Resultater fra elevundersøkelsen i Buskerud 2010

Transkript

1 Rapport 10/2010 Resultater fra elevundersøkelsen i Buskerud 2010 Fylkesrapport 1

2 Innholdsfortegnelse: INNLEDNING... 3 UTVALG ELEVER... 4 FORHOLDET MELLOM MOTIVASJON OG MILJØ - ELEVENES FORDELING... 7 KRITERIEBASERT VURDERING AV ELEVENES RESULTATER KRITERIER OVER ÅR KRITERIER PR UTDANNINGSPROGRAM HVA PÅVIRKER ELEVENES VURDERING AV LÆRINGSMILJØET PÅ SKOLEN? MILJØ SOM AVHENGIG VARIABEL MOTIVASJON SOM AVHENGIG VARIABEL ENGASJERENDE LÆRERE SOM AVHENGIG VARIABEL EGENDEFINERTE SPØRSMÅL NASJONAL DIGITAL LÆRINGSARENA SKOLEVISE RESULTATER EIKER VIDEREGÅENDE SKOLE ROSTHAUG VIDEREGÅENDE SKOLE RØYKEN VIDEREGÅENDE SKOLE ÅL VIDAREGÅANDE SKOLE GOL VIDAREGÅANDE SKULE LIER VIDEREGÅENDE SKOLE KONGSBERG VIDEREGÅENDE SKOLE ST HALLVARD VIDEREGÅENDE SKOLE NUMEDAL VIDEREGÅENDE SKOLE RINGERIKE VIDEREGÅENDE SKOLE ÅSSIDEN VIDEREGÅENDE SKOLE DRAMMEN VIDEREGÅENDE SKOLE HØNEFOSS VIDEREGÅENDE SKOLE VEDLEGG FIGUROVERSIKT TABELLOVERSIKT SPØRRESKJEMA ELEVER

3 Innledning Dette dokumentet inneholder en kort oversikt over resultatene fra elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor elever skal få si sin mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen. Elevundersøkelsen het tidligere Elevinspektørene, og denne undersøkelsen administreres av Utdanningsdirektoratet. Vi gjør oppmerksom på at vår tolkning er én av flere mulige tolkninger. Den bygger utelukkende på en analyse av det foreliggende datamaterialet. Det er derfor viktig at den ikke oppfattes som sannheten om tilstanden på skolene i Buskerud, men snarere som et utgangspunkt for å stille relevante spørsmål knyttet til dagens praksis. Elevenes fordeling på variabler og enkeltspørsmål finnes i elevportalen. I denne portalen er det også mulig å analysere eventuelle forskjeller mellom utdanningsprogrammer, klasser, kjønn etc. Adressen er: I denne oppsummeringen presenterer vi noen kjennetegn ved utvalget. Deretter presenteres de viktigste resultatene. I elevundersøkelsen blir det sammenlignet resultater fra undersøkelser i 2007, 2008, 2009 og Vi minner om at elevundersøkelsen fra og med 2010 er annerledes enn foregående år. Derfor bør en være forsiktig når en sammenligner med tidligere år. Vi gjør også oppmerksom på at det ikke er noe mål å generalisere resultatene i denne rapporten ut over de som faktisk har svart. Læringslaben skiller mellom utviklingsrapporter og grunnlagsrapporter. I utviklingsrapportene gis det tilbakemelding til en oppdragsgiver. Dette er en utviklingsrapport. Målsettingen i disse rapportene er å fremstille resultatene på en måte som er forståelig og som kan brukes av praksisfeltet, det vil si skoleledere, lærere, elever og andre. Disse utviklingsrapportene skal vise spesifikke resultater og kan benyttes som utgangspunkt for dialoger i det lokale utviklingsarbeidet. Utviklingsrapportene bygges opp og struktureres på samme måte. Hver utviklingsrapport vil imidlertid inneholde forskjellige data. I tillegg til utviklingsrapportene får alle skoleeiere tilgang til grunnlagsrapporter når det gjelder elevundersøkelsen og personalundersøkelsen. Disse grunnlagsrapportene er felles. I grunnlagsrapportene vil teori- og metodegrunnlaget bli presentert, slik at det mulig å etterprøve analysene som oppsummeres i utviklingsrapportene. Det ble laget en ny 3

4 grunnlagsrapport for Elevundersøkelsen i 2007, siden spørreskjemaet ble endret da. Grunnlagsrapportene for 2007 kan fritt lastes ned fra vår hjemmeside: En ny grunnlagsrapport vil bli utarbeidet i løpet av Utvalg elever Den neste figuren viser en oversikt over hvor mange elever som har svart i 2007, 2008, 2009 og Tabell 1 Antall svar fordelt på år elever. Utvalg Gjennomføring Besvarte Buskerud fylkeskommune - Vår 2010 Vår Buskerud fylkeskommune - Vår 2009 Vår Buskerud fylkeskommune - Vår 2008 Vår Buskerud fylkeskommune - Vår 2007 Vår elever har besvart Elevundersøkelsen i år. 49 % er gutter, mens 51 % er jenter. Antall svar har vært økende de siste fire årene. Det er viktig at en tenker over utvalgsstørrelsen når en tolker resultatene lokalt. I denne rapporten benyttes hele utvalget i sammenligningene. I elevportalen kan den enkelte skole selektere de utvalgene som de ønsker å sammenligne over år. Vi anbefaler skolene å benytte denne funksjonen aktivt. Den neste tabellen viser elevenes fordeling på ulike trinn: Tabell 2 Antall svar fordelt på trinn elever. Utvalg Gjennomføring Besvarte Buskerud fylkeskommune - VG1 Vår Buskerud fylkeskommune - VG2 Vår Buskerud fylkeskommune - VG3 Vår Den neste tabellen viser elevenes fordeling på ulike utdanningsprogram. Det er viktig å undersøke om elever fra alle utdanningsprogram er representert. Tabell 3 Antall svar fordelt på utdanningsprogram elever. Utvalg Gjennomføring Besvarte Buskerud fylkeskommune - ID Vår Buskerud fylkeskommune - MDD Vår Buskerud fylkeskommune - ST Vår Buskerud fylkeskommune - BA Vår Buskerud fylkeskommune - DH Vår Buskerud fylkeskommune - EL Vår Buskerud fylkeskommune - HS Vår Buskerud fylkeskommune - MK Vår Buskerud fylkeskommune - NA Vår Buskerud fylkeskommune - RM Vår Buskerud fylkeskommune - SS Vår Buskerud fylkeskommune - TIP Vår

