Grant Thornton. informerer. Nr. 1/2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grant Thornton. informerer. Nr. 1/2009"

Transkript

1 Grant Thornton informerer Nr. 1/2009

2 Din samarbeidspartner innen revisjon, skatt og rådgivning - et kunnskapshus i vekst. Grant Thornton Informerer Som nevnt i forrige kundeblad har vi opprettet et advokatfirma fra 1.januar med spesialisering innen skatt og avgift, blant annet fordi alle våre kontorer i Norge opplever sterk vekst. Til å lede advokatfirmaet har vi rekruttert to nye partnere, Geir Peter Hole og Marianne Killengreen. De vil utvikle firmaet i samarbeid med revisjonspartnerne og vårt internasjonale skattenettverk. Begge har bakgrunn fra skattemyndighetene og de store advokat- og revisjonsfirmaene. Geir Peter Hole har bakgrunn fra Oslo Ligningskontor, Ernst & Young, Wiersholm Mellbye og Bech og Hodneland & Co. Marianne Killengreen har tidligere jobbet for Oslo Ligningskontor, Skattebetalerforeningen, KPMG og Hodneland & Co. Begge har særlig erfaring med norsk og internasjonal skatt og avgift, transaksjonsstøtte og restrukturering. De er også medforfattere på flere bøker og er hyppig brukt som foredragsholdere. Foruten skatt- og avgiftsrett yter vi tjenester innen tilknyttede rettsområder, herunder selskapsrett, avtale- og kontraktsrett og arbeidsrett. For mer informasjon ta kontakt med din revisjonspartner eller: Grant Thornton Law Advokatfirma DA Tlf: E-post: Grant Thornton informerer Utgitt i samarbeid med DnR Kompetanse AS Kontaktinformasjon Grant Thornton Grant Thornton AS Paul Bellamy Bogstadveien 30 N-0355 Oslo Tlf Faks e-post: Kontaktinformasjon DnR Kompetanse DnR Kompetanse AS Postboks 5864 Majorstuen N-0308 Oslo Tlf Faks revisorforeningen.no Redaksjon Redaktør Alf Asklund, tlf Redaksjonsutvalg Advokat Tom Larsen Registrert revisor Rune Tystad Rådgiver Børge Busvold Juridisk rådgiver Maria Nerlien Gjelsnes Utgivelsesplan 2009 Nr. 1 - Fredag 20. februar Nr. 2 - Fredag 29. mai Nr. 3 - Torsdag 1. oktober Nr. 4 - Mandag 30. november Opplag Februar 2009: 1000 Produksjon 07 Gruppen a.s.

3 AKtueLLe datoer 10. mars Årsoppgave og betalingsfrist (mva) for næringsdrivende med omsetning under en million kroner som har fått innvilget årsterminoppgave. 15. mars Betaling av forskuddsskatt. Terminoppgave arbeidsgiveravgift og skattetrekk levering via altinn.no. 16. mars Betaling av arbeidsgiveravgift og skattetrekk. 30. mars Frist for å levere selvangivelse for selskaper på papir. 14. april Terminoppgave og betaling av moms. Levering av kompensasjonsoppgave for moms. Årsoppgave- og betalingsfrist (mva) for primærnæringen. 15. april Betaling av forhåndsskatt. 30. april Frist for å levere selvangivelse for næringsdrivende på papir. innhold>01>2009 Firmabilnøkkelen 2009 Side 4 Reise med hotellopphold som skattefritt velferdstiltak Side 12 Fortløpende registrering av kontantsalg på kassaapparat Side 13 Aktuelle satser Side 14 JuStering Av moms for fast eiendom: Hvem, hva, når? Side 16 Momsunntaket ved formidling av lån Side 18 Arbeidsmiljøkartlegging Side 20 Arbeid i utlandet Side 22 Når disponeres fast bolig? Side 25 Innstramming i fritaksmetoden Side 26 01:2009 > Side 3

4 Firmabilnøkkelen Siviløkonom Jan traaseth, adm. direktør i toyota financial Services FIRMABILNØKKELEN 2009 tar for seg de vanligste reglene rundt beskatning av firmabil og bilgodtgjørelse, og gir deg gode råd og tips rundt valg av bilordning. Skattereglene for firmabil er nær uendret i 2009, men de som disponerer el-bil som firmabil, får en skattelette ved at disse fra og med 2009 skal skattlegges for 50 prosent av listepris, mot tidligere 75 prosent. i tillegg har man fjernet unntaksregelen om at en firmabilbruker som disponerer flere firmabiler, likevel bare skal skattlegges for én bil når skattyterens forhold tilsier at han/hun bare kan benytte én bil. videre er det foretatt noen mindre justeringer på innslagspunktene for 20 prosent beskatning og toppskatt. dette innebærer først og fremst at du i 2009 blir skattlagt for 30 prosent av bilens listepris opptil (grensen var i 2008), og 20 prosent av bilens pris som eventuelt overstiger denne grensen. Samtidig har innslagspunktet for toppskatt trinn 1 økt fra til dette betyr i praksis 44,8 prosent marginalskatt. for lavere inntekter er marginalskatten 35,8 prosent. for øvrig er innslagspunktet for toppskatt i trinn 2 (47,8 prosent marginalskatt) økt fra i fjor til i merk at det fra 2008 ble lettere for fotballtrenere og andre ansatte i frivillige organisasjoner samt alle med offentlige verv å motta skattefri bilgodtgjørelse. Heretter kan du få skattefri bilgodtgjørelse så fremt du ikke mottar mer enn i lønn i året fra den samme organisasjonen. denne godtgjørelsen gjelder også for kjøring hjemmefra og til klubbhuset eller det faste treningsstedet. det er ingen øvre grense for hvor mye du kan motta skattefritt i bilgodtgjørelse forutsatt at statens satser for bilgodtgjørelse følges. Dieselbiler svakt ned Avgiftsomleggingen som kom i 2007, favoriserte dieselbiler med lavt Co 2 - utslipp, noe som gav en sterk økning i salget av dieselbiler. dieselbilsalget holdt seg høyt gjennom hele 2008, det ble bare en liten nedgang i dieselbilsalget fra 74,3 prosent i 2007 til 72,4 prosent i Lavere firmabilandel firmabilandelen (dvs. næringsandelen) av personbilsalget gikk opp fra 33,8 prosent i 2007 til 37 prosent i 2008, ifølge tall fra opplysningsrådet for veitrafi kken. det er grunn til å anta at det høye rentenivået og de høye drivstoffprisene var sterkt medvirkende årsaker til at flere valgte firmabilordning i i 2009 kan derimot et sterkt fallende rentenivå og drivstoffpriser gjøre at trenden snur og at flere igjen velger bort firmabilen til fordel for egen bil med kjøregodtgjørelse FIRMABIL Prosentligning Bruker du bil som eies eller leases av din arbeidsgiver (firmabil), regnes fordelen som lønnsinntekt, og du må betale skatt av denne. i 2009 kalkuleres denne fordelen ut fra en aldersgradert prosentligningsmodell. du blir skattlagt for 30 prosent av bilens listepris opptil kroner og 20 prosent av bilens listepris over kroner. dersom du kun disponerer firmabil bare deler av året, skal det skje en forholdsmessig fordeling av firmabilfordelen ut fra det antall hele og påbegynte måneder du disponerer bilen. for: biler eldre enn tre år pr. 1. januar i inntektsåret (dvs. biler registrert i 2005 eller tidligere) biler som brukes over km i året i yrket verdsettes bilen til 75 prosent av opprinnelig listepris som ny. merk at regelen om fradrag for tre år gamle biler baserer seg på at bilen er eldre enn tre år pr. 1. januar, noe som innebærer at hvis du anskaffer en ny firmabil for eksempel i februar 2009, vil du først få fradraget på 25 prosent fra og med inntektsåret ved en kombinasjon av to eller flere av ovennevnte punkter verdsettes bilen til 56,25 prosent av opprinnelig listepris som ny. for el-biler verdsettes fordelen til 50 prosent av opprinnelig listepris som ny. Skifte av arbeidsgiver når du betinger deg å bli skattlagt for en bil som brukes over km i yrket årlig, og skifter arbeidsgiver i løpet av året, må du selv dokumentere Side 4 > 01:2009

5 2009 antall kjørte kilometer yrkeskjøring gjennom året overfor den nye arbeidsgiveren. dette kan best gjøres ved føring av kjørebok. Skifte av bil i året dersom du skifter firmabil i løpet av året, skal fordelen beregnes ut fra hele kalendermåneder pr. bil. når det gjelder måneden som bilskiftet foretas i, så skal fordelen beregnes ut fra listeprisen på den bilen du har pr. dato for trekktidspunktet i måneden. Listepris og ekstrautstyr firmabilfordelen skal beregnes av bilimportørens listepris for bilen på tidspunktet for første gangs registrering, eksklusive frakt- og registreringsomkostninger. Prisen på eventuelt ekstrautstyr kommer i tillegg til selve bilens listepris, uansett om utstyret er kjøpt samtidig eller på et annet tidspunkt enn bilen. dette gjelder også om bilbruker selv betaler for utstyret. det er i utgangspunktet bilimportørens listepris som også skal benyttes for ekstrautstyr. dersom hovedimportør likevel ikke har listepris på ekstrautstyret typisk ekstrautstyr som ikke direkte knyttes til en bilmodell (som for eksempel vinterdekk) og som ikke er fabrikkmontert benyttes faktisk anskaffelsespris på utstyret. Som ekstrautstyr regnes både fastmontert og løst ekstrautstyr, herunder vinterdekk, radio, takgrind, skiboks, tilhengerfeste, fastmontert utstyr til mobiltelefon (handsfree-utstyr) mv. derimot skal det ikke gjøres tillegg for spesialinnredninger mv. som bare har betydning for den rent yrkesmessige bruken av bilen. det skal heller ikke gjøres tillegg for mobiltelefon eller alarm. fordelssatsen gjelder uansett om det er gitt rabatt på bilen eller på ekstrautstyret. er det reklame på bilen, vil det ikke påvirke satsene. det tas ikke hensyn til om du ville ha valgt en billigere bil om du hadde egen bil privat. Beskatningen skal foretas ut fra den bilen som rent faktisk også disponeres privat. PrivAtKJØring: utstrakt privatkjøring er et argument for å velge fi rmabil. Hva koster det å ha firmabil? Skatt på firmabilfordelen er selve kostnaden når du disponerer firmabil, og det er de marginalskattesatsene som er nevnt tidligere, som skal benyttes til å beregne kostnaden. vi har satt opp noen eksempler som viser hvordan dette virker i praksis. OBS! vår erfaring er at mange firmabilbrukere benytter trekkprosenten de har på skattekortet når de kalkulerer skatten på firmabilen. denne beregningsmåten kan gi et fullstendig feil svar, og mange er derfor trolig ikke klar over hva firmabilen egentlig koster dem. Husk at trekkprosenten på skattekortet er et gjennomsnitt av hva du skal betale på hele inntekten (hensyntatt 01:2009 > Side 5

6 fordelbeskattes: Har du flere fi rmabiler til din private disposisjon samtidig, skal du fra og med i år fordelsbeskattes for hver enkelt bil. 10,5 skattemåneder), mens firmabilfordelen (som overskudd på bilgodtgjørelse) kommer på toppen av den vanlige inntekten din. derfor er det marginalskatteprosenten på den øverste delen av personinntekten din som skal benyttes for å beregne dette. Eksempel Lars Lønn har en firmabil med listepris på kroner, og tjener kroner før firmabilfordelen blir tillagt inntekten. La oss ta en titt på hvor stor firmabilfordelen blir og hvor mye det koster Lars i ekstra skatt å disponere firmabilen sin ut fra tre forskjelllige scenarier: Firmabilskatt pr. måned tabellen nedenfor angir hva det koster deg i form av økt skatt pr. måned å disponere firmabil i tabellen er basert på noen enkle forutsetninger som trolig svært mange firmabilbrukere oppfyller. Flere biler er du i den situasjonen at du har flere firmabiler til din private disposisjon samtidig, skal du f.o.m fordelsbeskattes for hver enkelt bil. tidligere var det slik at du i noen tilfeller bare skulle skattlegges for én bil. Skifte av bil Skifter du firmabil i løpet av året til en bil i en annen skatteklasse, skal prosentligningen fordeles mellom bilene etter hele kalendermåneder. når det gjelder den kalendermåneden som bilskiftet skjer i, skal fordelen beregnes på grunnlag av den bilen du hadde på tidspunktet for siste trekkberegning i gjeldende måned, og da som om du har hatt denne bilen hele måneden. Vekselbruk Hvis du er i den situasjonen at du veksler på å bruke flere biler, og at det a. Dersom bilen er ny og Lars kjører under km i yrket årlig: Beskatningsgrunnlag = % av første = % av neste = firmabilfordel: = ekstra skatt ( x 44,8 %) = b. Dersom Lars kjører over km i yrket årlig, eller bilen er eldre enn tre år: Beskatningsgrunnlag ( x 75 %) = % av første = % av neste = 1990 firmabilfordel = ekstra skatt ( x 44,8 %) = c. Dersom bilen er eldre enn tre år og Lars samtidig kjører over km i året: Beskatningsgrunnlag ( x 56,25 %) = firmabilfordel (30 % av ) = ekstra skatt ( x 44,8 %) = Firmabilskatt pr. måned i 2008 Dette koster fi rmabilen deg pr. måned i ekstra skatt. Tabellen tar utgangspunkt i: 1. Kolonne for 35,8 % marginalskatt forutsetter brutto lønn inkl. fi rmabilfordel maks Kolonne for 44,8 % marginalskatt forutsetter brutto lønn eks. fi rmabilfordel min og br. lønn ink. fi rmabilfordel maks Kolonne for 47,8 % marginalskatt forutsetter brutto lønn eks. fi rmabilfordel min Yrkeskjøring under km og bil ikke eldre enn tre år Bilens listepris Skatt pr. mnd. Skatt pr. mnd. Skatt pr. mnd. m. 35,8 % m. 44,8 % m. 47,8 % Side 6 > 01:2009

