GNR 153 BNR 26 - REVLINGÅSVEIEN 15 - KLAGE PÅ INNVILGET DISPENSASJON FRA AREALFORMÅL NÅVÆRENDE FRITIDSBEBYGGELSE - BRUKSENDRING TIL HELÅRSBOLIG

Transkript

1 Behandles i: GNR 153 BNR 26 - REVLINGÅSVEIEN 15 - KLAGE PÅ INNVILGET DISPENSASJON FRA AREALFORMÅL NÅVÆRENDE FRITIDSBEBYGGELSE - BRUKSENDRING TIL HELÅRSBOLIG Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Saksfremlegg og vedtak PLM -52/ PLM 2 Klage på vedtak fra Statens vegvesen PLM 3 Klage på vedtak fra nabo ved gnr. 153 bnr. 25, Kate Rodin PLM 4 Klage på vedtak fra nabo ved gnr. 153 gnr. 23, Bente PLM Rasmussen 5 Uttalelse til tidligere søknad om dispensasjon fra PLM Statens vegvesen 6 Innsigelse til forslag til ny kommuneplan fra Statens PLM vegvesen 7 Innsigelse til forslag til ny kommuneplan fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus PLM SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER Saken gjelder klage på vedtak om dispensasjon fra arealformål nåværende fritidsbebyggelse i kommunedelplan Son for bruksendring til helårsbolig. Søknad fra Norsk Byggservice, på vegne av Marco Isene og Unni Grimsrud, ble mottatt her Det ble i tillegg søkt om dispensasjon til bruksendring av fritidsbolig, samt tillatelse til oppføring av tilbygg, snekkerbod og garasje. Det ble besluttet at saken skulle fremlegges direkte for uten forutgående administrativ behandling. Utvalget fattet den følgende vedtak PLM -52/14:

2 Ut fra opplysninger gitt under befaring i saken ble det slått fast at Tek 10 oppfylles. Planutvalget vil derfor gi en rammetillatelse til omsøkte tiltak, bygging av tilbygg, snekkerbod og garasje. Det gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel paragraf 4. Vilkår for denne dispensasjonen gis av administrasjonen Søker må alltid godkjenne at en byggesøknad deles opp i ramme- og igangsettingstillatelse i de tilfeller der tiltaket er omsøkt i ett trinn. Søker opplyste per e-post at det ikke var ønskelig med oppdeling av søknaden og dermed måtte vilkår for dispensasjonen være oppfylt før det kunne gis ett-trinnstillatelse. Et vilkår var at det måtte tinglyses et pantedokument pålydende tomtens andel av strøkets kalkulerte veiopparbeidelseskostnader, samt en veierklæring som overfører eventuelt fremtidig regulert offentlig trafikkareal som inngår i tomten. Et annet vilkår var at garasjen måtte flyttes lenger bort fra veien, både av hensyn til naboer og en eventuell fremtidig opparbeidelse av veien til kommunal standard. Søknad om oppføring av snekkerbod er trukket. Det er mottatt tre klager på s vedtak. Klager Klage fra Statens vegvesen ble mottatt Vegvesenet viser til sin negative uttalelse til den første søknaden om bruksendring av eiendommen, som ble avslått. Vegvesenet påpeker at trafikksikkerheten langs Kolåsveien ikke er tilfredsstillende og dermed sårbar for den økning i bilister, gående og syklende fast beboelse av eiendommene i området medfører. Det bemerkes at dispensasjoner for bruksendringer i dette området foregriper kommuneplanprosessens behov for arealavklaringer for området. Dispensasjoner gjør at kravet om tiltak for gående og syklende før videre boligbygging i området omgås. Det påpekes avslutningsvis at det er Vegvesenet som forvalter fylkesvegnettet og har ansvar for trafikksikkerhet og miljø langs veiene. Vegvesenet mener at tiltaket er i strid med samordnet arealog transportplanlegging og at fast beboelse i området strider mot nasjonale mål for tettstedsplanlegging og klima. Denne merknaden begrunnes med at tiltaket bygger oppunder en spredt utbyggingsstruktur som medfører økt transportbehov og biltrafikk. Statens vegvesen støtter rådmannens slutning i forrige saksfremlegg. Klage fra nabo ved gnr. 153, bnr. 25, Kate Rodin ble mottatt og supplert og Klager papeker innledningsvis at det er en saksbehandlingsfeil at hun som part i saken aldri ble informert om utvalgets befaring på tomten og derfor ikke ble gitt anledning til a være til stede. Klager mener at tiltakshaver