TEMAPLAN FOR SOLSTAUA

Transkript

1 TEMAPLAN FOR SOLSTAUA 2016/2017 NATVEITÅSEN BARNEHAGE «En god barndom varer hele livet» 1

2 VELKOMMEN TIL SOLSTAUA Vi er den gule avdelingen som er helt i enden av barnehagebygget, mot parkeringsplassen. Solstaua er en småbarnsavdeling med plass til 9 barn. I 2016/2017 er vi 4 voksne som jobber her. De ansatte på Solstaua er: Silje Margareth Lastrini Agnieszka 100% pedagogisk leder 60% barnehagelærer 60% assistent 60% assistent Dagsrytmen vår: 7.00 Barnehagen åpner Frokost på spiserommet Kjernetid. Klokka 9 begynner vi med opplegg (samlingsstund, aktiviteter eller tur) Bleieskift / dobesøk Ca Ca Ca Lunsj Sovetid i Snorkehiet. Lek for de barna som ikke skal sove Bleieskift / dobesøk når barna våkner Frukt- og grønnsaksmåltid Lek ute eller inne Barnehagen stenger Vi går på tur èn dag i uka. Vi serverer varm mat èn gang i uka. Torsdag er det møtedag, med avdelingsmøter og ped.ledermøte. Solstaua har en times møte hver 14. dag i sovetida. Grassbakken og/eller Elvebruset er sammen med de barna som evt. våkner før møtet er ferdig. Mob: Solstaua : Styrer, Mette Harberg: /

3 BARNEHAGENS HOVEDMÅL: BARNEHAGENE I BIRKENES FREMMER MESTRING, LÆRING OG UTVIKLING FOR ALLE BARNEHAGENS DELMÅL: - Alle barn skal oppleve trygghet, trivsel og glede. - Alle barn skal oppleve at de mestrer, og at de har tro på egne evner og muligheter. - Alle barn skal møte tilstedeværende og engasjerte voksne med god kompetanse, og som er mange nok til å ivareta barna på en god måte. - Barnehagens innhold skal preges av omsorg, lek, læring og vennskap. BARNEHAGENS SATSNINGSOMRÅDER 2016/2017: Uteliv, natur og motorikk Et av satsingsområdene i Barnehageplan for Birkenesbarnehagene er uteliv, natur og motorikk. Dette skal vi ha økt fokus på også dette barnehageåret. Naturopplevelsen har en egenverdi. Den trenger ingen begrunnelse. Den er et mål i seg selv, verken prestasjons- eller nytteorientert. På den annen side kan naturopplevelser bidra til lek og kreativ utfoldelse, til erfaring og læring innenfor flere fagområder, til rekreasjon og fysisk og mental helse. Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Når barna leker ute er det ofte en annen lek enn den som foregår innendørs. Uteleken er mer grovmotorisk og barna bruker større deler av kroppen. Opplevelser i naturen bidrar også til å fremme respekt for samspillet i naturen. (Rammeplanens Temahefte om natur og miljø). Vi ønsker at barna skal trives ute i naturen, og lære hvordan man bruker den og tar vare på den. Vi skal bevege oss i ulikt terreng, utforske, leke og spise ute. Barna skal støttes og oppmuntres til å passere hindringene og utfordringene som møter dem. Vi vet imidlertid at det er viktig at barna er blitt gode og trygge innendørs, og er kjent med de voksne og de andre barna før vi begynner å utforske uteområdet. Vi tar også hensyn til at de minste lettere blir kalde enn eldre og mer aktive barn, og ikke kan være ute like mye om vinteren. 3