5 Den neste tabellen viser hvordan svarene fordelte seg på skoler. At det er forskjeller i svar fra den enkelte skole, henger som oftest sammen med skolestørrelse. Elevundersøkelsen er obligatorisk å gjennomføre kun for elever på 1.trinn 1. Når skolen sammenligner over år, bør en alltid sjekke hvilke trinn og utdanningsprogrammer som har deltatt de forskjellige årene. Tabell 4 Antall svar fordelt på skoler elever. Antall svar pr skole Kongsberg videregående skole 885 Åssiden videregående skole 835 Drammen videregående skole 680 Røyken videregående skole 604 Ringerike videregående skole Hønefoss videregående skole St Hallvard videregående skole Rosthaug videregående skole Lier videregående skole 365 Gol vidaregåande skule Eiker videregående skole Ål vidaregåande skole 191 Numedal videregående skole Det er ikke alle elever som besvarer Elevundersøkelsen. Så lenge en kan forvente at denne gruppen ikke hadde svart systematisk annerledes, er ikke dette i utgangspunktet et problem. En bør undersøke om det er god representasjon fra alle utdanningsprogram og at begge kjønn er tilnærmet likt representert. Dersom det er god deltagelse fra ulike trinn, kjønn og 1 Utdanningsdirektoratet formulerer dette på følgende måte: Skoleeier/skolene er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen på 7. trinn, 10. trinn og på Vg1 i vårsemesteret. Det er frivillig for elevene å svare på Elevundersøkelsen ( 5

6 utdanningsprogrammer, reduserer dette muligheten for at enkelte elevgrupper er underrepresentert. Det kan derimot finnes andre årsaker, noe som gjør at en lokalt bør vurdere hva som kjennetegner den gruppen som ikke har svart. Er det for eksempel elever med mye fravær som har latt være å besvare? 6

7 Forholdet mellom motivasjon og miljø - elevenes fordeling Læringslabens analyse av Elevundersøkelsen bygger på en modell for elevens læringsmiljø. Denne modellen er endret i år. Dette kommer av at spørreundersøkelsen er endret. I elevenes vurdering av motivasjon inngår elevenes svar fra variabelen motivasjon (interesse for å lære). I elevenes vurdering av miljø inngår elevenes svar fra variablene trivsel og mobbing. Vi benytter de samme variablene som Skoleporten. Variabelen motivasjon (interesse for å lære) består av følgende spørsmål: Er du interessert i å lære på skolen? Gjør du leksene dine? Hvor godt liker du skolearbeidet? Følger du med og hører etter når læreren snakker? Variabelen trivsel består av følgende spørsmål: Trives du godt på skolen? Trives du sammen med elevene i gruppa/klassen din? Trives du i friminuttene/ fritimene? Variabelen mobbing på skolen består av ett spørsmål: Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Den teoretiske modellen forutsetter at underbegrepene miljø og motivasjon er så forskjellige at de fremstår som ulike begreper. Samtidig forventer vi en korrelasjon mellom dem, slik at vi kan argumentere for at de inngår i det overordnede begrepet læringsmiljø. Ved bruk av eksplorerende faktoranalyse får vi støtte i datamaterialet for å skille mellom begrepene motivasjon og miljø. Vi har gjennomført en korrelasjonsanalyse som gir oss belegg for å si at motivasjon og miljø er positivt korrelerte og at korrelasjoner innad i motivasjon og miljø er større enn korrelasjoner mellom motivasjon og miljø. Dette er viktig hvis vi skal beholde modellen der faktorene er korrelerte, men ulike. Analysen kan fremstilles på følgende måte: 7

8 Tabell 5 Eksplorerende faktoranalyse: modell for elevens læringsmiljø. Rotated Component Matrix a Component Miljø Motivasjon Q314 Er du interessert i å lære på skolen?,157,782 Q315 Gjør du leksene dine?,039,772 Q317 Hvor godt liker du skolearbeidet?,228,708 Q473 Følger du med og hører etter når,088,678 lærerne snakker? Q307 Trives du godt på skolen?,827,235 Q308 Trives du sammen med elevene i,875,053 gruppa/klassen din? Q309 Trives du i friminuttene/fritimene?,867,024 Q479 Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene?,381,164 Vi velger å fremstille resultatene ved bruk av ulike figurer, for eksempel boblekart. Boblekartet består av to akser. Den første aksen, som går horisontalt, inneholder informasjon om elevens vurdering av motivasjon. Her inngår elevenes svar fra variabelen motivasjon. Den andre aksen, som går vertikalt, inneholder informasjon om elevens vurdering av miljøet. Boblekartet er en forenkling. Figuren under viser elevenes fordeling i boblekartet. 8

9 Figur 1: Boblekart elever. Det finnes mer informasjon om hva det betyr å tilhøre de ulike kvadrantene i elevportalen og i grunnlagsrapporten for elevundersøkelsen. På bakgrunn av vår teoretiske forståelse, resultatet fra analysene, og ikke minst erfaringer fra utviklingsprosesser på forskjellige skoler, velger vi å fremsette følgende beskrivelser av de forskjellige områdene i boblekartet: 9

10 Høy skåre på miljø høy skåre på motivasjon: I denne kvadranten ser vi hvor mange elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen oppgir at miljøet er godt på skolen og at motivasjonen er høy. Teoretisk forventer vi at elever med denne svarprofilen virkelig ønsker å arbeide med skolefagene, samt at de viser vilje og evne til å opprette og vedlikeholde et arbeidsfellesskap der elevene fungerer godt i forhold til hverandre. 45 % av elevene som har svart fra de videregående skolene i Buskerud har en svarprofil som kan sies å korrespondere med denne gruppen. Svarprofilene på skolenivå i Buskerud varierer fra 39 % til 49 %. Lav skåre på miljø høy skåre på motivasjon: I denne kvadranten ser vi hvor mange elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen oppgir at miljøet ikke er så godt på skolen, samtidig som at motivasjonen er høy. Teoretisk forventer vi at elever med denne svarprofilen også virkelig ønsker å arbeide med skolefagene, men de er ikke i like stor grad inkludert i et arbeidsfellesskap. Dette trenger ikke bety at de ikke ønsker å være inkludert. Det kan også bety at de opplever at de er ekskluderte. 7,5 % av elevene som har svart fra de videregående skolene i Buskerud har en svarprofil som kan sies å korrespondere med denne gruppen. Svarprofilene på skolenivå i Buskerud varierer fra 5 % til 11 %. Midten: Her ser vi hvor mange elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen plasseres ved origo. Denne elevgruppen kjennetegnes ved at de er middels motiverte og synes miljøet er middels godt. 8,8 % av elevene som har svart fra de videregående skolene i Buskerud har en svarprofil som kan sies å korrespondere med denne gruppen. Svarprofilene på skolenivå i Buskerud varierer fra 7 % til 11 %. 10

