TEMAPLAN FOR GRUA 2016/2017

Transkript

1 TEMAPLAN FOR GRUA 2016/2017 NATVEITÅSEN BARNEHAGE «EN GOD BARNDOM VARER HELE LIVET» 1

2 Velkommen til Grua! Vi er den røde avdelingen på «den store siden» fløy 2. Vi er i 2016/ voksne (inkl. 1 lærekandidat) og 12 barn født i 2012/2013. De ansatte på Grua er: Marina Gunn Eline 80% pedagogisk leder (fri på fredager) 100% assistent 100% lærekandidat (80% Grua, 20% Måltemyra) Dagsrytme: Gruas kjernetid er fra Gi beskjed hvis barnet kommer etter 9.30! 7.00 Barnehagen åpner Frokost 9.30 Ca Kjernetiden begynner. Samling og aktivitet eller tur Lunsj Kjernetiden er over Ca Frukt Frilek Barnehagen stenger Mandag har vi varm mat og språkgruppe/vennegruppe Tirsdag har vi 4års-gruppe på tur. Torsdag er det møtedag, med avdelingsmøter og ped.ledermøte. Grua har møte i partallsuke mellom kl Da passer Måltemyra våre barn. Telefon nr. Grua: Styrer: /

3 DELMÅL: HOVEDMÅL: BARNEHAGENE I BIRKENES FREMMER MESTRING, LÆRING OG UTVIKLING FOR ALLE Alle barn skal oppleve trygghet, trivsel og glede. Alle barn skal oppleve at de mestrer, og at de har tro på egne evner og muligheter. Alle barn skal møte tilstedeværende og engasjerte voksne med god kompetanse, og som er mange nok til å ivareta barna på en god måte. Barnehagens innhold skal preges av omsorg, lek, læring og vennskap. SATSINGSOMRÅDER I NATVEITÅSEN BARNEHAGE: VOKSENROLLEN OG LÆRINGSMILJØ: Inkluderende læringsmiljø: «Med læringsmiljø menes et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Å skape et godt læringsmiljø krever en helhetlig innsats. Et godt læringsmiljø er en forutsetning for læring og utvikling» - Udir Mål: Alle barn opplever et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres trygghet, helse, trivsel og læring. Alle barn skal oppleve seg som en del av fellesskapet Inkludering er en grunnleggende verdi i barnehagen, og rammeplanen er tydelig på at barnehagen skal være et inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn. Trygge, varme voksne: I barnehagen er de voksnes rolle i barnehagen en sentral faktor i arbeidet med et inkluderende læringsmiljø. Læring vil være preget av samspillet mellom barn og personale. Hvordan personalet møter barns uttrykk gjennom kropp, språk, følelser og sosiale relasjoner har betydning for deres læring. Kvaliteten på læringsmiljøet i barnehagen knyttes på denne måten til personalets kompetanse og evne til refleksjon, endring og utvikling. I Natveitåsen barnehage har vi fokus på den voksnes rolle. Vi vet at kvaliteten på samspillet og relasjonene mellom barn og voksne er avgjørende for hvordan barna lærer og utvikler seg. Barna trenger reflekterte og bevisste voksne som skaper trygghet og gode og tydelige rammer. Voksne som er opptatt av å ta det enkelte barn på alvor, som viser forståelse, og som møter barnets behov og følelse. 3

