Evaluering av prosjekter på Sleipner, våren 2012

Transkript

1 Evaluering av prosjekter på Sleipner, våren 2012 Karnevalsprosjektet Alle prosjekt jobbet etter samme mål, og mange erfaringer og refleksjoner går igjen, derfor valgte vi å skrive en kortere evaluering av karnevalsprosjektet. Se mer utdypende evalueringer i trommesett, lydspill og regnbuenoteprosjektene. Gjennom karnevalsprosjektet har barna funnet løsninger på hvordan lage karnevalskostymer som kunne knyttes til tema noter og musikk. Barna har delt løsningene med hverandre, gjennom å forklare, vise, etterligne og hjelpe hverandre underveis i prosesser. Vi så i løpet av prosjektet, at flere av barna som lekte sjelden med hverandre før prosjektet, hjalp hverandre i prosjektet og fikk styrket sine relasjoner gjennom felles positive mestringsopplevelser. Robotdansen ble en fengende dans, som alle barna på avdelingen danset sammen, og de ville danse den i tiden før og etter karnevalet, også utenom prosjektøkter og refleksjonsmøter. Vi voksne lærte at ved å stille undrende spørsmål og la barna få erfare hva som fungerer og ikke av sine løsningsforslag, istedenfor å komme med hjelp og løsninger straks et barn står litt fast, er en spennende mulighet for barnet å tenke kreativt på nye løsninger. I tillegg ble det mer rom for at andre barn kom med forslag og hjelp. Trommesettprosjektet Evaluering i forhold til bakgrunn og organisering Vi har en opplevelse av at hele gruppa har vært engasjert hele tiden underveis i prosjektet. Vi tenker at det kommer av at prosjektet bygger på lek og interesse for trommer, som kom ut av barnas egen lek og innspill. Organisering i relativt fast gruppe, med tanke på å styrke relasjonene spesielt blant guttene i prosjektet ser ut til

2 å ha fungert. Se her under måloppnåelse om relasjoner. I forhold til voksenrollen, så har den voksne variert mellom å være aktiv inn i samtaler, spørsmål og gi oppgaver til barna, og til å trekke seg mer ut av samtalen, og la barna «spille ballen videre» når den voksne vurderte at barna hadde god flyt i å finne løsninger og dele disse. Den voksne har da fulgt med, dokumentert og støttet barna med å lytte aktivt og anerkjenne barnas initiativ med non-verbal kommunikasjon som for eksempel med nikk og smil. Måloppnåelse «Barna finner løsninger på ulike problemstillinger- som de deler med hverandre - for å styrke relasjonen mellom barna.» Hvilke løsninger på problemstillinger har de funnet og delt med hverandre? Barna har funnet ut sammen hvordan de skulle sette opp trommer/ instrumenter og hvordan sette opp naturmateriale slik at de kunne bruke det til slagverk. Barna har fått mye rytmefortståelse og funnet ut i fellesskap hvordan lydene kan passe sammen; De har snakket sammen om at noen lyder er tunge og mørke, noen er høye, noen er skumle, noen er glade. Barna viser med kroppen hvordan lydene høres ut og oppleves. Barna finner felles rytme, ved at et av barna begynner, og de andre henger seg på og finner rytmen sammen. De har også telt opp for å begynne likt. Barna har kommet med forslag til hvor de kan finne materialer til å lage trommesett, og hva slags lyder de kunne skape av disse materialene. Et av barna syntes materialene var for stygge til å spille på, og foreslo at materialene skulle males. Barna fant løsninger i fellesskap på hvordan fargene kunne blandes til ønsket farge. Barna ble enige om hvordan de kunne snekre et stativ som de kunne henge instrumenter på. Har vi sett at relasjoner har blitt styrket? Vi opplever at barna har større aksept for hverandre, og finner løsninger raskere istedenfor å bli fastlåst i en konflikt. Eksemplifisert i dokumentasjonen der barna lager trommestativ på eget initiativ i utelek. Vårt inntrykk er at førskoleguttene leker mer kreativt sammen nå, enn før prosjektet og det vi har opplevd tidligere år. Hva er det som gjør at guttene har lekt mer kreativt med hverandre? Vi ser at når disse guttene

3 får utforske ideer på egne premisser, og i tillegg får konkrete utfordringer og oppgaver fra de voksne, skaper det tydelige nok rammer til at de har en plattform å starte leken sammen fra. Det å få bruke kroppen mye, ser også ut til å gi utløp for mye energi. Vi opplever, og får også tilbakemelding fra foreldre og studenter, at barnegruppa har god kompetanse på å dele løsninger, ideer, tanker og forslag med hverandre. Vi tenker at dette handler om at vi har jobbet gjennomgående med at barna skulle få finne løsninger selv, og delt dem med hverandre. Voksenrollen; Vi voksne opplever at vi blir bedre og bedre på å fange opp barnas løsninger, og er blitt enda mer oppmerksom på hvordan voksenrollen spiller inn på barna. Gjennom vårens arbeid med dokumentasjon og refleksjon, har vi blitt mer bevisste