4 Læringsmiljø og voksenrollen «Være sammen» - prosjektet Vi er med i prosjektet «være sammen» som går ut på å sikre at alle barn blir tatt på alvor og møtt på deres følelser, tanker og behov. «Være sammen» handler om det arbeidet man har direkte med barna. Rammeplanen er tydelig på at barnehagen skal være et inkluderende felleskap med plass til det enkelte barn. Personalet har ansvar for at alle barn, uansett funksjonsnivå, alder, kjønn og familiebakgrunn får oppleve at de selv og alle i gruppen er betydningsfulle. Vi må være bevisst vår rolle som voksne. Vi skal være tilstedeværende, sensitive og støttende voksne, samtidig som vi setter grenser og er tydelige rollemodeller. Vi kaller det varme, grensesettende voksne. I barnehagen vil vi være tilstedeværende og engasjerte voksne som: - viser interesse og engasjement overfor barna, og det de forteller og gjør - har respekt for det enkelte barn, ser barnas ulike behov - viser omsorg og nærhet, og er trygge og tydelige voksne - veileder barna til å klare ting selv, til å inkludere hverandre i lek, etc. - gir barna utfordringer og gode opplevelser - tilrettelegger og veileder slik at barna opplever mestring - er deltakende i lek, og hjelper barna inn i lek - gir ros og oppmuntring - reflekterer over egen praksis Trygge voksne «Trygge voksne» er et samarbeidsprosjekt mellom Birkenes kommune og RVTS Sør (regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) som går over tre år. Oppstart høst 2014, og avslutning høst Alle ansatte i prosjektet får 2 kursdager med fokus på arbeidsglede, konstruktiv kommunikasjon og positiv forskjellighet. De får 2 teoridager om traumeforståelse og traumebevisst omsorg, selvskading og kultursensitivitet. Videre får alle ansatte delta på 3 workshoper. Innholdet i disse dagene er selvmordsforebygging, traumebevisst omsorg og fokus på voksne i møte med barn som har det vanskelig. Målene for satsningen er at: - Barn og unge i Birkenes skal sikres en trygg oppvekst gjennom å møte voksne som er tydelige i kommunikasjon og trygge i samhandlingen. - Birkenes skal ha tjenester med felles faglig plattform hvor traumebevisst forståelse og tilnærming skal bli en del av arbeidskulturen. - Barn er ikke vanskelige, de kan ha det vanskelig. Barns smerte uttrykkes på mange måter; smerte kan forstås og lindres. Og voksne kan gjøre en forskjell. 4

5 BARNEHAGEÅRET 2016/2017: ÅRETS TEMA: «DE MAGISKE ORDENE» Mål: - Barna skal få gode og varierte opplevelser gjennom arbeid med fortellinger og eventyr. Vi skal jobbe med Hakkebakkeskogen dette barnehageåret. Vi skal ta for oss og fordype oss i fortellinger og scener fra boka. Vi gjør oss godt kjent med hver figur, dens karakter i fortellingene og dyrets virkelige egenskaper ute i naturen. I september-oktober møter vi Klatremus og Reven. I november og desember skal vi gå videre i fortellingen og bli kjent med Bakermester Harepus og Bakergutten. Etter nyttår tar vi en halvårsevaluering av prosjektet planlegger veien videre basert på erfaringene vi har gjort, barnas medvirkning, interesse og deltakelse. Prosjekt Hakkebakkeskogen skal prege hverdagen vår og vårt arbeid med de 7 fagområdene: - Bøker, høytlesing - Sang og musikk - Lydbok - Dramatisering - Formingsaktiviteter - Kreative prosesser sammen med barna - Spenning, glede og forventing hverdagsmagi ute og inne. Undre oss sammen - Turer i Villmarka - Jakt etter musespor og revespor i skogen - Kanskje vi finner Klatremustreet eller revehiet? - Vi skal ta for oss de virkelige dyrene og deres egenskaper - Fokus på vennskap, respekt og likeverd. Være gode mot hverandre (loven i Hakkebakkeskogen) - Legge til rette for begynnende rollelek ved å være lekende voksne og ha utkledningstøy og rekvisitter knyttet til prosjektet tilgjengelig - Mat og matlaging, sunt kosthold - Vi veier og måler når vi skal lage Bakermester Harepus pepperkaker i desember - Vi samler kongler i Villmarka, utforsker naturmateriale - Utforsker størrelser Med mer. Veier blir til mens man går, og farges av barnas deltakelse, interesser og uttrykk. 5