4 TILSTEDEVÆRENDE OG ENGASJERTE VOKSNE Vise interesse og engasjement i forhold til barna, og det de forteller og gjør. Ha respekt for det enkelte barn, se de ulike behovene. Vise omsorg og nærhet. Være en trygg og tydelig voksen. Veilede barna til å klare ting selv, til å inkludere hverandre i lek, osv. Gi barna utfordringer og gode opplevelser. Tilrettelegge og veilede slik at barna opplever mestring. De voksne er deltakende og hjelper barna inn i lek. De voksne gir positiv respons på positiv atferd, gir alternativ til nektende atferd. Gi ros og oppmuntring. RVTS: «Trygge voksne» er et samarbeidsprosjekt mellom Birkenes kommune og RVTS Sør (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging). Oppstart høst 2014, og avslutning høst Alle ansatte i prosjektet får 2 kursdager med fokus på arbeidsglede, konstruktiv kommunikasjon og positiv forskjellighet. De får 2 teoridager om traumeforståelse og traumebevisst omsorg, selvskading og kultursensitivitet. Videre får alle ansatte delta på 3 workshoper. Innholdet i disse dagene er selvmordsforebygging, traumebevisst omsorg og fokus på voksne i møte med barn som har det vanskelig. Målene er: Barn og unge i Birkenes skal sikres en trygg oppvekst gjennom å møte voksne som er tydelige i kommunikasjon og trygge i samhandling. Birkenes skal ha tjenester med felles faglig plattform hvor traumebevisst forståelse og tilnærming skal bli en del av arbeidskulturen. Barn er ikke vanskelige, men de kan ha det vanskelig. Barns smerte uttrykkes på mange måter, og smerte kan forstås og lindres. Voksne kan gjøre en forskjell. Programmet skal gi ledere og ansatte kunnskap som setter dem i stand til å forstå hvordan krenkede barn/unges atferd, følelser og fortellinger kan forstås som uttrykk for opplevd smerte. Programmet skal videre gi ledere og ansatte handlingskompetanse til gjennom omsorgsarbeid å bidra til å lindre barnets/ungdommens smerte. BARN LYTTER IKKE ALLTID TIL DEG, MEN DE VIL ALLTID ETTERLIGNE DEG. 4

5 «VÆRE SAMMEN» Prosjektet Prosjektet går ut på å sikre at alle barn blir tatt på alvor og møtt på deres følelser, tanker og behov, at alle barna i barnehagen skal føle seg trygge på at både barnet og de andre i gruppa har stor verdi. «Være sammen» handler om det arbeidet man har direkte med barna om Regnbueløven, som jobber for at alle barn skal blir sett og hørt og få en stemme. Det handler like mye om arbeid med den voksnes rolle at den voksne skal være en varm grensesetter. Jo bedre og tryggere relasjon en har til barna, jo bedre vil barna håndtere krav, forventning og grenser. To av våre pedagogiske ledere har gått veilederkurs, og har kurset oss voksne på personalmøter, pedagogisk ledermøter, avdelingsmøter og gjennom veiledning. Grua vil fortsette å arbeide med «være sammen»-materiellet hele dette barnehageåret. Vi startet arbeidet med denne barnegruppa i januar 2015, og de kjenner Regnbueløven og vennene hans godt. UTELIV, NATUR OG MOTORIKK: Et av satsingsområdene i Barnehageplan for Birkenesbarnehagen er uteliv, natur og motorikk. Dette skal vi ha økt fokus på dette barnehageåret. Det har også kommet fram av evalueringsskjemaene fra forrige barnehageår at mange foreldre ønsker større fokus på dette. Vi vet at lek ute i naturen, og uteliv er viktig for barns utvikling, og kan gi mange gode opplevelser og læringserfaringer for barna. Vi legger til rette for lek, bevegelse, bruk av kroppen, tur og fysisk aktivitet. Vi ønsker at barna skal trives ute i naturen, og lære hvordan man bruker den og tar vare på den. Vi skal bevege oss i ulikt terreng, utforske, leke og spise ute. Barna skal støttes og oppmuntres til å passere hindringene og utfordringene som møter dem. Tenk hvilken glede og mestringsfølelse det kan gi, å en dag klare noe helt selv uten den trygge voksenhånda å støtte seg til. Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktivitet til alle årstider og i all slags vær. På Grua vil vi ha fokus på dette: Vi ser verdien i at turen begynner med en gang vi går ut av døra. Det viktigste er ikke å gå lange turer, men at barna skal få erfare og utforske det de viser interesse for på veien. Varierte og gode opplevelser i natur og nærmiljø. Sammen oppdager og erfarer vi det vi har rundt oss. Aktiv bruk av kroppen. Stimulere eventyrlyst og vitebegjær. Voksne er deltagende og støttende. Utfordrer og oppmuntrer til aktivitet i variert terreng og på barnehagens område. Vi er nysgjerrige sammen og barna er veiledere i hva som er viktig. Vi har ulike turplasser. Vi gleder oss over naturen og det den inneholder, og vi ser endringer. 5

