Grant Thornton. informerer. Nr. 1/2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grant Thornton. informerer. Nr. 1/2010"

Transkript

1 Grant Thornton informerer Nr. 1/2010

2 Din samarbeidspartner innen revisjon, skatt og rådgivning - et kunnskapshus i vekst. Grant Thornton Informerer Grant Thornton Norge vokser videre Grant Thornton har gjennom alle år bistått norsk næringsliv med ulike typer rådgivning. For å styrke vår rådgivningsvirksomhet ytterligere, har vi nå valgt å etablere et eget konsulentfirma Grant Thornton Consulting AS. Sammen med Grant Thornton Revisjon, Grant Thornton Law og New Partner gjør dette oss i stand til å yte våre klienter service innenfor et bredt spekter av aktuelle tjenester. Dette er viktig fordi vi merker en sterk økning i etterspørselen etter rådgivningstjenester som er tilpasset norske bedrifters behov. Til å lede Grant Thornton Consulting har vi rekruttert en ny partner, Erik Bredo Larsen. Han har over femten års erfaring som ledelseskonsulent og han har bistått ledere i en rekke norske selskaper i strategiske beslutningsprosesser og gjennomføring av komplekse prosjekter. Du treffer ham på telefon eller e-post: Kunnskapshuset Grant Thornton vil nå være enda sterkere rustet til å bistå norske virksomheter innenfor områder som strategi & analyse, oppkjøp og salg av virksomhet, prosjektledelse, prosessforbedring og informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Ønsker du mer informasjon om vårt komplette tjenestespekter så finner du det på vår hjemmeside I løpet av kort tid har vi nå utviklet et komplett kunnskapshus som kan bistå våre klienter med de fleste utfordringer som man som eier og leder står ovenfor i hverdagen. Vi håper vi kan være med å bidra til vekst og utvikling for din virksomhet i tiden fremover og ser optimistisk frem til et nytt krevende og spennende år. Grant Thornton informerer Utgitt i samarbeid med DnR Kompetanse AS Kontaktinformasjon Grant Thornton Grant Thornton AS Hans Christian Axelsen Bogstadveien 30 N-0355 Oslo Tlf Faks e-post: Kontaktinformasjon DnR Kompetanse DnR Kompetanse AS Postboks 5864 Majorstuen N-0308 Oslo Tlf Faks revisorforeningen.no Redaksjon Redaktør Alf Asklund, tlf Redaksjonsutvalg Advokat Tom Larsen Registrert revisor Rune Tystad Rådgiver Børge Busvold Rådgiver merverdiavgift Margit Kjetsaa Utgivelsesplan 2010 Nr. 1 - Tirsdag 16. februar Nr. 2 - Torsdag 3. juni Nr. 3 - Fredag 1. oktober Nr. 4 - Mandag 29. november Opplag Februar 2010: 800 Produksjon 07 Gruppen a.s. God lesning. Hans Christian Axelsen Partner og daglig leder Grant Thornton Revisjon AS

3 AKTUELLE DATOER 10. mars Årsoppgave og betalingsfrist (mva) for næringsdrivende med omsetning under en million kroner som har fått innvilget årsterminoppgave. 15. mars Betaling av forskuddsskatt. Terminoppgave arbeidsgiveravgift og skattetrekk levering via altinn.no. Betaling av arbeidsgiveravgift og skattetrekk. 31. mars Frist for å levere selvangivelse for selskaper på papir. 12. april Terminoppgave og betaling av moms. Levering av kompensasjonsoppgave for moms. Årsoppgave- og betalingsfrist (mva) for primærnæringen. INNHOLD>01>2010 Firmabilnøkkelen 2010 Side 4 Fast eller flytende boliglånsrente: Et spørsmål om privatøkonomi og risiko Side 12 Aktuelle satser Side 14 Tiltak mot skatteunndragelser Side 16 Endringer i ferieloven skal sørge for at arbeidstakere tar ferie hvert år Side 19 Uttak var reelle lån Side 20 Fradrag for tap ved svindel Side 22 Årsberetning for små foretak Side april Betaling av forskuddsskatt. 30. april Frist for å levere selvangivelse for næringsdrivende på papir. Frist for å levere selvangivelse for lønnstakere og pensjonister. 01:2010 > Side 3

4 Firmabilnøkkelen Siviløkonom Jan Traaseth, adm. direktør i Toyota Financial Services Firmabilnøkkelen 2010 tar for seg de vanligste reglene rundt beskatning av firmabil og bilgodtgjørelse, og gir deg gode råd og tips rundt valg av bilordning Skattereglene for firmabil er nær uendret i Det er bare foretatt noen mindre justeringer på innslagspunktene for 20 prosent beskatning og toppskatt. Dette innebærer at du i 2010 blir skattlagt for 30 prosent av bilens listepris opptil , og 20 prosent av bilens pris som eventuelt overstiger denne grensen. Samtidig har innslagspunktet for toppskatt trinn 1 økt til Dette betyr i praksis 44,8 prosent marginalskatt. For lavere inntekter er marginalskatten 35,8 prosent. For øvrig er innslagspunktet for toppskatt i trinn 2 (47,8 prosent marginalskatt) økt til i Bilsalget ned personbiler ble registrert i 2009, noe som innebar en nedgang på 5,6 prosent fra Bilsalget startet tregt i 2009, men salgstakten økte merkbart på slutten av året, og salget isolert for desember ble faktisk hele 31 prosent høyere enn i desember Dieselsalget uendret Avgiftsomleggingen som kom i 2007, favoriserte dieselbiler med lavt CO 2 - utslipp, og salget av dieseldrevne personbiler holdt seg høyt gjennom hele 2009, og endte til slutt på 72,7 prosent av det totale personbilsalget tilnærmet uendret fra 2008 hvor det endte på 72,4 prosent. Høyere firmabilandel Firmabilandelen (dvs. næringsandelen) av personbilsalget gikk opp fra 37 prosent i 2008 til 40,9 prosent i 2009, ifølge tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken. Dette kan virke noe overraskende all den tid vi vet at mange firmaer strammet inn på frynsegodene som et sparetiltak i finanskrisen, men vær klar over at tallet også inkluderer biler som går på såkalt PrivatLeie (privatleasing), og dette salget har vært sterkt økende de siste årene. Redusert CO 2 -utslipp Gjennomsnittlig CO 2 -utslipp endte på 151 g/km, en reduksjon på 7 gram fra WD-andel øker Hele 26,5 prosent av alle nye personbiler som ble solgt i 2009, hadde drift på alle hjul, for øvrig en økning fra 25 prosent i FIRMABIL Prosentligning Bruker du bil som eies eller leases av din arbeidsgiver (firmabil), regnes fordelen som lønnsinntekt og du må betale skatt av denne. I 2010 kalkuleres denne fordelen ut fra en aldersgradert prosentligningsmodell. Du blir skattlagt for 30 prosent av bilens listepris opptil kroner, og 20 prosent av bilens listepris over kroner. Dersom du disponerer firmabil bare deler av året, for eksempel ved at du går inn på en firmabilordning 1. august, skal det skje en forholdsmessig fordeling av firmabilfordelen ut fra det antall hele og påbegynte måneder du disponerer bilen. For: Biler eldre enn tre år pr. 1. januar i inntektsåret (dvs. biler registrert i 2006 eller tidligere) Biler som brukes over km i året i yrket, verdsettes bilen til 75 prosent av opprinnelig listepris som ny. Merk at regelen om fradrag for tre år gamle biler baserer seg på at bilen er eldre enn tre år pr. 1. januar, noe som innebærer at hvis du anskaffer en ny firmabil for eksempel i februar 2010, vil du først få fradraget på 25 prosent fra og med inntektsåret Samtidig betyr det at det er biler registrert i 2006 eller tidligere som du får dette fradraget for i Ved en kombinasjon av to eller flere av ovennevnte punkter verdsettes bilen til 56,25 prosent av opprinnelig listepris som ny. For el-biler verdsettes fordelen til 50 prosent av opprinnelig listepris som ny. Skifte av arbeidsgiver Når du betinger deg å bli skattlagt for en bil som brukes over km i yrket årlig, og skifter arbeidsgiver i løpet av året, må du selv dokumentere antall kjørte kilometer yrkeskjøring gjennom året overfor den nye arbeidsgiveren. Dette kan best gjøres ved føring av kjørebok. Skifte av bil i året Dersom du skifter firmabil i løpet av året, skal fordelen beregnes ut fra hele Side 4 > 01:2010

5 Eksempel Lars Lønn har en firmabil med listepris på kroner, og tjener kroner før firmabilfordelen blir tillagt inntekten. Dermed har han effektiv 44,8 prosent marginalskatt på firmabilfordelen. La oss ta en titt på hvor stor firmabilfordelen blir og hvor mye det koster Lars i ekstra skatt å disponere firmabilen sin ut fra tre forskjelllige scenarier: EKSTRAUTSTYR: Prisen på eventuelt ekstrautstyr kommer i tillegg til selve bilens listepris. kalendermåneder pr. bil. Når det gjelder måneden som bilskiftet foretas i, så skal fordelen beregnes ut fra listeprisen for den bilen som du har pr. dato for trekktidspunktet i måneden. Listepris og ekstrautstyr Firmabilfordelen skal beregnes av bilimportørens listepris for bilen på tidspunktet for første gangs registrering, eksklusive frakt- og registreringsomkostninger. Prisen på eventuelt ekstrautstyr kommer i tillegg til selve bilens listepris, uansett om utstyret er kjøpt samtidig eller på et annet tidspunkt enn bilen. Dette gjelder også om bilbruker selv betaler for utstyret. Det er i utgangspunktet bilimportørens listepris som også skal benyttes for ekstrautstyr. Dersom hovedimportør likevel ikke har listepris på ekstrautstyret typisk ekstrautstyr som ikke direkte kan knyttes til en bilmodell (som for eksempel vinterdekk) og som ikke er fabrikkmontert benyttes faktisk anskaffelsespris på utstyret. Som ekstrautstyr regnes både fastmontert og løst ekstrautstyr, herunder vinterdekk, GPS, radio, takgrind, skiboks, tilhengerfeste, fastmontert utstyr til mobiltelefon (handsfree-utstyr) mv. Derimot skal det ikke gjøres tillegg for spesialinnredninger mv. som bare har betydning for den rent yrkesmessige bruken av bilen. Det skal heller ikke gjøres tillegg for mobiltelefon eller alarm. Fordelssatsen gjelder uansett om det er gitt rabatt på bilen eller på ekstrautstyret. Er det reklame på bilen, vil ikke det påvirke satsene. Det tas ikke hensyn til om du ville ha valgt en billigere bil om du hadde valgt å holde egen bil privat. Beskatningen skal foretas ut fra den bilen som rent faktisk også disponeres privat. Hva koster det å ha firmabil? Skatt på firmabilfordelen er selve kostnaden når du disponerer firmabil, og det er marginalskattesatsene som skal benyttes til å beregne kostnaden. Vi har satt opp noen eksempler som viser hvordan dette virker i praksis. a. Dersom bilen er ny, og Lars kjører under km i yrket årlig: Beskatningsgrunnlag = % av første = % av neste = Firmabilfordel: = Ekstra skatt ( x 44,8 %) = b. Dersom Lars kjører over km i yrket årlig, eller bilen er eldre enn tre år: Beskatningsgrunnlag ( x 75 %) = % av første = % av neste 150 = 30 Firmabilfordel = Ekstra skatt ( x 44,8 %) = c. Dersom bilen er eldre enn tre år, og Lars samtidig kjører over km i året: Beskatningsgrunnlag ( x 56,25 %) = Firmabilfordel (30 % av ) = Ekstra skatt ( x 44,8 %) = Firmabilskatt pr. måned Tabellen nedenfor angir hva det koster deg i form av økt skatt pr. måned å disponere firmabil i Tabellen er basert på noen enkle forutsetninger som trolig svært mange firmabilbrukere oppfyller: 01:2010 > Side 5

6 Firmabilskatt pr. måned i 2010 Dette koster firmabilen deg pr. måned i ekstra skatt. Tabellen tar utgangspunkt i: 1. Kolonne for 35,8 % marginalskatt forutsetter brutto lønn inkl. firmabilfordel maks Kolonne for 44,8 % marginalskatt forutsetter brutto lønn eks. firmabilfordel min og br. lønn inkl. firmabilfordel maks Kolonne for 47,8 % marginalskatt forutsetter brutto lønn eks. firmabilfordel min Yrkeskjøring under km og bil ikke eldre enn tre år Bilens listepris Skatt pr. mnd. Skatt pr. mnd. Skatt pr. mnd. m. 35,8 % m. 44,8 % m. 47,8 % Skattereglene for 2010 Du skattlegges for 30 % av de første kr av bilens listepris og 20 % av den delen som eventuelt overstiger kr For enkelte biler skal den skattbare fordelen settes til 75 % av bilens listepris som ny inklusive ekstrautstyr: 1. Biler som er eldre enn tre år pr. 1. januar i inntektsåret (altså registrert i 2006 eller tidligere). 2. Biler med yrkeskjøring over km i yrket. Ved en kombinasjon av begge de ovennevnte faktorene skal den skattbare fordelen settes til 56,25 % av opprinnelig listepris som ny inklusive ekstrautstyr. For el-biler skal den skattbare fordelen settes til 50 % av opprinnelig listepris som ny. ARBEIDSGIVER: Arbeidsgiver er pålagt både å foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift på hele firmabilfordelen. For økonomisjefen Arbeidsgiver er pålagt både å foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift på hele firmabilfordelen. For firmabilbrukere med svært høy årlig kjørelengde, er det tilstrekkelig at kjørelengden antas å bli over km for at forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift skal kunne beregnes med 25 prosent fradrag i listeprisen. Regularitet Dersom bruken av arbeidsgivers bil får et minstemål av regularitet eller varighet, skal fordelsbeskatning anvendes. Hvis du derimot kun benytter arbeidsgivers bil i jobben og overhodet ikke til privatbruk, skal du ikke fordelsbeskattes. I praksis må da bilen stå parkert på arbeidsstedet i helger og om natten. Likeledes skal du heller ikke fordelsbeskattes hvis du kun sporadisk har hatt tilgang til bruk av arbeidsgivers bil til f.eks. flytting, kjøring i eget bryllup etc. Vi anbefaler dog at slik bruk loggføres i en egen bok hos arbeidsgiver. Flere biler Er du i den situasjonen at du har flere firmabiler til din private disposisjon samtidig, skal du fordelsbeskattes for hver enkelt bil. Hvis du er i den situasjonen at du veksler på å bruke flere biler, og at det dermed blir vanskelig å fastsette noe bestemt tidsrom for hvor lenge du har brukt en enkelt bil, vil det være gjennomsnittet av listeprisene på de bilene du har hatt tilgang til, som skal danne grunnlag for prosentligningen. I praksis kan det innebære at arbeidsgiver må ta stilling til dette ved beregningen av skattetrekket for hver lønningsperiode. Vekselbruk av biler vil være særlig aktuelt for ansatte innen bilbransjen. «Unntaksbiler» Hvis en biltype kvalifiserer til å være lite egnet til privat bruk, kaller vi den for en «unntaksbil.» Dette fordi du kan få unntak fra standardmetoden for firmabilbeskatning (prosentligning), når du disponerer en slik bil (ofte en varebil) som ikke benyttes privat utover kjøring mellom hjem og arbeid. Du må imidlertid likevel skatte av hjem arbeidskjøringen. Satsen for Side 6 > 01:2010

