TEMAPLAN FOR SOLSTAUA

Transkript

1 TEMAPLAN FOR SOLSTAUA 2015/2016 NATVEITÅSEN BARNEHAGE «En god barndom varer hele livet»

2 VELKOMMEN TIL SOLSTAUA Vi er den gule avdelingen som er helt i enden av barnehagebygget, mot parkeringsplassen. I 2015/2016 er vi 5 voksne som jobber her og 9 barn som er født i 2013 og De ansatte på Solstaua er: Silje Margareth Lastrini Målfrid Farnoush 80% pedagogisk leder (man, tir, ons, tor) 60% barnehagelærer (tir, tor, fre) 80% assistent (man, ons, tor, fre) 60% assistent (tir, ons, fre) 20% assistent (man) Dagsrytmen vår: 7.00 Barnehagen åpner Frokost på spiserommet Kjernetiden begynner. Samling, aktiviteter eller tur Bleieskift / dobesøk Ca Lunsj Ca Sovetid i Snorkehiet. Leking for de barna som ikke skal sove Bleieskift / dobesøk når barna våkner Frukt- og grønnsaksmåltid Lek ute eller inne Barnehagen stenger Vi ønsker å komme oss på tur ca. en gang i uka (først gjør vi oss kjent i Villmarka, og etter hvert også andre steder i nærområdet). Mandag serveres det varm mat til lunsj. Torsdag er det møtedag, med avdelingsmøter og ped.ledermøte. Solstaua har møte i partallsuke mellom kl Da passer en fra Elvebruset og en fra Grassbakken våre barn. Mob: Solstaua : Styrer, Mette Harberg: /

3 BARNEHAGENS HOVEDMÅL: BARNEHAGENE I BIRKENES FREMMER MESTRING, LÆRING OG UTVIKLING FOR ALLE BARNEHAGENS DELMÅL: - Alle barn skal oppleve trygghet, trivsel og glede. - Alle barn skal oppleve at de mestrer, og at de har tro på egne evner og muligheter. - Alle barn skal møte tilstedeværende og engasjerte voksne med god kompetanse, og som er mange nok til å ivareta barna på en god måte. - Barnehagens innhold skal preges av omsorg, lek, læring og vennskap. BARNEHAGENS SATSNINGSOMRÅDER 2015/2016: Uteliv, natur og motorikk Et av satsingsområdene i Barnehageplan for Birkenesbarnehagen er uteliv, natur og motorikk. Dette skal ha økt fokus på dette barnehageåret. Det har også kommet fram av evalueringsskjemaene fra forrige barnehageår at mange foreldre ønsker større fokus på dette. Vi vet at lek ute i naturen, og uteliv er viktig for barns utvikling, og kan gi mange gode opplevelser og læringserfaringer for barna. Vi ønsker at barna skal trives ute i naturen, og lære hvordan man bruker den og tar vare på den. Vi skal bevege oss i ulikt terreng, utforske, leke og spise ute. Barna skal støttes og oppmuntres til å passere hindringene og utfordringene som møter dem. Tenk hvilken glede og mestringsfølelse det kan gi å en dag klare helt selv å gå/krabbe opp bakken til Villmarka (det inngjerdede skogsområdet bak barnehagen), uten den trygge voksenhånda å støtte seg til. Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktivitet til alle årstider og i all slags vær. Vi vet imidlertid at det er viktig at barna er blitt gode og trygge innendørs, og er kjent med de voksne og de andre barna før vi begynner å utforske uteområdet. Vi tar også hensyn til at de minste lettere blir kalde enn eldre og mer aktive barn, og ikke kan være ute like mye om vinteren. De eldste på avdelingen, som også gikk her i fjor, skal være mye ute fra oppstart av. Når de nye barna begynner å bli trygge i barnehagen utover høsten skal de også få bli kjent med de flotte, omgivelsene i Villmarka, og senere andre turområder rundt barnehagen.