6 MÅL: TEMA 2016/2017: «De magiske ordene» Barna skal få gode og varierte opplevelser gjennom arbeid med fortellinger og eventyr. For å nå målene, vil vi på Grua ha fokus på å: La barna få oppleve varierte inntrykk. (F.eks.: høytlesning, fortelling, samlinger, lek, film/dokumentarer, osv) Vi vil legge til rette for at barna kan få uttrykke seg på ulike måter. (F.eks.: lek, ulike formingsmaterialer og naturmaterialer, dans og bevegelse, osv. Temaet «De magiske ordene» er et veldig spennende, og veldig vidt tema der vi enkelt kan tilpasse opplegget til alder, modenhet og interesser på de ulike avdelingene. «De magiske ordene» dreier seg blant annet om formidling av magi, om spenning og glede knyttet til fortelling, bildebøker, regler og sanger. På Grua skal vi i løpet av året fordype oss i Svanhilds reise. Dette er en aktivitetspakke med syv historier om sangsvanen Svanhild, som setter ut på en reise for å hjelpe fem småfolk som tror at menneskene har glemt dem. Gjennom fantasifulle fortellinger, fargerike illustrasjoner, oppgaver og forslag til aktiviteter, favner aktivitetspakken alle fagområdene i Rammeplan for barnehagen med hovedvekt på Natur, miljø og teknikk. Barna lærer også om miljømerket «svanemerket». Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. (Rammeplan for barnehagen s. 44) Småfolkene er fantasifigurer som har sin bestemte funksjon i naturen, og mange av historiene viser hvordan alt i naturen henger sammen og hvordan det vi gjør påvirker den. Svanhild hjelper småfolkene med å løse miljøproblemene de står overfor, men for at de ikke skal få det samme problemet igjen trenger de hjelp fra barna. Fortellingene er både morsomme og inkluderende, og tar også for seg mellommenneskelige tema som gir rom for refleksjon. Illustrasjonene er store detaljrike plakater som stimulerer fantasien. Vi velger å fordype oss i Svanhilds reise hele året for å kunne klare å arbeide godt med hver historie. Alle historiene henger nøye sammen, og forteller om hele reisen hennes. Vi vil finne magien i hver historie, og skape de gode øyeblikkene ved å utforske, samtale og undre oss over det vi leser. Vi vil også finne magien og spenningen i historia gjennom postkortene vi får fra Svanhild. Gjennom disse kortene blir vi invitert til å være aktive deltakere på reisen hennes. Og vi vil få spørsmål som gjør at vi kan undre oss, samtale om, oppdage og erfare ulike ting i naturen. Vi vil i tillegg til innholdet i aktivitetspakken supplere med andre historier, eventyr, bøker og film/dokumentarer som kan gi mer dybde i og forståelse for temaet eller landskapet vi finner i historiene om Svanhilds reise. 6

7 BARNS MEDVIRKNING: ARBEIDSMÅTER PÅ GRUA Voksne er oppmerksomme og lydhøre for barnas ønsker, meninger og behov. Både det de uttrykker kroppslig og verbalt. Og arbeider med barnehagens hverdag og opplegg ut i fra det. Barna støttes til å undre seg og stille spørsmål. Om barnehagen, gruppa vår, og om det vi gjør eller skal gjøre. Barns medvirkning betyr at de voksne i barnehagen skal til enhver tid lytte til barns innspill og inkludere disse innspillene inn i barnehagens planer og hverdag. Barna skal ikke alltid få gjennomslag for sine ønsker, men de skal få møte barnehagen som en demokratisk arena hvor deres meninger har en betydning. Barna skal støttes til å undre seg over alt som finnes. De voksne skal vise interesse for det som opptar barna. Det betyr at vi kan legge til side våre egne planer til fordel for barnas spontane innspill. BETYDNINGEN AV HVERDAGSAKTIVITETENE hverdagens faste gjøremål. Rammeplanen for barnehagen sier at omsorg og læring for små barn er i stor grad er knyttet til hverdagsaktiviteter, eller hverdagens faste gjøremål, slik som lek, stell, vaske hender, samling, måltid, søvn, påkledning osv. Dette er situasjoner som gjentar seg hver dag. Gjentakelser og en forutsigbar hverdag er viktig for små barn. Barna opplever gleden over å kjenne seg i igjen i ting og mestrer noe nytt hver dag. SOSIAL KOMPETANSE: Vennskap og inkludering: Har fokus på vennskap og inkludering i hverdagen. Voksne er observante for barnas væremåte overfor hverandre. Vi veileder og støtter. Voksne hjelper barna «å finne» hverandre. I forfjor hadde vi vennskap som tema. Da jobbet vi med å være gode med hverandre, vise respekt og omsorg for hverandre, dele på leker og inkludere og hjelpe hverandre. Vi hadde som mål blant annet at alle barna skulle oppleve et positivt felleskap, og legge grunnlag for utvikling av gode sosiale ferdigheter. Dette temaet vil aldri forsvinne i det daglige arbeidet vårt. Vi vil gjennom handlinger, kroppsspråk og verbalspråk være gode rollemodeller for barna. Vi støtter og veileder barna underveis, når de for eksempel vil låne en leke fra et annet barn, når de er sinte på noen, når de vil være god med noen. De voksne vil hjelpe barna med å se hverandre. 7