7 PARKER! I praksis må bilen stå parkert på arbeidsstedet i helger og om natten. slik kjøring er i 2010 satt til kr 3,15 pr. km for kjøring opptil 4000 km, og kr 1,50 for kjøring utover 4000 km. ført kjørebok. Vår anbefaling er derfor klar før kjørebok for varebilen før Skattemyndighetene tar deg. Skattedirektoratet har utarbeidet retningslinjer for hva som gjør at en bil anses som lite egnet for privat bruk. Reglene for dette finnes i Lignings-ABC. Ifølge Skattebetalerforeningen fører Skattekontorene nå en svært streng praksis når det gjelder å få godkjent bilen som såkalt «unntaksbil.» En idé kan derfor være å få en bindende forhåndsuttalelse fra ditt skattekontor for hver enkelt biltype som firmaet disponerer, for å sikre at man ikke kommer i «saksa» ved et eventuelt bokettersyn. Ta bilder av bilen både utvendig og innvendig og send inn sammen med en beskrivelse av bilen og hvordan denne benyttes. Skattemyndighetene har de senere årene intensivert kontrollen mot dem som bruker varebil privat utenom jobben, og det har vært gjennomført omfattende aksjoner ved en rekke steder i landet. Problemet oppstår når varebilen parkeres hjemme hos den ansatte om natten og i helgene. Da går nemlig ligningskontoret ut fra at varebilen også brukes privat utenom arbeidstid. Konklusjonene fra de gjennomførte skatteaksjonene er at du skal skattlegges for en varebil som parkeres på privatadressen, med mindre du kan sannsynliggjøre at varebilen ikke brukes privat blant annet gjennom å ha Rene «unntaksbiler» Noen biltyper kommer direkte inn under unntaksreglene for fordelsbeskatning etter standardreglene (prosentligning) selv om de brukes privat. Disse biltypene er: Lastebiler med totalvekt på 7500 kg eller mer Busser registrert for mer enn 15 passasjerer Biler som det i form av lov, eller i medhold av lov, er fremsatt forbud mot å benytte til annen kjøring enn mellom hjem og arbeid For ovennevnte biltyper skal det foretas fordelsbeskatning for faktisk kjøring mellom hjem og arbeid, samt for besøksreiser og annen faktisk privatkjøring etter følgende satser: kr 3,15 pr. km for kjøring opptil 4000 km og kr 1,50 pr. km for overskytende kjøring. Fastsettelse ved skjønn Noen ganger skal ikke den skattbare fordelen fastsettes etter sjablonregelen, men etter skjønn. FSFIN ledd fastsetter «I særlige tilfeller hvor listeprisen klart ikke står i forhold til fordelen ved privat bruk, kan fordelen fastsettes ved skjønn.» I et rundskriv til fylkesskattekontorene og ligningskontorene av presiserer Skattedirektoratet at det ved UNNTAKSBIL: Lastebiler med totalvekt på kg eller mer kommer direkte inn under unntaksreglene for fordelsbeskatning etter standardreglene (prosentligning) selv om de brukes privat. vurderingen av om unntaksbestemmelsen kommer til anvendelse, understrekes at regelen skal praktiseres strengt. I rundskrivet har man sågar understreket ordene «i særlige tilfeller hvor listeprisen klart ikke står i forhold til» For type biler som faller inn under denne kategorien, skal den skattbare fordelen settes til kroner i året. Dette tilsvarer en bil med listepris på kroner. Kjørebok Disponerer du firmabil, foreligger det ikke noe ubetinget krav fra myndighetenes side om at du skal føre kjørebok. Men hvis du kjører over km i yrket årlig, og dermed krever å bli prosentlignet med et fradrag i bilprisen på 25 prosent, fremgår det av Lignings-ABC at du må «godtgjøre at yrkesbruken er over km for hvert år, normalt ved korrekt ført kjørebok.» 01:2010 > Side 7

8 230 ARBEIDSDAGER: I beregning av antall reisedager skal skattyter som har vanlig 5-dagers arbeidsuke, normalt regne med 230 arbeidsdager. Samtidig kan det også være en fordel å føre kjørebok for å kunne legitimere yrkeskjøringen i de tilfellene hvor du skal dokumentere at firmabilen overhodet ikke brukes privat, som for eksempel hvis du disponerer arbeidsgivers varebil. Kjøreboken skal angi hvilket firma, byggeplass e.l. som er besøkt, og angi kjørelengden ifølge bilens kilometerteller. Minst en gang i måneden skal den totale kjørelengden avleses og anføres i boken. Det er elektroniske løsninger på markedet for føring av kjørebok basert på en GPS-enhet som monteres i bilen, og som fortløpende overfører alle turer til en database via GPRS. Spesielle forhold Firmabil/egen bil fradrag for reiseutgifter Alle får fradrag for reiseutgifter for bruk av egen bil uavhengig av hvilket kommunikasjonsmiddel de faktisk har benyttet. Satsen er i 2010 på 1,50 kroner pr. kilometer. Merk at dette fradraget får du også hvis du disponerer firmabil og faktisk bruker denne frem og tilbake til jobb. Riktignok gjelder det nye fradraget bare den delen av reiseutgiftene som overstiger kroner, men mange har langt høyere årlige reiseutgifter. Med vanlig antall reiser på 230 ganger pr. år vil du i 2010 få netto fradrag når korteste strekning mellom hjem og fast arbeidssted er over 20 km én vei. Har du i tillegg betalt fergeutgifter og bompenger selv, kan du også trekke fra disse dersom kostnaden overstiger kr og bruk av bil gir minst to timer kortere reisetid pr. dag i forhold til det man ville brukt med offentlig kommunikasjon. Kostnader til ferge og bom må kunne dokumenteres. Merk ellers at fradraget gjelder kun i alminnelig inntekt (nettoinntekten) som gir en skattereduksjon på 28 prosent. Antall reisedager I beregning av antall reisedager skal skattyter som har vanlig 5-dagers arbeidsuke, normalt regne med 230 arbeidsdager. Hovedregelen er at det faktiske antall reisedager skal legges til grunn, men dersom fravær på grunn av yrkesreiser, sykdom, avspasering, permisjon o.l. utgjør mer enn 15 arbeidsdager, skal det faktiske antall fraværsdager trekkes fra de nevnte 230 arbeidsdager. Men hvis en ansatt har jobbet for eksempel to arbeidsøkter en dag, eller tilfeldigvis jobber på en helgedag, skal disse ekstra arbeidsreisene legges til. Slippe legitimasjon Utgifter som du krever å få refundert av arbeidsgiver, skal fortrinnsvis dokumenteres gjennom fremleggelse av kvitteringer/billetter, men dette er ikke nødvendig når det dreier seg om lett kontrollerbare standardsatser. Det forutsettes at disse utgiftene er av et rimelig omfang og lett kan sannsynliggjøres. I praksis vil det være utgifter til parkometer, bom-, bro-, piggdekkavgift og enkelte andre utgifter som ikke behøver legitimeres. Firmabil/egen bil dekning av særskilte utgifter Tilleggsutgifter til privatkjøringen som arbeidsgiver dekker, for eksempel bompenger, parkeringsutgifter og fergeutgifter, skal ikke inngå i sjablontillegget når du har firmabil. Dette betraktes som ekstra lønnstillegg på arbeidstakers hånd. Hvis arbeidsgiver derimot dekker for eksempel månedskort/årskort til bomring eller parkeringsplass av hensyn til yrkesbruken, vil graden av yrkeskjøring avgjøre om det oppstår en skatteplikt. Regnes yrkesbruken som vesentlig, og du samtidig både bor og jobber utenfor bomringen, vil du normalt slippe å skatte for dette. Hvis du derimot må krysse bomringen på vei til jobben, vil gjerne hele bomavgiften bli beskattet som lønn. Har skattyter mottatt godtgjørelse fra arbeidsgiver for daglig kjøring hjem arbeid, skal godtgjørelsen fullt ut behandles som lønn. Har skattyter mottatt godtgjørelse for besøksreise ved arbeidsopphold utenfor hjemmet, behandles denne som en utgiftsgodtgjørelse etter nettometoden, hvilket vil si at det bare er et eventuelt overeller underskudd som skal oppgis på selvangivelsen. Egen bil bilgodtgjørelse Skattefri bilgodtgjørelse Hvis du eier bilen selv og bruker denne til yrkeskjøring, er det vanlig at du mottar en eller annen form for bilgodtgjørelse. Selv om stadig flere får en form for fast bilgodtgjørelse, er det vanligste likevel bilgodtgjørelse som utbetales iht. satsene i statens regulativ. Denne er også 100 prosent skattefri. Pr. 1. januar 2010 er statens satser for bilgodtgjørelse følgende: Side 8 > 01:2010

9 For de første 9000 km i inntektsåret: kr 3,50 pr. km (kr 3,55 i Tromsø) For kjøring utover 9000 km i inntektsåret: kr 2,90 pr. km (kr 2,95 i Tromsø) Sats for å bruke bilen i utlandet: kr 2,90 pr. km Kilometersats for bruk av egen el-bil: kr 4,00 pr. km I tillegg kommer noen spesielle godtgjørelser, hvorav de mest vanlige er: Pr. arbeidstaker: kr 0,75 pr. km Tilhenger: kr 0,60 pr. km Tillegg for kjøring på skogs- eller anleggsvei: kr 0,80 pr. km NB! Du kan få utbetalt et tillegg for tilhenger (kr 0,60 pr. km) selv om du ikke har med deg tilhenger. Kravet er da at du har med deg mye tung last på tjenestereiser. Utstyret eller det som fraktes med, må være på: minst 150 kg, eller av en størrelse på minimum 0,5 kubikkmeter, eller av en slik størrelse at den stikker ut bak kjøretøyet og må merkes Dette betyr at hvis du for eksempel er selger og har med deg vareprøver i to store kofferter, så kan du motta tilhengertillegg på kr 0,60 pr. kjørte km. Bilgodtgjørelse fra «frivillige» Trenere og andre ansatte i frivillige organisasjoner samt alle med offentlige, politiske verv kan motta skattefri bilgodtgjørelse etter statens satser også for kjøring hjemmefra og til klubbhuset eller det faste treningsstedet. Dette såfremt de ikke mottar mer enn i lønn i året fra den samme organisasjonen. Det er ingen øvre grense for hvor mye man kan motta skattefritt i bilgodtgjørelse forutsatt at statens satser for bilgodtgjørelse følges. Bilgodtgjørelse i praksis Den vanligste formen for bilgodtgjørelse er kilometerbasert bilgodtgjørelse etter statens satser, men alternative ordninger er i ferd med å bli svært vanlig som et alternativ til en ren firmabilordning. Slike ordninger kan bestå av et fast månedlig beløp, en fast godtgjørelse pr. kjørte kilometer eller en kombinasjon av disse. Eventuelt kan bilgodtgjørelsen også relateres til for eksempel dekning av drivstoffutgiftene. Noen vil også velge å gi et rent lønnstillegg. Vi anbefaler at bilgodtgjørelse etter statens satser kun gis til ansatte som bare på sporadisk basis bruker bilen i jobben. For alle andre anbefaler vi en form for fast bilgodtgjørelse, eventuelt kombinert med en variabel del. Slike ordninger vil være et viktig virkemiddel for å motivere ansatte til å velge bilgodtgjørelse fremfor firmabil. Undersøkelser viser nemlig at en viktig årsak til at mange velger firmabil, er at de ikke ønsker risiko. En fast månedlig godtgjørelse vil redusere risikoen og dermed gjøre det lettere for ansatte å velge egen bil ettersom de vet hva de har i minimumsinntekt på bilen til å dekke faste kostnader som billån, forsikring, årsavgift m.m. Dette kan være viktig, ikke minst i forbindelse med eventuell sykdom. Hvis bedriften velger en ordning med fast bilgodtgjørelse kombinert med en variabel del, bør den variable bilgodtgjørelsen ideelt sett legges opp slik at godtgjørelsen pr. kjørte kilometer er i tråd med marginalkostnaden ved å kjøre en ekstra kilometer (dog vil dette variere fra bil til bil). Da sikrer man at bilen brukes hensiktsmessig, og at den ansatte ikke kjører ekstra kilometer i jobben bare for å få utbetalt bilgodtgjørelse. I praksis vil dette bety en kilometergodtgjørelse i størrelsesorden 1,50 2 kroner pr. kjørte yrkeskilometer, ut fra en bil i «normal» prisklasse fra til kroner. Hvis bedriften kun gir en fast månedlig godtgjørelse, så vil den ansatte bare få skattebesparelsen for hver kilometer han kjører i yrket (yrkeskjøringen kommer til fradrag etter statens satser). Dette betyr i praksis at opptil 9000 kjørte kilometer i året vil de fleste få en skattebesparelse på 44,8 prosent av kr 3,50, som er kr 1,57. Tilsvarende er skattebesparelsen kr 1,30 for kjøring over 9000 km (44,8 prosent av kr 2,90). Mottar du en fast bilgodtgjørelse, vil de fleste arbeidsgivere kreve at du leverer månedlig kjørebok, for så å splitte opp bilgodtgjørelsen i en trekkfri del og en trekkpliktig del. Men vi opplever at noen arbeidsgivere helst ikke tar på seg dette «ansvaret,» og for å få skattemessig fradrag for yrkeskjøringen holder det nå at du som bilbruker legger ved selvangivelsen en kjørebok som viser total yrkeskjøring gjennom året. Eksempel Terje Trekk får en fast månedlig bilgodtgjørelse på kr I tillegg får han kr 2 for hver av de km han kjører i tjeneste. Dette gir ham en total bilgodtgjørelse på kr SKATTEFRITT: Trenere og andre ansatte i frivillige organisasjoner samt alle med offentlige verv kan motta skattefri bilgodtgjørelse etter statens satser også for kjøring hjemmefra og til klubbhuset eller det faste treningsstedet. 01:2010 > Side 9