ikke kan påberope seg likebehandlingsprinsippet, da saken skiller seg vesentlig fra tidligere dispensasjonssaker i området. De to første fritidsboligene som ble gitt dispensasjon ligger nær avkjøringen til Kolåsveien i syd og belaster dermed ikke hytteveien. Klager minner om at den første, nesten tilsvarende søknaden ble avslått og bemerker at den eneste endringen fra det avslåtte tiltaket er at garasjen nå er flyttet tett inntil den private hytteveien. Ny plassering av garasjen vanskeliggjør en eventuell fremtidig regulering av området med påfølgende oppgradering av veien til kommunal standard. Videre hevdes det at garasjens størrelse tilsvarer

3 halvparten av hyttestørrelsene i området og at den kommer i sterk konflikt med områdets karakter, da det ikke fins noen garasjer av denne størrelsen eller med plassering så nær hytteveien på stedet. Klager viser til at arealformålet i eksisterende kommunedelplan for Son fortsatt gjelder og bemerker at plassering av garasjen kombinert med bruksendringen forsterker konflikten med hensynene bak nåværende arealformål. Klager bemerker at det ikke er skoletilbud i rimelig nærhet til området, som er et typisk fritidsområde. Det er lang avstand til butikker og kollektivtilbud. Det bemerkes at Kolåsveien er meget farlig å ferdes langs og at barn ikke kan gå eller sykle der alene uten at det medfører stor fare for liv og helse. Revlingåsen er et skogsområde med rådyrtrekk og med et stort felt med vernet prioritert naturtype rik edelskog i øst. Den prioriterte naturtypen dekker deler av tiltakshavers eiendom. Klager skriver avslutningsvis at topografien i det naturskjønne verneområdet krever en hensynsfull utnyttelse og de rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging forutsetter at byggetillatelser ikke gis stykkevis, men som del av en helhetlig planbehandling. Klage fra nabo ved gnr. 153, bnr. 23, Bente Rasmussen, ble mottatt og omhandler hovedsakelig plassering av garasjen. Hun uttrykker bekymring for at det gis tillatelse til oppføring av garasjen før den pågående tomtejusteringssaken er avgjort og anmoder om at garasjen trekkes lenger inn på tiltakshavers eiendom av hensyn til eventuell fremtidig regulering. 2. VURDERING Det følger av 19-2 at dispensasjon ikke kan gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Dispensasjonsvedtaket skal begrunnes i samsvar med forvaltningslovens regler 24 og 25. Grunnlag for å gi dispensasjon Det er stort press på dispensasjoner til boligformål i Kolås. har gitt noen dispensasjoner i området, i tillegg til at foregår er en del ulovlig beboelse av fritidsboliger. I den offentlige forvaltningen gjelder det ulovfestede prinsippet om at like saker skal behandles likt. For at en anførsel om forskjellsbehandling skal føre frem, er det en forutsetning at det dreier seg om like saker både i faktisk og rettslig henseende, og det ikke er skjedd endringer i rettstilstanden eller den generelle praksisen. Likebehandlingshensyn kan ikke alene utgjøre grunnlag for en dispensasjon, jf. Sivilombudsmannens årsmelding 2007 s. 314 ( Somb ). Rådmannens negative innstilling ved s første behandling av saken var blant annet basert på Vegvesenets og Fylkesmannens innsigelser til konvertering av Kolås til boligområde i forslag til ny kommuneplan for Vestby. Vegvesenet fraråder i sin innsigelse, datert , kommunen å gå inn for utbygging av Kolås i det omfang som foreslås i kommuneplanen og fremholder at området må reguleres med rekkefølgekrav som må være oppfylt før utbygging av Kolås igangsettes. Fylkesmannen fremmet den innsigelse blant annet til utbygging av Kolås øst og vest, med den begrunnelse at dette er steder som ligger utenfor områder som ligger an til å bli definert som prioriterte vekstområder og at konsekvensen vil bli en