6 SOLSTAUAS ARBEIDSMÅTER: Solstauas arbeidsmåter vil bygge på å se barnet som subjekter og aktører i eget liv. Det innebærer at vi har en pedagogisk tilnærming som hviler på at vi skal hjelpe barnet frem til at de selv mestrer utfordringene de møter. Barn er kompetente, sosiale, aktive, likeverdige og handlende individer helt fra fødselen av. Alle barn er unike og selvstendige mennesker med egne meninger og behov. Gjentakelser, benevning, å la barna delta aktivt og få medvirke i sin egen barnehagehverdag er arbeidsmåter som ligger til grunn for vår praksis. Det å jobbe med de minste barna krever enorm kompetanse i forhold til tilknytning, omsorg og lek. Små barn kan ikke leke, vise glede og ha det godt i barnehagen før de er ordentlig trygge, både på de voksne, barnegruppen og lokalet. Derfor er det av stor betydning at barna møter voksne som kan gi dem trygghet, glede og omsorg i tilknyttingsfasen, og resten av barnehagetiden. Vennskap og inkludering I følge barnehageloven skal barnehagen være et utfordrende og trygt sted for fellesskap, og den skal legge til rette for at barna kan danne vennskap. Vennskapsrelasjoner berører mange sentrale sider av det å være menneske, og rommer humor, begeistring, glede, spenning, fellesskap, engasjement og gjør livene våre meningsfulle. Det kan også innebære konflikter, utestengelse, sorg, savn og fortvilelse over å ikke få være med. Vi ønsker/streber etter å hjelpe eller støtte barna i å bygge relasjoner med hverandre. Vi vil møte barna med positive forventninger og glede, anerkjenne, respektere og støtte de ulike former for vennskapsrelasjoner som finner mellom barna. Vi har våkne blikk og hjelper barn inn i lek og støtter barn som har felles interesser til å gjøre noe sammen. Vi snakker positivt om hverandre (både voksne og barn) og vil være gode forbilder for barna. Gjennom å være lekende, tilstedeværende, engasjerte og varme voksne vil vi skape et trygt og inkluderende miljø for alle. Vi deler også i mindre grupper. Vår erfaring at det blir mer ro ved mindre grupper. Barna får færre å forholde seg til, og kan lettere opprettholde kontakt med hverandre uten avbrudd. For de voksne er det lettere å være tilstede i samspill med barna uten hyppige avbrudd, vi får mer ro til å observere barnas lek og samspill, se det enkelte barn og følge opp om deres behov og interesser. Lek På Solstaua vil vi ha fokus på å respektere de ulike formene for lek. Tumlelek, parallell-lek og rollelek. Tumleleken er småbarnas måte å leke på. Der trengs det ingen avansert invitasjon for å delta. Det kan virke nærmest som barna hiver seg på. Her kan vi se barn som løper frem og tilbake fra den ene siden av rommet til den andre. Her imiterer de hverandre i et lekende samspill. Denne leken kan vi også knytte opp mot de første erfaringene med vennskap. 6

7 De voksne skal respektere lekens utvikling og delta på barnas premisser. Vi skal støtte, veilede og hjelpe de barna som strever med å opprettholde leken sin og hjelpe barna inn i lek når de trenger det. Barns medvirkning Barns medvirkning i barnehagen handler om å gi barna muligheter til å påvirke sin egen hverdag, om å bli spurt, bli lyttet til og akseptert som kompetente bidragsytere. Barna skal ikke alltid få gjennomslag for sine ønsker, men de skal få møte barnehagen som en demokratisk arena hvor deres meninger har en betydning. For at de yngste barna skal få mulighet til å medvirke er det viktig at vi voksne er observante i forhold til barnas kroppslige uttrykk, lyder, blikk og interesser. De eldste på avdelingen kan ofte uttrykke seg med noen få ord og setninger, og de voksne skal lytte, samtale og prøve å forstå så godt vi kan. Vi må sikre at alles stemmer blir hørt og at alle opplever at de har betydning. Dette forutsetter gode relasjoner mellom personalet og barna, og mellom personalet og foreldrene. På Solstaua skal barna støttes til å undre seg over alt som finnes. Vi skal være oppmerksomme på det barna undrer seg over og bygge videre på det. Det kan bety at vi kanskje må legge til side våre egne planer til fordel for barnas spontane innspill. Tegn til tale På Solstaua vil vi bruke litt tegn i tillegg til tale. «Tegn til tale» kalles også «småbarnstegn», og kan forsterke det barna prøver å uttrykke. Hva slags behov, tanker og følelser de har. Dette er med på å forebygge frustrasjon og følelsesutbrudd hos barna. Barn og voksne forstår hverandre lettere og oppmerksomheten fanges raskere. I forhold til barn med et annet morsmål er tegn til tale med på å gjøre seg bedre forstått og lettere forstå andre. Fordelene ved å bruke Tegn til tale er at man bruker flere kanaler for å oppnå kontakt og kommunisere sammen. Vi bruker syn, hørsel og bevegelse. Tale er mer flyktig. Tegn gir bedre tid til å oppfatte budskapet. For små barn er tegn enklere å utføre enn å si ordet. Man håndleder barnet samtidig som man sier ordet tydelig. I tillegg synes barna det er meningsfylt å bruke tegn! Betydningen av hverdagsaktivitetene hverdagens faste gjøremål. Rammeplanen for barnehagen sier at omsorg og læring for små barn i stor grad er knyttet til hverdagsaktiviteter, eller hverdagens faste gjøremål, slik som lek, stell, vaske hender, samling, måltid, søvn, påkledning osv. Dette er situasjoner som gjentar seg hver dag. Gjentakelser og en forutsigbar dag er viktig for små barn. Barna opplever gleden over å kjenne seg i igjen i ting, og det gir mestringsfølelse når de etter hvert klarer selv. På Solstaua vil vi derfor bruke god tid i hverdagssituasjonene. 7