10 Roger valgte firmabil Roger Jørgensen jobber til daglig som regionsjef hos Aass Bryggeri med ansvar for fylkene Agder, Rogaland og Hordaland. Komfortfaktoren med firmabil ble avgjørende da han sist valgte bilordning. Han kunne velge mellom en firmabil opptil kroner eller 5000 kroner i fast månedlig godtgjørelse + kr 2 pr. kjørte yrkeskilometer. Jørgensen kjører hele km i året i yrket, og kjører til daglig en 2007-modell Toyota Avensis 2.0 Diesel stasjonsvogn. Bilen har en listepris på kroner, og med yrkeskjøring over km i året betyr det at han får 25 prosent rabatt i listeprisen, og derfor skattlegges for en bil med listepris på kroner. Den skattbare fordelen blir på kroner i 2010, og med 44,8 prosent marginalskatt betyr det at firmabilen koster Jørgensen kroner i form at økt skatt i året, eller kroner pr. måned. Hvordan skal arbeidsgiver dele opp bilgodtgjørelsen? Total bilgodtgjørelse: = Trekkfri/skattefri del: Første km x kr 3,50 = Trekkfri del: Siste km x kr 2,90 = Trekkpliktig/ skattepliktig del: = Regnskapsligning Metoden som er benyttet ovenfor, kalles forenklet overskuddsberegning. Lønnsmottagere som mottar fast bilgodtgjørelse, kan alternativt benytte en metode som kalles regnskapsligning. Av plasshensyn tar vi ikke med en gjennomgang av reglene rundt regnskapsligning av bilgodtgjørelse her. Firmabil eller bilgodtgjørelse? På generell basis er egen bil med bilgodtgjørelse en gunstigere ordning enn ren firmabil. Men i praksis vil alltid kjøremønsteret, størrelsen på kompensasjonen for firmabilen (fast bilgodtgjørelse/lønnskompensasjon og lignende) og hva slags biltype du velger, avgjøre hva slags bilordning du bør velge. Til tross for at de fleste firmabilbrukere opplevde en lemping av firmabilskatten da reglene ble lagt om i 2005, er fordelsbeskatningen fortsatt høy sett i relasjon til de faktiske kostnadene med bilholdet. Du vil ofte oppleve at du ikke bare skattlegges for all privatkjøring, men også det meste av yrkeskjøringen. Dette illustreres godt ved at den skattbare fordelen for en bil til kroner utgjør hele kroner, mens de årlige utgiftene for en dieselbil til kroner bare utgjør kroner, ifølge tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken (ut fra kjørte km i året). Når vi så vet at bilgodtgjørelse etter statens satser er skattefri, taler det for at firmabil er en dyr bilordning. Men så kan det som kjent være forskjell på teori og praksis du må derfor selv gjøre en kvalifisert vurdering ut fra kjøremønsteret ditt, størrelsen på kompensasjonen du får og biltypen du velger. Et argument du bør bruke når du forhandler om bilgodtgjørelse, er at arbeidsgiveren din bør kunne akseptere den samme kostnaden med bilgodtgjørelse som ved å holde deg med en firmabil. Men bli likevel ikke overrasket om du skulle møte motstand når du skal forhandle om bilgodtgjørelse. Vår erfaring er nemlig at få firmaer er villige til å betale de ansatte like mye i bilgodtgjørelse som det koster å holde firmabiler. Tvert imot opplever vi at mange får relativt dårlig kompensasjon for bruk av egen bil. Derfor kan det likevel lønne seg å velge firmabil, spesielt når man også tar med verdien av komfortfaktorene. Mange som bruker egen bil i jobben, får kun bilgodtgjørelse etter statens satser, og hvis de da samtidig har lite yrkeskjøring, er det nærmest selvsagt at firmabil vil lønne seg. Kort oppsummert kan vi si at det på generell basis lønner seg å velge egen bil/privatleie med kjøregodtgjørelse: 1. Når du har lite eller begrenset privatkjøring. 2. Når du har utstrakt yrkeskjøring 3. Når du har greid å forhandle deg frem til en ordning med høy fast bilgodtgjørelse. 4. Når du har valgt en billigere eller middels dyr bil. Litt populistisk kan vi si at er du av typen «sofa-ola» som trives best hjemme i sofakroken, og ikke har omfattende hjem arbeidskjøring, så vil det lønne seg å velge egen bil/privatleie med kjøregodtgjørelse. Typiske komfortfaktorer med egen bil er at du kan velge bil etter eget behov og ønske, og at du har bil selv om du bytter arbeidsgiver. Side 10 > 01:2010

11 Firmabil for «turbo-ola» Firmabil er gunstig hvis du er av typen «turbo-ola» som bruker bilen svært mye privat, og gjerne har en dyrere firmabil som for eksempel brukes til kjøring av barn til idrettsaktiviteter, til hytta i helgene og ferier, og sågar kanskje en utenlandstur med familien om sommeren. Dyrere biler er altså relativt sett mer gunstige å ha som firmabil. Dette skyldes hovedsakelig at verdifallet er relativt sett større på dyrere biler, sammenlignet med billigere biler. Samtidig er statens satser for bilgodtgjørelse et fast beløp uavhengig av bilens pris. Kort oppsummert kan vi si at det på generell basis lønner seg å velge firmabil når du har: Dyrere bil Utstrakt kjøring hjem arbeid Utstrakt privatkjøring Lite yrkeskjøring Kun statens satser for yrkeskjøring Det finnes en mengde gode kalkulatorer på nettet hvor du kan gjøre beregninger på hva som lønner seg for deg firmabil eller egen bil med kjøregodtgjørelse. Erfaringsmessig vil firmabilbrukere være villige til å betale litt ekstra på grunn av alle komfortfaktorene. Dette dreier seg om fravær av risiko (som for eksempel tap av egenandel og redusert bonus ved skader på egen bil), status, slippe administrasjon, slippe å oppta lån for å kjøpe bil (men det oppnår man også med PrivatLeie), ha nøyaktig oversikt over bilkostnaden (skatten), slippe å føre kjørebok (noen unntak), har alltid relativt ny og sikker bil, slippe å ergre seg over riper og mindre skader som for eksempel såkalte «shopping-bulker.» Hva med arbeidsgiver? Også for arbeidsgiver avhenger svaret på hva som lønner seg av firmabil og bilgodtgjørelse, av størrelsen på kompensasjonen for firmabilen, og kjøremønsteret som den ansatte har. Har arbeidsgiver allerede en firmabilordning og vurderer å gå bort fra denne, kan han hevde at de ansatte bør kunne akseptere den samme kostnaden ved å holde egen bil som de pr. i dag har på firmabilen (dvs. skatten). Imidlertid kan det være lurt å gi de ansatte en kompensasjon for bortfall av komfortfaktorer. Likeledes er det selvsagt et viktig moment at de ansatte gjerne har svært forskjellig kjøremønster, noe som vanskeliggjør det å finne en ordning som alle blir fornøyde med. En anbefaling kan være å la de ansatte få et visst beløp i året uavhengig av om de velger firmabil eller egen bil så oppnår man samtidig å sette et tak på utgiftene knyttet til privatkjøring for dem som har firmabil. Arbeidsgiver bør dessuten alltid ta hensyn til komfortfaktorene; en ren firmabilordning kan gjøre det lettere å profilere bilene med reklame og dekor, bilen er på veien uavhengig av brukers privatøkonomi, og den ansatte bruker mindre tid og ressurser på bilbytte. Vi opplever stadig at firmaer tviholder på rene firmabilordninger på grunn av disse komfortfaktorene. «Ole Brumm-løsning» Enkelte firmaer som Telenor, Yara og Toyota Financial Services tilbyr ansatte både firmabil og billønn hvis de velger en firmabil med lavt CO 2 - utslipp, som for eksempel en Toyota Prius. Det er grunn til å anta at stadig flere selskaper vil velge slike løsninger for å motivere de ansatte til å velge lavutslippsbiler, ofte som et ledd i selskapenes miljøsertifiseringsplaner (som ISO14001 og Miljøfyrtårn). PrivatLeie Ifølge tall fra Finansieringsselskapenes Forening valgte flere tusen nordmenn å finansiere bilkjøpet ved hjelp av Privat- Leie (leasing) i Vi mener Privat- Leie er et produkt som egner seg spesielt godt for deg som bruker egen bil i jobben. Du beholder flere av de samme fordelene som du oppnår ved firmabil, ved at du slipper å ta opp gjeld, og at du får svært forutsigbare bilutgifter. Det siste gjør det enkelt å gjøre beregninger på hva slags bilordning som lønner seg. Hovedproblemet når du eier en bil selv, er nettopp å finne ut hva bilen koster deg, noe du egentlig ikke finner ut før du har solgt den. På PrivatLeie har du inngått en avtale med forhandleren Nikolaos valgte PrivatLeie og kjøregodtgjørelse Nikolaos Farmakis jobber til daglig som markedssjef hos Utleiemegleren AS i Oslo, et firma med ti kontorer spredt rundt omkring i landet. Da Nikolaos nylig byttet bil, ble det en ny Toyota Prius finansiert med PrivatLeie. Med en årlig kjørelengde på ca km og 3000 kroner i fast månedlig bilgodtgjørelse, var forutsigbart bilhold og lave driftskostnader avgjørende da han skulle velge bilordning. Utleiemegleren AS har fremforhandlet en avtale med to bilforhandlere slik at de ansatte som trenger bil i jobben, kan velge mellom Toyota Prius og Mini. Priusen koster ham netto ca kroner i året (bilgodtgjørelse hensyntatt). Til sammenligning ville firmabilskatten utgjort kroner for den samme bilen. (i praksis gjør leasingselskapet dette) om at han kjøper tilbake bilen til en gitt sum på et gitt tidspunkt, det vanligste er 3 år. Flere aktører tilbyr også PrivatLeie med fastrente. Vurder gjerne kombinasjonen PrivatLeie og bilgodtgjørelse som et alternativ til firmabil. 01:2010 > Side 11

12 Fast eller flytende boliglånsrente: Et spørsmål om privatøkonomi og risiko Redaktør Alf Asklund, Revisorforeningen Skal du binde eller la boliglånsrenten flyte? Svaret kan du få med det samme. Det er nemlig ja og nei avhengig av hvilken økonomisk situasjon du forventer å være i og hvilken risiko du er villig til å ta. Ingen vet om renten vil stige, falle eller holde seg uendret i de kommende årene. Ikke at det mangler spådommer på hvor den vil gå, men all erfaring viser at økonomiske spådommer og dermed spådommer om renteutviklingen, er svært lite treffsikre. Ikke så merkelig siden fremtiden ikke er noe som allerede ligger der, men noe som blir til etter hvert som nye ting skjer i økonomien. En umulig oppgave Økonomer som prøvde å forutsi fremtiden, klarte verken å forutsi den store depresjonen i 1929 eller den økonomiske nedgangen som verden nå opplever. Det samme gjelder en rekke andre litt uvanlige store opp- og nedgangsperioder. Dette skyldes ikke at modellene (eller økonomene) er dårlige. Det er bare det at de brukes til noe som det ikke er mulig å forutsi med tilstrekkelig sikkerhet. La gå at det bestandig vil være noen som faktisk spår riktig, men det må det nødvendigvis være siden det til enhver tid vil finnes en som mener det motsatte av alle andre. Økonomiske spådommer er altså ikke et særlig godt utgangspunkt for å bestemme om man skal binde eller la boliglånsrenten flyte. Hva med å se på historien hvordan renter har beveget seg tidligere? Selv om det ikke er helt sant at historien gjentar seg (i hvert fall ikke helt likt), er likevel historien kanskje det beste utgangspunktet for å si noe om fremtiden. (Et utgangspunkt som for øvrig ikke er helt forskjellig fra økonomiske modeller, siden de tar utgangspunkt i historiske økonomiske sammenhenger.) Flytende har vært billigst Erfaringsmessig har det vist seg å være billigere å velge flytende fremfor fast boliglånsrente. Tåler privatøkonomien store rentesvingninger, er sannsynligheten derfor stor for at du på lang sikt kommer gunstigst ut ved å velge flytende fremfor fast boliglånsrente. En ytterligere fordel med flytende boliglånsrente er at vi kan si at den inneholder et slags forsikringselement mot nedgangstider, siden renten vanligvis synker i nedgangstider. Er du uheldig og for eksempel mister jobben samtidig som boligprisene går ned, går i det minste også rentekostnadene ned. Vi skylder å legge til at renten vanligvis går ned i nedgangstider, men ikke bestandig. I nedgangsperioden i slutten av 1980-årene/begynnelsen av 1990-årene var for eksempel boliglånsrentene tosifrede med god margin (samtidig som rentefradraget ble mindre verdt siden bruttobeskatning ble innført). The sky is the limit! Den største risikoen ved å velge en flytende boliglånsrente er at du aldri vet hvor høyt den kan gå. Mens vi i disse dager kan nyte flytende boliglånsrenter på i nærheten av tre prosent, så var de mer enn det dobbelte for et par års tid siden. På åttitallet var renten i perioder prosent. Hva renten blir om et par tre år fremover i tid, vet ingen. Kanskje går internasjonal økonomi fortsatt på lavgir og renten holder seg nede? Eller kanskje den går bedre enn ventet samtidig som inflasjonen begynner å bevege seg oppover? Da kan renten stige like raskt som den gikk ned. Har du ikke råd, ikke tør ta sjansen på at privatøkonomien kan svekkes eller nerver til å tåle en kraftig renteøkning, bør du vurdere å binde renten på boliglånet. Forutsigbar, men også risikofylt Fordelen med en fastrente er først og fremst forutsigbarheten du vet hva du skal betale i den perioden du har bundet boliglånet. Du unngår økte kostnader ved en generell oppgang i renten, men får på den annen side heller ikke med deg gevinsten ved en nedgang i renten. Binder du renten, begrenser du likviditetsrisikoen, det vil si risikoen for at Side 12 > 01:2010