4 bilbasert utvikling, en utvikling som er i konflikt med nasjonal politikk for samordnet areal- og transportplanlegging. Fylkesmannen viser til at areal- og transportpolitikken har blitt skjerpet gjennom Klimaforliket og Nasjonal Transportplan og presiserer at kommunen skal gjennomføre en utbyggings- og lokaliseringspolitikk som reduserer transportbehovet og som gir grunnlag for en sterkere satsing på kollektivtransport og på sykkel og gange. Fylkesmannen vurderer bilbruk knyttet til arbeidsreiser som den største utfordringen. Det faktum at areal- og transportpolitikken har blitt skjerpet fra og med 2014 og konvertering av Kolås til boligområde på grunn av innsigelsene fra statlige myndigheter høsten 2014 foreløpig er usikkert, gjør at administrasjonen mener at det har skjedd slike endringer i rettstilstanden at det ikke er grunnlag for å gi dispensasjon begrunnet i likebehandlingsprinsippet på dette tidspunkt. Det er for øvrig uheldig å gi dispensasjoner kun begrunnet i likebehandlingsprinsippet, da dette skaper presedensvirkning og skaper vanskelig håndterbare situasjoner for kommunen. Dette kan man også se av det stadig økende antall bruksendringssaker som innkommer til kommunen. Vegvesenet viser i klagen til sin negative uttalelse, datert , til den første søknaden om bruksendring av eiendommen, som ble avslått. I uttalelsen står det blant annet: Fast bosetting i dette området strider mot overordnede retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Statens vegvesen fraråder derfor kommunen å godkjenne bruksendringen. Statens vegvesen har ved flere anledninger etterspurt den igangsatte reguleringsplanen for området. Det er behov for å klarlegge fremtidig bruk av dette området og forutsetningene for utviklingen av området. Plan- og bygningsloven 19-2 fjerde ledd lyder som følger: Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 18-1 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. I rådmannens alternative forslag til innstilling ved s første behandling av saken, het det blant annet at saken skulle sendes Fylkesmannen for uttalelse før man avgjorde dispensasjonssøknaden. En manglende høring før vedtak blir fattet, manglende vurderinger eller en mangelfull begrunnelse for vedtaket, vil nemlig kunne regnes som en saksbehandlingsfeil som kan føre til at vedtaket blir ugyldig, jf. forvaltningsloven 41. I slike tilfeller vil Fylkesmannen i forbindelse med selve klagebehandlingen kunne oppheve vedtaket og sende det tilbake til kommunen for ny behandling. Det følger av forarbeidene at selv om denne type rammer og mål skal tillegges særlig vekt, betyr det likevel ikke at dette er de eneste relevante skjønnsmomenter eller at de alltid skal være utslagsgivende. Her som ellers må kommunen foreta en avveining av de kryssende hensyn som gjør seg gjeldende. Dispensasjonsadgangen åpner for fleksible og situasjonstilpassede løsninger. I Ot.prp. nr. 32 ( ) pkt er det blant annet uttalt følgende om adgangen til å dispensere fra arealplaner etter den nye plan- og bygningsloven:

5 Innstrammingen er likevel ikke til hinder for at det f.eks. dispenseres fra eldre planer som ikke er fullt utbygget, og der reguleringsbestemmelsene er til hinder eller direkte motvirker en hensiktsmessig utvikling av de gjenstående eiendommene. Det har i tidligere innvilgede dispensasjoner vært et utpreget fokus på individuelle begrunnelser for ønsket mange har for å bosette seg i Kolås. Personlige forhold vil bare helt unntaksvis kunne tillegges vekt i en dispensasjonsvurdering, og det forutsetter da at slike hensyn er helt spesielle. Forhold knyttet til søkerens person og dens familiemedlemmer skal derfor ikke tillegges avgjørende vekt. Det har også blitt lagt vekt på den reelle situasjonen og det er sett hen til at siden søkerne allerede bor i fritidsboligene, vil det ikke medføre noen realitetsendring i bruk om det gis dispensasjon til bruksendring. Det bemekerkes i den forbindelse at ulovlig beboelse ikke skal kunne brukes som et pressmiddel for å få dispensasjon, men det kreves omfattende oppfølging for å rydde opp i alle ulovlige boforhold i kommunen, noe som til nå har vist