8 Lek Barna skal få tid til å leke, lage lek, og fordype seg og «forsvinne» i lek. Voksne går inn i leken når barna synes det er greit, eller når det er nødvendig (f.eks: drive leken videre eller konfliktløsning) Voksne støtter og veileder de som trenger hjelp til å komme inn i lek, avslutte leken på en grei måte, eller se mulighetene for å inkludere andre i leken. Respekt Vi møter barna og hverandre med respekt. Vi tar hensyn til de ulike bakgrunnene vi har, og de ulike behovene våre. Vi ser på hverandre med positive øyne. PÅKLEDNING, GARDEROBE OG STELL: SPRÅK: Barna oppfordres og motiveres til å gjøre mest mulig selv. Voksne hjelper og støtter ved behov. Vi tar oss tid. Voksne benevner alt med navn. Ting, det vi skal gjøre, begreper, osv. Vi har en positiv ordbruk. Sier fine ting til hverandre, er hyggelige, kjefter ikke. Voksne samtaler med barna. Og snakker med barna, ikke til/over de. FORMING OG AKTIVITETER: Vi lager og gjør ulike ting i forbindelse med temaet. Vi bruker ulike materialer og uttrykksmåter. Vi planlegger og forbereder i forkant. Barnas uttrykk er i fokus. Prosessen er viktigst, ikke produktet. DOKUMENTASJON: Hva skal vi dokumentere for å synliggjøre praksis, det vi jobber med i forhold til temaplan, voksenrollen og satsningsområder? o Vi skal dokumentere turer, samlinger, aktiviteter, og eventuelle situasjoner som oppstår spontant. Hvordan dokumenterer vi? o Bilder, små tekster og «produkter» henger i gangen. o Det blir hengt opp ukesreferat med bilder og litt tekst om det vi har arbeidet med den uka innenfor periodens tema, og eventuelt også andre ting vi har gjort. 8

9 MÅLTID: Kosthold og ernæring Måltidet i barnehagen har en sentral miljøskapende funksjon og har betydning for barnas helse, trivsel og læring. Barnehagen har en unik mulighet til å få barna til å prøve nye smaker og lære seg og like ulike matvarer. Kosthold i tidlig alder, påvirker barnas helse men også barnets helse som voksen. Barnehagen følger de nasjonale retningslinjene for mat og måltider i barnehagen. Retningslinjene er ment for å fremme folkehelsen og skal gi føringer for hvordan vi best mulig kan ivareta helsen vår. Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi mange måltider inntas i barnehagen, har barnehagen stor innflytelse på barnas matvaner, kosthold og helse. Nedenfor kommer helsemyndighetene retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, og det er disse vi jobber etter. Her er hovedpunktene som er hentet fra helsedirektoratet: Måltider: Barnehagen bør: 1. Legge til rette for minimum to faste, ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag med medbrakt eller servert mat 2. Sette av god tid til hvert måltid, minimum 30 minutter til å spise, slik at barna får i seg tilstrekkelig med mat 3. Legge til rette for å kunne spise frokost for de barna som ikke har spist frokost hjemme 4. Ha maksimum 3 timer mellom hvert måltid. Noen barn, særlig de yngste, kan ha behov for å spise oftere 5. Legge til rette for at de voksne tar aktivt del i måltidet og spiser sammen med barna 6. Legge til rette for et godt fungerende og trivelig spisemiljø 7. Sørge for god hygiene før og under måltidene og ved oppbevaring og tilberedning av mat 8. Ivareta måltidenes pedagogiske funksjon Mat og drikke: 9. Maten bør varieres over tid og gi varierte smaksopplevelser 10. Måltidene bør settes sammen av mat fra følgende tre grupper: Gruppe 1: Grovt brød, grove kornprodukter, poteter, ris, pasta etc. Gruppe 2: Grønnsaker og frukt/bær Gruppe 3: Fisk, annen sjømat, kjøtt, ost, egg, erter, bønner, linser etc. 11. Plantemargarin og olje bør velges framfor smør og smørblandede margarintyper 12. Drikke til måltidene bør være skummet melk, ekstra lettmelk eller lettmelk 13. Vann er tørstedrikk mellom måltidene, og bør også tilbys til måltidene 14. Mat og drikke med mye tilsatt sukker bør unngås 15. De fleste markeringer og feiringer bør gjennomføres uten servering av søt og fet mat og søt drikke. 9