13 FORDELER OG ULEMPER: Tåler du store rentesvingninger, er sannsynligheten stor for at du kommer gunstigst ut ved å velge flytende rente på boliglånet. Ønsker du å forsikre deg mot en eventuell kraftig renteoppgang, velger du fastrente. du ikke er i stand til å betjene boliglånet med nåværende inntekt. Du øker imidlertid risikoen for at din boliggjeld i realiteten skal stige. Det skjer nemlig hvis renten på nye fastrentelån går ned. Ønsker du å innfri boliglånet etter at renten på nye fastrentelån har gått ned, må du nemlig betale tilbake mer enn den nominelle lånesaldoen. Dette fordi banken krever en erstatning (overkurs også kalt rentetapserstatning) for det beløpet banken taper av renter på at du innfrir. Når du innfrir boliglånet og banken deretter skal låne ut disse pengene på nytt til en annen kunde, får nemlig banken dårligere betalt på grunn av at fastrenten i markedet er gått ned. Størrelsen på dette tapet, dvs. overkursen, varierer med gjenværende bindingstid på lånet og hvor mye renten på nye fastrentelån har falt med. Du vil altså ikke kunne se på bankutskriften at din boliggjeld faktisk har steget, men du vil raskt finne at akkurat det har skjedd dersom du ønsker å innfri fastrentelånet. Eksempelet nedenfor kan illustrere dette. Et eksempel Sett at du har et boliglån til en fast rente på seks prosent. Når du har fem år igjen av bindingstiden, vurderer du å innfri lånet. På dette tidspunktet er lånet på to millioner kroner, mens renten på nye lån med fem års rentebinding bare er fire prosent. Banken taper altså to prosent av lånebeløpet, dvs. si kroner i året hvert år i fem år fremover ved at du innfrir lånet. Det er dette beløpet banken skal ha «erstatning» for dersom du innfrir boliglånet. Når vi tar hensyn til at dette er penger banken taper om noen år, blir overkursen du må betale, noe i underkant av kroner ( kroner pr. år neddiskontert over fem år). Vi kan derfor si at ditt fastrentelån i realiteten har økt med kroner. Taper uansett Vær klar over at du forenklet sagt kan forvente å tape like mye på rentebindingen, når den faste renten på nye lån er gått ned, selv om du ikke innfrir lånet. Forskjellen er bare at du betaler ned på tapet over fem år i stedet for å betale overkursen med det samme. En fordel med å innfri lånet og betale overkurs i motsetning til å ta tapet over flere år er at du får et øyeblikkelig fradrag i selvangivelsen og ikke etter hvert som du betaler rentene på lånet. At det generelle rentenivået på et gitt tidspunkt har falt til et lavere nivå enn da du tok opp ditt fastrentelån, er imidlertid ikke et argument for å innfri det opprinnelige lånet og enten a) ta opp nytt fastrentelån til lavere rente eller b) bytte til flytende rente. Når det gjelder alternativ a), vil dette ikke lønne seg fordi det du sparer på den nye og lavere fastrenten, akkurat vil tilsvare det du må betale i overkurs for å innfri det opprinnelige lånet. Når det gjelder alternativ b), så kan du ikke på forhånd si om du kommer til å tjene eller tape på å bytte til flytende rente, selv om den flytende renten i utgangspunktet er lavere enn den faste renten. Det du gjør ved å bytte fra fast til flytende rente, er bare å endre rentestrategi og den risikoen du faktisk tar. Valgets kval Bør du så velge fast eller flytende rente? Tåler privatøkonomien store rentesvingninger, er sannsynligheten størst for at du på lang sikt kommer gunstigst ut ved å velge flytende fremfor fast boliglånsrente. Ønsker du å forsikre deg mot en eventuell kraftig renteoppgang, velger du fastrente. De fleste som har en rimelig god økonomi, bør vurdere å binde renten på deler av boliglånet for å tilpasse risikoen til det nivået de føler er passende for dem selv. 01:2010 > Side 13

14 Aktuelle satser > A jour pr. > AVGIFTSSATSER Arbeidsgiveravgift Ordinære næringer Landbruk og fiske Sone 1 14,1 % 14,1 % Sone 1a 10,6 % / 14,1 % * 10,6 % Sone 2 10,6 % 10,6 % Sone 3 6,4 % 6,4 % Sone 4 5,1 % 5,1 % Sone 4a 7,9 % 5,1 % Sone 5 0 % 0 % * Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgiften som ville følge av en sats på 14,1 % og den arbeidsgiveravgiften som ville følge av en sats på 10,6 % overstiger for foretaket (kr for foretak som driver veitransport), er satsen 10,6 %. Etter det er satsen 14,1 %. Sone for arbeidsgiveravgift fastsettes etter hvilken kommune selskapet driver virksomheten, dvs. hvor foretaket, ev. underenheter av foretaket er registrert. For ambulerende virksomhet og virksomhet som driver arbeidsutleie benyttes satser i den sonen hvor hoveddelen av arbeidet er utført. Det er særregler for foretak som driver med bygging og reparasjoner av skip og produksjon av stålprodukter. Merverdiavgift Ordinært 25 %, matvarer 14 %, persontransport, kino, romutleie 8 % Avgift på arv og gaver Av netto formuesoverføring ved arv eller gave svares avgift til staten etter følgende satser: Barn, fosterbarn, stebarn, foreldre Andre Av de første % 0 % Av de neste % 8 % Av overskytende beløp 10 % 15 % BETALINGSTERMINER VIKTIGE DATOER A = Terminoppgave og betaling av skattetrekk og arbeidsgiveravgift M = Terminoppgave og betaling av MVA F = Forskuddsskatt personlige skattytere (næringsdrivende) E = Forskuddsskatt upersonlige skattytere, f.eks. AS A M F E 1. termin termin termin termin termin termin Gebyrer til Brønnøysundregistrene mv. Forsinkelsesgebyrer ved innsending av årsregnskap Første 8 uker 1R kr 860 pr. uke Neste 10 uker 2R kr 1720 pr. uke Neste 8 uker 3R kr 2580 pr. uke Forsinkelsesgebyr beregnes når regnskapet leveres etter 31. juli. Ved elektronisk innsending via Altinn er fristen 31. august. RENTESATSER Forsinkelsesrente (morarente) fra ,75 % p.a. I forbindelse med skatt og avgift: Etterskuddspliktige: Rente på resterende skatt 2,4 % (Rente unngås ved betaling innen ) Rentegodtgjørelse 1,8 % Personlige skattytere som omfattes av juniutlegget: Rente på restskatt 3,9 % Rentegodtgjørelse 3,6 % Rentegodtgjørelse på tilleggsforskudd 0,5 % Personlige skattytere som ikke omfattes av juniutlegget: Rente på restskatt 4,8 % Rentegodtgjørelse 4,5 % Rentegodtgjørelse på tilleggsforskudd 1,5 % Rentesatser ved forsinket betaling av skatt og avgift: Ved forsinket innbetaling av skatter og avgifter svares forsinkelses - renter etter den ordinære satsen for forsinkelsesrenter. (Betaling etter forfall). Utgiftsgodtgjørelser Godtgjørelse til kost og overnatting Innland Dagsreiser uten overnatting: Fra 5 til 9 timer: kr 170 Fra 9 til 12 timer: kr 260 Over 12 timer: kr 425 Reiser med overnatting: Over 12 timer: kr 560 For reiser som varer mer enn ett døgn, regnes 6 timer eller mer inn i det nye døgnet som et helt nytt døgn. Måltidstrekk i godtgjørelsen: Frokost: kr 56 (10 %), lunsj kr 224 (40 %), middag kr 280 (50 %). Nattillegg Ulegitimert nattillegg ved overnatting: kr 400 Utland I utlandet gjelder det egne satser for hvert land, se odin.dep.no/fad/ norsk/dok/regelverk/reglement/ /dok-bn.html Skattedirektoratets forskuddssatser for trekkfri kostgodtgjørelse For arbeidstaker som bor på pensjonat eller hybel/brakke uten mulighet for å koke mat: kr 292 For arbeidstaker som bor på hybel/brakke der det er mulighet for å koke mat eller har overnattet privat: kr 189 Matpenger (fravær fra hjemmet minst 12 timer) kr 81 Bilgodtgjørelse Generelt Tromsø km kr 3,50 pr. km kr 3,55 pr. km 9001 km og mer kr 2,90 pr. km kr 2,95 pr. km Bruk av El-bil kr 4,00 pr. km Tillegg pr. passasjer pr. km kr 0,75 Tillegg for tilhenger pr. km kr 0,60 Satsene gjelder for kjøring både innenlands og utenlands. Bilgodtgjørelse etter disse satser vil ikke gi skattepliktig overskudd. Naturalytelser Bilbeskatning 2009 og 2010 Fordelen ved privat bruk av firmabil skal med i grunnlaget for beregning av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift. Fordelen fastsettes til 30 % av bilens listepris inntil kr (kr i 2009) og 20 % av overskytende listepris. Ved følgende forhold reduseres listeprisen til: Ordinær bil El-bil El-bil 50,00 % Eldre bil enn tre år pr. 1. jan. 75,00 % 37,50 % Yrkeskjøring over km 75,00 % 50,00 % Eldre bil og yrkeskjøring over km 56,25 % 37,50 % For el-biler skal det tas utgangspunkt i 50 % av bilens listepris som ny. Dette gjelder også dersom yrkeskjøringen overstiger km i inntektsåret. Ved kombinasjon av eldre bil enn tre år og el-bil skal det tas utgangspunkt i 37,5 % av bilens listepris som ny. Ved firmabilordning i deler av inntektsåret fastsettes fordelen forholdsmessig for antall hele og påbegynte måneder bilen har stått til disposisjon. Biler som faller utenfor standardreglene (i liten grad egnet for privat bruk) Arbeidsreise t.o.m km, pr. km 2,85 3,15 Over 4000 km, pr. km. 1,50 1,50 Side 14 > 01:2010

15 Rentefordel ved rimelig lån hos arbeidsgiver Rentefordelen settes til differansen mellom normrentesatsen og den faktisk betalte renten. Normrentesatsen følger den alminnelige rente utviklingen og kan endres av Finansdepartementet inntil seks ganger i året. Normrente satsen offentliggjøres på Skattedirektoratets hjemmeside, Mindre, kortsiktige lån beskattes ikke (lånebeløp på inntil 3/5 G = kr med til bakebetalingstid høyst ett år). Normrentesatser i Januar og februar 6,00 % 2,00 % Mars og april 5,25 % 2,25 % Mai og juni 3,25 % Fastsettes senere Juli og august 2,75 % Fastsettes senere September og oktober 2,25 % Fastsettes senere November og desember 2,00 % Fastsettes senere Skjermingsrente Skjermingsrente på lån til selskaper Optimal rente Januar februar 2,5 % 1,3 % 1,8 % Mars april 1,7 % Fastsettes senere Mai juni 1,4 % Fastsettes senere Juli august 1,4 % Fastsettes senere September oktober 1,0 % Fastsettes senere November desember 1,3 % Fastsettes senere Renter på lån fra personer til selskaper er skattepliktig som alminnelig inntekt. Renter som overstiger skjermingsrenten, skattlegges en gang tilsom alminnelig inntekt. Skjermingsrenten fastsettes på forskudd for to og to måneder av gangen og offentliggjøres på Skatteetatens hjemmeside Elektronisk kommunikasjon Skattepliktig fordel ved arbeidsgivers dekning av kostnader til telefon og Internett mv. settes til opptil kr 4000/6000 ved dekning av henholdsvis en og dekning av flere kommunikasjonstjenester. Dekning inntil kr 1000 er skattefri. Dekker arbeidstakeren selv kostnader, skal fordelen reduseres tilsvarende. FERIEPENGER (opptjeningsåret er fra ) Etter ferieloven: Personer under 60 år 10,2 % Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 G 12,5 % For inntekt utover 6 G 10,2 % Med 5 uker ferie: Personer under 60 år 12,0 % Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 G 14,3 % For inntekt utover 6 G 12,0 % GRUNNBELØP I FOLKETRYGDEN Grunnbeløpet (1 G) pr = kr Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2009 er kr GAVER I OG UTENFOR ANSETTELSESFORHOLD Skattefrihet for mottaker Verdi Fradrag for giver Ansettelsestid 25, 40, 50 og 60 år kr 8000 ja Gullklokke m/innskrip. kr ja Bedriften har bestått i 25 år eller antall år delelig med 25 kr 3000 ja Bedriften har bestått i 50 år eller antall år delelig med 50 kr 4500 ja Arb.taker gifter seg, går av med pensjon, slutter etter min. 10 år, eller fyller 50, 60, 70, 75 eller 80 år kr 3000 ja Premie for forbedringsforslag kr 2500 ja Andre gaver i arbeidsforhold kr ) nei Erkjentlighetsgave utenfor arbeidsforhold kr 500 ja Ovennevnte gjelder kun for gaver i form av naturalia. SKATTESATSER 2009 OG Aksjeselskaper Inntektsskatt 28,0 % 28,0 % Personer Alminnelig inntekt (Nord-Troms og Finnmark 24,5 %) 28,0 % 28,0 % Trygdeavgift lønnstakere og næringsinntekt jordbruk, skogbruk og fiske 7,8 % 7,8 % Trygdeavgift næringsinntekt 11,0 % 11,0 % Trygdeavgift pensjons- og lønns- og næringsinntekt for personer under 17 år eller over 69 år 3,0 % 3,0 % Toppskatt Innslagspunkt trinn, sats 1,9 % 1) Innslagspunkt trinn 2, sats 12 % ) I Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 % Personfradrag Klasse Klasse Formuesskatt Innslagspunkt, sats 1,1 % Minstefradrag i lønn Sats 36 % 36 % Minimum kr Maksimum kr kr Minstefradrag i pensjonsinntekt Sats 26 % 26 % Nedre grense kr kr Øvre grense kr kr Gaver til frivillige organisasjoner: kr kr AVSKRIVNINGER DRIFTSMIDLER Grp. Gjenstand A: Kontormaskiner 30 % 30 % B: Ervervet goodwill 20 % 20 % C: Vogntog, varebiler, lastebiler, busser, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede 20 % 20 % D: Personbiler, traktorer, annet rullende maskineri og materiell, andre maskiner, redskap, instrumenter, inventar m.m. 20 % 1) 20 % E: Skip, fartøyer, rigger m.m. 14 % 14 % F: Fly og helikopter 12 % 12 % G: Anlegg for overføring og distribusjon av elkraft og elektronisk utrustning i kraftforetak 5 % 5 % H: Bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder m.m. 4 (8) % 2) 4 (8) % 2) I: Forretningsbygg 2 % 2 % J: Fast teknisk installasjon i bygninger, herunder varmeanlegg, kjøle- og fryseanlegg, elektrisk anlegg, sanitæranlegg, heisanlegg o.l. 10 % Grensen for aktiveringsplikt og utgiftsføring av restsaldo er kr Saldogruppene A D representerer samlesaldoer. Alle driftsmidler innenfor samme næring som tilhører gruppen, skal føres på samme saldo. Drifts midler i gruppene E I skal føres på egne saldoer. Ervervede immaterielle eiendeler (eksklusive goodwill) kan bare avskrives dersom verdifallet er åpenbart. Skattemessig gevinst ved salg av driftsmidler kan ikke reinvesteres, men skal inntektsføres etter spesielle regler. Tilsvarende gjelder for kostnads føring ved tap. 1) Driftsmidler i denne gruppe som er anskaffet eller påkostet i 2009 kan startavskrives med 10 % i 2009 i tillegg til ordinær avskrivning for gruppen. 2) Bygg med kort levetid kan avskrives med inntil 8 %. 01:2010 > Side 15