på hva vi faktisk gjør som gjør at «ting fungerer» i samspillet mellom barna. Vi oppmuntrer alt vi ser av barnas positive løsninger, og følger opp ideer og tanker barna har. Vi voksne er der og spør hjelpespørsmål for å hjelpe dem videre i søken etter løsninger. Vi forsøker å ikke være forutinntatte, men lytte til barnas følelser og tanker. Vi voksne er blitt mer bevisst på ordvalg, og vil ta med oss det videre. Hva har barna lært/erfart i tillegg til det som var målet sortert på fagområdene? Kommunikasjon, språk og tekst På bakgrunn av dokumentasjon og refleksjon fra personalet, tilbakemeldinger fra foreldre og studenter, vurderer vi at barna har lært mye om å finne løsninger i fellesskap, gjennom å lytte til hverandre og diskutere. Mange av barna kan allerede skrive, og lærer av hverandre. Vi voksne oppmuntrer og oppfordrer også til dette gjennom prosjektarbeidet. Kropp, bevegelse og helse Gjennom prosjektarbeidet har barna lært mye om rytme og kroppsbeherskelse i det å finne og holde en rytme når de spiller trommer. På skogsturer har barna brukt krefter og utholdenhet for å bære og samle sammen tunge stubber og grener for å lage trommesett. Eksempelvis jobbet Amund hardt for å rulle store stubber bort til der de andre jammet på stubber, og fant ut at det ble for tungt for en alene; «Kan noen hjelpe meg eller?». De andre kom, og i fellesskap fikk de rullet ned flere stubber. Barna har også danset mens noen spilte trommer og sang. Kunst, kultur og kreativitet Barna har gjennom prosjektet fått erfaringer med å lytte, oppleve, eksperimentere, skape, tenke og kommunisere for å komme frem til løsninger på hvordan trommesett kan være. De har eksempelvis utforsket hvordan lydene passer sammen, noe som utvikler musikalsk og estetisk sans. Barna har brukt uttrykksformer som musikk, dans, sang, drama, kunsthåndverk, forming/ snekring, film, foto og språk. Barna har formidlet det de skapte sammen, til resten av barnegruppa på refleksjonssamlinger og prosjektfellessamling.

4 Natur, miljø og teknikk Barna har gjennom prosjektet brukt naturmateriale til å lage trommesett, og lekt trommeslagere i naturen. De har brukt gjenbruksmaterialer som blikkbokser, malingsspann og gamle kakebokser til trommesett. Vi har brukt fotoapparat, film og printer underveis i prosessen. Barna har vært med å se på og reflektere rundt bilder og film. Etikk, religion og filosofi Gjennom prosjektarbeidet har vi jobbet med å tilpasse oss hverandre, tenke sammen, lytte til hverandre, finne ut av hvordan vi vil være mot hverandre og mot naturen. Barna har fått videreutvikle sin empati, og jobbet med konfliktløsning; hvilke løsninger vil vi barna skal bruke? Istedenfor å slå; sette ord på ting, lytte til hverandre, komme til en felles løsning. Nærmiljø og samfunn Gjennom prosjektarbeid får barna erfaringer med demokrati, og får bygget opp tillit til egen deltakelse i og påvirkning av fellesskapet. De ulike ideene og forslagene barna kommer med blir anerkjent og tatt på alvor av den voksne, og i fellesskap finner vi ut hvilke løsninger vi jobber videre med. Barna erfarer at deres valg og handlinger påvirker situasjonen for dem selv og andre. Det barna kommer med av ideer blir sett på som verdifull og meningsfullt for omverdenen. Antall, rom og form Gjennom å sammenligne materialer og lytte til lyder, har barna fått utforske disse matematiske begrepene. De får oppleve virkningen av lyd i materialer med ulik form. En stor blikkboks gir ulik gjenklang enn en liten blikkboks, hva skjer når man blåser i en vase kontra en flaske og hvorfor det? Barna har sammenlignet og sortert materiale, etter gjenklang og rytme, størrelse og form. Gjennom å jobbe med hvor de plasserte trommer og lydmaterialer i forhold til seg selv, fikk de erfaringer med orientering og utviklet sin evne til lokalisering. Noe vi kan jobbe videre med? Vi vil la dokumentasjon fra trommeprosjektet henge oppe, og se om det fenger noen av barna som fortsetter eller begynner på Sleipner til høsten. Vi så på prosjektfellessamlingen hvor fengende trommer var, og vet at noen av barna som begynner til høsten har veldig god rytmefølelse og glede i dans. Flere ganger under trommeprosjektet, har barn fra Odin kommet inn og ønsket å være med. Lydspillprosjektet Evaluering i forhold til bakgrunn; Underveis i prosjektet, fikk vi inntrykk av at bakgrunnen for at barna ville lage lydspill antagelig kom av at barna hadde spilt et lydspill den tiden de gikk på Odin. Barna så ut til å ville gjenskape det spillet de husket. Hva hadde skjedd om de ble utfordret til å skape et Lydspill for blinde? Eller et lydspill for 1 åringer? Kanskje barna ville arbeidet mer sammen for å finne en løsning, i og med at tanken sannsynligvis ville vært ny for alle.

