PRESTRUD BARNEHAGE ÅRSPLAN PRESTRUD BARNEHAGE ÅRSPLAN

Transkript

1 PRESTRUD BARNEHAGE ÅRSPLAN

2 Prestrud barnehage eies og drives av Hamar kommune. Alle barnehagene i Hamar har en felles visjon: SAMMEN SKAPER VI GODE ØYEBLIKK. Barnehagene er pålagt å utarbeide en årsplan ifølge lov om barnehager. Årsplanen skal gi informasjon om barnehagen, og en oversikt over den pedagogiske virksomheten gjennom hele året. Årsplanen er også et viktig arbeidsdokument for personalet. Prestrud barnehage ble bygget i Barnehagen ligger usjenert og fredelig inntil Prestrudskogen på Hamar vest. Nærområdet har meget variert bebyggelse, skoler og fine turområder som Mjøsstranda og Furuberget i gangavstand. Barnehagen har to avdelinger: Pondus med 18 barn i alderen 3-5 år. Julius med 9 barn i alderen 1-3 år. Åpningstid: Barnehagens adresse: Jønsrudvn. 10 postboks Hamar Telefonnummer: Kontoret: Personalrommet: Mobil Pondus: Mobil Julius: Barnehagen har trivelige lokaler. Hver avdeling har stort areal med garderobe og plass til lek, bordaktiviteter, lesekrok med mer. Og sammen disponeres et stort fellesrom som vi kaller Salen. Her er det en fin dukkekrok, god plass til å bygge togbane, lek med store biler, lage hytter og duplolek. Salen har ribbevegg med madrasser, utstyr til balanselek og hinderløype og gode muligheter for barna å utfolde seg fysisk. Til hver avdeling er det også mindre rom, Pondus har bibliotek og Julius har puterom. Alle barna i barnehagen bruker hele innearealet aktivt sammen. Høsten 2014 fikk barnehagen nytt uteområde/lekeplass. Uteområdet gir nå store muligheter for variert lek og aktiviteter, bare fantasien setter grenser for mulighetene! En del er naturtomt, den andre mer tradisjonell lekeplass. Her stimuleres barna til utvikling og lek. I samarbeid med Hamar Naturskole og Jønsrudløkka barnehage har vi ryddet og laget gapahuk, eventyrsted, labyrint, fugle- og insektskassesti i nærskogen. Dette brukes aktivt gjennom året. 2

3 Personalet: Styrer: Ingrid Steigen Hellerud (mobil ) Stedfortreder for styrer: Ingvild Madsen (mobil: ) Pondus: Pedagogisk leder: Grete Flagstad 100% Fag arbeider: Anita Ihrstad Johansen 50% Assistenter: Eva-Britt Junge Bjøntegård 90% Britt Mosnesset 50% Integrerings ressurs: Grete Hansen, 10 timer i uken fordelt på onsdag og torsdag. Julius: Pedagogisk leder: Ingvild Madsen 80% Anne Rønning 10% Assistenter: Unni Ryberg 100% Anne M. Brenden 100% Eva-Britt Junge Bjøntegård 10% Rengjøringsassistent: Marianne Hågensen Vaktmester: Arve Holst 3

4 Foreldresamarbeid Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.(barnehagelovens 1 Formål) Samarbeid mellom barnehagepersonalet og foreldrene er en svært viktig del av barnehagens arbeid. Vi legger vekt på at barna skal oppleve helhet, balanse og sammenheng i tilværelsen, og vi ser det som viktig å opprette god forbindelse mellom hjem og barnehage. Grunnlaget for et godt samarbeid er gjensidig respekt og trygghet i forhold til hverandre. Skal barna bli trygge i barnehagen, må foreldrene være sikre på at barna har det bra her hos oss. Det er viktig med en åpen tone, dialog og samarbeid mellom foreldre og personale. Foreldrene har en spesiell kompetanse som er viktig for oss: Foreldrene kjenner barna best Foreldrene har verdifulle synspunkter på samarbeidet og meninger om hva barnet bør få av kunnskaper, holdninger og ferdigheter. Foreldrene kan gi viktig informasjon om barnets behov og interesser. Barnehagens kompetanse og oppgave i forhold til samarbeidet: Vet hvordan barnet fungerer i barnehagen som enkeltmenneske og gruppemedlem. Vet mye om barns utvikling og behov generelt. Respekterer at foreldrene har hovedansvaret for oppdragelsen av sitt barn, men er oss bevisst sin oppgave som medansvarlige. Det er først og fremst den daglige kontakten som er viktig. Den gjensidige informasjonsdelingen gir foreldrene og personalet best mulighet til å møte barna på en så god måte som mulig gjennom dagen. Andre arenaer for foreldresamarbeid: Foreldresamtaler: Det blir tilbudt to samtaler hvert år. Ved behov har vi flere/færre. I disse samtalene er det barnets utvikling, trivsel og lek som står i fokus. Avklare forventninger fra foreldrene og barnehagen er og tema. Foreldremøte: dette arrangeres hver høst. Her formidler barnehagen mye viktig informasjon om barnehagen og dette barnehageåret. Foreldreråd: Alle foreldre utgjør barnehagens foreldreråd. På høstens foreldremøte velges to representanter og to varamedlemmer som sammen med styrer og to fra personalet utgjør barnehagens samarbeidsutvalg (SAU). De viktigste oppgavene har de siste årene vært: lysfest/juleverksted, dugnad og ansvar for 17.maifanen. Det blir 4