16 Tiltak mot skatteunndragelser Rådgiver skatt Børge Busvold, Revisorforeningen Betaling via bank blir et vilkår for å kunne kreve fradrag ved ligningen og for inngående merverdiavgift hvis beløpet er over kroner. Dette er bare et av forslagene fra Skatteunndragelsesutvalget som er fulgt opp av Stortinget med lovendring. Et av regjeringens prioriterte områder er kampen mot skatte- og avgiftsunndragelser. Budsjettene til skatte- og avgiftsetaten har blitt styrket de senere årene og Norge har vært aktive i det internasjonale arbeidet mot skatteparadiser. I 2007 ble dessuten det såkalte «Skatteunndragelsesutvalget» nedsatt for å komme med forslag til regelendringer og andre tiltak for å bekjempe skatteunndragelser. Utvalget kom med sin utredning i februar 2009 (NOU 2009:4). Utredningen inneholdt en rekke forslag og allerede i statsbudsjettet for 2010 valgte regjeringen å følge opp flere av forslagene fra Skatteunndragelsesutvalget. Tiltak mot kontantøkonomi I denne omgang gjelder dette først og fremst tiltak som retter seg mot bruken av kontanter som betalingsmidler. Bruk av kontanter vanskeliggjør myndighetenes arbeid med å avdekke og dokumentere skatte- og avgiftsunndragelser, mente Skatteunndragelsesutvalget. I bransjer der en betydelig andel av omsetningen skjer kontant, som drosjenæringen, frisørnæringen, dagligvarebransjen, restauranter og byggebransjen er det ved bokettersyn avdekket betydelige uoppgitte inntekter, uregistrerte ansatte og svart innkjøp av varer og tjenester. Et flertall i Skatteunndragelsesutvalget foreslo et generelt forbud mot bruk av kontanter over en viss beløpsgrense som betalingsmiddel for næringsdrivende. Land som Danmark, Belgia og Frankrike har regler som forbyr forhandlere av gjenstander å motta kontantbetaling over visse beløpsgrenser ( euro eller danske kroner). Dette har de gjort for å oppfylle EUs hvitvaskingsdirektiv. Departementet mener imidlertid at forslaget krever nærmere utredning og har foreløpig valgt ikke å fremme forslag om noe slikt forbud. En vektig innvending er at Økokrim i så fall ikke lenger ville motta meldinger om mistenkelige transaksjoner (hvitvaskingsmeldinger) fra forhandlere av gjenstander. Betaling via bank som vilkår for fradrag Fra 2011 gis det ikke lenger fradrag for kostnader som ikke er betalt via bank, hvis beløpet er over kroner. Dette gjelder både nektelse av inntektsfradrag etter skatteloven og fradrag for inngående merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven. Det er den samlede betaling for en vare som skal Side 16 > 01 :2010

17 30 % GEBYR: Tar du med deg over kroner ut av landet som ikke er deklarert hos tollmyndighetene, risikerer du et gebyr på inntil 30 % av det ikke-deklarerte beløpet. vurderes i forhold til beløpsgrensen på kroner. Flere betalinger kan altså bli vurdert samlet. For løpende eller periodiske ytelser som for eksempel husleie, beregnes beløpet basert på samlet verdi i løpet av et inntektsår. Regelen gjelder ikke bare for næringsdrivende. En pendler som kan kreve fradrag for leie av bolig ved arbeidsstedet, får dermed ikke fradrag for husleiekostnaden med mindre husleien er betalt via bank dersom samlet husleie i løpet av året er over kroner. Kravet om betaling via bank gjelder også for kjøp fra utlandet. Avskjæring av fradragsretten innebærer at det ikke kan kreves fradrag for avskrivninger på et driftsmiddel som er betalt kontant. Videre vil hele salgssummen bli skattlagt som gevinst ved et senere salg dersom inngangsverdien (kjøpesummen) er blitt betalt med kontanter. Ved betaling via advisert giro, reisesjekker, sjekker og bankremisser vil det i mange tilfeller ikke være mulig å identifisere begge parter i betalingstransaksjonen selv om en bank er involvert i transaksjonen. Finansdepartementet vil gi en forskrift med nærmere regler om hvilke betalingsformer som oppfyller vilkåret til «betaling vi bank». I særlige tilfeller som for eksempel streik i finanssektoren, krise, strømstans eller dataproblemer hos BBS, kan Finansdepartementet treffe vedtak om unntak fra vilkåret. Ansvarliggjøring av kjøper Stortinget har også vedtatt at fra og med 2011 kan kjøper av tjenester gjøres medansvarlig for skatt og merverdiavgift som leverandøren av tjenesten har unndratt. Kjøper kan godt være en privatperson. Forutsetningen er også her at kjøpesummen overstiger kroner, og at kjøperen ikke har betalt via bank. Et flertall i Skatteunndragelsesutvalget foreslo at bestemmelsen også skulle gjelde for kjøp av varer. Flere av høringsinstansene mente dette kunne virke urimelig strengt og ramme helt ordinære kjøp der kjøper overhodet ikke hadde som intensjon å betale svart. Regelen som er vedtatt, innebærer derfor at rene varekjøp faller utenfor. Er det kjøpt varer sammen med tjenester, noe som er vanlig bl.a. ved kjøp av håndverkertjenester, kan imidlertid kjøper bli ansvarlig også for varekjøpet. I forarbeidene uttaler departementet at bestemmelsen bare gir skatte- og avgiftsmyndighetene en adgang (og ikke en plikt) til å ilegge kjøperen ansvar for tjenesteyterens skatte- og merverdiavgiftskrav. Det er viktig for bestemmelsens legitimitet at skatteog avgiftsmyndighetene utviser et godt skjønn ved anvendelsen av regelen, skriver departementet, og de vil utarbeide nærmere retningslinjer for praktiseringen som ivaretar dette. Bestemmelsen gjelder der tjenesteyteren (den næringsdrivende) ikke opplyser om inntekten til skatte- eller avgiftsmyndighetene. Ansvar kan ikke gjøres gjeldende overfor kjøper dersom tjenesteyteren har oppgitt inntekten, men av andre årsaker ikke kan eller vil gjøre opp skatte- eller avgiftskravet. Ansvaret for kjøper skal være direkte og solidarisk. Dette innebærer at skatte- og avgiftsmyndighetene kan gå direkte på kjøper uten først å prøve tjenesteyterens betalingsvilje og/eller evne. Det skal komme nærmere regler i forskrift, bl.a. når det gjelder å beregne den skatten som skulle vært beregnet av vederlaget, særlig knyttet opp til hva som skal regnes som fradragsberettigede kostnader. Tiltak mot valutasmugling Toll- og avgiftsetaten har anslått at om lag 1,5 milliarder kroner smugles ut av landet eller tas med som fribeløp. Tar man med seg valuta eller andre betalingsmidler ut av landet, skal dette deklareres hos tollmyndighetene hvis beløpet er over kroner. Brudd på deklareringsplikten ble tidligere sanksjonert mildt. Det var vanlig at politiet utferdiget et forelegg ved å ta beslag i et mindre beløp, ofte tre prosent av det ikke deklarerte beløpet, og tilbakeleverer resten. Ofte ble ikke slike brudd sanksjonert i det hele tatt da politiet ikke hadde ressurser til å følge opp anmeldelser. Tollmyndighetene hadde ikke hjemmel for å gi administrative sanksjoner. Skatteunndragelsesutvalget mente at manglende deklarering av større kontantbeløp som flyttes ut av landet, kan ofte knyttes til alvorlige skatteog avgiftsunndragelser eller narkotikakriminalitet. Å fjerne tusenlappen vil gjøre det vanskeligere å skjule sedler i klær og kofferter ved smugling ut av landet, mente Skatteunndragelsesutvalget, men fremmet ikke dette som et konkret forslag. Utvalget foreslo imidlertid å styrke sanksjonene ved brudd på deklareringsplikten ved at tollmyndighetene får hjemmel til å ilegge et overtredelsesgebyr på inntil 50 % av beløpet. Departementet var enig i forslaget om gebyr, men mente gebyret bør settes til inntil 30 % av det ikke-deklarerte beløpet, det samme som normalsatsen for tilleggsskatt. Tollmyndighetene kan holde tilbake udeklarerte beløp til sikring av gebyret. Alvorlige saker skal fortsatt anmeldes til politiet, og Riksadvokaten har tatt initiativ til å heve bøtesatsen til % av beløpet. 01:2010 > Side 17

18 Økokrim kan videresende informasjon til skattemyndighetene Økokrim mottar i dag en rekke såkalte hvitvaskingsmeldinger eller MT-meldinger (meldinger om mistenkelige transaksjoner) fra bl.a. banker, revisorer, regnskapsførere og advokater. Det foreligger i dag ingen adgang for Økokrim til å videreformidle slike rapporter til skatte- og avgiftsmyndighetene med mindre dette er nødvendig for Økokrims egen etterforskning. Økokrim kan ikke videresende informasjon hvis dette bare skal brukes av skatte- eller avgiftsmyndighetene. I tråd med Skatteunndragelsesutvalgets forslag, er det nå vedtatt at Økokrim får en utvidet adgang til å videreformidle informasjon til skatteog avgiftsmyndighetene som Økokrim ikke selv ønsker eller kan benytte. Det er Økokrim selv som avgjør hvilke opplysninger som skal videreformidles, og det forutsettes at de etatene som mottar informasjon, utarbeider trygge rutiner for å ivareta taushetsplikten og at meldingene slettes i samsvar med reglene i hvitvaskingsloven. Revisors attestasjon av ligningsoppgavene Med mindre revisor finner vesentlige feil i oppgavene, skal revisor undertegne næringsoppgaven og kontrolloppstillingen over registrerte og innberettede beløp (lønn). Dersom revisor nekter å undertegne, skal han eller hun redegjøre for dette i et nummerert brev til klienten. Dette brevet kan skattemyndighetene innhente fra klienten selv. Hvis dette ikke lar seg gjøre, kan de få det nummererte brevet direkte fra revisor. Et slikt nummerert brev vil være en viktig kontrollimpuls for skatteetaten for å velge ut hvilke skattytere som skal kontrolleres nærmere. Skatteunndragelsesutvalget foreslo derfor at det nummererte brevet som begrunner FELLE: Fra og med 2011 kan du bli medansvarlig for skatt og merverdiavgift som leverandøren av en tjeneste har unndratt. Forutsetningen er at kjøpesummen overstiger kroner og at du ikke har betalt via bank. hvorfor revisor ikke vil undertegne næringsoppgaven og/eller kontrolloppstillingen, skal sendes med kopi til skatteetaten slik at skatteetaten ikke trenger å henvende seg først til klienten og deretter til revisor for eventuelt å få brevet. Forslaget er vedtatt ved en endring i revisorloven slik at revisor skal sende kopi av begrunnelsen til skattekontoret. Det er altså ikke nødvendigvis slik at selve brevet skal sendes, for eksempel hvis brevet til klienten også tar opp andre forhold. Rapporteringsrett til tilsynsrådet for advokatvirksomhet Skattemyndighetene kan innrapportere revisorer og regnskapsførere til Finanstilsynet (Kredittilsynet) hvis de mener å ha avdekket klanderverdige forhold hos revisoren eller regnskapsføreren. I tråd med forslag fra Skatteunndragelsesutvalget er det nå innført en tilsvarende rapporteringsrett for advokater til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Tilsynsrådet har myndighet til å kontrollere at advokatvirksomhet drives i samsvar med regler gitt i medhold av domstolsloven eller annen lov. Endringer i ligningsloven Det er også vedtatt endringer i ligningsloven ved at det nå er lovfestet at skattyter skal opptre aktsomt og lojalt. En slik lojalitetsplikt følger allerede av gjeldende rett, men blir nå løftet frem i lovteksten. Tilsvarende bestemmelse tas inn i de forskjellige toll- og avgiftslovene, bl.a. merverdiavgiftsloven, folketrygdloven (arbeidsgiveravgift), arveavgiftsloven og tolloven. Viktigere er det at det lovfestes at skattyter plikter å si fra om feil ved ligningen som han er eller burde være klar over. Tidligere gjaldt plikten til å si fra til ligningsmyndighetene bare for feil som han er klar over. Den praktiske konsekvensen av dette er at dersom skattyter unnlater å si fra om feil som han er eller burde være klar over, gjelder en tiårsfrist for at ligningsmyndighetene kan endre ligningen til ugunst for skattyter. Ellers gjelder en toårsfrist. Etter den tidligere bestemmelsen gjaldt derfor toårsfristen for å endre ligningen med mindre ligningsmyndighetene kunne sannsynliggjøre at skattyter faktisk var klar over feilen. I vilkåret om at skattyter burde være klar over feilen, ligger at det må foreligge betydelige og kvalifiserte avvik før det kan hevdes at skattyter burde være klar over feilen. Det kan åpenbart ikke være sånn at skattyter burde være klar over enhver feil i skatteoppgjøret med den konsekvens at endringsfristen generelt vil være ti år. Et flertall i Skatteunndragelsesutvalget foreslo at det å unnlate å si fra om feil som skattyter er eller burde være klar over, skulle kunne sanksjoneres med tilleggsskatt. De fleste høringsinstanser advarte mot dette, og departementet valgte derfor ikke å følge opp forslaget. Tilleggsskatt skal fortsatt bare kunne benyttes når skattyter har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger i selvangivelse, klage eller annen oppgave til ligningsmyndighetene. Det er antatt at det å unnlate å si fra om feil i ligningen i spesielle tilfeller kan kvalifisere for straff etter ligningslovens kapittel 12, men det er ikke kjent om denne hjemmelen noensinne har vært benyttet i slike tilfeller. Side 18 > 01:2010