4 Læringsmiljø og voksenrollen «Være sammen» - prosjektet Vi er med i prosjektet «være sammen» som går ut på å sikre at alle barn blir tatt på alvor og møtt på deres følelser, tanker og behov. Vi vil at alle barna i barnehagen skal føle seg trygge på at både barnet og de andre i gruppa har stor verdi. «Være sammen» handler om det arbeidet man har direkte med barna. Vi vil jobbe for at barna opplever trygghet og føler seg inkludert i gruppa. For å få til dette må vi være bevisst vår rolle som voksne, og være en varm grensesetter for barna. Jo bedre og tryggere relasjon en har til barna, jo bedre vil barna håndtere krav, forventning og grenser. I barnehagen vil vi være tilstedeværende og engasjerte voksne som: - viser interesse og engasjement overfor barna, og det de forteller og gjør - har respekt for det enkelte barn, ser barnas ulike behov - viser omsorg og nærhet, og er trygge og tydelige voksne - veileder barna til å klare ting selv, til å inkludere hverandre i lek, etc. - gir barna utfordringer og gode opplevelser - tilrettelegger og veileder slik at barna opplever mestring - er deltakende i lek, og hjelper barna inn i lek - gir positiv respons på positiv atferd, gir alternativ til nektende atferd - gir ros og oppmuntring - reflekterer over egen praksis Trygge voksne «Trygge voksne» er et samarbeidsprosjekt mellom Birkenes kommune og RVTS Sør (regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) som går over tre år. Oppstart høst 2014, og avslutning høst Alle ansatte i prosjektet får 2 kursdager med fokus på arbeidsglede, konstruktiv kommunikasjon og positiv forskjellighet. De får 2 teoridager om traumeforståelse og traumebevisst omsorg, selvskading og kultursensitivitet. Videre får alle ansatte delta på 3 workshoper. Innholdet i disse dagene er selvmordsforebygging, traumebevisst omsorg og fokus på voksne i møte med barn som har det vanskelig. Målene for satsningen er at: - Barn og unge i Birkenes skal sikres en trygg oppvekst gjennom å møte voksne som er tydelige i kommunikasjon og trygge i samhandlingen. - Birkenes skal ha tjenester med felles faglig plattform hvor traumebevisst forståelse og tilnærming skal bli en del av arbeidskulturen. - Barn er ikke vanskelige, de kan ha det vanskelig. Barns smerte uttrykkes på mange måter; smerte kan forstås og lindres. Og voksne kan gjøre en forskjell.

5 BARNEHAGEÅRET 2015/2016: ÅRETS TEMA: «DE MAGISKE ORDENE» Målene våre: - Barna skal få gode og varierte opplevelser gjennom arbeid med fortellinger og eventyr. - Lekende barn og voksne. Årets tema er «De magiske ordene». Dette er et veldig spennende, og veldig vidt tema der vi enkelt kan tilpasse opplegget til alder, modenhet og interesser på de ulike avdelingene. På Solstaua skal vi (i utgangspunktet) jobbe med tre fortellinger/eventyr fordelt på hele barnehageåret. 1.«Den bitte lille kona» - Elsa Beskow 2.«Tommeliten» - Asbjørnsen og Moe 3.«De tre sommerfuglene» - Ukjent Hvor lenge vi jobber med fortellingen skal vi vurdere underveis. Vi kommer til å jobbe med kontrete figurer knyttet til fortellingene. Det å gjøre oss kjent med hver og en figur og dens egenskaper og bruksområder, er like viktig Den bitte lille kona som selve handlingen. «De magiske ordene» dreier seg blant annet om formidling av magi, om spenning og glede knyttet til fortelling, bildebøker, regler og sanger. Dynamisk stemmebruk, rytmer, å bruke kroppen, bruke stemningsskapende musikk og dempet lys er bare noen av arbeidsmåtene vi vil bruke for å skape magi i hverdagen. Likevel er det gjerne de små, hverdagslige tingene som virkelig kan bli magisk for de minste. Når vi finner en edderkopp i Villmarka, kjenner det varme vannet strømme gjennom fingrene under håndvasken før lunsj, den kalde snøen som må smakes på når vinteren kommer. Slike ting kan være magiske læringserfaringer for de minste. Vi voksne vil dele slike erfaringer med barna, sette ord på det de ser og føler og undre oss sammen med dem. «De magiske Sang- og historiesteiner ordene» handler også om språkets muligheter, og på småbarnsavdeling er barnas kroppsspråk, lyder, gester og mimikk spesielt viktig. Om det er noe som oppleves her og nå, eller et minne om en opplevelse, så trenger små barn ofte hjelp fra voksne til å sette ord på det. I garderoben om morgenen er det en far som hjelper ettåringen med å fortelle om et møte barnet har hatt med en leken hund. Dette gir barnehagepersonalet innsikter som de seinere kan bruke for å hjelpe barna med å fortelle: «Du og pappa var ute i gata, ikke sant? Hva skjedde da? Hvem var det som kom? Vovven? Hunden, ja. Og så hoppet den opp! Slik at du ramlet? Ja, du ble litt forskrekket, men hunden ville visst bare leke? Og så sprang den videre? Det var spennende!» Slik

