TYRIHANS. Evaluering av høsten 2015

Transkript

1 TYRIHANS : Evaluering av høsten 2015

2 Et læringsmiljø som støtter barnas samarbeidsprosesser voksne Voksne vok Læringsmiljø Struktur Naturen Måltid Fysisk miljø Fysisk miljø Frokost Lunsj inne ute Frukt Konstruksjon Disse refleksjonsspørsmålene har vi brukt: Hvordan deler barna sine strategier i konstruksjonslek med hverandre? Hvordan synliggjør vi barnas strategier for dem selv og de andre barna?

3 Fokusområde: Vi observerte tidlig at barna hadde stor interesse for konstruksjon. Vi ønsket først og fremst å se etter samarbeid og på hvilke måter barna delte sine strategier når de samhandlet under ulike former for konstruksjonslek. Herav spørsmålet: Hvordan deler barna sine strategier i konstruksjonslek med hverandre? I tillegg har vi reflektert rundt hvor vi ser samarbeid i løpet av en barnehagehverdag. Fysisk Miljø Ved å tilrettelegge slik at de ulike stasjonene krever og oppfordrer til samarbeid så støtter det fysiske miljøet oss i prosjektarbeidet. I tillegg til at vi følger opp barnas interesser ved å endre det fysiske miljøet ser vi også at leken endres og det engasjerer barna på ulik måte når vi endrer det fysiske miljøet. Vi har i løpet av høsten endret det fysiske miljøet mye. Vi har erfart at det er viktig at en voksen er tilstede og veileder barna i forhold til bruken av rommet og materiell når vi har endret på de ulike rommene. Hvis vi ikke er der er det lett for at ting blir ødelagte eller ikke brukt på en hensiktsmessig måte. Tidlig i høst byttet vi ut kjøkkenkroken med lysrom. Vi satte inn overhead, lysbord og endel gjenbruksmateriell til å lage ulike konstruksjoner med. Den ene kabeltrommelen ute satte vi også inn for å ha et bord til ulike former små konstruksjon. Overheaden var til stor glede for barna og den ble brukt flittig. Vi var en liten periode uten overhead da noen var litt hardhendt med den gamle, men vi valgte å bestille inn en helt ny en da vi så at dette var noe barna syntes var morsomt, lærerikt og spennende.

4 Ulike former for konstruksjon: Plusspluss : Dette gir barna en god kombinasjon av kreativitet, finmotorikk og rollelek. På bildet her ser vi fugler som er det store å bygge for flere av jentene. Disse brukes mye i rollelek. Guttene har bygget mange soldater som de også bruker i rollelek. Her ser vi at det er forskjell på hva jentene bygger og hva guttene bygger. Det er vanligvis ikke noe forskjell når det kommer til konstruksjon men akkurat på plusspluss er det det. Dette observerte vi på tampen av året og vi synes det er interessant. Hva kan det være med dette materiale som gjør at det er forskjell? Plusspluss er et materiell som alltid vil kunne endres for man har uante muligheter og det utfordrer fantasien. Store klosser : Disse la vi til helt på tampen av året, Vi observerte fort at de hadde flere bruksmuligheter enn vi først hadde forestilt oss. Barna har lært oss å bygge balansebaner, "ikke være nær gulvet"-baner, samt at det har vært endel husbygging og bilbane bygging med disse. Med engang vi la disse til så vi at samarbeidsviljen som vi har vært innom i løpet av hele høsten fikk seg en stor utfordring. Plutselig var det mye vanskeligere å dele. Vi voksne måtte inn å veilede mye. Var det at det var noe nytt eller var det selve materiale som gjorde at det ble sann? Klossene våre har vært involvert i det meste. Med feks bilgarasjer, fengselsbåter, juletrefester, gormitiborger og dinosaurparker har barna vist både evne til godt samarbeid og stor kreativitet. Bilder av byggverk har vi reflektert mye rundt for det er veldig mange spennende historier rundt hvert bygg.

