Grant Thornton. informerer. Nr. 1/2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grant Thornton. informerer. Nr. 1/2011"

Transkript

1 Grant Thornton informerer Nr. 1/2011

2 Din samarbeidspartner innen revisjon, regnskap, skatt og rådgivning - et kunnskapshus i vekst. Kjære leser! Norge har nettopp lagt bak seg et år hvor utviklingstrekkene fra 2009 på mange måter bare ble forsterket. Dette har medført en økning i kjøpekraft utover hva veksten i selve produksjonen skulle tilsi. Og blant OECD landene er det nå bare Luxemburg som har en høyere kjøpekraftskorrigert brutto nasjonalinntekt pr innbygger. For mange en drømmesituasjon. Og også en situasjon vi håper at mange av våre klienter og forbindelser har og fortsatt kommer til å nyte godt av. For oss i revisjonsbransjen var 2010 et år med store endringer i rammevilkår. Dette innebærer trolig at enkelte selskap gis muligheten til å velge bort revisjon med virkning fra regnskapsåret Så enten du er leder eller eier vil du her stå over for et viktig valg hvor også mulighetene og tilliten til selskapet vil kunne påvirkes. Vi her i Grant Thornton har over de senere årene utviklet oss til et fullverdig kompetansehus med fokus på å kunne tilby skreddersydde løsninger til ethvert behov. Så enten det gjelder full revisjon, begrenset revisjon, revisjon av enkeltelementer i regnskapet eller spesifikke avtalte kontrollhandlinger så vil vi kunne tilby tjenester som dekker ditt behov for kvalitetssikring av finansiell rapportering til eiere, kunder, leverandører og det offentlige. Kanskje har selskapet også godt av en årlig «helsekontroll»? Mulighetene er mange og i tillegg har vi vårt autoriserte regnskapsførerselskap som er behjelpelige med full regnskapsførsel samt advokater som kan bistå med skatte- og avgiftsmessige forhold i tillegg til generell selskapsrett. Vi ser frem mot nok et år med mange spennende muligheter og ønsker lykke til på ferden. Grant Thornton Informerer Grant Thornton informerer Utgitt i samarbeid med DnR Kompetanse AS Kontaktinformasjon Grant Thornton Grant Thornton AS Jan Møller Bogstadveien 30 N-0355 Oslo Tlf Faks e-post: Kontaktinformasjon DnR Kompetanse DnR Kompetanse AS Postboks 2914 Solli N-0230 Oslo Tlf Faks revisorforeningen.no Redaksjon Redaktør Alf Asklund, tlf Redaksjonsutvalg Advokat Tom Larsen Registrert revisor Rune Tystad Rådgiver Børge Busvold Rådgiver merverdiavgift Margit Kjetsaa Utgivelsesplan 2011 Nr. 1 - Onsdag 16. februar Nr. 2 - Fredag 3. juni Nr. 3 - Mandag 3. oktober Nr. 4 - Onsdag 30. november Produksjon 07 Gruppen a.s. God lesning! Kristian Nørstebø Partner og styreleder Grant Thornton

3 AKTUELLE DATOER 10. mars Årsoppgave og betalingsfrist (mva) for næringsdrivende med omsetning under en million kroner som har fått innvilget årsterminoppgave. INNHOLD>01>2011 Firmabil-nøkkelen 2011 Side 4 Ny revisjonsberetning fra og med regnskapsåret 2010 Side 17 Ulønnsom pensjonssparing Side mars Betaling av forskuddsskatt for personlige skattytere. Terminoppgave og betaling av arbeidsgiveravgift og skattetrekk. 31. mars Frist for å levere selvangivelse for selskaper på papir. Formuesverdsettelse av ikke-utleid næringseiendom Side 12 Aktuelle satser Side april Terminoppgave og betaling av moms. Levering av kompensasjonsoppgave for moms. Årsoppgave- og betalingsfrist (mva) for primærnæringen. 15. april Betaling av forskuddsskatt for upersonlige skattytere. 30. april Frist for å levere selvangivelse for næringsdrivende på papir. Frist for å levere selvangivelse for lønnstakere og pensjonister. Arbeidsgiver vant sak om bedriftsfastsatt aldersgrense på 67 år Side 16 Sjekk lønnsoppgaven! Side 19 Prinsipper for inntektsføring Side 20 Litt av hvert Side 24 Unntak fra revisjonsplikt for små aksjeselskaper Side 25 Hurtigtaster mot musearm Side 26 01:2011 > Side 3

4 Firmabil-nøkkelen Siviløkonom Jan Traaseth, adm. direktør i Toyota Financial Services Firmabil-nøkkelen 2011 tar for seg de vanligste reglene rundt beskatning av firmabil og bilgodtgjørelse, og gir deg gode råd og tips rundt valg av bilordning Skattereglene for firmabil er nær uendret i Det er bare foretatt noen mind re justeringer på innslagspunktene for 20 prosent beskatning og toppskatt. Dette innebærer at du i 2011 blir skattlagt for 30 prosent av bilens listepris opptil , og 20 prosent av bilens pris som eventuelt overstiger denne grensen. Samtidig har innslagspunktet for toppskatt trinn 1 økt til Dette betyr i praksis 44,8 prosent marginalskatt. For lavere inntekter er marginalskatten 35,8 prosent. For øvrig er innslagspunktet for toppskatt i trinn 2 (47,8 prosent marginalskatt) økt til i Reduserte pensjonspoeng Med den nye pensjonsreformen tjenes det ikke opp pensjonspoeng på inntekter over 7,1G (pt. ca ). Dette innebærer for de fleste av dem som har firmabil at de ikke lenger tjener opp noen pensjonspoeng på firmabilfordelen. Dog blir effekten av dette minimal ettersom man også tidligere kun fikk 1/3 opptjening på inntekter over 6G. Det samme gjelder selvsagt for overskudd på bilgodtgjørelse/billønn. Bilsalget kraftig opp Det ble registrert personbiler i 2010, noe som innebar en økning på hele 29,5 prosent fra Dieselsalget øker Salget av dieseldreve personbiler økte ytterligere i 2010 og endte til slutt på hele 74,9 prosent av det totale personbilsalget en økning fra 72,7 prosent i Firmabilandel uendret Firmabilandelen (dvs. næringsandelen) av personbilsalget endte på 41,1 prosent i 2010 nær uendret fra Dette tallet inkluderer også biler som går på såkalt PrivatLeie (privatleasing), og dette salget har vært sterkt økende de siste årene. Redusert CO 2 -utslipp Gjennomsnittlig CO 2 -utslipp for alle solgte personbiler i 2010 endte på 141 g/km, en reduksjon på 6,6 prosent fra WD-andel uendret 26,6 prosent av alle nye personbiler som ble solgt i 2010 hadde drift på alle fire hjul, nær uendret fra FIRMABIL Prosentligning Bruker du bil som eies eller leases av din arbeidsgiver (firmabil), regnes fordelen som lønnsinntekt og du må betale skatt av denne. I 2011 kalkuleres denne fordelen ut fra en aldersgradert prosentligningsmodell. Du blir skattlagt for 30 prosent av bilens listepris opptil kroner, og 20 prosent av bilens listepris over kroner. Dersom du kun disponerer firmabil bare deler av året, for eksempel ved at du går inn på en firmabilordning 1. august, skal det skje en forholdsmessig fordeling av firmabilfordelen ut fra det antall hele og påbegynte måneder du disponerer bilen. For: Biler eldre enn tre år pr. 1. januar i inntektsåret (dvs. biler registrert i 2007 eller tidligere) Biler som brukes over km i året i yrket verdsettes bilen til 75 prosent av opprinnelig listepris som ny. Merk at regelen om fradrag for tre år gamle biler baserer seg på at bilen er eldre enn tre år pr. 1. januar, noe som innebærer at hvis du anskaffer en ny firmabil for eksempel i februar 2011, vil du først få fradraget på 25 prosent fra og med inntektsåret Samtidig betyr det at det er biler registrert i 2007 eller tidligere som du får dette fradrag for i Ved en kombinasjon av to eller flere av ovennevnte punkter, verdsettes bilen til 56,25 prosent av opprinnelig listepris som ny. For el-biler verdsettes fordelen til 50 prosent av opprinnelig listepris som ny Side 4 > 01:2011

5 50 PROSENT: For el-biler verdsettes fordelen til 50 prosent av opprinnelig listepris som ny. EKSTRAUTSTYR: Prisen på eventuelt ekstrautstyr kommer i tillegg til selve bilens listepris, uansett om utstyret er kjøpt samtidig eller på et annet tidspunkt enn bilen. Skifte av arbeidsgiver Når du betinger deg å bli skattlagt for en bil som brukes over km i yrket årlig, og skifter arbeidsgiver i løpet av året, må du selv dokumentere antall kjørte kilometer yrkeskjøring gjennom året overfor den nye arbeidsgiveren. Dette kan best gjøres ved føring av kjørebok. Skifte av bil i året Dersom du skifter firmabil i løpet av året, så skal fordelen beregnes ut fra hele kalendermåneder pr. bil. Når det gjelder måneden som bilskiftet foretas i, så skal fordelen beregnes ut fra listeprisen for den bilen som du har pr. dato for trekktidspunktet i måneden. Listepris og ekstrautstyr Firmabilfordelen skal beregnes av bilimportørens listepris for bilen på tidspunktet for første gangs registrering, eksklusive frakt- og registreringsomkostninger. Prisen på eventuelt ekstrautstyr kommer i tillegg til selve bilens listepris, uansett om utstyret er kjøpt samtidig eller på et annet tidspunkt enn bilen. Dette gjelder også om bilbruker selv betaler for utstyret. Det er i utgangspunktet bilimportørens listepris som også skal benyttes for ekstrautstyr. Dersom hovedimportør likevel ikke har listepris på ekstrautstyret typisk ekstrautstyr som ikke direkte kan knyttes til en bilmodell (som for eksempel vinterdekk) og som ikke er fabrikkmontert benyttes faktisk anskaffelsespris på utstyret. Som ekstrautstyr regnes både fastmontert og løst ekstrautstyr, herunder vinterdekk, GPS, radio, takgrind, skiboks, tilhengerfeste, fastmontert utstyr til mobiltelefon (handsfreeutstyr) mv. Derimot skal det ikke gjøres tillegg for spesialinnredninger mv., som bare har betydning for den rent yrkesmessige bruken av bilen. Det skal heller ikke gjøres tillegg for mobiltelefon eller alarm. Fordelssatsen gjelder uansett om det er gitt rabatt på bilen eller på ekstrautstyret. Er det reklame på bilen, vil ikke det påvirke satsene. Det tas ikke hensyn til om du ville ha valgt en billigere bil om du hadde valgt å holde egen bil privat. Beskatningen skal foretas ut fra den bilen som rent faktisk også disponeres privat. Hva koster det å ha firmabil? Skatt på firmabilfordelen er selve kostnaden når du disponerer firmabil, 01:2011 > Side 5

6 og det er marginalskattesatsene som skal benyttes til å beregne kostnaden. Vi har satt opp noen eksempler som viser hvordan dette virker i praksis. Eksempel Lars Lønn har en firmabil med listepris på kroner, og tjener kroner før firmabilfordelen blir tillagt inntekten. Dermed har han effektiv 44,8 prosent marginalskatt på firmabilfordelen. La oss ta en titt på hvor stor firmabilfordelen blir og hvor mye det koster Lars i ekstra skatt å disponere firmabilen sin, ut fra tre forskjelllige scenarier: Dersom bilen er ny og Lars kjører under km i yrket årlig: Beskatningsgrunnlag = % av første = % av neste = Firmabilfordel: = Ekstra skatt ( x 44,8 %) = Dersom Lars kjører over km i yrket årlig: Beskatningsgrunnlag ( x 75 %) = % av første = % av neste = 890 Firmabilfordel = Ekstra skatt ( x 44,8 %) = Dersom bilen er eldre enn tre år og Lars samtidig kjører over km i året: Beskatningsgrunnlag ( x 56,25 %) = Firmabilfordel (30 % av ) = Ekstra skatt ( x 44,8 %) = Firmabilskatt pr. måned i 2011 Dette koster firmabilen deg pr. måned i ekstra skatt. Tabellen tar utgangspunkt i: 1. Kolonne for 35,8 % marginalskatt forutsetter br. lønn inkl. firmabilfordel maks Kolonne for 44,8 % marginalskatt forutsetter br. lønn eksl. firmabilfordel min og br. lønn inkl. firmabilfordel maks Kolonne for 47,8 % marginalskatt forutsetter br. lønn eks. firmabilfordel min Yrkeskjøring under km og bil ikke eldre enn tre år Bilens listepris Skatt pr. mnd. Skatt pr. mnd. Skatt pr. mnd. m. 35,8 % m. 44,8 % m. 47,8 % Dette er skattereglene for 2011 Du skattlegges for 30 % av de første kr av bilens listepris, og 20 % av den delen som eventuelt overstiger kr For enkelte biler skal den skattbare fordelen settes til 75 % av bilens listepris som ny inklusive ekstrautstyr: 1. Biler som er eldre enn tre år pr. 1. januar i inntektsåret (altså registrert i 2007 eller tidligere). 2. Biler med yrkeskjøring over km i yrket. Ved en kombinasjon av begge de ovennevnte faktorene skal den skattbare fordelen settes til 56,25 % av opprinnelig listepris som ny inklusive ekstrautstyr. For el-biler skal den skattbare fordelen settes til 50 % av opprinnelig listepris som ny. Firmabilskatt pr. måned Tabellen nedenfor angir hva det koster deg i form av økt skatt pr. måned å disponere firmabil i Tabellen er basert på noen enkle forutsetninger som trolig svært mange firmabilbrukere oppfyller: Flere biler Er du i den situasjonen at du har flere firmabiler til din private disposisjon samtidig, skal du fordelsbeskattes for hver enkelt bil. Hvis du er i den situasjonen at du veksler på å bruke flere biler, og at det dermed blir vanskelig å fastsette noe bestemt tidsrom for hvor lenge du har brukt en enkelt bil, vil det være gjennomsnittet av listeprisene på de bilene du har hatt tilgang til, som skal danne grunnlag for prosentligningen. I praksis kan dette innebære at arbeidsgiver må ta stilling til dette ved beregningen av skattetrekket for hver lønningsperiode. Vekselbruk av biler vil være særlig aktuelt for ansatte innen bilbransjen. Side 6 > 01:2011