6 blir barnets opplevelse plassert i en fortelling med tydelig start og slutt. Ettåringen kan bidra med blikk, gester og mimikk, og kanskje med ordet vov. (Kilde: Høigård, Mjør, Hoel: Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen) Dette er et innblikk i hvordan vi på Solstaua vil jobbe med å nå målene vi har satt oss for årets tema. I periodeplanene vil dere får nærmere informasjon om fortellinger, sanger, regler og bøker vi bruker. SOLSTAUAS ARBEIDSMÅTER: Solstauas arbeidsmåter vil bygge på å se barnet som subjekter og aktører i eget liv. Det innebærer at vi har en pedagogisk tilnærming som hviler på at vi skal hjelpe barnet frem til at de selv mestrer utfordringene de møter. Gjentakelser, benevning, å la barna delta aktivt og få medvirke i sin egen barnehagehverdag er arbeidsmåter som ligger til grunn for vår praksis. Det å jobbe med de minste barna krever enorm kompetanse i forhold til tilknytning, omsorg og lek. Små barn kan ikke leke, vise glede og ha det godt i barnehagen før de er ordentlig trygge, både på de voksne, barnegruppen og lokalet. Derfor er det av stor betydning at barna møter voksne som kan gi dem trygghet, glede og omsorg i tilknyttingsfasen, og resten av barnehagetiden. Betydningen av hverdagsaktivitetene hverdagens faste gjøremål. Rammeplanen for barnehagen sier at omsorg og læring for små barn er i stor grad er knyttet til hverdagsaktiviteter, eller hverdagens faste gjøremål, slik som lek, stell, vaske hender, samling, måltid, søvn, påkledning osv. Dette er situasjoner som gjentar seg hver dag. Gjentakelser og en forutsigbar dag er viktig for små barn. Barna opplever gleden over å kjenne seg i igjen i ting, og det gir mestringsfølelse når de etter hvert klarer selv. På Solstaua vil vi derfor bruke god tid i hverdagssituasjonene. Vennskap I fjor hadde vi vennskap som tema. Da jobbet vi med å være gode med hverandre, vise respekt og omsorg for hverandre, dele på leker og inkludere og hjelpe hverandre. Vi hadde som mål blant annet at alle barna skulle oppleve et positivt fellesskap, og legge grunnlag for utvikling av gode sosiale ferdigheter. Dette temaet et utrolig viktig, og noe vi skal fortsette å fokusere på i hverdagen. Vi vil gjennom handlinger, kroppsspråk og verbalspråk være gode rollemodeller for barna. Vi støtter og veileder barna underveis, når de for eksempel vil låne en leke fra ett annet barn, når de er sint på noen, når de vil være god med noen, når de vil invitere et barn med i leken osv. Vi voksne vil hjelpe barna med å «se» hverandre.