11 Høy skåre på miljø lav skåre på motivasjon: I denne kvadranten ser vi hvor mange elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen oppgir at miljøet er godt på skolen, samtidig som at motivasjonen ikke er så høy. Teoretisk forventer vi at det er viktig for elever med denne svarprofilen å være inkludert i et sosialt fellesskap, der de kan vise seg frem for sine medelever. Det er ikke nødvendigvis et arbeidsfellesskap der en hjelper hverandre med skolearbeid som er det sentrale. Snarere kan en teoretisk forvente at elever med denne svarprofilen vegrer seg mot å vise innsats i skolearbeidet, siden et eventuelt nederlag ville ta seg dårlig ut i forhold til det imaget eleven ønsker å ha overfor sine medelever. Svake prestasjoner i skolen kan skape frykt for at andre skal se på dem som dumme. Da blir det et poeng for enkelte elever å få andre medelever til å anse lav innsats i skolearbeidet som verdifullt. Da opprettes det ikke et arbeidsfellesskap, selv om elevene trives. 26,8 % av elevene som har svart fra de videregående skolene i Buskerud har en svarprofil som kan sies å korrespondere med denne gruppen. Svarprofilene på skolenivå i Buskerud varierer fra 21 % til 34 %. Lav skåre på miljø lav skåre på motivasjon: I denne kvadranten ser vi hvor mange elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen oppgir at miljøet på skolen ikke er så bra, samtidig som at motivasjonen ikke er så høy. Det er altså mer typisk for disse elevene å si at de opplever mobbing og fravær av tilhørighet. De viser oftere mindre egen interesse. Teoretisk kan vi forvente at disse elevene har opplevd mange nederlag i skolesammenheng, det vil si at de har utviklet en forventningsstruktur knyttet til det å mislykkes. En kan forvente at elevene med denne svarprofilen begynner å definere læringsmålene som uviktige. Når målene mister verdi for elevene, vil de heller ikke anstrenge seg for å nå dem, og de opplever heller ikke at lav måloppnåelse er forbundet med nederlag. Ofte kan slike elever fremstå som likegyldige. Det er nærliggende å tro at mange elever med denne svarprofilen står i fare for å slutte på skolen, hvis de ikke får hjelp. 12 % av elevene som har svart fra de videregående skolene i Buskerud har en svarprofil som kan sies å korrespondere med denne gruppen. Svarprofilene på skolenivå i Buskerud varierer fra 8 % til 15 %. 11

12 Kriteriebasert vurdering av elevenes resultater Resultatene fra undersøkelsen er ment til bruk i diskusjoner på skoler, derfor illustrerer vi våre tolkninger med bruk av farger for å tydeliggjøre resultatene. Figurene med farger er derfor et hjelpemiddel for å forenkle lesingen. Vi benytter altså et sett med kriterier for å skille mellom hva som kan anses som et godt resultat og hva som kan anses som et ikke fullt så godt resultat. En lav verdi på en variabel illustreres med rødt. En høy verdi på en variabel illustreres med grønt. En verdi som ligger imellom høy og lav verdi illustreres med gult. Når resultatet er gul+, er verdien nærmere grønn enn rød. Når resultatet er gul-, er verdien nærmere rød enn grønn. Vi benytter slike farger i stedet for gjennomsnittsskårer. Årsaken til dette er at vi ikke ønsker et fokus på rangering og detaljer, men på helhet, relasjon og forståelse. En rød verdi må derfor ikke tolkes for seg selv, men ses i relasjon til andre resultater. Det er viktig å være klar over at en rød (grønn) skåre ikke direkte kan tilskrives egenskaper ved den enkelte lærer. Organiseringen ved den enkelte skole og faktorer utenfor organisasjonen spiller også inn. Et eksempel på faktorer utenfor organisasjonen er elevenes sosio-kulturelle bakgrunn. En skal være forsiktig med å tolke et positivt elevresultat utelukkende til inntekt for at lærerne har gjort en god jobb, på samme måte som at en skal være forsiktig med å tolke et ikke fullt så godt resultat som en bekreftelse på at lærerne ikke har gjort en god jobb. Resultatene kan likevel si noe om i hvilken grad arbeidsfellesskapet fungerer. Derfor er det viktig å drøfte mulige årsaker til eventuelle gode og mindre gode resultater. Involver gjerne elevene i dette. Kriterier over år Figuren under viser en oversikt over hvilke variabler som inngår i den kriteriebaserte vurderingen. Bak hver variabel finner vi flere enkeltspørsmål/-påstander. Dersom en ønsker å få forklart hva hver enkelt variabel betyr, hvilke spørsmål og påstander som ligger til grunn, samt svarfordelingen på enkeltspørsmålene/-påstandene, henviser vi til elevportalen. Figuren inneholder en vurdering av alle elever som har svart fra de videregående skolene i Buskerud våren 2007, 2008, 2009 og Vær oppmerksom på at siden det benyttes et nytt spørreskjema fra 2010, kan en ikke uten videre sammenligne resultater med tidligere år. I tillegg er utvalgsstørrelsen noe forskjellig fra år til år. I elevportalen finner en svar på de øvrige spørsmålene som er stilt i Elevundersøkelsen. 12

13 1. Motivasjon og innsats Buskerud fylkeskommune - Vår 2010 Buskerud fylkeskommune - Vår 2009 Buskerud fylkeskommune - Vår 2008 Buskerud fylkeskommune - Vår Motivasjon (interesse for å lære) Gul + Gul + Gul + Gul Innsats Gul + Gul + Gul + Gul Lyst til å lære Gul Trivsel med skolearbeid Gul Miljø 2.1 Trivsel Grønn Gul + Gul + Gul Trivsel med lærerne Gul + Gul + Gul - Gul Mobbing på skolen Grønn Grønn Gul + Grønn 3. Læringsstrategier 3.1 Kontrollstrategier Gul - Gul + Gul + Gul Utenatstrategier Rød Rød Rød Rød 3.3 Utdypningsstrategier Gul + Gul + Gul + Gul + 4. Elevmedvirkning og rådgivning 4.1 Medbestemmelse Gul - Gul - Gul - Gul Elevdemokrati Gul + Gul - Gul - Gul Karriereveiledning Gul - Gul - Gul - Gul Elevens evner og forutsetninger Tilpasset opplæring Gul + Gul + Gul + Gul Tro på egen læringsevne Gul Arbeidsplaner og læreplanmål Kunnskap om mål og krav Gul + Gul - Rød Gul Arbeidsoppgaver og tempo Mestring Gul Organisering av skoledagen Buskerud fylkeskommune - Vår 2010 Buskerud fylkeskommune - Vår 2009 Buskerud fylkeskommune - Vår 2008 Buskerud fylkeskommune - Vår Forholdet lærer-elev Gul + Gul + Gul + Gul Arbeidsro Gul Orden og oppførsel Rød Engasjerende lærere Gul + Gul Faglig støtte Gul Læringsarena og læremidler Fysisk læringsmiljø Gul - Gul - Gul - Gul Arbeidsmåter og arbeidsmetoder Arbeidsmåter i engelsk Gul + Gul + Gul - Gul Arbeidsmåter i kroppsøving Grønn Grønn Grønn Grønn Arbeidsmåter i norsk Gul - Gul - Gul - Gul Arbeidsmåter i matematikk Gul + Gul + Gul - Gul Arbeidsmåter i samfunnsfag Gul + Gul + Gul + Gul Arbeidsmåter i naturfag Gul - Gul - Gul - Gul Fornøydhet med programfag Gul + Gul Fornøydhet med prosjekt til fordypning Grønn Vurdering Læringskultur (Vurdering for læring) Gul Tilbakemelding Gul + Gul + Grønn Gul Faglig veiledning Gul - Gul - Gul - Gul Underveisvurdering Gul - Gul - Gul - Gul Kriteriebasert vurdering Gul + Gul Egenvurdering Rød Planlagte samtaler Gul + Gul + Gul + Gul + Figur 2: Kriteriebasert vurdering over år. 13