7 dermed blir vanskelig å fastsette noe bestemt tidsrom for hvor lenge du har brukt en enkelt bil, vil det være gjennomsnittet av listeprisene på de bilene du har hatt tilgang til, som skal danne grunnlag for prosentligningen. i praksis kan dette innebære at arbeidsgiver må ta stilling til dette ved beregningen av skattetrekket for hver lønningsperiode. vekselbruk av biler vil være særlig aktuelt for ansatte innen bilbransjen. For økonomisjefen Arbeidsgiver er pålagt både å foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift på hele firmabilfordelen. for firmabilbrukere med svært høy årlig kjørelengde er det tilstrekkelig at kjørelengden antas å bli over km for at forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift skal kunne beregnes med 25 prosent fradrag i listeprisen. Regularitet dersom bruken av arbeidsgivers bil får et minstemål av regularitet eller varighet, skal fordelsbeskatning anvendes. Hvis du derimot kun benytter arbeidsgivers bil i jobben og overhodet ikke til privatbruk, skal du ikke fordelsbeskattes. i praksis må da bilen stå parkert på arbeidsstedet i helger og om natten. Likeledes skal du heller ikke fordelsbeskattes hvis du kun sporadisk har hatt tilgang til bruk av arbeidsgivers bil til f.eks. flytting, kjøring i eget bryllup etc. Vi anbefaler dog at slik bruk loggføres i en egen bok hos arbeidsgiver. «Unntaksbiler» Hvis en biltype kvalifiserer til å være lite egnet til privat bruk, kaller vi den for en «unntaksbil.» dette fordi du kan få unntak fra standardmetoden for firmabilbeskatning (prosentligning) når du disponerer en slik bil (ofte en varebil) som ikke benyttes privat utover kjøring mellom hjem og arbeid. du må imidlertid likevel skatte av hjem-arbeidskjøringen. Satsen for slik kjøring er i 2009 satt til kr 2,85 pr. km for kjøring opptil 4000 km, og kr 1,40 for kjøring utover 4000 km. Skattedirektoratet har utarbeidet retningslinjer for hva som gjør at en bil anses som lite egnet for privat bruk. disse inngår i Lignings-ABC: Bilens størrelse og vekt tillegges betydning. Jo større og tyngre bilen er, desto lettere vil bilen kunne karakteriseres som i liten grad egnet til privat bruk. det må imidlertid ses hen til bilens beskaffenhet. visse biltyper er konstruert og utstyrt på en måte som gjør dem godt egnet til privat bruk til tross for at de er forholdsvis store og tunge. Biltyper som varevogn, pick-up o.l. er ikke i seg selv i liten grad egnet til privat bruk. Andre biler med dominerende lasteplan vil ofte i liten grad være egnet til privat bruk. det må her foretas en konkret vurdering hvor det ses hen til de øvrige momentene. Biler som inneholder faste innredninger og store mengder av verktøy/ utstyr, vil ofte i liten grad være egnet til privat bruk. det må imidlertid vurderes om innredningen er lett å demontere og/eller om verktøyet/utstyret er lett å fjerne. Hvis bilen kun har lasteplan og det av den grunn er nødvendig å ha verktøy/utstyr av et visst omfang inne i førerhuset, taler dette for at bilen i liten grad er egnet til privat bruk. en bil som etter ombygging bare har sitteplass til føreren, vil i utgangspunktet i liten grad være egnet til privat bruk. Spesialbiler av typen renovasjonsbiler, tankbiler mv. vil aldri være egnet til privat bruk. ved vurderingen av om bilen er egnet til privat bruk, kan det til en viss grad ses hen til bilens alder og slitasjegrad. Smuss, lukt og støy er forhold som kan tale for at bilen i liten grad er egnet til privat bruk. dersom setene i kupé/førerhus jevnlig må dekkes til for å unngå at fører/passasjer får flekker på klærne, vil dette være et tungtveiende moment. ifølge Skattebetalerforeningen fører skattekontorene nå en svært streng praksis når det gjelder å få godkjent bilen som såkalt «unntaksbil.» en idé kan derfor være å få en bindende forhåndsuttalelse fra ditt skattekontor Arbeidsgiver skal betale arbeidsgiveravgift på hele firmabilfordelen. ProBLem: når varebilen parkeres hjemme hos den ansatte om natten og i helgene, går ligningskontoret ut fra at varebilen også brukes privat utenom arbeidstid. 01:2009 > Side 7

8 for hver enkelt biltype som firmaet disponerer, for å sikre at man ikke kommer i «saksa» ved et eventuelt bokettersyn. Skattemyndighetene har de senere årene intensivert kontrollen mot dem som bruker varebil privat utenom jobben, og det har vært gjennomført omfattende aksjoner en rekke steder i landet. Problemet oppstår når varebilen parkeres hjemme hos den ansatte om natten og i helgene. da går nemlig ligningskontoret ut fra at varebilen også brukes privat utenom arbeidstid. Konklusjonene fra de gjennomførte skatteaksjonene er at du skal skattlegges for en varebil som parkeres på privatadressen, med mindre du kan sannsynliggjøre at varebilen ikke brukes privat blant annet gjennom å ha ført kjørebok. vår anbefaling er derfor klar før kjørebok for varebilen før skattemyndighetene tar deg. Rene «unntaksbiler» noen biltyper kommer direkte inn under unntaksreglene for fordelsbeskatning etter standardreglene (prosentligning) selv om de brukes privat. disse biltypene er: Lastebiler med totalvekt på 7500 kg eller mer Busser registrert for mer enn 15 passasjerer direkte under unntaksreglene: Lastebiler med totalvekt på 7500 kg eller mer kommer direkte inn under unntaksreglene for fordelsbeskatning etter standardreglene (prosentligning) selv om de brukes privat. Biler som det i form av lov eller i medhold av lov er fremsatt forbud mot å benytte til annen kjøring enn mellom hjem og arbeid for ovennevnte biltyper skal det foretas fordelsbeskatning for faktisk kjøring mellom hjem og arbeid samt for besøksreiser og annen faktisk privatkjøring etter følgende satser: kr 2,85 pr. km for kjøring opptil 4000 km og kr 1,40 pr. km for overskytende kjøring. Fastsettelse ved skjønn noen ganger skal den skattbare fordelen ikke fastsettes etter sjablonregelen, men etter skjønn. fsfin ledd fastsetter: «i særlige tilfeller hvor listeprisen klart ikke står i forhold til fordelen ved privat bruk, kan fordelen fastsettes ved skjønn.» i et rundskriv til fylkesskattekontorene og ligningskontorene av presiserer Skattedirektoratet at det ved vurderingen av om unntaksbestemmelsen kommer til anvendelse, understrekes at regelen skal praktiseres strengt. i rundskrivet har man sågar understreket ordene «i særlige tilfeller hvor listeprisen klart ikke står i forhold til» for den typen biler som faller inn under denne kategorien, skal den skattbare fordelen settes til kroner i året. dette tilsvarer en bil med listepris på kroner. Kjørebok disponerer du firmabil, foreligger det ikke noe ubetinget krav fra myndighetenes side om at du skal føre kjørebok. men hvis du kjører over km i yrket årlig, og dermed krever å bli prosentlignet med et fradrag i bilprisen på 25 prosent, fremgår det av Lignings- ABC at du må «godtgjøre at yrkesbruken er over km for hvert år, normalt ved korrekt ført kjørebok». Samtidig kan det også være en fordel å føre kjørebok for å kunne legitimere yrkeskjøringen i de tilfellene hvor du skal dokumentere at firmabilen overhodet ikke brukes privat, som for eksempel hvis du disponerer arbeidsgivers varebil. Kjøreboken skal angi hvilket firma, byggeplass e.l. som er besøkt, og angi kjørelengden ifølge bilens kilometerteller. minst en gang i måneden skal den totale kjørelengden avleses og anføres i boken. føring av kjørebok har nok av mange vært sett på som et stort bryderi, men heldigvis er det nå kommet elektroniske løsninger på markedet som skal gjøre denne jobben langt lettere. firmaer som mtracknorge.no og minkjorebok.no tilbyr elektroniske kjørebøker som baserer seg på en gps-enhet som monteres i bilen, og som fortløpende overfører alle turer til en database via gprs, og så skal man enkelt og greit kunne skrive ut kjørebøkene fra internett. vi vil anta at slike løsninger blir å finne i svært mange varebiler i årene fremover. Systemene skal også gi mulighet for flåtestyring. Å føre kjørebok kan være en fordel. Side 8 > 01:2009

9 Spesielle forhold Firmabil/egen bil fradrag for reiseutgifter Alle får fradrag for reiseutgifter for bruk av egen bil uavhengig av hvilket kommunikasjonsmiddel de faktisk har benyttet. Satsen er i 2009 på 1,50 kroner pr. kilometer opptil km, og kr 0,70 pr. kilometer over km. Merk at dette fradraget får du også hvis du disponerer firmabil og faktisk bruker denne frem og tilbake til jobb. Riktignok gjelder det nye fradraget bare den delen av reiseutgiftene som overstiger kroner, men mange har langt høyere årlige reiseutgifter. Med vanlig antall reiser på 230 ganger pr. år vil du i 2009 få netto fradrag når korteste strekning mellom hjem og fast arbeids sted er over 20 km én vei. Har du i tillegg betalt fergeutgifter og bompenger selv, kan du trekke fra disse, dersom kostnaden overstiger kr 3300 og bruk av bil gir minst to timer kortere reisetid pr. dag i forhold til det man ville brukt med offentlig kommunikasjon. Kostnader til ferge og bom må kunne dokumenteres. Merk ellers at fradraget kun gjelder i alminnelig inntekt (nettoinntekten) som gir en skattereduksjon på 28 prosent. Antall reisedager Ved beregning av antall reisedager skal skattyter som har vanlig femdagers arbeidsuke, normalt regne med 230 arbeidsdager. Hovedregelen er at det faktiske antall reisedager skal legges til grunn, men dersom fravær på grunn av yrkesreiser, sykdom, avspasering, permisjon o.l. utgjør mer enn 15 arbeidsdager, skal det faktiske antall fraværsdager trekkes fra de nevnte 230 arbeidsdager. Men hvis en ansatt har jobbet for eksempel to arbeidsøkter en dag, eller tilfeldigvis jobber på en helgedag, skal disse ekstra arbeidsreisene legges til. Slippe legitimasjon Utgifter som du krever å få refundert av arbeidsgiver, skal fortrinnsvis dokumenteres gjennom fremleggelse av kvitteringer/billetter, men dette er ikke nødvendig når det dreier seg om lett kontrollerbare standardsatser. Det forutsettes at disse utgiftene er av et rimelig omfang og lett kan sannsynliggjøres. I praksis vil det være utgifter til parkometer, bom-, bro-, piggdekkavgift og enkelte andre utgifter som ikke behøver legitimeres. Firmabil/egen bil dekning av særskilte utgifter Tilleggsutgifter til privatkjøringen som arbeidsgiver dekker, for eksempel bompenger, parkeringsutgifter og fergeutgifter, skal ikke inngå i sjablontillegget når du har firmabil. Dette betraktes som ekstra lønnstillegg på arbeids takers hånd. Hvis arbeidsgiver derimot dekker for eksempel månedskort/årskort til bomring eller parkeringsplass av hensyn til yrkesbruken, vil graden av yrkeskjøring avgjøre om det oppstår en skatteplikt. Regnes yrkesbruken som vesentlig, og du samtidig både bor og jobber utenfor bomringen, vil du normalt slippe å skatte av dette. Hvis du derimot må krysse bomringen på vei til jobben, vil gjerne hele bomavgiften bli beskattet som lønn. Har skattyter mottatt godtgjørelse fra arbeidsgiver for daglig kjøring hjem arbeid, skal godtgjørelsen fullt ut behandles som lønn. Har skattyter mottatt godtgjørelse for besøksreise ved arbeidsopphold utenfor hjemmet, behandles denne som en utgiftsgodtgjørelse etter nettometoden, hvilket vil si at det bare er et eventuelt over- eller underskudd som skal oppgis på selvangivelsen. Egen bil bilgodtgjørelse Skattefri bilgodtgjørelse Hvis du eier bilen selv og bruker denne til yrkeskjøring, er det vanlig at du mottar en eller annen form for bilgodtgjørelse. Selv om stadig flere får en form for fast bilgodtgjørelse, er det vanligste likevel bilgodtgjørelse som utbetales iht. satsene i statens regulativ. Denne er også 100 prosent skattefri. Pr. 1. mai 2008 ble statens satser for bilgodtgjørelse fastsatt til følgende: For de første 9000 km i inntektsåret; kr 3,50 pr. km (kr 3,55 i Tromsø) For kjøring utover 9000 km i inntektsåret: kr 2,90 pr. km (kr 2,95 i Tromsø) Sats for å bruke bilen i utlandet: kr 2,90 pr. km Kilometersats for bruk av egen el-bil: kr 4,00 pr. km I tillegg kommer noen spesielle godtgjørelser hvorav de mest vanlige er: Pr. passasjerer: kr 0,75 pr. km Tilhenger: kr 0,60 pr. km Tillegg for kjøring på skogs- eller anleggsvei: kr 0,80 pr. km Skattefritt Så fremt det kun utbetales bilgodtgjørelse etter statens satser, blir det intet skattepliktig overskudd. Det skal heller ikke lenger beregnes arbeidsgiveravgift på statens satser. NB! Du kan få utbetalt et tillegg for tilhenger selv om du ikke har med deg tilhenger. Kravet er da at du har med deg mye tung last på tjenestereiser. Utstyret eller det som fraktes med, må være på: minst 150 kg, eller av en størrelse på minimum 0,5 kubikkmeter, eller av en slik størrelse at den stikker ut bak kjøretøyet og må merkes Dette betyr at hvis du for eksempel er selger og har med deg vareprøver i to store kofferter, kan du motta tilhengertillegg på kr 0,60 pr. kjørte km. Bilgodtgjørelse i praksis Som nevnt er den vanligste formen for bilgodtgjørelse kilometerbasert bilgodtgjørelse etter statens satser, men andre ordninger er i ferd med å bli svært vanlig som et alternativ til en ren firmabilordning, spesielt som et alternativ for ansatte som har lite yrkeskjøring. Slike ordninger kan bestå av et fast månedlig beløp, en fast godtgjørelse pr. kjørte kilometer eller en kombinasjon av disse. Eventuelt kan bilgodtgjørelsen også relateres til for eksempel dekning av drivstoffutgiftene. 01:2009 > Side 9

