overflateregistreringen ble området besiktiget med tanke på synlige kulturminner, eksempelvis gravhauger, rydningsrøyser og kullgroper. Funn Det ble registrert fem nyere tids kulturminner innenfor reguleringsområdet. To ligger innenfor område A, en kullmile R og et veifar R og to kullmiler i område B, R og R Innenfor området C ble det registrert en steinstreng R Alle ble funnet ved overflateregistrering. Det ble også gjenregistrert fire tidligere kjente kulturminner. R Kullmile på gbnr. 16/8 Berg søndre Kullmilen ligger på en tørr flate mellom to høydedrag. Det renner to bekker ved milen, hvor den ene ligger på østsiden og den andre på vestsiden av milen. I området rundt bekkene er det noe vått. Kullmilen er plassert på en liten høyde i terrenget. Milen er klart avgrenset med to markerte voller. Den innerste er cm høy og har en diameter på 16 meter. Den ytterste er ca. 120 cm høy og har en diameter på 19 meter. På den ytterste vollen er høyden vanskeligere å fastslå fordi overgangen mellom terrenget og vollen er uklar. På den sørlige delen av kullmilen er det en forsenkning på 6 meter i diameter og den er 20 cm dyp. Den er bevokst med mose og gress. Det ble funnet spor etter jord-/torvuttak rundt milen. Dette er antageligvis knyttet til kullbrenningsaktiviteten. Ni meter nord for kullmilen finnes en steinsamling som kan være restene av et ildsted i en milekoje. Veifaret R krysser kullmilen i nord-sørlig retning. Området er bevokst med gran og undervegetasjonen består av mose og granbar. Undergrunnen av brun sand. 13

15 Reguleringsplan for Skianlegg Solli Bilde 2: Kullmile R Bildet tatt mot nord. R Veifar på gbnr. 16/8 Berg søndre Ferdselsveien som fører fra Vesle Solli til Solliveien har tidligere trolig vært brukt til frakting av kull. De første 200 meterne fra Solliveien er veien 2-2,5 meter bred og godt bevart. Derfra og videre nordover til planområdets grense går veien over til å bli en sti med en bredde på 1-1,5 meter. Veifaret er tidvis igjengrodd. Veien er flere steder oppbygd mot skråningen i vest. Noen steder er det også ryddet stein fra veien og dette sees som steinstrenger langs veien. Veien går over kullmile R158666, og den går gjennom hellende terreng med mye bart fjell i dagen. Området er hovedsakelig bevokst med gran og undervegetasjonen består av lyng og mose. Bilde 3: Veifaret R i strekningen nord for kullmile R Bildet tatt mot nord. 14

16 R Kullmile på gbnr. 16/8 Berg søndre Kullmilen ligger i et område med hellende terreng mot en bekk i sørvestlig ende av planområdet. Kullmilen er anlagt på en liten flate på enden av en nord-sørlig orientert morenerygg. Den er omtrent 10 meter i diameter. På grunn av det hellende terrenget er det vanskelig å skille mellom milens voller og terrengets naturlige helling. Rundt kullmilen ble det funnet fire groper som antageligvis er rester etter torvuttak gjort i forbindelse med anleggelsen av milen. Det ble satt et prøvestikk i milen hvor det ble observert et tydelig kullag, det var ca. 5 cm tykt. 8 meter nord for kullmilen ble det funnet en steinsamling på 1 meter i diameter, med steiner på cm størrelse. Dette kan være restene av et ildsted i en milekoje. Området er bevokst med gran og meget lite undervegetasjon, da hovedsakelig flekker av mose. Undergrunnen består av rødbrun sand. Bilde 4: Kullmile R Bildet tatt mot vest sørvest. R Kullmile på gbnr. 16/8 Berg søndre Kullmilen ligger på en flate i et bølgende morenelandskap. Kullmilen har en uklar avgrensning, men ble beregnet til 17 meter i nord-sørlig retning og 12 meter i øst-vestlig retning. Den ble avgrenset ved hjelp av kullaget, steinblokker som antas å være utenfor kullmilen og en markert voll på østsiden. Rundt kullmilen ble det funnet en grop og noen ujevnheter i terrenget som kan stamme fra uttak av jord/torv brukt for å dekke milen. Et prøvestikk midt i kullmilen viste et kullag på 60 cm tykkelse. Området er bevokst med gran og overflaten dekket med mose og gress. Undergrunnen består av brun sand. 15