14 Vi ønsker i det følgende å komme med vår tolkning av resultatene ovenfor: Trivselen er høy på de aller fleste skolene og mobbing forekommer sjelden. Det er vanlig at elevene sier de har lyst til å lære. Det er også stadig flere elever som har bedre kunnskap om mål og krav. På de aller fleste skolene er elevene godt fornøyde med opplegget rundt prosjekt til fordypning. En bør stille spørsmål med om det er for mange elever som synes at lærerne ikke reagerer på samme måte hvis elevene bryter reglene. Det er også mange miljøer som er preget av bråk og uro. Den nye vurderingsforskriftens 3-12 understreker at elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid. En bør stille spørsmål med om dette skjer i tilstrekkelig grad. Det er verdt å legge merke til at selv om det er variasjon mellom noen skoler på en del variabler, er ikke skoleforskjellene så store i Buskerud som i en del andre fylker. På følgende variabler er alle skoler på et forholdsvis høyt nivå: Trivsel Forholdet lærer-elev På følgende variabler er det stor variasjon mellom noen skoler, det vil si at resultatene varierer fra rød til grønn på skolenivå: Elevdemokrati Fysisk læringsmiljø Arbeidsmåter i enkeltfag Fornøydhet med prosjekt til fordypning 41,3 % av elevene sier at de kjenner til nasjonal digital læringsarena (NDLA). 48 % av elevene sier de bruker digitale læremidler i opplæringen hver dag eller hver time. 14

15 Kriterier pr utdanningsprogram Figurene under inneholder en vurdering av elevene fordelt på utdanningsprogram. I den første figuren vises vurderingene for utdanningsprogrammene idrettsfag (ID), musikk, dans, drama (MDD), studiespesialisering (ST) og bygg- og anleggsteknikk (BA). I den andre figuren vises vurderingene for utdanningsprogrammene design og håndverk (DH), elektrofag (EL), helse- og sosialfag (HS) og medier og kommunikasjon (MK). I den tredje figuren vises vurderingene for utdanningsprogrammene naturbruk (NA), restaurant og matfag (RM), salg og service (SS) og teknikk og industriell produksjon (TIP). 15

16 1. Motivasjon og innsats Buskerud fylkeskommune - ID Buskerud fylkeskommune - MDD Buskerud fylkeskommune - ST Buskerud fylkeskommune - BA 1.1 Motivasjon (interesse for å lære) Gul - Gul + Gul + Gul Innsats Gul - Gul + Gul + Gul Lyst til å lære Gul - Grønn Gul + Gul Trivsel med skolearbeid Rød Gul - Gul - Rød 2. Miljø 2.1 Trivsel Grønn Grønn Grønn Gul Trivsel med lærerne Gul + Grønn Gul + Gul Mobbing på skolen Grønn Grønn Grønn Gul - 3. Læringsstrategier 3.1 Kontrollstrategier Gul - Gul - Gul - Gul Utenatstrategier Rød Rød Rød Rød 3.3 Utdypningsstrategier Gul + Grønn Gul + Rød 4. Elevmedvirkning og rådgivning 4.1 Medbestemmelse Rød Gul - Gul - Grønn 4.2 Elevdemokrati Gul - Gul + Gul + Gul Karriereveiledning Gul - Rød Gul - Gul Elevens evner og forutsetninger Tilpasset opplæring Gul + Grønn Gul + Gul Tro på egen læringsevne Gul + Grønn Gul + Gul Arbeidsplaner og læreplanmål Kunnskap om mål og krav Gul - Gul + Gul - Gul Arbeidsoppgaver og tempo Mestring Gul + Grønn Gul + Gul Organisering av skoledagen Buskerud fylkeskommune - ID Buskerud fylkeskommune - MDD Buskerud fylkeskommune - ST Buskerud fylkeskommune - BA Forholdet lærer-elev Gul + Grønn Grønn Gul Arbeidsro Rød Gul - Gul - Rød Orden og oppførsel Rød Gul - Rød Rød Engasjerende lærere Gul - Gul + Gul - Gul Faglig støtte Gul + Gul + Gul + Gul Læringsarena og læremidler Fysisk læringsmiljø Gul - Rød Gul - Gul Arbeidsmåter og arbeidsmetoder Arbeidsmåter i engelsk Gul - Grønn Grønn Gul Arbeidsmåter i kroppsøving - - Grønn Grønn Arbeidsmåter i norsk Gul - Gul - Rød Gul Arbeidsmåter i matematikk Gul - Grønn Gul + Gul Arbeidsmåter i samfunnsfag Gul + Grønn Gul + Gul Arbeidsmåter i naturfag Rød Gul + Gul + Gul Fornøydhet med programfag Gul + Gul + Gul - Grønn Fornøydhet med prosjekt til fordypning Grønn 5.7 Vurdering Læringskultur (Vurdering for læring) Gul + Grønn Gul + Gul Tilbakemelding Gul - Rød Gul - Grønn Faglig veiledning Rød Gul - Rød Grønn Underveisvurdering Rød Gul - Rød Grønn Kriteriebasert vurdering Gul - Gul + Gul - Gul Egenvurdering Rød Rød Rød Gul Planlagte samtaler Gul + Gul + Gul + Grønn Figur 3: Kriteriebasert vurdering ID, MDD, ST, BA. 16

17 1. Motivasjon og innsats Buskerud fylkeskommune - DH Buskerud fylkeskommune - EL Buskerud fylkeskommune - HS Buskerud fylkeskommune - MK 1.1 Motivasjon (interesse for å lære) Gul + Gul + Grønn Gul Innsats Gul - Gul + Grønn Gul Lyst til å lære Gul + Grønn Grønn Gul Trivsel med skolearbeid Rød Gul - Gul + Gul - 2. Miljø 2.1 Trivsel Gul + Grønn Gul + Gul Trivsel med lærerne Gul - Gul + Gul + Gul Mobbing på skolen Grønn Gul + Grønn Grønn 3. Læringsstrategier 3.1 Kontrollstrategier Rød Gul - Gul + Rød 3.2 Utenatstrategier Rød Rød Rød Rød 3.3 Utdypningsstrategier Rød Gul - Gul + Gul + 4. Elevmedvirkning og rådgivning 4.1 Medbestemmelse Gul - Gul - Gul + Gul Elevdemokrati Grønn Gul - Grønn Gul Karriereveiledning Gul + Gul + Gul + Gul Elevens evner og forutsetninger Tilpasset opplæring Gul - Gul + Gul + Gul Tro på egen læringsevne Gul - Gul + Gul + Grønn 5.2 Arbeidsplaner og læreplanmål Kunnskap om mål og krav Gul - Gul + Grønn Gul Arbeidsoppgaver og tempo Mestring Gul - Gul + Gul + Gul Organisering av skoledagen Buskerud fylkeskommune - DH Buskerud fylkeskommune - EL Buskerud fylkeskommune - HS Buskerud fylkeskommune - MK Forholdet lærer-elev Gul + Gul + Grønn Grønn Arbeidsro Gul + Gul - Gul - Gul Orden og oppførsel Rød Gul - Gul - Gul Engasjerende lærere Gul - Gul + Gul + Gul Faglig støtte Gul + Gul + Gul + Gul Læringsarena og læremidler Fysisk læringsmiljø Rød Gul + Gul - Grønn 5.6 Arbeidsmåter og arbeidsmetoder Arbeidsmåter i engelsk Rød Gul - Gul - Gul Arbeidsmåter i kroppsøving Gul + Grønn Grønn Grønn Arbeidsmåter i norsk Gul - Gul - Gul - Gul Arbeidsmåter i matematikk Rød Gul + Gul - Gul Arbeidsmåter i samfunnsfag Rød Gul + Gul + Grønn Arbeidsmåter i naturfag Rød Gul + Gul - Gul Fornøydhet med programfag Gul + Gul + Grønn Gul Fornøydhet med prosjekt til fordypning Gul + Gul + Grønn Gul Vurdering Læringskultur (Vurdering for læring) Gul + Gul + Gul + Grønn Tilbakemelding Gul + Grønn Grønn Gul Faglig veiledning Gul - Gul + Gul + Gul Underveisvurdering Gul - Gul + Gul + Gul Kriteriebasert vurdering Gul + Grønn Grønn Grønn Egenvurdering Rød Gul - Gul - Rød Planlagte samtaler Grønn Grønn Grønn Grønn Figur 4: Kriteriebasert vurdering DH, EL, HS, MK. 17