7 MANGE BILER? Har du flere firmabiler til din private disposisjon samtidig, skal du fordelsbeskattes for hver enkelt bil. for hver enkelt biltype som firmaet disponerer, for å sikre at man ikke kommer i «saksa» ved et eventuelt bokettersyn. Ta bilder av bilen både utvendig og innvendig og send inn sammen med en beskrivelse av bilen og hvordan denne benyttes. For økonomisjefen Arbeidsgiver er pålagt både å foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift på hele firmabilfordelen. For firmabilbrukere med svært høy årlig kjørelengde, er det tilstrekkelig at kjørelengden antas å bli over km for at forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift skal kunne beregnes med 25 prosent fradrag i listeprisen. Regularitet Dersom bruken av arbeidsgivers bil får et minstemål av regularitet eller varighet, skal fordelsbeskatning anvendes. Hvis du derimot kun benytter arbeidsgivers bil i jobben og overhodet ikke til privatbruk, skal du ikke fordelsbeskattes. I praksis må da bilen stå parkert på arbeidsstedet i helger og om natten. Likeledes skal du heller ikke fordelsbeskattes hvis du kun sporadisk har hatt tilgang til bruk av arbeidsgivers bil til f.eks. flytting, kjøring i eget bryllup etc. Vi anbefaler dog at slik bruk loggføres i en egen bok hos arbeidsgiver. UNNTAKSREGLER: Busser registrert for mer enn 15 passasjerer kommer direkte inn under unntaksreglene for fordelsbeskatning etter standardreglene (prosentligning). «Unntaksbiler» Hvis en biltype kvalifiserer til å være lite egnet til privat bruk, kaller vi den for en «unntaksbil.» Dette fordi du kan få unntak fra standardmetoden for firmabilbeskatning (prosentligning), når du disponerer en slik bil (ofte en varebil) som ikke benyttes privat utover kjøring mellom hjem og arbeid. Du må imidlertid likevel skatte av hjem arbeidskjøringen. Satsen for slik kjøring er i 2011 satt til kr 3,20 pr. km for kjøring opptil km, og kr 1,50 for kjøring utover km. Skattedirektoratet har utarbeidet retningslinjer for hva som gjør at en bil anses som lite egnet for privat bruk. Reglene for dette finnes i Lignings- ABC. Ifølge Skattebetalerforeningen fører Skattekontorene nå en svært streng praksis når det gjelder å få godkjent bilen som såkalt «unntaksbil.» En idé kan derfor være å få en bindende forhåndsuttalelse fra ditt skattekontor Skattemyndighetene har de senere årene intensivert kontrollen med de som bruker varebil privat utenom jobben, og det har vært gjennomført omfattende aksjoner ved en rekke steder i landet. Problemet oppstår når varebilen parkeres hjemme hos den ansatte om natten og i helgene. Da går nemlig ligningskontoret ut fra at varebilen også brukes privat utenom arbeidstid. Konklusjonene fra de gjennomførte skatteaksjonene er at du skal skattlegges for en varebil som parkeres på privatadressen, med mindre du kan sannsynliggjøre at varebilen ikke brukes privat blant annet gjennom å ha ført kjørebok. Vår anbefaling er derfor klar før kjørebok for varebilen før skattemyndighetene tar deg. Rene «unntaksbiler» Noen biltyper kommer direkte inn under unntaksreglene for fordelsbeskatning etter standardreglene (prosentligning) selv om de brukes privat. Disse biltypene er: 01:2011 > Side 7

8 Lastebiler med totalvekt på 7500 kg eller mer Busser registrert for mer enn 15 passasjerer Biler som det i form av lov, eller i medhold av lov, er fremsatt forbud mot å benytte til annen kjøring enn mellom hjem og arbeid For ovennevnte biltyper skal det foretas fordelsbeskatning for faktisk kjøring mellom hjem og arbeid, samt for besøksreiser og annen faktisk privatkjøring etter følgende satser: kr 3,20 pr. km for kjøring opptil 4000 km og kr 1,50 pr. km for overskytende kjøring. Fastsettelse ved skjønn For den typen biler som faller inn under denne kategorien, skal den skattbare fordelen settes til kroner i året, forutsatt at firmabilordningen har vart hele året. Dette tilsvarer en bil med listepris på kroner. Dette gjelder både når firmabilfordelen basert på listepris blir for høy og for lav. Kjørebok Disponerer du firmabil, foreligger det ikke noe ubetinget krav fra myndighetenes side om at du skal føre kjørebok. Men hvis du kjører over km i yrket årlig, og dermed krever å bli prosentlignet med et fradrag i bilprisen på 25 prosent, fremgår det av Lignings- ABC at du må «godtgjøre at yrkesbruken er over km for hvert år, normalt ved korrekt ført kjørebok.» Samtidig kan det også være en fordel å føre kjørebok for å kunne legitimere yrkeskjøringen i de tilfellene hvor du skal dokumentere at firmabilen overhodet ikke brukes privat, som for eksempel hvis du disponerer arbeidsgivers varebil. Kjøreboken skal angi hvilket firma, byggeplass e.l. som er besøkt, og angi kjørelengden ifølge bilens kilometerteller. Det er elektroniske løsninger på markedet for føring av kjørebok baseret på en GPS-enhet som monteres i bilen, og som fortløpende overfører alle turer til en database via GPRS hvor man da kan skrive ut en kjørebok fra Internett. Spesielle forhold Firmabil/egen bil fradrag for reiseutgifter Alle får fradrag for reiseutgifter for bruk av egen bil uavhengig av hvilket kommunikasjonsmiddel de faktisk har benyttet. Satsen er i 2011 på 1,50 kroner pr. kilometer. Merk at dette fradraget får du også hvis du disponerer firmabil og faktisk bruker denne frem og tilbake til jobb. Riktignok gjelder det nye fradraget bare den delen av reiseutgiftene som overstiger kroner, men mange har langt høyere årlige reiseutgifter. Med vanlig antall reiser på 230 ganger pr. år, vil du i 2011 få netto fradrag når korteste strekning mellom hjem og fast arbeidssted er over 20 km én vei. Har du i tillegg betalt fergeutgifter og bompenger selv, kan du i tillegg trekke fra disse dersom kostnaden overstiger kr og bruk av bil gir minst to timer kortere reisetid pr. dag i forhold til det man ville brukt med offentlig kommunikasjon. Kostnader til ferge og bom må kunne dokumenteres. Merk ellers at fradraget gjelder kun i alminnelig inntekt (nettoinntekten), som gir en skattereduksjon på 28 prosent. Antall reisedager I beregning av antall reisedager skal skattyter som har vanlig femdagers arbeidsuke, normalt regne med 230 arbeidsdager. Hovedregelen er at det faktiske antall reisedager skal legges til grunn, men dersom fravær på grunn av yrkesreiser, sykdom, avspasering, permisjon o.l. utgjør mer enn 15 arbeidsdager, skal det faktiske antall fraværsdager trekkes fra de nevnte 230 arbeidsdager. Men hvis en ansatt har jobbet for eksempel to arbeidsøkter en dag, eller tilfeldigvis jobber på en helgedag, skal disse ekstra arbeidsreisene legges til. Slippe legitimasjon Utgifter som du krever å få refundert av arbeidsgiver, skal fortrinnsvis doku menteres gjennom fremleggelse av kvitteringer/billetter, men dette er ikke nødvendig når det dreier seg om lett kontrollerbare standardsatser. Det forutsettes at disse utgiftene er av et rimelig omfang og lett kan sannsynliggjøres. I praksis vil det være utgifter til parkometer, bom-, bro-, piggdekkavgift og enkelte andre utgifter som ikke behøver legitimeres. Side 8 > 01:2011

9 Firmabil/egen bil dekning av særskilte utgifter Tilleggsutgifter til privatkjøringen som arbeidsgiver dekker, for eksempel bompenger, parkeringsutgifter og fergeutgifter, skal ikke inngå i sjablontillegget når du har firmabil. Dette betraktes som ekstra lønnstillegg på arbeidstakers hånd. Hvis arbeidsgiver derimot dekker for eksempel månedskort/årskort til bomring eller parkeringsplass av hensyn til yrkesbruken, vil graden av yrkeskjøring avgjøre om det oppstår en skatteplikt. Regnes yrkesbruken som vesentlig, og du samtidig både bor og jobber utenfor bomringen, vil du normalt slippe å skatte for dette. Hvis du derimot må krysse bomringen på vei til jobben, vil gjerne hele bomavgiften bli beskattet som lønn. Har skattyter mottatt godtgjørelse fra arbeidsgiver for daglig kjøring hjem arbeid, skal godtgjørelsen fullt ut behandles som lønn. Har skattyter mottatt godtgjørelse for besøksreise ved arbeidsopphold utenfor hjemmet, behandles denne som en utgiftsgodtgjørelse etter nettometoden, hvilket vil si at det bare er et eventuelt overeller underskudd som skal oppgis på selvangivelsen. I tillegg kommer noen spesielle godtgjørelser hvorav de mest vanlige er: Pr. arbeidstaker; kr 0,90 pr. km Tilhenger; kr 0,60 pr. km Tillegg for kjøring på skogs- eller anleggsvei; kr 0,90 pr. km NB! Du kan få utbetalt et tillegg for tilhenger (kr 0,60 pr. km) selv om du ikke har med deg tilhenger. Kravet er da at du har med deg mye tung last på tjenestereiser. Utstyret eller det som fraktes med må være på: minst 150 kg, eller av en størrelse på minimum 0,5 kubikkmeter, eller av en slik størrelse at den stikker ut bak kjøretøyet og må merkes Dette betyr at hvis du for eksempel er selger og har med deg vareprøver i to store kofferter, så kan du motta tilhengertillegg på kr 0,60 pr. kjørte km. Bilgodtgjørelse fra «frivillige» Trenere og andre ansatte i frivillige organisasjoner samt alle med offentlige verv kan motta skattefri bilgodtgjørelse etter statens satser også for kjøring hjemmefra og til klubbhuset eller det faste treningsstedet. Dette såfremt de ikke mottar mer enn i lønn i året fra den samme organisasjonen, og den samme organisasjonen ikke har høyere samlede lønnsutbetalinger enn kroner. Det er ingen øvre grense for hvor mye man kan motta skattefritt i bilgodtgjørelse forutsatt at statens satser for bilgodtgjørelse følges. Bilgodtgjørelse i praksis Den mest vanlige formen for bilgodtgjørelse er kilometerbasert bilgodtgjørelse etter statens satser, men alternative ordninger er i ferd med å bli svært vanlig som et alternativ til en ren firmabilordning. Slike ordninger kan bestå av et fast månedlig beløp, en fast godtgjørelse pr. kjørte kilometer eller en kombinasjon av disse. Eventuelt kan bilgodtgjørelsen også relateres til for eksempel dekning av drivstoffutgiftene. Noen vil også velge å gi et rent lønnstillegg. Vi anbefaler at bilgodtgjørelse etter statens satser kun gis til ansatte som bare på sporadisk basis bruker bilen i jobben. For alle andre anbefaler vi en form for fast bilgodtgjørelse, eventuelt Egen bil bilgodtgjørelse Skattefri bilgodtgjørelse Hvis du eier bilen selv og bruker denne til yrkeskjøring, er det vanlig at du mottar en eller annen form for bilgodtgjørelse. Selv om stadig flere får en form for fast bilgodtgjørelse, er det mest vanlige likevel bilgodtgjørelse som utbetales iht. satsene i statens regulativ. Denne er også 100 prosent skattefri. Pr. 1. januar 2011 er statens satser for bilgodtgjørelse følgende: For de første km i inntektsåret; kr 3,65 pr. km (kr 3,70 i Tromsø) For kjøring utover km i inntektsåret; kr 3,00 pr. km (kr 3,05 i Tromsø) Sats for å bruke bilen i utlandet; kr 3,00 pr. km Kilometersats for bruk av egen el-bil; kr 4,00 pr. km SKATTEFRI BILGODTGJØRELSE: Trenere og andre ansatte i frivillige organisasjoner samt alle med offentlige verv kan motta skattefri bilgodtgjørelse etter statens satser også for kjøring hjemmefra og til klubbhuset eller det faste treningsstedet. 01:2011 > Side 9