10 Varm mat: Her har vi laget en meny som går over 6 uker. Den vil vi bruke hele barnehageåret. Dette gjør vi fordi barna skal få muligheten til å få den samme smaksopplevelsen flere ganger. Så den maten som kanskje var litt ukjent og ikke så god den første gangen, kanskje smaker bedre etter hvert. Vi velger å begrense bruken av tilsatt sukker til barna i maten. Dette gjør vi også i forhold til salt. Spesielle dager og annerledes-dager : Dato for dagen/dagene vil komme på månedsplanen for den måneden. Oktober FN-dagen November Gymdag Desember Lucia, nissefest og julekos ute. Januar Hvit dag Februar Samefolkets dag og karneval Mars Trylledag April Påskefrokost Mai «17.mai» Juni Sommeravslutning NATVEITÅSEN BARNEHAGES 17.MAI-ROP Måltemyra, måltekrema Grua, gloa, gubba noa Elvebrus og brus i elva Hvem er vi? Hvem er vi? Grassbakken vi ruller oss Solstaua vi soler oss Leke, lære, synge, lage NATVEITÅSEN BARNEHAGE! 10

11 FAGOMRÅDENE: I «Rammeplanen for Barnehagens innhold og oppgaver» finner vi 7 fagområder som barnehagen skal jobbe med kontinuerlig. Disse inneholder mål som retter seg mot barnas opplevelser og læring. På Grua vil vi ha fokus på dette: Kunst, kultur og kreativitet: «Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser.» (Rammeplanen s. 42). Gjennom året skal vi lage flere ting. Og barna skal få bruke ulike materialer og teknikker. Det vi lager vil gi innhold i historia vi arbeider med, og barna får uttrykke seg estetisk. Vi vil leke fortellingene vi skal ha. Da vil barnas egne uttrykk komme til syne, og de kan sammen bearbeide det de har hørt. Vi vil ha fokus på prosessen, ikke produktet. Barna skal få oppleve aktivitetene som noe positivt, og føle at de eier produktet. Kommunikasjon, språk og tekst: «Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap, og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper.» (Rammeplanen s. 40). Vi lager et hefte med fortellingene, sanger og regler som vi har hatt. Det vil vi kunne ta fram sammen med barna når de vil det. Det vil bli mer og mer innhold i heftet etter hvert som barnehageåret går. Med dette heftet vil barna kunne ta fram igjen erfaringene og følelsene de hadde. Den daglige samtalen er alltid i fokus. Samtale, undre seg, veilede, motivere og støtte er noen eksempler på hva disse samtalene kan inneholde. Vi har bøker lett tilgjengelig på avdelingen, som barna kan kikke i alene, sammen med andre barn eller med en voksen. Bøker stimulerer språk, og vi kan også finne temaer vi kjenner oss igjen i. Vi dramatiserer og leker sammen med barna det de har hørt. Da bruker vi kroppen til å gi innhold i fortellingene, erfaringene, og de nye begrepene. Natur, miljø og teknikk: «Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barna blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær.» (Rammeplanen s. 44). Vi er ute hver dag. (Hvis ekstremt vær eller kulde må vi se an om det er forsvarlig). Vi har flere turplasser med ulike kvaliteter og utfordringer. Det er gøy å kunne utforske, se på og finne forskjellige ting. Det er ulik lengde til turplassene, og noen ganger utforsker vi nærområdet uten å gå til en bestemt plass. Vi gleder oss over naturen og over det å være på tur. Vi ser endringer i naturen når årstider skifter og undrer oss over og utforsker årstidene sammen. Vi leker med naturmaterialer, og undrer oss og utforsker sammen hva som hører til i naturen. 11