18 1. Motivasjon og innsats Buskerud fylkeskommune - NA Buskerud fylkeskommune - RM Buskerud fylkeskommune - SS Buskerud fylkeskommune - TIP 1.1 Motivasjon (interesse for å lære) Gul + Gul - Gul + Gul Innsats Gul + Gul - Gul - Gul Lyst til å lære Grønn Gul + Gul + Grønn 1.4 Trivsel med skolearbeid Gul + Gul - Gul - Gul + 2. Miljø 2.1 Trivsel Grønn Gul + Gul + Grønn 2.2 Trivsel med lærerne Grønn Gul + Gul + Grønn 2.3 Mobbing på skolen Gul + Gul + Gul + Gul - 3. Læringsstrategier 3.1 Kontrollstrategier Gul - Rød Rød Gul Utenatstrategier Rød Rød Rød Rød 3.3 Utdypningsstrategier Gul - Rød Gul - Gul - 4. Elevmedvirkning og rådgivning 4.1 Medbestemmelse Gul - Gul + Gul - Gul Elevdemokrati Gul + Gul - Gul - Gul Karriereveiledning Gul + Gul + Gul - Grønn 5.1 Elevens evner og forutsetninger Tilpasset opplæring Gul - Gul - Gul + Gul Tro på egen læringsevne Gul - Gul - Gul - Gul Arbeidsplaner og læreplanmål Kunnskap om mål og krav Gul + Gul - Gul - Gul Arbeidsoppgaver og tempo Mestring Gul + Gul - Gul + Gul Organisering av skoledagen Buskerud fylkeskommune - NA Buskerud fylkeskommune - RM Buskerud fylkeskommune - SS Buskerud fylkeskommune - TIP Forholdet lærer-elev Grønn Gul + Gul + Gul Arbeidsro Gul - Rød Rød Rød Orden og oppførsel Gul - Gul - Rød Gul Engasjerende lærere Gul + Grønn Gul - Grønn Faglig støtte Grønn Gul + Gul + Grønn 5.5 Læringsarena og læremidler Fysisk læringsmiljø Grønn Gul + Gul - Grønn 5.6 Arbeidsmåter og arbeidsmetoder Arbeidsmåter i engelsk Rød Gul - Gul - Gul Arbeidsmåter i kroppsøving Grønn Grønn Gul + Grønn Arbeidsmåter i norsk Grønn Gul - Gul + Gul Arbeidsmåter i matematikk Gul - Rød Rød Gul Arbeidsmåter i samfunnsfag Grønn Gul - Gul - Gul Arbeidsmåter i naturfag Gul + Rød Gul - Gul Fornøydhet med programfag Grønn Gul + Gul - Grønn Fornøydhet med prosjekt til fordypning Grønn Grønn Gul - Grønn 5.7 Vurdering Læringskultur (Vurdering for læring) Gul + Gul - Gul - Gul Tilbakemelding Grønn Grønn Gul + Grønn Faglig veiledning Gul - Gul + Gul - Grønn Underveisvurdering Gul + Gul - Gul - Gul Kriteriebasert vurdering Gul + Gul + Gul - Grønn Egenvurdering Rød Gul - Rød Gul Planlagte samtaler Grønn Grønn Gul + Grønn Figur 5: Kriteriebasert vurdering NA, RM, SS, TIP. 18

19 Hva påvirker elevenes vurdering av læringsmiljøet på skolen? Vi benytter multippel, lineær regresjon for å undersøke hva som påvirker elevenes vurdering av læringsmiljøet på skolen. Det vil si at vi analyserer den samlete effekten flere uavhengige variabler har på vår avhengige variabel. Regresjonskoeffisientene til de uavhengige variablene viser virkningen av hver uavhengig variabel, kontrollert for virkningen av de andre uavhengige variablene. Miljø som avhengig variabel Først benytter vi miljøvariabelen som avhengig variabel i regresjonsanalysen. Miljøvariabelen består av følgende spørsmål: Trives du godt på skolen? Trives du sammen med elevene i gruppa/klassen din? Trives du i friminuttene/ fritimene? Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Følgende variabler benyttes som uavhengige variabler: Medbestemmelse Elevdemokrati Tilpasset opplæring Tro på egen læringsevne Kunnskap om mål og krav Mestring Forholdet lærer-elev Arbeidsro Orden og oppførsel Engasjerende lærere Faglig støtte Læringskultur Tilbakemelding Faglig veiledning Underveisvurdering Kriteriebasert vurdering 19

20 Egenvurdering Planlagte samtaler Følgende variabler bidrar signifikant, det vil si at de bidrar til å forklare hvordan elevene vurderer miljøet: Læringskultur (vurdering for læring) Elevdemokrati Forholdet lærer-elev Arbeidsro Tilpasset opplæring Faglig støtte Tro på egen læringsevne Den enkeltvariabelen som har sterkest utslag, er læringskultur. Spørsmålene her dreier seg om elevene tør å si det de mener i skoletimene, at de tør å spørre om hjelp og at medelevene synes det er fint å være flink på skolen. Trygghet i læringssituasjonen synes altså å bidra til å forklare miljøet på skolen. Et godt forhold mellom lærere og elever, samt et velfungerende elevdemokrati bidrar også. Miljøet styrkes også når elevene får tilpasset opplæring innenfor en ramme preget av arbeidsro. Faglig støtte og tro på egen læringsevne bidrar svakt, men signifikant. 20

21 Regresjonsanalysen blir presentert i følgende tabeller: Tabell 6 Regresjonsanalyse miljø som avhengig variabel. Model Summary b Model R R Square Adjusted R Square Std. Error of the Estimate a Coefficients a,b Unstandardized Coefficients Standardized Coefficients Model B Std. Error Beta t Sig. 1 (Constant) Elevdemokrati Tilpasset opplæring Tro på egen læringsevne Forholdet lærer-elev Arbeidsro Faglig støtte Læringskultur a. Fylkeskode Fylke = 2,00 Buskerud b. Dependent Variable: miljø Det er verdt å legge merke til at det er forholdsvis lite av variansen i miljøvariabelen som kan forklares ut fra disse variablene (23,4 %). Undervariablene er også svært skjevfordelte, noe som kan påvirke resultatene. Dette betyr at det er mange andre fenomener som bidrar til å forklare miljøet på skolen, det vil si hvorfor elevene trives på skolen, om de har mange venner, og hvorfor det er lite mobbing. Det er nærliggende å tro at mye kan forklares av fenomener som ligger utenfor skolen, for eksempel i hjemme- og fritidsmiljøet. 21