8 Måltider Barnehagen tilbyr 3 måltider, med maks 3 timers mellomrom. Når vi skal spise bruker vi god tid, og legger opp til at det skal kunne vare i minimum 30 minutter, for det er viktig at barna skal bruke god tid på å få i seg den maten de trenger. Vi synger ett og ett barn inn på spiserommet, da det skaper mer ro enn om alle skal inn samtidig. Det skaper også forventing og forutsigbarhet for barna. Når alle har satt seg synger vi for maten. Da har vi 4 matsangkort som dagens «hjelper» velger mellom, eller en annen sang som barnet ønsker. Vi legger vekt på at hvert måltid har en rolig og hyggelig atmosfære. På spiserommet vårt har vi gjerne dempet belysning, elektrisk stearinlys på bordet, og noen ganger rolig musikk eller lydbok. Dette gir et godt fungerende spisemiljø for barn og voksne. Vi ser på måltidene som en del av det pedagogiske arbeidet vårt, og legger vekt på at de voksne skal delta aktivt i måltidene sammen med barna. Vi voksne er viktige rollemodeller rundt bordet, og lærer barna hvordan vi skal omgås rundt et bord. Dette gir oss mulighet til den gode samtalen og samtidig fokusere på å stimulere våre ulike sanser ved å ha fokus på smak, lukt, farge, konsistens og form. Det er viktig at barna lærer seg god hygiene i forbindelse med mat og måltider. Vi har gode rutiner for håndvask før maten, og alle blir vasket skånsomt med en lunken klut rundt munnen og på hendene etter maten. Vi ønsker at de som er klare for det kan være delaktige og selvstendige. Vi har for eksempel små mugger som barna kan helle drikken fra selv, og det ligger mye glede og mestring i å kaste matrestene i matsøpla etter mat. Påkledning, garderobesituasjon I påkledning og stellesituasjoner benevner vi alt vi gjør og oppmuntrer barna til å gjøre mest mulig selv. Det viktigste vi kan gi barna i påkledning, garderobe og stell er rom og tid til å delta, når de er klare for en slik utfordring. Å klare å kle seg selv, eller å ta av teipen på bleien, eller trekke opp armen på genseren selv når vi skal vaske hender, kan skape glede og en mestringsfølelse som er verdifull. Bleieskift og stell Under bleieskift tar vi alltid med ett barn av gangen på stellerommet. Dette gjør vi for å etablere et trygt og rolig miljø for barnet som skal skiftes på, og vi kan dele positivt samspill uten forstyrrelser. Noen av barna begynner gjerne å vise litt interesse for do-/pottetrening etter hvert. Vi starter også med det i barnehagen, så lenge barnet vil det selv. Erfaringsmessig ser vi at det kan gi trygghet og motivasjon å ha med en venn eller to under do-/pottetrening, mens noen ønsker å være alene med en trygg voksen. 8

9 Kosthold og ernæring Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi så mange måltider inntas i barnehagen, har barnehagen stor innflytelse på barnas matvaner, kosthold og helse. Nedenfor kommer helsemyndighetenes retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. Disse retningslinjene jobber vi etter i vår barnehage. Kilde: Måltider Barnehagen bør: 1. Legge til rette for minimum to faste, ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag med medbrakt eller servert mat 2. Sette av god tid til hvert måltid, minimum 30 minutter til å spise, slik at barna får i seg tilstrekkelig med mat 3. Legge til rette for å kunne spise frokost for de barna som ikke har spist frokost hjemme 4. Ha maksimum 3 timer mellom hvert måltid. Noen barn, særlig de yngste, kan ha behov for å spise oftere 5. Legge til rette for at de voksne tar aktivt del i måltidet og spiser sammen med barna 6. Legge til rette for et godt fungerende og trivelig spisemiljø 7. Sørge for god hygiene før og under måltidene og ved oppbevaring og tilberedning av mat 8. Ivareta måltidenes pedagogiske funksjon Mat og drikke 1. Maten bør varieres over tid og gi varierte smaksopplevelser 2. Måltidene bør settes sammen av mat fra følgende tre grupper: Gruppe 1: Grovt brød, grove kornprodukter, poteter, ris, pasta etc. Gruppe 2: Grønnsaker og frukt/bær Gruppe 3: Fisk, annen sjømat, kjøtt, ost, egg, erter, bønner, linser etc. 3. Plantemargarin og olje bør velges framfor smør og smørblandede margarintyper 4. Drikke til måltidene bør være skummet melk, ekstra lettmelk eller lettmelk 5. Vann er tørstedrikk mellom måltidene, og bør også tilbys til måltidene 6. Mat og drikke med mye tilsatt sukker bør unngås 7. De fleste markeringer og feiringer bør gjennomføres uten servering av søt og fet mat og søt drikke 9