5 Det hadde vært spennende å reflektere mer rundt bakgrunnen for barnas interesse i en startfase på et prosjekt, med tanke på å utfordre barnas eksisterende verdensforståelse og lære noe nytt. Evaluering av organisering; gruppesammensetning: Underveis i prosjektet har vi voksne lært mye om at ved å la barna prøve ulike roller, kommer barna frem på ulike måter, ut ifra hvem de er på gruppe med. Noen blir ledere, noen hjelpere, noen trekker seg unna når andre er veldig trygge og bestemte, men kommer mer frem i andre gruppesammensetninger. Enkelte barn ser ut til å kunne komme med mange løsningsforslag, og likevel være åpne og inkluderende for andre barns løsninger. Vi opplever at når vi har slike barn på gruppa, kan de være positive rollemodeller og drivere av prosjektet som løfter opp de andre barna på gruppa. Andre barn som kan oppleves som kreative og sterke ledere, kan streve med å slippe andre barn frem og dele løsninger. Vi har erfart at det er lurt å sette sammen gruppene, slik at de barna som ofte har mange ideer som de vil gjennomføre, får være sammen med likesinnede barn. Det kan virke som de da lettere får formidlet og lyttet til hverandres løsninger. De barna som tar en hjelperrolle eller observatørrolle når de jobber sammen med sterkt ledende barn, virker også som de kommer mer frem med egne tanker og ideer når de er sammen med likesinnede. Måloppnåelse: Mål; «Barna finner løsninger på ulike problemstillinger- som de deler med hverandrefor å styrke relasjonen mellom barna.» Vi har jobbet med problemstillingene; Hva er et lydspill? Kan dere tegne et lydspill?, Hva er spillet laget av?, Samarbeid om å sage og pusse til planker til lydspill, Samarbeid om å male lydspillet. Hvordan skal lydspillet spilles? Utforming av spillbrettet, Hvordan skal brikkene være? Hvilke lyder skal være med i spillet?