22 Motivasjon som avhengig variabel Vi har i flere år advart mot kun å bruke trivsel som et kjennetegn på kvalitet i et læringsmiljø. Da vi gjennomførte den nasjonale analysen av dataene fra 2003 (sammen med MMI) påpekte vi at Elevundersøkelsen (daværende Elevinspektørene) kunne benyttes til å arbeide med to grunnleggende spørsmål i skolen (Wærness/Kavli 2004): Hva skal vi gjøre for å forbedre miljøet på skolen, slik at det kjennetegnes av likeverd og gjensidig respekt? Hva skal vi gjøre for å forbedre elevenes muligheter til å lære mer og videreutvikle sine faglige interesser på skolen? Det første spørsmålet belyses i større grad ved hjelp av miljøvariabelen. Analysene tyder på at når elevene er trygge i læringssituasjonen, når de har et godt forhold til lærerne og det er et velfungerende elevdemokrati, bidrar dette til å styrke miljøet på skolen. Det er imidlertid viktig å finne ut av om undersøkelsen kan gi mer informasjon om hva som skal gjøres for å forbedre elevenes muligheter til å lære mer og videreutvikle sine faglige interesser på skolen. For å drøfte dette spørsmålet, analyserer vi nærmere motivasjonsvariabelen. Nå benytter vi motivasjonsvariabelen som avhengig variabel i regresjonsanalysen. Denne variabelen består av følgende spørsmål: Er du interessert i å lære på skolen? Gjør du leksene dine? Hvor godt liker du skolearbeidet? Følger du med og hører etter når læreren snakker? Variablene som benyttes som uavhengige variabler er de samme som da vi benyttet miljøvariabelen som avhengig variabel. Følgende variabler bidrar signifikant, det vil si at de bidrar til å forklare hvordan elevene vurderer motivasjonen: Mestring Læringskultur Forholdet lærer-elev Engasjerende lærere Planlagte samtaler Kunnskap om mål og krav Underveisvurdering 22

23 Trygghet i læringssituasjonen og et godt forhold mellom lærere og elever bidrar ikke bare til å forklare miljøet, men også motivasjonen. Men det er verdt å merke seg at de variablene som i størst grad bidrar til å forklare elevenes vurdering av motivasjon er om de mestrer arbeidsoppgavene. Det er ingen overraskelse at elever som mestrer arbeidsoppgaver også er interessert i å lære. Men det er også slik at engasjerende lærere bidrar til å forklare elevenes interesse for å lære, det vil si lærere som presenterer lærestoffet på en måte som er interessant, som har et høyt engasjement og virker interesserte i fagene, samt skaper gode diskusjoner i klassen/gruppen. Gode elevsamtaler, kunnskap om mål og krav og underveisvurdering bidrar også til å forklare elevenes motivasjon. Det er altså flere variabler som dreier seg om lærerens faglige oppfølging og elevenes kunnskaper om mål og faglig progresjon som bidrar til å forklare elevenes motivasjon, sett opp mot de variablene som forklarer elevenes vurdering av miljøet. Regresjonsanalysen blir presentert i følgende tabeller: Tabell 7 Regresjonsanalyse motivasjon som avhengig variabel. Model Summary b Model R R Square Adjusted R Square Std. Error of the Estimate a Coefficients a,b Unstandardized Coefficients Standardized Coefficients Model B Std. Error Beta t Sig. 1 (Constant) Kunnskap om mål og krav Mestring Forholdet lærer-elev Engasjerende lærere Læringskultur Underveisvurdering Planlagte samtaler a. Fylkeskode Fylke = 2,00 Buskerud b. Dependent Variable: intlare COMPUTE intlare=(q314 + Q315 + Q317 + Q473) / 4 23

24 32,4 % av variansen i motivasjonsvariabelen kan forklares ut fra disse variablene. Dette betyr at det er andre fenomener som også bidrar til å forklare motivasjonen på skolen, det vil si hvorfor elevene er interesserte i å lære på skolen, gjør leksene sine, liker skolearbeidet og følger med og hører etter når læreren snakker. Engasjerende lærere som avhengig variabel I følge Læringsplakaten skal skolen stimulere elevenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet. Lærerne skal fremstå som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge. De skal arbeide for at elevene utvikler interesse for og engasjement i arbeidet med fagene. Dette krever engasjerende lærere som er interesserte i fagene de underviser i, som presenterer lærestoffet på en interessant måte og som organiserer skoledagen slik at de skaper gode diskusjoner i klassen/gruppen. Denne variabelen består av følgende påstander: Lærerne presenterer lærestoffet på en måte som er interessant Lærerne har et høyt engasjement når vi arbeider med fagene Lærerne virker svært interesserte i de fagene de underviser i Lærerne skaper gode diskusjoner i klassen/gruppen Vi benytter også her en multippel, lineær regresjon for å undersøke om elevenes vurdering av det lærerne gjør i undervisningen påvirker hvorvidt elevene finner lærerne engasjerende. Engasjerende lærere benyttes som avhengig variabel i regresjonsanalysen. Følgende variabler benyttes som uavhengige variabler: Tilpasset opplæring Forholdet lærer-elev Faglig støtte Læringskultur Tilbakemelding Faglig veiledning Underveisvurdering Kriteriebasert vurdering 24

25 Regresjonsanalysen blir presentert i følgende tabeller: Tabell 8 Regresjonsanalyse engasjerende lærere som avhengig variabel. Model Summary b Model R R Square Adjusted R Square Std. Error of the Estimate a Coefficients a,b Unstandardized Coefficients Standardized Coefficients Model B Std. Error Beta t Sig. 1 (Constant) Tilpasset opplæring Forholdet lærer-elev Faglig støtte Læringskultur Tilbakemelding Underveisvurdering Kriteriebasert vurdering a. Fylkeskode Fylke = 2,00 Buskerud b. Dependent Variable: engasjlarer COMPUTE engasjlarer=(q Q Q Q5226) / 4 55,1 % av variansen i variabelen engasjerende lærere kan forklares ut fra disse variablene. Det er interessant å legge merke til at kriteriebasert vurdering er den variabelen som i størst grad bidrar til å forklare elevenes vurdering av om lærerne er engasjerende. Det framstår som viktig at klassen har drøftet med lærerne hva kriteriene for gode, faglige prestasjoner er, at vurderingene inneholder tydelige beskrivelser av hva elevene har fått til, samt tips om hvordan de kan forbedre seg fra nåværende nivå. Faglig støtte og hjelp bidrar også, sammen med underveisvurdering, som fokuserer på om elevene selv er med på å sette læringsmål, og at lærerne spør elevene om hvordan de vurderer sitt eget skolearbeid. Forholdet lærer-elev, tilpasset opplæring, tilbakemelding og læringskultur bidrar svakt, men signifikant. 25