5 Lego: flagget her er bare et av utallige ting som har blitt konstruert av lego. Som oftest er der flere barn som bygger på store ting, alle er delaktige på ulike måter. Samarbeidet vi ser her er på mange nivåer. Fra å stå for ideer, finne nødvendige klosser eller å ta seg av selve byggingen. Lysrommet: Dette var en av de endringene i det fysiske miljøet som ble tatt best imot og brukt hyppigst av barna. Barna fant på egne leker og laget mange fortellinger til det som ble konstruert på overheaden. Lysbordet ble ikke like mye brukt så her skal vi tilføre mer etter jul. Blant annet overhead bilder av barna i biter slik at man kan pusle sammen seg selv eller blande med andre. Våres erfaring er at det som handler om en selv vekker en annen type interesse hos barna, det gjør det enklere å videreføre og tilføye noe annet til senere. Kan vi bruke denne erfaringen på andre områder? Bygge brikkene har vært for veldig mange det som har blitt mest brukt i løpet av høsten. Her er det mye bygging alene men også felles store prosjekter. De som bygger noe alene er som oftest med noen andre i neste runde for å vise hvordan de laget det. Barna er gode på å vise, forklare og veilede andre barn. Når de veileder er de ydmyke ovenfor hverandre. Samtidig ser vi at barna både spør hverandre hvordan man har laget noe og motsatt igjen: om de trenger hjelp. På denne måten deler de strategiene sine med hverandre. Hvordan kan vi synliggjøre det for barna?

6 Utvidelse av pinnerommet: pinnene og kongene ble brukt en veldig kort periode til å bygge med. Vi fjernet det da vi så at det var mest gøy å skrelle konglene og fekte med pinnene. Steinene derimot ga oss mye mer og der utvidet vi både med å skrive bokstaver på noen av de mens lagde dyr av de største steinene. Disse insektene/dyra har skapt endel rollelek. På bildet har noen barn gjenskapt det juletreet som ble malt på verandadøren med stein. Utemiljø : hinderbane, butikk, hus, scene med konserter, fly, barnehage og kjøkken er bare noe av det vi har sett i regi av kasser og planker ute. Så stort konstruksjonsmateriell som kassene og plankene forutsetter mye samarbeid, både med bæring,løfting og selve byggingen. Organisering Vi har delt opp barnegruppa i mindre grupper i hele høst. Vi har sett at dette er positivt i forhold til ulike interesser, samspill og relasjoner. Det er gir oss voksne en god mulighet til å ta hensyn til barnas interesser og fange opp hva de er opptatte av. Det er også enklere å sette i gang med småprosjekter sammen med en mindre barnegruppe. Ved å velge bort grupper på tvers av avdelingene har det gitt mer rom for helhetlig jobbing. Vi har mye mer rom og tid for å la prosjektet leve og utvikle seg i hverdagen.

7 Voksenrollen Vi voksne har oppfordret barna til å dele strategier. Vi gir ikke løsningen til barna med engang men oppfordrer til å søke hjelp fra andre barn. Vi ser at barna vokser på det å vise frem det de har laget, og det er også i mange tilfeller enklere for barn og lære av andre barn enn av voksne. Barna har en helt annen måte å uttrykke seg på, samt at de forenkler forklaringen en del i forhold til oss voksne. Vi voksne har også jobbet med å være mer tilstede i aktivitetene med barna. Med å være tilstede mener vi som en lyttende, lekende voksen som er der for å fange opp og videreføre barnas undring og interesse. Det er også viktig å være en medskaper og veileder for barna. Men vi må være var på rollen vår slik at vi ikke legger andre intensjoner eller hensikter inn i barnas handlinger, samt at vi er gode på å skape positive relasjoner som fremmer samarbeid og mestring. Når det kommer til konstruksjon er det mye i ordene til filosofen John Dewey : "learning by doing". Å gi barna førstehåndserfaringer, men også at de har muligheten til å lære av andre barn er veldig viktig for både mestring og læring. Veien videre Vi kommer til å starte Januar med å dele inn i grupper hvor vi velger hvem barn som skal være på de ulike gruppene. Vi lager rammene,men varierer barna for å skape ulik dynamikk i barnegruppen. Barna får fortsatt medvirke innad i gruppen. Da bruker vi også de smågruppene til å reflektere sammen med barna. Vi ønsker videre å ha gruppe som er mindre (3 barn). Denne gruppa vil ha ansvar for å dokumentere og ha med dokumentasjon til refleksjonsmøte(for oss voksne). Gangen i det da vil være: lage noe, ta bilder, legge inn bilder på pc, printe ut, snakke foran de andre barna evt. legge det frem ved hjelp av projektor. Forslag til ulike spørsmål barna kan utforske : - hvis noen ikke visste hva en barnehage var, hva ville du tatt bilde av ute? (bilder) - hvis du skulle vise frem hva som er gøy i barnehagen hva ville du vise? (bilder) - hvis vi går på besøk til en annen barnehage, hva synes du ser gøy ut der? (bilder) Vi ønsker å ha fokus på uteområdet. Det er en stor del av barnas læringsmiljø og det er der vi beveger oss videre nå kombinert med voksenrollen. «En aktiv voksen i et spennende utemiljø» Se Figur