10 kombinert med en variabel del. Slike ordninger vil være et viktig virkemiddel for å motivere ansatte til å velge bilgodtgjørelse fremfor firmabil. Undersøkelser viser nemlig at en viktig årsak til at mange velger firmabil, er at de ikke ønsker risiko. En fast månedlig godtgjørelse vil redusere risikoen og dermed gjøre det lettere for ansatte å velge egen bil ettersom de vet hva de har i minimumsinntekt på bilen til å dekke faste kostnader som billån/billeie, forsikring, årsavgift m.m. Dette kan være viktig, ikke minst i forbindelse med eventuell sykdom. Hvis bedriften velger en ordning med fast bilgodtgjørelse kombinert med en variabel del, bør den variable bilgodtgjørelsen ideelt sett legges opp slik at godtgjørelsen pr. kjørte kilometer er i tråd med marginalkostnaden ved å kjøre en ekstra kilometer (dog vil dette variere fra bil til bil). Da sikrer man at bilen brukes hensiktsmessig, og at den ansatte ikke kjører ekstra kilometer i jobben bare for å få utbetalt bilgodtgjørelse. I praksis vil dette bety en kilometergodtgjørelse i størrelsesorden 1,50 2 kroner pr. kjørte yrkeskilometer, ut fra en bil i «normal» prisklasse fra til kroner. Hvis bedriften kun gir en fast månedlig godtgjørelse, så vil den ansatte bare få skattebesparelsen for hver kilometer han kjører i yrket (yrkeskjøringen kommer til fradrag etter statens satser). Dette betyr i praksis at opptil kjørte kilometer i året vil de fleste få en skattebesparelse på 44,8 prosent av kr 3,65 som er kr 1,64. Tilsvarende er skattebesparelsen kr 1,34 for kjøring over km (44,8 prosent av kr 3,00). Mottar du en fast bilgodtgjørelse, vil de fleste arbeidsgivere kreve at du leverer månedlig kjørebok, for så å splitte opp bilgodtgjørelsen i en trekkfri del og en trekkpliktig del. Men vi opplever at noen arbeidsgivere helst ikke tar på seg dette «ansvaret» og for å få skattemessig fradrag for yrkeskjøringen holder det nå at du som bilbruker legger med selvangivelsen en kjørebok som viser total yrkeskjøring gjennom året. Eksempel Terje Trekk får en fast månedlig bilgodtgjørelse på kr I tillegg får han kr 2,- for hver av de km han kjører i tjeneste. Dette gir ham en total bilgodtgjørelse på kr Hvordan skal arbeidsgiver dele opp bilgodtgjørelsen? Total bilgodtgjørelse: = Trekkfri/skattefri del: Første km x kr 3,65 = Trekkfri del: Siste km x kr 3,00 = Trekkpliktig/skattepliktig del: = Regnskapsligning Metoden som er benyttet ovenfor, kalles forenklet overskuddsberegning. Lønnsmottagere som mottar fast bilgodtgjørelse, kan alternativt benytte en metode som kalles regnskapsligning. Av plasshensyn tar vi ikke med en gjennomgang av reglene rundt regnskapsligning av bilgodtgjørelse her. Firmabil eller bilgodtgjørelse? På generell basis er egen bil med bilgodtgjørelse en gunstigere ordning enn ren firmabil. Men i praksis vil alltid følgende momenter avgjøre hva slags bilordning du bør velge: 1. Ditt kjøremønster 2. Størrelsen på kompensasjonen for firmabilen (fast bilgodtgjørelse/ lønnskompensasjon og lignende) 3. Hva slags biltype du velger Til tross for at de fleste firmabilbrukere opplevde en lemping av firmabilskatten da reglene ble lagt om i 2005, er fordelsbeskatningen fortsatt høy sett i relasjon til de faktiske kostnadene med bilholdet. Faktisk vil du ofte oppleve at du ikke bare skattlegges for all privatkjøring, men også det meste av yrkeskjøringen. Dette illustreres godt ved at den skattbare fordelen for en bil til kroner utgjør kroner, mens de årlige utgiftene for en dieselbil til kroner utgjør kroner, ifølge tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken (ut fra kjørte km i året). Når vi så vet at bilgodtgjørelse etter statens satser er skattefri, taler det for at firmabil er en dyr bilordning. Men så kan det som kjent være forskjell på teori og praksis du må derfor selv gjøre en kvalifisert vurdering ut fra kjøremønsteret ditt, størrelsen på kompensasjonen du får og biltypen du velger. Et argument du bør bruke når du forhandler om bilgodtgjørelse, er at arbeidsgiveren din bør kunne akseptere den samme kostnaden med bilgodtgjørelse som ved å holde deg med en firmabil. Men bli likevel ikke overrasket om du skulle møte motstand når du skal forhandle om bilgodtgjørelse. Vår erfaring er nemlig at få firmaer er villige til å betale de ansatte like mye i bilgodtgjørelse som det som det koster å holde firmabiler. Tvert i mot opplever vi at mange får relativt dårlig kompensasjon for firmabilen. Derfor kan det likevel lønne seg å velge firmabil, spesielt når man også tar med verdien av komfortfaktorene (se siste punkt). Mange som bruker egen bil i jobben får også kun bilgodtgjørelse etter statens satser, og hvis de da samtidig har liten yrkeskjøring, er det nærmest selvsagt at firmabil vil lønne seg. Kort oppsummert kan vi si at det på generell basis lønner seg å velge egen bil/privatleie med kjøregodtgjørelse: 1. Når du har lite eller begrenset privatkjøring 2. Når du har utstrakt yrkeskjøring 3. Når du greier å forhandle deg frem til en ordning med høy fast bilgodtgjørelse. 4. Når du velger en billigere eller middels dyr bil Litt populistisk kan vi si at er du av typen «sofa-ola» som trives best hjemme i sofakroken, og ikke har omfattende hjem arbeidskjøring, så vil det lønne seg å velge egen bil/privatleie med kjøregodtgjørelse. Typiske komfortfaktorer med egen bil er at du kan velge bil etter eget behov og ønske, og at du har bil selv om du bytter arbeidsgiver. Side 10 > 01:2011

11 Firmabil for «turbo-ola» Firmabil er gunstig hvis du er av typen «turbo-ola» som bruker bilen svært mye privat, og gjerne har en dyrere firmabil som for eksempel brukes til kjøring av barn til idrettsaktiviteter, til hytta i helgene og ferier, og sågar kanskje en utenlandstur med familien om sommeren. Dyrere biler er altså relativt sett mer gunstige å ha som firmabil. Dette skyldes hovedsakelig at verdifallet er relativt sett større på dyrere biler, sammenlignet med billigere biler. Samtidig er statens satser for bilgodtgjørelse uavhengig av bilens pris. Kort oppsummert kan vi si at det på generell basis lønner seg å velge firmabil når du har: Dyrere bil Utstrakt kjøring hjem arbeid Utstrakt privatkjøring Lite yrkeskjøring Kun statens satser for yrkeskjøring Det finnes en mengde gode kalkulatorer på nettet hvor du kan gjøre beregninger på hva som lønner seg for deg firmabil eller egen bil med kjøregodtgjørelse. Erfaringsmessig vil firmabilbrukere være villige til å betale litt ekstra på grunn av alle komfortfaktorene. Dette dreier seg om fravær av risiko (som for eksempel tap av egenandel og redusert bonus ved skader på egen bil), status, slipper administrasjon, slipper å oppta lån for å kjøpe bil (men det oppnår man også med PrivatLeie), har nøyaktig oversikt over bilkostnaden (skatten), slipper å føre kjørebok (noen unntak), har alltid relativt ny og sikker bil og slipper å ergre seg over riper og mindre skader som for eksempel såkalte «shopping-bulker.» Hva med arbeidsgiver? Også for arbeidsgiver avhenger svaret på hva som lønner seg av firmabil og bilgodtgjørelse, av størrelsen på kompensasjonen for firmabilen, og kjøremønsteret som den ansatte har. Har arbeidsgiver allerede en firmabilordning og vurderer å gå bort fra denne, GUNSTIG: Firmabil er gunstig hvis du bruker bilen svært mye privat, og gjerne har en dyrere firmabil som for eksempel brukes til kjøring av barn til idrettsaktiviteter, til hytta i helgene og ferier, og sågar kanskje en utenlandstur med familien om sommeren. kan han hevde at de ansatte bør kunne akseptere den samme kostnaden ved å holde egen bil som de pr. i dag har på firmabilen (dvs. skatten). Imidlertid kan det være lurt å gi de ansatte en kompensasjon for bortfall av komfortfaktorer. Likeledes er det selvsagt et viktig moment at de ansatte gjerne har svært forskjellig kjøremønster, noe som vanskeliggjør det å finne en ordning som alle blir fornøyde med. En anbefaling kan være å la de ansatte få et visst beløp i året uavhengig av om de velger firmabil eller egen bil så oppnår man samtidig å sette et tak på utgiftene knyttet til privatkjøring for de som har firmabil. Arbeidsgiver bør dessuten alltid ta hensyn til komfortfaktorene. En ren firmabilordning kan gjøre det lettere å profilere bilene med reklame og dekor, bilen er på veien uavhengig av brukers privatøkonomi, og den ansatte bruker mindre tid og ressurser på bilbytte. Vi opplever stadig at firmaer tviholder på rene firmabilordninger på grunn av disse komfortfaktorene. «Ole Brumm løsning» Enkelte firmaer som Telenor, Yara og Toyota Financial Services tilbyr ansatte både firmabil og billønn hvis de velger en firmabil med lavt CO 2 - utslipp, som for eksempel en Toyota Prius. Det er grunn til å anta at stadig flere selskaper vil velge slike løsninger for å motivere de ansatte til å velge lavutslippsbiler, ofte som et ledd i selskapenes miljøsertifiseringsplaner (som ISO14001 og Miljøfyrtårn). PrivatLeie Ifølge tall fra Finansieringsselskapenes Forening valgte flere enn nordmenn å finansiere sin nye bil ved hjelp av PrivatLeie (leasing) i Vi mener PrivatLeie er et produkt som egner seg spesielt godt for deg som bruker egen bil i jobben. Du beholder flere av de samme fordelene som du oppnår ved firmabil, ved at du slipper å ta opp gjeld og at du får svært forutsigbare bilutgifter. Det siste gjør det veldig enkelt å gjøre beregninger på hva slags bilordning som lønner seg. Hovedproblemet når du eier en bil selv, er nettopp å finne ut hva bilen koster deg, noe du egentlig ikke finner ut før du har solgt den. På PrivatLeie har du inngått en avtale med forhandleren (i praksis gjør leasingselskapet dette) om at han kjøper tilbake bilen til en gitt sum på et gitt tidspunkt, det mest vanlige er tre år. Vurder gjerne kombinasjonen PrivatLeie og bilgodtgjørelse som et alternativ til firmabil. 01:2011 > Side 11