5 holdt 1-2 møter i året, det er styrer som kaller inn til møter. SAU er foreldrenes talerør. avsatt til dette. Kommunen har satt av følgende dager. Disse dagene er barnehagen stengt: Barnehagens forventninger til foreldrene: At dere leser og følger opp det som står i årsplan, månedsplaner og ukeplaner. Gir oss beskjed om andre enn dere skal hente barnet. Gir oss beskjed dersom barnet ikke kommer i barnehagen ved fri eller sykdom. At dere sørger for nok skift og klær etter årstid og vær. Foreldrene kan forvente dette av oss: 13., 14. og 15. august 14. november 2. januar 15. mai At barnet føler omsorg og trygghet i barnehagen. At dere blir møtt med respekt. At personalet tilstreber en god dialog med dere. At ditt barn blir sett, får dekket sine behov og får utfordringer utfra sitt ståsted. Planleggingsdager i barnehageåret : Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. (s.47 i Rammeplan for barnehagen). For å kunne gjøre dette må personalet ha tid til å snakke sammen, planlegge og reflektere over egen praksis. Dette er ikke mulig å få til gjennom en vanlig barnehagedag sammen med barna. Derfor trenger personalet dager kun 5

6 Sykdom Når barnet er sykt, er det viktig å gå ut fra barnets behov. I en gruppe med barn er det stor aktivitet og mange barn som ønsker personalets oppmerksomhet. Barnet kan være i barnehagen når det er så opplagt at det orker å delta i de vanlige rutinene og aktivitetene ute som inne. Mange ganger kan et barn være aktivt hjemme, men orker allikevel ikke være med i leken i barnehagen. Et sykt barn trenger tilstrekkelig hvile og ro lenge nok for å øke kroppens evne til å helbrede seg selv. Barn kan ikke tvinges til hvile og ro, men arbeidsdagen i barnehagen gir definitivt ikke mulighet for hvile og ro. Mat Barnehagen har to fulle matdager i uken, onsdag og fredag. Da trenger ikke barnet ha med noen mat, barnehagen ordner frokost, formiddagsmat og ettermiddagsmat. Vi varierer mellom varmmat og brødmat. Vi legger vekt på et sunt kosthold med grove og ofte hjemmebakte rundstykker/brød, og varm mat som supper, fisk, grønnsaker osv. Frem til nyttår vil vi ha brød på onsdager og varmmat på fredager, så bytter vi over nyttår. Frokost den dagen vi har brødmat vil være havregrøt. Resten av uken må barna ha med matpakke med tilstrekkelig mat og en frukt/grønnsak hver dag. Vi har god tradisjon og erfaring med å dele frukt/grønnsaker til felles fruktfat. Da får barna smake mye ulik frukt, de må dele og spørre høflig om mer osv. Bursdagsfeiring Dette er en dag da bursdagsbarnet er fokus! Barnehagen står for feiringen, dere foreldre trenger ikke ha med noe spesielt denne dagen. Barnet får velge mellom is, popkorn og fruktsalat etter formiddagsmaten. På formiddagen får bursdagsbarnet på Pondus velge dagens aktivitet, her blir det fire aktiviteter å velge mellom som disco, maling, hinderløype eller lese bok. Bursdagsbarnet får krone, sitte i bursdagstolen med kappe og krone, spesielt fokus og oppmerksomhet i samling. Klær: Det er en del praktiske ting som må fungere for at barnehagedagen skal blir best mulig. En slik ting er klær: dere foreldre må sørge for at barnet har klær etter årstid og nok skiftetøy i barnehagen. Legg klærne på plass i skapet, jo mindre vi trenger å lete jo raskere kommer ditt barn ut. Skittent tøy må tas med hjem for vask, også av hensyn til personalet som må hjelpe med påkladningen. Merk de klærne mange kan ha like av (spesielt votter) og alt utetøy. NB ta med nett til å frakte møkkete klær hjem, dere får ikke poser av barnehagen pga miljøhensyn. 6

7 Vår pedagogiske platform: Kvaliteten på barnehagetilbudet skal bidra til å gi barna en god og trygg barndom. Det skal også sørge for at barnet utvikler sin basiskompetanse. Med det som utgangspunkt skal barnehagen se omsorg og oppdragelse, lek, læring, sosial- og språklig kompetanse i sammenheng. (se Rammeplan for barnehage.) LEK Styrt av barnet selv, gir glede. Lærer om seg selv og andre. Viktig med gode voksne rollemodeller og veiledere. Leken kjennetegnes ved at den er en frivillig, gledefull, spontan og en skapende prosess styrt av barnet selv. Å leke gir overskudd og livsglede! Leken er på liksom og den ligger utenfor det vi oppfatter som den virkelige verden. Lysten til å leke er indremotivert, og barnet har selv kontroll over sin medvirkning i leken. I leken kan barnet glemme seg selv og gå ut av virkelighetsverden og inn lekeverden hvor opplevelsen og aktiviteten i seg selv gir mening. Det som er så fint med leken er at den ikke bare er barnets naturlige væremåte, men at den også fremmer barnets utvikling på alle områder. I leken lærer barnet om seg selv og andre, om fantasi, språk, her bearbeides opplevelser og barnet utvikler empati. Alle barnets utviklingsområder blir stimulert og fremmet gjennom leken. Det er viktig at de voksne, der det trengs, går inn i leken på barnas premisser og gir den næring til videre vekst, for så å trekke seg ut når leken er godt i gang. Personalet har en viktig oppgave med å anerkjenne barnet i leken, være en støttespiller, sette ord på det som skjer om nødvendig og spiller en viktig rolle som observatør. De voksne må kunne se og være i forkant for å kunne hjelpe barna videre i leken. Her er det også viktig å presisere hvor viktig det er å respektere barnas lek bl.a. å stoppe og lytte til leken før vi går inn og veileder eller setter grenser. Vi i Prestrud barnehage er meget opptatt av at alle barn skal føle tilhørighet, trygghet og trivsel i en lekegruppe. Her legges grunnlaget for barns vennskap med hverandre. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel i barnehagen. Alle trenger en liten venn, Og hvis du ikke har en Bør du skaffe deg en For gode venner er godt å ha Om du er lei deg eller du er glad! 7