6 I starten kom noen av barna med klare beskrivelser av hva et lydspill er, og vi opplevde at andre barn etterlignet disse ideene. Utover i prosessen, når vi jobbet mer konkret med brikker og spillets utforming, ble det større variasjon i hvilke løsninger barna valgte. I utforskingen av ulike lyder til spillet, virket det som barna etterlignet hverandre en del. De kom med mange dyrelyder. Når den voksne oppfordret til lydjakt på Sleipner, var barna kreative med å bruke kroppen og ulike gjenstander og materialer. Ble barnas relasjoner styrket? Flere av barna ønsket å lage spillet sammen med en venn, og samarbeidet med denne vennen gjennom hele prosjektet. Andre varierte på hvem de samarbeidet med. Barna strevde til tider med å bli enige om felles løsninger, og å verdsette ulike løsninger og teknikker enn sine egne. Vi jobbet mye med ordvalg og tankemåter i slike uenigheter, og barna fikk ideer til nye og mer støttende måter å uttrykke ulike meninger på. Vi så eksempler på at barn som ellers leker sjelden sammen, samarbeidet underveis i prosjektet. Evaluering av voksenrollen; De voksne tok fra starten av prosjektet en åpen og lyttende voksenrolle, la få føringer, og lot barna få stor grad av medvirkning og styring av hvordan og hvor de ville løse utfordringene. Vi tenkte underveis, at barna ville få med seg mer av hverandres løsninger, om de ble gitt rammen å være på samme sted rundt samme bord. Det bygget på erfaringer i regnbuenoteprosjektet. De gangene de voksne gav disse faste rammene, og var mer aktive med innspill og forslag til hvordan finne løsninger, virket det som barna stoppet opp med prosessen sin med lydspillet, og strevde mer med å lytte til hverandres løsninger og ideer. De voksne gikk tilbake til å la barna mest mulig få følge egne initiativ og ideer, og så at barna da tok opp tråden med spillet på ulike måter og viste mer åpenhet overfor hverandres ideer. Den voksne har løftet opp barnas forslag ved å sette ord på det de gjorde, anerkjent alle ideer, og si at det å løse ting på ulike måter er spennende. Den voksne spurte hvordan de tenkte og hvordan de fikk til det de gjorde. Den voksne oppfordret barna til å lytte til hverandre og bli enige om felles løsninger. Hva har barna lært/erfart i tillegg til det som var målet, sortert på fagområdene i rammeplanen; Kommunikasjon, språk og tekst Gjennom prosjektet har barna fått mange erfaringer med å lytte til ulike lyder og til hverandre, til å tolke, gjenfortelle og forstå det de hører, gjennom felles diskusjon. Eksempelvis laget barna lyder, som andre barn gjettet hva var. Barna har brukt bokstaver og skrevet ned lyder, og lært av å etterligne hverandre. I konfliktsituasjoner har vi oppfordret barna til å fortelle hva de mener og føler, og til å gjenfortelle hvordan de har forstått hverandre. Kropp, bevegelse og helse Vi har oppfordret barna til å vise lyder med kroppen. Det så ut til å gjøre at barna lyttet ekstra oppmerksomt på hverandre, og vi opplevde at barna også syntes dette var morsomt. Barna har vært kreative med å bruke kroppen til å lage og vise lyder. Vi så at barn som hevder seg lite til vanlig, viste stor glede over å lage og vise lyder. Det

7 kan virke som at lydleken skaper mer engasjement og trygghet i det å vise frem noe for flere, enn det å si noe med ord. Vi opplever at dette har bidratt til å styrke barnas selvoppfatning og sosiale kompetanse. Kunst, kultur og kreativitet Gjennom prosjektet har barna jobbet mye med å designe, både sammen og hver for seg på sin måte. Flere av barna har blitt enige om felles design på brett, brikker, spill flate og diplomer. Barna har også vært kreative i å finne ulike løsninger på hvordan spillene kan spilles. Gjennom prosjektet har barna benyttet ulike uttrykksformer, som kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk og design. Natur, miljø og teknikk Vi opplevde at barna gjennom prosjektet delte mye kunnskaper med hverandre om dyrelyder og hvordan dyr beveger seg/ dyrs kroppsspråk; Ved flere anledninger, både i prosjektøkter, på prosjektsamlinger og ellers i uka i lek inne og ute har barna laget dyrelyder som andre barn gjettet på hva var. De voksne ba ofte barna vise med kroppen sin hva lyden skulle være, i tillegg til å lage lyden. Cornelia fortalte om det nyfødte føllet hun hadde sett, og laget lyden til føllet. Etikk, religion og filosofi Gjennomgående i prosjektet har barna jobbet med å finne løsninger på ulike problemstillinger sammen og delt disse med hverandre gjennom å vise, prøve ut og forklare for hverandre. Barna har flere ganger underveis i prosesser opplevd å stå fast/ ikke være fornøyd med resultatet, og har da i dialog med de andre barna og den voksne funnet veien videre. Den voksne har fokusert på å opptre slik at barna fikk støtte i egen identitet/ løsningsforslag, og anerkjennelse for å lytte til hverandre, interessere seg for hverandres løsninger og vise respekt for løsninger som var annerledes enn deres egne. Nærmiljø og samfunn Som det fremgår i flere punkter over, har vi jobbet mye med å lytte til og forklare for hverandre i prosjektet. Barna har kommet frem til felles løsninger, og opplevd at deres valg og løsninger har påvirket hva de andre barna i gruppa gjorde. Vi opplever at barna fått erfaringer med at de er viktige og verdifulle for fellesskapet, noe som er grunnleggende for å engasjere seg i det demokratiske samfunnet. Vi voksne har jobbet for at barna skulle inkludere hverandre og gi rom for ulikheter. Vi tenker at gjennom slike erfaringer, bygges inkluderende miljøer, og mobbing og rasisme motvirkes. Antall, rom og form Barna har jobbet mye med formgiving; oppdaget og lekt seg frem til ulike former og mønstre. Barna fant frem til sekskantede og firkantede ruter, to og tredimensjonale brikker. Cornelia laget et eget system av ruter, bestående av ulike materialer som knapper, papirpynt, paljetter og tegnede mønstre. Marina og Eline støtte på utfordringen «hvordan lage rette streker», og fant selv på at de kunne bruke perleformer som linjaler. Marte og Hanna ville gjerne lage like stort brett som Mathea, og løste det ved å legge brettene sammen og tegne strek som de saget etter. Underveis har barna sammenlignet produkter med hverandre, delt erfaringer og fått nye impulser i egne prosesser.