12 Formuesverdsettelse av ikke-utleid næringseiendom Advokat Tom Larsen, Revisorforeningen Det er vedtatt en ny verdsettelsesmetode for ikke-utleid næringseiendom med virkning fra og med inntektsåret For utleide næringseiendommer ble formuesverdien fastsatt med utgangspunkt i eiers faktiske utleieinntekter (beregnet utleieverdi) allerede for inntektsåret Ligningsverdien skulle settes til 40 prosent av den kapitaliserte utleieverdien fra og med De nærmere reglene for fastsettelse av ligningsverdien for utleide næringseiendommer ble regulert i Finansdepartementets forskrift for utleide næringseiendommer. Tidligere har de ikke-utleide næringseiendommene blitt formueslignet med bakgrunn i en fastsatt ligningsverdi. For inntektsåret 2009 vedtok Stortinget å øke de gjeldende ligningsverdiene for ikke-utleide næringseiendommer med 60 prosent i forhold til året før. Bakgrunnen for denne økningen var at erfaringen tilsa at ligningsverdiene lå på cirka 25 prosent av markedsverdi og med en økning på de nevnte 60 prosent mente man at ligningsverdien ville ligge på cirka 40 prosent av markedsverdien. På den måten mente departementet at formuesverdsettelsen av utleide og ikke-utleide næringseiendommer skulle bli relativt lik. Det ble for 2009 fastsatt en maksimalverdi for næringseiendommer (sikkerhetsventilen) på 60 prosent av eiendommens markedsverdi. Hvis den nevnte økningen medførte at verdien ble for høy, kunne man alternativt dokumentere markedsverdien, f.eks. ved en verdivurdering, og få ligningsverdien satt til 60 prosent av denne verdien. Finansdepartementet la samtidig opp til at man fra og med inntektsåret 2010 skulle fastsette en sjablonmetode for verdsettelse av næringseiendommer som ikke ble leid ut. Sjablonmetoden skulle basere seg på kvadratmetersatser fastsatt med utgangspunkt i informasjon om utleie inntekter, eiendomstype, areal og beliggenhet mv. for næringseiendommer som skattemyndighetene mottok gjennom innrapportering og beregning av formuesverdi på de utleide næringseiendommene. Fra og med inntektsåret 2010 er reglene for utleid og ikke-utleid næringseiendom fastsatt i samme forskrift. Klassifisering utleid/ ikke utleid eiendom Har man en eiendom som delvis leies ut og delvis benyttes av en selv, skulle man tidligere klassifisere eiendommen som utleid eller ikke utleid basert på hvilken del av eiendommen som hadde størst omsetningsverdi. Så lenge de nye verdsettelsesreglene vil øke likebehandlingen mellom de to kategoriene, tilsier forenklingshensyn at man nå skal legge arealforholdet til grunn for valg av verdsettelsesmetode. For 2010 vil dermed arealet avgjøre om man skal verdsette eiendommen som utleid næringseiendom eller etter sjablonmetoden (ikke utleid næringseiendom). Arealbegrep Når det gjelder fastsettelse av areal, kan skattyter velge om han ønsker å benytte bruksareal (BRA) eller bruttoareal (BTO). Bakgrunnen for at dette ble gjort valgfritt, var at brutto areal (BTA) ofte blir benyttet av aktørene i bransjen, og at et krav til innrapportering ved bruk av bruks areal (BRA) vil kreve ny oppmåling av svært mange næringseiendommer. Oppmåling av næringsbygg kan være både tids- og kostnadskrevende. Klassifisering av eiendomstype En ikke-utleid næringseiendom (matrikkelenhet) kan i visse tilfeller være omfattet av flere eiendomskategorier (eiendomstype). En butikk med et tilhørende lagerlokale faller inn under to eiendomskategorier. I forarbeidene til lovendringen er det uttalt at «verdsettelsen i utgangspunktet skal foretas med bruk av kvadratmetersatsen for den kategori som representerer det eiendommen i hovedsak benyttes til. I slike tilfeller skal hele eiendommen verdsettes ved bruk av samme kvadratmetersats». Også her mener departementet at regelforenklingshensyn tilsier at arealforhold mellom enhetene bør avgjøre hva en ikke-utleid næringseiendom i «hovedsak benyttes til», selv om det prinsipielt sett burde foretas en konkret vurdering for å fastslå hva en eiendom i «hovedsak benyttes til». Side 12 > 01:2011

13 Når det gjelder innrapportering i ligningsskjemaer, skal man benytte RF-1098 for både de utleide og de ikke utleide næringseiendommene. Formuesverdi av utleid næringseiendom For de utleide næringseiendommene skal man fylle inn felt 176, se bilde 1. Her fyller man inn faktiske leieinntekter, multipliserer med 0,9 som representerer et standardfradrag for eierkostnader og dividerer med kalkulasjonsfaktoren som for 2010 er fastsatt til 0,085. Den beregnede utleieverdien man da kommer frem til skal multipliseres med 0,4 slik at endelig formuesverdi blir 40 prosent av utleieverdien. Formuesverdi av ikke-utleid næringseiendom For de ikke utleide næringseiendommene skal man fylle inn felt 273 og 276, se bilde 2. I felt 273 angir man korrekt eiendomstype ut fra hva eiendommen i «hovedsak benyttes til», basert på arealforholdet. Her skiller man mellom kategoriene industri, verksted, lager, hotell, butikk/kjøpesenter, kontor eller annet. I selve beregningsfeltet 276 må man angi eiendommens areal i kvadratmeter og multiplisere dette med beregnet kvadratmeterleie. Den siste verdien må man finne på skatteetatens hjemmeside for den type eiendom man eier og for det aktuelle geografiske området den ligger. Dette skal igjen multipliseres med 0,9 som er et standardfradrag for eierkostnader. Det hele skal divideres med kalkulasjonsfaktoren som for 2010 er lik for utleid og ikke utleid næringseiendom, 0,085. Som for de utleide næringseiendommene skal man benytte 40 prosent av den beregnede utleieverdien som formuesverdi. Boligeiendom som leies ut De nye verdsettelsesreglene for boligeiendommer gjelder også for boliger eid i næringsvirksomhet. Skjema RF-1098 «Formue av næringseiendom 2010» skal derfor ikke leveres for boligeiendommer. Aksjeselskaper skal innrapportere boligopplysningene i RF «Selvangivelse for aksjeselskap mv. 2010» i post 401B, se bilde 3. Selskapene må fylle inn fakta om boligen med kommune, gårdsnr., bruksnr., boligtype, P-ROM/boareal, byggeår osv. For å finne ligningsverdien må de likevel beregne denne ved hjelp av boligkalkulatoren som finnes på skatteetatens hjemmeside og benytte det beløpet de kommer frem til ved hjelp av kalkulatoren i ligningsverdikolonnen i post 401B. Deltakerlignede selskaper (KS, ANS mv.) skal oppgi opplysningene i RF «Selskapsoppgave for deltakerlignet selskap 2010». Bilde 1 Bilde 2 Bilde 3 01:2011 > Side 13

14 Aktuelle satser > A jour pr. > AVGIFTSSATSER Arbeidsgiveravgift Ordinære næringer Landbruk og fiske Sone 1 14,1 % 14,1 % Sone 1a 10,6 % / 14,1 % * 10,6 % Sone 2 10,6 % 10,6 % Sone 3 6,4 % 6,4 % Sone 4 5,1 % 5,1 % Sone 4a 7,9 % 5,1 % Sone 5 0 % 0 % * Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgiften som ville følge av en sats på 14,1 % og den arbeidsgiveravgiften som ville følge av en sats på 10,6 % overstiger for foretaket (kr for foretak som driver veitransport), er satsen 10,6 %. Etter det er satsen 14,1 %. Sone for arbeidsgiveravgift fastsettes etter hvilken kommune selskapet driver virksomheten, dvs. hvor foretaket, ev. underenheter av foretaket er registrert. For ambulerende virksomhet og virksomhet som driver arbeidsutleie benyttes satser i den sonen hvor hoveddelen av arbeidet er utført. Det er særregler for foretak som driver med bygging og reparasjoner av skip og produksjon av stålprodukter. Merverdiavgift Ordinært 25 %, matvarer 14 %, persontransport, kino, romutleie 8 % Avgift på arv og gaver Av netto formuesoverføring ved arv eller gave svares avgift til staten etter følgende satser: Barn, fosterbarn, stebarn, foreldre Andre Av de første % 0 % Av de neste % 8 % Av overskytende beløp 10 % 15 % Fribeløp for gaver kr kr BETALINGSTERMINER VIKTIGE DATOER A = Terminoppgave og betaling av skattetrekk og arbeidsgiveravgift M = Terminoppgave og betaling av MVA F = Forskuddsskatt personlige skattytere (næringsdrivende) E = Forskuddsskatt upersonlige skattytere, f.eks. AS A M F E 1. termin termin termin termin termin termin Gebyrer til Brønnøysundregistrene mv. Forsinkelsesgebyrer ved innsending av årsregnskap Første 8 uker 1R kr 860 pr. uke Neste 10 uker 2R kr 1720 pr. uke Neste 8 uker 3R kr 2580 pr. uke Forsinkelsesgebyr beregnes når regnskapet leveres etter 31. juli. Ved elektronisk innsending via Altinn er fristen 31. august. RENTESATSER Forsinkelsesrente (morarente) fra ,00 % p.a. Rentetillegg og rentegodtgjørelse ved skatteoppgjøret Rentesatsen er 2,00 % minus 28 % skatt (=1,44 %) p.a. og er lik for både restskatt og tilgodebeløp. Ordinær rente ved skatteavregningen er ikke skattepliktig eller fradragsberettiget. For restskatt beregnes det rentetillegg fra 1. juli i inntektsåret (fra 15. mars året etter for upersonlige skattytere) til forfall 1. termin. For tilgodebeløp beregnes rente fra 1. juli i inntektsåret (fra 15. mars året etter for upersonlige skattytere) til skatteoppgjøret blir sendt. For tilleggsforskudd beregnes rente fra 31. mai til skatteoppgjøret blir sendt. Renter etter vedtak om endringssak Ved endringer i skatt og avgift etter endringssak beregnes det renter etter følgende satser: Renter ved økning av skatt og avgift 2,75 % p.a. 3,0 % p.a. Rentegodtgjørelse ved nedsettelse av skatt og avgift 1,75 % p.a. 2,0 % p.a. Rentesatser ved forsinket betaling av skatt/avgift: Ved forsinket innbetaling av skatter og avgifter (betaling etter forfall) svares forsinkelsesrenter etter den ordinære satsen for forsinkelsesrenter. Utgiftsgodtgjørelser 2011 Godtgjørelse til kost og overnatting Innland Dagsreiser uten overnatting: Fra 5 til 9 timer: kr 175 Fra 9 til 12 timer: kr 270 Over 12 timer: kr 445 Reiser med overnatting: Over 12 timer: kr 580 For reiser som varer mer enn ett døgn, regnes 6 timer eller mer inn i det nye døgnet som et helt nytt døgn. Måltidstrekk i godtgjørelsen: Frokost: kr 58 (10 %), lunsj kr 232 (40 %), middag kr 290 (50 %). Nattillegg Ulegitimert nattillegg ved overnatting: kr 400 Utland I utlandet gjelder det egne satser for hvert land, Skattedirektoratets forskuddssatser for trekkfri kostgodtgjørelse For arbeidstaker som bor på pensjonat eller hybel/brakke uten mulighet for å koke mat: kr 291 For arbeidstaker som bor på hybel/brakke der det er mulighet for å koke mat eller har overnattet privat: kr 189 Matpenger (fravær fra hjemmet minst 12 timer) kr 81 Bilgodtgjørelse km kr 3,65 pr. km 9001 km og mer kr 3,00 pr. km Arbeidstakere i Tromsø gis et tillegg på kr 0,05 til satsene ovenfor. Bruk av El-bil kr 4,00 pr. km Tillegg pr. passasjer pr. km kr 0,90 Tillegg for tilhenger pr. km kr 0,60 Satsene gjelder også utenlands, men for kjøring i utlandet er satsen kr 3,65 uansett kjørelengde. Bilgodtgjørelse etter disse satser vil ikke gi skattepliktig overskudd. Naturalytelser Bilbeskatning 2010 og 2011 Fordelen ved privat bruk av firmabil skal med i grunnlaget for beregning av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift. Fordelen fastsettes til 30 % av bilens listepris inntil kr (kr i 2010) og 20 % av overskytende listepris. Ved følgende forhold reduseres listeprisen til: Ordinær bil El-bil El-bil 50,00 % Eldre bil enn tre år pr. 1. jan. 75,00 % 37,50 % Yrkeskjøring over km 75,00 % 50,00 % Eldre bil og yrkeskjøring over km 56,25 % 37,50 % Ved firmabilordning i deler av inntektsåret fastsettes fordelen forholdsmessig for antall hele og påbegynte måneder bilen har stått til disposisjon. Biler som faller utenfor standardreglene (i liten grad egnet for privat bruk) Arbeidsreise t.o.m km, pr. km 3,15 3,20 Over 4000 km, pr. km. 1,50 1,50 Side 14 > 01:2011