10 vi anbefaler at bilgodtgjørelse etter statens satser kun gis til ansatte som bare på sporadisk basis bruker bilen i jobben. for alle andre anbefaler vi en form for fast bilgodtgjørelse, eventuelt kombinert med en variabel del. Slike ordninger vil være et viktig virkemiddel for å motivere ansatte til å velge bilgodtgjørelse fremfor firmabil. undersøkelser viser nemlig at en viktig årsak til at mange velger firmabil, er at de ikke ønsker risiko. en fast månedlig godtgjørelse vil redusere risikoen og dermed gjøre det lettere for ansatte å velge egen bil ettersom de vet hva de har i minimumsinntekt på bilen til å dekke faste kostnader som billån, forsikring, årsavgift m.m. dette kan være viktig, ikke minst i forbindelse med eventuell sykdom. Hvis bedriften velger en ordning med fast bilgodtgjørelse kombinert med en variabel del, bør den variable bilgodtgjørelsen ideelt sett legges opp slik at godtgjørelsen pr. kjørte kilometer er i tråd med marginalkostnaden ved å kjøre en ekstra kilometer (dog vil dette variere fra bil til bil). da sikrer man at bilen brukes hensiktmessig, og at den ansatte ikke kjører ekstra kilometer i jobben bare for å få utbetalt bilgodtgjørelse. i praksis vil dette bety en kilometergodtgjørelse i størrelsesorden 1 2 kroner pr. kjørte yrkeskilometer, ut fra en bil i «normal» prisklasse fra til kroner. Hvis bedriften kun gir en fast månedlig godtgjørelse, vil den ansatte bare få en skattebesparelse for hver kilometer han kjører i yrket (yrkeskjøringen kommer til fradrag etter statens satser). dette betyr i praksis at for opptil 9000 kjørte kilometer i året, vil de fleste få en skattebesparelse på 44,8 prosent av kr 3,50, som er kr 1,57. tilsvarende er skattebesparelsen kr 1,30 for kjøring over 9000 km (44,8 prosent av kr 2,90). NB! mottar du en fast bilgodtgjørelse, eventuelt kombinert med en godtgjørelse pr. kjørte kilometer, var det tidligere svært viktig at arbeidsgiveren din delte opp denne i en trekkfri del og en trekkpliktig del, for at du skulle få fradrag for yrkeskjøringen. etter en avklaring som kom i 2003, er dette ikke lenger like viktig. for å få skattemessig fradrag for yrkeskjøringen holder det nå at du som bilbruker legger med selvangivelsen en kjørebok som viser total yrkeskjøring gjennom året. Likevel vil vi anta at de fleste arbeidsgivere gjør den nevnte oppsplittingen for å slippe arbeidsgiveravgift på den trekkfrie delen. Eksempel terje trekk får en fast månedlig bilgodtgjørelse på kr i tillegg får han kr 2,- for hver av de km han kjører i tjeneste. dette gir ham en total bilgodtgjørelse på kr Hvordan skal arbeidsgiver dele opp bilgodtgjørelsen? total bilgodtgjørelse: = Trekkfri/skattefri del: første km x kr 3,50 = Trekkfri del: Siste km x kr 2,90 = Trekkpliktig/skattepliktig del: = Regnskapsligning metoden som er benyttet ovenfor, kalles forenklet overskuddsberegning. Lønnsmottagere som mottar fast bilgodtgjørelse, kan alternativt benytte en metode som kalles regnskapsligning. Av plasshensyn tar vi ikke med en full gjennomgang av reglene rundt regnskapsligning av bilgodtgjørelse her. Firmabil eller bilgodtgjørelse? På generell basis er egen bil med bilgodtgjørelse en gunstigere ordning enn ren firmabil. dette skyldes hovedsakelig at myndighetene tok utgangspunkt i at nesten samtlige faste kostnader ved bilhold skal tillegges privatbruken, da de utformet de nye skattereglene som kom i dermed vil du ofte oppleve at du ikke bare skattlegges for all privatkjøring, men i praksis også det meste av yrkeskjøringen. Samtidig er bilgodtgjørelse etter statens satser skattefri. men i praksis vil alltid størrelsen på kompensasjonen for firmabilen (fast bilgodtgjørelse/lønnskompensasjon og lignende) og kjøremønsteret ditt avgjøre hva slags bilordning du bør velge. Hvis du greier å forhandle deg frem til en ordning med høy fast bilgodtgjørelse istedenfor firmabil, vil du som regel komme gunstigere ut med å velge egen bil med bilgodtgjørelse, med mindre du har svært høy privatkjøring. Argumentet du bør bruke er at så lenge arbeidsgiveren din aksepterer kostnaden ved å holde deg med en firmabil, bør arbeidsgiver kunne akseptere den samme kostnaden ved å betale deg bilgodtgjørelse. men bli likevel ikke overrasket om du skulle møte motstand når du skal forhandle om bilgodtgjørelse. vår erfaring er nemlig at få firmaer er villige til å betale de ansatte like mye i bilgodtgjørelse som det koster å holde firmabiler. tvert imot opplever vi at mange får relativt dårlig kompensasjon for firmabilen. derfor kan det likevel lønne seg å velge firmabil, spesielt når man også tar med verdien av komfortfaktorene (se siste punkt). mange som bruker egen bil i jobben, får også kun bilgodtgjørelse etter statens satser, og hvis de da samtidig har liten yrkeskjøring, er det nærmest selvsagt at firmabil vil lønne seg. dyrere biler er relativt sett gunstigere å ha som firmabil. dette skyldes hovedsakelig at verdifallet relativt sett er større på dyrere biler enn billigere biler. Samtidig er statens satser for bilgodtgjørelse et fast beløp uavhengig av bilens pris. også for arbeidsgiver avhenger svaret på hva som lønner seg av firmabil og bilgodtgjørelse, av størrelsen på kompensasjonen for firmabilen og kjøremønsteret som den ansatte har. Har arbeidsgiver allerede en firmabilordning og vurderer å gå bort fra denne, kan han hevde at de ansatte bør kunne akseptere den samme kostnaden ved å holde egen bil som de pr. i dag har på firmabilen (dvs. skatten). imidlertid kan det være lurt å gi de ansatte en kompensasjon for bortfall av komfortfaktorer. Likeledes er det selv- Side 10 > 01:2009

11 sagt et viktig moment at de ansatte gjerne har svært forskjellig kjøremønster, noe som vanskeliggjør det å finne en ordning som alle blir fornøyde med. en anbefaling kan være å la de ansatte få et visst beløp i året uavhengig av om de velger firmabil eller egen bil så oppnår man samtidig å sette et tak på utgiftene knyttet til privatkjøring for de som har firmabil. På generell basis vil følgende forhold tale for valg av bilordning i det lønner seg generelt å velge firmabil når du har: dyrere bil utstrakt kjøring hjem arbeid utstrakt privatkjøring lite yrkeskjøring kun statens satser for yrkeskjøring det lønner seg generelt å velge egen bil med bilgodtgjørelse når du har: middels dyr eller billigere bil utstrakt yrkeskjøring lite privatkjøring høy fast bilgodtgjørelse «Turbo-ola» Som det fremgår ovenfor, kan det lønne seg med firmabil hvis du er av typen «turbo-ola» som bruker bilen svært mye privat, og har en dyrere firmabil som for eksempel brukes til kjøring av barn til idrettsaktiviteter, til hytta i helgene og ferier, og sågar kanskje en utenlandstur med familien om sommeren. men er du av typen «sofa-ola» som trives best hjemme i sofakroken, skal det mye til for at det lønner seg med firmabil, hvis du da ikke har omfattende hjem arbeidskjøring og samtidig får lav eller ingen fast godtgjørelse. «Ole Brumm-løsning» enkelte firmaer som telenor og Yara tilbyr de ansatte en skikkelig «ole Brumm-løsning». dette ved at de tilbyr både firmabil og billønn hvis de ansatte velger en firmabil med lavt Co 2 -utslipp, som for eksempel en toyota Prius. etter sigende skal en slik løsning være selvfinansierende, ettersom drivstoff-forbruket er langt lavere på slike biler. det er grunn til å anta mange får relativt dårlig kompensasjon for firmabil. at stadig flere selskaper vil velge slike løsninger for å motivere de ansatte til å velge lavutslippsbiler, ofte som et ledd i selskapenes miljøsertifiseringsplaner (som iso14001 og miljøfyrtårn). PrivatLeie de siste årene har PrivatLeie (leasing) av nye biler blitt svært populært, og ifølge tall fra finansieringsselskapenes forening valgte flere tusen nordmenn denne finansieringsformen i vi mener PrivatLeie er et produkt som egner seg spesielt godt for deg som bruker egen bil i jobben. du beholder flere av de samme fordelene som du oppnår ved firmabil, ved at du slipper å ta opp gjeld og at du får svært forutsigbare bilutgifter, ettersom flere aktører nå også tilbyr PrivatLeie med fastrente. vurder gjerne kombinasjonen PrivatLeie og bilgodtgjørelse som et alternativ til firmabil. Komfortfaktorer undersøkelser viser at de ansatte ofte får valget mellom firmabil eller bilgodtgjørelse, men gjerne velger firmabil til tross for at dette faller dyrere ut KomfortfAKtor: Å ha nøyaktig oversikt over bilkostnaden regnes av mange fi rmabilbrukere som en komfortfaktor. for dem. Såkalte komfortfaktorer er trolig den viktigste årsaken til dette. Komfortfaktorer er det som ikke kan vurderes ut fra rene kroner og øre. vær klar over at flere forhold både kan være en økonomisk faktor og en komfortfaktor. for firmabilbrukeren dreier komfortfaktorene seg om fravær av risiko (egentlig er dette en økonomisk faktor, men fordi den er vanskelig å kvantifisere, har vi tatt den med som en komfortfaktor), status, slipper administrasjon, slipper å oppta lån for å kjøpe bil (det oppnår man også med PrivatLeie), nøyaktig oversikt over bilkostnaden (skatten), slipper å føre kjørebok (noen unntak), har alltid relativt ny og sikker bil og slipper å ergre seg over riper og mindre skader. for deg med egen bil og bilgodtgjørelse vil komfortfaktorene dreie seg om at du kan velge bil etter eget behov og ønske og at du har bil selv om du bytter arbeidsgiver. for arbeidsgiver vil komfortfaktorene med en firmabilordning dreie seg om at det blir lettere å profilere bilene med reklame og dekor, og at bilen på veien er uavhengig av brukers privatøkonomi. 01:2009 > Side 11