8 SPRÅK Grunnlag for all læring og sosialisering. Lesegrupper: barna utvikler et rikere språk. Bevisst bruk av rutinesituasjoner til de gode samtalene. Sosial handlingsdyktighet og kommunikasjonsevne henger uløselig sammen. Å støtte barns tilegnelse av språk er en av barnehagens kjerneoppgaver. God språkkompetanse er avgjørende for barnets liv her og nå og for barnets muligheter i fremtiden. Språket er et viktig kommunikasjonsmiddel, men også et redskap for tankene, uttrykk for egne tanker, meninger og følelser. Språklige ferdigheter er av stor betydning for barnas trivsel og følelse av mestring i hverdagen. Barn med solid språklig kompetanse vil ha gode forutsetninger for samspill med andre, deltakelse i lek, vennskap og læring. Gode språkferdigheter er også avgjørende for senere mestring og læring i skolen. selv velger å bli lest for, enten fordi de ikke forstår eller ikke har erfart gleden ved bøker tidligere. Ved å sette opp alle barna i grupper og velge bøker ut fra modenhet og interesser, kvalitetssikrer vi at alle barna blir lest for. Årsaken til at det å bli lest for er så viktig er fordi barna utvikler et rikt språk gjennom samtale om opplevelser, tanker og følelser med utgangspunkt i en bok. En annen viktig del av det språklige samspillet i barnehagen er knyttet til den uformelle læringen i hverdagen, gjennom lek og sosialt samspill. Det at vi aktivt utnytter alle muligheter til samtale, forklaring, spørsmål, undring, sang og lek gjennom dagen er grunnleggende for barnas språk- og begrepsutvikling. Som i garderoben, rundt matbordet, ved bleieskift osv der de voksne bevisst bruker språket til å sette ord på og få i gang eller opprettholde samtaler om hva vi spiser, hva de ulike klesplaggene eller kroppsdelene heter er viktig. Språkstimulering i barnehagen foregår både i planlagte aktiviteter som samlingsstund og lesegrupper. Vi har sett hvor verdifullt det er å sette språkgrupper, det å lese for en liten gruppe barn, i et system. Vi leser mye i barnehagen, men det er ofte tilfeldig hvilke barn som velger å være med å lese. Det kan være barn som aldri 8

9 SOSIAL KOMPETANSE Å lære seg å få en venn, holde på en venn og være en venn. Noe av det viktigste barna skal ha med seg fra barnehagen er å mestre samspill med andre. Sosial kompetanse består av et sett ferdigheter som naturlig inngår i en helhet i barnas samspill, som selvfølelse, empati, prososial atferd, selvhevdelse og selvkontroll. Barnehagen er en meget viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Det er gjennom samspillet med andre en først og fremst får bekreftet sin verdi som menneske. Gjennom daglige situasjoner vil barna gjøre en mengde erfaringer i samspill med andre: å hjelpe, ta hensyn, trøste, lytte, forhandle, le sammen, føle fellesskap, takle konflikter, å gi eller få tilbakemeldinger på egen eller andres adferd, og lære mye om seg selv i samspill med andre. Det å lære at rettferdighet ikke er det samme som at alle blir behandlet likt. Barn lærer i samspill med voksne og barn rundt seg. Kvaliteten på samspillet mellom barnet og de andre legger premissene for hva barnet lærer om seg selv, de andre og verden. Barn har en iboende vilje og lyst til å forstå verden. Men barn er også sårbare, uerfarne og trenger hjelp og støtte. Det gir de voksne et flersidig ansvar; å møte både sårbarheten og det å utfordre barnas kompetente handlinger på en ydmyk, omsorgsfull og tydelig måte. FOREBYGGE MOBBING: I barnehagen blir barna utfordret gjennom samhandling i det å kunne mestre balansen mellom selvhevdelse og det å se andres behov. Sosial kompetanse er grunnlaget for å motvirke diskriminering og mobbing. At barna blir møtt av kompetente, varme og tilstedeværende voksne er en forutsetning for barns trivsel i barnehagen. Barna skal oppleve et de blir sett, hørt og bekreftet. At personalet anerkjenner og hjelper til å sette ord på barnas opplevelser i møtet med andre bidrar til å skape et trygt og godt psykososialt miljø som hindrer at uheldige mønstre utvikler seg. Det betyr at vi skal støtte og ta hensyn til enkeltbarnet i tillegg til at vi skaper et trygt og samtidig utfordrende sted for vennskap og aktiv deltakelse i fellesskapet. Dere foreldre kan hjelpe barnhagen med dette arbeidet i form av god dialog og å støtte de relasjonene barnet ditt har dannet seg i barnehagen. 9