7 Lek På Solstaua vil vi ha fokus på å respektere de ulike formene for lek. Tumlelek, parallell-lek og rollelek. Tumleleken er småbarnas måte å leke på fra de er ca. 1-2 år. I tumleleken trengs det ingen avansert invitasjon for å delta. Det kan virke nærmest som barna hiver seg på. Her kan vi se barn som løper frem og tilbake fra den ene siden av rommet til den andre. Her imiterer de hverandre i et lekende samspill. Denne leken kan vi også knytte opp mot det første møte med vennskap. De voksne skal respektere lekens utvikling og delta på barnas premisser. Vi skal støtte, veilede og hjelpe de barna som strever med å opprettholde leken sin og hjelpe barna inn i lek når de trenger det. Barns medvirkning Barns medvirkning betyr at de voksne i barnehagen til en hver tid skal lytte til barns innspill og inkludere disse innspillene inn i barnehagens planer og hverdag. Barna skal ikke alltid få gjennomslag for sine ønsker, men de skal få møte barnehagen som en demokratisk arena hvor deres meninger har en betydning. For at de yngste barna skal få mulighet til å medvirke er det viktig at vi voksne er observante i forhold til barnas kroppslige uttrykk, lyder, blikk og interesser. De eldste på avdelingen kan ofte uttrykke seg med noen få ord og setninger, og de voksne skal lytte, samtale og prøve å forstå så godt vi kan. På Solstaua skal barna støttes til å undre seg over alt som finnes. Vi skal være oppmerksomme på det barna undrer seg over og bygge videre på det. Det kan bety at vi kanskje må legge til side våre egne planer til fordel for barnas spontane innspill. Påkledning, garderobesituasjon I påkledning og stellesituasjoner benevner vi alt vi gjør og oppmuntrer barna til å gjøre mest mulig selv. På Solstaua er det ikke det å komme raskest ut eller bli raskest ferdig som er målet. Det viktigste vi kan gi barna i påkledning, garderobe og stell er rom og tid til å delta, når de er klare for en slik utfordring. Å klare å kle seg selv, eller å ta av teipen på bleien, eller trekke opp armen på genseren selv når vi skal vaske hender, kan skape glede og en mestringsfølelse som er så verdifull! Bleieskift og stell Under bleieskift tar vi alltid med ett barn av gangen på stellerommet. Dette gjør vi for å etablere et trygt og rolig miljø for barnet som skal skiftes på, og vi kan dele positivt samspill uten forstyrrelser.

8 Noen av barna begynner gjerne å vise litt interesse for do-/pottetrening etter hvert. Vi starter også med det i barnehagen, så lenge barnet vil det selv. Erfaringsmessig ser vi at det kan gi trygghet og motivasjon å ha med en venn eller to under do-/pottetrening, mens noen ønsker å være alene med en trygg voksen. Tegn til tale På Solstaua vil vi bruke litt tegn i tillegg til tale. «Tegn til tale» kalles også «småbarnstegn», og kan forsterke det barna prøver å uttrykke. Hva slags behov, tanker og følelser de har. Dette er med på å forebygge frustrasjon og følelsesutbrudd hos barna. Barn og voksne forstår hverandre lettere og oppmerksomheten fanges raskere. I forhold til barn med et annet morsmål er tegn til tale med på å gjøre seg bedre forstått og lettere forstå andre. Fordelene ved å bruke Tegn til tale er at man bruker flere kanaler for å oppnå kontakt og kommunisere sammen. Vi bruker syn, hørsel og bevegelse. Tale er mer flyktig. Tegn gir bedre tid til å oppfatte budskapet. For små barn er tegn enklere å utføre enn å si ordet. Man håndleder barnet samtidig som man sier ordet tydelig. I tillegg synes barna det er meningsfylt å bruke tegn! Mer om hvilke tegn vi bruker kommer i periodeplan. Kosthold og ernæring Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi så mange måltider inntas i barnehagen, har barnehagen stor innflytelse på barnas matvaner, kosthold og helse. Nedenfor kommer helsemyndighetenes retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. Disse retningslinjene jobber vi etter i vår barnehage. Kilde: Måltider Barnehagen bør: 1. Legge til rette for minimum to faste, ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag med medbrakt eller servert mat 2. Sette av god tid til hvert måltid, minimum 30 minutter til å spise, slik at barna får i seg tilstrekkelig med mat 3. Legge til rette for å kunne spise frokost for de barna som ikke har spist frokost hjemme 4. Ha maksimum 3 timer mellom hvert måltid. Noen barn, særlig de yngste, kan ha behov for å spise oftere 5. Legge til rette for at de voksne tar aktivt del i måltidet og spiser sammen med barna 6. Legge til rette for et godt fungerende og trivelig spisemiljø 7. Sørge for god hygiene før og under måltidene og ved oppbevaring og tilberedning av mat