12 Reise med hotellopphold som skattefritt velferdstiltak rådgiver skatt Paal Braanaas, revisorforeningen REISE MED HOTELLOPPHOLD betalt av arbeidsgiver trenger ikke lenger avvikles i forbindelse med en helg for å være skatte fri. Antall overnattinger må begrenses til to. Tidligere vilkår er for øvrig uendret. Skattedirektoratet har i en presisering publisert 19. november 2008 gått vekk fra kravet om at skattefriheten er betinget av at reisen avvikles i forbindelse med en helg. Helgeoppholdet var tidligere definert slik at de ansatte ikke kunne benytte noe av arbeidstiden til for eksempel reisetid til flyplass. Skattedirektoratets tidligere tolkning er kommet til uttrykk i Lignings-ABCen og blant annet i bindende forhåndsuttalelser (Bfu 2/2003 og 2/2006). endringen innebærer at det nå vil være skattefrihet for en reise som for eksempel starter onsdag morgen med retur fredag kveld. Blir reisen gjennomført i tilknytning til en helg, vil det nå også være mulig å starte reisen fredag morgen i arbeidstiden med retur søndag kveld. Øvrige vilkår i uttalelsen fra Skattedirektoratet er det presisert at de øvrige vilkår for skattefritak må være oppfylt. Hensikten må blant annet være å øke samhørigheten til bedriften, typisk ved et fellesarrangement. Skattefriheten gjelder for ansatte og aksjeeiere som arbeider i bedriften. Styremedlemmer omfattes også av skattefriheten. det er tilstrekkelig å være kortids- og/eller deltidsansatt. ektefelle/samboer kan også delta uten at dette i seg selv utløser skatteplikt. når det gjelder reiser, kan likevel skatteplikt oppstå fordi kostnadene ikke er innenfor hva som kan anses som et rimelig velferdstiltak. ved vurderingen av om velferdstiltaket er rimelig, legges arbeidsgiverens totale kostnader til grunn. når det gjelder reiser til utlandet, er det vist til at kostnadene ikke kan overstige det som er vanlig i arbeidslivet for et tilsvarende opphold gjennomført i norge. det er altså ikke fastsatt noen beløpsgrense for hva som er rimelig i denne sammenhengen. vær oppmerksom på at det ved vurdering av om reise og losji er rimelig, skal legges til grunn et bruttobeløp. Ansattes eventuelle egenbetaling har i denne sammenheng ingen betydning. Lignings-ABCen legger videre til grunn at antall tilstelninger i året skal ses under ett i forhold til om det er et rimelig tiltak. dette er nærmere presisert ved at mer enn to slike helgeopphold på hotell normalt vil være skattepliktig. det innebærer likevel ikke at ett eller to helgeopphold alltid kan anses som rimelig. Velferdtiltak kombinert med tjene stereise (seminar og lignende) oslo kemnerkontor har på sine hjemmesider et eksempel hvor et fagseminar kombineres med et velferdstiltak. det legges der til grunn at dette er to tiltak som må vurderes hver for seg. er vilkårene for skattefrihet oppfylt for begge, vil turen være skattefri. de ansatte kan dermed for eksempel reise til London på seminar mandag og tirsdag og deretter delta på bedriftens velferdstiltak samme sted. Forlenget reise Ansatte vil kunne forlenge et velferdstiltak som eksempelvis avsluttes i en storby fredag, ved selv å betale for helgeoppholdet og eventuelle kostnader til endring av flybillett. det antas da at denne siste delen anses som en privat reise. Annerledes vil dette være om reisen forlenges i regi av arbeidsgiver med egenbetaling fra de ansatte. tiltaket vil da bli ansett som skattepliktig fordi det går ut over to overnattinger. At de ansatte selv betaler merkostnaden, spiller i denne sammenhengen ingen rolle. Utenfor skattefritaket Konsekvensene av at en reise og et hotellopphold er utenfor skattefritaket, er at dette anses som en feriereise betalt av arbeidsgiver. Alle arbeidsgivers kostnader vil da bli fordelt på de ansatte som lønn. Side 12 > 01:2009

13 Fortløpende registrering av kontantsalg på kassaapparat rådgiver regnskap rune tystad, revisorforeningen ETTER BOKFØRINGSREGLENE er det et krav om at kontantsalg skal registreres fortløpende på kassaapparat. Artikkelen omhandler spørsmålet med utgangspunkt i Skattedirektoratets uttalelse av 10. november i utgangspunktet skal alt kontantsalg registreres på et kassaapparat, terminal eller annet likeverdig system (f.eks. PCbaserte kassasystemer). Kassa apparatet skal være innrettet slik at summeringsstrimlene viser klokkeslettet for hvert enkelt salg. det er dermed forutsatt at hver enkelt transaksjon skal registreres på kassaapparatet når salget finner sted, og det er også en underliggende forutsetning at det skal være samsvar mellom de registrerte beløpene og kontantene mv. i kassen. i de fleste tilfellene vil det da også være slik at levering, registrering på kassaapparat og tilhørende betaling skjer tilnærmet samtidig. for vanlig kontantsalg fra butikk mv. vil det heller ikke by på noe stort problem å registrere salget fortløpende. Hvordan kravet skal gjennomføres for serveringssteder som puber og restauranter, er imidlertid ikke så klart. i serveringsbransjen er det ikke uvanlig at gjesten betaler for den maten og den drikken som er servert under hele besøket idet serveringsstedet forlates. gjesten får en form for kortvarig kreditt, likevel slik at han betaler med kontanter eller kort før han forlater serveringsstedet. i uttalelse av 10. november 2008 mener Skattedirektoratet at det er naturlig å behandle denne type salg etter kontantsalgsreglene. Bakgrunnen for uttalelsen var at en restaurantvirksomhet etter kontroll fra næringsetaten fi kk pålegg om å registrere salget umiddelbart på kassaapparat ved utlevering av varen (drikke/mat) til kunden. virksomheten praktiserer at salget først registreres på kassa apparatet når betaling mottas fra kunden. i mellomliggende periode er de utleverte varene registrert på en lapp bak baren, i påvente av at kunden ønsker å betale for seg ved avslutning av besøket. i uttalelsen har Skattedirektoratet foretatt følgende vurdering: Skattedirektoratet er enig med næringsetaten i at rene kontrollhensyn tilsier at salget bør registreres fortløpende på kassaapparat. vi mener likevel at det er naturlig å se på et restaurantbesøk eller lignende som ett salg, hvor gjesten skal kunne få én kvittering/regning som inneholder alt som har blitt servert i løpet av restaurantbesøket. dersom salget skal registreres fortløpende på kassaapparatet samtidig som gjesten skal kunne få én kvittering, krever dette at virksomhetene har et kassasystem som gjør det mulig å registrere det som blir servert gjesten fortløpende på bordnummer eller tilsvarende. det er imidlertid ikke satt et slikt konkret krav til kassasystemet i bokføringsforskriftens regler for serveringssteder ( ). etter Skattedirektoratets oppfatning kan derfor de følgende løsningene anses å være i overensstemmelse med bokføringsreglene: Salget registreres fortløpende på kassaapparatet etter hvert som varene blir utlevert til gjesten. Salget registreres på aktuelt bordnummer eller lignende, og det skrives ut kvittering til gjesten på det tidspunktet gjesten ber om regning og betaler. dette forutsetter at kassasystemet har funksjonalitet til å registrere det som serveres fortløpende, uavhengig av når betaling skjer. Hver gang gjesten får servert mat eller drikke, slås beløpet inn på kassaapparat og det tas ut kvittering. dette forutsetter et betryggende manuelt system for oppbevaring av kvitteringer, slik at innslått beløp på kassaapparatet som det ennå ikke er mottatt kontanter for, kan kontrolleres. dette betyr at gjesten får flere kvitteringer ved betaling, en for hver runde med servering. det er etablert et betryggende system slik at det til enhver tid kan dokumenteres hva som er solgt uten at det samtidig er mottatt betaling. når gjesten betaler, registreres alt som gjesten har fått servert på kassaapparatet, på grunnlag av de registreringene som er gjort i «sidesystemet». Skattedirektoratet har på bakgrunn av den problemstillingen som er reist, bedt Bokføringsstandardstyret vurdere om det bør foreslås endringer i bokføringsforskriftens regler for serveringssteder. 01:2009 > Side 13

14 AKtueLLe SAtSer > A Jour Pr. > AVGIFTSSATSER Arbeidsgiveravgift Ordinære næringer Landbruk og fiske Sone 1 14,1 % 14,1 % Sone 1a 10,6 % / 14,1 % * 10,6 % Sone 2 10,6 % 10,6 % Sone 3 6,4 % 6,4 % Sone 4 5,1 % 5,1 % Sone 4a 7,9 % 5,1 % Sone 5 0 % 0 % * inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgiften som ville følge av en sats på 14,1 % og den arbeidsgiveravgiften som ville følge av en sats på 10,6 % overstiger for foretaket (kr for foretak som driver veitransport), er satsen 10,6 %. etter det er satsen 14,1 %. Sone for arbeidsgiveravgift fastsettes etter hvilken kommune selskapet driver virksomheten, dvs. hvor foretaket, ev. underenheter av foretaket er registrert. det er særregler for foretak som driver med bygging og reparasjoner av skip og produksjon av stålprodukter. Merverdiavgift ordinært 25 %, matvarer 14 %, persontransport, kino, romutleie 8 % Avgift på arv og gaver Av netto formuesoverføring ved arv eller gave svares avgift til staten etter følgende satser: Barn, fosterbarn, stebarn, foreldre Andre Av de første % 0 % Av de neste % 8 % Av overskytende beløp 10 % 15 % BETALINGSTERMINER VIKTIGE DATOER ta = terminoppgave skattetrekk og arbeidsgiveravgift Altinn BA = Betaling av arbeidsgiveravgift og skattetrekk m = terminoppgave og betaling av mva f = forskuddsskatt næringsdrivende e = forhåndsskatt etterskuddspliktige TA BA M F E 1. termin termin termin termin termin termin GEBYRER TIL BRØNNØYSUNDREGISTRENE MV. Forsinkelsesgebyrer ved innsending av årsregnskap første 8 uker 1r kr 860 pr. uke neste 10 uker 2r kr pr. uke neste 8 uker 3r kr pr. uke forsinkelsesgebyr beregnes når regnskapet leveres etter 31. juli. ved elektronisk innsending via Altinn er fristen 31. august. RENTESATSER Forsinkelsesrente (morarente) fra ,0 % p.a. I forbindelse med skatt og avgift: Etterskuddspliktige: rente på resterende skatt 2,4 % (rente unngås ved betaling innen ) rentegodtgjørelse 1,8 % Personlige skattytere som omfattes av juniutlegget: rente på restskatt 3,9 % rentegodtgjørelse 3,6 % rentegodtgjørelse på tilleggsforskudd 0,5 % Personlige skattytere som ikke omfattes av juniutlegget: rente på restskatt 4,8 % rentegodtgjørelse 4,5 % rentegodtgjørelse på tilleggsforskudd 1,5 % Rentesatser ved forsinket betaling av skatt og avgift: ved forsinket innbetaling av skatter og avgifter svares forsinkelses - renter etter den ordinære satsen for forsinkelsesrenter (10 %). fra 1. januar 2009 gjelder dette også ved for sen betaling av forskuddstrekk (skattetrekk). UTGIFTSGODTGJØRELSER Godtgjørelse til kost og overnatting Innland dagsreiser uten overnatting: fra 5 til 9 timer: kr 160 fra 9 til 12 timer: kr 250 over 12 timer: kr 380 reiser med overnatting: over 12 timer: kr 530 for reiser som varer mer enn ett døgn, regnes 6 timer eller mer inn i det nye døgnet som et helt nytt døgn. måltidstrekk i godtgjørelsen: frokost: kr 53 (10 %), lunsj kr 212 (40 %), middag kr 265 (50 %). Nattillegg ulegitimert nattillegg ved overnatting: kr 400 Utland i utlandet gjelder det egne satser for hvert land, se odin.dep.no/fad/ norsk/dok/regelverk/reglement/ /dok-bn.html Skattedirektoratets forskuddssatser for trekkfri kostgodtgjørelse for arbeidstaker som bor på pensjonat eller hybel/brakke uten mulighet for å koke mat: kr 281 for arbeidstaker som bor på hybel/brakke der det er mulighet for å koke mat eller har overnattet privat: kr 182 matpenger (fravær fra hjemmet minst 12 timer) kr 78 Bilgodtgjørelse Generelt Tromsø km kr 3,50 pr. km kr 3,55 pr. km 9001 km og mer kr 2,90 pr. km kr 2,95 pr. km Bruk av el-bil kr 4,00 pr. km tillegg pr. passasjer pr. km kr 0,75 tillegg for tilhenger pr. km kr 0,60 Satsene gjelder for kjøring både innenlands og utenlands. Bilgodtgjørelse etter disse satser vil ikke gi skattepliktig overskudd. NATURALYTELSER Bilbeskatning 2008 og 2009 fordelen ved privat bruk av fi rmabil skal med i grunnlaget for beregning av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift. fordelen fastsettes til 30 % av bilens listepris inntil kr (kr i 2008) og 20 % av overskytende listepris. for: biler eldre enn tre år pr. 1. januar i inntektsåret, eller skattytere som godtgjør at yrkeskjøringen overstiger km i inntektsåret, beregnes fordelen av 75 % av bilens listepris som ny. ved kombinasjon av eldre bil enn tre år og yrkeskjøring over km beregnes fordelen av 56,25 % av bilens listepris som ny. for el-biler skal det tas utgangspunkt i 50 % av bilens listepris som ny. dette gjelder også dersom yrkeskjøringen overstiger km i inntektsåret. ved kombinasjon av eldre bil enn tre år og el-bil skal det tas utgangspunkt i 37,5 % av bilens listepris som ny. ved fi rmabilordning i deler av inntektsåret fastsettes fordelen forholdsmessig for antall hele og påbegynte måneder bilen har stått til disposisjon. Side 14 > 01:2009