8 Her er veien videre etter nyttår. (de grønne boblene) voksne Voksne vok Læringsmiljø Struktur Naturen Måltid Fysisk miljø Fysisk miljø Frokost Lunsj inne ute Frukt Konstruksjon Disse refleksjonsspørsmålene vil vi bruke: Hvordan støtter vi barna i deres refleksjoner? Hvordan dokumenterer og reflekterer vi rundt barnas strategier og erfaringer?

9 RAMMEPLANENS 7 FAGOMRÅDER: Kommunikasjons språk og tekst Vi samtaler med barna om opplevelser, tanker og følelser. Vi samtaler rundt det å samarbeide, på hvilke måter vi kan samarbeide og hvorfor det er lurt å være god på å samarbeide. Kunst, kultur og kreativitet Voksne er gode rollemodeller. Vi har laget arbeidstegninger av husene våres. I forhold til kreativiteten har barna rikelige muligheter til å bruke den på de ulike stasjonene. Barna skaper hver dag noe nytt Nærmiljø og samfunn I skogen har vi bygget en liten hytte og vi har laget kryss (der hvor skatten er gjemt) rundt omkring i skogen. Vi har laget hus og vært opptatt av husene til alle barna. Dette har gitt en god erfaring i forhold til å lytte til andre barn, samt fortelle selv både om huset sitt og andre ting man er opptatt av i nærmiljøet. Natur, miljø og teknikk Vi bygger mye med naturmateriale. Vi har tatt i bruk både steiner, pinner og kongler på «skogrommet» vårt. Barna erfarte at man må bruke en annen tekning om man skal bygge med f.eks steiner eller kongler iforhold til lego/kapla. Det skaper mer utfordring å bygge med udefinerbare ting og man har flere muligheter. Ved å la barna selv finne ting i naturen å bygge med utfordrer vi både finmotorikk og kreativiteten. Etikk, religion og filosofi Barna har fått erfare at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger. Ikke bare undrer vi oss sammen om ulike former for samarbeid men vi samtaler også om hvorfor det er viktig å være god på å samarbeide. Kropp, bevegelse og helse Vi har bygget en del hinderbaner ute og virkelig fått brukt kroppen vår. Vi har også bygget dumper som vi balanserer på. Bygge noe som man kan utfordre kroppen med. Antall, rom og form Barna har fått mye erfaring rundt mønstre, former, symmetri og det å bruke rommet til å bygge i. Vi gir barna mulighet og rom for å leke og utforske med former og mønster. Ved å få førstehåndserfaringer med ulike typer størrelser, former og mål har barna tilegnet seg erfaringer gjennom å både sortere, sammenligne og medvirke rundt mange typer konstruksjon materiell. I tillegg til at vi kontinuerlig jobber opp mot de 7 fagområdene i Rammeplanen, er det også mye annet vi er innom som ikke blir synliggjort like mye på prosjektveggen, deriblant sosialkompetanse. Sosialkompetanse i barnehagen handler bla om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Når vi har det i bakhodet, for så å blande inn konstruksjonslek hvor både samarbeid og kreativitet kan blomstre har vi som voksne lagt et godt utgangspunkt for aktiviteter som gir barna konkrete erfaringer. Vi voksne har vært tilstede, veiledet, oppmuntret, gitt mestringsfølelse ved at de viser frem for andre og satt ord på ulike former og strategier sammen med barna. En annen del innenfor rammeplanene vi har vært innom er også Danning. Rammeplanen sier: "i barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser med barn og voksne i lek og læring og hensynet til hverandre forutsetninger for barnets danning". På Tyrihans vil barnehagehverdagen alltid bære preg av barnets danningsprosess på ulike nivåer og måter. Vi mener at det alltid er en form for samhandling som gir barna erfaringer. Noen ganger negative, men som oftest positive.