8 Noe vi kan jobbe videre med? Barna ble ikke ferdige med lydspillene sine i løpet av denne perioden, noe vi heller ikke har hatt som mål. Vi opplever at vi har jobbet i tråd med målet underveis i hele prosjektet. Flere av barna som har deltatt i prosjektet begynner på skolen til høsten, men for de barna som blir et år til, blir det kanskje interesse for å fortsette med og fullføre lydspillene? Den viktigste erfaringen vi voksne har fått gjennom prosjektet, og som vi vil jobbe videre med, er gruppedynamikken når vi setter sammen prosjektgrupper, som beskrevet under evaluering av organiseringen. Regnbuenoteprosjektet Evaluering i forhold til bakgrunn; Vi voksne hadde ved starten av høsten 2011, et ønske om å jobbe med musikk som metode under overordnet tema Vi en del av fellesskapet. I starten ønsket vi å få frem hvilke tanker barna fikk når de hørte på musikk, og vi ønsket å se hvordan disse tankene kom til uttrykk. Barna brukte i starten mye tegning og skriving for å formidle sine tanker etter musikkopplevelser, og de var også svært opptatt av å fremføre sine sanger (gjerne egenkomponerte, tatt på sparket) for de andre. Vi voksne så raskt at det å skulle ha musikk som metode lett kunne bli stort og veldig abstrakt. Vi ble derfor raskt opptatt av å gi barna konkrete oppgaver, og vi forsøkte å ha fokus på målet vårt som da var: «Barna kommer med forslag til løsninger som de deler med hverandre og finner nye løsninger sammen». En prosjektgruppe fikk i oktober 2011 en oppgave hvor de skulle male noter på et stort ark sammen på gulvet. Den voksne ønsket å se hvordan barna malte noter, om de samarbeidet om oppgaven og å løfte frem ulike måter å male noter på. Vi snakket da i forkant mye om hva en note er, og vi så på bilder av ulike noter. Barna malte da flere forskjellige noter, og de så mye på hverandres noter. Ett barn, Cornelia, malte en note som så veldig annerledes ut enn de andre, og den voksne spurte henne om hva slags note hun malte. Cornelia svarte at hun hadde malt en regnbuenote, og hun

9 fortalte også om hvordan den kunne høres ut, hvordan den tenkte og hva den likte. Regnbuenoten til Cornelia ble et sentralt element/utgangspunkt i prosjektarbeidet videre, den gikk igjen hele tiden, ble løftet frem og arbeidet med på flere ulike måter. Evaluering av organisering; gruppesammensetning: Vi voksne hadde i utgangspunktet tenkt at vi ikke skulle ha faste prosjektgrupper, men vi ønsket å få til å jobbe helhetlig rundt prosjektarbeidet. Høsten 2011 varierte vi i gruppene, etter behov, og fra våren 2012 valgte vi å dele opp prosjektet i 3 ulike innfallsvinkler/metoder under samme tema. En viktig del av vårt prosjektarbeid har vært å kunne ha fleksibilitet i prosjektgruppene i forhold til målet vårt som vi justerte/kortet litt ned fra våren 2012, men uten å endre essensen: Prosjektmål: Barna finner løsninger på ulike problemstillinger - som de deler med hverandre for å styrke relasjonen mellom dem. Ved å ha fleksibilitet i gruppene, har vi da kunnet ha variasjon i gruppene ut i fra hvilke barn vi tenkte kunne ha behov for å få styrket relasjonene. Dynamikken i barnegruppene kan endre seg veldig i forhold til relasjoner og hvilke barn som er med, det er også et viktig prinsipp i prosjekttenkning hvordan barnegruppas sammensetning kan endre forutsetninger for barnas læring og relasjoner. Det har i tillegg vært viktig for oss å tenke helhet rundt relasjoner og prosjektmålet gjennom hele dagen blant annet i lek og konfliktsituasjoner mellom barna. Men, i prosjektgrupper hvor vi har færre barn, har vi bedre forutsetninger for å gå i dybden, støtte opp og kunne dokumentere hvordan barna finner løsninger og om relasjonene har blitt styrket. Barnegruppenes sammensetning har derfor variert med utgangspunkt i behov i gruppa og bestått av noen barn som har gjort seg tidligere erfaringer med oppgaver gitt i tidligere prosjektgrupper og som derfor har kunnet vise og lære de andre barna hvordan de har løst oppgaven tidligere. De voksne har vært de samme