19 Endringer i ferieloven skal sørge for at arbeidstakere tar ferie hvert år Advokat Kristin Tingberg Sandvik, advokatfirmaet Haavind AS. Målsettingen med endringene i ferieloven er i større grad å sørge for at arbeidstakere sikres og faktisk tar årlig feriefritid. Dersom hele eller deler av ferien likevel, og i strid med ferielovens bestemmelser, ikke blir avviklet, er det nå innført en bestemmelse om at denne ferien skal overføres til påfølgende ferieår. Ferieloven forutsetter at arbeidsgiver sørger for at arbeidstaker gis og faktisk tar minimumsferie på 25 virkedager hvert kalenderår, dvs. 4 uker og én dag fordi «virkedager» etter loven omfatter lørdager. Arbeidstaker på sin side har plikt til å ta ferie innen ferielovens rammer og kan bare motsette seg å ta ferie så langt opptjente feriepenger ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet. Endringer i ferieloven trådte i kraft 1. januar 2009 og går i hovedsak ut på at muligheten til å få økonomisk kompensasjon for ikke-avviklet ferie bortfaller. Det er nå innført en ny bestemmelse om obligatorisk overføring av ferie som ikke er avviklet, til påfølgende ferieår. Bestemmelsen regulerer det vi kaller rettsvirkningen av et lovbrudd, dvs. at arbeidsgiver ikke har oppfylt sin plikt til å sørge for at arbeidstaker avvikler ferie. Lovens hovedregel er at feriepengene skal utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien, dvs. at feriepengene deles opp og utbetales forholdsmessig etter hvert som feriedager avvikles. I praksis er det de færreste arbeidsgivere om noen som følger lovens system. De fleste arbeidsgivere utbetaler feriepenger i stedet for lønn i juni. Arbeidstaker får da betalt vanlig lønn for feriedager som avvikles andre perioder av året. Dette innebærer i realiteten at de fleste arbeidstakere som ikke har avviklet all feriefritid ved årets slutt, har et utestående lønnskrav og ikke feriepenger til gode. Det er da eventuelt utestående lønn arbeidstakere nå ikke kan få utbetalt ved årets slutt. Merk at arbeidsgiver og arbeidstaker fortsatt har adgang til å avtale overføring av inntil 12 virkedager ferie, dvs. 2 uker. Har en arbeidstaker likevel mer enn 2 ukers ferie til gode ved årets slutt, skal også disse dagene overføres. Videre er det innført en grense for arbeidsgivers og arbeidstakers adgang til å avtale forskuddsvis avvikling av ferie. Det er nå innført en øvre ramme på 12 virkedager (2 uker) partene kan avtale forskuddsferie, dvs. uttak av feriedager som «tilhører» påfølgende ferieår. Tidligere var det ingen begrensninger i denne adgangen til å avtale uttak av forskuddsferie. I praksis kunne da en arbeidstaker avtale med arbeidsgiver å ta ut ferie for to ferieår samlet (litt over 8 uker) ett år og ikke ta noe ferie påfølgende år. Nå er det i strid med loven å inngå en slik avtale. Lovendringene er kommet som en følge av EUs arbeidstidsdirektiv. På områder Norge har forpliktet seg gjennom EØS-avtalen, må lovgiver sørge for at vår nasjonale lovgivning er i overensstemmelse med EUs regelverk. Et viktig formål med EUs arbeidstidsdirektiv er å sikre arbeidstakere minst 4 uker årlig feriefritid og økonomisk mulighet til å ta ferie. Våre norske regler knyttet til forskuddsferie, overføring av feriedager og muligheten til økonomisk godtgjøring for ikke-avviklet ferie ble ikke ansett å være i tråd med arbeidstidsdirektivets krav. Det er også foretatt en liten endring i ferieloven knyttet til retten til ekstraferie for arbeidstakere over 60 år. Før lovendringen var det bare arbeidstakere som fylte 60 år før 1. september i ferieåret som fikk én ekstra ferieuke. Nå får alle arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret en ekstra ferieuke. 01:2010 > Side 19

20 Uttak var reelle lån Rådgiver skatt Paal Braanaas, Revisorforeningen Aksjeeiere har adgang til å låne midler fra eget aksjeselskap. En mellomregningskonto i selskapet er imidlertid ofte ikke tilstrekkelig til å dokumentere låneforholdet. Uttakene kan da i stedet bli å anse som lønn eller utbytte skattemessig. I en lagmannsrettsak fikk skattyter medhold i at uttakene i denne saken var reelle lån. Staten tapte også saken i tingretten. Dommen er rettskraftig. Skattyteren eide selskapet Arne Hjeltnes AS med 66 % og hevet normal lønn fra selskapet. I perioden 1998 til 2002 tok han ut samlet mellom tre og fire millioner kroner ved ca. 220 uttak/belastninger. Uttakene gikk i det alt vesentligste til finansiering og oppussing av bolig på Snarøya som ble kjøpt i Uttakene ble bokført over en mellomregningskonto i selskapet. Saldoen økte normalt mot hvert årsskifte, og hvert år ble det vedtatt utbytter som ble avregnet mot kontoen. Lånet fremgikk av selskapets årsoppgjør, næringsoppgave og selvangivelse. Skattyter førte også opp lånet som gjeld i sin selvangivelse. Mellomværende ble i det alt vesentligste nedbetalt i 2003 med et utbytte. Ligningsbehandlingen Ved lignings- og overligningsnemndas vedtak ble nettoøkningen på mellomregningskontoen omklassifisert til utbytte. Skattyter ble som en følge av dette også tilordnet økt personinntekt fordi samlet utbytte etter omklassifiseringen oversteg to tredjedeler av selskapets utbytte. Lagmannsretten Retten viste innledningsvis til at skattelovgivningen ikke har noen definisjon eller annen regulering av skillet mellom lån og utbytte. Retts- praksis og ligningspraksis vil derfor være det vesentlige rettsgrunnlag, men også privatrettslige regler vil få betydning. Lagmannsretten drøftet deretter skattyters anførsel om at lån som er tilbakebetalt før omklassifiseringsspørsmålet er tatt opp, ikke kan omklassifiseres. Retten stilte seg tvilende til at rettskilden det var vist til, ga støtte for anførselen i et tilfelle som det foreliggende. Når det gjelder opplistingen i Lignings-ABCen over momenter som skal vurderes i forhold til om lån er reelle eller ikke, viser retten til at dette er en dekkende oppsummering av hvordan spørsmålet skal behandles og avgjøres i ligningspraksis. Retten understreker likevel det som også Lignings-ABCen poengterer, nemlig at det må foretas en konkret helhetsvurdering, hvor ingen av momentene alene er avgjørende. Det vises til at det sentrale spørsmål er om skattyter hadde en plikt til å betale tilbake uttakene. Sentralt er derfor hva som er avtalt mellom skattyter og selskapet. Retten legger til grunn at det er skattyter som har bevisbyrden for at det foreligger en plikt til tilbakebetaling. Det forelå en skriftlig låneavtale opprettet 1. januar Det er vist til at låneavtalen er ufullkommen i forhold til om den skulle gjelde mellom uavhengige parter, men retten legger til grunn at den gir et klart holdepunkt for at uttakene skulle betales tilbake. I forhold til Vrybloed-saken (Utv s. 630), som staten hadde vist til, forelå dermed et annet faktum. Det var der kun hevdet at det forelå en muntlig avtale. Retten viser videre til at faktum ut over dette også var et annet enn i Vrybloed-saken. Der var skattyter personlig konkurs og i perioder uten lønn. Det forelå heller ingen opplysninger i skattyters selvangivelse om gjeld til selskapet, og selskapets oppgaver var mangelfulle eller misvisende. Det manglet dermed forpliktelse, evne og vilje til å gjøre opp. Hjeltnes på sin side var i stand til å gjøre opp gjelden, og han hevet en normal lønn. Han hadde videre for alle årene i sin selvangivelse ført opp lånesaldoen som gjeld til selskapet, og selskapet hadde ført lånesaldoen som en fordring på han. Retten la etter dette til grunn at den ikke fant å tillegge benyttelsen av de årlige utbyttene til nedregulering av mellomregningskontoen som et forhold som med særlig vekt taler for at skattyter ikke har noen plikt til å betale tilbake uttakene. Lagmannsretten rettet kritikk mot rådgivere, revisor og regnskapsfører. Lånedokumentene skulle ha vært klargjort fra starten av, og videre skulle det med større tyngde ha blitt krevd annen sikkerhet for lånet enn skattyters aksjer. Retten viser til at det siste er selskapsrettslig uholdbart. Når det gjelder det som måtte være av selskapsrettslige uregelmessigheter, Side 20 > 01:2010

Firmabil-nøkkelen. SKIFTET BIL: Skifter du firmabil i løpet av året, skal fordelen beregnes ut fra hele kalendermåneder pr. bil.

Firmabil-nøkkelen. SKIFTET BIL: Skifter du firmabil i løpet av året, skal fordelen beregnes ut fra hele kalendermåneder pr. bil. Firmabil-nøkkelen 2012 Siviløkonom Jan Traaseth, direktør i Motor Gruppen Kjører du egen bil eller privatleier bil og mottar skattefri kjøregodtgjørelse etter statens satser, kan du glede deg over opptil

Detaljer

Aktuele SATSER 1. januar 10

Aktuele SATSER 1. januar 10 Aktuelle SATSER 1. januar 10 AVGIFTSSATSER 2010 Arbeidsgiveravgift Sone Ordinære næringer Landbruk og fiske I 14,1 % 14,1 % I a 10,6 % / 14,1 % 1) 10,6 % II 10,6 % 10,6 % III 6,4 % 6,4 % IV 5,1 % 5,1 %

Detaljer

Aktuele SATSER 1. januar 11

Aktuele SATSER 1. januar 11 Aktuelle SATSER 1. januar 11 AVGIFTSSATSER 2011 Arbeidsgiveravgift Sone Ordinære næringer Landbruk og fiske I 14,1 % 14,1 % I a 10,6 % / 14,1 % 1) 10,6 % II 10,6 % 10,6 % III 6,4 % 6,4 % IV 5,1 % 5,1 %

Detaljer

NYE SKATTEREGLER 2016. Firmabil & Yrkesbil

NYE SKATTEREGLER 2016. Firmabil & Yrkesbil NYE SKATTEREGLER 2016 Firmabil & Yrkesbil BILTYPER I arbeidslivet i Norge er det 3 forskjellige biltyper som benyttes i arbeid. Det er viktig å kunne skille mellom disse da hver biltype må forholde seg

Detaljer

Grant Thornton. informerer. Nr. 1/2009

Grant Thornton. informerer. Nr. 1/2009 Grant Thornton informerer Nr. 1/2009 Din samarbeidspartner innen revisjon, skatt og rådgivning - et kunnskapshus i vekst. Grant Thornton Informerer Som nevnt i forrige kundeblad har vi opprettet et advokatfirma

Detaljer

Økonomi. Firmabilbeskatning -endring trer i kraft fra 1. januar 2016

Økonomi. Firmabilbeskatning -endring trer i kraft fra 1. januar 2016 Økonomi Firmabilbeskatning -endring trer i kraft fra 1. januar 2016 Firmabilbeskatning 1. Innledning 2. Regelverket i dag 3. Endringer Innledning Skattedirektoratet har sendt ut et forslag om endring i

Detaljer

NYE SKATTEREGLER 2016. Firmabil & Yrkesbil

NYE SKATTEREGLER 2016. Firmabil & Yrkesbil NYE SKATTEREGLER 2016 Firmabil & Yrkesbil BILTYPER I arbeidslivet i Norge er det 3 forskjellige biltyper som benyttes i arbeid. Det er viktig å kunne skille mellom disse da hver biltype må forholde seg

Detaljer

Grant Thornton. informerer. Nr. 1/2008

Grant Thornton. informerer. Nr. 1/2008 Grant Thornton informerer Nr. 1/2008 AKTUELLE DATOER 8. mars Terminoppgave arbeidsgiveravgift og skattetrekk levering papiroppgave. 10. mars Årsoppgave og betalingsfrist (mva) for næringsdrivende med omsetning

Detaljer

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013.