seg å være utfordrende på grunn av manglende ressurser. Gjennom byggesaksbehandling og dispensasjon legges det til rette for ordnede forhold i form av godkjenning av tilfredsstillende VA-løsninger, krav om prosjektering og utførelse av om- og tilbygging i henhold til byggteknisk forskrift og krav om tinglysing av pantedokument pålydende eiendommers andel av strøkets kalkulerte veiopparbeidelseskostnader m.v., som tross alt er bedre enn ulovlig beboelse. Det faktum at det allerede er mange helårsbeboere i Kolås, både ulovlig og i henhold til kommunal godkjenning, og stort behov for utbedring av blant annet trafikksituasjonen, vil kanskje kunne fremskynde en regulering med påfølgende krav om opparbeidelse av gang- og sykkelveier langs fylkesveiene og bedre trafikkløsninger rundt Son sentrum. Plansituasjonen Til tross for at det kan være visse fordeler med å innvilge dispensasjoner i Kolås, er det liten tvil om at det foreligger en klar konflikt mellom den reelle bosituasjonen i området og de hensyn som ligger bak både arealformålet som er fastsatt for området, hensynet bak plan- og bygningslovens formålsbestemmelse og de statlige og regionale rammer og mål som fremgår klart av innsigelsene. Det er en bedre løsning at planen endres i stedet for å gi dispensasjon når den aktuelle delen av kommuneplanen ikke lenger gir uttrykk for ønsket utvikling. Det er et absolutt vilkår for å gi dispensasjon at hensyn bak bestemmelsen det dispenseres fra eller plan- og bygningslovens formålsbestemmelse ikke blir vesentlig tilsidesatt. Blir de det har ikke kommunen hjemmel til å gi dispensasjon. Dersom dispensasjonen ikke anses å medføre at aktuelle bestemmelser blir vesentlig tilsidesatt, må det i tillegg foreligge kvalifisert interesseovervekt for å innvilge dispensasjon. For at vilkåret om klart større fordeler enn ulemper skal være oppfylt, må det foreligge spesifiserte, klare og relevante grunner som er av en slik karakter og har en slik tyngde at de kan slå igjennom overfor de hensyn som vedkommende plan eller bestemmelse skal ivareta i det aktuelle området. Statens vegvesen påpeker at Kolåsveiens manglende gang- og sykkelvei gjør den uegnet til å håndtere myke trafikanter av et omfang fast beboelse av eiendommene i området medfører. Trafikksikkerheten er ikke tilfredsstillende og sikkerheten er sårbar for trafikkøkning. Det bemerkes at dispensasjoner for bruksendringer i dette området foregriper kommuneplanprosessens behov for

6 arealavklaringer for området. Dispensasjoner gjør at kravet om tiltak for gående og syklende før videre boligbygging i området omgås. Arealformålet nåværende fritidsbebyggelse i kommunedelplan Son er fastsatt blant annet av hensyn til at området ennå ikke er tilrettelagt for helårsbeboelse, med vanskelige og farlige trafikkforhold og manglende skolekapasitet. I lovens formålsbestemmelse heter det at loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Statens vegvesen presiserer i sin klage at det er Vegvesenet, som forvalter av fylkesvegnettet for Akershus fylkeskommune, som skal ivareta framkommeligheten, trafikksikkerhet og miljøet langs fylkesvegene. Statens vegvesen påklager dispensasjonsvedtaket fordi bruksendringen er i strid med samordnet areal- og transportplanlegging og fordi tiltaket bygger oppunder en spredt utbyggingsstruktur som medfører økt transportbehov og biltrafikk. Økt biltrafikk på fv. 2 kombinert med økt bosetting reduserer trafikksikkerheten generelt, og for gående og syklende spesielt. Vegvesenet mener fast beboelse i området strider mot nasjonale mål for tettstedsplanlegging og klima. Det er utvilsomt at gjentatte dispensasjoner i strid med planer vil kunne undergrave planenene som styringsverktøy. Dette er uheldig med tanke på den lange prosessen som ligger bak de forskjellige planene. Både av hensyn til demokrati og borgernes deltagelse i planprosessene, samt de hensyn som ligger til grunn ved vedtakelse av nye planer, som for eksempel