17 Reguleringsplan for Skianlegg Solli Bilde 5: Kullmile R Bildet tatt mot vest. R Steinstreng på gbnr. 16/10 Berg søndre Steinstrengen ligger nord for og langs veifaret R79031 og 18 meter sør for hustuften R Den strekker seg i 19 meter og består av store steinblokker på cm størrelse og samlinger av steiner av mindre størrelse, cm. Steinstrengen er antageligvis fra rydding av veifaret. Steinstrengen og veien ligger på det laveste nivået i terrenget og det er en god del løse steinblokker i terrenget rundt. Bilde 6: Veifar R79031 med steinstreng R Bildet tatt mot sørvest. 16

18 Gjenregistrerte kulturminner Kart 4: Detaljkart over område C med fire gjenregistrerte kulturminner og ett nyregistrert kulturminne. Kun veifaret R79031 er automatisk fredet. R79031 Veifar på gbnr. 16/10 Berg søndre, 11/8 Jøssong Et lengre veifar er fra tidligere registrert og automatisk fredet. Den delen av veifaret som er innenfor planområdet strekker seg i sørvest-nordøstlig retning og fortsetter i øst nordøstlig retning utenfor plangrensen. Innenfor planområdet går veifaret over både gbnr 16/10 og gbnr 11/8. I sør, nærmest skytterhuset, går veien langs foten av en skråning. Her skjærer den seg noe inn i terrenget i sørøst og mot den våte flaten i nordvest er veien bygd opp med noe stein og jord. I den østlige delen av planområdet går veifaret i bunnen av et søkk og bærer ikke preg av å være oppbygd. Langs store deler av veifaret ligger det steiner på nordvestlige side av veien, disse er i sør en del av veikonstruksjonen mens de lengre mot nordøst trolig er et resultat av rydding av veien. Bredden på veifaret varierer noe, fra 3,5 meter til 5 meter, men veien holder hovedsakelig en bredde på ca. 4 meter, og den har ikke hulveipreg. Veifaret blir i dag brukt som tursti, både for gående og ridende. Dekket på veien er primært jord, med steiner og grus. Utenfor planområdet ligger en kullmile, R Veifaret går over denne milen og alderen på denne delen av veifaret kan derfor diskuteres. Rett ved veien ligger tuften R62889 og steinstreng Se veien på bildet nr.6. 17

19 Reguleringsplan for Skianlegg Solli R39130 Hustuft på gbnr. 16/10 Berg søndre Firkantet hustuft i tørrmur, bygd opp av bruddstein og rundkamp i veldig varierende størrelse. Alle fire vegger er godt synlig, men i høyden er tufta best bevart i sørlige ende. Det ligger en god del stein i terrenget rundt tufta, men mye av steinen fra tufta har rast innover. På tross av en god del stein inne i tufta er nivået her noe lavere enn bakkenivået utenfor. I nordvestlige vegg vokser det to store grantrær, og det ser ut som om den ene har begynt å velte. I sørøstlige del av tufta har det ramlet et tre over den. Tufta ligger på et lavt punkt i terrenget, dog noe høyere enn veifar R79031 som ligger et par meter sør sørøst for tufta. Terrenget er preget av tett og kraftig granskog, flere av de store grantrærne i området har veltet. Undervegetasjonen består av mose, lyng og bregner. Hustuftens mål pr. dags dato stemmer godt overens med tidligere registrering; lengde: 7 meter, bredde: 5 meter, høyde: 0,5-1,5 meter. Det har blitt fortalt at det bodde folk på dette stedet i første halvdel av 1800-tallet. Huset skal da ha vært av stein, med torvtak. I forbindelse med gjenregistreringen har kulturminnet fått ny geometri. Bilde 7: Hustuft R Bildet tatt mot nordøst. R62889 Tuft på gbnr. 11/8 Jøssong Firkantet tuft ligger i vestlig helling 4 meter øst for veifar R Tuftas avgrensning er klar, men vollenes avgrensning i sør og sørøst er utflytende. Vollene består av steiner, brudd- og kampestein i varierende størrelse, og jord. Det vokser flere grantrær i tuftas voll. I vest og det nordøstlige hjørnet er tufta godt synlig. Her er det også en god del steiner, disse er trolig rester etter tørrmur, særlig tyder det nordøstlige hjørnet på at det har vært en tørrmurt konstruksjon. Det har rast noen steiner inn i tufta, på tross av disse steinene er nivået inne i tufta lavere enn bakkenivået utenfor. Terrenget er primært bevokst med granskog og det er lite undervegetasjon, men det er noe mose og lyng. I ytterkant er tuftens mål 5,5 meter i nordøst-sørvestlig retning og 5 meter i nordvest-sørøstlig retning. De innvendige målene er 3 x 2 meter. Tufta har fått ny geometri i forbindelse med gjenregistreringen. 18