15 Rentefordel ved rimelig lån hos arbeidsgiver Rentefordelen settes til differansen mellom normrentesatsen og den faktisk betalte renten. Normrente satsen offentliggjøres på Skatte direktoratets hjemmeside, Mindre, kortsiktige lån beskattes ikke (lånebeløp på inntil 3/5 G = kr med til bakebetalingstid høyst ett år). Normrentesatser i Januar og februar 2,00 % 2,75 % Mars og april 2,25 % 2,75 % Mai og juni 2,50 % fastsettes senere Juli og august 2,50 % fastsettes senere September og oktober 2,75 % fastsettes senere November og desember 2,75 % fastsettes senere Skjermingsrente Skjermingsrente på lån til selskaper Optimal rente Januar februar 1,3 % 1,6 % 2,2 % Mars april 1,3 % fastsettes senere Mai juni 1,6 % fastsettes senere Juli august 1,6 % fastsettes senere September oktober 1,6 % fastsettes senere November desember 1,6 % fastsettes senere Renter på lån fra personer til selskaper er skattepliktig som alminnelig inntekt. Renter som overstiger skjermingsrenten, skattlegges én gang til som alminnelig inntekt. Skjermingsrenten fastsettes på forskudd for to og to måneder av gangen og offentliggjøres på Skatteetatens hjemmeside Elektronisk kommunikasjon Skattepliktig fordel ved arbeidsgivers dekning av kostnader til telefon og Internett mv. settes til opptil kr 4000/6000 ved dekning av henholdsvis en og dekning av flere kommunikasjonstjenester. Dekning inntil kr 1000 er skattefri. Dekker arbeidstakeren selv kostnader, skal fordelen reduseres tilsvarende. FERIEPENGER (opptjeningsåret er fra ) Etter ferieloven: Personer under 60 år 10,2 % Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 G 12,5 % For inntekt utover 6 G 10,2 % Med 5 uker ferie: Personer under 60 år 12,0 % Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 G 14,3 % For inntekt utover 6 G 12,0 % GRUNNBELØP I FOLKETRYGDEN Grunnbeløpet (1 G) pr = kr Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2010 er kr Grunnbeløpet endres pr Da fastsettes også gjennomsnittlige grunnbeløp for GAVER I OG UTENFOR ANSETTELSESFORHOLD Skattefrihet for mottaker Verdi Fradrag for giver Ansettelsestid 25, 40, 50 og 60 år kr 8000 ja Gullklokke m/innskrip. kr ja Bedriften har bestått i 25 år eller antall år delelig med 25 kr 3000 ja Bedriften har bestått i 50 år eller antall år delelig med 50 kr 4500 ja Arb.taker gifter seg, går av med pensjon, slutter etter min. 10 år, eller fyller 50, 60, 70, 75 eller 80 år kr 3000 ja Premie for forbedringsforslag kr 2500 ja Andre gaver i arbeidsforhold kr 1000 nei Erkjentlighetsgave utenfor arbeidsforhold kr 500 ja SKATTESATSER 2010 OG Aksjeselskaper Inntektsskatt 28,0 % 28,0 % Personer Alminnelig inntekt (Nord-Troms og Finnmark 24,5 %) 28,0 % 28,0 % Trygdeavgift lønnstakere og næringsinntekt jordbruk, skogbruk og fiske 7,8 % 7,8 % Trygdeavgift næringsinntekt 11,0 % 11,0 % Trygdeavgift pensjons-, lønns- og nærings - inntekt for personer under 17 år eller over 69 år 3,0 % 4,7 % Toppskatt Innslagspunkt trinn, sats 1,9 % 1) Innslagspunkt trinn 2, sats 12 % ) I Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 % Personfradrag Klasse Klasse Formuesskatt Innslagspunkt, sats 1,1 % Minstefradrag i lønn Sats 36 % 36 % Minimum kr kr Maksimum kr kr Minstefradrag i pensjonsinntekt Sats 26 % 26 % Minimum kr kr Maksimum kr kr Gaver til frivillige organisasjoner: kr kr AVSKRIVNINGER DRIFTSMIDLER Grp. Gjenstand A: Kontormaskiner 30 % 30 % B: Ervervet goodwill 20 % 20 % C: Vogntog, varebiler, lastebiler, busser, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede 20 % 20 % D: Personbiler, traktorer, annet rullende maskineri og materiell, andre maskiner, redskap, instrumenter, inventar m.m. 20 % 20 % E: Skip, fartøyer, rigger m.m. 14 % 14 % F: Fly og helikopter 12 % 12 % G: Anlegg for overføring og distribusjon av elkraft og elektronisk utrustning i kraftforetak 5 % 5 % H: Bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder m.m. 4 (8) % 1) 4 (8) % 1) I: Forretningsbygg 2 % 2 % J: Fast teknisk installasjon i bygninger, herunder varmeanlegg, kjøle- og fryseanlegg, elektrisk anlegg, sanitæranlegg, heisanlegg o.l. 10 % 10 % 1) Bygg med kort levetid kan avskrives med inntil 8 %. Ovennevnte gjelder kun for gaver i form av naturalia. 01:2011 > Side 15

16 Arbeidsgiver vant sak om bedriftsfastsatt aldersgrense på 67 år Advokat Kari Gimmingsrud, Haavind AS Foto: Fotografmester Tore Grinna AS Borgarting lagmannsrett mener at tvungen avgangsalder på 67 år ikke er i strid med arbeidsmiljøloven, men Finansforbundet, som prosederte saken for arbeids takeren, har varslet at det vil anke dommen til Høyesterett. Bedriftsfastsatt aldersgrense Saken gjaldt en kundebehandler i Gjensidige Forsikring som ønsket å fortsette i sin stilling etter fylte 67 år i Arbeidsgiveren godtok ikke dette under henvisning til bedriftens interne aldersgrense på 67 år. Gjensidige argumenterte med at en slik aldersgrense var utbredt, akseptert og fulgt av partene i arbeidslivet i lang tid. Samtidig hadde arbeidsgiverne helt eller i det vesentlige finansiert tjenestepensjonsordninger for sine ansatte. Aldersgrensen innebar en forutsigbar balansering mellom de ulike interessene, herunder behovet for rekruttering og sysselsetting av yngre medarbeidere. Videre medførte aldersgrensen at de eldre arbeidstakerne kunne innrette seg i tillit til at alle ble behandlet likt, noe som i seg selv sikret en verdig avgang. Arbeidsmiljøloven På det tidspunktet arbeidstakeren fylte 67 år, gjaldt følgende bestemmelse i arbeidsmiljøloven: «Oppsigelse med fratreden før fylte 70 år som alene skyldes at arbeidstaker har nådd pensjonsalder etter folketrygdloven, skal ikke anses å være saklig begrunnet.» Videre følger det av loven at «Direkte og indirekte diskriminering på grunn av alder er forbudt», jf Slik forskjellsbehandling er bare tillatt dersom den er nødvendig for å oppnå et saklig formål og ikke er uforholdsmessig inngripende. Bestemmelsen har sin bakgrunn i EUs rådsdirektiv 2000/78 om gjennomføring av prinsippet om likebehandling i arbeidslivet. Lovteksten er senere revidert uten at dette anses å ha noen betydning for spørsmålet i denne saken. Rettens vurdering Spørsmålet for Borgarting lagmannsrett var om den bedriftsinterne aldersgrensen på 67 år var i strid med arbeidsmiljølovens forbud mot aldersdiskriminering. Retten avsa dom i saken den 15. desember Domstolen konkluderte med at den ordningen Gjensidige Forsikring praktiserte, oppfylte vilkårene i unntaksbestemmelsen, og således ikke var i strid med lovens diskrimineringsforbud. Retten la blant annet vekt på at ordningen med den bedriftsfastsatte aldersgrensen var fast, allment kjent og praktisert konsekvent gjennom lang tid. Ordningen ble derfor ansett som forutsigbar for arbeidstakerne. Dette til tross for at ordningen ikke var nevnt i tariffavtale eller i de ansattes arbeidsavtaler, samt at opplysninger om ordningen i Gjensidiges personalhåndbok ikke var helt entydige. Lagmannsretten fant det heller ikke avgjørende at fire arbeidstakere i Gjensidige hadde fått fortsette i sine stillinger etter fylte 67 år. Videre ble det vektlagt at ordningen korresponderte med aldersgrensen for alderspensjon etter folketrygden (frem til 31. desember 2010), og ivaretok de ansatte på en god måte kombinert med en av de beste pensjonsordningene i markedet. Ordningen ble derfor ikke ansett som uforholdsmessig. Lagmannsretten vektla også at et automatisk opphør av arbeidsforholdet innebar at arbeidstaker fikk en verdig avgang fra arbeidslivet. Ankes til Høyesterett Finansforbundet, som prosederte saken for arbeidstakeren, har varslet at det vil anke dommen til Høyesterett. Endelig ord er derfor trolig ikke sagt i saken. Side 16 > 01:2011

17 Ny revisjonsberetning fra og med regnskapsåret 2010 Revisjonsberetningen for 2010 er annerledes enn den du er vant til. Den er nå todelt: I første del uttaler revisor seg om årsregnskapet, mens del to omhandler øvrige forhold revisor er pålagt å uttale seg om. Beretningen er blitt noe lengre, men bør til gjengjeld være enklere å forstå. Det er nye internasjonale regler og behov for harmonisering som gjør at vi nå får ny revisjonsberetning. Uttalelse om årsregnskapet I første del av revisjonsberetningen uttaler revisor seg om årsregnskapet. Revisor konkluderer her om årsregnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets resultat og stilling, og om årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter. Dette omtales også ofte som en positiv konklusjon. Dersom revisor er uenig i presentasjonen av regnskapsposter, om det mangler opplysninger i noter til regnskapet, eller han ikke har vært i stand til å skaffe seg tilstrekkelig grunnlag for sine konklusjoner, vil revisor redegjøre nærmere for dette i revisjonsberetningen ( forbehold). Tilsvarende vil revisor ta inn en presisering i revisjonsberetningen dersom det er opplysninger i årsregnskapet som en bruker av årsregnskapet bør være spesielt oppmerksom på, eller andre forhold. Dersom revisor mener at årsregnskapet ikke er avlagt i henhold til lover og forskrifter, eller ikke gir et rettvisende bilde av foretakets finansielle stilling, vil revisor i revisjonsberetningen konkludere negativt (negativ konklusjon). Revisor vil også anbefale generalforsamlingen at årsregnskapet ikke fastsettes som foretakets årsregnskap. Uttalelse om øvrige forhold Med øvrige forhold menes andre forhold enn årsregnskapet som revisor er pålagt å uttale seg om etter norsk lovgivning. Risiko om fortsatt drift, hvordan overskuddet disponeres, eventuelt dekning av underskudd, er blant de forhold revisor skal uttale seg om. Revisor skal også vurdere om lover og regler er fulgt, og om opplysningene som gis i årsberetningen, samsvarer med det som fremgår av årsregnskapet. I tillegg er revisor pålagt å uttale seg om foretakets ledelse har fulgt opp pliktene de har til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger (bokføring). Også i uttalelsen om øvrige forhold vil revisor kunne ta forbehold eller gjøre presiseringer. Sentrale begreper Presisering En presisering er en tydeliggjøring av forhold som allerede er omtalt i regnskapet, men som revisor mener det er særlig viktig at brukerne av regnskapet blir gjort oppmerksom på. Forbehold Revisor tar forbehold når det avdekkes vesentlige feil i regnskapet, og disse ikke rettes opp av foretaket. Feilen ansees likevel ikke som så vesentlig at hele regnskapet blir oppfattet som vesentlig feil. Negativ konklusjon Negativ konklusjon vil være resultatet når det er vesentlige feil og mangler i årsregnskapet som gjør at revisor ikke kan konkludere med at årsregn skapet er utarbeidet i henhold til lover og forskrifter, eller gir et rettvisende bilde av foretakets finansielle stilling. Revisor kan ikke uttale seg Tilgang til nøkkelpersoner og all relevant informasjon er en forutsetning for revisjonen. Der dette ikke er på plass, vil revisor ikke ha mulighet til å utføre nødvendige revisjonshandlinger, og han vil derfor ikke kunne uttale seg om årsregnskapet. Andre forhold Under denne overskriften uttaler revisor seg om forhold han mener det er viktig for brukerne av regnskapet å bli gjort oppmerksom på, men som ikke er omtalt i regnskapet. Et eksempel kan være brudd på skattelovgivningen eller at foretaket har gitt lån til aksjonærene i strid med bestemmelsene i aksjeloven. 01:2011 > Side 17

18 Ulønnsom pensjonssparing Rådgiver skatt Børge Busvold, Revisorforeningen Det nye skattesystemet for pensjoner som ble innført fra 2011, innebærer langt på vei den endelige spikeren i kisten for IPS-ordningen. Trygdeavgiften på pensjonsutbetalinger øker fra 3 % til 4,7 % samtidig som utbetalinger fra en IPS-ordning reduserer det nye skattefradraget for pensjoner. Pensjonsreformen som ble innført med virkning fra 1. januar 2010, innebærer bl.a. at man kan gå av med pensjon fra man fyller 62 år. Tar man ut pensjon fra 62, år vil imidlertid fremtidig årlig pensjonsutbetaling bli tilsvarende lavere enn om man går av senere. Mange har derfor behov for å spare til pensjon for å spe på det man får utbetalt fra folketrygden og tjenestepensjonen. Det var tidligere vanlig å spare til pensjon ved egne spareordninger med rett til inntektsfradrag ved innbetalingen. Tidligere kunne man spare inntil kr årlig i individuell pensjonsavtale (IPA), men denne ordningen ble opphevet fra 12. mai Dette året var det innført lovfestet obligatorisk tjenestepensjon (OTP) for de fleste arbeidstakerne og regjeringen mente det ikke lenger var behov for en skattebesparende pensjonsspareordning i tillegg. Etter hvert ble det også innført ordninger der selvstendig næringsdrivende og deltakere i ANS og andre deltakerlignede selskaper kunne inngå avtale om innskuddspensjon med rett til fradrag i brutto næringsinntekt. Pensjonsforliket Som ledd i pensjonsforliket på Stortinget i forbindelse med at pensjonsreformen skulle vedtas, ble det igjen åpnet for at man kunne spare til pensjon med fradragsrett gjennom såkalt individuell pensjonssparing (IPS). Beløpsgrensen ble senket til kr pr. år så ordningen fremsto som ganske barbert i forhold til tidligere. Skattebesparelsen ved disse individuelle pensjonsspareordningene har alltid vært tvilsom. Fradrag har bare vært gitt i alminnelig inntekt, altså med 28 % skatteeffekt. Når pensjonen skulle utbetales, ble denne beskattet med minimum 31 % da det skal svares 3 % trygdeavgift av pensjoner. I tillegg inngår pensjoner i toppskattgrunnlaget. Toppskatt blir det hvis summen av lønn, pensjon og næringsinntekt er over kr (2010). Skatten på utbetalingen kunne dermed bli inntil 42 % i Det nye skattesystemet for pensjoner som ble innført fra 2011, innebærer langt på vei den endelige spikeren i kisten for IPS-ordningen. For det første øker trygdeavgiften på pensjonsutbetalinger fra 3 % til 4,7 %. Dessuten vil en utbetaling fra en IPS-ordning være med på å redusere det nye skattefradraget for pensjoner. Stoppet markedsføringen Dette har ført til at flere store aktører som selger pensjonsspareprodukter, bl.a. Storebrand og DnB NOR, har valgt å slutte å markedsføre IPS som spareprodukt. I stedet satser de på ulike fond og andre produkter som beskattes som kapitalinntekt (28 %). Vanlig banksparing og nedbetaling av gjeld er selvfølgelig også et alternativ. Det nye skattefradraget for pensjoner innebærer at alle som mottar alderspensjon eller AFP, har rett til et fradrag i skatten på inntil kr Skattefradraget skal imidlertid avtrappes hvis pensjonene overstiger en nærmere fastsatt beløpsgrense, kr Utbetaling fra en IPS, IPA eller egen pensjonsforsikring etter skatteloven (ordningen som gjaldt før IPA ble innført i 1997) regnes som pensjonsinntekt i denne sammenheng. Avkortingssatsen Side 18 > 01:2011