10 LIKESTILLING Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk (Rammeplan for barnehagen s. 2) I forhold til likestilling er de voksnes holdninger viktig. Hva gir vi oppmerksomhet på og hvordan gir vi oppmerksomhet til gutter og jenter i garderoben, rundt matbordet, ute og inne? At man kan møte barnet som kommer til barnehagen med Så flott at du kommer i stedet for Så fin kjole du har på i dag. Hvordan vi voksne møter barnas uttrykk gjennom kropp, språk, følelser og sosiale relasjoner har betydning for deres læring. Og da blir det viktig for oss voksne å reflektere rundt: Hva lærer barna i vår barnehage om hvem de er og ikke minst hvem de kan bli? Det er ikke er mål i likestillingsarbeidet at jenter og gutter skal bli like, men at alle barn får like muligheter til å utvikle seg og trives. Vi skal motivere barna til å utforske og ta i bruk alle de mulighetene til aktiviteter som ligger i barnehagen, og anerkjenne de valgene barna tar. DAGSRYTMEN Dagsrytmen er et av våre viktigste pedagogiske virkemidler. Vi bruker dagsrytmen bevisst i forhold til å skape trygge rammer for det enkelte barnet. Her prøver vi å tilrettelegge dagen best mulig utfra avdelingens eller hver gruppes behov. Det å få oversikt over dagen for barnet gir sammenheng og forutsigbarhet. At vi rydder, så vasker hender, så samling osv, til omtrent samme tid og nesten hver dag, det gir barna trygghet og oversikt. Det å ha god tid til hver aktivitet, både hverdagsktivitetene som mat og påkledning, leken og andre aktiviteter er viktig. Måltid, påkledning og bleieskift er eksempler på dagligdagse situasjoner i barnehagen der det ligger potensial for glede, samspill og læring. Kl : lek Kl : frokost for de som ønsker det. Kl : lek, planlagte aktiviteter, tur, samling med mer. Kl : formiddagsmat Kl :lek ute/soving for de små Kl : ettermiddagsmat Kl lek (inne/ute) 10

11 Barnehageåret I Rammeplan for barnehagen er det beskrevet 7 fagområder som sammen med lek, omsorg og læring skal ligge til grunn for all aktivitet i barnehagen. Vår arbeidsmåte er tverrfaglig, og derfor vil de sju fagområdene sjelden eller aldri opptre isolert. Hvert år velger personalet noen fagområder vi skal jobbe spesielt mye med, og disse vil gå som en rød tråd gjennom hele året. Dette året blir tema: KROPPEN ER TOPPEN : Kroppen og motoriske utfordring. KROPP-BEVEGELSE-HELSE: Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer. (Rammeplan s.35). Barn er aktive og de uttrykker seg gjennom kroppen. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper. Godt kosthold og veksling mellom aktivitet og hvile, er viktig for å utvikle en sunn kropp. Gjennom dette året skal barna skaffe seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer. De skal utvikle kroppsbeherskelse, grov- og finmotorikk, rytme og motorisk følsomhet. De skal få kunnskap om kroppen sin og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold. Vi vil gå mye turer i perioder, spesielt høst og vår/sommer. Turer i nærmiljøet og i skogen gir barna varierte kroppslige utfordringer. Vi skal ferdes i ulendt terreng, lage hinderløyper med det vi finner i naturen, utfordre barna til å gå langt og kjenne på kroppens signaler, som gleden ved å løpe fort og det å bli sliten. Det er også mye god sosial læring på tur, som å ta hensyn og vare på hverandre, mye fin rollelek, fine samtaler under gåturen osv. Vi disponerer gymsalen på Prestrud skole en formiddag i uken. Dette er en gylden anledning til å stimulere kroppsbeherskelsen og de motoriske egenskapene til barna, samtidig som det gir gode samspillserfaringer. Vi går gjerne sammen hele barnehagen eller i mindre grupper. Fra senhøsten og gjennom vinteren kan Stjerneklubben på Pondusene gå til Storhamar ishall en formiddag i uken, slik at de store kan gå på skøyter. 11

12 NATUR MILJØ-TEKNIKK Vi ønsker å gi barna enkle kunnskaper om og erfaringer med naturens mangfold. Gjennom turer, samlinger, observasjon og eksperimentering vil vi vise barna en del naturfenomener som at vann blir til is, og at snø som smelter faktisk er vann. Barnehagen er nærmest omkranset av en liten skog. Her er det et yrende fugleliv og et mangfold av trær, busker, blomster osv. Denne skogen vil vi bruke mye, og gjennom praktiske aktiviteter og utforskende arbeidsmetoder skal barna få kunnskaper og forståelse for naturens mangfold, av samspillet i naturen og det å ta vare på den. Vi skal gå på oppdagelsesturer, plukke søppel, blomster og mye mer. Gjennom forrige barnehageår var vi fadderbarnehage for naturskolen og har sammen med Jønsrudløkka barnehage tatt tak i skogen vår : ryddet, laget gapahuk, eventyrsted, labyrint, fugle- og insektskassesti med mer. Dette skal vi selvfølgelig bruke mye i året som kommer! KOMMUNIKASJON-SPRÅK-TEKST Barnehagen skal sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. KUNST-KULTUR-KREATIVITET Gjennom ulike formingsaktiviteter (tegning, maling, trolldeig, klippe, lime osv) skal barna få utrykke seg kreativt. Kreativitet og skaperglede kommer også frem gjennom dans, drama og musikk. Vi skal ha samlinger, samtalegrupper og sangstunder der barna aktivt får utrykke seg overfor andre, lære mye sanger/sangleker, kjenne tilhørighet og gleden ved å gjøre noe i fellesskap med mer. 12