15 Rentefordel ved rimelig lån hos arbeidsgiver rentefordelen settes til differansen mellom normrentesatsen og den faktisk betalte renten. normrentesatsen følger den alminnelige rente utviklingen og kan endres av finansdepartementet inntil seks ganger i året. normrente satsen offentliggjøres på Skattedirektoratets hjemmeside, mindre, kortsiktige lån beskattes ikke (lånebeløp på inntil 3/5 g = kr med til bakebetalingstid høyst ett år). Normrentesatser i Januar og februar 5,25 % 6,00 % mars og april 5,50 % 5,25 % mai og juni 5,75 % fastsettes senere Juli og august 5,75 % fastsettes senere September og oktober 6,25 % fastsettes senere november og desember 6,25 % fastsettes senere SKJERMINGSRENTE Skjermingsrente på lån til selskaper Optimal rente Januar februar 3,7 % 2,5 % 3,4 % mars april 3,7 % fastsettes senere mai juni 4,0 % fastsettes senere Juli august 4,0 % fastsettes senere September oktober 4,3 % fastsettes senere november desember 3,1 % fastsettes senere det er de faktiske renteinntektene minus 28 % skatt (24,5 % i nordtroms og finnmark) som skal sammenholdes med skjermingsrenten ved beregningen av eventuell ekstraskatt. Skjermingsrente/0,72 = optimal rente (skjermingsrente/0,755 i nord-troms og finnmark). Elektronisk kommunikasjon Skattepliktig fordel ved arbeidsgivers dekning av kostnader til telefon og internett mv. settes til opptil kr 4000/6000 ved dekning av henholdsvis en og dekning av flere kommunikasjonstjenester. dekning inntil kr 1000 er skattefri. dekker arbeidstakeren selv kostnader, skal fordelen reduseres tilsvarende. FERIEPENGER (opptjeningsåret er fra ) Etter ferieloven: Personer under 60 år 10,2 % Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 g 12,5 % for inntekt utover 6 g 10,2 % Med 5 uker ferie: Personer under 60 år 12,0 % Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 g 14,3 % for inntekt utover 6 g 12,0 % GRUNNBELØP I FOLKETRYGDEN grunnbeløpet (1 g) pr = kr gjennomsnittlig grunnbeløp for 2008 er kr GAVER I OG UTENFOR ANSETTELSESFORHOLD Skattefrihet for mottaker Verdi Fradrag for giver Ansettelsestid 25, 40, 50 og 60 år kr ja gullklokke m/innskrip. kr ja Bedriften har bestått i 25 år eller antall år delelig med 25 kr ja Bedriften har bestått i 50 år eller antall år delelig med 50 kr ja Arb.taker gifter seg, går av med pensjon, slutter etter min. 10 år, eller fyller 50, 60, 70, 75 eller 80 år kr ja Premie for forbedringsforslag kr ja Andre gaver i arbeidsforhold kr 600 nei Erkjentlighetsgave utenfor arbeidsforhold kr 500 ja ovennevnte gjelder kun for gaver i form av naturalia. SKATTESATSER 2008 OG Aksjeselskaper inntektsskatt 28,0 % 28,0 % Personer Alminnelig inntekt (nord-troms og finnmark 24,5 %) 28,0 % 28,0 % trygdeavgift lønnstakere og næringsinntekt jordbruk, skogbruk og fi ske 7,8 % 7,8 % trygdeavgift næringsinntekt 11,0 % 11,0 % trygdeavgift pensjons- og lønns- og næringsinntekt for personer under 17 år eller over 69 år 3,0 % 3,0 % Toppskatt Sats 2008 Sats 2009 Klasse 1 0 % % % 1) % 1) % over % over ) for nord-troms og finnmark er satsen 7 % i dette intervallet. Personfradrag Klasse Klasse Formuesskatt % ,9 % ,1 % over over Minstefradrag i lønn Sats 36 % 36 % minimum kr kr maksimum kr kr Minstefradrag i pensjonsinntekt Sats 26 % 26 % nedre grense kr kr Øvre grense kr kr Gaver til frivillige organisasjoner kr AVSKRIVNINGER DRIFTSMIDLER Grp. Gjenstand A: Kontormaskiner 30 % 30 % B: ervervet goodwill 20 % 20 % C: vogntog, varebiler, lastebiler, busser, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede 20 % 20 % d: Personbiler, traktorer, annet rullende maskineri og materiell, andre maskiner, redskap, instrumenter, inventar m.m. 20 % 20 % e: Skip, fartøyer, rigger m.m. 14 % 14 % f: fly og helikopter 12 % 12 % g: Anlegg for overføring og distribusjon av elkraft og elektronisk utrustning i kraftforetak 5 % 5 % H: Bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder m.m. 4 (8) % 1) 4 (8) % 1) i: forretningsbygg 2 % 2 % J: fast teknisk installasjon i bygninger, herunder varmeanlegg, kjøle- og fryseanlegg, elektrisk anlegg, sanitæranlegg, heisanlegg o.l. 10 % grensen for aktiveringsplikt og utgiftsføring av restsaldo er kr Saldogruppene A d representerer samlesaldoer. Alle driftsmidler innenfor samme næring som tilhører gruppen, skal føres på samme saldo. drifts midler i gruppene e i skal føres på egne saldoer. ervervede immaterielle eiendeler (eksklusive goodwill) kan bare avskrives dersom verdifallet er åpenbart. Skattemessig gevinst ved salg av driftsmidler kan ikke reinvesteres, men skal inntektsføres etter spesielle regler. tilsvarende gjelder for kostnads føring ved tap. 1) Bygg med kort levetid kan avskrives med inntil 8 %. 01:2009 > Side 15

16 JuStering Av moms for fast eiendom: Hvem, hva, når? rådgiver merverdiavgift maria nerlien gjelsnes, revisorforeningen NÅ ER DET MULIG Å FÅ IGJEN MOMS pådratt flere år tilbake dersom momspliktig bruk av et bygg øker i forhold til da fradraget ble tatt. Reduseres den momspliktige bruken, må imidlertid allerede fradragsført moms tilbakebetales til staten. Reglene om justering av moms ble gjeldende fra 1. januar Artikkelen gir en kort oversikt over hvem som berøres av reglene, hva reglene omfatter og når justering skal skje. Hvem? reglene kan i utgangspunktet berøre alle næringsdrivende som driver virksomhet med momspliktig omsetning, og som er registrert for dette i merverdiavgiftsmanntallet. typisk vil reglene gjelde ved byggetiltak utført av entreprenører og utleiere av fast eiendom som er frivillig momsregistrert. reglene omfatter også byggetiltak som en momsregistrert leietaker utfører i de leide lokalene. Hva? Justering innebærer at moms skal opp- eller nedjusteres på bakgrunn av faktisk bruk av en «kapitalvare». Kapitalvarebegrepet omfatter i denne sammenheng: driftsmidler der moms av kostpris utgjør minst kr byggetiltak på fast eiendom der moms på kostnadene ved dette utgjør minst kr Artikkelen tar for seg byggetiltak på fast eiendom, og driftsmidler behandles derfor ikke. Beløpsgrensen gjelder ved hver enkelt anskaffelse. dette medfører at det for fast eiendom blir viktig å vurdere om man står overfor ett eller flere byggetiltak. «Byggetiltak» vil si ny-, på- eller ombygging av fast eiendom. det er altså byggetiltaket, og ikke den faste eiendommen, som er «justeringsenheten». dersom man står overfor flere byggetiltak, må momsen på kostnadene på hver av disse tiltakene utgjøre minimum kr der det dreier seg om en større utbygging over flere byggetrinn, er det lagt til grunn at dette utgjør to byggetiltak. ved mindre på- eller ombygginger kan det imidlertid være vanskeligere å avgjøre om man står overfor ett eller flere byggetiltak. det må her foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. det er viktig å være klar over at dersom utleier og leietaker blir enige om å dele kostnaden med for eksempel å bygge om de leide lokalene, vil dette anses som ett og samme byggetiltak. dersom utleier tar kostnaden alene, og senere flytter ut før justeringsperioden er over (se om justeringsperioden under «når?»), overtar utleier leietakers justeringsforpliktelse. imidlertid kan det tas inn en klausul i leieavtalen der utleier reserverer seg mot å måtte overta en eventuell justeringsforpliktelse fra leietaker. et annet viktig skille er om kostnader på fast eiendom knytter seg til vedlikehold eller påkostning. dette fordi påkostning omfattes av justeringsreglene, mens reparasjons- og vedlikeholdskostnader ikke omfattes. grensen mellom vedlikehold og påkostning er den samme som i skatteretten. Når? Endret bruk av kapitalvaren utløser justering. dersom momspliktig bruk reduseres, må moms som er fradragsført, reduseres tilsvarende (justeringsplikt). dersom avgiftspliktig bruk øker i forhold til da fradraget ble tatt, øker fradraget tilsvarende (justeringsrett). Justeringsretten eller -plikten gjelder for en viss tid. Bindingstiden for byggetiltak på fast eiendom er 10 år. Bindingstiden starter når det utstedes ferdigattest, midlertidig brukstillatelse eller når bygget tas i bruk (når attest eller tillatelse ikke er nødvendig). Bindingstiden er gjerne kalt «justeringsperioden». Jeg gjør oppmerksom på at det for driftsmidler gjelder en annen bindingstid og et annet starttidspunkt for bindingstiden. det skal ikke skje en justering dersom endringen utgjør mindre enn 10 prosent sett i forhold til fradragsprosenten ved justeringsperiodens begynnelse. Side 16 > 01:2009

17 nedenfor følger en «sjekkliste» over hendelser der justering kan inntreffe i løpet av justeringsperioden: salg og annen overdragelse av kapitalvare fisjon, fusjon, tingsinnskudd fellesregistrering opphør av momspliktig leietaker bytte av leietaker tomme lokaler ved bytte av leietaker inntrer justering dersom arealene endres til å benyttes enten mer eller mindre i momspliktig virksomhet. ved momspliktig utleie av bygg er det viktig for utleier å være klar over at momsstatusen til den første leietakeren smitter over på senere perioder med tomme lokaler. dette fordi tomme lokaler anses som en videreføring av bruken på fullføringstidspunktet. dersom den første leietakeren er momspliktig, og bygget så blir stående tomt for eksempel i ett år i justeringsperiodens år 6, vil det ikke foreligge plikt til negativ justering i den tiden lokalene står tomme. i forhold til en justeringsrett vil det derfor være gunstig for utleier at første leietaker er momspliktig. ved riving, brann etc. inntreffer ikke justering. Selger kan ved overdragelse av kapitalvaren unngå justering ved å overføre en latent justeringsrett eller -plikt til kjøper. overføring av justering kan skje dersom mottaker er momspliktig næringsdrivende med samme fradragsrett som selger, og kapitalvaren er til bruk i kjøpers momspliktige virksomhet. overføring av justeringsplikt forutsetter skriftlig avtale mellom selger og kjøper der kjøper samtykker til overføringen. dokumentasjonskrav gjelder. Samtykke fra kjøper er ikke nødvendig ved overføring av latent justeringsrett. Kjøper har da mulighet til å oppjustere fradraget for moms på kostnader selger har pådratt seg, forutsatt at kjøper kan dokumentere momsen han krever justert. muligheten til å overføre justeringsrett eller -plikt medfører at moms blir et moment i prisfastsettelsen ved salg av fast eiendom. Justering skal foretas det året endringer skjer. det justerte beløpet innbetales (ved justeringsforpliktelse) eller kreves tilbakeført (ved justeringsrett) via omsetningsoppgaven for 6. termin eller i årsoppgaven det året endringen skjer. unntak gjelder for virksomheter med avvikende regnskapsår. BYggetiLtAK: Artikkelen tar for seg byggetiltak på fast eiendom, og driftsmidler behandles derfor ikke. ved overdragelse av kapitalvare der kjøper ikke overtar justeringen, samt ved opphør av momspliktig virksomhet, skal det foretas en samlet justering for den resterende del av justeringsperioden i den terminen justeringshendelsen finner sted. 01:2009 > Side 17