underveis i gruppene, dette for å sikre kontinuiteten og progresjonen i måloppnåelsen og dokumentasjonen. Måloppnåelse; Etter en justering/forkorting av prosjektmålet fra våren 2012, ble vi mer bevisst vårt mål: Barna finner løsninger på ulike problemstillinger som de deler med hverandre for å styrke relasjonen mellom dem. Vi ble da mer bevisst at det var dette vi skulle forsøke å se etter, å dokumentere og at dette skulle være retningsgivende for hvordan voksenrollen vår da burde være. Vi ønsket å finne ut av hvordan vi voksne kunne støtte og utfordre barna til å dele kunnskap med hverandre. Hva måtte til for å få til dette? Vi forsøkte hele tiden å forholde oss til målet, og stille spørsmål, støtte opp og fremheve de situasjonene hvor vi så at barna kom med forslag til løsninger. Vi opplevde at målet ble nådd både i prosjektgrupper og gjennom hele dagen. Det var viktig for oss å arbeide med prosjektmålet i ulike situasjoner gjennom hele dagen. Mer om hvordan målet ble nådd kommer under evaluering av voksenrollen. Ble barnas relasjoner styrket? Vi mener at barnas relasjoner ble styrket, dette basert på observasjoner vi har gjort oss i barnegruppa, og etter refleksjoner mellom de voksne og mellom barn og voksne. Vi mener å ha opplevd at barnegruppa på Sleipner helhetlig gjennom dagen hjelper, støtter, viser hverandre, kommer med forslag til løsninger osv. Vår opplevelse er at dette på en måte har blitt internalisert i barne- og personalgruppa på Sleipner, og blitt en «tanke» som vi voksne hele tiden har hatt fokus på dette har igjen ført til at vi har opplevd at barna har hjulpet, vist og kommet med forslag til

10 løsninger til hverandre, etter hvert ofte uten at vi også har oppfordret til det. Dette har vi også fått tilbakemelding om fra samtlige 5 førskolelærerstudenter som har hatt praksis hos oss dette barnehageåret. Studentenes tilbakemeldinger har vært at de opplever at barna tar så mye eget initiativ, hjelper og støtter hverandre masse og finner ulike forslag til løsninger som de deler med hverandre. Prosjektgrupper er en god mulighet for i en mindre gruppe å kunne gå i dybden på et tema, forske på ting sammen og kunne dokumentere og observere relasjoner og samspill. Vår opplevelse er at flere barn som har fått muligheten til å arbeide sammen i prosjektgruppe på formiddagen har hatt mye lek og samspill sammen resten av dagen. Dette er barn som vi tror kanskje ikke hadde hatt så mye lek og samspill sammen, hvis de ikke hadde vært sammen i gruppe tidligere på dagen. Vi tror at dette kommer av at de da sammen har hatt en positiv opplevelse av samhandling og mestring i en liten gruppe på formiddagen dette gjør at de sammen har fått en positiv opplevelse av hverandre som gjør at relasjonene har blitt styrket som kommer frem i lek og samspill gjennom dagen. Vi har eksempler på uttalelser fra barna som: Amund: «Jeg vil leke med Sigurd, for han er bestevennen min, for vi har jo malt sammen før i dag». Refleksjoner/påstander i forhold til måloppnåelse; - Vi mener at barn som har vært i prosjektgruppe sammen, har hatt interesse for og hatt mye lek og samspill sammen i løpet av dagen. Vi tror at positive fellesskapsopplevelser og mestring bidrar til å styrke relasjoner mellom barn som kanskje ikke hadde så mye relasjon tidligere. - Vår opplevelse er at barn som har fått mye positiv bekreftelse og oppmuntring fra voksne på det å komme med forslag og dele løsninger, hjelpe og vise opplever det som så positivt at de fortsetter av seg selv selv om de voksne ikke oppfordrer til det også videre. - Vi mener at barna også har vært inspiratorer og rollemodeller for hverandre fellesskapet, positive holdninger og deling av kunnskap har blitt satt fokus på og løftet frem. - Vi mener at bevisstheten hos de voksne i forhold til å sette fokus på et mål og arbeide med relasjoner, har gjort at vi bedre har kunnet se, observere og dokumentere relasjoner og måloppnåelse. Dette har også gjort oss mer bevisst på viktigheten av vår egen voksenrolle, og hvilken betydning