9 8. Ivareta måltidenes pedagogiske funksjon Mat og drikke 1. Maten bør varieres over tid og gi varierte smaksopplevelser 2. Måltidene bør settes sammen av mat fra følgende tre grupper: Gruppe 1: Grovt brød, grove kornprodukter, poteter, ris, pasta etc. Gruppe 2: Grønnsaker og frukt/bær Gruppe 3: Fisk, annen sjømat, kjøtt, ost, egg, erter, bønner, linser etc. 3. Plantemargarin og olje bør velges framfor smør og smørblandede margarintyper 4. Drikke til måltidene bør være skummet melk, ekstra lettmelk eller lettmelk 5. Vann er tørstedrikk mellom måltidene, og bør også tilbys til måltidene 6. Mat og drikke med mye tilsatt sukker bør unngås 7. De fleste markeringer og feiringer bør gjennomføres uten servering av søt og fet mat og søt drikke Dokumentasjon Vi skal dokumentere turer, samlinger, aktiviteter, hverdagssituasjoner og opplevelser i barnehagen. - Vi lager periodeplaner hvor vi blant annet skriver litt om hva vi har gjort siden sist, sammen med litt bilder. Dere vil få 5 periodeplaner i løpet av dette barnehageåret, i tillegg til månedlige kalenderskjema - Ved inngangen til Solstauas hovedgarderobe (i gangen) henger vi opp ukesreferat og/eller noen bilder av uka som har vært - Vi stiller ut og henger opp ting barna har laget i ganga og inne på Solstaua - Vi tar bilder av barna i hverdagssituasjoner og planlagte aktiviteter, som vi henger opp på veggen og setter inn i barnepermene - Vi limer inn bilder fra barnehagen i Min Bok

10 DE 7 FAGOMRÅDENE I Rammeplanen for barnehagen omtales det 7 fagområder som barnehagen kontinuerlig skal jobbe med. Disse inneholder mål som retter seg mot barnas opplevelser og læring. Arbeidet med fagområdene kommer inn som en naturlig del av barnehagehverdagen, og handler vel så mye om de voksnes evne til å se potensielle læringssituasjoner i det daglige, som å aktivt gå inn å jobbe opp mot bestemte områder. Kommunikasjon, språk og tekst: «Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap, og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper.» (Rammeplanen s. 40). - Den daglige samtalen er alltid i fokus. Samtale, undre seg, veilede, motivere og støtte er noen eksempler på hva disse samtalene kan inneholde. - Vi har bøker lett tilgjengelig på avdelingen, som barna kan kikke i alene, sammen med andre barn eller med en voksen. - Vi dramatiserer og leker sammen med barna det de har hørt. Da bruker vi kroppen til å gi innhold i begrepene og erfaringene. - På Solstaua vil språket være en stor del av vår hverdag. Vi vil styrke språkutviklingen til barna gjennom benevning og samtale. Vi vil gjenta og repetere ord og setninger slik som «Nå skal vi skifte bleie» eller «Nå tar vi ta på regntøy». - Handlingene vi utfører skal konkretiseres gjennom verbalspråket. Dette fordi den språklige kommunikasjonen hos barn mellom 1-3 år, er avhengig av den situasjonen samtalen finner sted i. Ord, setninger, situasjoner, som blir gjentatt og gjentatt, stimulerer barna til å komme med sine første ord, eller videreutvikle det repertoaret de har fra før. - De voksne snakker med barna, ikke over dem. Natur, miljø og teknikk: «Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barna blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær.» (Rammeplanen s. 44).