13 ANTALL-ROM-FORM Barna skal få utfordringer, kjennskap og erfaringer med tall og geometriske former. Vi skal bidra til at de opplever glede over å utforske og leke. Vi har materiell, leker og spill som oppfordrer både barn og voksne til å eksperimentere, sortere og sammenligne. Gjennom planlagte og spontane aktiviteter, og ikke minst gjennom barnas eget initiativ vil vi stimulere interessen og nysgjerrigheten omkring antall, rom og form. kjennskap til de kristne høytider og tradisjoner. Vi er en flerkulturell barnehage, og ønsker at barna skal få innblikk i de kulturer og religioner som er representert i barnehagen ved og bl.a. markere visse merkedager, samtaler, lære enkle ord og sanger fra de ulike land og kulturer med mer. NÆRMILJØ-SAMFUNN Barna skal bli kjent med barnehagens nærmiljø gjennom turer. Furuberget og Mjøsstranda vil bli brukt. Turer til biblioteket, kunstutstillinger og teaterturer er naturlige i denne sammenheng, og blir prioritert om det er mulig. Vår tradisjon med å besøke Prestrudsenteret hver andre måned vil vi fortsette med og Kløverenga får besøk av oss på Luciadagen og av Stjerneklubben på Nissefesten. ETIKK-RELIGION-FILOSOFI I vår barnehage skal vi skape rom for opplevelse, undring, ettertanke og gode samtaler. Dette vil bl. a. foregå gjennom hverdagslige gjøremål, i samling, under måltidene eller planlagte språkgrupper. Barna skal få kjennskap til de etiske normene som har blitt til på bakgrunn av den kristne tro og tradisjon og humanistiske verdier. Dette er både verdier forankret i vårt daglige arbeid, som medmenneskelighet, likeverd og respekt. Og gjennom å gi barna 13

14 PONDUS STJERNEKLUBBEN Barn i stjerneklubben i år: Amanda, Joakim, Jacob, Helene, Madeleine, Lorik, Nadia og Iselin. Grete har det pedagogiske hovedansvaret for stjerneklubben. I år skal resten av personalet få bidra med varierte emner de brenner for i avgrensede perioder gjennom året. Dette får dere en periodeplan på til høsten. Eksempler på emner: fortsettelsesbok, trafikk, teater/sommerfest, skoleforberedende aktiviteter som bokstaver, tall. Stjerneklubben får utdelt informasjon utarbeidet av kommunen Lek og læring i skoleforberedende aktiviteter. Klubben starter opp i begynnelsen av september. Avdeling PONDUS (3-6 ÅR) Dette er vårt fokus gjennom arbeidet med barna: Omsorg og trygghet Fysiske utfordringer Utvikle barnas selvstendighet Den gode samtalen, samtale og filosofere over mangt og meget Utforske naturen (Furuberget og Mjøsstranda) Få en god overgang barnehage skole Stimulere nysgjerrighet for tall og matematiske begreper. Lek med ord, rim og regler Sist men ikke minst le og ha det gøy sammen (gode øyeblikk) Første prioritet er at barna skal føle at vi er der for dem, at vi har tid til å lytte og se det enkelte barns behov i hverdagen. Vi skal være forutsigbare voksne som barna ofte henvender seg til. På Pondus vil uken inneholde mye fysiske aktiviteter som innelek på 14

15 salen og puterommet, utelek i barnehagen, skøyter, turer og bruk av skogen. Varierte impulser stimulerer barna til forskjellige måter å bruke kroppen på. Det vil bli lagt vekt på å mestre og å opparbeide seg selvtillit i forhold til nivået hvert enkelt barn er på og strekke seg mot nye utfordringer. Å kunne mestre kroppen sin vil være positivt for språk og sosiale relasjoner. Vi vektlegger også å kunne stimulere til og videreføre gode samtaler. Samtaler hvor vi tar oss tid og lar barnet ha føringen, de voksne lytter og bidrar til å føre samtalen videre. Vi skal ha dialoger hvor barnet føler seg likeverdige og respektert, både i forhold til hva vi sier og hvordan vi sier ting. Fantasien blir stimulert og barna får lov til å bevege seg over i filosofiens verden. Matbordet er en fin, daglig arena for samtaler. Å bli lest for og bli glad i bøker gir barna et videre perspektiv og evnen til å bli kjent i nye verdener. Bøker er også viktig for en god språkutvikling. Vi holder på med rim, regler og ord; lære, tøyse og gi dem utrykk via ulike formingsaktiviteter. Vi ønsker å vise barna de mulighetene som ordene åpner, og dermed legge et godt grunnlag for leseglede og kreativitet i forhold til skriving når de begynner på skolen. Pondusbarna født Telefonnr: fyll inn selv Amanda Hemb Fjeldstad Joakim Tveide Roseth Jacob Alexander Busterud Helene Sveum Nessmo Madeleine Wethammer Lorik Nydal Dibrani Nadia Gabrielle Binda Iselin Tollan Simensen Selin Bardakci Emilie Myhre Olsen Haakon Fjellheim Morstad Theo Fohlström Theo Leander B. S. Heidenstrøm Mari Schytte Grinden Lavrans Sande Jonathan Bjørgeli Martinsen Eva Eliza Hagen