overordnede mål om bedre klima gjennom fokus på knutepunktbebyggelse, kollektivtransport i stedet for bilbruk og økt trafikksikkerhet for myke trafikanter, gjør at man bør legge til rette for gode løsninger gjennom regulering fremfor enkeltdispensasjoner. Det er klare fordeler ved å sørge for tilfredsstillende skoletilbud og infrastruktur, å etablere gang- og sykkelveier for å unngå farlige trafikksituasjoner, samt vurdere nærmere hvordan kommunen skal håndtere den økende trafikken gjennom Son sentrum før man fortsetter å gi dispensasjoner til bruksendring av fritidsboliger i områdene rundt Son. Dette ville også forenklet kommunens behandling av saker i området. Det er for øvrig fortsatt uklart om Kolås i den nye kommuneplanen vil bli avsatt til boligområde. I s vedtak om dispensasjon heter det at tiltaket oppfyller krav fastsatt i TEK 10 og at utvalget derfor ville gi rammetillatelse til diverse byggetiltak, samt bruksendring. Administrasjonens innstilling om avslag første gang saken ble lagt frem for behandling Plan- og miljøutvalget var utdypende begrunnet i henhold til pbl Det heter i Fylkesmannens dispensasjonsveileder at det er særlig viktig å være oppmerksom på kravet til begrunnelse der hvor et politisk utvalg går mot administrasjonens innstilling. Utvalget må da begrunne sin avvikende oppfatning. Det stilles samme krav til begrunnelsens innhold i disse sakene som i de sakene der administrasjonen har begrunnet dispensasjonsvedtaket.

7 Det er uheldig at ikke plansituasjonen og potentisielle konsekvenser av å innvilge dispensasjon ble drøftet nærmere og at vedtaket ikke ble begrunnet. Det følger som nevnt av 19-2 et krav om at dispensasjonsvedtak skal begrunnes. Plassering av garasjen Klager ved gnr. 153, bnr. 25, Kate Rodin bemerker at plasseringen av garasjen vanskeliggjør en eventuell fremtidig regulering av området med påfølgende oppgradering av veien til kommunal standard og at plasseringen forsterker konflikten med hensynene bak kommuneplanens arealdel. Klager ved gnr. 153, bnr. 23, Bente Rasmussen, uttrykker bekymring for at det gis tillatelse til oppføring av garasjen før den pågående tomtejusteringssaken er avgjort og anmoder om at garasjen trekkes lenger inn på tiltakshavers eiendom av hensyn til eventuell fremtidig regulering. Det følger av pbl 29-4 at kommunen skal vurdere om plassering av garasje nærmere enn 4 meter fra nabogrensen kan godkjennes. Det må ses hen til tiltakets virkning på naboeiendommer, samt andre forhold. Av hensyn til de problemer i forhold til fremtidig oppgradering av hytteveien til kommunal standard opprinnelig omsøkt plassering av garasjen ville medført, og siden garasjen faktisk var roten til de største konfliktene med naboene, anmodet administrasjonen søker om å flytte garasjen lenger inn på eiendommen. Søker har nå sendt inn ny situasjonsplan, der garasjen er plassert 7 meter fra kanten av hytteveien. Den nye plasseringen medfører at det ikke vil være nødvendig at hjemmelshavere på eiendommene vest for gnr. 153, bnr. 26 avser tomtearealer ved utbedring av hytteveien i forindelse med en eventuell fremtidig regulering av området. Dette er rimelig av hensyn til hytteeiere som ikke ønsker hverken å bruksendre eller utvide sine fritidsboliger vesentlig. Snekkerbod Snekkerboden ble opprinnelig omsøkt plassert i område market med naturtypen rik edellauvskog. Naturtypen er registrert i Naturbase, Miljødirektoratets kartbase for informasjon og natur- og friluftsområder. Lokaliteten er registrert som svært viktig (A-verdi) og fungerer som en viktig buffer mot naturreservatet i øst. Søknad om tillatelse til oppføring av snekkerbod i buffersonen er trukket i revidert søknad. Veirett og utvidet avkjøringstillatelse Rodin hevder at tiltakshaver ikke har veirett til helårsbolig fordi hytteveien som passerer eiendommen er eiet av klager i full bredde og eiendommen er kun sikret veirett til fritidsbruk. Revlingåsveien er videre mest sannsynlig å anse