20 Bilde 8:Tuft R Bildet tatt mot sør. R Kullmile på gbnr. 16/10 Berg søndre Kullmilen ligger på en flate ved foten av en skråning i sør. Kullmilen har en klar avgrensning i vest med synlig voll. I øst er avgrensningen uklar og milens overflate ligger tett mot skråningen. Kullmilen måler 18 meter i nord-sørlig retning og 16 meter i øst-vestlig retning. Et prøvestikk midt i kullmilen viste et kullag på 15 cm tykkelse. Området er bevokst med gran og overflaten er dekket med mose, haresyre og bregner. Undergrunnen består av brun sand. Veifaret R79031 krysser milen på dens østre side. Bilde 9: Kullmile R med arkeologen Annegi Eide midt på milen. Bildet tatt mot øst. 19

21 Reguleringsplan for Skianlegg Solli Vedlegg Bildeliste Bilde 1:Oversiktsbilde av området C tatt under utmarks- registreringen Bilde 2: Kullmile R Bildet tatt mot nord Bilde 3: Veifaret R i strekningen nord for kullmile R Bildet tatt mot nord Bilde 4: Kullmile R Bildet tatt mot vest sørvest Bilde 5: Kullmile R Bildet tatt mot vest Bilde 6: Veifar R79031 med steinstreng R Bildet tatt mot sørvest Bilde 8: Hustuft R Bildet tatt mot nordøst Bilde 9:Tuft R Bildet tatt mot sør Bilde 10: Kullmile R med arkeologen Annegi Eide midt på milen. Bildet tatt mot øst Kartliste Kart 1: Oversiktskart som viser de tre planområdene A,B og C. Kartet viser også registrerte kulturminner i området Kart 2: Oversiktskart som viser de registrerte områdene A og B med plangrense, registrerte kulturminner og tidligere registrerte kulturminner i nærområde. Tilleggsområdet til planen er lagt til kartet helt i sør av område B Kart 3: Oversiktskart som viser det registrerte området C med plangrense, registrerte kulturminner og tidligere registrerte kulturminner i nærområde Kart 4: Detaljkart over område C med fire gjenregistrerte kulturminner og ett nyregistrert kulturminne. Kun veifaret R79031 er automatisk fredet

22 Registreringsskjema fra Askeladden 21

23 Reguleringsplan for Skianlegg Solli 22

24 23

25 Reguleringsplan for Skianlegg Solli 24

26 25

27 Reguleringsplan for Skianlegg Solli 26

28 27

29 Reguleringsplan for Skianlegg Solli 28

30 29

31 Reguleringsplan for Skianlegg Solli 30

32 31

33 Reguleringsplan for Skianlegg Solli 32

34 33

35 Reguleringsplan for Skianlegg Solli 34

36 35

37 Reguleringsplan for Skianlegg Solli 36

38 37

39 Reguleringsplan for Skianlegg Solli 38