16 PERIODEBESTEMT INNHOLD PÅ PONDUS BARNEHAGEÅRET MÅNED TEMA INNHOLD MÅL HANDLINGSMÅL AUGUST Tillvenning: ta imot og bli kjent med de nye barn og familiene deres Kroppen min Små og store blir kjent med hverandre. Leke sammen Klare grenser og rutiner Navnesanger i samlingene Sangleker og hinderløpe Mye aktiv lek ute med de voksen som gode rollemodeller Tegne seg selv Alle skal føle tilhørighet, glede og trygghet ved å være her. Alle foreldre og barn skal føle at de blir tatt godt i mot og vare på i barnehagen Bli kjent med egen kropp og navn på ulike kroppsdeler. Oppleve glede og mestring ved å bruke kroppen i aktivitet. Uteforeldrekaffe i gapahuken onsdag 27.august SEPTEMBER Høsten og endringene i naturen. Grønnsaker, frukt og bær. Kroppen vår ute og inne Plukke/høste bær og frukt. Lage grønnsakstrykk Synge høstsanger. Gi barna enkel kunnskap om hva som er bra å spise for kroppen. Tenner: hva er viktig for å ha sunne tenner? Turer Gymsal Gå turer i skogen vår. At barna får en forståelse av naturens gang, og at mye av det som vokser i naturen blir til mat (bær, frukt og grønnsaker). Kreativ bruk av uteområdet og skogen slik at barna utvikler sin motorikk og finner glede i å bevege seg ute. At barna får enkle kunnskaper om hva som er et variert og sunt kosthold, både for kroppen og tennene. Grønnsakssuppefest for alle barna i barnehagen. Tannlegebesøk Fotografering 16

17 MÅNED TEMA INNHOLD MÅL HANDLINGSMÅL Inne: veving, sying, tegning, Styrke og utvikle barnas OKTOBER Kroppen i bruk maling, klipping osv med det finmotorikk Høstfest med inne og ute vi finner i naturen som materialer. Oppøve utholdenhet og konsentrasjon. foreldre og søsken 24. oktober. Ute: turer, lek i skogen, gymsal med mer. Gi barna en grunnleggende holdning om at vi må ta vare på Miljøvern Plukke søppel og gå til miljøstasjonen med søppel til gjennvinning naturen. NOVEMBER Hvilepuls Lesing Lesing Lydbøker Hvilestund Massasje det å ta på noen og å selv bli tatt på. Bli kjent med kroppens hvilepuls, kjenne på hjerteslagene. Stimulere og videreutvikle evnen å lytte. At barna utvikler et rikt språk gjennom samtale om opplevelser, tanker og følelser med utgangspunkt i en historie, en sang, rim/regler osv. Kose/SPA dag 25. november 17

18 MÅNED TEMA INNHOLD MÅL HANDLINGSMÅL DESEMBER Advent og Julefeiring. Lucia. Nisser. Tenne lys, åpne julekalender Juleforberedelser; lage julepynt, julekaker, julegaver Samtaler, bøker og sanger Bake til Lucia fest, besøk på Kløverenga Kirkebesøk Nissefest, de store besøker Prestrudsenteret før grøten. Oppleve spenning og forventning knyttet til adventstiden. Få kunnskap om julens budskap. Ta vare på tradisjoner og samarbeide om felles mål. Kirkebesøk Stjerneklubben skal på Lussi : Luciafeiring: Nissefest:

19 MÅNED TEMA INNHOLD MÅL HANDLINGSMÅL Lage oss selv i stort Kroppsbevissthet, mestring, Kroppen-fest : bl. JANUAR Kroppen- ute på format. sansestimulering. a. med er vi ulike med inni er vi like Lage fot- og håndavtrykk som vi henger i taket. Skape bevissthet om kroppen, hva sitter hvor og hvorfor ansiktsmaling og dans Fryser kroppskunst av trenger vi hjerte, skjelett osv. 21. januar Nawal, fadderbarnet vann og maling, som hjerter, hender med mer. Skape en forståelse for menneskeverd, likeverd og Besteforeldrekveldsmat vårt. Leser bøker og ser på nestekjærlighet. bilder av hvor ulike vi mennesker er, men at alle er like inni. Snakker om menneskeverd, respekt for ulikheter med mer. Å belyse ulikhetene og det som er felles som grunnlag for forståelse og innsikt. 27. januar FEBRUAR Vinteraktiviteter og snølek. Snølek Med de voksne som gode rollemodeller skal barn utforske skogen med snø, gå på ski, ake med mer. Jobbe med kroppsbevissthet: det er sunt for kroppen å presse seg, da blir den sterkere. Samtale og lese bøker om tema i samling. Samefolkets uke uke 6 19 Utvikle og stimulere barnas grovmotorikk. At barna kjenner på gleden ved å bevege seg, og at kroppen fungerer. Mestringsopplevelser i forhold til å bruke kroppen ute i snøen. At barna kjenner på det å bli sliten og å presse kroppen. Gleden ved å leke ute i snøen sammen. Få enkel forståelse og kunnskap om snø is vann. Lære mer om samen, kultur og tradisjoner. 6. februar: samefolkets dag 11. februar: karneval 13.februar: fastelaven PM i slutten av måneden, ser an snø og vær.