12 Nærmiljø og samfunn: «Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltagelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. ( ) Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt.» (Rammeplanen s. 47). Vi utforsker nærmiljøet i barnas tempo. Voksne møter barnas bidrag med anerkjennelse, og viser at bidraget har verdi. Voksne støtter og veileder barna i deres utvikling til å fungere sammen med andre etter gitte sosiale regler og normer. Voksne støtter og veileder barna i å utvikle en positiv selvoppfatning. Barna får kjennskap til nærmiljø og ulike samfunn gjennom egne erfaringer og observasjoner. Kropp bevegelse og helse: «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. ( ) Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for å utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Aktiv bruk av natur og nærmiljø gir mange muligheter.» (Rammeplanen s. 41). Vi ser og utforsker kroppsdeler, kroppen og dens muligheter og begrensninger. Vi finner sammen ut om kroppens behov for klær. Vi gleder oss over å kunne bruke kroppen som framkomstmiddel. Voksne støtter, veileder og motiverer barna til å kle seg selv. Voksne støtter og legger til rette for at alle skal få oppleve mestring. Inne, ute på barnehagens område, og i skog og ulendt terreng. Etikk, religion og filosofi: «Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. ( ) Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon.» (Rammeplanen s. 45) Vi har fokus på verdier som respekt for menneskeverd og natur, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. Vi samtaler om følelser og det å se ting fra den andres synsvinkel (empati). Voksne setter ord på følelser barna har i situasjonen, og prater med barna om de. Hjelper og støtter i bearbeidingen, og det å komme videre. Vi øver på å gi andre ros og støtte. Voksne støtter og veileder barna i å se og inkludere hverandre. Kristne høytider som jul, påske og fastelavn vil bli markert. Vi tar også hensyn til andre religioner som er representert i barnegruppa. Antall, rom og form: «Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering.» (Rammeplanen s. 48). Voksne legger til rette for at barna skal kunne ta initiativ og vise interesse for å finne, se og utforske rom, form, farge, tall og telling. Både sammen med voksen eller barn, eller alene. Voksne motiverer barna til å se matematikk i hverdagslige situasjoner og i aktivitetene vi har. (Antall, former, størrelse, rekkefølge, osv.). Barna vil hovedsakelig erfare dette området i konkrete former, og «her og nå». Abstrakt tenkning 12 vil bli utforsket etter hvert som det enkelte barn viser interesse og er klar for det.

13 Årshjul August 8. august Planleggingsdag, stengt Oktober 21. oktober Planleggingsdag, stengt 24. oktober Vi markerer FN dagen Desember 5. desember Desember-fest på uteplassen 13. desember Lucia feiring 16. desember Nissefest desember Barnehagen stengt 2017 Januar 02. januar Planleggingsdag, barnehagen stengt Februar 06. februar Samefolkets dag 14. februar Karneval i barnehagen Mars 14. mars Barnehagedagen April 7. april Påskefrokost i barnehagen 12. april Barnehagen stenger kl april Skjærtorsdag, stengt 14. april Langfredag, stengt 17. april 2. Påskedag, stengt Mai 01. mai Off. høytidsdag 16. mai 17 mai markering i barnehagen 17. mai Grunnlovsdag 25. mai Kr. Himmelfartsdag 26. mai Planleggingsdag, bhg stengt Juni 5. juni 2. pinsedag 26. juni Planleggingsdag, barnehagen stengt Juli? Sommerfester, fløy vis/avd vis 7. juli Siste dag før sommerferien Barnehagen har feriestengt 4 uker Planleggingsdag mandag 7. august 2017 Første dag etter sommerferien tirsdag 8. august. 13