19 er 15,3 % for pensjonsinntekter mellom og kroner, og 6 % på pensjonsinntekter over kroner. Skattefradraget avtrappes bare mot pensjonsinntekter, ikke mot kapitalinntekter eller mot lønns- eller næringsinntekter. Dette for å oppfylle pensjonsreformens målsetting om at det skal lønne seg å arbeide selv om man når pensjonsalder. Eksempel Virkningen kan illustreres med følgende eksempel: En pensjonist har en årlig pensjon fra folketrygden på kr I tillegg får han utbetalt kr fra en pensjonsordning som det tidligere er gitt inntektsfradrag for. Sum pensjoner er dermed kr Hvis han bare hadde hatt pensjon fra folketrygden, ville skattefradraget blitt: Maksimalt skattefradrag kr Nedtrapping mellom og : kr x 15,3 % kr Skattefradrag: kr Når han i tillegg mottar kr fra den individuelle pensjonsspareordningen, blir skattefradraget: Maksimalt skattefradrag kr Nedtrapping mellom og : kr x 15,3 % kr Skattefradrag kr Det skal i tillegg betales 4,7 % trygdeavgift på pensjonsinntekter. Reell skatt på utbetalingen fra IPS-avtalen blir dermed kr x (28 % + 4,7 % = kr kr (reduksjonen av skattefradraget) = kr 9 600, dvs. en marginal skattesats på 48 %. Hadde pensjonisten i stedet fått utbetalt kr fra en spareordning som bare ble skattlagt som kapitalinntekt, for eksempel renter, hadde det verken skjedd noen reduksjon av skattefradraget eller blitt beregnet trygdeavgift på utbetalingen. Skatten ville blitt kr 5 600, dvs. 28 % av inntekten. Sjekk lønnsoppgaven! Rådgiver skatt Paal Braanaas, Revisorforeningen Lønns- og trekkoppgaver blir lagt til grunn for selv - angivelsen. Finner du feil i oppgavene, bør du snarest ta dette opp med arbeidsgiver. Du skal innen 1. februar 2011 ha fått tilsendt kopi av alle oppgavene. Fordelen ved å sjekke lønns- og trekkoppgavene og dermed få korrigert eventuelle feil umiddelbart, er at den forhåndsutfylte selvangivelsen vil inneholde disse korrigeringene. Feil kan også rettes direkte i selvangivelsen, men en påstand om at lønns- og trekkoppgaven er feil, vil da måtte dokumenteres. Mottatt alle oppgavene? Det første som bør kontrolleres er om du har fått tilsendt alle oppgavene. Mangler du noe, kan det tyde på at arbeidsgiver heller ikke har sendt inn. Du er likevel pliktig til å føre opp beløpet på selvangivelsen, men det er risiko for at forskuddstrekket ved skatteoppgjøret da ikke vil bli godskrevet deg. Skatteoppgjøret blir da feil. Særskilte forhold For enkelte år kan det ha vært spesielle forhold som krever en særskilt kontroll. Eksempler kan være forhold knyttet til skifte av jobb, men også endringer i ytelser man mottar fra samme arbeidsgiver. Det kan være ytelser som man får midt i året som for eksempel fri telefon, avis osv. Det kan videre være at man bytter til en mer kostbar firmabil fra samme tidspunkt. Dette er forhold som krever mer oppmerksomhet fra arbeidsgiver og derfor lett kan bli feil. Sjekk derfor dette ekstra grundig! Forskuddstrekket Sjekk at forskuddstrekket er kommet med. Sum lønn Lønn og feriepenger som fremkommer på lønnsslippene, bør summeres for å se om det stemmer med lønnsog trekkoppgaven. Ta derfor godt vare på lønnsslippene. Feriepenger Ytelser for utført arbeidsinnsats inngår i feriepengegrunnlaget. Er det en fast godtgjørelse uavhengig av arbeidsinnsats skal denne imidlertid ikke med i grunnlaget. Utgiftsgodtgjørelser, utbetalte feriepenger, og naturalytelser som fri bolig og telefon inngår ikke i grunnlaget. Når det gjelder bonus, vil det ofte være avtalt at denne er utbetalt inkludert feriepenger. Fri avis Betaler man selv abonnement på en riksdekkende avis, skal arbeidsgiver ikke innberette fri avis. Gaver Har du gitt gaver til frivillige organisasjoner, kan det tenkes at dette gir fradragsrett. Det er et vilkår for fradragsrett at gavemottaker innberetter gaven med beløp og mottakers navn og fødselsnummer. Frist for endringer For at endringene som følger av endringsoppgavene, skal komme med på den forhåndsutfylte selvangivelsen, må endringsoppgaven være sendt Skattedirektoratet/skatteoppkreveren før 1. mars :2011 > Side 19

20 Prinsipper for inntektsføring NRS(V) Regnskapsføring av inntekt har flere konkrete eksempler på når forskjellige inntektstyper skal resultatføres. Denne artikkelen gjengir hovedreglene for inntektsføring ved salg av varer og tjenester. Salg av varer Det er et grunnleggende regnskapsprinsipp å resultatføre inntekt når denne opptjenes. Transaksjonsbasert inntekt kan normalt ikke anses opptjent før en salgstransaksjon er gjennomført. I praksis betyr dette oftest at varer er levert. Om transaksjon er gjennomført, avgjøres ved om det har funnet sted en overføring av risiko og kontroll, men overføring av risiko og kontroll vil ikke nødvendigvis skje samtidig. Transaksjonstidspunktet (salgstidspunktet) er det tidspunkt hvor både risiko og kontroll i hovedsak er overført. Risiko som overføres ved transaksjon, er eiendelens gevinstog tapspotensial. Med kontroll menes beslutningsmyndighet og råderett. Leveringsbetingelser Avtalte leveringsbetingelser påvirker tidspunkt for overføring av risiko og kontroll og kan blant annet innebære at tidspunkt for resultatføring ikke sammenfaller med det tidspunkt varen går ut fra selgers lager. Leveringsbetingelsene må derfor trekkes inn i en vurdering av hva som er tidspunkt for transaksjon og opptjening. I tilfeller hvor selger står ansvarlig for varen frem til varen er levert til befrakter («free on board»-betingelser), vil risiko og kontroll som utgangspunkt være overført til kjøper når befrakter har mottatt varen. Har partene avtalt at selger skal bære ansvaret frem til befrakter har levert varen hos mottaker («cost, insurance, freight»-betingelser), vil selger som utgangspunkt ha overført risiko og kontroll først når befrakter har levert varen på avtalt sted. Det forhold at befrakter ofte kan ha et ansvar for varen under befraktning og gjerne forsikrer varen under befraktning, innebærer ikke at befrakter eller forsikringsselskap har overtatt risiko og kontroll og derved skal balanseføre varen i eget regnskap. Om det er selger eller kjøper som eventuelt må fremme krav mot forsikringsselskap eller befrakter, kan imidlertid indikere hvem av partene som har risiko og kontroll. Levering som utsettes etter kjøpers ønske I tilfeller hvor kjøper spesifikt ber om at vareleveransen utsettes, kan likevel risiko og kontroll anses overført og opptjening være skjedd før den fysiske leveransen har funnet sted. Dette forutsetter at risiko og kontroll i all vesentlighet har blitt overført til kjøper. Følgende bør som minimum trekkes inn i en vurdering for å avgjøre om man samlet sett kan anse det vesentligste av risiko og kontroll for overført: juridisk eiendomsrett er overført til kjøper, varene oppbevares atskilt på selgers lager, det foreligger ikke begrensninger i kjøperens råderett over varene, kjøper har akseptert fakturering, oppgjør har funnet sted, kjøper har risiko for eventuell skade eller annet tap med varene, samsvar mellom kjøpers og selgers oppfatning av eiendomsrett Salg med forbehold om aksept Risiko og kontroll er normalt overført når kjøper både har akseptert levering og varen er installert og inspisert av kjøper. Risiko og kontroll knyttet til varen kan likevel være overført og inntekt opptjent ved kjøpers aksept av levering, før installasjon og inspeksjon, forutsatt at: installasjonsprosessen er av enkel art, for eksempel installasjon av et fabrikktestet fjernsynsapparat som kun krever utpakking, strømtilkobling og tilknytning til antenne; eller kjøpers kontroll av varen blir gjennomført kun med det formål å fastsette endelige kontraktspriser, for eksempel ved forsendelse av råvarer. I situasjoner hvor usikkerheten knyttet til overføring av risiko og kontroll ikke er ubetydelig, kan forbehold innebære at risiko og kontroll ikke er overført selv om varen er levert. Returrett Enkelte kontrakter kan inneholde forbehold som tillater kjøperen å levere varen tilbake, eksempelvis dersom kunden finner samme vare billigere hos en annen forhandler, kunden mottar varer på prøve og kan returnere Side 20 > 01:2011

Firmabil-nøkkelen. SKIFTET BIL: Skifter du firmabil i løpet av året, skal fordelen beregnes ut fra hele kalendermåneder pr. bil.

Firmabil-nøkkelen. SKIFTET BIL: Skifter du firmabil i løpet av året, skal fordelen beregnes ut fra hele kalendermåneder pr. bil. Firmabil-nøkkelen 2012 Siviløkonom Jan Traaseth, direktør i Motor Gruppen Kjører du egen bil eller privatleier bil og mottar skattefri kjøregodtgjørelse etter statens satser, kan du glede deg over opptil

Detaljer

Aktuele SATSER 1. januar 10

Aktuele SATSER 1. januar 10 Aktuelle SATSER 1. januar 10 AVGIFTSSATSER 2010 Arbeidsgiveravgift Sone Ordinære næringer Landbruk og fiske I 14,1 % 14,1 % I a 10,6 % / 14,1 % 1) 10,6 % II 10,6 % 10,6 % III 6,4 % 6,4 % IV 5,1 % 5,1 %

Detaljer

Aktuele SATSER 1. januar 11

Aktuele SATSER 1. januar 11 Aktuelle SATSER 1. januar 11 AVGIFTSSATSER 2011 Arbeidsgiveravgift Sone Ordinære næringer Landbruk og fiske I 14,1 % 14,1 % I a 10,6 % / 14,1 % 1) 10,6 % II 10,6 % 10,6 % III 6,4 % 6,4 % IV 5,1 % 5,1 %

Detaljer

NYE SKATTEREGLER 2016. Firmabil & Yrkesbil

NYE SKATTEREGLER 2016. Firmabil & Yrkesbil NYE SKATTEREGLER 2016 Firmabil & Yrkesbil BILTYPER I arbeidslivet i Norge er det 3 forskjellige biltyper som benyttes i arbeid. Det er viktig å kunne skille mellom disse da hver biltype må forholde seg

Detaljer

Økonomi. Firmabilbeskatning -endring trer i kraft fra 1. januar 2016

Økonomi. Firmabilbeskatning -endring trer i kraft fra 1. januar 2016 Økonomi Firmabilbeskatning -endring trer i kraft fra 1. januar 2016 Firmabilbeskatning 1. Innledning 2. Regelverket i dag 3. Endringer Innledning Skattedirektoratet har sendt ut et forslag om endring i

Detaljer

Grant Thornton. informerer. Nr. 1/2010

Grant Thornton. informerer. Nr. 1/2010 Grant Thornton informerer Nr. 1/2010 Din samarbeidspartner innen revisjon, skatt og rådgivning - et kunnskapshus i vekst. Grant Thornton Informerer Grant Thornton Norge vokser videre Grant Thornton har

Detaljer

NYE SKATTEREGLER 2016. Firmabil & Yrkesbil

NYE SKATTEREGLER 2016. Firmabil & Yrkesbil NYE SKATTEREGLER 2016 Firmabil & Yrkesbil BILTYPER I arbeidslivet i Norge er det 3 forskjellige biltyper som benyttes i arbeid. Det er viktig å kunne skille mellom disse da hver biltype må forholde seg

Detaljer

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013.