20 MÅNED TEMA INNHOLD MÅL HANDLINGSMÅL Første to ukene lager vi Vi utfordrer og stimulerer MARS Salen = gymsal salen om til gymsal: barns grovmotorikk og Kroppen-fest : hinderløype, klarte i kroppsbeherskelse. bl.a. med ribbevegg, balanse og mye At barna får ansiktsmaling og påske mer. mestringsopplevelser med bruk dans 10.3 av egen kropp. To siste ukene: vi forbereder oss til påske. At barna får enkel kunnskap om hva påsken er. Utvikler finmotorikk, utforlder seg kreativt gjennom ulike formingsaktiviteter knyttet til påsken. Påskefrokost 27. mars APRIL Uteleker Gå på tur. Natur miljø. Vi jobber med å overføre barnkultur: sisten, gjemsel, hoppe tau og strikk, Alle mine duer, Titten på hjørne, Rødt lys med mer. Vi bruker nærmiljøets muligheter for turer aktivt hele måneden. Vi plukker søppel, går til miljøstasjon og snakker om hvor viktig det er å ta vare på naturen. Stimulerer og utvikler grovmotorikk, samarbeidsevne, oppmerksomhet gjennom ulike uteleker. Gleden ved å gjøre noe sammen, både leke og gå på tur. At vi bruker skogen vår aktivt. Gir barna enkle kunnskaper om en bærekraftig utvikling, ta vare på miljøet og hva vi kan gjøre (som å plukke søppel, kildesortere med mer.) Skogsfest 21/4 natursti, samling og vi tar med matpakkene. 20

21 MÅNED TEMA INNHOLD MÅL HANDLINGSMÅL Mye utetid Utelek: i barnehagen, Kroppsbevissthet Vi øver til 17.mai: vi MAI nærskogen eller på tur. Motoriske ferdigheter går i tog og spiser 17. mai Friidrettsdag Kjenne på kroppens signaler, å is fredag 15.5 Skogslek være sliten, gleden ved å løpe Natur-lekeplass med mer. Utfordre kroppsbeherskelsen og balanse. Samarbeide i leken, vente på tur, være gode venner for hverandre. JUNI Sommer: utelek og turer En fin avslutning på året. Utelek Turer Øve til sommerfesten Sommerfest Sommertur Avslutning av barnehageåret. Bringe videre kulturarv og barnekultur. Lære sanger og fremføre for foreldre og søsken Få en positiv avslutning på barnehageåret. Sommerfest Sommertur 21

22 Julius Omsorg og trygghet Tid til hvert enkelt barn Fleksible og tydelige voksne Humor og positivitet Behovene til alle barna på Julius skal bli sett, tatt vare på og dekket. De voksne er tilstede her og nå sammen med barna, vi følger barnas initiativ og er lydhør overfor barnas fysiske og kroppslige ytringer. Alle foreldre skal være trygge på at her er det godt for ditt barn å være.. På Julius er det alltid ett ledig fang! Vi gir omsorg ved å være ekte tilstede i det barna foretar seg, når de springer på gulvet, når de vil klare selv, når de gråter eller når de skal vise oss en maur på steinen. For å dekke hvert enkelt barns behov på best mulig måte, er det viktig at vi voksne er fleksible. Det vil i praksis si at f. eks. om et barn er sulten eller trøtt før vanlig tid i forhold til dagsrytmen, så får dette barnet mat eller legge seg når det trenger det. Det betyr at vi, gjennom å ta barneperspektiv, være sammen med barna, tolke og forstå deres ytringer fanger opp det de trenger. Pedagogiske planer her på Julius er heller ikke skrevet i stein: vi ser an dagsformen til barna og andre uforutsette endringer eller forutsetninger. Dette er fordi vi vil gi nettopp ditt barn en best mulig dag. Måltid, legging og bleieskift er eksempler på dagligdagse situasjoner i barnehagen der det ligger potensial for glede, samspill og læring. Disse situasjonene er med andre ord ikke ett nødvendig onde som gjør at vi får mindre tid til andre viktigere aktiviteter med barna, men tvert imot en meget viktig del av innholdet på en småbarnsavdeling - noe vi skal bruke mye tid på. Vi bruker alle situasjoner gjennom dagen (påkledning, bleieskift, i lek, under måltidene osv)aktivt til samtale, forklaring, sang og lek sammen med barna. Dette er grunnleggende for barnas tidlige språk- og begrepsutvikling, og gjennom stimulering av språket fremmes barnets totale utvikling. JULIUSBARNA FØDT TELEFONNR: fyll inn selv Jenny Alexandra Busterud Kamilla Tveide Roseth Vidar Fohlström Eirik Sveum Nessmo Lotte Fjellheim Morstad Amir Ibrahim Fouad Alexander Hemb Fjeldstad Trym Pettersen Kolbuholen

23 PERIODEBESTEMT INNHOLD PÅ JULIUS BARNEHAGEÅRET MÅNED TEMA INNHOLD MÅL HANDLINGSMÅL AUGUST SEPTEMBER Tilvenning kroppen min - ansikt og sansene Høsten Utelek Turer Ta godt imot og bli kjent med de nye barna og familiene deres. Trygge, omsorgsfulle og tydelige voksne og rutiner: her er det godt å være. Lage Boka mi foreldre tar med bilder av nær familie, vi lager det til en bok. Tegne en kropp som vi henger opp i samlingskroken. Gå på tur. Grønnsakstrykk Være mye ute, i barnehagen, på tur og i skogen. Se endringene i naturen og høstfargene. Kjenne gleden ved å bruke kroppen ute. Alle foreldre og barn skal føle at de blir tatt godt i mot og vare på i barnehagen Alle skal føle tilhørighet, glede og trygghet ved å være her. En rolig og fin start på året. Bruke sansene til å bli kjent med ansiktet, både eget og andres: nese, munn, øyne/lukte, smake, se. Synge, snakke og lese bøker om dette. Enkel kunnskap om årstidenes gang og endringen i naturen, spesielt fargene. Skape nysgjerrighet og undring omkring naturens mangfold. Motorisk utvikling og mestring. Uteforeldrekaffe i gapahuken onsdag 27.august kl Grønnsakssuppefest for alle barna i barnehagen 10.9 Fotografering: tidspunkt kommer. 23