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013 Mentor Ajour Skattesatser for 2013 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. 2013 MentorAjour 2 1 Skattesatsene for 2013 2012-regler

Detaljer

Grant Thornton. informerer. Nr. 1/2011

Grant Thornton. informerer. Nr. 1/2011 Grant Thornton informerer Nr. 1/2011 Din samarbeidspartner innen revisjon, regnskap, skatt og rådgivning - et kunnskapshus i vekst. Kjære leser! Norge har nettopp lagt bak seg et år hvor utviklingstrekkene

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GOL07 (v15) OPPGAVE A 1) Leieinntekter tomannsbolig: Forutsatt lik leieverdi pr. kvm så blir leieinntekten skattepliktig når eier benytter mindre enn halve leieverdien selv

Detaljer

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014.

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014 Mentor Ajour Skattesatser for 2014 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Skattesatsene for 2014 2013-regler Skatt på alminnelig

Detaljer

Firmabil-nøkkelen 2003

Firmabil-nøkkelen 2003 Firmabil-nøkkelen 2003 Av siviløkonom Jan Traaseth Vedlegg til BIL nr. 1/2 2003 Av siviløkonom Jan Traaseth Side 1 av 21 FIRMABIL Fordelssatser Bruker du bil som eies eller leases av din arbeidsgiver (firmabil),

Detaljer

Grant Thornton. informerer. Nr. 1/2012

Grant Thornton. informerer. Nr. 1/2012 Grant Thornton informerer Nr. 1/2012 Din samarbeidspartner innen revisjon, regnskap, skatt og rådgivning - et kunnskapshus i vekst. Grant Thornton Informerer Godt nytt år! Endelig kom vinteren jubler flere

Detaljer

revisorforeningen Aktuelle SATSER 15.06 Generert med eventuelle tilleggsendringer 15.06.2016

revisorforeningen Aktuelle SATSER 15.06 Generert med eventuelle tilleggsendringer 15.06.2016 revisorforeningen Aktuelle SATSER 15.06 2016 Generert med eventuelle tilleggsendringer 15.06.2016 Avgiftssatser 2016 Arbeidsgiveravgift (gjeldende f.o.m. 1. januar 2016) Sone Sats 1) I 14,1 % I a 10,6

Detaljer

Ansattes bruk av arbeidsgivers bil skatteregler ved bruk i tjenesten og privat

Ansattes bruk av arbeidsgivers bil skatteregler ved bruk i tjenesten og privat Ansattes bruk av arbeidsgivers bil skatteregler ved bruk i tjenesten og privat BDO AS v/advokat Anne Mette Torjussen 27.03.2014 Agenda Gjennomgang av skattereglene knyttet til ansattes bruk av arbeidsgivers

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010 Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010 2 I denne brosjyren finner du en svært forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere

Detaljer

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014 skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014 I denne brosjyren finner du en svært forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere

Detaljer

Frivillige og ideelle organisasjoner

Frivillige og ideelle organisasjoner Frivillige og ideelle organisasjoner Ansvar som arbeidsgiver Buskerud Musikkråd 17.11.2012 Skatteoppkreverens oppgaver Innkreving av skatter og avgifter, kommunale avgifter. Særnamsmann utleggsforretning.

Detaljer

Skattesatser 2011 (Endringer er uthevet)

Skattesatser 2011 (Endringer er uthevet) TRYGDEAVGIFT 2011 2010 2009 2008 2007 Lønnsinntekt 7,80 % 7,80 % 7,80 % 7,80 % 7,80 % Lønn til personer under 17 år og over 69 år 4,70 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % Næringsinntekt i jordbruk, skogbruk

Detaljer

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag Statsbudsjettet 2016 Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen Satser, innslagspunkter og fradrag 1 Satser 2016 - formue Forslag økt fribeløp, redusert sats: Enslige: fra 1,2 millioner kroner til

Detaljer

Nyheter innen lønn! Sticos Brukerforum 13.11.2015. Marianne Lund, Rådgiver og Øyvind Riiber, Produktsjef

Nyheter innen lønn! Sticos Brukerforum 13.11.2015. Marianne Lund, Rådgiver og Øyvind Riiber, Produktsjef Nyheter innen lønn! Sticos Brukerforum 13.11.2015 Marianne Lund, Rådgiver og Øyvind Riiber, Produktsjef Agenda A-ordningen Avstemming lønn Sammenstillingsoppgaver Utbetalinger under lønnsopplysningsplikten

Detaljer

NYE SKATTEREGLER. Firmabil og yrkesbil//2016

NYE SKATTEREGLER. Firmabil og yrkesbil//2016 NYE SKATTEREGLER Firmabil og yrkesbil//2016 2 The difference is ABAX BILTYPER I arbeidslivet i Norge er det tre forskjellige biltyper som benyttes i arbeid. Det er viktig å kunne skille mellom disse da

Detaljer

Bilbeskatning Ansattes fordel av bruk av arbeidsgivers bil «fri bil» Endring trådte i kraft fra 1. januar 2016

Bilbeskatning Ansattes fordel av bruk av arbeidsgivers bil «fri bil» Endring trådte i kraft fra 1. januar 2016 Bilbeskatning Ansattes fordel av bruk av arbeidsgivers bil «fri bil» Endring trådte i kraft fra 1. januar 2016 Arbeidsgiverdagen, 17.03.2016 Hvorfor endringer? - Utfordringer med reglene for yrkesbil som

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 2/04, 31. januar 2004 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

fellesskatt 28 %* Etter personfradrag kl 1: 40.800 kl 2: 81.600 Bruttoskatt Pensjonsgivende inntekt + Livrenter som ledd i pensjonsordning (11 %)

fellesskatt 28 %* Etter personfradrag kl 1: 40.800 kl 2: 81.600 Bruttoskatt Pensjonsgivende inntekt + Livrenter som ledd i pensjonsordning (11 %) Nøkkelen Ajour pr. januar 2009 Ny utgave ventes januar 2010 Beregningsgrunnlag og skattesatser for personlige skattytere 2009 Nettoskatt Brutto skattepliktig inntekt Skattemessige fradrag (inkl. særfradrag)

Detaljer

Oppdateringstillegg for skattekurs 2011/2012

Oppdateringstillegg for skattekurs 2011/2012 Oppdateringstillegg for skattekurs 2011/2012 Gjelder for kurs i Fredrikstad Kongsvinger Ski Arendal Hamar Kap. I Inntektsåret 2011 s. 20 Formuesskatt, verdsettelse næringseiendom Kalkulasjonsfaktor 2011:

Detaljer

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen.

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen. Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen. Oppdateringer/endringer er skrevet med rød skrift under det enkelte punkt. Nummereringen følger

Detaljer

SKATTEOPPLEGGET 2012 - Beløpsgrenser, satser og regelendringer. Der det står tall i parentes er dette tallene for inntektsåret 2011.

SKATTEOPPLEGGET 2012 - Beløpsgrenser, satser og regelendringer. Der det står tall i parentes er dette tallene for inntektsåret 2011. 13. desember 2012 SKATTEOPPLEGGET 2012 - Beløpsgrenser, satser og regelendringer Der det står tall i parentes er dette tallene for inntektsåret 2011. Forskuddssatser Fri kost og losji - satser per døgn

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 5/03, 31. januar 2003 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

Hva blir skatten for 2015

Hva blir skatten for 2015 Hva blir skatten for 2015 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 200 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte partnere

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret 012 012 012 012 12 Hva blir skatten for inntektsåret Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 750 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller

Detaljer

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen.

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen. Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen. Oppdateringer/endringer er skrevet med rød skrift under det enkelte punkt. Nummereringen følger

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010 Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010 2 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i utlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet

Detaljer

Grant Thornton. informerer. Nr. 1/2015

Grant Thornton. informerer. Nr. 1/2015 Grant Thornton informerer Nr. 1/2015 Din samarbeidspartner innen revisjon, regnskap, skatt og rådgivning - et kunnskapshus i vekst. Grant Thornton Informerer Velkommen til nytt Grant Thornton Informerer!

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere:

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2012 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i hjemlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet

Detaljer

Skattedirektoratets forskuddssatser for 2014 og historiske satser

Skattedirektoratets forskuddssatser for 2014 og historiske satser Skattedirektoratets forskuddssatser for 2014 og historiske satser Skattedirektoratets forskuddssatser for 2014 og historiske satser 1. Lønn 1.1. Skattedirektoratets forskuddssatser for 2014 1.1.1. Normrentesats

Detaljer

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Pendlerfradrag 2015

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Pendlerfradrag 2015 skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Pendlerfradrag 2015 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i hjemlandet. Pendling Må du på grunn

Detaljer

SKATTEOPPLEGGET 2011 - BELØPSGRENSER, SATSER OG REGELENDRINGER

SKATTEOPPLEGGET 2011 - BELØPSGRENSER, SATSER OG REGELENDRINGER SKATTEOPPLEGGET 2011 - BELØPSGRENSER, SATSER OG REGELENDRINGER Denne skattemeldingen inneholder nye skatteregler, satser mv. med virkning fra inntektsåret 2011, og har derfor ingen interesse for det forestående

Detaljer

@ - Informasjon. Prosjekt Fri bil

@ - Informasjon. Prosjekt Fri bil . ÅRGANG 4, NUMMER 10 @ - Informasjon til regnskapsførere og revisorer i Skatt nord UKE 42 2010 Å R G A N G 4, N U M M E R I DETTE NUMMERET: Prosjekt Fri bil 1 Brev til virksomhetene om privat bruk av

Detaljer

* Virksomhetens org.nr. * Navn på kontaktperson

* Virksomhetens org.nr. * Navn på kontaktperson Rapportering av lønn og arbeidsforhold for opptil 2 ansatte Det du trenger for å fylle ut A-meldingen Juridisk og virksomhetens organisasjonsnummer, kan søkes opp i enhetsregisteret: www.brreg.no Arbeidskontrakten

Detaljer

OPPGAVESETT 4 - LØSNINGSFORSLAG

OPPGAVESETT 4 - LØSNINGSFORSLAG 1 OSL04.doc (ajour v15) OPPGAVESETT 4 - LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 - A/S FERRO Merdiavgift = 25% av netto fakturabeløp, MAV(merverdiavgiftsvedtaket) 2 = 25/125 = 1/5 av bruttobeløpet. (Se post 1 mva = 648

Detaljer

MINIGUIDE. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner

MINIGUIDE. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner MINIGUIDE Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner Idrettslag og ideelle organisasjoner går ofte under benevnelsen «ikke skatte pliktig». Betingelsen er at organisasjonen «ikke har erverv til formål».

Detaljer

Særavtale for reiser innenlands for statens regning med satser gjeldende fra 1. januar 2014.

Særavtale for reiser innenlands for statens regning med satser gjeldende fra 1. januar 2014. Særavtale for reiser innenlands for statens regning med satser gjeldende fra 1. januar 2014. Partene ble den 24. juni 2013 enige om følgende endringer i satser for 2014 i Særavtale for reiser innenlands

Detaljer

Grant Thornton. informerer. Nr. 1/2014

Grant Thornton. informerer. Nr. 1/2014 Grant Thornton informerer Nr. 1/2014 Din samarbeidspartner innen revisjon, regnskap, skatt og rådgivning - et kunnskapshus i vekst. Den nye regjeringen har nå vært på plass noen måneder, og vi begynner

Detaljer

E-bok 013 BILLIGSTE BILHOLD I SMÅBEDRIFTEN. Otto Risanger

E-bok 013 BILLIGSTE BILHOLD I SMÅBEDRIFTEN. Otto Risanger E-bok 013 BILLIGSTE BILHOLD I SMÅBEDRIFTEN 2012 Otto Risanger Otto Risanger Gå til innhold BILLIGSTE BILHOLD i småbedriften R!SANGERS E-BOK 013 - DrivBedre-pakken Utgitt av R!SANGER AS Dronningensgt 22,

Detaljer

Grant Thornton. informerer. Nr. 1/2016

Grant Thornton. informerer. Nr. 1/2016 Grant Thornton informerer Nr. 1/2016 Din samarbeidspartner innen revisjon, regnskap, skatt og rådgivning - et kunnskapshus i vekst. Grant Thornton Informerer Teknologi og fremtidens arbeidsmarked var temaet

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret 2011?

Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Heftet gir informasjon om skatteberegningen med eksempel, skjema og tabeller for beregning av skatt og trygdeavgift Om beregning av skatten Netto for mue Enslige,

Detaljer

Oslo kommune Kemnerkontoret. Nyttig informasjon til deg som benytter deg av eller som er praktikant/dagmamma. Det handler om skatten din...

Oslo kommune Kemnerkontoret. Nyttig informasjon til deg som benytter deg av eller som er praktikant/dagmamma. Det handler om skatten din... Oslo kommune Kemnerkontoret Nyttig informasjon til deg som benytter deg av eller som er praktikant/dagmamma Det handler om skatten din... Slik leser du brosjyren Brosjyren gjelder for pass av barn under

Detaljer

meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007

meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007 Skattedirektoratet meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen

Detaljer

Adresse. Postnummer. Telefon. E-post. (mm-åååå)

Adresse. Postnummer. Telefon. E-post. (mm-åååå) Rapportering av lønn og arbeidsforhold for opptil 2 arbeidstakere Det du trenger for å fylle ut a-meldingen Arbeidsgivers norske organisasjonsnumre, både juridisk og virksomhetnummer. Du finner organisasjonsnumrene

Detaljer

ABAX AS. Seminar Bergen 24.03.2015

ABAX AS. Seminar Bergen 24.03.2015 ABAX AS Seminar Bergen 24.03.2015 OM ABAX Etablert 1999 (ETS AS) Restrukturert i 2009, sterk vekst over de siste fire år Skandinavias ledende leverandør av elektroniske kjørebøker Omsetning 2014: ca 240

Detaljer

NOTAT Ansvarlig advokat

NOTAT Ansvarlig advokat NOTAT Ansvarlig advokat Jon Vinje TIL TEKNA DATO 15. juli 2005 EMNE VEDR SKATTEREFORMEN VÅR REF. - 1. Innlending Fra 1. januar 2006 innføres det nye regler for beskatning av personlige aksjonærer (aksjonærmodellen),

Detaljer

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Skattedirektoratet att: skd-regelforslag@skatteetaten.no Deres ref: Oslo, 29. juni 2015 Vår ref: Iman Winkelman/ 15-19374 HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Virke viser til mottatt høringsbrev og høringsnotat

Detaljer

Skatte. folderen 2014/2015. Oppdaterte satser finnes på skatt.no

Skatte. folderen 2014/2015. Oppdaterte satser finnes på skatt.no Skatte folderen 2014/2015 Oppdaterte satser finnes på skatt.no Ajour pr. 15/01-2015 1 - Skattesatser 2014/2015 AKSJESELSKAPER m.v. Inntektsskatt, stat 27 % 27 % Formuesskatt 0,0 % 0,0 % PERSONER Formuesskatt

Detaljer

Skatt til Svalbard trekkes med 8,0 pst. av lønn, pensjon mv. inntil 12 ganger folketrygdens grunnbeløp, og med 22,0 pst. av overskytende beløp.