26 Egendefinerte spørsmål Buskerud fylkeskommune har inkludert noen egendefinerte spørsmål i undersøkelsen. De neste spørsmålene dreier seg om elevenes kjennskap til Nasjonal digital læringsarena og bruk av digitale læremidler i undervisningen. Disse spørsmålene stilles også til elever i Hordaland, Buskerud og Nordland. Nasjonal digital læringsarena Fylkeskommunene har fått ansvar for å holde elever i videregående opplæring med gratis læremidler. Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) er et felles fylkeskommunalt initiativ; et innkjøpssamarbeid for 18 fylkeskommuner. Prosjektet som ble igangsatt i 2007, hadde følgende føringer fra Kunnskapsdepartementet: Å øke tilgang til og bruk av digitale læremidler i videregående opplæring. Å utvikle videregående skolers og skoleeiers kompetanse som bestiller og/eller utvikler av digitale læremidler Å øke volum og mangfold av digitale læremidler rettet mot videregående opplæring Over tid redusere elevenes utgifter til læremidler. 41,3 % av elevene sier at de kjenner til NDLA. Mens 74 % av elevene på utdanningsprogrammet helse- og sosialfag sier at de kjenner til NDLA, er det 19 % av elevene på naturbruk som sier det samme. Tabell 9 Kjenner du til nasjonal digital læringsarena? Ja Nei Snitt Kjenner du til Nasjonal Digital Læringsarena, ndla.no? 41,3 58,7 1,59 48 % av elevene sier de bruker digitale læremidler i opplæringen hver dag eller hver time. Det er på utdanningsprogrammene medier og kommunikasjon og musikk, dans, drama digitale læremidler benyttes oftest. Naturbruk og bygg- og anleggsteknikk bruker ikke digitale læremidler fullt så ofte. 26

27 Tabell 10 Hvor ofte brukes digitale læremidler i opplæringen? Aldri Sjelden Ukentlig Hver Hver Snitt dag time Hvor ofte brukes digitale læremidler i opplæringen? 5,4 14,9 31,7 37,4 10,7 3,33 Elevene ble bedt om å ta stilling til utsagnet: Det er for lite bruk av digitale læremidler i mine fag. 18,6 % er helt eller litt enig i utsagnet, mens 48,8 % er helt eller litt uenig. Forskjellene mellom fylkene er ikke spesielt store når det gjelder dette utsagnet. Det er en sammenheng mellom faktisk bruk av digitale læremidler og synspunkt på bruk. Elever som sier at det er for lite bruk av digitale læremidler har også en tendens til å si at digitale læremidler brukes sjelden eller aldri. Denne sammenhengen kan også gjenfinnes på utdanningsprogrammene. Tabell 11 Utsagn om digitale læremidler Hvordan forholder du deg til utsagnet: Helt Litt Verken Litt Helt enig enig eller uenig uenig Snitt "Det er for lite bruk av digitale læremidler i mine fag" 6,7 11,9 32,6 21,3 27,5 3,51 27

28 Skolevise resultater I det følgende blir de skolevise resultater presentert. Det benyttes samme oppbygging i alle skolepresentasjoner. Først presenteres utvalget for den enkelte skole. Vi understreker viktigheten av at en lokalt sjekker hvilket utvalg som ligger bak de ulike resultatene. Jo mindre utvalget er, desto mer forsiktig bør en være i å trekke bastante konklusjoner. Deretter presenteres boblekartet og den kriteriebaserte vurderingen for elevene. Her blir resultatene for årene 2007, 2008, 2009 og 2010 presentert. Vi gjør oppmerksom på at det benyttes et nytt spørreskjema i 2010, og at en derfor ikke uten videre kan sammenligne resultater med tidligere år. Resultatene for den enkelte skole er ikke kommentert nærmere i denne rapporten. Mer informasjon om de enkelte variablene finnes i elevportalen 2. I elevportalen kan skolen finne resultater for studieretninger/utdanningsprogrammer og klasser

29 Eiker videregående skole Den neste figuren viser en oversikt over elevens fordeling over år, på ulike trinn og på ulike utdanningsprogram. Tabell 12 Svarantall elever fordelt på år, trinn og utdanningsprogram - Eiker videregående skole. Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Eiker vgs - Vår 2010 Vår Eiker vgs - Vår 2009 Vår Eiker vgs - Vår 2008 Vår Eiker vgs - Vår 2007 Vår Eiker vgs - VG1 Vår Eiker vgs - VG2 Vår Eiker vgs - VG3 Vår Eiker vgs - ST Vår Eiker vgs - DH Vår En bør undersøke om enkelte elevgrupper systematisk har unnlatt å svare. Det vanlige er at noen klasser/grupper på et utdanningsprogram har svart, mens andre ikke har gjort det. Dette kan skolen selv undersøke i elevportalen. Boblekartet består av to akser. Den første aksen, som går horisontalt, inneholder informasjon om elevens vurdering av motivasjon. Her inngår elevenes svar fra variabelen motivasjon. Den andre aksen, som går vertikalt, inneholder informasjon om elevens vurdering av miljøet. Boblekartet er en forenkling. Figuren under viser elevenes fordeling i boblekartet. 29

30 Figur 6: Boblekart Eiker videregående skole. Det finnes mer informasjon om hva det betyr å tilhøre de ulike kvadrantene i presentasjonen av fylkesresultatene. Mer informasjon finnes også i elevportalen og i grunnlagsrapporten for elevundersøkelsen. Figuren under viser en oversikt over hvilke variabler som inngår i den kriteriebaserte vurderingen. Bak hver variabel, for eksempel sosial trivsel, finner vi flere enkeltspørsmål/- påstander. Dersom en ønsker å få forklart hva hver enkelt variabel betyr, hvilke spørsmål og påstander som ligger til grunn, samt svarfordelingen på enkeltspørsmålene/-påstandene, henviser vi til elevportalen. Figuren inneholder en vurdering av alle elever som har svart fra skolen våren 2010, 2009, 2008 og Vær oppmerksom på at siden det benyttes et nytt spørreskjema fra 2010, kan en ikke uten videre sammenligne resultater med tidligere år. I elevportalen finner en svar på de øvrige spørsmålene som er stilt i Elevundersøkelsen. 30