vi også har for arbeidet med relasjoner i barnegruppa. Evaluering av voksenrollen; Vi mener altså at voksenrollen også er av avgjørende, stor betydning for om barn får en positiv opplevelse av trygghet og dermed mestring i en kontekst med andre. Vi startet opp høsten 2011 hvor vi sammen med Kjellaug Gjærum fra PPS satte fokus på utviklingsstøttende kommunikasjon (Marte Meo-prinsipper) opp mot voksenrollen i prosjektarbeid hvordan stille de riktige spørsmålene/på de riktige stedene osv? Vi brukte også videofilming både i forhold til personalet i teamet og som utgangspunkt for refleksjoner på fagdager for pedagoger i kommunen. Utviklingsstøttende kommunikasjon er kommunikasjon som virker støttende og er basert på grunnleggende prinsipper i kommunikasjonen som fremmer og styrker barns trygghet og selvfølelse. Kommunikasjon og voksenrollen er svært viktige prinsipper i prosjektarbeid. Underveis i prosjektet har vi hatt mye fokus på hvor viktig

11 voksenrollen er, og hvordan den voksne kan støtte opp og påvirke i forhold til å styrke relasjoner og bidra til måloppnåelse av prosjektmålet. Refleksjoner/påstander i forhold til voksenrollen; - Vi mener at voksne som skal arbeide med barn må ha følsomheten for å se barns initiativ, lytte og bekrefte barns initiativ og følelsesuttrykk. Dette gjør mye med barns selvfølelse og trygghet. Det er avgjørende for barns læring og utvikling at de voksne ser, lytter og bekrefter barns følelsesuttrykk. - Den voksne må sammen med barna sette ord på det som skjer; bruke ordsetting. - Selv om barn kommuniserer følelser og handlinger som ikke er direkte knyttet til prosjektteamet, kan den voksne enkelt se, lytte og bekrefte dette på en enkel måte, men allikevel komme tilbake til teamet/evt. trekke det inn i sammenhengen. Dette kan for eksempel gjøres ved et blikk, nikk og øyekontakt samt bekrefte verbalt. Barn som ikke blir møtt på sine følelsesuttrykk, vil ofte ha vanskelig for å komme videre i forhold til prosjektteamet og læring, hvis de ikke blir møtt der de er/med det de er opptatt av akkurat der og da. - Hvis den voksne opplever at barn «ikke følger med», kan dette enkelt avledes med å samle til felles fokus rundt hva for eksempel et annet barn gjør. Korrigering som «kjefting» er ikke en god løsning for hverken barn eller voksne. Dette vil virke hemmende på gleden, tryggheten og den gode fellesskapsopplevelsen. - Den voksne erfarte også underveis i prosessene at når vi hadde bestemt oss for å gjøre en oppgave, og hun ville at noen barn skulle få en oppgave så skulle hun ikke stille det som et spørsmål, men istedenfor for eksempel si: «Nå kan dere hente penslene». Når /noen barn ville gjøre noe annet så skulle den voksne sette ord på dette som: «Jeg skjønner at du vil synge, men nå skal vi male. - Vi voksne er ofte veldig styrende, hvor bevisste er vi på hvor vi kan støtte? - Ved å ha fokus på et prosjektmål «Barna finner løsninger på ulike problemstillinger som de deler med hverandre for å styrke relasjonen mellom dem» er det lettere for oss voksne å vite hva vi skal se etter og hvordan vi skal forsøke å være for å nå målet. - Den voksne erfarte at det å sette ord på det barna gjør sammen med barna samler til felles oppmerksomhet og felles fokus. Dette gjør at barna blir mer oppmerksomme på hvordan de andre barna løser oppgaven. - Den voksne har løftet frem de ulike måtene barna har løst oppgaven på, satt ord på det, rost og gitt masse støtte og oppmuntring. Dette har samlet til felles fokus, og bidratt til at barna har fått en bedre fellesskapsopplevelse. Når den voksne hele tiden setter ord på det som skjer, barnas ulike måte og løse oppgaven på, roser og støtter opplever vi at barna i større grad finner løsninger og deler de med hverandre. - Når den voksne har opplevd at barna har kommet med forslag til løsninger, som de har delt med de andre, har den voksne rost, satt ord på og gitt mye positiv tilbakemelding på det i fellesskap. - Når den voksne har opplevd at barna ikke har funnet løsninger, hjulpet og vist hverandre har den voksne forsøkt å oppmuntre barna til å gjøre det ved å sette ord på ting, stille spørsmål og spørre barna som for eksempel: «Se, hvordan (barnets navn) lager sin regnbuenote, hvordan gjør du det (barnets