Skatt til Svalbard trekkes med 8,0 pst. av lønn, pensjon mv. inntil 12 ganger folketrygdens grunnbeløp, og med 22,0 pst. av overskytende beløp. meldinger SKD 3/14 11. mars 2014 Rettsavdelingen, personskatt Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan

Detaljer

Tåler din organisasjon bokettersyn?

Tåler din organisasjon bokettersyn? Skatt og arbeidsgiveravgift For frivillige og ideelle organisasjoner Tåler din organisasjon bokettersyn? Kemneren i Bergen Dagens tema Skattebetalingsordningen i Norge Idrettslaget som arbeidsgiver Lønnsutbetalinger

Detaljer

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret Skatteetaten Hva blir skatten for inntektsåret 2014 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 000 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat.

Detaljer

Aldri har det vært mer lønnsomt for ungdom å jobbe

Aldri har det vært mer lønnsomt for ungdom å jobbe Aldri har det vært mer lønnsomt for ungdom å jobbe Med de skattesatsene som er vedtatt for 2015, kan ungdom født i 2002 eller tidligere tjene over 70.00oner uten å betale skatt. Og i tillegg få en pensjonsbonus

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret Hva blir skatten for inntektsåret 2013 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 870 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

Brønnøy kommune Kemnerkontoret

Brønnøy kommune Kemnerkontoret Brønnøy kommune Kemnerkontoret Brønnøy kommune Dagens temaer julebord/andre tilstelninger goder som trimkort pc-briller bilordning private helsetjenester (nøkkelmannsfors) diett etter statens satser reiseregninger

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING 1 GRUPPEOPPGAVE V LØSNING GOL05.doc (v15) OPPGAVE 5A - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN Ekteskapet er inngått i løpet av inntektsåret. Ektefellene lignes da hver for seg, (sktl 2-12). Den som har lavest inntekt,

Detaljer

Huldt & Lillevik Lønn 5.0. Produktnotat Versjon 5.15.5

Huldt & Lillevik Lønn 5.0. Produktnotat Versjon 5.15.5 Huldt & Lillevik Lønn 5.0 Produktnotat Versjon 5.15.5 1. HVA ER NYTT I DENNE VERSJONEN?... 3 2. INTEGRASJONER... 3 3. WINDOWS 10... 3 4. OPPDATERE HULDT & LILLEVIK LØNN... 3 5. A-ORDNINGEN... 4 5.1. A-melding

Detaljer

meldinger SKD 4/16, 8. mars 2016 Rettsavdelingen, personskatt

meldinger SKD 4/16, 8. mars 2016 Rettsavdelingen, personskatt meldinger SKD 4/16, 8. mars 2016 Rettsavdelingen, personskatt Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan

Detaljer

Miniguide for. Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel

Miniguide for. Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) Januar 2011 Utenlandske næringsdrivende Norsk

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN 1 GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN GOL05.doc (h15) Ekteskapet er inngått i løpet av inntektsåret. Ektefellene lignes da hver for seg, (sktl 2-12). Den som har lavest

Detaljer

Endringer i særavtale for reiser innenlands for statens regning

Endringer i særavtale for reiser innenlands for statens regning April 2008 Til brukere av Huldt & Lillevik Reise Endringer i særavtale for reiser innenlands for statens regning Særavtale for reiser innenlands for statens regning er endret fra 01.05.2008. Endringene

Detaljer

Redusert netto utbetalt uførepensjon

Redusert netto utbetalt uførepensjon Redusert netto utbetalt uførepensjon Ytterligere et viktig steg i pensjonsreformen ble gjennomført ved nyttår, da den nye uføretrygden tok over for den gamle uførepensjonen i folketrygden. Hovedhensikten

Detaljer

HØRINGSNOTAT FORSLAG TIL ENDRINGER VEDR BILBESKATNING

HØRINGSNOTAT FORSLAG TIL ENDRINGER VEDR BILBESKATNING HØRINGSNOTAT FORSLAG TIL ENDRINGER VEDR BILBESKATNING 1. Innledning og sammendrag... 2 2. Bakgrunn behovet for forenklinger... 3 3. Gjeldende rett... 3 3.1. Innledning... 3 3.2. Hvilke persongrupper omfattes

Detaljer

Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet i året, 19 500 x 0,30 = 5 850,- 13 650,- Gruppe b, Goodwill 100 000 x 0,20 = 20 000,- 80 000,-

Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet i året, 19 500 x 0,30 = 5 850,- 13 650,- Gruppe b, Goodwill 100 000 x 0,20 = 20 000,- 80 000,- 1 Oppgavesett 19 (R. h 01) LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 (osl19.doc) ajour v15 Spørsmål 1, Saldoavskriving og restsaldo, sktl. 14-40 til 14-47. Avskrivning Saldo 31.12.X2. Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet

Detaljer

Elektroniske kommunikasjonstjenester. Nye regler for elektroniske kommunikasjonstjenester fra 2014

Elektroniske kommunikasjonstjenester. Nye regler for elektroniske kommunikasjonstjenester fra 2014 Elektroniske kommunikasjonstjenester Nye regler for elektroniske kommunikasjonstjenester fra 2014 12.11.2014 Hva er elektroniske kommunikasjonstjenester EKOM er tjenester som omfatter tilgang til offentlig

Detaljer

FAGDAG ØKONOMI/LØNN 2011 REISER

FAGDAG ØKONOMI/LØNN 2011 REISER FAGDAG ØKONOMI/LØNN 2011 REISER REISEREGNINGSMODULEN Enkleste og beste måten å få tak i reiseregningsmodulen er ved å logge inn på visma enterprise. http://mrfylke.no/visma http://portal.mrfylke.no Endres

Detaljer

Honorar og reiseregninger for eksterne som har oppdrag for Utdanningsdirektoratet. gjeldende fra 01.01.2011

Honorar og reiseregninger for eksterne som har oppdrag for Utdanningsdirektoratet. gjeldende fra 01.01.2011 Honorar og reiseregninger for eksterne som har oppdrag for Utdanningsdirektoratet gjeldende fra 01.01.2011 Hvor finnes skjema? Utdanningsdirektoratet.no/Om direktoratet/kontaktinformasjon/informasjon om

Detaljer

M I N I G U I D E. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner

M I N I G U I D E. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner M I N I G U I D E Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner Idrettslag og ideelle organisasjoner går ofte under benevnelsen «ikke skattepliktig». Betingelsen er at organisasjonen «ikke har erverv

Detaljer

Satser for godtgjørelse til prøvenemnder gjeldende for fag- og svenneprøver avholdt etter 01.03.2012.

Satser for godtgjørelse til prøvenemnder gjeldende for fag- og svenneprøver avholdt etter 01.03.2012. 01.03.2012 GODTGJØRELSE TIL PRØVENEMNDER Satser for godtgjørelse til prøvenemnder gjeldende for fag- og svenneprøver avholdt etter 01.03.2012. Det understrekes at prøvenemnda skal legge forholdene til

Detaljer

SKATTEOPPLEGGET 2010 - BELØPSGRENSER, SATSER OG REGELENDRINGER

SKATTEOPPLEGGET 2010 - BELØPSGRENSER, SATSER OG REGELENDRINGER SKATTEOPPLEGGET 2010 - BELØPSGRENSER, SATSER OG REGELENDRINGER Denne meldingen inneholder nye skatteregler, satser mv. med virkning for inntektsåret 2010. Der det står tall i parentes er dette tallene

Detaljer

MOBILSKATT. (NJ-mobilskatt-lonnsforh.doc) 11. september 2006

MOBILSKATT. (NJ-mobilskatt-lonnsforh.doc) 11. september 2006 (NJ-mobilskatt-lonnsforh.doc) 11. september 2006 OTTO R!SANGER Dronningensgt 22 0154 OSLO otto@risanger.no www.risanger.no tlf 22 33 39 27 mob 90 74 62 36 MOBILSKATT SKATT 2006 - MARGINALSKATT A) En personinntekt

Detaljer

Derfor bør din bedrift bruke elektronisk kjørebok

Derfor bør din bedrift bruke elektronisk kjørebok www.autogear.no Derfor bør din bedrift bruke elektronisk kjørebok Jeg anbefaler alle som ikke fører kjørebok, å begynne med det med en gang - Tore Lund i Skatt Midt-Norge Ny offensiv mot yrkesbilbrukere

Detaljer

Derfor bør din bedrift bruke elektronisk kjørebok

Derfor bør din bedrift bruke elektronisk kjørebok www.autogear.no Derfor bør din bedrift bruke elektronisk kjørebok Jeg anbefaler alle som ikke fører kjørebok, å begynne med det med en gang - Tore Lund i Skatt Midt-Norge Ny offensiv mot yrkesbilbrukere

Detaljer

JRTaxi. Bytte av bil bokføring og avskrivning. Regnskapsprogram momenter til føring og årsavslutning. Oppsett og kataloger

JRTaxi. Bytte av bil bokføring og avskrivning. Regnskapsprogram momenter til føring og årsavslutning. Oppsett og kataloger JRTaxi Regnskapsprogram momenter til føring og årsavslutning. Oppsett og kataloger Programmet anbefales lagret på pc slik som det leveres på cd Det vil si at programfiler, ini-filer og annet legges i katalogen

Detaljer

M I N I G U I D E. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner

M I N I G U I D E. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner M I N I G U I D E Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner Denne miniguiden gir en kort innføring i pliktene til idrettslag og ideelle organisasjoner på lønnsområdet. Les mer Du finner mer detaljert

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter 1 Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige ved generasjonsskifte og salg av bedrift? BDO AS, v/statsautorisert revisor Dag Ramsberg dag.ramsberg@bdo.no

Detaljer

Oppland Revisjon & Rådgivning AS

Oppland Revisjon & Rådgivning AS Oppland Revisjon & Rådgivning AS AKTUELLE SKATTE - OG AVGIFTSSATSER 2011 (Guiden er ájour per 20. september 2011) Fåberggata 128, 2615 LILLEHAMMER Johan Nygårdsgate 17B, 2670 OTTA www.orr.no STATENS REISEREGULATIV

Detaljer

Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. Miniguide for. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel

Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. Miniguide for. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) MARS 2010 Utenlandske næringsdrivende Norsk

Detaljer

SATSGuiden 2015. Oversikt over satser og regulativer. Besøk www.narf.no for faginformasjon, kurs og kompetansetilsbud. Ajour 1.

SATSGuiden 2015. Oversikt over satser og regulativer. Besøk www.narf.no for faginformasjon, kurs og kompetansetilsbud. Ajour 1. SATSGuiden 2015 Oversikt over satser og regulativer Besøk www.narf.no for faginformasjon, kurs og kompetansetilsbud. Ajour 1. mars 2015 1 satsguiden 2015 Klikk på sidetall for å gå til valgt side. Reise

Detaljer

Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet i året, 19 500 x 0,30 = 5 850,- 13 650,- Gruppe b, Goodwill 100 000 x 0,20 = 20 000,- 80 000,-

Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet i året, 19 500 x 0,30 = 5 850,- 13 650,- Gruppe b, Goodwill 100 000 x 0,20 = 20 000,- 80 000,- 1 Oppgavesett 19 (R. h 01) LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 (osl19.doc) ajour h 2012 Spørsmål 1, Saldoavskriving og restsaldo, sktl. 14-40 til 14-47. Avskrivning Saldo 31.12.X2. Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet

Detaljer

OPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG

OPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG OSL02.doc (ajour h12) 1 OPPGAVESETT 2 (R-V 76) LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 Spm. 1 Inngangsverdi ny bolig: Byggeomkostninger (inkl. tomt) 1 990 000 Byggelånsrenter* 28 000 Tinglysing og dokumentavgift 15

Detaljer

Kontantstrømskomponenter ved kjøp og leie Kjøp (K) Kontantstrømskomponent Leie (L) Ja Investering Nei. Ja Salgsinnbetaling etter skatt Ja

Kontantstrømskomponenter ved kjøp og leie Kjøp (K) Kontantstrømskomponent Leie (L) Ja Investering Nei. Ja Salgsinnbetaling etter skatt Ja Leasing Leasing (engelsk for leie) er utbredt i Norge, både som begrep og som finansieringsform (se www.finfo.no). Ordningen går ut på at et leasingselskap (utleier) tilbyr sine kunder (leietakere) å leie

Detaljer

Oppland Revisjon & Rådgivning AS

Oppland Revisjon & Rådgivning AS Oppland Revisjon & Rådgivning AS AKTUELLE SKATTE - OG AVGIFTSSATSER 2012 (Guiden er ájour per 25. august 2012) Fåberggata 128, 2615 LILLEHAMMER Veksthuset, Skansen 7, 2670 OTTA www.orr.no 1 STATENS REISEREGULATIV

Detaljer

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2015

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2015 skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2015 Her finner du en forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere med midlertidig

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 GOL02.doc (h15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de aktuelle lovstedene.)

Detaljer

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

3. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 27 Arild Langseth og Gunnar Claus 3. I dette kapittelet presenteres inntekts- og skattestatistikk for næringsvirksomhet, det vil si personlig næringsdrivende og etterskuddspliktige.

Detaljer