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013 Mentor Ajour Skattesatser for 2013 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. 2013 MentorAjour 2 1 Skattesatsene for 2013 2012-regler

Detaljer

Grant Thornton. informerer. Nr. 1/2009

Grant Thornton. informerer. Nr. 1/2009 Grant Thornton informerer Nr. 1/2009 Din samarbeidspartner innen revisjon, skatt og rådgivning - et kunnskapshus i vekst. Grant Thornton Informerer Som nevnt i forrige kundeblad har vi opprettet et advokatfirma

Detaljer

revisorforeningen Aktuelle SATSER 15.06 Generert med eventuelle tilleggsendringer 15.06.2016

revisorforeningen Aktuelle SATSER 15.06 Generert med eventuelle tilleggsendringer 15.06.2016 revisorforeningen Aktuelle SATSER 15.06 2016 Generert med eventuelle tilleggsendringer 15.06.2016 Avgiftssatser 2016 Arbeidsgiveravgift (gjeldende f.o.m. 1. januar 2016) Sone Sats 1) I 14,1 % I a 10,6

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GOL07 (v15) OPPGAVE A 1) Leieinntekter tomannsbolig: Forutsatt lik leieverdi pr. kvm så blir leieinntekten skattepliktig når eier benytter mindre enn halve leieverdien selv

Detaljer

Grant Thornton. informerer. Nr. 1/2008

Grant Thornton. informerer. Nr. 1/2008 Grant Thornton informerer Nr. 1/2008 AKTUELLE DATOER 8. mars Terminoppgave arbeidsgiveravgift og skattetrekk levering papiroppgave. 10. mars Årsoppgave og betalingsfrist (mva) for næringsdrivende med omsetning

Detaljer

Frivillige og ideelle organisasjoner

Frivillige og ideelle organisasjoner Frivillige og ideelle organisasjoner Ansvar som arbeidsgiver Buskerud Musikkråd 17.11.2012 Skatteoppkreverens oppgaver Innkreving av skatter og avgifter, kommunale avgifter. Særnamsmann utleggsforretning.

Detaljer

Grant Thornton. informerer. Nr. 1/2012

Grant Thornton. informerer. Nr. 1/2012 Grant Thornton informerer Nr. 1/2012 Din samarbeidspartner innen revisjon, regnskap, skatt og rådgivning - et kunnskapshus i vekst. Grant Thornton Informerer Godt nytt år! Endelig kom vinteren jubler flere

Detaljer

Ansattes bruk av arbeidsgivers bil skatteregler ved bruk i tjenesten og privat

Ansattes bruk av arbeidsgivers bil skatteregler ved bruk i tjenesten og privat Ansattes bruk av arbeidsgivers bil skatteregler ved bruk i tjenesten og privat BDO AS v/advokat Anne Mette Torjussen 27.03.2014 Agenda Gjennomgang av skattereglene knyttet til ansattes bruk av arbeidsgivers

Detaljer

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014.

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014 Mentor Ajour Skattesatser for 2014 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Skattesatsene for 2014 2013-regler Skatt på alminnelig

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010 Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010 2 I denne brosjyren finner du en svært forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere

Detaljer

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014 skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014 I denne brosjyren finner du en svært forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere

Detaljer

Oppdateringstillegg for skattekurs 2011/2012

Oppdateringstillegg for skattekurs 2011/2012 Oppdateringstillegg for skattekurs 2011/2012 Gjelder for kurs i Fredrikstad Kongsvinger Ski Arendal Hamar Kap. I Inntektsåret 2011 s. 20 Formuesskatt, verdsettelse næringseiendom Kalkulasjonsfaktor 2011:

Detaljer

Firmabil-nøkkelen 2003

Firmabil-nøkkelen 2003 Firmabil-nøkkelen 2003 Av siviløkonom Jan Traaseth Vedlegg til BIL nr. 1/2 2003 Av siviløkonom Jan Traaseth Side 1 av 21 FIRMABIL Fordelssatser Bruker du bil som eies eller leases av din arbeidsgiver (firmabil),

Detaljer

Skattesatser 2011 (Endringer er uthevet)

Skattesatser 2011 (Endringer er uthevet) TRYGDEAVGIFT 2011 2010 2009 2008 2007 Lønnsinntekt 7,80 % 7,80 % 7,80 % 7,80 % 7,80 % Lønn til personer under 17 år og over 69 år 4,70 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % Næringsinntekt i jordbruk, skogbruk

Detaljer

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen.

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen. Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 2. utgave av skattekursmappen. Oppdateringer/endringer er skrevet med rød skrift under det enkelte punkt. Nummereringen følger

Detaljer

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen.

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen. Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen. Oppdateringer/endringer er skrevet med rød skrift under det enkelte punkt. Nummereringen følger

Detaljer

Nyheter innen lønn! Sticos Brukerforum 13.11.2015. Marianne Lund, Rådgiver og Øyvind Riiber, Produktsjef

Nyheter innen lønn! Sticos Brukerforum 13.11.2015. Marianne Lund, Rådgiver og Øyvind Riiber, Produktsjef Nyheter innen lønn! Sticos Brukerforum 13.11.2015 Marianne Lund, Rådgiver og Øyvind Riiber, Produktsjef Agenda A-ordningen Avstemming lønn Sammenstillingsoppgaver Utbetalinger under lønnsopplysningsplikten

Detaljer

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag

08.10.2015. Statsbudsjettet 2016. Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen. Satser, innslagspunkter og fradrag Statsbudsjettet 2016 Morgenseminar 8. oktober 2015 Advokat Jan Bangen Satser, innslagspunkter og fradrag 1 Satser 2016 - formue Forslag økt fribeløp, redusert sats: Enslige: fra 1,2 millioner kroner til

Detaljer

NYE SKATTEREGLER. Firmabil og yrkesbil//2016

NYE SKATTEREGLER. Firmabil og yrkesbil//2016 NYE SKATTEREGLER Firmabil og yrkesbil//2016 2 The difference is ABAX BILTYPER I arbeidslivet i Norge er det tre forskjellige biltyper som benyttes i arbeid. Det er viktig å kunne skille mellom disse da

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 2/04, 31. januar 2004 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

Bilbeskatning Ansattes fordel av bruk av arbeidsgivers bil «fri bil» Endring trådte i kraft fra 1. januar 2016

Bilbeskatning Ansattes fordel av bruk av arbeidsgivers bil «fri bil» Endring trådte i kraft fra 1. januar 2016 Bilbeskatning Ansattes fordel av bruk av arbeidsgivers bil «fri bil» Endring trådte i kraft fra 1. januar 2016 Arbeidsgiverdagen, 17.03.2016 Hvorfor endringer? - Utfordringer med reglene for yrkesbil som

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 5/03, 31. januar 2003 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

SKATTEOPPLEGGET 2010 - BELØPSGRENSER, SATSER OG REGELENDRINGER

SKATTEOPPLEGGET 2010 - BELØPSGRENSER, SATSER OG REGELENDRINGER SKATTEOPPLEGGET 2010 - BELØPSGRENSER, SATSER OG REGELENDRINGER Denne meldingen inneholder nye skatteregler, satser mv. med virkning for inntektsåret 2010. Der det står tall i parentes er dette tallene

Detaljer

fellesskatt 28 %* Etter personfradrag kl 1: 40.800 kl 2: 81.600 Bruttoskatt Pensjonsgivende inntekt + Livrenter som ledd i pensjonsordning (11 %)

fellesskatt 28 %* Etter personfradrag kl 1: 40.800 kl 2: 81.600 Bruttoskatt Pensjonsgivende inntekt + Livrenter som ledd i pensjonsordning (11 %) Nøkkelen Ajour pr. januar 2009 Ny utgave ventes januar 2010 Beregningsgrunnlag og skattesatser for personlige skattytere 2009 Nettoskatt Brutto skattepliktig inntekt Skattemessige fradrag (inkl. særfradrag)

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING 1 GRUPPEOPPGAVE V LØSNING GOL05.doc (v15) OPPGAVE 5A - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN Ekteskapet er inngått i løpet av inntektsåret. Ektefellene lignes da hver for seg, (sktl 2-12). Den som har lavest inntekt,

Detaljer

SKATTEOPPLEGGET 2012 - Beløpsgrenser, satser og regelendringer. Der det står tall i parentes er dette tallene for inntektsåret 2011.

SKATTEOPPLEGGET 2012 - Beløpsgrenser, satser og regelendringer. Der det står tall i parentes er dette tallene for inntektsåret 2011. 13. desember 2012 SKATTEOPPLEGGET 2012 - Beløpsgrenser, satser og regelendringer Der det står tall i parentes er dette tallene for inntektsåret 2011. Forskuddssatser Fri kost og losji - satser per døgn

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010 Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010 2 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i utlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet

Detaljer

Hva blir skatten for 2015

Hva blir skatten for 2015 Hva blir skatten for 2015 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 200 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte partnere

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere:

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2012 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i hjemlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL

GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 GOL02.doc (h15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING DEL 1 Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de aktuelle lovstedene.)

Detaljer

@ - Informasjon. Prosjekt Fri bil

@ - Informasjon. Prosjekt Fri bil . ÅRGANG 4, NUMMER 10 @ - Informasjon til regnskapsførere og revisorer i Skatt nord UKE 42 2010 Å R G A N G 4, N U M M E R I DETTE NUMMERET: Prosjekt Fri bil 1 Brev til virksomhetene om privat bruk av

Detaljer

MINIGUIDE. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner

MINIGUIDE. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner MINIGUIDE Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner Idrettslag og ideelle organisasjoner går ofte under benevnelsen «ikke skatte pliktig». Betingelsen er at organisasjonen «ikke har erverv til formål».

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret 012 012 012 012 12 Hva blir skatten for inntektsåret Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 750 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN

GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN 1 GRUPPEOPPGAVE V LØSNING DEL 1 Oppgave a - OLE SVENDSEN OG SIGRID OLSEN GOL05.doc (h15) Ekteskapet er inngått i løpet av inntektsåret. Ektefellene lignes da hver for seg, (sktl 2-12). Den som har lavest

Detaljer

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Pendlerfradrag 2015

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Pendlerfradrag 2015 skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Pendlerfradrag 2015 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i hjemlandet. Pendling Må du på grunn

Detaljer

SKATTEOPPLEGGET 2011 - BELØPSGRENSER, SATSER OG REGELENDRINGER

SKATTEOPPLEGGET 2011 - BELØPSGRENSER, SATSER OG REGELENDRINGER SKATTEOPPLEGGET 2011 - BELØPSGRENSER, SATSER OG REGELENDRINGER Denne skattemeldingen inneholder nye skatteregler, satser mv. med virkning fra inntektsåret 2011, og har derfor ingen interesse for det forestående

Detaljer

* Virksomhetens org.nr. * Navn på kontaktperson

* Virksomhetens org.nr. * Navn på kontaktperson Rapportering av lønn og arbeidsforhold for opptil 2 ansatte Det du trenger for å fylle ut A-meldingen Juridisk og virksomhetens organisasjonsnummer, kan søkes opp i enhetsregisteret: www.brreg.no Arbeidskontrakten

Detaljer

Adresse. Postnummer. Telefon. E-post. (mm-åååå)

Adresse. Postnummer. Telefon. E-post. (mm-åååå) Rapportering av lønn og arbeidsforhold for opptil 2 arbeidstakere Det du trenger for å fylle ut a-meldingen Arbeidsgivers norske organisasjonsnumre, både juridisk og virksomhetnummer. Du finner organisasjonsnumrene

Detaljer

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v15) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2015 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

Grant Thornton. informerer. Nr. 1/2015

Grant Thornton. informerer. Nr. 1/2015 Grant Thornton informerer Nr. 1/2015 Din samarbeidspartner innen revisjon, regnskap, skatt og rådgivning - et kunnskapshus i vekst. Grant Thornton Informerer Velkommen til nytt Grant Thornton Informerer!

Detaljer

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012)

GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) GOL02.doc (v13) GRUPPEOPPGAVE II - LØSNING (oppgavesamling utgave 2012) Alminnelig inntekt Olav Hansen, skatteklasse 1 (sktl. 15-4) Inntektsåret 2013 (Henvisningene er til skatteloven av 1999. Sjekk de

Detaljer

Oslo kommune Kemnerkontoret. Nyttig informasjon til deg som benytter deg av eller som er praktikant/dagmamma. Det handler om skatten din...

Oslo kommune Kemnerkontoret. Nyttig informasjon til deg som benytter deg av eller som er praktikant/dagmamma. Det handler om skatten din... Oslo kommune Kemnerkontoret Nyttig informasjon til deg som benytter deg av eller som er praktikant/dagmamma Det handler om skatten din... Slik leser du brosjyren Brosjyren gjelder for pass av barn under

Detaljer

Skatte. folderen 2014/2015. Oppdaterte satser finnes på skatt.no

Skatte. folderen 2014/2015. Oppdaterte satser finnes på skatt.no Skatte folderen 2014/2015 Oppdaterte satser finnes på skatt.no Ajour pr. 15/01-2015 1 - Skattesatser 2014/2015 AKSJESELSKAPER m.v. Inntektsskatt, stat 27 % 27 % Formuesskatt 0,0 % 0,0 % PERSONER Formuesskatt

Detaljer

Grant Thornton. informerer. Nr. 1/2014

Grant Thornton. informerer. Nr. 1/2014 Grant Thornton informerer Nr. 1/2014 Din samarbeidspartner innen revisjon, regnskap, skatt og rådgivning - et kunnskapshus i vekst. Den nye regjeringen har nå vært på plass noen måneder, og vi begynner

Detaljer

Sendes til klienter og forretningsforbindelser hos

Sendes til klienter og forretningsforbindelser hos Informasjon fra Revisor nr 1/2011 Sendes til klienter og forretningsforbindelser hos Revisorkompaniet Tromsø AS www.revisorkompaniet.no Innhold: Diverse frister 2011: Frister for endringer til Foretaksregisteret

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret 2011?

Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Hva blir skatten for inntektsåret 2011? Heftet gir informasjon om skatteberegningen med eksempel, skjema og tabeller for beregning av skatt og trygdeavgift Om beregning av skatten Netto for mue Enslige,

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse

Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse skatteetaten.no Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som

Detaljer

Tåler din organisasjon bokettersyn?

Tåler din organisasjon bokettersyn? Skatt og arbeidsgiveravgift For frivillige og ideelle organisasjoner Tåler din organisasjon bokettersyn? Kemneren i Bergen Dagens tema Skattebetalingsordningen i Norge Idrettslaget som arbeidsgiver Lønnsutbetalinger

Detaljer

Miniguide for. Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel

Miniguide for. Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) Januar 2011 Utenlandske næringsdrivende Norsk

Detaljer

Skatt til Svalbard trekkes med 8,0 pst. av lønn, pensjon mv. inntil 12 ganger folketrygdens grunnbeløp, og med 22,0 pst. av overskytende beløp.

Skatt til Svalbard trekkes med 8,0 pst. av lønn, pensjon mv. inntil 12 ganger folketrygdens grunnbeløp, og med 22,0 pst. av overskytende beløp. meldinger SKD 3/14 11. mars 2014 Rettsavdelingen, personskatt Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan

Detaljer

meldinger SKD 4/16, 8. mars 2016 Rettsavdelingen, personskatt

meldinger SKD 4/16, 8. mars 2016 Rettsavdelingen, personskatt meldinger SKD 4/16, 8. mars 2016 Rettsavdelingen, personskatt Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan

Detaljer

meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007

meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007 Skattedirektoratet meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen

Detaljer

Skattedirektoratets forskuddssatser for 2014 og historiske satser

Skattedirektoratets forskuddssatser for 2014 og historiske satser Skattedirektoratets forskuddssatser for 2014 og historiske satser Skattedirektoratets forskuddssatser for 2014 og historiske satser 1. Lønn 1.1. Skattedirektoratets forskuddssatser for 2014 1.1.1. Normrentesats

Detaljer

Hva blir skatten for inntektsåret

Hva blir skatten for inntektsåret Hva blir skatten for inntektsåret 2013 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 870 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte

Detaljer

Elektroniske kommunikasjonstjenester. Nye regler for elektroniske kommunikasjonstjenester fra 2014

Elektroniske kommunikasjonstjenester. Nye regler for elektroniske kommunikasjonstjenester fra 2014 Elektroniske kommunikasjonstjenester Nye regler for elektroniske kommunikasjonstjenester fra 2014 12.11.2014 Hva er elektroniske kommunikasjonstjenester EKOM er tjenester som omfatter tilgang til offentlig

Detaljer

Beskatningsregler i f.m. det å eie bolig i Frankrike!

Beskatningsregler i f.m. det å eie bolig i Frankrike! Beskatningsregler i f.m. det å eie bolig i Frankrike! Det norske Storting har i f.m. statsbudsjettet for 2010 vedtatt nye regler for formueskatt på fast eiendom. Trenden er klar: Lave norske ligningstakster

Detaljer

OPPGAVESETT 4 - LØSNINGSFORSLAG

OPPGAVESETT 4 - LØSNINGSFORSLAG 1 OSL04.doc (ajour v15) OPPGAVESETT 4 - LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 - A/S FERRO Merdiavgift = 25% av netto fakturabeløp, MAV(merverdiavgiftsvedtaket) 2 = 25/125 = 1/5 av bruttobeløpet. (Se post 1 mva = 648

Detaljer

NOTAT Ansvarlig advokat

NOTAT Ansvarlig advokat NOTAT Ansvarlig advokat Jon Vinje TIL TEKNA DATO 15. juli 2005 EMNE VEDR SKATTEREFORMEN VÅR REF. - 1. Innlending Fra 1. januar 2006 innføres det nye regler for beskatning av personlige aksjonærer (aksjonærmodellen),

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo. Sarpsborg 05.02.2016

Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo. Sarpsborg 05.02.2016 Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Sarpsborg 05.02.2016 Svar på høring - forslag om endret fastsetting av grunnlaget for korttidsytelsene Infotjenester er en rådgivningsbedrift

Detaljer

Særavtale for reiser innenlands for statens regning med satser gjeldende fra 1. januar 2014.

Særavtale for reiser innenlands for statens regning med satser gjeldende fra 1. januar 2014. Særavtale for reiser innenlands for statens regning med satser gjeldende fra 1. januar 2014. Partene ble den 24. juni 2013 enige om følgende endringer i satser for 2014 i Særavtale for reiser innenlands

Detaljer

Grant Thornton. informerer. Nr. 1/2016

Grant Thornton. informerer. Nr. 1/2016 Grant Thornton informerer Nr. 1/2016 Din samarbeidspartner innen revisjon, regnskap, skatt og rådgivning - et kunnskapshus i vekst. Grant Thornton Informerer Teknologi og fremtidens arbeidsmarked var temaet

Detaljer

Selvangivelse 2012 0400

Selvangivelse 2012 0400 Skatteetaten, Postboks 4305, 8608 Mo i Rana Pensjon Per Stredet 15 3333 Skattevig SA levert med endring Selvangivelse 2012 0400 for lønnstakere og pensjonister mv. Fødselsnummer 10 10 23 003 00 Skatteklasse

Detaljer

Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. Miniguide for. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel

Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. Miniguide for. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) MARS 2010 Utenlandske næringsdrivende Norsk

Detaljer

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Skattedirektoratet att: skd-regelforslag@skatteetaten.no Deres ref: Oslo, 29. juni 2015 Vår ref: Iman Winkelman/ 15-19374 HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Virke viser til mottatt høringsbrev og høringsnotat

Detaljer

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret

Skatteetaten. Hva blir skatten for inntektsåret Skatteetaten Hva blir skatten for inntektsåret 2014 Om beregning av skatten 2 Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 000 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat.

Detaljer

HØRINGSNOTAT FORSLAG TIL ENDRINGER VEDR BILBESKATNING

HØRINGSNOTAT FORSLAG TIL ENDRINGER VEDR BILBESKATNING HØRINGSNOTAT FORSLAG TIL ENDRINGER VEDR BILBESKATNING 1. Innledning og sammendrag... 2 2. Bakgrunn behovet for forenklinger... 3 3. Gjeldende rett... 3 3.1. Innledning... 3 3.2. Hvilke persongrupper omfattes

Detaljer

E-bok 013 BILLIGSTE BILHOLD I SMÅBEDRIFTEN. Otto Risanger

E-bok 013 BILLIGSTE BILHOLD I SMÅBEDRIFTEN. Otto Risanger E-bok 013 BILLIGSTE BILHOLD I SMÅBEDRIFTEN 2012 Otto Risanger Otto Risanger Gå til innhold BILLIGSTE BILHOLD i småbedriften R!SANGERS E-BOK 013 - DrivBedre-pakken Utgitt av R!SANGER AS Dronningensgt 22,

Detaljer

M I N I G U I D E. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner

M I N I G U I D E. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner M I N I G U I D E Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner Idrettslag og ideelle organisasjoner går ofte under benevnelsen «ikke skattepliktig». Betingelsen er at organisasjonen «ikke har erverv

Detaljer

ABAX AS. Seminar Bergen 24.03.2015

ABAX AS. Seminar Bergen 24.03.2015 ABAX AS Seminar Bergen 24.03.2015 OM ABAX Etablert 1999 (ETS AS) Restrukturert i 2009, sterk vekst over de siste fire år Skandinavias ledende leverandør av elektroniske kjørebøker Omsetning 2014: ca 240

Detaljer

Oppland Revisjon & Rådgivning AS

Oppland Revisjon & Rådgivning AS Oppland Revisjon & Rådgivning AS AKTUELLE SKATTE - OG AVGIFTSSATSER 2011 (Guiden er ájour per 20. september 2011) Fåberggata 128, 2615 LILLEHAMMER Johan Nygårdsgate 17B, 2670 OTTA www.orr.no STATENS REISEREGULATIV

Detaljer

NOU 1985:5. side 1 av 5

NOU 1985:5. side 1 av 5 Dokumenttype NOU 1985:5 Dokumentdato Tittel Skattlegging av diettgodtgjørelser Utvalgsleder Fagereng Jens Kapittel 1.3 UTVALGETS ARBEID OG KONKLUSJONER Utvalgets oppgave har vært å foreta en vurdering

Detaljer

Oppland Revisjon & Rådgivning AS

Oppland Revisjon & Rådgivning AS Oppland Revisjon & Rådgivning AS AKTUELLE SKATTE - OG AVGIFTSSATSER 2012 (Guiden er ájour per 25. august 2012) Fåberggata 128, 2615 LILLEHAMMER Veksthuset, Skansen 7, 2670 OTTA www.orr.no 1 STATENS REISEREGULATIV

Detaljer

Om skatt, skattekort og selvangivelse

Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse skatteetaten.no Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som

Detaljer

Aldri har det vært mer lønnsomt for ungdom å jobbe

Aldri har det vært mer lønnsomt for ungdom å jobbe Aldri har det vært mer lønnsomt for ungdom å jobbe Med de skattesatsene som er vedtatt for 2015, kan ungdom født i 2002 eller tidligere tjene over 70.00oner uten å betale skatt. Og i tillegg få en pensjonsbonus

Detaljer

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter

Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter Skatt ved eierskifte og generasjonsskifter i bedrifter 1 Hvilke skatte- og avgiftsforhold er særlig viktige ved generasjonsskifte og salg av bedrift? BDO AS, v/statsautorisert revisor Dag Ramsberg dag.ramsberg@bdo.no

Detaljer

Redusert netto utbetalt uførepensjon

Redusert netto utbetalt uførepensjon Redusert netto utbetalt uførepensjon Ytterligere et viktig steg i pensjonsreformen ble gjennomført ved nyttår, da den nye uføretrygden tok over for den gamle uførepensjonen i folketrygden. Hovedhensikten

Detaljer

Selvangivelse 2011 for lønnstakere og pensjonister mv.

Selvangivelse 2011 for lønnstakere og pensjonister mv. Skatteetaten, Postboks 4305, 8608 Mo i Rana Selvangivelse 2011 for lønnstakere og pensjonister mv 0301 Christiansen Tor Hermod Kløfterhagen 44 1067 Oslo Fødselsnummer Skatteklasse 1 Guidelines to the tax

Detaljer

Grant Thornton. informerer. Nr. 3/2010

Grant Thornton. informerer. Nr. 3/2010 Grant Thornton informerer Nr. 3/2010 Din samarbeidspartner innen revisjon, skatt og rådgivning - et kunnskapshus i vekst. Grant Thornton Informerer I forrige nummers leder omtalte vi den senere tids internasjonale

Detaljer

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2015

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2015 skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2015 Her finner du en forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere med midlertidig

Detaljer

M I N I G U I D E. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner

M I N I G U I D E. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner M I N I G U I D E Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner Denne miniguiden gir en kort innføring i pliktene til idrettslag og ideelle organisasjoner på lønnsområdet. Les mer Du finner mer detaljert

Detaljer

Aktuelle skatte- og avgiftssatser

Aktuelle skatte- og avgiftssatser 2015 Aktuelle skatte- og avgiftssatser Ajour pr. 10.02.2015 STATENS REISEREGULATIV Beløp Bilgodtgjørelse per km F.o.m. 01.01.14 F.o.m. 01.01.15 Inntil 10.000 km i året (år 2011: 9.000 km), innenlands og

Detaljer

Oppland Revisjon & Rådgivning AS

Oppland Revisjon & Rådgivning AS Oppland Revisjon & Rådgivning AS AKTUELLE SKATTE - OG AVGIFTSSATSER 2011-2012 (Guiden er ájour per 20. deseember 2011) Fåberggata 128, 2615 LILLEHAMMER Veksthuset, Skansen 7, 2670 OTTA www.orr.no STATENS

Detaljer

Pendler du til Norge fra utlandet?

Pendler du til Norge fra utlandet? Pendler du til Norge fra utlandet? Tips til riktig beregning av fradrag for merkostnader til kost, losji og besøksreiser ved arbeidsopphold utenfor hjemmet for inntektsåret 2014. Skatteetaten vil i dette

Detaljer

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere Saksnr. 13/2642 06.06.2013 Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere 1 1 Innledning og sammendrag Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere

Detaljer

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Inntekt, skatt og overføringer 21 Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Sigrun Kristoffersen 2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet Skattereformen i 1992 medførte blant annet at skattesatsene ble senket

Detaljer