18 rådgiver merverdiavgift maria nerlien gjelsnes, revisorforeningen Momsunntaket ved formidling av lån BORGARTING LAGMANNS- RETT kom til at et selskap er momspliktig for formidling av lån. Dette til tross for at det foreligger et momsunntak for omsetning og formidling av finansielle tjenester. virksomhet med omsetning og formidling av finansielle tjenester er unntatt fra å beregne moms. tjenester som ikke er knyttet til selve inngåelsen (eventuelt endring) av låneavtalen, omfattes imidlertid ikke av momsunntaket. det innebærer at administrasjons- og markedsføringstjenester er momspliktige, selv om de utføres på vegne av finansieringsforetaket. formidling innebærer enkelt sagt at det etableres kontakt mellom to parter der formidleren ofte betegnes som en mellommann. ved formidling av for eksempel lån er hensikten for mellommannen å oppnå en avtale mellom et finansieringsforetak (typisk en bank) og en lånetaker. det som skiller mellommannens aktivitet fra det finansieringsforetaket gjør, er i bunn og grunn at mellommannen ikke har en selvstendig interesse i innholdet i kontrakten. At denne formidlingen kan inneholde elementer av markedsføring, ligger i formidlingens natur. tilsvarende vil mellommannen naturlig ha noe administrasjon i utføringen av sin formidlingsaktivitet. disse to elementene kan gjøre at tjenesten skifter karakter, fra å være unntatt formidling til å bli en momspliktig tjeneste. Skillet mellom formidling og reklame-/administrasjonstjenester får derfor stor betydning for momsberegningen. Samtidig er grensen for når en tjeneste er unntatt og når den er pliktig, vanskelig å trekke i praksis. i lagmannsrettens dom utdypes kriteriene for å være mellommann. Hva saken gjaldt Saken gjaldt et postordrefirma som, i tillegg til postordresalg, formidler forbrukslån til sine kunder på vegne av et finansieringsforetak. Postordrefirmaet mottar lånesøknader fra kundene, klargjør og registrerer dem i långivers datasystemer, forestår kommunikasjon med kundene og reklamerer for långivers tjenester. Långiver foretar selv undersøkelser, kredittvurderinger og lånebeslutning. retten kom til at postordreselskapet ikke opptrer som mellommann slik momsunntaket forutsetter, og at det snarere utfører avgiftspliktige markedsførings- og administrasjonstjenester. Bakgrunnen for resultatet var at selskapet, etter rettens mening, ikke gjør annet enn det finansforetaket selv kunne gjort hvis de hadde hatt tilgang til postordreselskapets kunderegister. Side 18 > 01:2009

19 Lagmannsretten la til grunn at formidlingsunntaket forutsetter et kvalitativt krav til mellommannsrollen. Retten utdyper dette med at det må være et element av know-how i tjenesten for at unntaket skal komme til anvendelse. Retten la vekt på at postordreselskapet kun henviser lånekundene til finansforetaket, og at postordreselskapet ikke kan forhandle om noen deler av låneavtalen eller påvirke vilkårene. Videre ble det vektlagt at alt reklamemateriell forelå i finansforetakets navn med en henvisning til finansinstitusjonens kundesenter. Retten anså at postordreselskapet ikke hadde noen selvstendig rolle i forholdet mellom kunden og finansieringsforetaket. Etter rettens mening vil selskapets rolle av en kunde ikke oppfattes som en mellommann, men snarere bare en som viser til en lånemulighet. Hva innebærer avgjørelsen? Dommen legger, kort oppsummert, vekt på fire forhold av betydning for vurderingen av om mellommannen driver unntatt formidling: Kvalitativt krav og know-how Uavhengighet Muligheten til å forhandle/påvirke vilkår etter avtalen Om mellomleddet er overflødig Avgjørelsen innebærer at «formidler» må vurderes snevrere i relasjon til momsunntaket enn det som for mange er naturlig ut fra en språklig forståelse av begrepet. Det er således ikke tilstrekkelig at mellommannen etablerer kontakt slik at det inngås en avtale mellom hovedmannen og en kunde. Mellommannen må selv tilføre noe. Det er altså ikke tilstrekkelig at en virksomhet gjør noe hovedmannen selv kunne utført. Gjøres ikke mer enn det for eksempel en bank selv kunne gjort, foreligger en momspliktig underleverandørtjeneste. Dommen er avsagt av Borgarting lagmannsrett den 15. april 2008, og er endelig avgjort. Den er i sin helhet tilgjengelig på revisorforeningen.no: revisorforeningen.no/d / Momsunntaket-for-finansielle-tjenester. Dommen er blitt fulgt opp av avgiftsmyndighetene i en bindende forhåndsuttalelse avgitt av Skatte direktoratet 23. april 2008 (BFU 19/08). Uttalelsen er tilgjengelig på: skatteetaten.no/templates /Bindende- Forhandsuttalelse.aspx?id=74792& epslanguage=no Boligsparing for ungdom utvidet BSU-ordningen er fra 1. januar 2009 utvidet slik at maksimalt årlig sparebeløp økes fra kroner til kroner, og ved at maksimalt totalt sparebeløp økes fra kroner til kroner. Forslaget ble vedtatt av Stortinget før jul, og gjelder fra 1. januar Personer under 33 år som sparer i BSU-ordningen, kan få fradrag i skatten for 20 prosent av det årlige sparebeløpet. Et vilkår for fradraget er at sparebeløpet anvendes til erverv av bolig eller nedbetaling av gjeld på bolig. Registrering i Frivillighetsregisteret Gjennom Altinn kan lag og fore ninger nå registrere seg i Frivillighetsregisteret. Registrering i Frivillig hetsregisteret er et vilkår for deltakelse i Norsk Tippings såkalte grasrotandel. Grasrotandelordningen innebærer at alle som spiller på et av Norsk Tipping sine spill, kan velge at inntil fem prosent av den innsatsen de legger inn, skal gå til en bestemt frivillig organisasjon. 01:2009 > Side 19

20 Arbeidsmiljø- Avdelingsdirektør Bjørn Lau og kommunikasjonsrådgiver Linda Sørfj ord, Statens arbeidsmiljøinstitutt GODE MEDARBEIDERUNDERSØKELSER er et viktig verktøy for forbedringsarbeidet i virksomheten. Til tross for at mange bedrifter ser viktigheten av å foreta medarbeiderundersøkelser, er det ofte varierende kunnskap om hva en skal se etter, og ikke minst hvordan man ønsker å bruke resultatene. medarbeiderundersøkelser er et godt utgangspunkt for å bedre arbeidsmiljø og arbeidsinnhold. Positive effekter av medarbeiderundersøkelser kommer både virksomheten og den enkelte ansatte til gode. virksomhetene vil få et verktøy som kan bidra til å bedre trivsel, motivasjon og engasjement, samt forebygge helseproblemer og redusere sykefravær. forhold i arbeidsmiljøet har betydning for den enkelte arbeidstakers trivsel og produktivitet, og et dårlig arbeidsmiljø kan føre til nedsatt arbeidsevne og sykefravær. mange virksomheter er bevisst dette, og ønsker å vite mer om hvor fornøyde de ansatte er med arbeidsforholdene, og hvorvidt arbeidet kan gå ut over helsen og arbeidsevnen. en systematisk kartlegging der de ansattes oppfatninger og vurderinger blir vektlagt, vil være viktig for å kunne utvikle og vedlikeholde helse, trivsel, motivasjon, engasjement og yteevne. Hvordan foreta en medarbeiderundersøkelse? de ansattes arbeidsmiljø kan kartlegges ved hjelp av blant annet spørreskjemaer. resultatene fra en slik undersøkelse bør presenteres for ledelse og ansatte, og være grunnlag for videre diskusjon. dette er også omtalt som survey feedback-metode. Bruk av spørreskjema gir alle ansatte mulighet til å si sin mening, ikke bare utvalgte grupper. Kartlegginger med spørreskjema er også et tiltak i seg selv. det å besvare et spørreskjema skaper bevissthet og fokus på de faktorer en spør om, noe som ofte danner grunnlag for videre diskusjon. ved å presentere resultatene gruppevis vil det gi en naturlig overgang til å diskutere forbedringstiltak og endringer. det kan være nyttig å se for seg hvordan man skulle ønske at tilstanden var og finne ut hvordan man kan komme dit. deretter bør virksomhetene jobbe aktivt med å sette tiltakene ut i livet i løpet av det første året etter kartleggingen. Blir resultatene presentert på en grundig måte, vil dette kunne bidra til at man får avlivet eventuelle myter og rykter, samtidig som en skaper mer enighet og forståelse for arbeidet, i tillegg til at flere vil sette mer pris på de gode sidene ved arbeidssituasjonen. dessuten kan det være til hjelp slik at ledelse og ansatte sammen kan komme frem til ulike tiltak eller endringer som kan bedre arbeidsmiljøet. det er viktig at alle i virksomheten innser at man må ha et langsiktig tidsperspektiv med systematisk fokus på problemstillingen man har avdekket. i virksomheter som har innarbeidet gode rutiner på arbeidsmiljøkartlegginger, vil det være synlig for både ledelse og ansatte at det gjøres kontinuerlig forbedringsarbeid. Hvordan bruke resultatene av en medarbeiderundersøkelse? oppfølging videre kan skje på mange måter, men det viktigste er at man setter ned en handlingsplan for det videre arbeidet. Hvilke faktorer ønsker man å arbeide videre med, hvilke mål har man, og hvilke tiltak skal iverksettes? det kan også være nyttig å sette av et tidspunkt for en ny arbeidsmiljøkartlegging, der også tiltakene som iverksettes evalueres. midler eller tiltak kan ha ulike prinsipper og angrepsmåter: Strukturelle tiltak. dette er endringer av organisasjonen, formelle rutiner og styringsverktøy. for eksempel endring av arbeidsoppgaver, omorganisering, økt delegering av ansvar, nye rapporteringslinjer osv. Kompetansetiltak. man kan øke eller endre kompetansen og dermed muligheter for å mestre de identifiserte problemområdene. dette kan variere fra kurs og lederopplæring til utvikling av kompetansestrategi. Sosiale tiltak. man kan utvikle kultur, omgangsformer og sosial støtte. dette kan f.eks. skje ved å diskutere og utvikle omgangsformer og uformelle nettverk, diskutere normer, sette søkelys på hvordan ting gjøres her, sosiale fellesarrangementer, etc. Side 20 > 01:2009

Firmabil-nøkkelen. SKIFTET BIL: Skifter du firmabil i løpet av året, skal fordelen beregnes ut fra hele kalendermåneder pr. bil.

Firmabil-nøkkelen. SKIFTET BIL: Skifter du firmabil i løpet av året, skal fordelen beregnes ut fra hele kalendermåneder pr. bil. Firmabil-nøkkelen 2012 Siviløkonom Jan Traaseth, direktør i Motor Gruppen Kjører du egen bil eller privatleier bil og mottar skattefri kjøregodtgjørelse etter statens satser, kan du glede deg over opptil

Detaljer

Aktuele SATSER 1. januar 10

Aktuele SATSER 1. januar 10 Aktuelle SATSER 1. januar 10 AVGIFTSSATSER 2010 Arbeidsgiveravgift Sone Ordinære næringer Landbruk og fiske I 14,1 % 14,1 % I a 10,6 % / 14,1 % 1) 10,6 % II 10,6 % 10,6 % III 6,4 % 6,4 % IV 5,1 % 5,1 %

Detaljer

Ansattes bruk av arbeidsgivers bil skatteregler ved bruk i tjenesten og privat

Ansattes bruk av arbeidsgivers bil skatteregler ved bruk i tjenesten og privat Ansattes bruk av arbeidsgivers bil skatteregler ved bruk i tjenesten og privat BDO AS v/advokat Anne Mette Torjussen 27.03.2014 Agenda Gjennomgang av skattereglene knyttet til ansattes bruk av arbeidsgivers

Detaljer

NYE SKATTEREGLER 2016. Firmabil & Yrkesbil

NYE SKATTEREGLER 2016. Firmabil & Yrkesbil NYE SKATTEREGLER 2016 Firmabil & Yrkesbil BILTYPER I arbeidslivet i Norge er det 3 forskjellige biltyper som benyttes i arbeid. Det er viktig å kunne skille mellom disse da hver biltype må forholde seg

Detaljer

NYE SKATTEREGLER 2016. Firmabil & Yrkesbil

NYE SKATTEREGLER 2016. Firmabil & Yrkesbil NYE SKATTEREGLER 2016 Firmabil & Yrkesbil BILTYPER I arbeidslivet i Norge er det 3 forskjellige biltyper som benyttes i arbeid. Det er viktig å kunne skille mellom disse da hver biltype må forholde seg

Detaljer

Grant Thornton. informerer. Nr. 1/2010

Grant Thornton. informerer. Nr. 1/2010 Grant Thornton informerer Nr. 1/2010 Din samarbeidspartner innen revisjon, skatt og rådgivning - et kunnskapshus i vekst. Grant Thornton Informerer Grant Thornton Norge vokser videre Grant Thornton har

Detaljer

Økonomi. Firmabilbeskatning -endring trer i kraft fra 1. januar 2016

Økonomi. Firmabilbeskatning -endring trer i kraft fra 1. januar 2016 Økonomi Firmabilbeskatning -endring trer i kraft fra 1. januar 2016 Firmabilbeskatning 1. Innledning 2. Regelverket i dag 3. Endringer Innledning Skattedirektoratet har sendt ut et forslag om endring i

Detaljer

Grant Thornton. informerer. Nr. 1/2008

Grant Thornton. informerer. Nr. 1/2008 Grant Thornton informerer Nr. 1/2008 AKTUELLE DATOER 8. mars Terminoppgave arbeidsgiveravgift og skattetrekk levering papiroppgave. 10. mars Årsoppgave og betalingsfrist (mva) for næringsdrivende med omsetning

Detaljer

Aktuele SATSER 1. januar 11

Aktuele SATSER 1. januar 11 Aktuelle SATSER 1. januar 11 AVGIFTSSATSER 2011 Arbeidsgiveravgift Sone Ordinære næringer Landbruk og fiske I 14,1 % 14,1 % I a 10,6 % / 14,1 % 1) 10,6 % II 10,6 % 10,6 % III 6,4 % 6,4 % IV 5,1 % 5,1 %

Detaljer

Firmabil-nøkkelen 2003

Firmabil-nøkkelen 2003 Firmabil-nøkkelen 2003 Av siviløkonom Jan Traaseth Vedlegg til BIL nr. 1/2 2003 Av siviløkonom Jan Traaseth Side 1 av 21 FIRMABIL Fordelssatser Bruker du bil som eies eller leases av din arbeidsgiver (firmabil),

Detaljer

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013.