31 1. Motivasjon og innsats Eiker vgs - Eiker vgs - Eiker vgs - Eiker vgs - Vår 2010 Vår 2009 Vår 2008 Vår Motivasjon (interesse for å lære) Gul - Gul - Gul + Gul Innsats Gul - Gul + - Gul Lyst til å lære Gul Trivsel med skolearbeid Rød Miljø 2.1 Trivsel Gul + Gul + Gul + Grønn 2.2 Trivsel med lærerne Gul - Gul - Gul - Gul Mobbing på skolen Grønn Grønn Grønn Grønn 3. Læringsstrategier 3.1 Kontrollstrategier Rød Gul - - Gul Utenatstrategier Rød Rød - Rød 3.3 Utdypningsstrategier Gul - Gul + - Gul + 4. Elevmedvirkning og rådgivning 4.1 Medbestemmelse Gul - Rød Rød Rød 4.2 Elevdemokrati Grønn Rød Rød Gul Karriereveiledning Rød Gul - Rød Rød 5.1 Elevens evner og forutsetninger Tilpasset opplæring Gul + Gul + Gul - Gul Tro på egen læringsevne Gul Arbeidsplaner og læreplanmål Kunnskap om mål og krav Gul - Rød Rød Rød 5.3 Arbeidsoppgaver og tempo Mestring Gul Organisering av skoledagen Eiker vgs - Eiker vgs - Eiker vgs - Eiker vgs - Vår 2010 Vår 2009 Vår 2008 Vår Forholdet lærer-elev Grønn Gul + Gul + Gul Arbeidsro Gul Orden og oppførsel Rød Engasjerende lærere Gul - Gul Faglig støtte Gul Læringsarena og læremidler Fysisk læringsmiljø Gul + Rød Rød Gul Arbeidsmåter og arbeidsmetoder Arbeidsmåter i engelsk Grønn Gul - Rød Gul Arbeidsmåter i kroppsøving Grønn Gul + Gul + Grønn Arbeidsmåter i norsk Rød Rød Rød Rød Arbeidsmåter i matematikk Gul + Gul + Gul - Gul Arbeidsmåter i samfunnsfag Rød Gul - Gul + Rød Arbeidsmåter i naturfag Gul + Grønn Gul - Grønn Fornøydhet med programfag Gul - Rød Fornøydhet med prosjekt til fordypning Grønn Vurdering Læringskultur (Vurdering for læring) Gul Tilbakemelding Gul - Gul - - Gul Faglig veiledning Rød Rød Rød Rød Underveisvurdering Rød Rød Rød Gul Kriteriebasert vurdering Gul - Rød Egenvurdering Rød Planlagte samtaler Gul + Gul - Gul - Gul - Figur 7: Kriteriebasert vurdering Eiker videregående skole. 31

32 Rosthaug videregående skole Den neste figuren viser en oversikt over elevens fordeling over år, på ulike trinn og på ulike utdanningsprogram. Tabell 13 Svarantall elever fordelt på år, trinn og utdanningsprogram - Rosthaug videregående skole. Utvalg Gjennomføring Besvarte Rosthaug vgs - Vår 2010 Vår Rosthaug vgs - Vår 2009 Vår Rosthaug vgs - Vår 2008 Vår Rosthaug vgs - Vår 2007 Vår Rosthaug vgs - ID Vår Rosthaug vgs - ST Vår Rosthaug vgs - BA Vår Rosthaug vgs - EL Vår Rosthaug vgs - HS Vår Rosthaug vgs - MK Vår Rosthaug vgs - NA Vår Rosthaug vgs - RM Vår Rosthaug vgs - SS Vår Rosthaug vgs - TIP Vår En bør undersøke om enkelte elevgrupper systematisk har unnlatt å svare. Det vanlige er at noen klasser/grupper på et utdanningsprogram har svart, mens andre ikke har gjort det. Dette kan skolen selv undersøke i elevportalen. Boblekartet består av to akser. Den første aksen, som går horisontalt, inneholder informasjon om elevens vurdering av motivasjon. Her inngår elevenes svar fra variabelen motivasjon. Den andre aksen, som går vertikalt, inneholder informasjon om elevens vurdering av miljøet. Boblekartet er en forenkling. Figuren under viser elevenes fordeling i boblekartet. 32

33 Figur 8: Boblekart Rosthaug videregående skole. Det finnes mer informasjon om hva det betyr å tilhøre de ulike kvadrantene i presentasjonen av fylkesresultatene. Mer informasjon finnes også i elevportalen og i grunnlagsrapporten for elevundersøkelsen. Figuren under viser en oversikt over hvilke variabler som inngår i den kriteriebaserte vurderingen. Bak hver variabel, for eksempel sosial trivsel, finner vi flere enkeltspørsmål/- påstander. Dersom en ønsker å få forklart hva hver enkelt variabel betyr, hvilke spørsmål og påstander som ligger til grunn, samt svarfordelingen på enkeltspørsmålene/-påstandene, henviser vi til elevportalen. Figuren inneholder en vurdering av alle elever som har svart fra skolen våren 2010, 2009, 2008 og Vær oppmerksom på at siden det benyttes et nytt spørreskjema fra 2010, kan en ikke uten videre sammenligne resultater med tidligere år. I elevportalen finner en svar på de øvrige spørsmålene som er stilt i Elevundersøkelsen. 33

34 1. Motivasjon og innsats Rosthaug vgs - Vår 2010 Rosthaug vgs - Vår 2009 Rosthaug vgs - Vår 2008 Rosthaug vgs - Vår Motivasjon (interesse for å lære) Gul + Gul + Gul - Gul Innsats Gul + Gul + Gul Lyst til å lære Grønn Trivsel med skolearbeid Gul Miljø 2.1 Trivsel Gul + Gul + Gul + Gul Trivsel med lærerne Gul + Gul - Gul - Gul Mobbing på skolen Grønn Gul + Gul - Gul + 3. Læringsstrategier 3.1 Kontrollstrategier Rød Gul - Gul Utenatstrategier Rød Rød Rød Utdypningsstrategier Gul + Gul + Gul Elevmedvirkning og rådgivning 4.1 Medbestemmelse Gul - Gul - Gul - Rød 4.2 Elevdemokrati Grønn Gul - Rød Rød 4.3 Karriereveiledning Gul - Gul - Rød Rød 5.1 Elevens evner og forutsetninger Tilpasset opplæring Gul - Gul + Gul - Gul Tro på egen læringsevne Gul Arbeidsplaner og læreplanmål Kunnskap om mål og krav Gul - Rød Rød Rød 5.3 Arbeidsoppgaver og tempo Mestring Gul Organisering av skoledagen Rosthaug vgs - Vår 2010 Rosthaug vgs - Vår 2009 Rosthaug vgs - Vår 2008 Rosthaug vgs - Vår Forholdet lærer-elev Gul + Gul - Gul - Gul Arbeidsro Gul Orden og oppførsel Rød Engasjerende lærere Gul - Gul Faglig støtte Gul Læringsarena og læremidler Fysisk læringsmiljø Gul + Gul - Gul - Gul Arbeidsmåter og arbeidsmetoder Arbeidsmåter i engelsk Gul - Rød Rød Rød Arbeidsmåter i kroppsøving Grønn Gul + Grønn Grønn Arbeidsmåter i norsk Gul - Gul - Gul + Gul Arbeidsmåter i matematikk Gul - Rød Rød Gul Arbeidsmåter i samfunnsfag Gul + Gul + Gul + Gul Arbeidsmåter i naturfag Rød Rød Rød Gul Fornøydhet med programfag Gul + Gul Fornøydhet med prosjekt til fordypning Grønn Vurdering Læringskultur (Vurdering for læring) Gul Tilbakemelding Gul + Grønn Grønn Faglig veiledning Gul - Gul - Gul - Gul Underveisvurdering Gul - Gul - Gul - Rød Kriteriebasert vurdering Gul - Gul Egenvurdering Rød Planlagte samtaler Gul + Gul + Gul + Gul - Figur 9: Kriteriebasert vurdering Rosthaug videregående skole. 34