12 navn)? Og; (Barnets navn), har et problem med sin trolldeig, har noen et forslag til hvordan vi kan løse dette problemet? Noen ganger har også den voksne spurt enkeltbarn om de kan hjelpe: (Barnets navn), kan du hjelpe (barnets navn) med å finne ut av hvordan hun skal løse dette? - Den voksne har i noen situasjoner forsøkt å trekke seg litt tilbake, og ikke ta en så aktiv, lyttende rolle i prosjektgrupper for å kunne se hva som da skjer, men har opplevd dette som en veldig «unaturlig» og vanskelig rolle. Den voksne har imidlertid forsøkt å «balansere» rollen i forhold til barnas initiativ og relasjoner, har tatt en mer aktiv rolle der hun har ment at det er nødvendig, og har tatt en litt mer observerende rolle der det har vært hensiktsmessig. - Den voksne må være forberedt på det uforberedte. Det kan åpne seg muligheter i barnas initiativ og måter å løse oppgaven på hele tiden som kan bidra til fellesskap, mestring og glede - og styrke relasjonene. - Den voksne har hatt stort fokus på at fellesskapsløsninger er av det gode, at «vi gjør hverandre gode». Hva har barna lært/erfart i tillegg til det som var målet, sortert på fagområdene i rammeplanen; Kommunikasjon, språk og tekst Gjennom dette fagområdet har barna fått mye erfaring gjennom å sette ord på det de og andre gjør lytte, observere og gi respons i gjensidig samhandling med barn og voksne. De har fått videreutviklet sin begrepsforståelse og brukt et variert ordforråd, gjennom å sette ord på det de gjør, følelsesuttrykk, refleksjon og filosofering. De har brukt sitt språk for å uttrykk følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek, samhandling og prosjektarbeid. De har fått erfare at det de uttrykker både non-verbalt og verbalt er av betydning og har blitt lyttet til av andre barn og voksne. De har fått erfare at deres kommunikative uttrykk har en betydning og skaper noe - i forhold til omgivelsene/omverdenen. Kropp, bevegelse og helse Gjennom dette fagområdet har barna fått en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring, de har fått gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer. De har videreutviklet sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motoriske følsomhet. Kunst, kultur og kreativitet Gjennom dette fagområdet har barna fått utviklet sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og refleksjon over kultur, kunst og estetikk. Barna har fått arbeide med mye ulike materialer som maling, tegning, leire, trolldeig, overhead og IKT som paint og ulike tegneprogrammer. De har også fått utviklet sine personlige uttrykk gjennom skapende virksomhet som sang, dans og dramatisering. Natur, miljø og teknikk Dette fagområdet har blitt ivaretatt gjennom at barna har vært jevnlig på turer i skogen og i nærmiljøet. De har fått oppleve naturen og undring over naturens mangfoldighet. De har lært seg å iaktta, undre seg og samtale om fenomenet «regnbue» i den fysiske verden.

13 Etikk, religion og filosofi Gjennom dette fagområdet har barna fått erfare at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at vi har gitt anledning og ro til undring og tenkning over ulike ting. Barna har fått erfaring i å tilegne seg samfunnets grunnleggende normer og verdier. Barna har fått utviklet toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn. Nærmiljø og samfunn Gjennom dette fagområdet har barna fått utviklet tillit til egen deltakelse i og påvirkning av fellesskapet. De har fått erfare at alle mennesker, uansett alder og forutsetninger, inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap. Antall, rom og form Gjennom dette fagområdet har barna fått erfare, utforske og leke med form og mønster. Vi voksne har resonnert og undret oss sammen med barna om likheter, ulikheter, størrelser og antall. Søråsteigen barnehage,