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013 Mentor Ajour Skattesatser for 2013 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. 2013 MentorAjour 2 1 Skattesatsene for 2013 2012-regler

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GOL07 (v15) OPPGAVE A 1) Leieinntekter tomannsbolig: Forutsatt lik leieverdi pr. kvm så blir leieinntekten skattepliktig når eier benytter mindre enn halve leieverdien selv

Detaljer

Frivillige og ideelle organisasjoner

Frivillige og ideelle organisasjoner Frivillige og ideelle organisasjoner Ansvar som arbeidsgiver Buskerud Musikkråd 17.11.2012 Skatteoppkreverens oppgaver Innkreving av skatter og avgifter, kommunale avgifter. Særnamsmann utleggsforretning.

Detaljer

Grant Thornton. informerer. Nr. 1/2011

Grant Thornton. informerer. Nr. 1/2011 Grant Thornton informerer Nr. 1/2011 Din samarbeidspartner innen revisjon, regnskap, skatt og rådgivning - et kunnskapshus i vekst. Kjære leser! Norge har nettopp lagt bak seg et år hvor utviklingstrekkene

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010 Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010 2 I denne brosjyren finner du en svært forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere

Detaljer

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014 skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014 I denne brosjyren finner du en svært forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere

Detaljer

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014.

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014 Mentor Ajour Skattesatser for 2014 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Skattesatsene for 2014 2013-regler Skatt på alminnelig

Detaljer

ABAX AS. Seminar Bergen 24.03.2015

ABAX AS. Seminar Bergen 24.03.2015 ABAX AS Seminar Bergen 24.03.2015 OM ABAX Etablert 1999 (ETS AS) Restrukturert i 2009, sterk vekst over de siste fire år Skandinavias ledende leverandør av elektroniske kjørebøker Omsetning 2014: ca 240

Detaljer

revisorforeningen Aktuelle SATSER 15.06 Generert med eventuelle tilleggsendringer 15.06.2016

revisorforeningen Aktuelle SATSER 15.06 Generert med eventuelle tilleggsendringer 15.06.2016 revisorforeningen Aktuelle SATSER 15.06 2016 Generert med eventuelle tilleggsendringer 15.06.2016 Avgiftssatser 2016 Arbeidsgiveravgift (gjeldende f.o.m. 1. januar 2016) Sone Sats 1) I 14,1 % I a 10,6

Detaljer

Grant Thornton. informerer. Nr. 1/2012

Grant Thornton. informerer. Nr. 1/2012 Grant Thornton informerer Nr. 1/2012 Din samarbeidspartner innen revisjon, regnskap, skatt og rådgivning - et kunnskapshus i vekst. Grant Thornton Informerer Godt nytt år! Endelig kom vinteren jubler flere

Detaljer

Nyheter innen lønn! Sticos Brukerforum 13.11.2015. Marianne Lund, Rådgiver og Øyvind Riiber, Produktsjef

Nyheter innen lønn! Sticos Brukerforum 13.11.2015. Marianne Lund, Rådgiver og Øyvind Riiber, Produktsjef Nyheter innen lønn! Sticos Brukerforum 13.11.2015 Marianne Lund, Rådgiver og Øyvind Riiber, Produktsjef Agenda A-ordningen Avstemming lønn Sammenstillingsoppgaver Utbetalinger under lønnsopplysningsplikten

Detaljer

NYE SKATTEREGLER. Firmabil og yrkesbil//2016

NYE SKATTEREGLER. Firmabil og yrkesbil//2016 NYE SKATTEREGLER Firmabil og yrkesbil//2016 2 The difference is ABAX BILTYPER I arbeidslivet i Norge er det tre forskjellige biltyper som benyttes i arbeid. Det er viktig å kunne skille mellom disse da

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 2/04, 31. januar 2004 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

Skattesatser 2011 (Endringer er uthevet)

Skattesatser 2011 (Endringer er uthevet) TRYGDEAVGIFT 2011 2010 2009 2008 2007 Lønnsinntekt 7,80 % 7,80 % 7,80 % 7,80 % 7,80 % Lønn til personer under 17 år og over 69 år 4,70 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % Næringsinntekt i jordbruk, skogbruk

Detaljer

Oppdateringstillegg for skattekurs 2011/2012

Oppdateringstillegg for skattekurs 2011/2012 Oppdateringstillegg for skattekurs 2011/2012 Gjelder for kurs i Fredrikstad Kongsvinger Ski Arendal Hamar Kap. I Inntektsåret 2011 s. 20 Formuesskatt, verdsettelse næringseiendom Kalkulasjonsfaktor 2011:

Detaljer

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Pendlerfradrag 2015

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Pendlerfradrag 2015 skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Pendlerfradrag 2015 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i hjemlandet. Pendling Må du på grunn

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010 Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010 2 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i utlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet

Detaljer

fellesskatt 28 %* Etter personfradrag kl 1: 40.800 kl 2: 81.600 Bruttoskatt Pensjonsgivende inntekt + Livrenter som ledd i pensjonsordning (11 %)

fellesskatt 28 %* Etter personfradrag kl 1: 40.800 kl 2: 81.600 Bruttoskatt Pensjonsgivende inntekt + Livrenter som ledd i pensjonsordning (11 %) Nøkkelen Ajour pr. januar 2009 Ny utgave ventes januar 2010 Beregningsgrunnlag og skattesatser for personlige skattytere 2009 Nettoskatt Brutto skattepliktig inntekt Skattemessige fradrag (inkl. særfradrag)

Detaljer

Skattedirektoratets forskuddssatser for 2014 og historiske satser

Skattedirektoratets forskuddssatser for 2014 og historiske satser Skattedirektoratets forskuddssatser for 2014 og historiske satser Skattedirektoratets forskuddssatser for 2014 og historiske satser 1. Lønn 1.1. Skattedirektoratets forskuddssatser for 2014 1.1.1. Normrentesats

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere:

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2012 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i hjemlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet

Detaljer

Hva blir skatten for 2015

Hva blir skatten for 2015 Hva blir skatten for 2015 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 200 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte partnere

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 5/03, 31. januar 2003 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen.

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen. Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen. Oppdateringer/endringer er skrevet med rød skrift under det enkelte punkt. Nummereringen følger

Detaljer

Bilbeskatning Ansattes fordel av bruk av arbeidsgivers bil «fri bil» Endring trådte i kraft fra 1. januar 2016

Bilbeskatning Ansattes fordel av bruk av arbeidsgivers bil «fri bil» Endring trådte i kraft fra 1. januar 2016 Bilbeskatning Ansattes fordel av bruk av arbeidsgivers bil «fri bil» Endring trådte i kraft fra 1. januar 2016 Arbeidsgiverdagen, 17.03.2016 Hvorfor endringer? - Utfordringer med reglene for yrkesbil som

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret 012 012 012 012 12 Hva blir skatten for inntektsåret Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 750 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller

Detaljer

@ - Informasjon. Prosjekt Fri bil

@ - Informasjon. Prosjekt Fri bil . ÅRGANG 4, NUMMER 10 @ - Informasjon til regnskapsførere og revisorer i Skatt nord UKE 42 2010 Å R G A N G 4, N U M M E R I DETTE NUMMERET: Prosjekt Fri bil 1 Brev til virksomhetene om privat bruk av

Detaljer

Tåler din organisasjon bokettersyn?

Tåler din organisasjon bokettersyn? Skatt og arbeidsgiveravgift For frivillige og ideelle organisasjoner Tåler din organisasjon bokettersyn? Kemneren i Bergen Dagens tema Skattebetalingsordningen i Norge Idrettslaget som arbeidsgiver Lønnsutbetalinger

Detaljer

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag Statsbudsjettet 2016 Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen Satser, innslagspunkter og fradrag 1 Satser 2016 - formue Forslag økt fribeløp, redusert sats: Enslige: fra 1,2 millioner kroner til

Detaljer

Oslo kommune Kemnerkontoret. Nyttig informasjon til deg som benytter deg av eller som er praktikant/dagmamma. Det handler om skatten din...

Oslo kommune Kemnerkontoret. Nyttig informasjon til deg som benytter deg av eller som er praktikant/dagmamma. Det handler om skatten din... Oslo kommune Kemnerkontoret Nyttig informasjon til deg som benytter deg av eller som er praktikant/dagmamma Det handler om skatten din... Slik leser du brosjyren Brosjyren gjelder for pass av barn under

Detaljer

SKATTEOPPLEGGET 2012 - Beløpsgrenser, satser og regelendringer. Der det står tall i parentes er dette tallene for inntektsåret 2011.

SKATTEOPPLEGGET 2012 - Beløpsgrenser, satser og regelendringer. Der det står tall i parentes er dette tallene for inntektsåret 2011. 13. desember 2012 SKATTEOPPLEGGET 2012 - Beløpsgrenser, satser og regelendringer Der det står tall i parentes er dette tallene for inntektsåret 2011. Forskuddssatser Fri kost og losji - satser per døgn

Detaljer

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen.

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen. Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen. Oppdateringer/endringer er skrevet med rød skrift under det enkelte punkt. Nummereringen følger

Detaljer

OPPGAVESETT 4 - LØSNINGSFORSLAG

OPPGAVESETT 4 - LØSNINGSFORSLAG 1 OSL04.doc (ajour v15) OPPGAVESETT 4 - LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 - A/S FERRO Merdiavgift = 25% av netto fakturabeløp, MAV(merverdiavgiftsvedtaket) 2 = 25/125 = 1/5 av bruttobeløpet. (Se post 1 mva = 648

Detaljer

MINIGUIDE. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner

MINIGUIDE. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner MINIGUIDE Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner Idrettslag og ideelle organisasjoner går ofte under benevnelsen «ikke skatte pliktig». Betingelsen er at organisasjonen «ikke har erverv til formål».

Detaljer

Skatte. folderen 2014/2015. Oppdaterte satser finnes på skatt.no

Skatte. folderen 2014/2015. Oppdaterte satser finnes på skatt.no Skatte folderen 2014/2015 Oppdaterte satser finnes på skatt.no Ajour pr. 15/01-2015 1 - Skattesatser 2014/2015 AKSJESELSKAPER m.v. Inntektsskatt, stat 27 % 27 % Formuesskatt 0,0 % 0,0 % PERSONER Formuesskatt

Detaljer

* Virksomhetens org.nr. * Navn på kontaktperson

* Virksomhetens org.nr. * Navn på kontaktperson Rapportering av lønn og arbeidsforhold for opptil 2 ansatte Det du trenger for å fylle ut A-meldingen Juridisk og virksomhetens organisasjonsnummer, kan søkes opp i enhetsregisteret: www.brreg.no Arbeidskontrakten

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret 2011?

Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Heftet gir informasjon om skatteberegningen med eksempel, skjema og tabeller for beregning av skatt og trygdeavgift Om beregning av skatten Netto for mue Enslige,

Detaljer

Adresse. Postnummer. Telefon. E-post. (mm-åååå)

Adresse. Postnummer. Telefon. E-post. (mm-åååå) Rapportering av lønn og arbeidsforhold for opptil 2 arbeidstakere Det du trenger for å fylle ut a-meldingen Arbeidsgivers norske organisasjonsnumre, både juridisk og virksomhetnummer. Du finner organisasjonsnumrene

Detaljer

MOBILSKATT. (NJ-mobilskatt-lonnsforh.doc) 11. september 2006

MOBILSKATT. (NJ-mobilskatt-lonnsforh.doc) 11. september 2006 (NJ-mobilskatt-lonnsforh.doc) 11. september 2006 OTTO R!SANGER Dronningensgt 22 0154 OSLO otto@risanger.no www.risanger.no tlf 22 33 39 27 mob 90 74 62 36 MOBILSKATT SKATT 2006 - MARGINALSKATT A) En personinntekt

Detaljer

HØRINGSNOTAT FORSLAG TIL ENDRINGER VEDR BILBESKATNING

HØRINGSNOTAT FORSLAG TIL ENDRINGER VEDR BILBESKATNING HØRINGSNOTAT FORSLAG TIL ENDRINGER VEDR BILBESKATNING 1. Innledning og sammendrag... 2 2. Bakgrunn behovet for forenklinger... 3 3. Gjeldende rett... 3 3.1. Innledning... 3 3.2. Hvilke persongrupper omfattes

Detaljer

meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007

meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007 Skattedirektoratet meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen

Detaljer

NOTAT Ansvarlig advokat

NOTAT Ansvarlig advokat NOTAT Ansvarlig advokat Jon Vinje TIL TEKNA DATO 15. juli 2005 EMNE VEDR SKATTEREFORMEN VÅR REF. - 1. Innlending Fra 1. januar 2006 innføres det nye regler for beskatning av personlige aksjonærer (aksjonærmodellen),

Detaljer

FAGDAG ØKONOMI/LØNN 2011 REISER

FAGDAG ØKONOMI/LØNN 2011 REISER FAGDAG ØKONOMI/LØNN 2011 REISER REISEREGNINGSMODULEN Enkleste og beste måten å få tak i reiseregningsmodulen er ved å logge inn på visma enterprise. http://mrfylke.no/visma http://portal.mrfylke.no Endres

Detaljer

Brønnøy kommune Kemnerkontoret

Brønnøy kommune Kemnerkontoret Brønnøy kommune Kemnerkontoret Brønnøy kommune Dagens temaer julebord/andre tilstelninger goder som trimkort pc-briller bilordning private helsetjenester (nøkkelmannsfors) diett etter statens satser reiseregninger

Detaljer

meldinger SKD 4/16, 8. mars 2016 Rettsavdelingen, personskatt

meldinger SKD 4/16, 8. mars 2016 Rettsavdelingen, personskatt meldinger SKD 4/16, 8. mars 2016 Rettsavdelingen, personskatt Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan

Detaljer

Elektroniske kommunikasjonstjenester. Nye regler for elektroniske kommunikasjonstjenester fra 2014

Elektroniske kommunikasjonstjenester. Nye regler for elektroniske kommunikasjonstjenester fra 2014 Elektroniske kommunikasjonstjenester Nye regler for elektroniske kommunikasjonstjenester fra 2014 12.11.2014 Hva er elektroniske kommunikasjonstjenester EKOM er tjenester som omfatter tilgang til offentlig

Detaljer

Skatt til Svalbard trekkes med 8,0 pst. av lønn, pensjon mv. inntil 12 ganger folketrygdens grunnbeløp, og med 22,0 pst. av overskytende beløp.