10 Dokumentasjon Vi skal dokumentere turer, samlinger, aktiviteter, hverdagssituasjoner og opplevelser i barnehagen. - Vi lager periodeplaner hvor vi blant annet skriver litt om hva vi har gjort siden sist, sammen med litt bilder. Dere vil få 5 periodeplaner i løpet av dette barnehageåret, i tillegg til månedlige tabelloversikter. - Ved inngangen til Solstauas hovedgarderobe (i gangen) henger vi opp bilder av uka som har vært. - Vi stiller ut og henger opp ting barna har laget i ganga og inne på Solstaua - Vi tar bilder av barna i hverdagssituasjoner og planlagte aktiviteter, som vi henger opp på veggen og setter inn i barnepermene DE 7 FAGOMRÅDENE I Rammeplanen for barnehagen omtales det 7 fagområder som barnehagen kontinuerlig skal jobbe med. Disse inneholder mål som retter seg mot barnas opplevelser og læring. Arbeidet med fagområdene kommer inn som en naturlig del av barnehagehverdagen, og handler vel så mye om de voksnes evne til å se potensielle læringssituasjoner i det daglige, som å aktivt gå inn å jobbe opp mot bestemte områder. Kommunikasjon, språk og tekst: «Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap, og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper.» (Rammeplanen s. 40). - Den daglige samtalen er alltid i fokus. Samtale, undre seg, veilede, motivere og støtte er noen eksempler på hva disse samtalene kan inneholde. - Vi har et behagelig lesehjørne og bøker lett tilgjengelig, som barna kan kikke i alene, sammen med andre barn eller med en voksen. 10

11 - Vi hjelper barna med å få innhold i begrepene og sette ord på og skape mening i ting de opplever og erfarer. - Språket er en stor del av vår hverdag. Vi vil styrke språkutviklingen til barna gjennom benevning og samtale. - Handlingene vi utfører skal konkretiseres gjennom verbalspråket. Dette fordi den språklige kommunikasjonen hos barn mellom 1-3 år, er avhengig av den situasjonen samtalen finner sted i. Ord, setninger, situasjoner, som blir gjentatt og gjentatt, stimulerer barna til å komme med sine første ord, eller videreutvikle det repertoaret de har fra før. - De voksne snakker med barna, ikke over dem. Natur, miljø og teknikk: «Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barna blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær.» (Rammeplanen s. 44). - Vi er ute stort sett hver dag, uansett vær, så lenge vi vurderer det forsvarlig. - Vi skal være mye i Villmarka, men har også andre turplasser med ulike kvaliteter og utfordringer. Og vi kan utforske, se på og finne forskjellige ting. - Ukentlig turdag. - Ukentlig Vennegruppetur i samarbeid med Grassbakken. - Vi gleder oss over naturen og over det å være på tur. - Vi ser endringer i naturen når årstider skifter og undrer oss over og utforsker årstidene sammen. - Vi leker med naturmaterialer, og undrer oss og utforsker sammen hva som hører til i naturen. - På turene hvor barna går selv, er vi opptatt av det vi finner langs veien. Prosessen og opplevelsen underveis på turen er viktigere enn å komme seg fra A til Å. Nærmiljø og samfunn: «Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltagelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. ( ) Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt.» (Rammeplanen s. 47). - Vi utforsker barnehagen og nærmiljøet i barnas tempo. - Voksne møter barnas bidrag med anerkjennelse, og viser at bidraget har verdi. - Voksne støtter og veileder barna i deres utvikling til å fungere sammen med andre etter gitte sosiale regler og normer. 11