24 MÅNED TEMA INNHOLD MÅL HANDLINGSMÅL Ulike bordaktiviteter som Utvikle finmotorikken, øye-hånd Høstfest med OKTOBER Fin-motorikk pusle, perle, male med mer koordinasjonen. foreldre og søsken Dette kan vi Tegne bilde med kullstift. Gleden av å sitte sammen rundt kl bruke Tegne rundt barnas hånd. bordet. Med utstilling av hendene til! Skape bevissthet rundt hånden, hva kan den brukes til, hvordan ser den ut, ulike størrelse osv. kullstift-kunst Brannøvelse i uke 42 NOVEMBER Lesing Vi leser: Geitekillingen som kunne telle til ti og Ludde får besøk. Formingsaktiviteter knyttet til bøkene. Bordteater og flanellograf. Leseglede, gjenkjennelse og gjentakelse. Utvikle ordforråd. Kosedag med SPA DESEMBER Advent og Julefeiring. Lucia. Nisser. Tenne lys, åpne julekalender Juleforberedelser; lage julepynt, julekaker, julegaver Samtaler, bøker og sanger Bake til Luciafest. Lucia Kirkebesøk Nissefest Oppleve spenning og forventning knyttet til adventstiden. Få kunnskap om julens budskap. Ta vare på tradisjoner og samarbeide om felles mål. Kirkebesøk Luciafeiring: Nissefest:

25 MÅNED TEMA INNHOLD MÅL HANDLINGSMÅL Hele kroppen Vi tegner oss selv på store Bli kjent med de store JANUAR ark. kroppsdelene, navn og funksjon. Snakker om mage, hode, Kroppsbevissthet, se at vi er like. Besteforeldrekveldsmat armer, bein, rompe osv. Enkel kunnskap om de ulike torsdag Vi tegner rundt hender og føtter, laminerer og henger kroppsdelenes funksjon og muligheter. 27. januar fra kl med i greina på avdelingen. Fellesskapsfølelse, ha de gøy konsert. Bevegelses- og kroppsanger sammen. Vi lager isskulpturer, hender og hjerter. Utfolde seg kreativt. FEBRUAR Snø og vinter Snøtilvenning og snølek. Synge, si rim/regler, lese og snakke om snø/vinter. Smelte snø. Male felles vinterbilde. Tre barn av gangen maler et stort bilde med fingermaling på gulvet. Bli kjent med og oppleve glede ved snø og lek i snøen. Utvikle og stimulere barnas grovmotorikk. Gjøre enkle erfaringer med at snø egentlig er vann. Gleden ved å gjøre noe sammen, male bilde. At barna får utfolde seg kreativt. Prosessen er viktigere en produktet: dette skal være en fin stund for barna. Stimulere og utvikle finmotorikken, bruke sansene og bli kjent med den klissete malingen. 6. februar: samefolkets dag 11. februar: karneval 13.februar: fastelaven PM i slutten av måneden, ser an snø og vær. 25

26 MÅNED TEMA INNHOLD MÅL HANDLINGSMÅL Vi lager salen om til Stimulere og utvikle Kroppen-fest : MARS 1. gymsal gymsalen. Enten sammen grovmotorikken. bl.a. med på med Pondus på Legge til rette for tumlelek. ansiktsmaling og salen. formiddagen, eller med eget opplegg etter soving. Gleden ved å utfolde seg aktivt sammen med andre. dans påske. Påskeforberedelser: fokus på det nye livet i naturen, som blomster og kyllingen. Gi barna enkel kunnskap om det nye livet om våren. Påskefrokost Lage kyllingtrykk APRIL Tur ut! Vi skal gå mye på tur, i nærmiljøet, i skogen vår og til gapahuken. Noen matpakketurer. Lage vårkunst: fingermaling og bruke det vi finner i naturen. Ta med pose og plukke søppel på tur. Synge vårsanger Å oppdage de små, nære ting sammen med barna Gi felles opplevelser som gir grunnlag for samtale. Formidle gode holdninger når det gjelder å være ute og det å ta vare på naturen vår. Gi barna enkel kjennskap til endringene i naturen, se på det nye livet, høre på fuglene i skogen med mer. Skogsfest 21/4 natursti, samling og vi tar med matpakkene. 26

27 MÅNED TEMA INNHOLD MÅL HANDLINGSMÅL Utelek: i barnehagen, Kroppsbevissthet Vi øver til 17.mai: vi MAI Mye utetid nærskogen eller på tur. Motoriske ferdigheter går i tog og spiser Friidrettsdag Kjenne på kroppens signaler, å være is fredag mai Skogslek sliten, gleden ved å løpe med mer. Natur-lekeplass Utfordre kroppsbeherskelsen og balanse JUNI Sommer: utelek og turer En fin avslutning på året. Utelek Turer Øve til sommerfesten Sommerfest Sommertur Avslutning av barnehageåret. Bringe videre kulturarv og barnekultur. Lære sanger og fremføre for foreldre og søsken Forberede de som skal begynne på Pondus til høsten. Få en positiv avslutning på barnehageåret. Sommerfest Sommertur 27

28 28