som åpen for alminnelig ferdsel, se Fylkesmannens vedtak 2013/ FM-J, datert og krav om at en byggetomt skal være sikret lovlig adkomst til vei som er åpen for alminnelig ferdsel, pbl Private veier kan være åpne for alminnelig ferdsel, også der det er satt opp bom. Det er som nevnt stilt som vilkår for tillatelse til tiltaket at søker tinglyser et pantedokument som sikkerhet for fremtidige kostnader ved opparbeidelse av adkomstvei til kommunal standard, samt at det avgis erklæring for fri avståelse av eventuell fremtidig regulert veigrunn. Vedrørende eventuelt behov for utvidet avkjøringstillatelse fra Statens vegvesen er det i Vegvesenets uttalelse i saken forrige gang den ble behandlet, datert , lagt til grunn at Revlingåsveien er kommunal og at det derfor ikke er behov for utvidet avkjøringstillatelse, såfremt kommunen sørger for at frisikten i kryssene mellom Revlingåsveien og Kolåsveien tilfredsstiller

8 gjeldende krav før det eventuelt gis tillatelse til tiltak. Det medfører ikke riktighet at Revlingåsveien er kommunal. Veien er privat og det vil derfor være riktig å søke om utvidet avkjøringstillatelse fra Vegvesenet. 3. ALTERNATIVER Dersom plan- og miljøutvalget i sin behandling av saken finner at klagen er begrunnet og at vilkårene for å gi dispensasjon i henhold til plan- og bygningsloven 19-2 likevel ikke er oppfylt, kan et alternativt forslag til vedtak være: Søknaden omgjøres med hjemmel i forvaltningsloven 33, 2. ledd, 2. pkt. Både hensynene bak kommuneplanens arealdel, og hensynene bak plan- og bygningslovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt dersom dispensasjon innvilges. Fordelene ved å gi dispensasjon anses etter en samlet vurdering ikke å være klart større enn ulempene. Eventuelt kan utvalget som et alternativ til omgjøring og for å unngå nye klagerunder, oversende saken direkte til Fylkesmannen med merknader om ønskede endringer i vedtaket. Da kan et ytterligere alternativt forslag til vedtak være: Det treffes ikke nytt vedtak. Saken vil bli oversendt til Fylkesmannen med merknader om ønskede endringer i vedtaket. 4. KONKLUSJON Det ulovfestede prinsippet om at like saker skal behandles likt, slår særlig ut i saker som omhandler dispensasjon fra arealformål. Det er likevel en forutsetning at det dreier seg om like saker både i faktisk og rettslig henseende, og det ikke er skjedd endringer i rettstilstanden eller den generelle praksisen. Administrasjonen mener at de statlige myndighetenes innsigelser til forslag til den nye kommuneplanen, kombinert med at areal- og transportpolitikken har blitt skjerpet gjennom Klimaforliket og Nasjonal Transportplan gjør rettstilstanden i form av plansituasjonen så usikker at kommunen i utgangspunktet bør avvente innvilgelse av dispensasjoner fra arealformålet i Kolås inntil den nye kommuneplanen er vedtatt og området er regulert. Når det er sagt, og til tross for at det foreligger gode grunner for å omgjøre vedtaket og avslå søknaden om dispensasjon, kan det gjennom klagene ikke sies å ha fremkommet nye momenter siden forrige behandling av saken. Det er et klart politisk ønske å tillate helårsbeboelse i Kolås. Gjennom byggesaksbehandling og dispensasjon med vilkår legges det til rette for utbedring av bosituasjonen, i forhold til å avslå bruksendringssøknader vel vitende om at det pågår ulovlig beboelse av fritidsboliger i området uten at kommunen har ressurser til å følge opp alle ulovligheter. På bakgrunn av dette og på grunn av den reelle situasjonen i dette konkrete tilfellet, bør dispensasjonen kunne opprettholdes, men den helhetlige plansituasjonen og hensynene bak gjeldende bestemmelser, bør drøftes mer utdypende ved eventuelle senere innvilgelser av dispensasjoner.

9 Saken oversendes til Fylkesmannen for endelig avgjørelse. RÅDMANNENS INNSTILLING: Vedtaket PLM -52/14 opprettholdes. Det fremkommer ingen opplysninger i klagene som ikke har vært kjent tidligere. Vestby, Sjur Authen Rådmann (konstituert)