12 - Voksne støtter og veileder barna i å utvikle en positiv selvoppfatning. - Barna får kjennskap til nærmiljø og ulike samfunn gjennom egne erfaringer og observasjoner. Kropp bevegelse og helse: «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. ( ) Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Aktiv bruk av natur og nærmiljø gir mange muligheter.» (Rammeplanen s. 41). - Vi ser og utforsker kroppsdeler, kroppen og dens muligheter og begrensninger. - Vi oppmuntrer barna til å spise variert og smake på nye ting i barnehagen. - Vi finner sammen ut om kroppens behov for klær. Voksne støtter, veileder og motiverer barna til å kle seg selv. - Vi gleder oss over å kunne bruke kroppen som framkomstmiddel. - Vi beveger oss på tur i ulikt terreng. Barna støttes og oppmuntres til å passere hindringene og utfordringene som møter dem. - Vi har ulike organiserte motoriske aktiviteter, slik som hinderløype og bevegelsesleker inne. Etikk, religion og filosofi: «Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. ( ) Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon.» (Rammeplanen s. 45) - Vi har fokus på verdier som respekt for menneskeverd og natur, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. - Vi samtaler om følelser og det å se ting fra den andres synsvinkel (empati). Voksne setter ord på følelser barna har i situasjonen, og prater med barna om dem. Hjelper og støtter i bearbeidingen, og det å komme videre. - Vi øver på å gi andre ros og støtte. - Voksne støtter og veileder barna i å se og inkludere hverandre. - Kristne høytider som jul, påske og fastelavn vil bli markert. - Vi ivaretar og respekterer de ulike kulturene som er representert i barnegruppa. 12

13 Antall, rom og form: «Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering.» (Rammeplanen s. 48). - Voksne legger til rette for at barna skal ta kunne ta initiativ og vise interesse for å finne, se og utforske rom, form, farge, tall og telling. Både sammen med voksen eller barn, eller alene. - Voksne motiverer barna til å se matematikk i hverdagslige situasjoner og i aktivitetene vi har. (Antall, former, størrelse, rekkefølge, osv.). Dette gjør vi både ute på tur og inne. - Barna vil dette året hovedsakelig få erfare dette området i konkrete former, og «her og nå». Kunst, kultur og kreativitet: «Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser.» (Rammeplanen s. 42). Fagområdet omhandler uttrykksområder som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, litteratur, film, arkitektur og design. - Barna skal få erfaringer gjennom musikk og bevegelse og dramatisering - Tilgang til utkledningstøy - Bruke enkle instrumenter - Og barna skal få bruke ulike materialer og teknikker i formingsaktiviteter. - Det vi lager vil gi innhold i begreper de lærer - Vi skal leke og dramatisere fortellingene og eventyrene vi skal ha dette året. Da vil barnas egne uttrykk komme til syne, og de kan bearbeide det de har hørt sammen. - Vi vil ha fokus på prosessen, ikke produktet. Det er barnas eget uttrykk som er i fokus Barna skal få oppleve aktivitetene som noe positivt, og føle at de eier produktet - Vi benytter oss av forskjellige formingsmateriell til temaet vårt «de magiske ordene» - sangene, fortellingene og aktivitetene og opplevelsene - Barna oppmuntres til å delta, men velger selv om de ønsker å være med På vegne av Solstaua, Silje Marie Løland 13

14 Årshjul August 8. august Planleggingsdag, stengt Oktober 21. oktober Planleggingsdag, stengt 24. oktober Vi markerer FN dagen Desember 5. desember Desember-fest på uteplassen 13. desember Lucia feiring 16. desember Nissefest desember Barnehagen stengt 2017 Januar 02. januar Planleggingsdag, barnehagen stengt Februar 06. februar Samefolkets dag 14. februar Karneval i barnehagen Mars 14. mars Barnehagedagen April 7. april Påskefrokost i barnehagen 12. april Barnehagen stenger kl april Skjærtorsdag, stengt 14. april Langfredag, stengt 17. april 2. Påskedag, stengt Mai 01. mai Off. høytidsdag 16. mai 17 mai markering i barnehagen 17. mai Grunnlovsdag 25. mai Kr. Himmelfartsdag 26. mai Planleggingsdag, bhg stengt Juni 5. juni 2. pinsedag 26. juni Planleggingsdag, barnehagen stengt Juli? Sommerfester, fløy vis/avd vis 7. juli Siste dag før sommerferien Barnehagen har feriestengt 4 uker Planleggingsdag mandag 7. august 2017 Første dag etter sommerferien tirsdag 8. august. 14