11 - Vi er ute stort sett hver dag, uansett vær, så lenge vi vurderer det forsvarlig. - Vi skal være mye i Villmarka, men har også andre turplasser med ulike kvaliteter og utfordringer. Og vi kan utforske, se på og finne forskjellige ting. - Vi gleder oss over naturen og over det å være på tur. - Vi ser endringer i naturen når årstider skifter og undrer oss over og utforsker årstidene sammen. - Vi leker med naturmaterialer, og undrer oss og utforsker sammen hva som hører til i naturen. - Vi benytter oss av turområder rundt barnehagens område. - På turene hvor barna går selv, er vi opptatt av det vi finner langs veien. Om vi når målet fra A til B er ikke viktig i det hele tatt. Det er prosessen og opplevelsen underveis som er viktig. Nærmiljø og samfunn: «Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltagelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. ( ) Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt.» (Rammeplanen s. 47). - Vi utforsker barnehagen og nærmiljøet i barnas tempo. - Voksne møter barnas bidrag med anerkjennelse, og viser at bidraget har verdi. - Voksne støtter og veileder barna i deres utvikling til å fungere sammen med andre etter gitte sosiale regler og normer. - Voksne støtter og veileder barna i å utvikle en positiv selvoppfatning. - Barna får kjennskap til nærmiljø og ulike samfunn gjennom egne erfaringer og observasjoner. Kropp bevegelse og helse: «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. ( ) Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Aktiv bruk av natur og nærmiljø gir mange muligheter.» (Rammeplanen s. 41). - Vi ser og utforsker kroppsdeler, kroppen og dens muligheter og begrensninger. - Vi oppmuntrer barna til å spise variert og smake på nye ting i barnehagen. - Vi finner sammen ut om kroppens behov for klær. Voksne støtter, veileder og motiverer barna til å kle seg selv. - Vi gleder oss over å kunne bruke kroppen som framkomstmiddel. - Vi beveger oss på tur i ulikt terreng. Barna støttes og oppmuntres til å passere hindringene og utfordringene som møter dem.

12 - Vi har ulike organiserte motoriske aktiviteter, slik som hinderløype og bevegelsesleker inne. Etikk, religion og filosofi: «Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. ( ) Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon.» (Rammeplanen s. 45) - Vi har fokus på verdier som respekt for menneskeverd og natur, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. - Vi samtaler om følelser og det å se ting fra den andres synsvinkel (empati). Voksne setter ord på følelser barna har i situasjonen, og prater med barna om dem. Hjelper og støtter i bearbeidingen, og det å komme videre. - Vi øver på å gi andre ros og støtte. - Voksne støtter og veileder barna i å se og inkludere hverandre. - Kristne høytider som jul, påske og fastelavn vil bli markert. Barnehagen tar også hensyn til andre religioner dersom de er representert i barnegruppa. Antall, rom og form: «Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering.» (Rammeplanen s. 48). - Voksne legger til rette for at barna skal ta kunne ta initiativ og vise interesse for å finne, se og utforske rom, form, farge, tall og telling. Både sammen med voksen eller barn, eller alene. - Voksne motiverer barna til å se matematikk i hverdagslige situasjoner og i aktivitetene vi har. (Antall, former, størrelse, rekkefølge, osv.). Dette gjør vi både ute på tur og inne. - Barna vil dette året hovedsakelig få erfare dette området i konkrete former, og «her og nå». Kunst, kultur og kreativitet: «Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser.» (Rammeplanen s. 42).

13 - Gjennom året skal vi lage flere ting. Og barna skal få bruke ulike materialer og teknikker. - Det vi lager vil gi innhold i begreper de lærer. - Vi skal leke og dramatisere fortellingene og eventyrene vi skal ha dette året. Da vil barnas egne uttrykk komme til syne, og de kan bearbeide det de har hørt sammen. - Vi vil ha fokus på prosessen, ikke produktet. Det er barnas eget uttrykk som er i fokus. Barna skal få oppleve aktivitetene som noe positivt, og føle at de eier produktet. - Vi benytter oss av forskjellige formingsmateriell til temaet vårt «de magiske ordene» - sangene, fortellingene og aktivitetene og opplevelsene. - Vi planlegger og forbereder aktiviteter i forkant. Men vi er også åpne for spontane innspill. - Ingen barn på Solstaua skal tvinges til å delta i formingsaktiviteter, men oppmuntres til å delta.