Skatt til Svalbard trekkes med 8,0 pst. av lønn, pensjon mv. inntil 12 ganger folketrygdens grunnbeløp, og med 22,0 pst. av overskytende beløp. meldinger SKD 3/14 11. mars 2014 Rettsavdelingen, personskatt Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan

Detaljer

Huldt & Lillevik Lønn 5.0. Produktnotat Versjon 5.15.5

Huldt & Lillevik Lønn 5.0. Produktnotat Versjon 5.15.5 Huldt & Lillevik Lønn 5.0 Produktnotat Versjon 5.15.5 1. HVA ER NYTT I DENNE VERSJONEN?... 3 2. INTEGRASJONER... 3 3. WINDOWS 10... 3 4. OPPDATERE HULDT & LILLEVIK LØNN... 3 5. A-ORDNINGEN... 4 5.1. A-melding

Detaljer

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret Skatteetaten Hva blir skatten for inntektsåret 2014 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 000 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat.

Detaljer

Særavtale for reiser innenlands for statens regning med satser gjeldende fra 1. januar 2014.

Særavtale for reiser innenlands for statens regning med satser gjeldende fra 1. januar 2014. Særavtale for reiser innenlands for statens regning med satser gjeldende fra 1. januar 2014. Partene ble den 24. juni 2013 enige om følgende endringer i satser for 2014 i Særavtale for reiser innenlands

Detaljer

E-bok 013 BILLIGSTE BILHOLD I SMÅBEDRIFTEN. Otto Risanger

E-bok 013 BILLIGSTE BILHOLD I SMÅBEDRIFTEN. Otto Risanger E-bok 013 BILLIGSTE BILHOLD I SMÅBEDRIFTEN 2012 Otto Risanger Otto Risanger Gå til innhold BILLIGSTE BILHOLD i småbedriften R!SANGERS E-BOK 013 - DrivBedre-pakken Utgitt av R!SANGER AS Dronningensgt 22,

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret Hva blir skatten for inntektsåret 2013 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 870 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING 1 GRUPPEOPPGAVE V LØSNING GOL05.doc (v15) OPPGAVE 5A - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN Ekteskapet er inngått i løpet av inntektsåret. Ektefellene lignes da hver for seg, (sktl 2-12). Den som har lavest inntekt,

Detaljer

SKATTEOPPLEGGET 2011 - BELØPSGRENSER, SATSER OG REGELENDRINGER

SKATTEOPPLEGGET 2011 - BELØPSGRENSER, SATSER OG REGELENDRINGER SKATTEOPPLEGGET 2011 - BELØPSGRENSER, SATSER OG REGELENDRINGER Denne skattemeldingen inneholder nye skatteregler, satser mv. med virkning fra inntektsåret 2011, og har derfor ingen interesse for det forestående

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter 1 Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige ved generasjonsskifte og salg av bedrift? BDO AS, v/statsautorisert revisor Dag Ramsberg dag.ramsberg@bdo.no

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN 1 GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN GOL05.doc (h15) Ekteskapet er inngått i løpet av inntektsåret. Ektefellene lignes da hver for seg, (sktl 2-12). Den som har lavest

Detaljer

Grant Thornton. informerer. Nr. 1/2015

Grant Thornton. informerer. Nr. 1/2015 Grant Thornton informerer Nr. 1/2015 Din samarbeidspartner innen revisjon, regnskap, skatt og rådgivning - et kunnskapshus i vekst. Grant Thornton Informerer Velkommen til nytt Grant Thornton Informerer!

Detaljer

OPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG

OPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG OSL02.doc (ajour h12) 1 OPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 Spm. 1 Inngangsverdi ny bolig: Byggeomkostninger (inkl. tomt) 1 990 000 Byggelånsrenter* 28 000 Tinglysing og dokumentavgift 15

Detaljer

Miniguide for. Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel

Miniguide for. Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) Januar 2011 Utenlandske næringsdrivende Norsk

Detaljer

Honorar og reiseregninger for eksterne som har oppdrag for Utdanningsdirektoratet. gjeldende fra 01.01.2011

Honorar og reiseregninger for eksterne som har oppdrag for Utdanningsdirektoratet. gjeldende fra 01.01.2011 Honorar og reiseregninger for eksterne som har oppdrag for Utdanningsdirektoratet gjeldende fra 01.01.2011 Hvor finnes skjema? Utdanningsdirektoratet.no/Om direktoratet/kontaktinformasjon/informasjon om

Detaljer

Grant Thornton. informerer. Nr. 1/2014

Grant Thornton. informerer. Nr. 1/2014 Grant Thornton informerer Nr. 1/2014 Din samarbeidspartner innen revisjon, regnskap, skatt og rådgivning - et kunnskapshus i vekst. Den nye regjeringen har nå vært på plass noen måneder, og vi begynner

Detaljer

E-bok 014 REISE OG DIETT I SMÅBEDRIFTEN. Otto Risanger

E-bok 014 REISE OG DIETT I SMÅBEDRIFTEN. Otto Risanger E-bok 014 REISE OG DIETT I SMÅBEDRIFTEN 2012 Otto Risanger Otto Risanger Gå til innhold REISE OG DIETT i småbedriften R!SANGERS E-BOK 014 - DrivBedre-pakken Utgitt av R!SANGER AS Dronningensgt 22, 0154

Detaljer

M I N I G U I D E. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner

M I N I G U I D E. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner M I N I G U I D E Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner Idrettslag og ideelle organisasjoner går ofte under benevnelsen «ikke skattepliktig». Betingelsen er at organisasjonen «ikke har erverv

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012 Om deltagelse i kreftscreening-program er skattepliktig naturalytelse (skatteloven 5-1 første ledd, 5-12 første ledd, 5-10 bokstav

Detaljer

M I N I G U I D E. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner

M I N I G U I D E. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner M I N I G U I D E Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner Denne miniguiden gir en kort innføring i pliktene til idrettslag og ideelle organisasjoner på lønnsområdet. Les mer Du finner mer detaljert

Detaljer

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Skattedirektoratet att: skd-regelforslag@skatteetaten.no Deres ref: Oslo, 29. juni 2015 Vår ref: Iman Winkelman/ 15-19374 HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Virke viser til mottatt høringsbrev og høringsnotat

Detaljer

Satser for godtgjørelse til prøvenemnder gjeldende for fag- og svenneprøver avholdt etter 01.03.2012.

Satser for godtgjørelse til prøvenemnder gjeldende for fag- og svenneprøver avholdt etter 01.03.2012. 01.03.2012 GODTGJØRELSE TIL PRØVENEMNDER Satser for godtgjørelse til prøvenemnder gjeldende for fag- og svenneprøver avholdt etter 01.03.2012. Det understrekes at prøvenemnda skal legge forholdene til

Detaljer

Aldri har det vært mer lønnsomt for ungdom å jobbe

Aldri har det vært mer lønnsomt for ungdom å jobbe Aldri har det vært mer lønnsomt for ungdom å jobbe Med de skattesatsene som er vedtatt for 2015, kan ungdom født i 2002 eller tidligere tjene over 70.00oner uten å betale skatt. Og i tillegg få en pensjonsbonus

Detaljer

Oppland Revisjon & Rådgivning AS

Oppland Revisjon & Rådgivning AS Oppland Revisjon & Rådgivning AS AKTUELLE SKATTE - OG AVGIFTSSATSER 2012 (Guiden er ájour per 25. august 2012) Fåberggata 128, 2615 LILLEHAMMER Veksthuset, Skansen 7, 2670 OTTA www.orr.no 1 STATENS REISEREGULATIV

Detaljer

Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet i året, 19 500 x 0,30 = 5 850,- 13 650,- Gruppe b, Goodwill 100 000 x 0,20 = 20 000,- 80 000,-

Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet i året, 19 500 x 0,30 = 5 850,- 13 650,- Gruppe b, Goodwill 100 000 x 0,20 = 20 000,- 80 000,- 1 Oppgavesett 19 (R. h 01) LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 (osl19.doc) ajour v15 Spørsmål 1, Saldoavskriving og restsaldo, sktl. 14-40 til 14-47. Avskrivning Saldo 31.12.X2. Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet

Detaljer

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2015

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2015 skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2015 Her finner du en forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere med midlertidig

Detaljer

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Pendlerfradrag 2014

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Pendlerfradrag 2014 skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Pendlerfradrag 2014 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i hjemlandet. Pendling Må du på grunn

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse

Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse skatteetaten.no Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som

Detaljer

Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. Miniguide for. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel

Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. Miniguide for. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) MARS 2010 Utenlandske næringsdrivende Norsk

Detaljer

NOU 1985:5. side 1 av 5

NOU 1985:5. side 1 av 5 Dokumenttype NOU 1985:5 Dokumentdato Tittel Skattlegging av diettgodtgjørelser Utvalgsleder Fagereng Jens Kapittel 1.3 UTVALGETS ARBEID OG KONKLUSJONER Utvalgets oppgave har vært å foreta en vurdering

Detaljer

Aktuelle skatte- og avgiftssatser

Aktuelle skatte- og avgiftssatser 2015 Aktuelle skatte- og avgiftssatser Ajour pr. 10.02.2015 STATENS REISEREGULATIV Beløp Bilgodtgjørelse per km F.o.m. 01.01.14 F.o.m. 01.01.15 Inntil 10.000 km i året (år 2011: 9.000 km), innenlands og

Detaljer

RF Hva blir skatten for 2016

RF Hva blir skatten for 2016 RF 2014 Hva blir skatten for 2016 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 400 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

Oppland Revisjon & Rådgivning AS

Oppland Revisjon & Rådgivning AS Oppland Revisjon & Rådgivning AS AKTUELLE SKATTE - OG AVGIFTSSATSER 2011 (Guiden er ájour per 20. september 2011) Fåberggata 128, 2615 LILLEHAMMER Johan Nygårdsgate 17B, 2670 OTTA www.orr.no STATENS REISEREGULATIV

Detaljer

Endringer i særavtale for reiser innenlands for statens regning

Endringer i særavtale for reiser innenlands for statens regning April 2008 Til brukere av Huldt & Lillevik Reise Endringer i særavtale for reiser innenlands for statens regning Særavtale for reiser innenlands for statens regning er endret fra 01.05.2008. Endringene

Detaljer

SKATTEOPPLEGGET 2010 - BELØPSGRENSER, SATSER OG REGELENDRINGER

SKATTEOPPLEGGET 2010 - BELØPSGRENSER, SATSER OG REGELENDRINGER SKATTEOPPLEGGET 2010 - BELØPSGRENSER, SATSER OG REGELENDRINGER Denne meldingen inneholder nye skatteregler, satser mv. med virkning for inntektsåret 2010. Der det står tall i parentes er dette tallene

Detaljer

SATSGuiden 2015. Oversikt over satser og regulativer. Besøk www.narf.no for faginformasjon, kurs og kompetansetilsbud. Ajour 1.

SATSGuiden 2015. Oversikt over satser og regulativer. Besøk www.narf.no for faginformasjon, kurs og kompetansetilsbud. Ajour 1. SATSGuiden 2015 Oversikt over satser og regulativer Besøk www.narf.no for faginformasjon, kurs og kompetansetilsbud. Ajour 1. mars 2015 1 satsguiden 2015 Klikk på sidetall for å gå til valgt side. Reise

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 GOL02.doc (h15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de aktuelle lovstedene.)

Detaljer

Redusert netto utbetalt uførepensjon

Redusert netto utbetalt uførepensjon Redusert netto utbetalt uførepensjon Ytterligere et viktig steg i pensjonsreformen ble gjennomført ved nyttår, da den nye uføretrygden tok over for den gamle uførepensjonen i folketrygden. Hovedhensikten

Detaljer